Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2012 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus

Transkript

1 Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2012 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus Forskingsprosjekt... 2 Slagbehandlingskjeden Bergen... 2 Endring i fysisk funksjon ved ulike rehabiliteringsforløp hos pasientar med hjerneslag... 2 Vektavlasta gange på tredemølle hos pasientar etter hjerneslag... 3 Fysiske funksjonstestar som effektmål ved behandling av pasientar med ryggplager. Kva for testar er mest sensitive for klinisk viktig endring?... 4 Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FaktA)... 4 Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective... 5 Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv... 5 Modell for læring i praksis... 6 Brukerevaluering av gruppetilbod for pasientar med svimmelheitsplager... 6 Effekt av trening og ernæring etter innlegging på intensivavdeling... 7 Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical insufflationexsufflation... 7 Responsiveness of short and long walking capacity tests in multiple sclerosis: a multi-center trial... 7 Is the TUG test a useful clinical and scientific tool for assessing patients with hip fractures?... 8 Mastergradsprosjekt... 8 Erfaringar med basal kroppskjennskap i gruppe for pasientar med revmatologiske sjukdomar... 8 Kropp og kroppsleg samhandling - Oppleving og bevegelse hos pasientar i palliativ fase... 9 Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert... 9 Knenavigasjonsstudien... 9 Radiusstudien Fallprosjekt Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic bone mineral density. A randomised study of 48 hips using radiostereometry and dual-energy X-ray absorptiometry Kvalitetssikringsprosjekt Kvalitetssikring av fysioterapi til vaksne pasientar med cystisk fibrose; eit samarbeid mellom pasient, spesialist- og primærhelsetenesta Utvikling av helsefaglige kunnskapsbaserte retningsliner og prosedyrar i Helse Vest: Kvalitetssatsinga, Helse Vest Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med ryggfraktur Smertebehandling med nåler hos ryggmargsskadde Fagutviklingsarbeid Retningsliner for behandling Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk trening ved polymyositt/dermatomyositt.. 15 Systematisk utprøving og tilpassing av WalkAide

2 Forskingsprosjekt Slagbehandlingskjeden Bergen Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering går det føre seg eit større forskingsprosjekt med tittel: Slagbehandlingskjeden Bergen. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linetenesta, der Bergen kommune er med i prosjektet. Føremålet med hovudstudien er å evaluere om tidleg utskriving frå slageining i sjukehus kombinert med tilrettelagte kommunale tiltak, vil gje betre effekt samanlikna med behandling etter dagens prinsipp og rutinar. Prosjektet starta opp 2. kvartal Materiale: Pasientar som blir innlagt med hjerneslag på Slageininga, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Metode: Prospektiv randomisert kontrollert studie (RCT). Pasientane vert randomiserte til tre ulike behandlingsalternativ: 1. Tidleg utskriving frå slageining, kommunal oppfølging med behandling på dagsenter. 2. Tidleg utskriving frå slageining, kommunal oppfølging med behandling i heimen. 3. Oppfølging og behandling etter vanlege rutinar (kontrollgruppe). Det vert utført testing og innsamling av sjølvrapporterte data ved ulike måletidspunkt. Fysioterapeutar ved Fysioterapiavdelinga deltek i datainnsamlinga. Tidsaspekt: Pilot blei gjennomført hausten 2008, sjølve prosjektet blei starta opp i desember Inklusjon vart avslutta 20/ Finansiering: Helse Vest, Norges Forskningsråd, Helsedirektoratet, Stiftelsen Sophies Minde, Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no Ein tilsett ved Fysioterapiavdelinga har starta eit doktorgradsprosjekt som eit delprosjekt av studien Slagbehandlingskjeden Bergen : Endring i fysisk funksjon ved ulike rehabiliteringsforløp hos pasientar med hjerneslag Føremålet med delprosjektet er først og fremst å undersøkje om endring i fysisk funksjon (aspektar ved balanse, gange og funksjon i daglege aktivitetar), samt smerte og trøyttleik etter hjerneslag vert påverka av ulike organisatoriske og sosiale rammer for rehabiliteringa. Det vil bli gjort ei samanlikning 3 månader etter hjerneslaget mellom eit vanleg rehabiliteringsforløp og to ulike rehabiliteringsforløp som inneber tidleg utskriving frå sjukehus til heimen. Det er framleis avgrensa kunnskap om kva påverknad ulike rehabiliteringsforløp kan ha for utviklinga av fysisk funksjon hos pasientar etter akutt hjerneslag. Ei samanlikning av endring i trunkal kontroll, balanse, gange og daglege aktivitetar tre månader etter hjerneslaget, samt innhenting av sjølvrapporterte data om funksjon, smerte og trøyttleik vil utgjere hovudproblemstillinga i PhD arbeidet. Det er naudsynt med reliable og valide utfallsmål, fortrinnsvis på eige språk, for å kunne måle endring i fysisk funksjon over tid og kunne fange opp ein eventuell forskjell ved ulike rehabiliteringsforløp. Som grunnlag for å bruke den norske versjonen av Trunk Impairment Scale som effektmål i RCT studien, vil han verte undersøkt med omsyn til måleeigenskapar. Ei undersøking vil også verte gjort for å undersøkje samanhengen mellom lokaliteten og storleiken til hjerneslaget, og endring i trunkal kontroll, og dette kan vidare kaste lys over kva pasientar som kan ha nytte av ulike forløp. Studien vil resultere i tre artiklar med formål om å få svar på følgjande problemstillingar: 1. Er norsk versjon av Trunk Impairment Scale (TIS-NV) reliabel og valid hos pasientar med hjerneskadar? Arbeidet med denne problemstillinga resulterte i artikkelen The Trunk 2

3 Impairment Scale - modified to ordinal scales in the Norwegian version, som vart publisert tidlig online 23/ i tidsskriftet Disability and Rehabilitation. 2. Er endring i trunkal kontroll, balanse, gange og daglege aktivitetar, samt smerter og trøyttleik tre månader etter hjerneslaget forskjellig hos pasientar som har delteke i tre ulike rehabiliteringsforløp i hovudstudien? 3. Er det samanheng mellom lokalisasjon og storleiken av hjerneslaget undersøkt med magnet tomografi (MRI) og den trunkale kontrollen til pasientane? Er lokalisasjon og storleik av hjerneslaget prediktiv for den trunkale kontrollen til pasientane tre månader etter hjerneslaget? Materiale: Pasientar som vert innlagt med hjerneslag på Slageininga, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus (som i hovudstudien). Metode: For artikkel 2 (hovudartikkelen): Prospektiv randomisert kontrollert studie. For artikkel 1 og 3: tverrsnittsstudie. Tidsaspekt: Pilot blei gjennomført hausten 2008, sjølve prosjektet blei starta opp i desember Inklusjon vart avslutta 20/ Førebels finansiering: Helse Bergen, Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter og Helse Vest. Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no Vektavlasta gange på tredemølle hos pasientar etter hjerneslag Studien er eit doktorgradsprosjekt. Føremål: Hovudmålet med studien er å auke kunnskapen om påverknaden av vektavlasta tredemøllegange på gangfunksjon hos pasientar etter hjerneslag. Spesielt er det eit mål å utforske gangfunksjon ved bruk av ulike hastigheiter og ulik mengde vektavlastning under treninga på pasientar etter slag med forskjellig nivå av funksjonshemming. Hypotese: Gangfunksjon vil bli påverka av valt hastigheit og valt mengde vektavlastning når pasientar etter slag går på tredemølle med vektavlastning. Metode: Eit tverrsnittsdesign vil verte brukt der subjekta vil verte kalla inn ein gong for måling av gangfunksjon på golv og på tredemølle med forskjellig mengde vektavlastning og i forskjellige hastigheiter. Utval: Eit tenleg utval på 58 pasientar som har hatt slag og som har lette til moderate gangproblem (kan gå minimum 10 meter med eller utan hjelpemiddel) vil verte rekruttert. Pasientane har tidlegare vore eller vil på undersøkingstidspunktet vere lagde inn ved Nevrologisk avdeling eller Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Helse Bergen, og vil verte rekruttert på bakgrunn av dette. Det kan også vere aktuelt å få kontakt med aktuelle forsøkspersonar via Landsforeningen for slagrammede for også å inkludere pasientar etter slag i ein seinare fase. Data innsamling: Kroppsborne kinematiske sensorar som vert festa i eit belte over nedre og øvre del av ryggen vil verte brukt for å måle orientering, akselerasjon og forflytting under gange på golv og på tredemølle. Fotoceller vil registrere hastigheit ved gange på golvet. Informasjonen frå sensorane og fotocellene vil verte sendt trådlaust til ein berbar PC. "Functional Ambulation Catergories" (FAC) vil verte nytta for å kategorisere gangfunksjonen til pasientane. Tidsaspekt: Testinga vil gå føre seg frå februar 2008 og til utgangen av Prosjektet i sin heilskap vil etter planen sluttførast i løpet av Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: mona.aaslund@isf.uib.no og mona.aaslund@helse-bergen.no 3

4 Fysiske funksjonstestar som effektmål ved behandling av pasientar med ryggplager. Kva for testar er mest sensitive for klinisk viktig endring? Føremåla med studien er: 1. Å undersøkje kva for fysiske testar som synast best egna til å fange opp kliniske viktig endring hos pasientar med langvarige ryggplager. 2. Å undersøkje om det er samanheng / samvariasjon mellom skårar på Patient Global Impression of Change (PGIC) og utføring av funksjonstestar hos pasientar med ryggplager. 3. Validering av kjernesettet i WHO s International Classification of Functioning (ICF) for pasientar med ryggplager ut frå pasientane sin eigenrapportering av funksjonsplager. 4. Validering av norsk utgåve av Hannover-skjema. Studien er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus; Institutt for samfunnsmedisinske fag, Forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen og Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen. Materiale: Totalt 100 pasientar med langvarige ryggsmerter ryggplager (> 3 mnd.) som primær diagnose som kom til behandling ved Nakke- og ryggpoliklinikken, Haukeland universitetssjukehus blei rekruttert til studien. Aldersgruppe år. Metode: Evaluering av eigenskapar til målemetodar. Fysiske testar samt utfylling av spørjeskjema blei gjort før intervensjon. Intervensjonen var ryggtrening i gruppe over 3 ½ veker v/nakke- og ryggpoliklinikken. I etterkant av rehabiliteringsopplegget blei alle pasientar testa på nytt. Tidsaspekt: Datainnsamling gjekk føre seg i heile 2007 og 1. kvartal 2008, arbeidet med data i tidsperioden To artiklar er publiserte, og to til vil verte publiserte. Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: bodil.anderson@helse-bergen.no Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FaktA) Dette prosjektet FaktA - er eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen ved Forskningsgruppe i fysioterapi og Bergen kommune ved Avdeling for helse og omsorg. Prosjektleiar er Alice Kvåle med forskar Kjartan Fersum og stipendiat Tove Ask som medarbeidarar. I tillegg deltek fleire seniorforskarar og masterstudentar frå Forskningsgruppen. Føremål: Prosjektet har som mål å utvide kunnskapsgrunnlaget for utløysande og oppretthaldande faktorar for sjukefråvær og redusert funksjon hos tilsette som arbeider i helseog omsorgssektoren i Bergen kommune. Prosjektet vil sjå på samhandling mellom tilsette med muskel-skjelettplager, arbeidsplass og behandlarar, samt utforske erfaring med eit undervisningsopplegg for arbeidsplassleiarane. Vidare vil vi utforske erfaring med funksjonsundersøking 4 veker etter første fråværsdag eller meldt muskel-skjelettplage. For dei som har korsryggplager vil vi undersøke effekt av klassifikasjonsbasert kognitiv funksjonell fysioterapi samanlikna med undervisning i smertemeistring kombinert med fysioterapi i ein randomisert kontrollert studie (RCT). For å få innsikt og auka forståing for utløysande og oppretthaldande faktorar for plager, samt korleis undervisning, undersøkingar og behandlingstilbod er erfart, vil eit utval av deltakarane også gjennomgå fokusgruppeintervju. Materiale: I alt 135 arbeidsleiarar vil bli invitert til kurs om oppfølging av tilsette med muskelskjelettplager. Det er 4500 tilsette i helse- og omsorgssektoren i Bergen kommune, og sjukefråværet er ca. 10 % pr. år, der ca 50 % skuldast muskel-skjelettplager. Dei som blir sjukemelde eller står i fare for å bli sjukemeldt, får tilbod om funksjonsundersøking hos fysioterapeut ved FAktA, UIB. Vi reknar difor at ca. 200 vil delta på funksjons-undersøkinga 4

5 pr. år (til saman 400 i prosjektperioden). Av desse vil kanskje ca. 100 pr. år ha korsryggplager og ca. 70 av desse fylle inklusjonskriteria og delta i RCT-delen (ca. 130 totalt). Rundt 20 arbeidsleiarar og 20 deltakarar i RCT studien vil bli invitert til fokusgruppeintervju. Metodar: Prosjektet er både ein kartleggingsstudie med omsyn til omfang og kjenneteikn ved muskel-skjelettplager hos helsearbeidarar i Bergen kommune, og inkluderer både ein tverrsnittstudie og ein longitudinell studie, samt ein intervensjonsstudie på effekt av tilpassa fysioterapi for dei med korsryggplager. Prosjektet vil også innehalde kvalitative studiar med fokusgruppeintervju av tilsette og arbeidsleiarar der dei vert inviterte til intervju før, under og etter prosjektet. Tidsaspekt: Heile prosjektet vil avsluttast i august Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: tove.ask@isf.uib.no Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective Dette er eit samarbeidsprosjekt med Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen; Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus og Duke University Doctor of Physical Therapy Division, North Carolina, USA. Føremålet med prosjektet er å utvikle ein modell for peer-learning i klinisk praksis satt i eit internasjonalt perspektiv. Ein ynskjer å undersøkje nærmare korleis fysioterapeutstudentar med ulik fagleg og kulturell bakgrunn påverkar kvarandre i klinisk praksis og korleis dei sjølv oppfattar denne gjensidige påverknaden som viktig for deira læring. Prosjektet er tenkt gjennomført i to trinn; Trinn 1 er ein pilot der ein norsk og ein utanlandsk student samarbeider i klinisk praksis i tre dagar. Dei skal ha ein felles rettleiar. Føremålet med trinn 1 er å utvikle ein modell for studentutveksling mellom norske og utanlandske studentar. Samarbeidspartnar i dette prosjektet er Duke University, USA. I Trinn 2 skal to norske og to amerikanske studentar samarbeide i klinisk praksis i 10 veker ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus. Føremålet med trinn 2 er å teste ut og evaluere ein modell for peer-learning, samt undersøkje korleis eit slikt samarbeid kan påverke den faglege utviklinga til studentane i klinisk praksis. Tidsaspekt: Databearbeiding i Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskolene og sjukehusene i Bergen. Kontaktperson: torunn.urnes.meyer@helse-bergen.no Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv Dette prosjektet byggjer på prosjektet Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen (HiB); Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus; Haraldsplass Diakonale Sjukehus; Duke University Doctor of Physical Therapy Division, North Carolina, USA og Sheffield Hallam University; England. Føremål: Føremålet med prosjektet er å utvikle ein 2:1 modell for samarbeidslæring og rettleiing i praksis, der to studentar arbeider saman og rettleiast av ein rettleiar. Dette prosjektet har eit internasjonalt perspektiv, og inkluderer utvekslingsstudentar frå USA. Arbeids- og rettleiingsspråket er engelsk. 5

6 Metode: Prosjektet er ein kvalitativ studie av studentar og rettleiar sin lærings- og samarbeidsprosess gjennom tilrettelagte praksisperiodar. Datainnsamlinga består av intervju, både individuelle og gruppebaserte, samt skriftlege refleksjonsnotat og pasientrapportar. Tidsaspekt: Innsamling av data knytte til 10 vekers praksisperiode vår 2011 og 2012, studentar frå HiB og Duke University på HUS. Innsamling av data knytte til 6 10 vekers praksisperiodar haust 2011 og 2012, studentar frå Sheffield Hallam University og turnuskandidatar på Haraldsplass Diakonale Sjukehus. Fortløpande transkripsjon, bearbeiding og analyse av data frå haust 2011 til Avsluttande arbeid med rapportar og publisering haust 2013 og vår Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen. Kontaktperson: else.sterndorff@helse-bergen.no Modell for læring i praksis Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus og Institutt for ergoterapi, Institutt for radiogradi og Institutt for fysioterapi ved Høgskolen i Bergen Føremål: Utvikle ein modell for læring i praksis som handler om å; - Utvikle ein modell for samarbeidslæring i praksis - Systematisk bruke planlagde læringserfaringar - Bruke teknologi til støtte for rettleiarar i praksis Prosjektet er inspirert av arbeidet som er blitt gjort ved doktorgradsutdanninga i fysioterapi ved Duke University i USA, der dei har utvikla ein modell for læring i praksis, og har tatt i bruk eit web-basert verktøy i dette arbeidet. Metode: Workshop med representantar frå Duke University, instituttane og praksisfeltet. Samle inn naudsynt kunnskap om samarbeidslæring, arrangere eit større seminar og presentere resultata, utforme ein modell for læring i praksis, prøve denne ut, evaluere den, og skrive ein sluttrapport og fagartikkel. Tidsaspekt: Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen. Kontaktperson: torunn.urnes.meyer@helse-bergen.no Brukerevaluering av gruppetilbod for pasientar med svimmelheitsplager Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bergen. Føremålet med studien: Beskrive brukarane sine erfaringar med eit gruppetreningstilbod for vestibulær rehabilitering. Dette presenterast gjennom to problemstillingar: Den første går på kva for synspunkt og erfaringar deltakarane har med det vestibulære rehabiliteringstilbodet med omsyn til organisering og innhald. Den andre ser på om rehabiliteringsopplegget har hatt effekt på opplevinga av svimmelheit og meistring. Materiale: Personar som har deltatt på gruppetrening i perioden Metode: Spørjeundersøking, som er utført i ettertid etter gjennomført gruppebehandling. Tidsaspekt: Data blei samla inn i våren Artikkel sendes inn sommaren Finansiering: Midlar frå Kjersti Wilhelmsen sitt prosjekt til utsending av spørjeskjema, og korttidsstipend på 3 månader frå Helse Bergen. Kontaktperson: lene.kristiansen@helse-bergen.no 6

7 Effekt av trening og ernæring etter innlegging på intensivavdeling Dette er eit samarbeidsprosjekt som går ut frå Intensivavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus og der Fysioterapiavdelinga er ein sentral samarbeidspartnar. Bakgrunn: Pasientar med kritisk sjukdom vil som regel tape kroppsmasse, først og fremst fettdepot og muskulatur. Føremål: Føremålet er å evaluere effekt av individuelt tilpassa trening og proteinforsterka næringsdrikk hos pasientar som har vore lagt inn på Intensivavdelinga. Materiale og metode: Studien vert gjennomført som ein randomisert kontrollert single-center studie med faktorielt design. Vaksne pasientar ( 45 år) vert inkludert og randomisert til ulike oppfølgingsregime. Evalueringar vert gjennomført ved utskriving frå Intensivavdelinga, ved utskriving frå sjukehus, samt 3 og 12 månader etter utskriving frå Intensivavdelinga. Tidsaspekt: Planlagt oppstart er satt til tredje kvartal Finansiering: Prosjektet har fått tildelt strategiske midlar frå Helse-Bergen. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical insufflation-exsufflation (Laryngeal funksjon ved pusting og bruk av hostemaskin hos pasientar med med Amyotrofisk lateral sclerose) Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom Nevrologisk avdeling, Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling ved Lungeavdelinga, Fysioterapiavdelinga, Øyre-Nase- Halsavdelinga, Barneklinikken og Medisinsk teknisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, samt Høgskolen i Bergen. Føremålet med studien er å utvikle ny kunnskap om funksjonen til strupen og korleis strupen utviklar seg hos pasientar med Amyotrofisk lateral sclerose (ALS) under progresjon av sjukdomen. Vår hypotese er at transnasal fiberoptisk laryngoskopi av larynx kan gje viktig kunnskap om den laryngeale funksjon hos ALS pasientane. Dette kan dermed bidra til ei betre forståing av respons - eventuelt manglande respons - på sekretmobiliserande behandling. Materiale: 20 friske kontrollar og ca. 20 ALS pasientar. Metode: Tversnitts- og cohortstudie Tidsaspekt: Finansiering: Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling, Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus. Kontaktperson: tiina.andersen@helse-bergen.no Responsiveness of short and long walking capacity tests in multiple sclerosis: a multi-center trial Dette er ein multisenter-studie der mange land i Europa deltek. Studien går ut frå The European Rehabilitation In Multiple Sclerosis (RIMS) Society for best practice and research, innan the Special Interest Group on Mobility (SIG Mobility). Hovudansvarleg er Prof. dr. Peter Feys (REVAL Research Group, Hasselt University, Belgium). Føremål: Ein ynskjer å undersøkje responsitivitet for endring i korte og lange gangtestar etter ulike typar rehabiliteringsprogram ved ulike settingar i Europa. 7

8 Materiale: Aktuelle pasientar med MS som vert innlagde til treningsopphald ved Nevrologisk avdeling, Post 1 (dagpost), Haukeland universitetssjukehus, vert spurde om å delta. Metode: Data samlast inn frå dei ulike sentra både når det gjeld funksjon og type rehabiliteringsprogram, og desse analyserast i Belgia. Tidsaspekt: Inklusjon starta i slutten av november 2011, og er planlagt å avsluttast i september Finansiering: Det er ikkje midlar knytt til vår deltaking i prosjektet. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no og kari.oen.jones@helse-bergen.no Is the TUG test a useful clinical and scientific tool for assessing patients with hip fractures? Føremål: Målsettinga er å skrive ein artikkel på bakgrunn av innsamla data, der ein vurderer TUG (Timed up and go) testen som kartleggingsverktøy for pasientar med hoftebrot. Bakgrunn: I Noreg vert årleg 9000 pasientar innlagt på sjukehus og operert for hoftebrot. Denne pasientgruppa krev god behandling, rehabilitering og omsorg. Kartlegging av funksjon er viktig for å planlegge tenester på systemnivå og for å vurdere den enkelte sitt behov for oppfølging. For fysioterapeutar er det viktig å vurdere funksjon og faktorar som påverkar funksjon. Som ledd i ei funksjonsvurdering er det avgjerande å ha gode, godt funderte kartleggingsinstrument som er eigna for den aktuelle pasientgruppa. TUG test er nytta som funksjonstest i mange samanhengar, både i studiar og som klinisk kartlegging. Testen er enkel å utføre og er rekna som påliteleg og eigna for store grupper av eldre. I Intertanstudien er TUG test nytta som funksjonstest. Intertanstudien er ein prospektiv randomisert multicenter studie (684 pasientar) som søkjer å vurdere skilnad på ulike operasjonsmetodar ved utvalde hoftebrot. I studien er det registrert svært mange variablar om pasienten sin tilstand før skade, om operasjonsmåte, om tilstand postoperativt, etter 3 og 12 mnd. Studien er avslutta. Materiale: Med bakgrunn i datamateriale frå Intertanstudien, der ca 42% utførte testen postoperativt, er målet å vurdere TUG test sin nytte og eventuelle begrensing for pasientar med hoftebrot i klinikk og forsking. Metode: Statistisk bearbeiding og vurdering. Finansiering: Formidlingsstipend frå Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Mastergradsprosjekt Erfaringar med basal kroppskjennskap i gruppe for pasientar med revmatologiske sjukdomar Studien er ei mastergradsoppgåve ved Høgskolen i Bergen. Føremål: Å skape kunnskap om nytteverdien og overføringsverdien av å delta i gruppe med basal kroppskjennskap, ei holistisk tilnærming som vektlegg kroppsmedvit og mentalt nærvær. Ein ønska bieffekt av prosjektet vil vere å lære korleis fokusgruppeintervju som metode kan brukast i kvalitetssikring av fysioterapitilbodet for revmatikarar. Materiale: På Revmatologisk avdeling vert det med uregelmessige mellomrom tilbydt 8

9 deltaking i gruppe for basal kroppskjennskap. Våren 2011 vil tilbodet bli tilbudd regelmessig i samanheng med det aktuelle prosjektet, og pasientar som har delteke i gruppa minst 4 gangar under sitt opphald, vil få en førespurnad om å delta i fokusgruppeintervju 3-6 månader etter opphaldet. For å utvide materialet blir det organisert dybdeintervju med pasientar frå privat praksis, som har deltatt i tilsvarande gruppe med behandlingsmetoden. Metode: Det er ynskelig å rekruttere 6-8 pasientar som deltek i 2, eventuelt 3 fokusgruppeintervju. 4 pasientar vert rekruttert til dybdeintervju. Tidsaspekt: Intervensjonen fordeler seg over vårsemesteret 2011, og intervjua vert haldne haustsemesteret Transkripsjon og analysar startar etter første intervju, og ferdigstilling av prosjektoppgåva er satt til juni Etter vurdering og godkjenning frå Høgskolen skal studien presenterast for deltakarane i studien og internt i Fysioterapiavdelinga og på Revmatologisk avdeling på seinsumaren/hausten Finansiering: Har ikkje finansiering. Kontaktperson: aarid.olsen@helse-bergen.no Kropp og kroppsleg samhandling - Oppleving og bevegelse hos pasientar i palliativ fase Tema for denne studien, som vert gjennomført som eit mastergradsprosjekt ved Høgskolen i Buskerud, er å synleggjere og kartleggje kroppsoppleving og kroppserfaringar hos pasientar i palliativ fase og kva betyding dette kan ha. Føremålet med oppgåva er å auke innsikt i og forståing for korleis pasientar som lever med langt komen kreftsjukdom, opplever og erfarer kroppen sin. Og vidare; korleis kroppen kan vere kjelde til oppdaging og erfaringsgrunnlag i samhandling mellom fysioterapeut og pasient i palliativ fase. Ei målsetjing er å bringe fram ny og utvida forståingshorisont og kunnskap i den kliniske kvardag hos fysioterapeutar i det palliative fagfeltet. Metode: Studien er forankra i ein hermeneutisk og kroppsfenomenologisk forståingstradisjon der fenomen som mennesket si livsverd, oppleving av seg sjølv og eigen kropp vert sett i fokus gjennom samhandling. Både tema og forskingsfokus stimulerer til bruk av kvalitativ metodologi. Datainnsamlinga vil verte sett i verk gjennom samtaleintervju med pasientar, og materialet vil verte analysert ut frå ei tema/personsentrert tilnærming. Tidsaspekt: Forskingsprosessen, førebuing til datainnsamling, sjølve datainnsamlinga, arbeide med data og formidling av prosjektet vil finne stad i løpet av 2011 og våren Finansiering: Helse Bergen HF og Faggruppen lymfologi og onkologi Kontaktperson: lise.amundsen@helse-bergen.no Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert Knenavigasjonsstudien Dette er ein prospektiv randomisert multisenter studie der ein skal vurdere computernavigasjon vs konvensjonell teknikk ved kneprotesekirurgi. Dei ulike sentra som deltek, er Haukeland universitetssjukehus, Haugesund sjukehus, Haugesund sanitetsforenings revmatismesjukehus og Lovisenberg diakonale sjukehus. Føremål: Samanlikne resultata (komponentplassering og stabilitet) perioperativ morbiditet og funksjonell teknikk. Evaluere kostnad mot nytte i eit helseøkonomisk perspektiv. Prosjektleiar er Klinikkoverlege, professor dr. med Ove Furnes. 9

10 Materiale: 200 pasientar frå venteliste frå dei ulike sentra. Pasientar med primær eller sekundær gonarthrose. Alder år begge kjøn. Eksklusjonskriterie: andre system\nevrologiske sjukdomar, andre feilstillingar og tidlegare innsett hofteprotese. Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane. Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, før utreise, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 10 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som fysioterapeutane nyttar, er: KOS. KOOS, EQ-5d og VAS smerteskala siste veka. I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance. Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi, informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå. Det er vår plan å gjera opp dette materialet og eventuelt samanlikne med funksjonelt resultat. Tidsaspekt: Oppgjering av materiale om compliance etter at alle pas er inkludert og vore til 3 månaders kontroll Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Radiusstudien Føremål: Ein ynskjer å samanlikne dei to mest brukte behandlingsmetodane for ekstraartikulær distal radius fraktur i den eldre populasjonen over 70 år: konvensjonell gipsing og overbroende ekstern fiksatør (Bridging Hoffman II Compact). Ein vil evaluere ulike utfallsmål hos eldre pasientar med ekstraartikulær radius fraktur som er behandla med desse to metodane. Det vil bli sett på forskjell anatomisk og funksjonelt, samt gjort evaluering av smerte og forskjell i økonomisk gevinst. Materiale: Pasientane vil bli rekrutterte frå Bergen Legevakt, Ortopedisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, Sørlandet sykehus og Akershus universitetssykehus. Alle pasientar over 70 år med type A3 distal radiusfraktur klassifisert i samsvar med systemet for Orthopaedic Trauma Association (AO/OTA) innskrivne ved desse institusjonane, vil bli randomiserte til enten behandling med konvensjonell gipsing eller overbroende Hoffman II ekstern fiksatør. Metode: Studien er ein randomisert, prospektive samanliknande multisenterstudie. Fysioterapeutane er involverte ved at dei gjer dei fysiske testane ved kontroll etter 6 veker, samt etter 3, 6, 12 og 24 månader. Aktiv rørsleevne i handleddet i alle plan (med Goniometer) og grepstyrke (med Manometer) vert testa. Tidsaspekt: Mars mars Finansiering: Går under vanleg poliklinisk tid som er finansiert av Ortopedisk klinikk. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Fallprosjekt I dette prosjektet vil ein systematisk følgje opp pasientar over 70 år som vert innlagde i spesialisthelsetenesta etter eit fall, eller pasientar som fell under sjukehusopphaldet. Pådrivaransvaret for prosjektet Hindre fall blant eldre på sykehus ligg hos Helse Fonna. Arbeidsgruppa har informert og invitert andre helseføretak og tilhørande kommunar i regionen med i prosjektet; Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sjukehus (HDS). Føremål: - Å systematisk følgje opp pasientar over 70 år som vert innlagde på sjukehus, og som har høy risiko for fall. 10

11 - Å sikre systematisk gjennomgang av desse pasientane samt setje i verk kunnskapsbaserte tiltak, slik at ein førebyggjer gjentakande falltendens og påfølgande konsekvensar av fall. - Å ivareta verdigheita til pasientar / brukarar, autonomi og tryggleik ved å ta dei med på råd for å finne akseptable og passande tiltak for fallførebygging. - Auke kunnskap og bevisstheit om fall og fallførebygging på sjukehusa. - Vurdere effekten av nye tiltak basert på kvantitative og kvalitative data og sikre kontinuerlig forbetring av praksis i tråd med ny kunnskap. - Å formidle resultat på ein lett måte for aktuelle målgrupper. Materiale: Pasientar over 70 år som kjem til mottak etter fall, eller som fell under sjukehusopphaldet. I tillegg skal det identifiserast og setjast i verk fallførebyggande tiltak til pasientar som er innlagde på sjukehus og som har stor risiko for fall. Utvalet er avgrensa til å gjelde eit sjukehus i kvart helseføretak, der det er valt ut eit avgrensa tal einingar som skal delta i prosjektet. Metode: Ein fysioterapeut har vore involvert i tverrfaglig risikovurdering av pasientane som blei inkluderte i prosjektet, samt å skrive tverrfagleg rapport om dei aktuelle pasientane. Tidsaspekt: Screening og kartlegging av pasientar gjekk føre seg frå april-juni 2011 på ortopedisk avdeling, post 1 Øst. Vidare har det gått føre seg møte med Helse Fonna og HDS. Finansiering: Prosjektmidlar er fordelt mellom deltakande helseføretak / institusjonar i tråd med avtalt oppgåvefordeling i prosjektet. Kontaktperson: therese.engen@helse-bergen.no Første fase av dette prosjektet er no avslutta og går inn i neste fase, som er implementering av kunnskap frå prosjektet inn i vanleg praksis. Ein post på ortopedisk avdeling skal vera utprøvingspost for screeningverktøy og tiltak henta frå prosjektet. Tidsaspekt oktober - november Vidare implementering i resten av ortopedisk seksjon, andre avdelingar og helse vest er planlagt fram til juni Fysioterapiavdelinga ved ortopedisk avdeling er involvert ved ein fysioterapeut i 10% stilling som jobbar aktivt med dette i samarbeid med ortopedisk seksjon. Seksjonsleiar er involvert som medlem av referansegruppe i prosjektet. Det er framleis tett samarbeid med Helse Fonna som har prosjektleiar for prosjektet. Ny kontaktperson er Astrid Reinholdtsen Innvær: astrid.reinholdtsen@helse-bergen.no Tilsvarande prosjekt starta ved Nevrologisk avdeling post 2 hausten Her skulle alle nevrologiske pasientar over 70 år som vart innlagde akutt på Gruppe A screenast for fallrisiko innan 24 timar etter at pasienten har kome til post.. Kontaktperson: torunn.grenstad@helse-bergen.no Også dette prosjektet vert vidareført som implementering av kunnskap frå prosjektet inn i vanleg praksis. Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic bone mineral density. A randomised study of 48 hips using radiostereometry and dual-energy X-ray absorptiometry. Dette er ein studie i regi av Ortopedisk avdeling. Prosjektleiar er Geir Hallan. 11

12 Føremål: Dette er ein prospektiv randomisert studie med 48 pasientar der ein skal vurdere to ulike operasjonsteknikkar; sementerte og usementerte hofteprotesar. Materiale: 48 pasientar yngre enn 70 år som får innsett primærprotese. Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane. Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 5-7 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som fysioterapeutane nyttar, er: Harris Hip score, EQ-5d og VAS smerteskala. Pasienten vert også vurdert røntgenologisk med spesielle teknikkar. I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance. Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi, informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå. Det er vår plan å gjera opp dette materialet og eventuelt samanlikne med funksjonelt resultat. Tidsaspekt: Studien starta med inklusjon av pasientar i januar 2012, og det er berekna at inkudering av 48 pasientar vil ta ca 1 år. Heile studien vil vera berekna å vera avslutta 10 år etter oppstart. Datamaterialet frå tilleggundersøkinga om compliance er tenkt å bearbeidast etter at alle inkluderte pasientar har vore til 3 mnds kontroll hos fysioterapeut. Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Kvalitetssikringsprosjekt Kvalitetssikring av fysioterapi til vaksne pasientar med cystisk fibrose; eit samarbeid mellom pasient, spesialist- og primærhelsetenesta Føremål: Å utvikle eit kvalitetstilbod med fysioterapi for vaksne personar med cystisk fibrose (CF) i Helse Bergen, som ledd i eit tverrfaglig behandlingstilbod og i tråd med nasjonale og internasjonale retningsliner. Ein ynskjer å sikre optimal behandling gjennom tverrfaglige kontrollar, samt etablering av gode samarbeidsrutinar rundt den einskilde pasient, både i primær- og spesialisthelsetenesta. Materiale: Vaksne personar med CF som følgjes opp ved poliklinikken på Lungeavdelinga. Metode: I 2011 skal alle vaksne med CF innkallast til tverrfagleg Storkontroll som mellom anna inkluderer tilpassa individuell fysioterapi og rettleiing over 2 dagar. Prosjektet inneber også å forbetre samarbeidsrutinar med fysioterapeut i primærhelsetenesta for den einskilde pasient. Oppfølgingskontrollar vert tilbudd etter ca. 3 og 8 månader. Det er arrangert eit kurs/seminar for fysioterapeutar i Helse Vest med fokus på nye behandlingsrutinar og samhandling mellom pasient, primær- og spesialisthelsetenesta. Kontrolldata dannar grunnlag for analysar og vil gje viktig informasjon med tanke på å evaluere tilbodet, samt som grunnlag for eventuelt å kunne argumentere for økte ressursar til pasientgruppa. Tidsaspekt: Prosjektet skal gå føre seg ut august Finansiering: Tildelt stipend til kvalitetssikringsprosjekt frå Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: stian.hammer@helse-bergen.no 12

13 Utvikling av helsefaglige kunnskapsbaserte retningsliner og prosedyrar i Helse Vest: Kvalitetssatsinga, Helse Vest Føremål: Å vidareføre og vidareutvikle kunnskapsbaserte retningsliner innanfor helsefag. Målet er å gje føretaka kompetanse i å utarbeide kunnskapsbaserte retningsliner og implementering av desse i praksis. Delmål 1. Kartleggje barrierar for kunnskapsbasert praksis ved hjelp av standardisert instrument før prosjektoppstart og ved etter gjennomførte aktivitetar 2. Bidra med fleire retningsliner for helsefagleg praksis til Helsehåndboka 3. Lære opp fleire personar til å bruke metodane som må til for å utvikle kunnskapsbaserte retningsliner 4. Tileigne erfaring frå utvikling av fleirfaglege retningsliner 5. Utbreie kjennskap til kunnskapsbasert praksis blant nøkkelpersonell i Helse Vest sine føretak 6. Etablere ein felles modell for godkjenning og publisering av kunnskapsbaserte retningsliner Arbeidsgruppa er sett saman av fire sjukepleiarar, to fysioterapeutar og ein ergoterapeut frå Stavanger, Haugesund, Førde og Bergen, i alt åtte personar prosjektleiar medrekna. Anne Dalheim ved Seksjon for pasientsikkerheit har rådgjevarfunksjon i prosjektet. Kommunikasjon skjer via telefonmøte, og sharepointside (web-side for Helse-Vest). Dei 4 retningslinene som gruppa arbeider med, er meldt som pågåande arbeid, og omhandlar i korte trekk 1) Bruken av kompresjonsstrømper etter hofteprotesekirurgi 2) Bruken av kompresjonsstrømper etter coronar bypassoperasjon 3) Ivaretaking av brukarperspektivet i rehabiliteringsprosessen 4) Kvalitetsvurdering av non-invasiv temperaturmåling Arbeidet med retningslinene skjer parallelt, - delvis på tvers av alle gruppemedlemmane, delvis i mindre grupper på 2 eller 3. Prosjektleiar samlar trådane og evaluerer prosessen undervegs. Finansiering: Prosjektet er finansiert av Kvalitetssatsinga i Helse Vest Tidsaspekt: Prosjektet blei avslutta i januar 2012 og resulterte i retningsliner for kompresjonsstrømper etter hoftekirurgi og etter koronar bypassoperasjon, samt ei kvalitetsvurdert retningsline for non-invasis temperaturmåling. Retningslinene er lagt ut i EK, eller er i ferd med å bli det. Kontaktperson: ranveig.boge@helse-bergen.no (prosjektleiar) aarid.olsen@helse-bergen.no (prosjektmedarbeidar) Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med ryggfraktur Prosjektet er sett saman av to delprosjekt med kvar sin prosjektleiar. Prosjektleiarane jobbar tett saman og nyttar innsamla data i begge delprosjekt. Føremål: Vi ynskjer å finne ut om vår praksis for behandling av ryggbrudd er så god som mogleg. For å vurdere dette vil vi samle inn, systematisere og bearbeide pasientdata (Delprosjekt 1). I delprosjekt 2 vil vi 1. Vurdere kliniske data innhenta ved fysioterapeutisk undersøking, i forhold til andre kliniske data (frå prosjekt 1) 2. Skaffe viktig erfaring med bruk av akselerometer Bakgrunn: Ved Ortopedisk seksjon vert det behandla pasientar årleg med traumatisk ryggfraktur. Primærbehandling er korsettbehandling eller operativ fiksering av fraktur. 13

14 Desse pasientane er i utgangspunktet friske og mange vert heilt bra, men nokre får varige plager. Ein del av pasientane blir uføre eller får betydelig varig nedsett arbeidsevne. Ved å systematisere data frå undersøkinga håpar vi å finne faktorar som kan vere med å predikere sluttresultatet. Delprosjekt 1. Eit av funna i fysioterapeutisk undersøking ved polikliniske kontrollar er at mange av pasientane ser ut til å ha vanskar med stabilitet i ryggen med påfølgande redusert balanse. Dette er lite målbart ved vanleg klinisk undersøking, og vi ynskjer i delprosjekt 2 å undersøke om det er mogleg å objektivisere ryggstabilitet og balanse ved bruk av akselerometer. Materiale: Pasientar med traumatisk ryggfraktur innlagt og behandla ved ortopedisk avdeling i løpet av (60-70 pas). Av desse er ei gruppe på 15 pasientar tatt ut til testing med akselerometer ved 6 vekers og 3 mnds kontroll. Metode: Ved vanlege polikliniske kontrollar vert pasientane vurdert ut frå rtg funn, spørjeskjema og klinisk vurdering. Av spørjeskjema har vi nytta Roland Morris som funksjonsskala, VAS skala i forhold til smerte. VAS i forhold til aktivitet og ryggfunksjon (vurdert i forhold til før skade). Ved eittårskontroll har vi også nytta skjema PSFS (Pasient Spesific Functional Scale). Vidare i prosjekta vil vi statistisk bearbeide innsamla materiale. Innsamla data ved hjelp av akselerometer vil verta omforma til data som lar seg bearbeide og sett i samanheng med data frå funksjonsvurderingane i prosjekta. Finansiering: Såkornmidlar frå Helse Vest Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Smertebehandling med nåler hos ryggmargsskadde Føremål: Føremålet med prosjektet er primært å kartleggje effekt av smertebehandling med nåler hos ryggmargsskadde, og om det finnast faktorar hos ryggmargsskadde som har innverknad på effekten av behandlinga. Smertebehandling med nåler blir allereie tilbudd til innlagte pasientar ved Spinaleininga som vurderast som aktuelle for slik behandling, men vi ønskjer å gjere systematiske målingar av behandlingseffekten dei har både rett etter behandling og rett før neste behandling. Vi ønskjer å kartleggje sjukehistorie, smertekarakteristika og effekt av behandlinga hos pasientar med ryggmargsskade som blir vurdert og behandla med nåleterapi. Hypotese: Ved å deaktivere myofascielle triggerpunkt ved hjelp av tynne nåler påverkar ein muskulær status, og reduserer smerter som oppstår i samband med triggerpunkta. Materiale: Ryggmargsskadde med muskulære smerter. Utvalet er ikkje avgrensa, men vi ønskjer å inkludere minimum 10 pasientar. Metode: Kvalitetssikringsprosjekt med longitudinell oppfølging av inneliggjande pasientar. Datainnsamling: Aktuelle pasientar med muskulære smerter som er innlagt på Spinaleininga blir vurdert for inklusjon. Dei blir kartlagde med eigenutvikla spørjeskjema og standardiserte smertekartleggingsverktøy (Leed s Assessment of Neuropathic Signs and Symptoms Norwegian version (LANSS), Visual Analoge Scale (VAS), smertetegningsskjema), samt krafttesting (Oxford skala) og leddmåling før første behandling. Før kvar vidare behandling vert ein ny VAS fylt ut, samt Global impression of change (GIC) for både pasient og terapeut. Sluttstatus gjerast på same måte som kartlegging før første behandling, med unntak av eigenutvikla spørjeskjema. Tidsaspekt: Oppstart Ikkje tidsavgrensa, men ein tek sikte på å evaluere status etter eitt år. Finansiering: Foreløpig ingen. Kontaktperson: tiina.rekand@helse-bergen.no, ellen.eckhoff.holsvik@helse-bergen.no, oddarne.bergset@helse-bergen.no 14

15 Fagutviklingsarbeid Retningsliner for behandling Det vert kontinuerlig arbeida med utarbeiding og redigering / revidering av retningsliner for behandling som vert nytta på Fysioterapiavdelinga. I tillegg til å utarbeide retningsliner ved dei einskilde kliniske avdelingar, vert det også arbeida på tvers av dei kliniske avdelingane med å utarbeide felles retningsliner. Kontaktperson: aarid.olsen@helse-bergen.no Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk trening ved polymyositt/dermatomyositt Føremål: Diagnosen er sjeldan. Den einskilde behandlar har liten eller ingen erfaring i sitt møte med denne pasientgruppa. Det er usikkerheit om ein skal anbefale trening ved denne diagnosen. Tidlegare har ein trudd at trening vil auke den inflammatoriske aktiviteten, medan nyare forsking antyder at det ikkje er riktig. Vi meiner det er stort behov for ei fagleg basert retningsline til støtte for behandlande helsepersonell. Denne retningslina vil gjelde for personar over 18 år med polymyositt/dermatomyositt. Prosjektgruppa består av lege, fysioterapeutar og bibliotekarar frå revmatologiske avdelingar/sjukehus i Noreg til saman 8 personar. Leiar er fysioterapeut Ragnhild Walle-Hansen, Oslo Universitetssykehus. Rettleiar er fysioterapeut/forskar Anne Christie, NRRK. Det er sendt inn meldeskjema til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Metode: Det vert gjort litteratursøk i relevante databasar. Retningslina vert utarbeidd etter mal frå Kunnskapssenteret sin «Metode for å lage prosedyrer» frå Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Metoden byggjer på AGREE-instrumentet. Tidsaspekt: Finansiering: Reiseutgifter vert dekka av Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK). Kontaktpersonar: britt-elin.birkeland@helse-bergen.no aarid.liland.olsen@helse-bergen.no Systematisk utprøving og tilpassing av WalkAide Nokre personar med MS får droppfot, som enten er der heile tida eller kjem gradvis ved belastning. Det er utvikla eit hjelpemiddel som kan redusere denne funksjonsnedsettinga. Dette er ei lavfrekvent elektrisk stimulering av Nervus Peroneus ved hjelp av WalkAide (WA). WA er ein tiltstyrt peroneusstimulator som vert plassert øvst på leggen. For at pasientane skal ha god nytte av denne, er det naudsynt både med individuell innstilling av stimulatoren og rettleiing frå fysioterapeut med fokus på gangmønster og eventuelt endring av tillært gangmønster. Eit tverrfagleg team er sett saman av lege, fysioterapeut, sjukepleiar og ortopediingeniør for å få til ei best mogleg tilpassing. Det er utvikla ein modell for utprøving og tilpassing av WA. Aktuelle personar med MS vert frå nevrolog viste til vurderingsopphald på Nevrologisk avd., Post 1 der fysioterapeut undersøkjer ledd, styrke, spastisitet og gangfunksjon og prøvar ut WA til pasienten saman med ortopediingeniør. Det vert og vurdert om utstyret er aktuelt å tilby ut frå gitte kriterium. Dersom det er aktuelt, vert det søkt om utstyret, og pasienten kjem tilbake etter ca. 4 veker for å få utstyret tilpassa og justert av fysioterapeut og 15

16 ortopediingeniør, og pasienten får opplæring. Det vert også utført ulike balanse- og gangtestar med og utan WA, og resultat frå desse registrerast systematisk. Det vert gitt poliklinisk oppfølging ved behov, og vi har mål om å følgje opp pasientane etter 1, 6 og 12 månader dersom ressursane tillèt det. Kontaktperson: Kari.oen.jones@helse-bergen.no og tori.smedal@helse-bergen.no 16