Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2015 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus

Transkript

1 Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2015 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus Forskingsprosjekt... 2 Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA)... 2 Laryngeal funksjon ved pusting og bruk av hostemaskin hos pasientar med Amyotrofisk lateral sclerose... 3 Tester og spørreskjema for mobilitet og armfunksjon ved multippel sklerose (MS); undersøkelse av anvendbarhet ) Psychometric properties of outcome measures for mobility, beyond walking speed, in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-MOB) ) Psychometric properties of outcome measures for upper limb function in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-UL)... 3 Aktivitet og funksjon lang tid etter hjerneslag... 4 Fysioterapitesting i samband med Biomarkørstudien ved Revmatologisk avdeling... 4 FABO-studiet (Familiebasert atferdsbehandling for overvektige barn og unge) ved Poliklinikk for overvekt, Haukeland Universitetssjukehus... 5 Undersøkelse og behandling av pasienter med svimmelhet i norsk primærhelsetjeneste... 6 Postural Assessment Scale for Stroke - omsetting til norsk og undersøking av reliabilitet Exercise for SpondyloArthritis (SpA) The ESpA study: The effect of endurance and strength training on disease activity and cardiovascular disease risk in patients with SpA - A multicenter randomized controlled trial Vekst og utvikling i forhold til pre- og postnatale faktorer hos mor og barn en tilleggstudie til Conimpreg... 8 Mikronutrient status og motorisk utvikling hos barn ved 6 måneders alder født av mødre som har hatt diabetes i svangerskapet... 9 Mastergradsprosjekt Kartlegging av fysisk aktivitet, fysisk funksjon og risikofaktorer hos personer nylig gjennomgått transitorisk ischemisk anfall eller små hjerneslag Intertester reliabilitet av fysiske testar - testa på arbeidstakarar med muskel- og skjelettplager Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert Knenavigasjonsstudien Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic bone mineral density. A randomised study of 48 hips using radiostereometry and dual-energy X-ray absorptiometry Helsedirektoratets «Strakstiltak», et nasjonalt utredningstilbud til pasienter med alvorlige eller invalidiserende TMD (kjeveleddsproblemer) Modell for læring i praksis Rettleiing og læring i praksis Kvalitetssikringsprosjekt Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med ryggfraktur Aktivitetsnivå og bevegelsesutfall ved små hjerneslag eller transitorisk ischemisk attakk Livsstilsendring ved konservativ behandling av pasientar med claudicatio intermittens Kvalitetsregistrering av pasientar med svimmelheit Pasientforløp ved multippel sklerose eit samarbeid mellom Helse Bergen HF og primærhelsetenesta Utarbeiding av nasjonale pasientforløp og oversikt over rehabiliteringstilbod ved multippel sklerose. 19 Tidleg trening og mobilisering av vaksne respiratorpasientar Oversettelse av arrvurderingsskjemaet POSAS til norsk Fagutviklingsarbeid Tverrfagleg retningsline for Kronisk utmatting inkludert CFS/ME hjå barn og unge Oppdatering av retningslina «Bekkenbunnstrening for menn»

2 Forskingsprosjekt Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA) Dette prosjektet FAktA - er eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen ved Forskingsgruppe i fysioterapi og Bergen kommune ved Avdeling for helse og omsorg. Prosjektleiar er Alice Kvåle med forskarar Kjartan Fersum og Tove Dragesund og stipendiat Tove Ask som medarbeidarar. I tillegg deltek fleire seniorforskarar og masterstudentar frå Forskingsgruppa. Føremål: Prosjektet har som mål å utvide kunnskapsgrunnlaget for utløysande og oppretthaldande faktorar for sjukefråvær og redusert funksjon hos tilsette som arbeidar i helseog omsorgssektoren i Bergen kommune. Prosjektet vil sjå på samhandling mellom tilsette med muskel-skjelettplager, arbeidsplass og behandlarar, samt utforske erfaring med eit undervisningsopplegg for arbeidsplassleiarane. Vidare vil vi utforske erfaring med funksjonsundersøking nokon veker etter fyrste fråværsdag eller meldt muskel-skjelettplage. For dei som har korsryggplager, vil vi undersøke effekt av klassifikasjonsbasert kognitiv funksjonell fysioterapi samanlikna med undervisning i smertemeistring kombinert med fysioterapi i ein randomisert kontrollert studie (RCT). Frå hausten 2013 vart det i tillegg ein ny RCT for dei som har utbreidde muskelplager og / eller nakke- og skuldersmerter der psykomotorisk fysioterapi vil bli samanlikna med smertemeistring kombinert med fysioterapi. For å få innsikt og auka forståing for utløysande og oppretthaldande faktorar for plager, samt korleis undervisning, undersøkingar og behandlingstilbod er erfart, vil eit utval av deltakarane også gjennomgå fokusgruppeintervju. Materiale: I alt 230 arbeidsleiarar har vorte invitert til kurs om oppfølging av tilsette med muskel-skjelettplager. Det er 6500 tilsette i dei tre etatane frå Byrådsavdeling for helse og omsorg som er inkludert i studien, og sjukefråværet er ca. 10 % pr. år, der ca. 30 % skuldast muskel-skjelettplager. Dei som vert sjukmelde eller står i fare for å verte sjukemeldt, har fått/får tilbod om funksjonsundersøking hos fysioterapeut ved FaktA, UIB. Frå januar 2012 til oktober 2013 har 251 tilsette deltatt på funksjonsundersøkinga. Dei inngår i studien «Selfreported and tested function in health care workers. Is there a difference in function between workers on full, partial or not on sick leave?» Etter dette har ytterligare 85 tilsette deltatt på funksjonsundersøkinga. I begge RCT vil ein inkludere 64 i kvar gruppe. Tjueseks arbeidsleiarar og 11 deltakarar i funksjonsundersøkinga har deltatt i fokusgruppeintervju i løpet av 2012 og Metodar: Prosjektet er både ein kartleggingsstudie med omsyn til omfang og kjenneteikn ved muskel-skjelettplager hos helsearbeidarar i Bergen kommune, og inkluderer både ein tverrsnittstudie og ein longitudinell studie, samt ein intervensjonsstudie på effekt av tilpassa fysioterapi for dei med korsryggplager og dei som har utbreidde muskelplager og / eller nakkeog skuldersmerter. Prosjektet vil også innehalde kvalitative studiar med fokusgruppeintervju av tilsette og arbeidsleiarar der dei vert inviterte til intervju før, under og etter prosjektet. Tidsaspekt: For Tove Ask sine studiar: Heile prosjektet vil avsluttast i august Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: tove.ask@isf.uib.no 2

3 Laryngeal funksjon ved pusting og bruk av hostemaskin hos pasientar med Amyotrofisk lateral sclerose (Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical insufflation-exsufflation). Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom Nevrologisk avdeling, Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling ved Lungeavdelinga, Fysioterapiavdelinga, Øyre-Nase- Halsavdelinga, Barneklinikken og Medisinsk teknisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, samt Høgskolen i Bergen. Føremålet med studien er å utvikle ny kunnskap om funksjonen til strupen og korleis strupen utviklar seg hos pasientar med Amyotrofisk lateral sclerose (ALS) under progresjon av sjukdomen. Vår hypotese er at transnasal fiberoptisk laryngoskopi av larynx kan gje viktig kunnskap om den laryngeale funksjon hos ALS pasientane. Dette kan dermed bidra til ei betre forståing av respons - eventuelt manglande respons - på sekretmobiliserande behandling. Materiale: 40 friske kontrollar og ca. 20 ALS pasientar. Metode: Tversnitts- og cohortstudie Tidsaspekt: Finansiering: Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling, Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus. Prosjektet har fått tildelt PhD stipend frå Helse-Vest. Kontaktperson: tiina.andersen@helse-bergen.no Tester og spørreskjema for mobilitet og armfunksjon ved multippel sklerose (MS); undersøkelse av anvendbarhet. 1) Psychometric properties of outcome measures for mobility, beyond walking speed, in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-MOB) 2) Psychometric properties of outcome measures for upper limb function in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-UL) Dette er ein multisenter-studie der mange land i Europa deltek. Studien går ut frå The European Rehabilitation In Multiple Sclerosis (RIMS) Society for best practice and research. Hovudansvarleg er Ilse Baert og Peter Feys (REVAL Research Group, Hasselt University, Belgium). Lokalt vert studien gjennomført ved eit samarbeid mellom Fysioterapiavdelinga og Ergoterapiavdelinga, der Fysioterapiavdelinga har hovudansvaret for MCS-III-Mob og Ergoterapiavdelinga for MCS-III-UL. Føremål: 1) Ved å undersøkje måleeigenskapar; finne mest tenelege mål på mobilitet og arm/hand-funksjon som er nytta for personer med ulike funksjonsnivå ved multippel sklerose (MS). 2) Å undersøkje assosiasjon mellom innhaldet i behandlinga og endring i mobilitet og arm/handfunksjon. Materiale: Ti aktuelle pasientar med MS som vart innlagde til opphald ved Nevrologisk avdeling, Post 1 (dagpost), Haukeland universitetssjukehus, vart spurt om å delta. Metode: Data er samla inn frå dei ulike sentra både når det gjeld funksjon og type rehabiliteringsprogram, og det nyttast både testar og sjølv-rapportering. Analyser av data vil gå føre seg i Belgia. Tidsaspekt: Inklusjon starta januar 2015, og datainnsamlinga vart avslutta i slutten av mars 2015, då i alt 10 pasientar var inkludert og deltok i begge studiane. Data er sendt inn for 3

4 analysar og bearbeiding, og vi vil delta i det vidare samarbeidet om diskusjon og tolking av resultat. Finansiering: Det er ikkje midlar knytt til vår deltaking i prosjektet. Kontaktperson: MOB: tori.smedal@helse-bergen.no, kari.oen.jones@helse-bergen.no og helene.sofie.charlotte.christiansen@helse-bergen.no UL: silje.nodtvedt@helse-bergen.no Aktivitet og funksjon lang tid etter hjerneslag Dette er ein oppfølgingsstudie til prosjektet «Slagbehandlingskjeden Bergen» og utgår frå Universitetet i Bergen. Personer som har hatt hjerneslag, har ofte etterverknader etter hjerneslaget som sett grenser for deira moglegheit til å verte fysisk aktive og til å oppretthalde ynsket funksjon. Kor fysisk aktiv og kva for funksjonsnivå ein person har, vil i stor grad kunne påverke liv og velvære til denne personen. Inaktivitet og andre livsstilssjukdommar er i tillegg risikofaktorar for nye hjerneslag. Dei personlige kostandene for ein person som får eit nytt hjerneinfarkt eller som ikkje har den funksjonen dei ynskjer, er stor, og også for samfunnet er kostandene store på grunn av fleire pasientar og større hjelpebehov. Det er difor viktig at vi har kunnskap om aktivitet og funksjon i denne gruppa med menneske, slik at eventuelle tiltak kan vurderast og at rehabilitering av pasientar etter hjerneslag er spesifikk og hensiktsmessig. Til tross for betydinga av slik kunnskap, veit vi i dag lite om fysisk aktivitet og funksjon hos personar lang tid etter et hjerneslag. Føremål med denne studien er difor å kartleggje fysisk aktivitet og funksjon ca. 4 år etter hjerneslag med det mål å få vite meir om korleis det går med personar som har opplevd eit hjerneslag, og også om det er spesielle ting som kan forutseie korleis aktivitet og funksjon blir lang tid etter hjerneslag. Materiale: Personane som vart inkludert i studien «Slagbehandlingskjeden Bergen», vil verte inviterte til å delta i studien cirka 4 år etter at de blei inkluderte i «Slagbehandlingskjeden Bergen». Metode: Data som skal samlast inn, vil være i form av aktivitetsregistrering over 7 dagar, svar på fleire spørjeskjema om helse og funksjon og objektive testar (mobilitet, ganghastigheit og gripestyrke). For å samle inn data skal personen besøkjast i sin bustad av testpersonale. Testpersonale vil i tillegg til prosjektleiar Mona Kristin Aaslund være fysioterapeutar som arbeidar med pasientgruppa til vanleg. Fysioterapeutar ved Fysioterapiavdelinga deltek i datainnsamlinga. Data som vart samla inn i «Slagbehandlingskjeden Bergen» vil også bli nytta for å vurdere eventuelle prediktive faktorar i forhold til langtidsaktivitet og funksjon. Tidsaspekt: Datainnsamlinga vil gå føre seg frå vår 2013 ut hausten 2015 Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeutar. Kontaktperson: Spesialfysioterapeut ved Fysioterapiavdelinga og postdoktor ved Universitetet i Bergen Mona Kristin Aaslund mona.aaslund@isf.uib.no Fysioterapitesting i samband med Biomarkørstudien ved Revmatologisk avdeling Sommaren 2013 starta eit omfattande prosjekt for kartlegging av pasientar med spondyloartritt som startar behandling med biologiske medisinar i avdelinga. Det vert samla data frå blodprøver, sjølvrapporteringsskjema, beinvevskomposisjon, sosiale forhold og funksjonsnivå 4

5 fleire gonger gjennom det første året etter oppstart. Fysioterapeuten er beden om å gjere ei brei kartlegging av fysiske forhold som påverkar dagleg funksjon og rørsle, og utfører følgjande testar ved oppstart, etter 3 månader og etter eit år: 1. Bath Ankylosing Spondylitis Metrology Index (BASMI) for rørsle i rygg og hofter 2. Body Awareness Rating Scale (BARS) for kvalitet i kvardagsrørsler 3. Deler av Global Fysioterapi Metode (GFM-52) for kartlegging av kroppshaldning, fleksibilitet og avspenning 4. TAMPA spørjeskjema som kartlegg angst for bevegelse 5. Örebro screeningsskjema for muskelskjelettsmerter 6. Smerteteikning 7. VAS-skala for ryggsmerter og øvrige smerter siste 14 dagar 8. Jumping sign; 18 punkter for kartlegging av muskelsmerter Data frå målingane kan brukast i arbeidet med å identifisere pasientar som vil ha nytte av biologisk medisin, dersom ein kan identifisere fysiske faktorar som predikerar dette. Fysioterapiavdelinga vil få tilgang til data som blir innsamla, slik at ein kan gjennomføre analysar for å validere testane som blir gjennomført for seinare bruk i avdelinga. Tidsaspekt: Studien starta opp i mai 2013, og første året vart 25 pasientar testa. Ein reknar med at pasientar må inkluderast før ein har nok data til å gjere statistiske analyser. Med dette vil målingane fortsette til bortimot slutten av Finansiering: Ingen Kontaktperson: aarid.olsen@helse-bergen.no FABO-studiet (Familiebasert atferdsbehandling for overvektige barn og unge) ved Poliklinikk for overvekt, Haukeland Universitetssjukehus Om studien: FABO-studien er eit behandlingsprosjekt for familiar med barn/ungdom med alvorlig overvekt (iso-kmi 35 eller iso-kmi med komorbiditet) kor familiebasert kognitiv atferdsterapi (FBKA) blir brukt for å skape hensiktsmessige livsstilsendringar. FBKA er per i dag den overvektsbehandlinga retta mot barn/ungdom som har størst evidens i forsking. Deltakarene i studien blir følgt gjennom 17 vekentlege familiesamtalar og det blir gitt heimeoppgåver frå sesjon til sesjon. Etter avslutta behandlingsperiode blir deltakarane følgt opp med kontrolltimer etter seks, 12,18 og 24 månader. Alle nye pasientar, mellom 8-16 år, vist til poliklinikk for overvekt blir invitert til å delta i studiet. Rekrutteringa av familiar til studien starta i februar Spesialfysioterapeut Hanna Flækøy Skjåkødegård deltar i forskingsprosjektet som behandlar og som ansvarlig for innsamling av data knytt til deltakarane sitt fysiske aktivitetsnivå og søvnmønster. Desse målingane blir utført ved baseline, rett etter avslutta intervensjon, og deretter seks og 24 månader postintervensjon. Føremål: 1. Å evaluere effekten av behandlinga gitt i FABO-studien samanlikna med effekten av standardbehandling gitt i spesialisthelsetenesta for barn og ungdom med alvorlig overvekt. Effektmål er KMI, KMI SDS, kroppssamansetting, kardiovaskulær helse, kosthaldsvanar, fysisk aktivitetsnivå/søvnmønster og psykisk velvære. 2. Å identifisere predikatorar for behandlingssuksess og behandlingsfråfall 5

6 3. Å evaluere behandlingsimplementering og behandlingsaksept for barnet/ungdommen, foreldra og behandlar. Samt å evaluere barrierar for å få gjennomført behandlinga og korleis desse påverka barnet/ungdommen og foreldra sin behandlingsrespons. Materiale: Barn og ungdom (åtte 16 år) vist til Poliklinikk for overvekt, Haukeland universitetssjukehus, av sin fastlege. Kriteriet for å verte inkludert i behandlingsopplegg ved Poliklinikk for overvekt er iso-kmi 35 eller iso-kmi 30 med komorbiditet. Inklusjonskriterie utover iso-kmi: Både barnet/ungdommen og minst ein av foreldra må takke ja til å aktivt delta i behandlingsforløpet. Eksklusjonskriterie: Alvorlig somatisk eller psykiatrisk sjukdom. Somatisk tilstand, syndrom eller medisinering som fører til patologisk vektauke. Deltaking i anna overvektsbehandling. Det skal totalt rekrutterast 120 familiar. Metode: Ventelistebasert randomisert kontrollert studie. Kontrollgruppa settas på venteliste for behandling i FABO-studien og at startar behandlingsforløpet etter 1 år på venteliste. I dette året vil kontrollgruppa få standardbehandling. Tidsaspekt: Rekruttering av familiar til behandlinga starta i februar Omtrent 60 familiar vil bli randomisert til enten behandling gjennom FABO-studien eller ordinær behandling per år. Rekrutteringa vil gå føre seg til Finansiering: Helse Vest forskingsmidlar, tildelt for perioden Kontaktpersoner for studien: Yngvild Sørebø Danielsen, Postdoc, Cand. Psychol., PhD, Section for Eating Disorders, Haukeland University Hospital; Department of Clinical Psychology, University of Bergen. Epost: Yngvild.Danielsen@psyso.uib.no og Pétur B. Júlíusson, Project leader, Postdoc, MD, PhD, Department of Clinical Science, University of Bergen, Department of Pediatrics, Haukeland University Hospital. Epost: petur.beenedikt.juliusson@helse-bergen.no Kontaktperson: hanna.flekoy.skjakodegard@helse-bergen.no Exercise capacity and breathing pattern in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Føremålet med dette PhD-prosjektet er å auke forståinga og kunnskapen om utvikling av arbeidskapasitet og pustemønster og potensielle prediktorar for ei longitudinell endring hos pasientar med kronisk obstruktiv lungesjukdom. Materiale: Deltakarar frå BergenKOLS studien, alder år. Metode: PhD-prosjekt består av tre delstudiar; to er kohort studiar med oppfølgingstid på 3 og 4.5 år. Den tredje studien er ein tverrsnittsstudie. Tidsaspekt: Aug aug Studien er avsluttet og disputas fant sted Finansiering: PhD stipend frå Høgskolen i Bergen, Senter for kunnskapsbasert praksis. Kontaktperson: bente.frisk@hib.no Undersøkelse og behandling av pasienter med svimmelhet i norsk primærhelsetjeneste Føremålet med dette prosjektet er å skaffe til veie ny kunnskap om pasientar med langvarig svimmelheit og evaluere effekten av ein ny fysioterapitilnærming på symptom, sjukdomsløp og trygdemedisinsk status. 6

7 Materiale: Pasientar med langvarige svimmelheit i primærhelsetenesta Metode: Single blinda RCT, der deltakare blir tilvist i to grupper Tidsaspekt: Forventa ferdigstilt hausten 2018 Finansiering: Fond for Etter-og videreutdanninger av fysioterapeuter. Kontaktperson: lene.kristiansen@hib.no Postural Assessment Scale for Stroke - omsetting til norsk og undersøking av reliabilitet. Føremål: Utviding av inkluderingsperioden frå et masterprosjekt for å få eit større datamateriell til kunne å skrive ein artikkel. Ein vil med dette med større sikkerheit kunne vurdere Norsk versjon av SwePASS med omsyn til inter- og intratestarreliabilitet. Materiale: Til artikkelen vart 47 pasientar inkludert frå Nevrologisk avdeling og AFMR. Inklusjonskriteria var personar råka av hjerneslag i alderen 18 år og oppover. Testing med norsk versjon av SwePASS skulle vere gjennomført 0-6 månader etter at diagnosen vart fastsett med MR eller CT. Eksklusjonskriteriar var stor grad av afasi eller kognitive vanskar som ville vanskeleggjere testinga samt grunnlaget for informert samtykke. Testinga vart filma og videoen nytta til reliabilitetsvurdering. Metode: Dette er ein metodologisk observasjonsstudie av måleeigenskapar for inter- og intratestarreliabilitet. Tre fysioterapeutar skåra testen kvar for seg utifrå videoopptaka, ved to ulike høve. Intertestarreliabilitet vart undersøkt ved å samanlikne dei ulike terapeutane sine skårar for den enkelte pasient. Intratestarreliabilitet vart vurdert utifrå samsvar mellom korleis den enkelte skårar ved dei to ulike høva. Tidsaspekt: Til den utvida studien vart inkludering av pasientar avslutta i desember Godkjenning frå NSD føreligg. Underteikna har 50 % permisjon i perioden mai-november 2015 for å skrive artikkel basert på det utvida datamaterialet. Finansiering: Formidlingsstipend i 3 månader frå Fond for etter- og vidareutdanning av fysioterapeutar. Kontaktperson: karen.breistein@helse-bergen.no Exercise for SpondyloArthritis (SpA) The ESpA study: The effect of endurance and strength training on disease activity and cardiovascular disease risk in patients with SpA - A multicenter randomized controlled trial. Bakgrunn: Behandling av pasientar med spondyloartitt består av to hjørnesteiner, den medikamentelle og den ikkje-medikamentelle behandlinga. Fysioterapi og trening er viktig for denne pasientgruppa gjennom heile sjukdomsforløpet. I følgje internasjonale retningsliner skal alle pasientar med aksial spondyloartitt tilvisast fysioterapeut etter rutine. Då eit av dei kliniske trekka med denne sjukdomen er redusert bevegelse, har ein tradisjonelt anbefalt bevegelsestrening som er ein låg-intensiv trening. Ein har også vore bekymra for at høg intensiv trening kan føre til at sjukdommen blussar opp. Studiar har vist at pasientar med spondyloartitt har auka risiko for hjerte- og karsjukdom. Årsak til dette trur ein er både auka grad av betennelse i kroppen og auka førekomst av tradisjonelle risikofaktorar. Hjå friske vaksne og ved andre sjukdomar er det vist at trening har positiv effekt på betennelse og andre risikofaktorar for hjerte- karsjukdom. Dette er ikkje undersøkt hjå pasientar med spondyloartitt. 7

8 Det er ein etterspørsel etter studiar som undersøkjer effekten trening kan ha på betennelse hjå personar med kroniske betennelses-sjukdomar. I tillegg har det verte gjennomført ein pilotstudie som viser lovande resultat både i forhold til sjukdomsaktivitet og risikofaktorar for hjerte-karhelse. Føremål: Å undersøkje effekten av høg intensiv trening på sjukdomsaktivitet (inflammasjon) og risikofaktorar for hjerte- karsjukdomar hos pasientar med aksial SpA. Resultata av studien vil kunne gje ein betre og meir målretta behandling av pasientar med spondyolartitt. Materiale: Totalt 128 deltakarar. Desse skal rekrutterast frå Diakonhjemmet sjukehus, Martina Hansen Hospital, UNN Tromsø og Haukeland Universitetssjukehus. Metode: Studien vil bli gjennomført som eit multisenter randomisert studie der 128 deltakarar blir tilfeldig fordelt til treningsgruppe og kontrollgruppe. Personar som kjem i treningsgruppa vil få eit individuelt tilpassa treningsprogram under rettleiing av fysioterapeut. Deltakarane skal trene minuttar tre dagar i veka i 12 veke. To dagar i veka blir dei rettleia av fysioterapeut og denne treninga vil bestå av kondisjon og styrketrening. Kondisjonstreninga vil vere høg intensiv intervalltrening 4x4. I tillegg oppmodar ein deltakarane til ei økt med eigentrening i veka. Dette kan vere enten intervall trening eller ei langkjørings-økt. Deltakarane i studien vil bli undersøkt og testa ved oppstart, etter 3 og 6 månader. Tidsaspekt: Studien er planlagt å starte hausten 2015 og ein vil halde fram til ca. 128 deltakarar har verte rekruttert. Finansiering: Prosjektet er finansiert med forskingsmidlar frå Fond for etter- og vidareutdanning av fysioterapeutar. Kontakperson: Sentral kontaktperson vi vere prosjektkoordinator Silje Halvorsen Sveaas, Diakonhjemmet Sjukehus, e-post: s.h.sveaas@medisin.uio.no Lokal kontaktperson vil vere lokal prosjektleder spesialfysioterapeut Irene Lillebø, Haukeland universitetssjukehus, tlf , e-post irene.lillebo@helse-bergen.no Vekst og utvikling i forhold til pre- og postnatale faktorer hos mor og barn en tilleggstudie til Conimpreg (Conimpreg: A longitudinal study from preconception to early childhood: how conception and implantation determine fetal growth, duration of pregnancy and child development, and how parental and environmental factors modify these elements for a differential lifecourse ) Bakgrunn: Ein adekvat ernæringsstatus er spesielt viktig i periodar der det føregår ein rask vekst og utvikling, som i svangerskap, ammeperiode og spedbarnsalder. Morens ernæringsstatus i svangerskapet har stor betyding for placentafunksjon, fostervekst og utvikling, samt for spedbarnets lager av vitaminer og mineraler dei fyrste månadene etter fødsel. Så lenge barnet fullammes vil også morens ernæringsstatus være bestemmande for barnets nivå av essensielle næringsstoffer. Studiar har vist at fosterets og spedbarnets vekst og ernæring har stor betyding for normal utvikling, samt for seinare morbiditet. Optimal/adekvat ernæringsstatus i føtal- og spedbarnsperiode er også svært viktig for ein normal utvikling av sentralnervesystemet. Føremål: I prosjektet ynskjer man å følgje opp barna (som er med i prosjektet) for å studere pre-og postnatal vekst og motorisk utvikling i forhold til svangerskapsdata som allereie er innhenta og til endringar i ernæring postnatalt. Prosjektet vil inkludere undersøking av barnet 8

9 ved 6 månaders og 4 års alder med omsyn til vekst og utvikling av barnet og der fokus er retta på følgjene tema: Antropometriske mål Kroppssamansetning Mikronæringsstoffer Miljøgifter Psykomotorisk utvikling Metodar: Kliniske undersøkingar av barn og mødrer ved barnets 6 månaders alder, og klinisk undersøking av barnet ved 4 års alder: ulike målingar og motoriske testar og spørjeskjema, samt biokjemiske analyser. Tidsaspekt: Prosjektet CONIMPREG starta opp haust 2014, og tilleggsstudien startes når barna er 6 månader gamle, det vil si i løpet av Prosjektet forventas gjennomført i løpet av Finansiering: Ingen ekstern finansiering Kontaktpersoner: Overlege Anne- Lise Bjørke Monsen, LKB: annelise.bjorke.monsen@helse-bergen.no, Jorun Riise, Fysioterapiavdelingen: jorun.hestad.riise@helse-bergen.no Mikronutrient status og motorisk utvikling hos barn ved 6 måneders alder født av mødre som har hatt diabetes i svangerskapet Bakgrunn: Prosjektet er ein tilleggsstudie til Diabetes i svangerskapet - ein longitudinell studie av vekst og sirkulasjon hos fosteret (2011/2430). Vi ynskjer nå å inkludere ein studie av mor og barn når barnet er 6 månader gamalt. Norge er blant dei land i verda med høgst førekomst av diabetes. Førekomsten av diabetes veks, og internasjonalt estimerer WHO ein dobling innan 25 år. Det skilles mellom pasientar med diabetes (type 1 eller type 2) og diabetes som oppstår i løpet av svangerskapet (gestasjonell diabetes), og insidensen veks i alle grupper. Historisk sett har svangerskap komplisert med diabetes vert forbundet med dårlig prognose. Disse pasientane treng ein tettare og meir spesialisert oppfølging. På tross av slik oppfølging er det fortsatt høgare perinatal morbiditet og mortalitet. Dette inkluderer ein auka risiko for spontanabort, keisersnitt, høg fødselsvekt (makrosomi), skulderdystoci, svangerskapsforgifting, preterm fødsel, alvorlige malformasjoner, intrauterin fosterdød, neonatal død og respiratorisk distress syndrom. Barn født av mødrer med diabetes har i tillegg ein høgare risiko for overvekt, metabolsk syndrom, prediabetes, ADHD og ein redusert kognitiv utvikling seinare i livet. Diabetes type 2 og gestasjonell diabetes er assosiert med overvekt, og begge tilstander er assosiert med kronisk låggradig inflammasjon. Morens ernærings- og inflammasjonsstatus i svangerskapet har stor betyding for placentafunksjon, fostervekst og utvikling, samt for spedbarnets lager av vitaminer og mineraler de første månadene etter fødsel. Så lenge barnet fullammes vil også morens ernæringsstatus verte bestemmande for barnets nivå av essensielle næringsstoffer. Studiar har vist at fosterets og spedbarnets vekst og ernæring har stor betyding for normal utvikling, samt for seinare morbiditet. 9

10 Føremål: Vi ynskjer nå å invitere mor i diabetesprosjektet til ein tilleggsstudie 6 veker etter fødsel, samt mor og barn når barnet er 6 månader gamalt for å ta blodprøver av mor og barn samt gjøre ein vurdering av barnets motoriske utvikling og svar frå ulike spørjeskjema som mor må fylle ut. Ein ynskjer å undersøke mikronutrient, miljøgift og inflammasjonsstatus, interaksjonar mellom mikronæringsstoffer, inflammasjonsparametre, og aktivering av leukocytter og makrofager og relatere til maternal status, svangerskapsutfall, og til barnets biokjemiske status og motoriske utvikling ved 6 månaders alder. Vi har i studien Biokjemiske endringar i ernæringsstatus, immunologi og miljøgifter under svangerskap og amming /2447, følgt ein gruppe friske gravide gjennom svangerskapet og postpartum ved 6 veker, 4 og 6 månader. Ved 6 månaders alder er det inkludert ein undersøking av barnet. Denne studien definerer optimale referansegrenser og aksjonsgrenser for mikronæringsstoffer med omsyn til kliniske utfallsvariablar og ser på samspelet med ein del viktige miljøgifter hos friske gravide og ammande kvinner og deira barn. Dette vil danne basis for evaluering av pasientpopulasjonar, som her gravide diabetikarar og deira spedbarn. Etablerte referanseområder eller aksjonsgrenser for viktige mikronæringsstoffer hos gravide og postpartum kvinner og spedbarn utarbeidet i prosjektet: Biokjemiske endringar i ernæringsstatus, immunologi og miljøgifter under svangerskap og amming /2447, skal brukast som samanlikningsgrunnlag. Materiale: Frå 2013 har gravide med diabetes mellitus type 1 og 2 (n=50), samt gestasjonell diabetes (n=50) verte inkludert ved KK og følgt opp i svangerskap og postpartum. Metode: Kliniske undersøkingar av mor og barn ved 6 veker og 6 månader postpartum: ulike målingar og motoriske testar og spørjeskjema, samt biokjemiske analyser. Tidsaspekt: Prosjektet Diabetes i svangerskapet starta opp i 2013 og tilleggsstudien forventas å verte ferdig i løpet av Finansiering: Ingen eksterne midlar. Kontaktperson: Overlege Anne- Lise Bjørke Monsen, LKB: anne-lise.bjorke.monsen@helsebergen.no; Jorun Riise, Fysioterapiavdelingen: jorun.hestad.riise@helse-bergen.no 10

11 Mastergradsprosjekt Kartlegging av fysisk aktivitet, fysisk funksjon og risikofaktorer hos personer nylig gjennomgått transitorisk ischemisk anfall eller små hjerneslag Studien er ein masteroppgåve ved Universitetet i Bergen Føremål: Auka kunnskap om betyding av fysisk aktivitet, fysisk funksjon og mulige samanhengar mellom risikofaktorar for hjerneslag hjå pasientar med TIA og pasientar med små hjerneslag utan vedvarande nevrologiske utfall. Hensikta med studien er å finne ut kor fysisk aktive personer er, som nylig har gjennomgått TIA eller små hjerneslag. Samtidig utforske i kor stor grad det finnes samanheng mellom fysisk aktivitet og fysisk funksjon, og å undersøke om det finnes samanheng mellom fysisk aktivitet og risikofaktorar. Design: Studien er en kvantitativ tverrsnittstudie, der det blir samla data på et gitt tidspunkt. Materiale: 30 personer som 3 månader tidlegare fikk diagnosen TIA eller lett hjerneslag rekrutterast til studien frå Norwegian Stroke Research Registry (NORSTROKE). TIA defineras i dette prosjektet som personer som har hatt nevrologiske utfall som har forsvunne i løpet av 24-timer og som ikkje har iskemiske funn på MR. Små hjerneslag defineras i denne studien som dei som har hatt nevrologiske utfall som har forsvunne i løpet av 24-timer men som har iskemiske funn på MR. Metode: Datainnsamling i form av 7 dagar kontinuerlig aktivitetsmonitorering for å måle fysisk aktivitet objektivt (uttrykt v/ mengde timer per døgn i oppreist stilling og mengde steg), fysiske funksjonsmål (Short Physical Performance Battery, ganghastighet, gripestyrke, Fatigue Severity Scale) og registrering av risikofaktorar (komorbiditetsskjema og registrering av kjente risikofaktorar for hjerneslag). Det er valt fysiske funksjonsmål som i tillegg til å kartlegge fysisk funksjon også er kjent som indikatorar for generell helse. Testinga vil gå føre seg ved Haukeland universitetssjukehus eller i personens heim (om dette er eit ynskje frå personen sjølv). Tidsaspekt: Rekruttering av pasientar vil starte når godkjenning frå REK føreleggar. Planlagt start er september 2014 og vil holde frem til en har om lag 30 deltakarar, estimerer tid frem til januar Statistiske analyser av data og skriving av master oppgåve vil gå føres seg i perioden januar-mai Finansiering: Fond til Etter- og Videreutdanning av Fysioterapeuter for utdanningsstipend. Kontaktperson: marita.monclair.westrheim@helse-bergen.no; marita_monclair@hotmail.com Intertester reliabilitet av fysiske testar - testa på arbeidstakarar med muskel- og skjelettplager Bakgrunn: Ved Universitetet i Bergen, Forskingsgruppe i fysioterapi, går det føre seg eit forskingsprosjekt Muskel-skjelettplager Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA). Hovudhensikta med prosjektet er å undersøkje om tidleg intervensjon på arbeidsplassen og i primærhelsetenesta, kan bidra til redusert utvikling av langvarige muskel- og skjelettplager og eventuelt redusere sjukefråvær. Som ein del av FAktA-prosjektet inviteras arbeidstakarar med muskel- og skjelettplager som er sjukemelde eller står i fare for å bli sjukemeld til å gjennomføre ein funksjonsundersøking hjå fysioterapeut ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. Dei fysiske testane som inngår i funksjonsundersøkinga er valt for å 11

12 fange opp ulike aspekt ved funksjon hjå arbeidstakarane. Det er tidlegare utført reliabilitetsstudiar av de fleste fysiske testane, men det er ikkje utført reliabilitetstestar på dei seks fysiske testane utført samla som eit testbatteri. Føremål: Hensikta med denne studien var å undersøkje intertester reliabilitet mellom tre testarar for seks fysiske testar som inngår i funksjonsundersøking i FAktA-prosjektet. Materiale: Førti-åtte deltakarar vart testa ved to anledningar. Dei seks fysiske testane var: seks deltastar frå Global Kroppsundersøking (GBE-Fleksibilitet), Back Performance Scale (BPS), høy løftetest, Biering-Sørensen test, dynamisk sit-up test og 18 definerte punkt etter kriterie frå American College of Rheumatology (ACR-18). Testarane var tre fysioterapeutar med lang erfaring med bruk av testane. Metode: Eit tverrsnittdesign vart brukt der intertestarreliabilitet vart undersøkt med Intraclass correlation coefficient (ICC2.1), Within-subject standard deviation (Sw), Smallest detectable change (SDC) og Bland-Altman plot. Tidsaspekt: Data vart samla inn frå februar 2014 til august Masteroppgåva vart skriven haust 2014 og vår Oppgåva vart forsvart juni Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: lise.krohnhansen@gmail.com 12

13 Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert Knenavigasjonsstudien Dette er ein prospektiv randomisert multisenter studie der ein skal vurdere computernavigasjon versus konvensjonell teknikk ved kneprotesekirurgi. Dei ulike sentra som deltek er Haukeland universitetssjukehus, Haugesund sjukehus, Haugesund sanitetsforenings revmatismesjukehus og Lovisenberg diakonale sjukehus. Føremål: Samanlikne resultata (komponentplassering og stabilitet) perioperativ morbiditet og funksjonell teknikk. Evaluere kostnad mot nytte i eit helseøkonomisk perspektiv. Prosjektleiar er Klinikkoverlege, professor dr. med Ove Furnes. Materiale: 200 pasientar frå venteliste frå dei ulike sentra. Pasientar med primær eller sekundær gonarthrose. Alder år begge kjøn. Eksklusjonskriterie: andre system/nevrologiske sjukdomar, andre feilstillingar og tidlegare innsett hofteprotese. Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane. Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, før utreise, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 10 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som fysioterapeutane nyttar, er: KOS. KOOS, EQ-5d og VAS smerteskala siste veka. I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance. Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi, informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå. Dette materialet er gjort opp og syner at dei aller fleste pasientane som har svart på skjema har hatt god compliance og god fysioterapioppfølging i tida etter utskriving frå avdelinga. Tidsaspekt: Vi er no ferdig med 2 års kontrollar og vil også i løpet av 2015 ha pasientar inne til 5 års kontroll. Materialet om compliance er oppgjort. Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic bone mineral density. A randomised study of 48 hips using radiostereometry and dual-energy X-ray absorptiometry. Dette er ein studie i regi av Ortopedisk avdeling. Prosjektleiar er Geir Hallan. Føremål: Dette er ein prospektiv randomisert studie med 48 pasientar der ein skal vurdere to ulike operasjonsteknikkar; sementerte og usementerte hofteprotesar. Materiale: 48 pasientar yngre enn 70 år som får innsett primærprotese. Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane. Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 5-7 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som fysioterapeutane nyttar, er: Harris Hip score, EQ-5d og VAS smerteskala. Ved 2 årskontroll har ein også inkludert UCLA activity score. Pasienten vert også vurdert på røntgen med spesielle teknikkar. I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance. 13

14 Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi, informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå. Det er vår plan å gjera opp dette materialet og eventuelt samanlikne med funksjonelt resultat. Tidsaspekt: Studien starta med inklusjon av pasientar i januar 2012, og det var berekna at inkludering av 48 pasientar ville ta ca 1 år. Heile studien er berekna å vera avslutta 10 år etter oppstart. Datamaterialet frå tilleggsundersøkinga om compliance er tenkt bearbeida etter at alle inkluderte pasientar har vore til 3 månaders kontroll hjå fysioterapeut. Studien held fram i 2014, inkludering av pasientar tok lengre tid enn berekna, men vart avslutta juni Vi har no hatt nokre pasientar inne til 2 års vurdering. Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Helsedirektoratets «Strakstiltak», et nasjonalt utredningstilbud til pasienter med alvorlige eller invalidiserende TMD (kjeveleddsproblemer). Bakgrunn: Det har vært retta klagar frå pasientorganisasjonar og pasientar om at tilboda til denne pasientgruppa i Noreg ikkje har vært tverrfagleg nok og behandlinga ikkje har verte oppfatta som tilfredsstillande. Mange pasientar har reist til England og USA, noko som har medført store økonomiske kostnader for den enkelte, og med varierande resultat. Føremålet med prosjektet er gjennom tverrfagleg vurdering å finne konsensus for tiltak/ behandling til denne pasientgruppa. Materiale: Pasientar frå heile landet tilvist frå fastlegen. Det er estimert 60 pasientar til saman. Metode: Pasienten gjennomgår tverrfagleg vurdering hjå kjevekirurg, bittfysiolog, smertelege, psykologspesialist og fysioterapispesialist, dei tre siste ved Seksjon for smertebehandling og palliasjon. Pasientane møter i gjennomsnitt fire gonger, siste gongen ein tilbakemeldingssamtale der alle er til stades saman med pasient og pårørande, utanom bittfysiolog. Pasienten får informasjon om funn ved vurderingane og tiltak vert drøfta. Deretter sendes ein tverrfagleg rapport til fastlegen. Tidsaspekt: Prosjektet starta august Avsluttas i utgangen av Prosjektleder: Professor Trond Berge, Kjevekirurgisk avdeling. Finansiering: Ingen eksterne midlar. Kontaktperson: Anne Grethe Paulsberg, Fysioterapiavdelinga/Seksjon for smertebehandling og palliasjon; anne.grethe.paulsberg@helse-bergen.no Modell for læring i praksis Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland Universitetssjukehus og Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Høgskolen i Bergen. Føremål: Vidareutvikle læringsplattforma med a) eit kurs for rettleiarar b) eksempel på gode rettleiingssituasjonar Metode: Prosjektet har form av et utviklingsarbeid over to år. Prosjektet har fleire arbeidsgrupper. Ein arbeidsgruppe skal utvikle eit onlinekurs for rettleiarar. Praksisrettleiarane på HUS skal beskrive 2-3 rettleiingssituasjonar. Alle studentane i praksis på HUS skal beskrive 2-4 gode rettleiingssituasjonar. Beskrivingane til rettleiarane og studentane 14

15 skal leggjast fram på ein workshop der lærarar frå Duke University deltek. Våren 2015 samlast rettleiarane og minimum 2 studentar i praksis i eigne rettleiingsgrupper. Desse samlast 2 gonger a 2 timer i løpet av praksisperioden. Ein frå HUS/HiB er ressursperson på gruppemøta. Tidsaspekt: Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen Kontaktperson: Torunn.urnes.meyer@helse-bergen.no Rettleiing og læring i praksis Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Ergoterapiutdanninga og Fysioterapiutdanninga, Høgskolen i Bergen og Ergoterapiavdelinga og Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus Føremål: Leggje til rette for at ergo- og fysioterapistudentar får høgt læringsutbytte av praksisstudiane ved HUS. Kvalitetssikre rettleiarkompetansen. Leggje til rette for samarbeidslæring, både tverrfagleg og sær-fagleg. Utvikle tenlege hjelpemiddel for a) rettleiarar og b) studentar. Metode: Prosjektet har form av eit utviklingsarbeid over to år. Det er nedsett ei prosjektgruppe som er forankra i leiinga, og i tillegg har prosjektet 3 arbeidsgrupper med representantar frå tilsette ved høgskulen, sjukehuset og studentar. Dei tre gruppene får kvar sitt mandat knytt til prosjektet sine målsettingar: a) vidareutvikle e-læringskurs for rettleiarar, b) utvikle e- læringskurs for studentar, c) utarbeide pool med læringssituasjonar for studentar. Det skal arrangerast 2 erfaringsseminar for kontaktlærarane, rettleiarane og studentar. Undervegs i praksisperiodane skal det gjennomførast rettleiing på rettleiing i grupper. Tidsaspekt: Finansiering: Prosjektet er tildelt utviklingsmidlar i regi av høgskulane og sjukehusa i Bergen. Kontaktperson: else.sterndorff@helse-bergen.no 15

16 Kvalitetssikringsprosjekt Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med ryggfraktur Prosjektet er sett saman av to delprosjekt med kvar sin prosjektleiar. Prosjektleiarane jobbar tett saman og nyttar innsamla data i begge delprosjekt. Føremål: Vi ynskjer å finne ut om vår praksis for behandling av ryggbrot er så god som mogleg. For å vurdere dette vil vi samle inn, systematisere og bearbeide pasientdata (Delprosjekt 1). I delprosjekt 2 vil vi 1. Vurdere kliniske data innhenta ved fysioterapeutisk undersøking, i forhold til andre kliniske data (frå prosjekt 1) 2. Skaffe viktig erfaring med bruk av akselerometer Bakgrunn: Ved Ortopedisk seksjon vert det behandla pasientar årleg med traumatisk ryggfraktur. Primærbehandling er korsettbehandling eller operativ fiksering av fraktur. Desse pasientane er i utgangspunktet friske og mange verte heilt bra, men nokre får varige plager. Ein del av pasientane blir uføre eller får betydeleg varig nedsett arbeidsevne. Delprosjekt 1: Ved å systematisere data frå undersøkinga håpar vi å finne faktorar som kan vere med å predikere sluttresultatet. Delprosjekt 2: Eit av funna i fysioterapeutisk undersøking ved polikliniske kontrollar er at mange av pasientane ser ut til å ha vanskar med stabilitet i ryggen med påfølgande redusert balanse. Dette er lite målbart ved vanleg klinisk undersøking, og vi ynskjer å undersøke om det er mogleg å objektivisere ryggstabilitet og balanse ved bruk av akselerometer. Materiale: Pasientar med traumatisk ryggfraktur innlagt og behandla ved Ortopedisk avdeling i løpet av (60-70 pas). Av desse er ei gruppe på 15 pasientar tatt ut til testing med akselerometer ved 6 vekers og 3 mnds kontroll. Metode: Ved vanlege polikliniske kontrollar vert pasientane vurdert ut frå røntgenfunn, spørjeskjema og klinisk vurdering. Av spørjeskjema har vi nytta Roland Morris som funksjonsskala, VAS skala i forhold til smerte, og VAS skala i forhold til aktivitet og ryggfunksjon (vurdert i forhold til før skade). Ved eittårskontroll har vi også nytta skjema PSFS (Pasient Spesific Functional Scale). Vidare i prosjekta vil vi statistisk bearbeide innsamla materiale. Innsamla data ved hjelp av akselerometer vil verta omforma til data som lar seg bearbeide og sett i samanheng med data frå funksjonsvurderingane i prosjekta. Finansiering: Såkornmidlar frå Helse Vest Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Kommentar 2014: Prosjektet med innsamling av data var i fyrste omgang avslutta 1. april 2013 då siste inkluderte pasient har 1 års kontroll. Vi har også planer om å sende ut kartleggingsdata 3 år etter skade. Vi har data frå 56 pasientar så langt. Og har fått oppretta ein solid database med resultat frå denne undersøkinga. Omgjering av data frå akselerometer til Excel og vidare analyse er gjort. Vi planlegg vidare bearbeiding, samanfatting og rapportering av data i løpet av

17 Aktivitetsnivå og bevegelsesutfall ved små hjerneslag eller transitorisk ischemisk attakk. Bakgrunn: I løpet av få år har det skjedd store endringar ved Nevrologisk avdeling, HUS, når det gjeld medisinsk undersøking og behandling av pasientar med hjerneslag. Ein registrerar at fleire pasientar enn tidlegare er i yrkesaktiv alder og vert ramma av små slag med lette nevrologiske utfall. Liggetida i slageininga er nå gjennomsnittleg 3,7 døgn. Fysioterapi ved slageininga i dag dreier seg mykje om vurderingar av funksjon rett etter at det aktuelle har hendt samt det å gje råd om vidare fysioterapi; kor og kva slags. Føremål: På bakgrunn av ovanfor nemnte endringar samt føringar gitt i Nasjonale retningsliner ynskjer vi i dette prosjektet å rette merksemd mot fysioterapiressursar brukt på og type fysioterapi gitt til pasientar med små hjerneslag og TIA, her ved slageininga og etter utskriving frå sjukehuset. Ved vår slageining vert TIA definert som forbigåande nevrologiske symptom innan 24 timar, utan synleg MR-funn. Tilfelle med forbigåande nevrologiske symptom, men med ischemisk funn på MR-bilde vert, i følgje overlege Halvor Næss, klassifisert som små hjerneslag. Dersom fysioterapeutane i akuttavdelinga skal fortsetje å gjere funksjonsvurderingar og på bakgrunn av funn skal gje råd om vidare fysioterapi, må vi ha kompetanse på bevegelsesanalyse samt ha kunnskap om egna testar som kan gje objektive mål på funksjon. Desse refleksjonane gjer det aktuelt for oss å stille nokre kliniske spørsmål som bakgrunn for fagleg fordjupingsarbeid (pilotundersøking) der litteraturstudie og testarbeid inngår. Kliniske spørsmål: 1. Kva seier litteraturen om råd om fysioterapi til pasientar med små hjerneslag eller TIA? 2. Er det samanheng mellom aktivitet og bevegelsesutfall hjå pasientar som har hatt små hjerneslag eller TIA? 3. Kan denne moglege samanhengen/mangel på samanheng være med å styre korleis fysioterapi vert vektlagt hjå pasientar med små hjerneslag eller TIA? 4. Er TIS-modNV og MINIBESTest (testar vi nyttar på våre pasientar i akuttfasen i dag) aktuelle testar å nytte for eventuelt å avdekke samanhengen mellom aktivitet og bevegelsesutfall og elles fange opp fysiske problemstillingar hjå desse pasientane? 5. Har pasientane fått fysioterapi og eventuelt i kva form, etter utskriving frå sjukehuset? Tidsplan: Innsamling av data i inntil 6 månader frå september Testinga vert avslutta når vi har testa inntil 30 pasientar. Analyse og bearbeiding av data, samt rapportering våren Pasientgruppe: Pasientar som har gjennomgått små hjerneslag eller TIA, 3 til 6 mnd. etter utskriving frå slageininga. Prosjektgruppe: Fagring samansett av 6 fysioterapeutar frå Nevrologisk seksjon/fysioterapiavd. Prosjektleiar: Torunn Grenstad Finansiering: Ingen eksterne midlar Kontaktperson: torunn.grenstad@helse-bergen.no 17

18 Livsstilsendring ved konservativ behandling av pasientar med claudicatio intermittens Føremål: Noverande konservative behandling for pasientar med claudocatio intermittens består av utgreing ved karpoliklinikk, medisinsk behandling, råd om eigentrening/gangtrening og råd om røykeslutt. Dette er ein kvalitetssikringsstudie der ein skal sjå kva for resultat eit behandlingsopplegg med gangtrening i gruppe, undervisning og personlig oppfølging vil gje pasientar med claudicatio intermittens. Materiale: Det inkluderas nye pasientar via kar poliklinikken fortløpande som i et lågterskeltilbod. Deltaking er frivillig. Metode: Pasientane i studien deltek på gruppetrening med intervalltrening i motbakke to dagar i veka i åtte veker. Dei får undervisning om risikofaktorar og livsstilsendring og individuell oppfølging av sjukepleiar. Pasientane vert testa før og etter intervensjon med sirkulasjonstestar for underekstremitetar og testing av ganglengde på tredemølle. Fysioterapiavdelinga er involvert med gjennomføring av gruppetrening ein gong per veke. Samt ein time pasientundervisning om trening/fysisk aktivitet 2-3 gonger i året. Tidsaspekt: Det blir oppstart igjen etter sommaren 2015 dersom kar.pol. godkjenner vidare drift. Finansiering: Ingen Kontaktperson: anne.grethe.danielsen@helse-bergen.no Kvalitetsregistrering av pasientar med svimmelheit Prosjektet er sett i gang av leiinga ved balanselaboratoriet. Føremål: Dette er i hovudsak ei kvalitetsregistrering som førebels ikkje har bestemte fysioterapiretta prosjekter, men samlar inn mange data som kan nyttast i ulike prosjekt. Bakgrunn: Balanselaboratoriet tek i mot pasientar både frå eigen region, men får også tilvist pasientar frå resten av landet. For å kunne sikre betre kvalitet i behandling vert det starta opp ei kvalitetsregistrering som gir gode moglegheiter for ulike prosjekt. Materiale: Alle pasientar som undersøkjast på balanselaboratoriet (sjølve laben). Metode: Pasientane fyller ut fleire skjema; SF-36, Smerteskjema, VSS-SF, DHI, samt svimmelhet og øyresus angitt på VAS. I tillegg vert pasientar som får fysioterapi også spurt om følgjande: Tidlegare behandling for svimmelheit? Fall grunna svimmelheit? Og vi testar: Dynamic Visual Acuity (DVA) og 10-meters gangtest. Det registrerast også kva råd som gis om vidare oppfølging. Finansiering: Ingen eksterne midlar. Kontaktperson: vegard.lovby.solhaug@helse-bergen.no Pasientforløp ved multippel sklerose eit samarbeid mellom Helse Bergen HF og primærhelsetenesta Dette er eit samhandlingsprosjekt mellom Helse Bergen HF (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og Fysioterapiavdelinga), Bergen Kommune og Fusa Kommune. Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose er ansvarleg for gjennomføring av prosjektet. Føremålet med prosjektet er å utarbeide standardiserte pasientforløp for pasientar med multippel sklerose (MS) med utgangspunkt i samhandlingsreforma og gjennom dette sikre at 18

19 pasientane får eit best mogleg tilbod på rett nivå i helsetenesta. Ein vil gjennom prosjektet ha fokus på ansvarsfordeling og ivareta tverrfagleg perspektiv samt brukarmedverknad. Metode: Ein vil nytte rammeverket for utvikling av standardiserte pasientforløp utvikla i regi av kvalitetsutviklingsprosjektet i Helse Vest. Gjennom prosjektet vil ein kartleggje situasjonen i dag gjennom spørjeundersøkingar, fokusgruppeintervju og møter / samtaler med aktuelle aktørar. I tillegg vil ein hente inn informasjon og erfaring frå andre som har arbeida med tilsvarande prosjekt. Vidare vil ein utarbeide / etablere eit definert pasientforløp samt leggje plan for implementering av dette. Evaluering vil gjerast etter innført førløp, og det vil verte utarbeida informasjonsmateriell. Tidsaspekt: Starta opp i november 2012, ikkje fastsett slutt. Pågåande i Foreløpig resultat: Ein har starta med å utarbeide pasientforløp ved MS-attakk, og dette vart implementert i Helse Bergen sommaren Det har i tillegg vore arbeida med kompetanseheving innanfor kunnskap om MS. Det lokale prosjektet har ført til eit nasjonalt prosjekt då ein har sett at ein treng utvikling også av nasjonale forløp. Ein vil difor vidare arbeide med fleire nasjonale forløp knytt til problemstillingar som pasientar med MS møter, og evaluere desse etter implementering (sjå omtale under av prosjektet «Utarbeiding av nasjonale pasientforløp og oversikt over rehabiliteringstilbod ved multippel sklerose» Finansiering: Samhandlingsmidlar 2012, Helse Vest 50 % i eit år og vidare finansiering frå Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose og Fysioterapiavdelinga etter dette. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no Utarbeiding av nasjonale pasientforløp og oversikt over rehabiliteringstilbod ved multippel sklerose Dette er eit samhandlingsprosjekt mellom Helse Bergen HF (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Fysioterapiavdelinga og Seksjon for helsetenesteutvikling), Helsedirektoratet, ulike nevrologiske miljø i landet, Bergen Kommune, Fusa Kommune og MS-Forbundet. Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose er ansvarleg for gjennomføring av prosjektet. Føremålet med prosjektet er å utarbeide nasjonale pasientforløp (med moglegheit for lokal tilpassing) for pasientar med multippel sklerose (MS), samt å utarbeide ein oversikt over rehabiliteringstilbod til pasientar med MS med ulike behov. Metode: Ulike nevrologiske miljø i landet samt brukarorganisasjonen vart sputre om kva for område ein treng definerte pasientforløp på, kva ein har utvikla og kva ein kunne tenkje seg å bidra med, med tanke på utarbeiding av nye forløp. Det vert nå samarbeida på tvers av miljø om fleire forløp, samt arbeida meg presentasjonsform og aktuell web-løysing. I tillegg vil ein starte arbeidet med kartlegging av rehabiliteringstilbod. Tidsperspektiv: Start 1. september 2014, og forventa avslutning innan utgangen av september Finansiering: Tilskot frå Helsedirektoratet Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no 19

20 Tidleg trening og mobilisering av vaksne respiratorpasientar Føremål: Å gjennomføre eit systematisk kvalitetsforbetringsprosjekt der vi vil utvikle og prøve ut ein prosedyre for trening / mobilisering av intensivpasienten. Føremålet er å sikre at alle pasientar i avdelinga får tilpassa fysioterapi og aktiviteter etter bestemte kriterier. Målet er å redusere komplikasjonar knytt til immobilitet og på sikt forbetre livskvaliteten til pasienten. Prosjektet utgår frå og ledas av Intensivmedisinsk seksjon. Samarbeidspartnar er Fysioterapiavdelinga. Materiale: Alle vaksne pasientar som oppfyller kriterier for trening/mobilisering skal følgje prosedyre for dette. Fysioterapi blir rekvirert når pasienten vert innlagd i avdelinga. Metode: Då det er vanskeleg å skaffe objektive baselinemålingar på fysiske yteevne til pasienten, vil vi i første rekkje fokusere på å måle variablar som er lette å finne i eksisterande dokumentasjon. Kvalitetssikringsprosjektet vert difor gjennomført med baseline- og resultatmålingar på følgjande variablar: Tid frå innlegging til fysioterapi vert rekvirert (timer eller dagar). Del gjennomførte behandlingar: Tal på gjennomførte behandlingar delt på planlagde eller moglege behandlingar (%). Tid frå innlegging til pasienten sit i stol + står på føtene første gong (timar eller dagar). Respiratortid (timar). Liggetid på Intensivavdelinga (timar eller dagar). Liggetid på sjukehuset (timar eller dagar). Tidsaspekt: Finansiering: Delfinansiering til innkjøp av el-sengesykkel. Elles ressursar frå eksisterande bemanning. Kontaktperson: anne.grethe.danielsen@helse-bergen.no Oversettelse av arrvurderingsskjemaet POSAS til norsk Føremål: Å utarbeida eit skjema på norsk for arrvurdering, som får fram både fagpersonen og pasienten sitt syn på pasienten sitt/ sine arr. Skjemaet er tenkt brukt i vurdering av arr i det daglege arbeidet på sjukehuset, det vil seie ved polikliniske kontrollar av brannskadepasientar, og i forskingsprosjekt. Materiale: Det mest brukte og mest anerkjente arrvurderingsskjemaet internasjonalt per i dag er POSAS; Patient Observer Scar Assessment Scale. Det er laga av ei gruppe brannskadeekspertar i Nederland, og omsett til engelsk av gruppa. Vi har arbeidd med å omsetja den engelske versjonen av skjemaet til norsk. Metode: Fire fysioterapeutar ved seksjonen Avd. for plastikkirurgi og brannskadebehandling, med til dels lang erfaring med å vurdera arr og god engelsk dugleik, jobba mellom februar og april 2015 med å omsetja POSAS til norsk. Arbeidet vart leia av Forskings- og fagutviklingsleiar, PhD på Fysioterapiavdelinga. Konsensus for norsk versjon vart fatta i byrjinga av april, og skjemaet vart deretter raskt tilbakeomsett til engelsk ved fysioterapeut, PhD og Professor Liv Inger Strand, UiB. Pilottesting, reliabilitetstesting og validering står att. Vi vil gjerne validere den norske versjonen både med tanke på vaksne og born med brannskadearr. 20