Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Transkript

1

2 Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak knyttet til tre forhold. Ekkoytringer blir sett på som 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

3 Ekkolali ulike definisjoner.. relativt automatisk gjentagelse av ord eller fraser, ofte som er sagt til pasienten fra før (Warren, 1933, egen oversettelse) ekkolali refererer tilsynelatende til upassende eller irrelevante repetisjoner av andres eller ens egne tidligere ytringer, leksikale og prosodiske kjennetegn kan bli eksakt repetert (Stribling et al., 2007, egen oversettelse) (ekkolali)... omfatter ytringer som har en lang rekke funksjoner og som kan bli produsert både i og utenfor samspill, med og uten tegn på forståelse og i varierende grad relevant i forhold til den situasjonelle eller lingvistiske konteksten (Prizant og Rydell,1984, s.186. Egen oversettelse)

4 Et skille mellom umiddelbare og utsatte ekkofraser Umiddelbar ekkolali - en umiddelbar verbal imitasjon av en samtalepartners forutgående ytring utsatt ekkotale, forekommer en tid senere enn den modellen som ligger til grunn (Kanner, 1943)

5 Ekkolali Forekommer hyppigere hos mennesker med omfattende språkproblemer, enn hos vanlige barn (Fay, 1973) Barn som er blinde særlig høy forekomst (Keeler, 1958; Warren, 1994) og barn med autisme (Kanner, 1943) Også observert hos små barn som del av normal språkutvikling (Peters, 1977) Ekkobarn utvikler vanligvis et mer funksjonelt språk etterhvert (Wills, 1979; Brambring, 2007) Ekkotalen reduseres ved økt språklig kompetanse (Martinsen, 1982; Roberts, 1989; Tager-Flusberg et al., 2005). Tidlig ekkolali ser ut til å være knyttet til god språkutvikling, siden tidlig ekkotale er positivt korrelert med senere gode språkferdigheter (Martinsen, 1995).

6 Ekkolali i språkutviklingen Tidlig språkutvikling - barn uttrykker fraser, som hvis de var sagt av voksne hadde vært flerordsytringer Fungerer som en fast enhet hos barna (Peters, 1977) Foregår samtidig med at barna ellers er på det såkalte ett-ords stadiet Blir brukt på samme måte som enkeltord i barnets tidlige vokabular Enhetene opprinnelig kalt gestalter (Peters, 1977) og utgjør såkalte uanalyserte enheter Ordene - bundet til enheten og finnes ikke i fri variasjon forøvrig i barnets språkproduksjon

7 Sentrale kjennetegn i barn som er blinde sin språkutvikling Holistisk språkutvikling Uanalyserte enheter Lingvistisk ramme Verbalismer og ekkolali Idiosynkratiske ytringer (personlige, ikke kulturbestemte)

8

9 Longitudinelt prosjekt rundt en målperson Målperson Gutt - født blind uten lyssans, autismediagnose Norrie s syndrom Et typisk «ekko-barn» Snakket sent - språk preget av faste fraser og ekko Gradvis ble språket mer funksjonelt, og gutten ble mer sosial

10 Ekkolali for å uttrykke ønske - eksempler Eksempel 1. Det er morgensamling. JE sitter på sin vante plass mens de vanlige sangene synges i sin faste rekkefølge. Etter en stund sier han: «Tak over skapet» Eksempel 2. Midt på dagen og rett etter matpausen sier gutten: «Takk for i dag» «Nå kan 1 A få reise hjem»

11 Eksempel fra «Barnets ordbok», Jente 5.5år Ord/ Situasjon Tolking Dato kommunikasjon Anne: det er ikke farlig Når hun setter seg på stolen og før hun sitter ordentlig på plass Hun mister nesten balansen når hun skal sette seg, og sier noe hun har hørt voksen si i tilsvarende situasjoner, når hun blir kroppslig utrygg Anne: Kjøre bil Når hun sitter i trappeheis hjemme, akkurat har satt seg og blitt festet Heissetet kjennes likt ut som barnesetet i bil, og følelsen i kroppen kjennes litt likt ut når hun sitter på i bil som kjører

12 Samtale- og dialogferdigheter Ekkofraser - blitt betraktet som ufokuserte turskifter og bekreftelser som svar og sammenliknet med voksne ja-svar. Voksne bruker gjentakelser for å vise at de har forstått eller er enig i det som ble sagt, for å oppmuntre partneren til å si mer eller for å få forklaring av fremmede og vanskelige ord. Ekkofrasenes funksjon tolkes gjerne på grunnlag av voksen bruk av gjentakelser i samtaler - overfortolkning (Newson, 1977) Noen barn ser gjentatt og vedvarende på sin samtalepartner mens de bruker ekkofraser og fortsetter ofte å si ekkofraser til de får et ekko som svar (Tarplee og Barrow, 1999).

13 Samtale- og dialogferdigheter forts. Tolkninger av ekkolaliens mulige samtalefunksjoner - mest forståelig ut fra barns atferd og forventninger i tidlige dialoger (Scollon, 1976) Sentralt funn - barn i den tidlige dialogutviklingen forventer at partneren gjentar deres ytringer (Scollon, 1976) Barn skiller tidlig mellom tema og kommentar i andres samtaler En slik forståelse ligger til grunn for deres dialogatferd (Martinsen og von Tetzchner, 1989). Krevende å være samtalepartner til et barn som følger tidlige dialogregler

14 Ekkolali som meningsløs assosiasjon Tilhørerens forståelse og ikke barnets intensjon avgjør om en ytring blir betraktet som en ekkofrase. Tilhøreren er avhengig av egen forståelse, selv om målet er å forstå hvordan barnet bruker frasen Frasens ordlyd er ofte ikke til hjelp Assosiasjonene som ekkolalien bygger på er ofte private og også originale (Kanner, 1946); til forskjell fra holdepunkter for riktig språkbruk, som deles av vanlige språkbrukere i en gitt kultur. Det beste holdepunktet for å forstå en ekkofrase, er kunnskap om hvor frasen stammer fra (Kanner, 1946; Schuler, 1979).

15 Tabell 3. Holdepunkter for meningsløshet Generelle Spesifikke Fraselikhet 1. Idiomatiske kjennetegn* 2. Gjenkjennelse av ytringen 3. Yringen inneholder henvisning uten referanse Voksenlikhet 4. Ytringen lyder som noe en voksen kan ha sagt. 5. Veslevoksent, kanselliaktig språk For kognitivt 6. Passer ikke personens kognitive og språklige nivå krevende 7. Idiosynkratisk språkbruk og forståelse 8. Ytringen er verbalistisk Feil 9. Leksikalske og grammatikalske feil 10. Kontekstuelle feil 11. Faktuelle feil 12. For stort pathos Misforståelse 13. Overser vanlige småbarns måte å bruke språk på 14. Fokus på partnerens oppfatning og selvinstruks 15. Undervurderer personen

16 Studie om umiddelbare ekkofraser Beskriver og diskuterer umiddelbar gjentakelse av noe en samtalepartner har sagt, forekomst av ekkotale og påfallende ytringer hos et barn med medfødt blindhet og ASD.

17 Påfallende ytringer Påfallende ytring - operasjonalisert som en ytring som inneholder enten 1) Formelle språkfeil 2) Pragmatiske feil eller 3) Merkverdige ytringer

18 Oppsummering Forekomsten -umiddelbare ekkoytringer - meget lav i vårt studie; maksimalt en forekomst på to, antakelig bare ett og kanskje ingen umiddelbare ekko. Ingen klar sammenheng mellom umiddelbar og utsatt ekko. Over en fjerdedel av de umiddelbare gjentakelsene var påfallende Å bestemme om ytringene har en samtalefunksjon avhenger av at man kjenner personen godt Kartleggingen av umiddelbare ekko hos Jan Erik viser at god personkunnskap minker estimert forekomst av ekkoytringer.

19 Referanser til artikler fra prosjektet om ekkolali Martinsen, H., Piros, A.S.H., Rime, I., & Aasen, G. (2008). Ekkolali belyst med eksempler fra en blind gutt med autisme. Skolepsykologi, 6, Aasen, G., Martinsen, H., Piros, A. S. H., & Rime, I. (2008). Bruk av pronomen og egennavn hos en blind gutt med autisme. Skolepsykologi, 6(43), Aasen, G., Martinsen, H., Piros, A.S.H., & Rime, I. (2011). Umiddelbar gjentakelse, ekkotale og påfallende ytringer hos en blind gutt med autisme. Psykologi i kommunen, 6,