Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM. Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM

Transkript

1 Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM

2 Felles FoU-eining for Samhandling (FOUSAM) Hovedstrategien er ei felles forskings- og utviklingseining i eit samarbeid mellom dei tre hovudaktørane Høgskolen Stord/ Haugesund Helse Fonna Felles FoU-enhet Kommunane

3 Struktur fra 2015 Toppleiarforum Samhandlingsutvalet (SU) LMS-team Leiar Medarbeidarar FOU-EINING FOR SAMHANDLING Leiar Kommunikasjonsrådgjevar FOUSAM-rådgjevarar Erfaringskonsulent LMS-teamleiar SU-koordinator Samarbeidspartar Brukarrepresentantar, Bjørgene omsorg- og utviklingssenter, SESAM, Koordinerande eining (KE), Barn som pårørande, Leiarnettverk, Forsknngsnettverk, andre Prosjektgrupper Arbeidsgrupper Faglege nettverk Analysegruppe FoU-ressurspersonar Eksterne FoU-rådgjevarar, Forskargrupper, Brukarrepresentantar, Studentar, andre

4 Struktur fra 2015 Toppleiarforum Samhandlingsutvalet (SU) LMS-team Leiar Medarbeidarar FOU-EINING FOR SAMHANDLING Leiar Kommunikasjonsrådgjevar FOUSAM-rådgjevarar Erfaringskonsulent LMS-teamleiar SU-koordinator Samarbeidspartar Brukarrepresentantar, Bjørgene omsorg- og utviklingssenter, SESAM, Koordinerande eining (KE), Barn som pårørande, Leiarnettverk, Forsknngsnettverk, andre Prosjektgrupper Arbeidsgrupper Faglege nettverk Analysegruppe FoU-ressurspersonar Eksterne FoU-rådgjevarar, Forskargrupper, Brukarrepresentantar, Studentar, andre

5 Selektive folkehelsetiltak Definisjon selektive folkehelsetiltak: Selektive tiltak er retta mot utsette grupper. T.d. grupper som er utsett for høg risiko for sjukdom. FOUSAM-prosjekt: Gruppebasert læring- og mestringstilbod for personar med hjarteliding. Prosjekt kommunalt tverrfaglig trening, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Interkommunalt gruppebasert trening- og mestringskurs for personar med type 2 diabetes

6 Folkehelsearbeid - Mål med folkehelsearbeid: Å bidra til at folks livskvalitet blir best mulig og øke folks evne til mestring og kontroll av eget liv (Mæland, 2010)

7 Eit interkommunalt gruppebasert trening- og meistringskurs for personar med type 2 diabetes Eit samhandlingsprosjekt mellom Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Helse Fonna, Diabetesforbundet og FOUSAM

8 Gruppebasert trening- og mestringskurs for personar med type 2 diabetes Bakgrunn Interkommunalt helsesamarbeid Etablering av friskliv/læring og mestringstilbod Samhandlingsreforma Tenesteavtale 10 mellom helseføretak og kommune

9 Organisering Prosjektsgruppe med representantar frå: Sauda, Suldal, Etne og Vindafjord kommune Lærings- og meistringssenteret i Helse Fonna Brukarrepresentant Høgskolen Stord/Haugesund FoU-eininga for Samhandling Finansiering Tilskotsmidlar frå Fylkesmannen i Rogaland

10 Talet på personar med type 2 diabetes i dei fire kommunane (Tal frå kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet) Kommune Personar pr innbyggjar med type II diabetes. Primærhelsetenesta Befolkningsstorleik 2012 Sauda Suldal Vindafjord Etne Totalt 672 Talet på personar med diabetes type II

11 Mål med prosjektet Å etablera eit interkommunalt gruppebasert treningsog mestringskurs for personar med type 2 diabetes gjennom dei planlagde friskliv - og mestringsentra. Delmål Styrka fagmiljøet i kommunane omkring diabetes. Prøva ut korleis telemedisinske løysingar er eigna til å gi opplæring/undervisning gjennom å halda konferansar mellom spesialisthelseteneste, brukarar og kommunale fagpersonar

12 Innhald i kurstilbodet /Intervensjonen Varighet 12 veker Samling to gonger i veka x 90 minutt Stort sett kombinasjon av trening og undervisning ved kvar samling. Enkelte gonger berre trening eller berre undervisning. Individuell samtale ved start og slutt. Videooverført undervisning føregjekk samstundes i dei tre kommunane

13 Innhald i kurstilbodet /Intervensjonen Individuell samtale ved start og slutt Fysisk aktivitet Turgåing inkl. skogstur og stavgang, styrke og sirkeltrening, uthaldenheitstrening, intervalltrening, balanse og koordinasjonstrening, symjing/basseng. Undervisning lokalt Helsedirektoratet sitt «Bra mat» kurs Videokonferansar (fire undervisningsbolkar) «Å leva godt med diabetes» Fokus: Kva ein kan gjere sjølv Generelt om type 2 diabetes, psykososiale forhold, medisin, fotstell

14 Effekt og prosess evaluering Trad: Å Evaluere = «Å vurdere, anslå eller karaktersette en aktivitet eller innsats» (Sverdrup, 2014). Mål om å fastslå ein verknad eller effekt av eit tiltak eller innsats. Hovudspørsmål ved effektevaluering: Virka tiltaket? Naturvitskapleg paradigme, bruk av kvantitative data. RCT = gullstandard

15 Effekt og prosess evaluering Hovudspørsmål ved prosessevaluering: Korleis kan tiltaket forbetrast eller endrast? Kunnskap om prosessar og mekanismar som fører til endring I kva grad tiltaket har ført til fordelar, kva tiltaket har betydd Identifisere kva faktorar som hemmar eller fremjar gjennomføringa Den som evaluerer føl gjennomføringsprosessen, Innsamling av data undervegs eller i etterkant. (Sverdrup, S. (2014). Evaluering. Tilnærminger, modeller og eksempler. Oslo: Gyldendal Akademisk)

16 Forskingsspørsmål (Brukarar) 1) Kva effekt har deltaking i det gruppebaserte treningsog mestringskurset på biomedisinske mål relatert til diabetesregulering? 2) Kva erfaringar gjort i det gruppebaserte trening- og mestringskurset har vore med på å fremje diabetesreguleringa blant deltakarane?

17 Forskingsspørsmål (Helsepersonell) 1) Korleis opplever helsepersonell det gruppebaserte lærings- og mestringstilbodet? (Kva har fungert/kva har ikkje fungert?) 2) Korleis opplever helsepersonell deira rolle og ansvar etter introduksjonen av det gruppebaserte lærings- og mestringstilbodet?

18 Metode Fokusgruppeintervju for å undersøke brukarane sine erfaringar med deltaking i kurset og helsepersonellet sine erfaringar med å leia kurset Kvantitative pre- og postmålingar av sjølvrapportert HbA 1c, BMI, Midjemål, kondisjonsalder, Vo2-max og sjølvopplevde helse (Min Livsstil). Data analyse: kvalitativ innhaldsanalyse (Graneheim & Lundman, 2003) og Paired samples t-test

19 Utvalet Fokusgruppeintervju deltakarar: 14 personar (6 kvinner og 8 menn) fordelt på tre fokusgruppeintervju. Pretest-posttest måling: Ti personar (5 kvinner og 5 menn) (M = 64,8 år SD = 9.41). Fokusgruppeintervju med utøvande helsepersonell 5 personar

20 Kombinasjon mellom effekt- og prosessevaluering Kombinasjon mellom effekt- og prosessevaluering Mål/Effekt evaluering Prosessevaluering Kvantitativ: -Før og etter måling -Brukarundersøking Kvalitativ: -Endringsprosessen -Oppleving av tilbod -Erfaringar ved å drive tiltaket/samhandling (Personell) Analyse Tilbakemelding til prosjektgruppa Justering Publisering/Deling av kunnskap Implementering

21 Fordelar og ulemper ved effektevaluering Ulemper Ofte komplekse intervensjonar. Uklare årsakverknad forhold. Seier ingen ting om endringsprosessar. Vanskelig å innfri metodiske krav. Fører til usikre data Krev kunnskap om metode/statistikk Fordelar Å vise til effekt har gjennomslagskraft (Evidens). Motivasjon for deltakarane og dei som driv tiltaket?

22 Fordelar og ulemper Prosessevaluering Ulemper Ressurskrevjande å følgje gjennomføringa. Vanskelig rolle (Observatør/deltakar? Kva dokumentasjon er relevant?) Fordelar Får innblikk i kva som bidreg til endring. Sikrar systematisk gjennomgang av prosessen, og dokumentasjon av kva som fungerer og kva som bør endrast