Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø. Del 2 av 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø. Del 2 av 3"

Transkript

1 Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø Del 2 av 3 1

2 KOMMUNIKATIV UTVIKLING Av Jorun Høier Kjølaas Høgskolen i Tromsø 9293 Tromsø (e-post: I TIDLIG SAMSPILL 1. EN PRAGMATISK INNFALLSVINKEL På 1960-tallet så spurte man: Hva kan barnet si? På 1970-tallet spurte man: Hva vet barnet? Nå spør man: Hva kan barnet gjøre med språket? Dette viser en dreining av interessen fra det språklige, til det kognitive og så videre til det kommunikative. Med oppmerksomheten rettet mot det kommunikative vil en pragmatisk innfallsvinkel være interessant. En får da rettet oppmerksomheten mot det som ligger i konteksten, og dette vil inkludere både språk, kognitsjon og sosial interaksjon. Når en skal beskrive barnets første utvikling, vil en se at den språklige, kognitive, sosiale og motoriske utvikling påvirker hverandre gjensidig og en ser utvikling på alle disse områdene samtidig. Barnet sier sine første ord ved 9-13 månders alderen samtidig som barnet imiterer den voksne, barnet begynner å bruke redskap, en kan observere de første symbollekene og en observerer barnets intensjoner i sin før-verbale kommunikasjon (Prutting, 1982). 2. OVERFORTOLKNING De første årene er barnet avhengig av omsorg og stell fra omgivelsene. Den biologiske hjelpeløsheten skaper grunnlag for tilknytning mellom barn og omsorgsgiver. Barn er fra fødselen av predisponert til å etablere tilknytning og gå inn i et samspill med sine omgivelser. Stern (1985 i Rye 1998) sier at allerede fra fødselen av skiller barnet mellom morens stemme og andre kvinnestemmer, og etter 10 dager gjenkjenner det morens ansikt. Det nyfødte barnets aktiviteter kan karakteriseres som vage og lite definerbare. For å kunne delta som en individuell aktør i en samhandling, må barnet også kunne koordinere sin oppmerksomhet til den personen barnet samhandler med. Tidlig i utviklingen kan en se på barnet som utløser av sosiale handlinger. Barnet utløser en kommunikasjonsutveksling og moren svarer. Gjennom overfortolkning får barnets aktiviteter kommunikativ verdi. Barnet gråt, smil, pludring og fekting med armer og bein blir tolket kommunikativt av omsorgsgiverne. Martinsen (1980 i Danielsen 1983) beskriver dette som legible eller lesbare aktiviteter. Utgangspunktet for disse aktivitetene er barnets generelle opphisselsestilstand. Hvilken funksjon de ulike aktivitetene får, er avhengig av kulturen. Barnets før-språklige interaksjon med voksne har en dialoglignende rytmisk form. Denne samspillformen er beskrevet fra barnet er bare noen uker gammelt. I flg. overfortolkningshypotesen danner det kommunikative samspillet betingelsene for læring generelt og språk spesielt (Bruner 1975). Gjennom det kommunikative samspillet erfarer barnet at noen handlinger påvirker omgivelsene. Morens sensitivitet bestemmer hvilke handlinger som utløses hos henne. Denne tilfeldige kommunikasjonen utvikler seg til en intensjonell kommunikativ kompetanse ved slutten av første leveår. I ny psykoanalytisk teori har en lagt stor vekt på betydningen av sosial relasjon. Stern og Bowlby er sentrale navn i denne forståelsen av spedbarnet (Rye 1998). I følge Stern og Bowlby har barnet fra begynnelsen intuitive forutsetninger for å opprette intensjoner og handlinger. 2

3 3. GRÅT Gråten er barnets første auditive signal til omverden. Mennesket gråter hele livet igjennom, men årsaken til at vi gåter er forskjellige på ulike alderstrinn. Selv om gråten ikke er et entydig signal til foreldrene, reagerer foreldrene raskere på gråt som starter plutselig enn på annen gråt. Gråten blir etter hver mer nyansert. Foreldrene reagerer annerledes om de tror gråten skyldes smerte eller at barnet er selskapssykt. Likevel er foreldrene fortsatt avhengig av å bruke sin konteksuelle kunnskap til å tolke årsaken til at barnet gråter. Når det er lenge siden barnet har spist, vil gråten bli tolket som uttrykk for sult. Hvis barnet har våt bleie, blir den våte bleien tolket som årsak til gråten. Foreldrene går inn og tolker barnets gråt som om barnet har en intensjon om å formidle et budskap. Foreldrenes personlige erfaringer med barnet påvirker deres tolkning av gråten. Fra 2-3-månders alderen kommer den sosiale gråten. Dette blir av omgivelsene tolket som om barnet ønsker kontakt. Pausene i denne gråten blir tolket som om barnet kontrollerer gråten. Selv om de ulike gråtetypene kan skilles fra hverandre akustisk og auditivt, er gråten ikke et entydig signal. Det er i og for seg ikke viktig at barnet blir tolket riktig, men at det blir tolket i det hele tatt. Foreldrenes reaksjon har innvirkning på barnets bruk av ytringsformen. Gråtens verdi som uttrykksform, vil derfor variere i ulike miljøer. Dette illustrerer den innflytelse voksenkulturen har på barnets ytringsrepertoar (Danielsen 1983). Barn fra kulturer som bærer dem på ryggen, vil ikke signalisere sult ved gråt, men ved kroppslig aktivitet (Sorensen 1979 i von Tetzchner et.al. 1993). Barn av døve foreldre vil også bruke kroppslige aktiviteter der hørende barn til hørende foreldre bruker gråt. Om barnet bruker kroppslig aktivitet eller gråt, så er det foreldrenes helhetsvurdering som er det avgjørende. Derfor vil foreldrenes tolkning av barnets gråt endre seg ettersom barnet blir eldre. Fra 3. leveuke til 3. måned vil hyppige foreldrereaksjoner på gråt føre til økt gråt. De samme barna vil i måneders alderen gråte mindre enn barn til foreldre som reagerer seint på barnets gråt. De barna som gråter mindre i månedersalderen hadde hyppigere oppsøkende aktivitet. Den oppsøkende aktiviteten og gråten har samme funksjon (Martinsen/Smith/Smørvik 1983 i Danielsen 1983). Den motoriske utviklingen gjør at barnet fra 6-7-måneders alderen kommer seg rundt på egen hånd. Barnet kan da oppsøke den voksne for å få kontakt. Barnet trener ikke å gråte for å få oppmerksomhet. Gråten får nå en ny kommunikativ verdi. Hvilken kommunikativ verdi gråten får, er i følge Bowlby avhengig av omgivelsenes reaksjon på gråten (Danielsen 1983). 4. SMIL Barnets sosiale smil er viktig for foreldrenes kontakt med barnet. Det første sosiale smilet kommer omtrent når barnet er 4 uker, men kan utløses mye tidligere (von Tetzchner et.al. 1993). Det sosiale smilet starter med at det etableres øyekontakt, barnet blir motorisk aktiv ved å bevege armer og bein samtidig som smilet kommer. Barnet bryter så øyekontakten ved å snu seg bort og en ny sekvens kan begynne ved at det etableres øyekontakt igjen. Smilet er viktig for foreldrenes opplevelse av kontakt. Mangel på øyekontakt oppleves som mangel på interesse fra barnets side. Foreldre til blinde spedbarn opplever mangel på øyekontakt som uttrykk for uvennlighet og at barna virker deprimerte (von Tetzchner et.al. 1993). De forteller at de opplever det vanskelig å tolke det blinde spedbarnet sitt behov. 3

4 Barnet bruker det sosiale smilet, sammen med lyder, mimikk og bevegelse, som initiativ til samspill. Dette er med på å utløse og forsterke omsorgsgiverens oppmerksomhet mot barnet. Det er avgjørende for den videre utviklingen at mor gir respons på barnets oppmerksomhet og initiativ (Rye 1998). II INTENSJON Et stadig tilbakevendende tema er når barnets handlinger blir intendert kommunikative. Har spedbarn bevisste intensjoner om å uttrykke misnøye eller velbehag? Overfortolkningen gjør at barnets handlinger fungerer kommunikativt før det er grunn til å tro at barnets intensjon er å kommunisere. Omgivelsenes konsekvente overfortolkning fører etter hvert til at barnet begynner å bruke aktiviteten kommunikativt. I fht. denne problemstillingen har det vært vanlig å diskutere den funksjonen som kommunikasjonen har. De vanligste målene på at barnet kommuniserer med intensjon er: Blikkveksling der barnet ser på den voksne samtidig som det strekker seg etter et objekt utenfor rekkevidde (9-10-måneders aldren). Barnet tar initiativ til gi-og-ta-aktiviteter i et 2-sidig samspill. I følge Trevarten skjer dette ved 4-måneders alderen, mens Clark sier 9-månders alderen (Danielsen 1983). Barnet ser på den voksne og holder fast blikket. Det er i følge Stern og Bowlby et initiativ til å innlede et samspill og karakteriseres derfor som en kommunikativ handling. Gråt og smil kan brukes som initiativ til samspill (fra 6-månders alderen). (Danielsen 1983 s. 8). Jakobson (Bruner 1975) mener at en bør se på hvilken måte barnets uttrykk ledsager barnets følelser. Videre bør en se på om barnet bruker uttrykke sitt for å oppnå noe hos den voksne. For det tredje bør en se på hvordan barnet bruker uttrykket sitt for å vedlikeholde en kommunikativ aktivitet. Dette forteller noe om at barnet har en intensjon med det førspråklige uttrykket. Ulike mål for kommunikativ intensjon har gitt ulike tidspunkt for når en mener barnet handler med intensjon. Bruner (1975) sier at bevisstheten og intensjonen er ugjennomsiktig. Det er ikke mulig å fastslå tidspunkt. Oppmerksomheten bør heller rettes mot hvordan kommunikative funksjoner formes og hvordan de fylles. De aktivitets typene som inngår i samspillet mellom mor og barn endrer karakter etter som barnets motoriske utvikling går framover. Når barnet blir i stand til å reise seg, krabbe, gå, koordinere øye-hånd, oppstår nye muligheter for kommunikasjon mellom mor og barn. Mødre tilpasser sin kommunikasjon til barnets atferd (Trevarten i Danielsen 1983). Det skjer et markert skille ved 6-7-månders alderen. Før dette er mødrenes fortolkning ofte knyttet til barnets tilstand. Det foregår en ansikt-til-ansikt kommunikasjon der mor kommenterer barnets tilstand. Fra 6-7-måneders alderen endrer dette seg. Barnet sitter nå oppreist og har fått interesse for de nærmeste omgivelsene. Barnet strekker seg etter objekter og manipulerer disse ved å dunke, bite, suge og kaste dem. Foreldrene følger barnets blikk og kommenterer begivenheter og ting i e nærmeste omgivelsene (Rye 1998, Smith og Ulvund 1991). Oppmerksomheten rettes nå fra barnets tilstand til objekter og handlinger i omgivelsene. Samspillet går fra ansikt-til-ansikt-relasjon til oppmerksomhet rettet utover mot ting og begivenheter i de nærmeste omgivelsene. Samordningen av blikkfestet skjer ved at den voksne følger barnets blikkretning. Barnets evne til å følge den voksnes blikkretning kommer 4

5 ikke før ved 12-månders alderen. I følge Butterworth og Cochran (von Tetzchner et.al. 1993) lykkes selv ikke barn i 18-månders alderen alltid å følge samspillspartnerens blikkretning. III GESTER I alle språkkulturer inngår kroppsspråk som en uttrykksform. Noen av de vanligste gestene i vår kultur er peking, vinking og nikking/risting på hodet. Grenseoppgangen mellom generell aktivitet og gest som kulturell aktivitet er ikke helt enkel. For eksempel er det vanlig at barn i de første levemånedene vifter med hendene når det er opphisset. Først fra 9-månders alderen brukes denne gesten som vinking, det vil si på en konvensjonell måte (Martinsen 1980 i Danielsen 1983). Peking blir likevel omtalt som den mest entydige form for før-språklig kommunikasjon. Peking blir stadig vanligere fra 10-månders alderen (von Tetzchner et.al. 1993). Etter hvert som barnets interesse går mot omgivelsene, vil målet for gripe-etter-aktiviteten utenfor rekkeviddet avta, og pekegesten øker (Leung og Rheingold 1981 i Danielsen 1983). I en mellomperiode bruker barnet en ikke-gripende gest. Den ser en ofte fra 8-måndersaldern. Fra 12-måndersalderen rører barnet bare ved et bilde istedenfor å utføre en pekegest når det ser i en bok. Neste trinn er en klar pekegest. Den først tiden bruker ikke barnet pekegesten på samme måte som den voksne. Barnet ser for eksempel ikke alltid i den retningen det peker. Både det å følge en annens pekeretning og det å bruke pekegesten, tilegner barnet seg gjennom en gradvis utvikling. Til å begynne med er det moren som følger barnets retning. Mor setter ord på det barnet har oppmerksomheten rettet mot, tolker barnet og utvider oppmerksomheten. Når de ikke har felles oppmerksomhet lenger, benytter moren seg av reperasjonsprosedyrer (Bruner 1974). Allerede fra 4-månders alderen begynner barnet så smått å kunne følge moren, men særlig fra 9-månders alderen ser en det tydelig (op.cit.). Mødre til døve barn får sine barn til å følge pekeretningen tidligere enn andre (von Tetzchner et.al. 1993). Barn med Downs syndrom synes å ha spesifikke vansker i forbindelse med utviklingen av den type kommunikasjonsferdigheter som brukes før tale. Det er denne førverbale kommunikasjonsferdigheten som legger grunnlaget for språkutviklingen (Smith og Ulvund 1991). Det er store individuelle forskjeller i barns bruk av gester. De barna som har få gester, bruker gjerne pekegesten mye. De som har mange gester, bruker disse i større grad enn ord når de kmmuniserer med sine foreldre (Volterra 1981 i Danielsen 1983). Barnets evne til å nyttiggjøre seg pekegesten synes å ha sammenheng med egen evne til å bruke gesten. Det er først ved 14-månders alderen at barnet kan følge morens pekeanvisning til objekter lengere unna, selv om peking er observert så tidlig som ved 9-månders alderen (Martinsen i Lorentzen 1998). De første pekesituasjonene er gjerne når foreldre og barn ser i pekebøker sammen. Helt opp til 3-årsalderen kan barnet peke selv om det er alene. Fra 14-månders alderen kan barnet flytte blikket i riktig retning uansett hvilken retning det blir pekt. Det forutsetter at foreldrene først etablerer øyekontakt med barnet og så ser i retning av gjenstanden. I siste del av første leveår begynner mor og barn å sjekke om gestene blir forstått av den andre. Etter dette kommer de første benevningene (Bruner 1975). IV VOKALISERING De fleste barn begynner å produsere igjenkjennbare ord en eller annen gang i løpet av 2. elveår. Et barn som sitter oppreist vil kunne delta i gi-og-ta-aktiviteter. Barnet strekker seg 5

6 etter ting og vokaliserer samtidig. Vokaliseringen blir oppfattet som å si noe som har sammenheng med situasjonen. Dette preger morens fortolkning og hun gir konsekvente tilbakemeldinger på barnets vokalisering. Det er ikke slik å forstå at språkutviklingen begynner nå. Språkutviklingen er uten en klar begynnelse. I følge Bruner (1981) er det en kontinuerlig utvikling fra før-språklig til språklig kommunikasjon. Barnet har før-språklig vokalisering fra 2. levemåned hvor det produserer kurrelyder når det ligger nystelt, mett og tilfreds på foreldrenes fang. De ligger tilbakelent og tunga glir bak i munnhulen. De produserer bakre lyder som /g,k,a/. Lydenen høres ut som kurring. Foreldrene svarer ofte med å imitere barnet. Allerede på dette stadiet utvikler det seg dialoglingnende sekvenser det barnet produserer kurrelydene, foreldrene svarer og barnet overtar igjen. Den tidlige kommunikasjonen arter seg som en dialog som består av lyder, mimikk og bevegelse i en avstemt utveksling. Fra 4-6 måneder begynner barnet å produsere isolerte konsonatn-vokal-sekvenser (KVsekvenser). Fra 6-måneders alderen begynner barnet å redublisere disse KV-sekvensene. Disse karakteriseres av at hver stavelse i KV-sekvensene er identiske eller svært like hverandre. Fra 10-månders alderen er det større variasjoner i barnets produksjon. Barnet bruker nå flere konsonanter, flere vokaler og det forekommer både KV-, VK- og KVKsekvenser. Tidlig i utviklingen vil vokaliseringen kunne inneholde lyder som er fremmede for det språkmiljøet barnet vokser opp i. Til å begynne med foretrekker barnet fremre stemte klusiler (/b,d/), noe senere kommer bakre klusiler (/g/). Dette har ikke noe med kurrelydene å gjøre. Kurrelydene skyldes kroppens stilling. De neste lydene som kommer, er de nasale lydene (/m. n/ og /h/) (Goodluck 1991). I den første bableperioden er lydrepertoaret uavhengig av språkmiljøet rundt barnet. De frikative lydene og l-lyden er sjeldne i denne perioden. Gradvis endres repertoaret slik at det i større og større grad preges av det språkmiljøet barnet vokser opp i (se kap. om fonologisk utvikling). Både sosial og vokal stimulering påvirker bable-frekvensene. Bablelydene har funksjonell betydning for kommunikasjonen. Det er ikke like klart om de har betydning for språkutviklingen. Lenneberg (1967) viser til at barn som har vært laryngecotmerte eller at det har vært andre forhold som har påvirket muligheten til å bable, likevel har utviklet språk til normal tid. Barnet produserer setningslignende bable-sekvenser. Den voksne svarer på kurrelydene med imitasjon, men svarer på bablelydene med å gjenta navn på objekt, hendelser og følesler i forhold til det som er tema for kommunikasjonen. Barnet får konsekvente tilbakemeldinger fra den voksne. De første kulturspråkordene kommer i 9-15-måndersalderen. Når det er så stort sprik mellom tidsangivelsene for når barnet produserer sitt første ord, er det fordi det er vanskelig å definere når barnets lydproduksjon kan defineres som et ord (se for øvrig kap. om fonologisk utvikling). Dore (1976) fokuserer på overgangen mellom før-språklig nivå og 1- ordsnivå. Barnet bruker i denne perioden noe midt i mellom babling og kulturord. De bruker fonetisk konsistente former. Dette er fonetiske former som skiller seg fra babling ved at de er isolerte enheter som er en fast del av barnets repertoar. Barnet bruker disse til å uttrykke følelser. De brukes også som et instrument til å påvirke omgivelsene. Sammen med kontekst vil den fonetisk konsistente formen gi den voksne grunn til å tro at barnet vil ha et objekt eller engasjere den voksne i en spesiell aktivitet. Ved bruk av disse fonetiske formene, peking og ved å se på objekt, indikerer barnet en mening. 6

7 Hvilke lyder som blir forstått av foreldrene og akseptert som kommunikative enheter, avgjør hvilke enheter som blir de første ordene. Foreldrenes fortolkning har utgangspunkt i samspillet med barnet. Men skal vi kunne identifisere en fonetisk form som et ord, må det være en likhet med det voksne ordet. Det må videre brukes konsekvent når barnet ser på et objekt eller observerer en situasjon. Dore (1976) beskriver et eksempel der en 12-måneders gammel baby brukte nénin for å be om brystet. Barnet sier også nénin når det refererer til en rød knapp på et plagg, en bar albue, et øye i et ansikt og morens ansikt på et bilde. Det er ikke så helt klart HVA nénin refererer til, men AT termen brukes referensielt, mener Dore er hever over tvil. Nelson (1974) understreker at språklæring skjer ved barnets samhandling med objekter og personer. De første ordene som barnet lærer, er ikke bare de ordene som de hører i omgivelsene, men det velger de ordene de har bruk for. Når barnet mangler ord, så lager det ord. Barnets verden består ikke av enkeltobjekt, men av sammensatte dynamiske hendelser. Ordet [BALL] er ikke bare et navn på et objekt, men inneholder forestillinger som består av ballens forbindelse til barnet og moren, barnet sin lek med ballen på gulvet i stua sammen med moren. [BALL] inneholder m.a.o. forestillinger om stedet leken foregår, effekten av aktiviteten og samspillet med de andre deltagerne i leken. De ordene som barnet har tilegnet seg, blir viktige oppmerksomhetsstyrere i det videre samspillet. Dette er med på å styre utgangspunktet for fortolkningen fra situasjonen til vokaliseringen. For at barnets ytring av ball skal være referensiell, må det indikere en utpeking av ballen eller aktiviteten med ballen. Et annet kriterium er at barnet må bruke ball på en måte som skiller ballen ut fra alternative gjenstander eller aktiviteter. I overgangsfasen mellom babling og bruk av kulturord, oppfyller de fonetisk konstante formene det første kriteriet for referering. Barnet bruker ordet til å indikere. Men barnet oppfyller ikke det andre kriteriet. Det klarer ikke å bruke ordet til å skille mellom ulike gjenstander og aktiviteter. Når barnet sier nénin brukes det referensielt, men det gjør ikke forskjell på ulike objekt. Ut fra sin samspillserfaring vet barnet noe om hvordan det skal indikere en handling. Barnet har erfart at det kan indikere at det vil leke med ballen ved å peke på ballen. Barnet bruker denne erfaringen også ved vokalisering av fonetisk konstante former. Det indikerer at det vil noe, men bruker ikke vokaliseringen til å diskriminere mellom ulike alternativ (Dore 1976). Før barnet tar i bruk kulturord, og i den første perioden barnet bruker kulturord, skjer mye av samhandlingen mellom foreldre og barn med utgangspunkt i barnets bruk av gester. Dette skjer i gi-og-ta-leker og pekeboksituasjoner. Den voksne svarer med språk på barnets bruk av gester. Forholdet mellom gester og vokalisering er ikke nødvendigvis slik at den ene kommunikasjonsformen tar over for den andre. I følge Bates (1979 i Danielsen 1983) er det grunn til å anta at gestene spiller en vesentlig rolle i utvikling av språk og kommunikativ kompetanse. Det finnes imidlertid ulike teorier om språk erstatter bruk av gester eller om det skjer en ekspansjon av både bruk av språk og gester og at disse vil fortsette å eksistere side om side. Hvis en finner en ekspansjon i forholdet mellom gester og vokalisering, kan dette tyde på en kontinuerlig utvikling. Bruner (1975) stiller spørsmålet (s. 259): What is the relationship, for examble, between a gestural sign of pointing to an apple and the uttering of the word apple? De har samme funksjon og dette tyder på, sier Bruner videre, at det er en kontinuerlig utvikling fra gest til ord. Barnet har, som vi har sett, først lært å indikere ved å peke. Denne kunnskapen bruker barnet når det knekker koden og foretar en leksikal indikering. Bruner (op.cit.) beskriver dette som en milestein på veien fra før-språklig til språklig kommunikasjon. 7

8 Etter hvert som en har lagt vekt på nettopp det 2-sidige samspillet mellom mor og barn, har man lagt vekt på at det nettopp er en kontinuerlig utvikling som skjer. Bruner (1981) ser på det 2-sidige samspillet som en forutsetning for utvikling av både gester og vokalisering. Gester og vokalisering får den verdi som mor gir dette på et hvert tidspunkt i utviklingen. Det er i samspillet med mor at gester og vokalisering får symbolverdi. Rammen for utvikling av gester og vokalisering er spesifikke samspillsituasjoner der den voksne fortolker. Dette gjør at det er komplisert å skille aktiviteten fra fortolkningen. Danielsen (1983) viser i en undersøkelse av kommunikativ utvikling hos 5 barn i alderen måneder, at både kulturord, barneord, kulturelt gjenkjennelige gester og ikke-kulturelt gjenkjennbare gester, funksjonelt kan ha samme verdi i samspillet mellom barnet og den voksne. Barnet synes å utvikle en generell kommunikativ kompetanse innenfor det 2-sidige samspillet før barnet er i stand til å bruke talespråket. Barnet tilpasser aktiviteten til situasjoner hvor de med størst sannsynlighet får kommunikativ verdi. Barneaktiviteten oppstår oftere i spesifikke situasjoner der det er holdepunkter for den voksnes fortolkning. Den voksnes holdepunkter er både konteksten og barnets før-språklige ytringer. Det verbale språket må knyttes til barnets aktuelle erfaringer hvis det skal bli meningsfullt. Det verbale språket er et supplement til kontekstuell informasjon. Gjennom å lære språket, lærer barnet at man kan gjøre ting med ord. Halliday (1974 i Lorentzen 1998) har beskrevet ulike funksjoner som språket kan ha for barnet. Det kan ha en instrumentell funksjon der barnet oppnår noe, for eksempel en leke eller en aktivitet. Språket kan også ha en regulerende funksjon der barnet påvirker andre handlinger, for eksempel få mor til å løfte seg opp. Videre kan språket brukes til å skape eller å vedlikeholde en samhandling. Vi kan si at språket har en interaktiv funksjon. Språket kan også brukes til å uttrykke personlige funksjoner, både glede, sinne og protester (Lorentzen 1998). Men hvordan tilegner barnet seg språklige konvensjoner som kan brukes til å uttrykke intensjoner? Dore (1974) sier at før barnet tilegner seg setningsstrukturer ved å tilegner seg pragmatisk kunnskap gjennom sitt samspill med omgivelsene. Han beskriver dette som primitive talehandlinger. En primitiv talehandling er en ytring som består av enkelt-ord eller et prosodisk mønster, med eller uten leksikal informasjon, og som har som funksjon å overbringe barnets intensjon. Barnet kan for eksempel anmode, spørre, svare, hilse, protestere ved bruk av enkelt-ord eller prosodiske mønstre. Gjennom å lære språket lærer barnet konversasjonsregler. Det lærer tur-taking og det lærer hvordan man kan vedlikeholde et tema. Barnet lærer videre hvordan man reparerer brudd i kommunikasjonen (Prutting 1982). Til å begynne med bruker barnet ofte repetisjoner for å besvare og fylle sin tur i interaksjonen. Den voksne samspillspartneren tilpasser seg barnets nivå ved å bruke syntaktisk enkle setninger, overdriver prosodiske trekk og ved å bruke flere gjentagelser. Gjennom aktivitet, reaksjon, svar og nye reaksjoner, knyttes det bånd mellom ordet og det som ordet refererer til. Gjennom den sosiale interaksjonen lager barnet en forbindelse mellom ordet, tingen, hendelsen og begrepet. Nelson (1974) argumenterer sterkt for at språklæring skjer gjennom barnets samhandling med objekter og personer. Språktilegnelsen må derfor sees på som en naturlig prosess som ikke har noe klart startpunkt. Barn lærer språket samtidig som det tilegner seg begrepene. Gjennom sin samhandling danner barnet seg forestillinger om en ting på bakgrunn av en helhetlig oppfattelse. Mor og barn leker sammen ved å trille ball. Barnet utvikler et funksjonelt begrep gjennom å identifisere viktige forbindelser mellom ballen og mor som triller ballen, ballen og gulvet og ballen og bevegelsen bortover gulvet. Barnet vil etter hvert utvide sine erfaringer ved at far triller ballen isteden for mor, og at barnet observerer at andre barn sparker og kaster ball ute på plenen. Å 8

9 feste et ord som navn på et begrep, er viktig i styring av barnets oppmerksomhet. Dette gjelder oppmerksomhet mot enkeltord og deres karakteristiske kjennetegn, for eksempel den blå ballen. Det vil også gjelde forbindelsen mellom de ulike objektene, for eksempel mellom ballen og gulvet. Videre vil det gjelde karakteristiske kjennetegn på ulike eksempler, for eksempel den store blå ballen. Nelson sier videre at begrepet utvikles ikke ut fra språklig informasjon, men direkte ut fra barnets interaksjon. Dette forutsetter at barnet betrakter objektet, handlingen og forbindelsen mellom dem som avgrenset fra seg selv. Ball har en klar avgrensning i forhold til barnet, gulvet, moren og aktiviteten (op.cit.). Gjennom samhandling lærer barnet hvilke relasjoner som definerer begrepet. Barn begynner å bruke ord når det går opp for dem at de ordene som de voksne sier, brukes konsistent i en kontekst som passer til et av objekteksemplarene. Barnet bruker ordet ball når det hører at mor konsekvent bruker ordet når det triller, spretter og kaster ballen til barnet. Barnas første ord refererer til ting som barnet kan handle i fht. Hund, katt, bil og ball er gjerne blant de 10 første ordene (op.cit.). Vygotsky (Bråten 1996) sier at sosial aktivitet formidler høyrer psykologiske prosesser. Til høyere psykologiske prosesser regner Vygotsky hukommelse, oppmerksomhet, begrepsdannelse og språk. Det som skiller høyere psykologiske prosesser fra andre psykologiske prosesser, er at de er et resultat av sosial aktivitet og dermed er de sosial i sin karakter. Men høyere psykologiske prosesser formidles ikke bare sosialt, men de formidles ved hjelp av symbol. Disse to aspektene må internaliseres, og gjennom dette tilegner barnet seg ikke bare et språk, men en hel kultur. Barnet lærer hvordan man tar kontakt med fremmede, hvordan man løser konflikter og hvordan det er akseptabelt å uttrykke seg. Hvis språket mangler eller er svært mangelfullt, vil også noe av dette mangle. Sentralt i Vygotskys tenkning er at tidlig i utvikling blir tenkningen språklig og talen blir intelektuell (op.cit.). Formidling av kunnskap skjer gjennom tilrettelagt dialog der den voksne formidleren og barnet møtes. Den nærmeste utviklingssonen er et begrep som beskriver dialogen hvor den voksne og barnet møtes i formidlingen og bearbeidingen av ny kunnskap. I denne dialogen må den voksne bruke sin intuisjon for å avgjøre hvor store utfordringer barnet tåler. Blir utfordringene for store, risikerer formidleren at barnet trekker seg fra samværet, men blir utfordringen for liten, blir situasjonen kjedelig. II REFLEKSJONSOPPGAVER 1. Analyse av videoopptak av spedbarn og deres mødre har endret synet på spedbarnets rolle i samspill. Overfortolkning og intensjon er sentrale begrep. Reflekter rundt hvilken betydning det nye synet på spedbarnets evne til samspill kan ha i spesialpedagogisk sammenheng. 2. Reflekter og diskuter om tidlig samspill kan defineres som kommunikasjon. Begrunn ved å henvise til kommunikasjonsteori. 3. Beskriv overgangen fra babling til språk ut fra en kommunikativ synsvinkel. 9

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Foreldreveiledning Symbolet for foreldreveiledningen er stilisert etter en gammel helleristning fra boken «Helleristningene i Alta» av Knut Helskog. Program for foreldreveiledning

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø. Del 3 av 3

Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø. Del 3 av 3 Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø Del 3 av 3 1 KOMMUNIKASJONSVANSKER Av Jorun Høier Kjølaas Høgskolen i Tromsø 9293 Tromsø (e-post: Jorun.H.Kjolaas@hitos.no)

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Samspillets betydning for den semantiske og fonologiske språkutviklingen i tidlige leveår

Samspillets betydning for den semantiske og fonologiske språkutviklingen i tidlige leveår Samspillets betydning for den semantiske og fonologiske språkutviklingen i tidlige leveår Oddbjørn Knutsen Pris kr. 70,- ISBN 82-7569-136-2 ISSN 1501-6889 2006, nr. 1 Om Fredrikke Tønder Olsen (1856-1931)

Detaljer

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Barns utvikling - Ettåringen

Barns utvikling - Ettåringen Barns utvikling - Ettåringen av Trond Kristoffersen Kilde: Barns utvikling, Uølla-Britta Bruun Motoriske ferdigheter Rundt 1 års alderen er tiden da barnet skal kaste seg utpå og gå på egne ben. Så lenge

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15 Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Gode intensjoner er ikke nok

Gode intensjoner er ikke nok Gode intensjoner er ikke nok Son, 27-05-09 Kommunikasjonens betydning Vi kan aldri være sikre på hva andre mennesker opplever, føler og tenker Vi er avhengige av å tolke signaler som ofte er tvetydige,

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage Språkplan for Atlantis barnehage 1 Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger

Detaljer

Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø. Del 1 av 3

Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø. Del 1 av 3 Tre forelesninger om kommunikasjon av Jorun Høier Kjølaas, Høgskolen i Tromsø Del 1 av 3 1 Av Jorun Høier Kjølaas Høgskolen i Tromsø 9293 Tromsø (e-post: Jorun.H.Kjolaas@hitos.no) KOMMUNIKASJON KOMMUNIKATIVE

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet: FUNKSJONELL ANALYSE INTERVJU (FAI) Functional Assessment Interview (FAI). Fra boken Functional assessment and program development for problem behaviour: a practical handbook, second edition av O Neill,

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 1 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage Plan for språkstimulering og lese- og skrivestimulering ved Leksdal barnehage og Forbregd-Lein barnehage 1 0-1 Mål: Gi barnet et grunnlag for god språkutvikling Fokus på: - tilfredsstille de primære behov

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren

Detaljer

Barns utvikling - Treåringen

Barns utvikling - Treåringen Barns utvikling - Treåringen Motorisk utvikling De fleste treåringer behersker både språk og motorikk bra, og de klarer en del av de daglige rutinene, for eksempel måltidene og toalettbesøk. Sosialt sett

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer