Forslag til planprogram

Transkript

1 Forslag til planprogram Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag SAMARBEID OVER KOMMUNEGRENSENE ER EN FORUTSETNING FOR Å FÅ TIL EN GOD, BÆREKRAFTIG OG FORUTSIGBAR FORVALTNING AV KYSTSONEN

2 Planprogram Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag Innhold Innledning side 3 Hva vil vi med felles plan side 4 Planmodell side 5 Organisering av planarbeidet side 6 Plantema side 7-8 Behov for utredninger side 9-10 Planprosess og medvirkning side 11 Alternativer til vurdering side 12 Lovgrunnlag - utdrag side Framdriftsplan side 15

3 3 Innledning Kysten er klar er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner i Sør- Trøndelag, og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Disse kommunene er Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen. Kysten er klar skal bidra til å utvikle denne delen av Midt-Norge til den mest spennende kystregionen i Europa gjennom å sette fokus innenfor 3 hovedsatsingsområder: Omdømmetiltak og gode bolysttiltak Utvikling av kompetanse og teknologi som regionen etterspør Utvikling av en regional helhetlig arealforvaltning For fokusområdet areaforvaltning er følgende overordete mål formulert: Trøndelag framstår i dag som en av de mest vellykkede regionene i verden for produksjon av atlantisk laks. Arealsatsingen skal bidra til at vi beholder og videreutvikler denne ledende posisjonen. Satsingen skal også bidra til å nå nasjonale mål for bærekraftig vekst og utvikling av kysten. Kysten er klar er organisert med en overordnet strategigruppe og et programstyre, samt en fagansvarlig og en prosjektgruppe for hvert hovedsatsingsområde. Arealbruken i kystsonen i Sør-Trøndelag er sammensatt, og kystsonen er arena for mange ulike aktiviteter og interesser. Utviklingen i de siste årene har gått i retning av økende konkurranse om arealene i kystsonen. Ulike og til dels motstridende interesser og hensyn fører til at det lett oppstår konflikter om disponering av arealer. Ressursene i kystsonen får stadig større betydning for næringsaktivitet og verdiskaping. Samtidig finnes det store biologiske og landskapsmessige kvaliteter i kystsonen som det er viktig å ta vare på. Konflikter mellom ulike brukerinteresser og konflikter mellom brukerinteresser og verneinteresser har ført til et sterkere behov for offentlig planlegging og forvaltning av arealbruken i kystsonen. Utfordringen som forvaltningen står ovenfor her er at flere ulike gode formål kan ha kryssende interesser, og at lokale, regionale og nasjonale hensyn heller ikke alltid er sammenfallende. Gjennom en interkommunal plan for kystsoneforvaltning skal en gjenspeile den overordnede politikk for hvordan vi skal legge til rette for økt sysselsetting og bærekraftig vekst for nærlingslivet samtidig som en skal ivareta biologiske og landskapsmessige kvaliteter, friluftsliv, kulturlandskap osv. Planprogram skal legges ut til offentleg ettersyn i hver enkelt kommune og sendes på høring til aktuelle samarbeidspartnere/organisasjoner.

4 4 Hva vil vi med felles plan? Formålet med planarbeidet er først og fremst å utvikle et hensiktsmessig og godt styringsverktøy som kan klargjøre mål og strategier for verdiskaping og utvikling langs kysten. Planen skal gi grunnlag for god, langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene, stimulere til samarbeid og utvikle felles politiske retningslinjer om arealbruk, forvaltning og verdiskaping. Vi vil synkronisere planarbeidet i alle kommunene slik at alle gjeldende planer er på samme data-nivå. Vi vil kjøre to planprosesser parallelt, ny kystsoneplan for enkeltkommunene der hver kommune tar avveininger som er naturlig for sin kommune, samtidig som den deltar i den interkommunale kystsoneplana og ser på felles behov og felles hensyn for å styrke de 11 kystkommunene som helhet. Vi vil ha felles kunnskapsinnhenting der det er naturlig, for eksempel felles biologisk mangfoldkart (viltkart pluss naturbasen) i samarbeid med fylkesmannen, DN og artdatabanken. Vi vil at både kommunene og fylkeskommunen får et eierforhold til den interkommunale plana, og at den får juridisk virkning som gjør at den skal brukes av alle parter (blir ikke lagt i en skrivebordsskuff). Vi vil bruke både økonomiske og personellmessige ressurser mer effektivt ved å kjøre felles planprosess, samt at vi vil nå ut til/ samarbeide med de største næringene og natur- og miljøorganisasjoner på en mer helhetlig måte. Vi vil gi forutsigbare og framtidsretta forhold for sjøbasert næringsliv, samferdsel, friluftsliv og hyttebygging. Vi vil ved felles plan og planspråk legge grunnlaget for helhetlig og lik forvaltning/saksbehandling i de 11 kystkommunene. Et eksempel kan være at vi leier/låner saksbehandlingskapasitet av hverandre og blir mindre sårbare på saksbehandlingskapasitet. Dette kan også gjøre det mer attraktivt å jobbe i kommunene. Strategigruppa i Kysten er klar foreslås som styringsgruppe.

5 5 Planmodell Ny plan- og bygningslov (iverksatt ) ga oss flere muligheter for felles planlegging. Flere mulige planmodeller ble vurdert før vi besluttet å gå for en interkommunal plan. Valgt planmodell Interkommunal plan, der alle kommunene samt fylkeskommunen er parter og som gir en juridisk bindende plan med tilhørende bestemmelser. Dette er den plantypen der det er størst mulighet for alle parter å føle eierskap til plana. Flere fylkesdelplaner gjennomgås og blir integrert i den interkommunale plana. Lovpålagt styringsgruppe med samme antall representanter fra hver kommune.

6 6 Organisering av planarbeidet Styringsgruppe- strategigruppe Består av 11 ordførere, 11 rådmenn samt 5 fylkesrepresentanter. Gruppa er ansvarlig for de overordnede strategiene i programmet Kysten er klar. Faggruppe areal 11 plansjefer/kom.planleggere og fagansvarlig areal i KeK, samt to representanter fra fylkeskommunen. Prosjektgruppas rolle inn i planarbeidet vil være av største betydning da det er her det operative planarbeidet foregår. Gruppa er fagansvarlig og deltakerne er bindeleddet inn mot sin kommune/fylkeskommune. Arbeidsgruppe 2 fra faggruppe areal, 2 fra akvakulturforvaltning i fylkeskommunen, GISansvarlig i fylkeskommunen og fagansvarlig areal i Kysten er Klar. Gruppa tilrettelegger grunnlagsmateriale, fagutredninger, datatilfang mm for arbeidet i prosjektgruppa. Sparringsgruppe For å sikre en bred medvirkning er Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, Kystverket, Oppdrettsnæringa, Fiskerinæring, Reiselivsnæring, ikyst, og Forum for natur og friluftsliv deltakere i gruppa. Prosjektgruppa mener det er strategisk formålstjenlig å innarbeide følgende 3 fylkeskommunale planer i den planleggingen som nå blir foretatt: Strategisk plan for utvikling og forvaltning av havner (1999) Fylkesdelplan Kystsoneforvaltning (2000) Marin Strategiplan Trøndelag (2006) En vil også ta sikte på parallell planlegging og koordinering med Regional Transportplan der det nå også jobbes med utkast til planprogram.

7 7 Plantema I henhold til faggruppas og strategigruppas prioriterte målsettinger, skal følgende plantema tas inn i interkommunal kystsoneplan: Sjøarealene (og differensiering av disse til akvakultur, friluftsområde, verneområder med mer) Kysten er klar har som overordna mål bærekraftig vekst og utvikling av kysten, arealsatsinga skal bidra til å videreutvikle regionens ledende posisjon i produksjon av atlantisk laks. Alle kommunene har planlagt sitt sjøareal, men i en stor del av kommunene har ikke sjøarealet vært gjenstand for rullering i de senere år. Med fokus på at kommuneplanens arealdel skal være bærekraftig og konfliktavklarende, og med aktiv deltakelse fra alle de vesentligste sektormyndighetene og næringene i sparringgruppa, har vi tro på at vi kan se arealforvaltningen i kystsonen i en helhetlig og bærekraftig sammenheng. UTFORDRING: bærekraftig og konfliktavklarende sjøareal Farleder etter ny havne- og farledslov Ny havne- og farledslov innfører helt nye prinsipper og formålsområder i framtidig planlegging med utgangspunkt i brede farledskorridorer for hovedled og biled. Disse nye prinsippene er det viktig å ta inn i arealplanleggingen så raskt som mulig. Forholdet til akvakulturanlegg som enten ligger inne i-, eller søker om lokalisering i farledskorridor vil bli et spennende tema i planleggingen. UTFORDRING:lokalisering av akvakulturanlegg nær farledskorridorer Småbåthavner En stor del av friluftslivsutøvelsen på kysten foregår fra båt. Å legge til rette for utvikling av småbåthavner vil i mange tilfeller være det samme som å legge til rette for friluftsliv. Småbåthavnene må oftest utvikles av private og naturligvis med mulighet for økonomisk drift. Kommunenes oppgave blir å finne ut av behovet, og avklare arealbruken slik at en ser kommunen og kysten under ett og ikke legger beslag på sjø- og strandsone gjennom tilfeldige dispensasjoner. Områder i strandsonen som åpnes for småbåthavn kan gjerne brukes intensivt. Mulighetene for næringsliv,- kanskje særlig sjøtilknyttet reiseliv, bør vurderes i denne sammenhengen. UTFORDRING: avklare behov rett arealbruk på rett plass

8 8 Plantema (forts.) Kystveien med mulige innkortinger/omlegginger Alle kommuner har hatt fokus på best mulig veg inn mot fylkessentrum og E6 for person- og varetransport med bil. Dette fokuset må naturligvis fortsette, men kommunene og kysten har også et stort behov for kommunikasjon mellom kommunene-, på langs av kysten. Mange næringer og dermed arbeidstakere har virksomhet i flere kystkommuner og har behov for en kortest mulig og god kystvei. For reiselivsnæringa vil det bety svært mye, jf. FV17 (kystriksvegen) i Nordland. Fylkesveiplan er et naturlig utgangspunkt UTFORDRING: kommunikasjonsmuligheter mellom kommunene Kobling kystvei til havner Kystveien som binder kommunene langs kysten sammen, og som også vil være starten på veien inn mot fylkessentrum og E6, må være godt koblet mot gods- og passasjerhavnene for å få til en mest mulig effektiv koordinering mellom båt, buss og bil. Kommunene må vurdere næringsarealer i tilknytning til de strategiske havnene. UTFORDRING: Strategiske valg av havner Havner, både passasjer- og gods-havner I mange år har nasjonen glemt at det finnes en riksveg nr. 1 på sjøen og at sjøbasert transport sparer både areal, miljø og menneskeliv. Det er bil og fly det har blitt satset på, båt og tog har ikke fått levedyktige premisser. Ikke minst EU ser at mye mer transport må over på tog og båt og satser svært mye på dette. Norge er nødt til å følge opp. Lokalt i kommunene må vi legge til rette for denne satsingen med å avsette arealer for utvikling av havnene, gjerne med industriområder i tilknytning til godshavna. UTFORDRING: tilrettelegging for mer gods over på båt Fiskerihavner, hvilke skal avhendes og hvilke skal bestå Mange statlige fiskerihavner ble anlagt på et tidspunkt da det var mange lokale fiskere og stort behov for havn. Strukturen i fiskeriene er svært endret siden den gang, og i mange fiskerihavner finnes det ikke heimehørende fiskere i dag. Derfor har Kystverket satt i gang et arbeid med å gå gjennom alle fiskerihavnene med tanke på å avhende havner som ikke har fiskeriaktivitet. Samtidig er det stor pågang fra private båteiere om å få bruke havna til småbåthavn. UTFORDRING:En avklaring av status til div. fiskerihavner I tillegg til dette er det naturlig at hver kommune vurderer å legge inn mulige næringsarealer til områdene ved havnene.

9 9 Behov for utredninger Det skal gå klart fram hva som er planens konsekvenser for miljø, natur, samfunn, osv. En av de største utfordringene for kommunen blir å få oversikt over status i kystsonen. Det legges opp til at man får tilstrekkelig oversikt gjennom: 1. Befaring langs hele eller deler av kysten, fotografering av for eksempel eksisterende tiltak. 2. Nye skråfoto i regi av Kysten er klar for hele kystsonen. Nyfotografering sommer Nye ortofoto i regi av Kysten er klar for hele kystsonen. 4. Samle eksisterende viten om kystsonen, for eksempel mye brukte turmål i friluftslivskartlegging. Sentrale tema med konsekvenser for miljø, naturressurser, samfunn og samfunnssikkerhet skal utredes, og det legges opp til følgende tema: Landareal Biologisk mangfold (kombinasjon av viltregistreringer og prioriterte naturtyper) oppdaterte data som er tilgjengelig fra viltregistreringer og naturbasen hos DN. Lokale ressurspersoner bør også brukes. Forutsetter samarbeid mellom kommunene, Fylkesmannen, DN og artsdatabanken. Verneområder (både eksisterende og evt. forslag til nye områder Friluftslivregistreringer av de mest brukte og mest ønskede friluftsområder synliggjøres. Basert på eksisterende kunnskap. Kulturminner/Kulturmiljø (Inkl. arkeologi). Eksisterende kunnskap/ data (bl a Sefrak og Askeladden) synliggjøres Landskapstyper. Med utgangspunkt i bl a landbrukets kulturlandskap, geologisk kart, evt. vegetasjonskart kan det gjøres et forsøk på klassifisering av landskapstyper i kommunen. Bruk av strandsone. Analyse av strandsonen med utgangspunkt i eksisterende inngrep, eksisterende privatisering, dyrkajord og bratthet. Denne utredninga utføres bare hvis det blir et samarbeidsprosjekt med sektormyndigheter. Samfunnssikkerhet. Eksisterende og tilgjengelige data om områder utsatt for flom/skred/utglidninger/stormflo synliggjøres Havneområder på land skal registreres, samt vegtilknytning/ vegstandard fram til havna. Mulige områder for industri/næring i tilknytning til havna skal også vurderes/kartframstilles.

10 10 Behov for utredninger (forts.) Eksisterende småbåtanlegg på land skal kartlegges sammen med eventuelle muligheter for utvidelser. Sjøareal Biologisk mangfold inklusive gytefelt og fiskefelt og laksnot-plasser/ kastevåger/ låssettingsplasser. Fiskeridirektoratet er i gang med oppdatering av sine tema, samarbeid med kommunene og DN vil kunne gi et samordna bilde. Dybdeforhold/strøm. Dybdekurver i sjø er mangelvare, Kysten er klar legger ned mye arbeid for å påvirke ansvarlige myndigheter slik at Marine grunnkart kan etableres. Tilgjengelige dybdedata skal synliggjøres. Strømmodellering har kommet for kort til at holdbare data kan presenteres. Verneområder. Eksisterende verneområder og eventuelt nye forslag til områder som bør vernes synliggjøres. Friluftsområder i sjø. Registreringer av de mest brukte og mest ønskede friluftsområder synliggjøres. Basert på eksisterende kunnskap Akvakulturanlegg. Her legges inn data fra Fiskeridirektoratet som viser alle eksisterende lokaliseringer med tillatt biomasse. Farleder, ankringsplasser og havneområder i sjø. Innhenting av data fra kystdirektoratet for farleder og ankringsplasser. Havneområder i sjø hentes fra reguleringsplaner i kommunen. Eksisterende småbåtanlegg i sjø. Framstilles sammen med småbåthavntema i landdelen Forurensning. Hovedutslippsledninger/punkter fra land bør kartfestes Marinarkeologi. Hvis det er mulig skal NTNU/Vitenskapsmuseet framstille på kart hvor det er sannsynlig å finne vrakrester og dermed områder der kommunene må påregne krav om marinarkeologiske undersøkelser. Utredninger skal som hovedregel skje ut fra tilgjengelig eksisterende kunnskap. For å dekke utredningskravet legges det opp til at det ved hvert nytt formål skal medfølge en beskrivelse av naturgitte forhold, eventuelle behovsvurderinger, samt en vurdering av tiltaket med tanke på virkninger for miljø, natur, samfunn osv. Det er utarbeidet en felles mal for beskrivelse og vurderinger.

11 11 Planprosess og medvirkning Forskjellig ståsted i planleggingen og sosi-standard Kysten er Klar-kommunene er på forskjellige stadier i sin overordnede kommuneplanlegging. Derfor vil det være naturlig at kommuner som nettopp er ferdige med rullering ikke trenger å ta opp igjen enkelte plantema der hvor det ikke er i motstrid til planleggingens intensjoner. Alle kommunene skal synkroniseres med samme mal for formålskoder (kartframstilling av planformål) og bestemmelser for de plantema vi bruker i den interkommunale kystsoneplana. Parallelt med utarbeiding av planprogram og oppstart av planarbeid skal det arbeides med å få eksisterende arealdel av kommuneplanene opp på riktig digitalt nivå. (SOSIstandard 4.1) Samarbeid og medvirking Planprosessen legges opp med sikte på en bred forankring både politisk og faglig, både i kommunene og i fylkeskommunen, samt i næringene og aktuelle organisasjoner. Både for samarbeid med sektormyndighetene, næringene og natur-og friluftsorganisasjoner vil hovedarenaen være sparringsgruppa. Samarbeid med andre organisasjoner og enkeltpersoner skjer i hovedsak gjennom plan- og bygningslovens oppskrift via kunngjøring/innspillsrunde og høring av planutkast.

12 12 Alternativer til vurdering Alle nye formålsområder og hensynssoner som blir lagt fram i forslag til plan som blir lagt ut til offentlig ettersyn, har vært gjenstand for en normal planprosess der man starter med mange mulige områder og ender opp med noen få. Alle de områdene som er vurdert er alternative områder som vi må forsøke å informere om og kartframstille. Rullering av kommuneplanens arealdel er en omfattende og kompliserte sak, og det blir en utfordring å vise alternativer uten å komplisere saken ytterligere. Der det er mulig vil det bli vurdert alternativer. Planprogram skal legges ut til offentleg ettersyn i hver enklet kommune og sendes på høring til aktuelle samarbeidspartnere/organisasjoner.

13 13 Lovgrunnlag utdrag Planprogram,- plan- og bygningslovens 4-1: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Interkommunal plan, Plan- og bygningslovens 9-1 interkommunalt samarbeid (utdrag): To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Organisering, Plan- og bygningslovens 9-2 Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organisering av interkommunalt plansamarbeid. Planprosess og planinnhold, Plan- og bygningslovens 9-3 For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område.

14 14 Lovgrunnlag utdrag (forts.) Planbeskrivelse og konsekvensutredning, Plan- og bygningslovens 4-2 Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Samarbeid og kommunikasjon i planlegginga, Plan- og bygningslovens 3-1 Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. - Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. - Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. - Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional statlig og privat virksomhet i planområdet. Rett og plikt til deltakelse, Plan- og bygningslovens 3-2 Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen.

15 15 Fremdriftsplan med frister og deltagere Periode ( ) Vår-10 Aktivitet Arbeid med utkast til planprogram starter 11. mai Strategigruppa behandler planmodell (inklusive styringsgruppe) 17 juni Møte prosjektgruppe areal for drøfting av deler av planprogram Vår/sommer-10 Befaringer og utarbeiding av grunnlagsmateriale, nødvendige temakart 1. september Arbeidsdag i sparringgruppa Høst-10 Høst-10/vinter11 Januar-11 Vinter-11 Vår-11 Vinter/vår-11 Høst-11 Vinter-12 Mars og april-12 Mai og juni-12 Planprogram ferdigstilles Likelydende sak i alle kommunestyrene, innstilling: Deltakelse i interkommunal plan vedtas Strategigruppa i Kysten er klar velges som styringsgruppe Utlegging til offentlig ettersyn av planprogrammet vedtas Planverksted 2 dager med faggruppe areal Planprogram legges ut til offentlig ettersyn, 6 ukers høringsfrist. Start innspillsperiode for planrulleringa. Kunngjøring i lokalaviser og på hjemmesider. Berørte offentlige organer og andre interesserte skal varsles per brev. Kunngjøring og brev skal informere om formålet med planarbeidet og de viktigste problemstillinger det reiser. Styringsgruppa fastsetter planprogrammet Planprosess i alle kommuner Temakart ajourføres Alle utredningskrav skal dekkes Planutkast vedtas i de enkelte kommunene Arbeid med merknadsbehandling Merknader sammenfattes, forslag til behandling av merknader i prosess med styrings- Merknadsbehandling og egengodkjenning i kommunestyrene Høst-12 Oppretting av plankart og kunngjøring