Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2013 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus

Transkript

1 Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2013 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus Forskingsprosjekt... 2 Slagbehandlingskjeden Bergen... 2 Endring i fysisk funksjon ved ulike rehabiliteringsforløp hos pasientar med hjerneslag... 2 Fysiske funksjonstestar som effektmål ved behandling av pasientar med ryggplager. Kva for testar er mest sensitive for klinisk viktig endring?... 3 Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA)... 4 Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv... 4 Modell for læring i praksis... 5 Brukerevaluering av gruppetilbod for pasientar med svimmelheitsplager... 5 Effekt av trening og ernæring etter innlegging på intensivavdeling... 6 Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical insufflationexsufflation... 6 Responsiveness of short and long walking capacity tests in multiple sclerosis: a multi-center trial... 6 Is the TUG test a useful clinical and scientific tool for assessing patients with hip fractures?... 7 Aktivitet og funksjon lang tid etter hjerneslag... 7 Mastergradsprosjekt... 8 Effekt av utgangsstilling på å vere vaken hos pasientar med redusert bevisstheit etter erverva hjerneskade... 8 Postural Assessment Scale for Stroke - omsetting til norsk og undersøking av reliabilitet... 9 Praktisk implementering av inhalasjon med hypertont saltvatn som integrert del av lungefysioterapi for pasientar med cystisk fibrose... 9 Betydning av grovmotorisk funksjonsnivå (GMFCS), alder, høgd og kjøn på Gait Deviation Index hos barn med cerebral parese Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert Knenavigasjonsstudien Radiusstudien Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic bone mineral density. A randomised study of 48 hips using radiostereometry and dual-energy X-ray absorptiometry Kvalitetssikringsprosjekt Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med ryggfraktur Smertebehandling med nåler hos ryggmargsskadde Pasientforløp ved multippel sklerose eit samarbeid mellom Helse Bergen HF og primærhelsetenesta Nasjonal pasientsikkerhetskampanje Fagutviklingsarbeid Retningsliner for behandling Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk trening ved polymyositt/dermatomyositt.. 15 Kunnskapsbasering av retningsline for Fysioterapi ved delhudstransplantasjon på underekstremitet. Hovudfokus på brannskadepasientar med skade på underekstremitetar Utarbeiding av retningsliner for akutte korsryggsmerter Fysioterapi ved Hjarterehabiliteringa Rettleiing for ergospirometri

2 Forskingsprosjekt Slagbehandlingskjeden Bergen Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering går det føre seg eit større forskingsprosjekt med tittel: Slagbehandlingskjeden Bergen. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linetenesta, der Bergen kommune er med i prosjektet. Universitetet i Bergen ved Forskningsgruppe i fysioterapi deltar også. Føremålet med hovudstudien er å evaluere om tidleg utskriving frå slageining i sjukehus kombinert med tilrettelagte kommunale tiltak, vil gje betre effekt samanlikna med behandling etter dagens prinsipp og rutinar. Prosjektet starta opp 2. kvartal Materiale: Pasientar som blir innlagt med hjerneslag på Slageininga, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Metode: Prospektiv randomisert kontrollert studie (RCT). Pasientane vert randomiserte til tre ulike behandlingsalternativ: 1. Tidleg utskriving frå slageining, kommunal oppfølging med behandling på dagsenter. 2. Tidleg utskriving frå slageining, kommunal oppfølging med behandling i heimen. 3. Oppfølging og behandling etter vanlege rutinar (kontrollgruppe). Det vert utført testing og innsamling av sjølvrapporterte data ved ulike måletidspunkt. Fysioterapeutar ved Fysioterapiavdelinga deltek i datainnsamlinga. Tidsaspekt: Pilot blei gjennomført hausten 2008, sjølve prosjektet blei starta opp i desember Inklusjon vart avslutta 20/ Finansiering: Helse Vest, Norges Forskningsråd, Helsedirektoratet, Stiftelsen Sophies Minde, Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no Ein tilsett ved Fysioterapiavdelinga arbeidar med eit doktorgradsprosjekt som eit delprosjekt av studien Slagbehandlingskjeden Bergen : Endring i fysisk funksjon ved ulike rehabiliteringsforløp hos pasientar med hjerneslag Føremålet med delprosjektet er først og fremst å undersøkje om endring i fysisk funksjon (aspektar ved balanse, gange og funksjon i daglege aktivitetar), samt smerte og trøyttleik etter hjerneslag vert påverka av ulike organisatoriske og sosiale rammer for rehabiliteringa. Det vil bli gjort ei samanlikning 3 månader etter hjerneslaget mellom eit vanleg rehabiliteringsforløp og to ulike rehabiliteringsforløp som inneber tidleg utskriving frå sjukehus til heimen med organisert oppfølging. Det er framleis avgrensa kunnskap om kva påverknad ulike rehabiliteringsforløp kan ha for utviklinga av fysisk funksjon hos pasientar etter akutt hjerneslag. Ei samanlikning av endring i trunkal kontroll, balanse, gange og daglege aktivitetar tre månader etter hjerneslaget, samt innhenting av sjølvrapporterte data om funksjon, smerte og trøyttleik vil utgjere hovudproblemstillinga i PhD arbeidet. Det er naudsynt med reliable og valide utfallsmål, fortrinnsvis på eige språk, for å kunne måle endring i fysisk funksjon over tid og kunne fange opp ein eventuell forskjell ved ulike rehabiliteringsforløp. Som grunnlag for å bruke den norske versjonen av Trunk Impairment Scale som effektmål i RCT studien, vil han verte undersøkt med omsyn til måleeigenskapar. Ei undersøking vil også verte gjort for å sjå på samanhengen mellom lokaliteten og storleiken til hjerneslaget, og trunkal kontroll og endring i trunkal kontroll, og dette kan vidare kaste lys over kva pasientar som kan ha nytte av ulike forløp. Studien vil resultere i tre artiklar med formål om å få svar på følgjande problemstillingar: 2

3 1. Er norsk versjon av Trunk Impairment Scale (TIS-NV) reliabel og valid hos pasientar med hjerneskadar? Arbeidet med denne problemstillinga resulterte i artikkelen The Trunk Impairment Scale - modified to ordinal scales in the Norwegian version, som vart publisert tidlig online 23/ i tidsskriftet Disability and Rehabilitation. 2. Er endring i balanse og gange tre månader etter hjerneslaget forskjellig hos pasientar som har delteke i tre ulike rehabiliteringsforløp i hovudstudien? 3. Er det samanheng mellom lokalisasjon og storleiken av hjerneslaget undersøkt med magnet tomografi (MRI) og den trunkale kontrollen til pasientane? Er lokalisasjon og storleik av hjerneslaget prediktiv for den trunkale kontrollen til pasientane tre månader etter hjerneslaget? Materiale: Pasientar som vert innlagt med hjerneslag på Slageininga, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus (som i hovudstudien). Metode: For artikkel 2 (hovudartikkelen): Prospektiv randomisert kontrollert studie. For artikkel 1: tverrsnittsstudie. For artikkel 2: tverrsnitts- og longitudinell studie. Tidsaspekt: Pilot blei gjennomført hausten 2008, sjølve prosjektet blei starta opp i desember Inklusjon vart avslutta 20/ Førebels finansiering: Helse Bergen, Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter og Helse Vest. Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no Fysiske funksjonstestar som effektmål ved behandling av pasientar med ryggplager. Kva for testar er mest sensitive for klinisk viktig endring? Føremåla med studien er: 1. Å undersøkje kva for fysiske testar som synast best egna til å fange opp kliniske viktig endring hos pasientar med langvarige ryggplager. 2. Å undersøkje om det er samanheng / samvariasjon mellom skårar på Patient Global Impression of Change (PGIC) og utføring av funksjonstestar hos pasientar med ryggplager. 3. Validering av kjernesettet i WHO s International Classification of Functioning (ICF) for pasientar med ryggplager ut frå pasientane sin eigenrapportering av funksjonsplager. 4. Validering av norsk utgåve av Hannover-skjema. Studien er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus; Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen og Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen. Materiale: Totalt 100 pasientar med langvarige ryggsmerter ryggplager (> 3 mnd.) som primær diagnose som kom til behandling ved Nakke- og ryggpoliklinikken, Haukeland universitetssjukehus blei rekruttert til studien. Aldersgruppe år. Metode: Evaluering av eigenskapar til målemetodar. Fysiske testar samt utfylling av spørjeskjema blei gjort før intervensjon. Intervensjonen var ryggtrening i gruppe over 3 ½ veker v/nakke- og ryggpoliklinikken. I etterkant av rehabiliteringsopplegget blei alle pasientar testa på nytt. Tidsaspekt: Datainnsamling gjekk føre seg i heile 2007 og 1. kvartal 2008, arbeidet med data i tidsperioden To artiklar er publiserte og ein er akseptert for publikasjon i internasjonale tidsskrift. Ein er levert inn til vurdering i internasjonalt tidsskrift. Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: bodil.anderson@helse-bergen.no 3

4 Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA) Dette prosjektet FAktA - er eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen ved Forskningsgruppe i fysioterapi og Bergen kommune ved Avdeling for helse og omsorg. Prosjektleiar er Alice Kvåle med forskar Kjartan Fersum og stipendiat Tove Ask som medarbeidarar. I tillegg deltek fleire seniorforskarar og masterstudentar frå Forskningsgruppen. Føremål: Prosjektet har som mål å utvide kunnskapsgrunnlaget for utløysande og oppretthaldande faktorar for sjukefråvær og redusert funksjon hos tilsette som arbeidar i helseog omsorgssektoren i Bergen kommune. Prosjektet vil sjå på samhandling mellom tilsette med muskel-skjelettplager, arbeidsplass og behandlarar, samt utforske erfaring med eit undervisningsopplegg for arbeidsplassleiarane. Vidare vil vi utforske erfaring med funksjonsundersøking 4 veker etter første fråværsdag eller meldt muskel-skjelettplage. For dei som har korsryggplager, vil vi undersøke effekt av klassifikasjonsbasert kognitiv funksjonell fysioterapi samanlikna med undervisning i smertemeistring kombinert med fysioterapi i ein randomisert kontrollert studie (RCT). Frå hausten 2013 vil det i tillegg vere ein ny RCT for dei som har utbreidde muskelplager og / eller nakke- og skuldersmerter der psykomotorisk fysioterapi vil bli samanlikna med smertemestring kombinert med fysioterapi. For å få innsikt og auka forståing for utløysande og oppretthaldande faktorar for plager, samt korleis undervisning, undersøkingar og behandlingstilbod er erfart, vil eit utval av deltakarane også gjennomgå fokusgruppeintervju. Materiale: I alt 230 arbeidsleiarar vil bli invitert til kurs om oppfølging av tilsette med muskelskjelettplager. Det er 6500 tilsette i dei tre etatane frå Byrådsavdeling for helse og omsorg som er inkludert i studien, og sjukefråværet er ca. 10 % pr. år, der ca. 50 % skuldast muskelskjelettplager. Dei som blir sjukmelde eller står i fare for å bli sjukemeldt, får tilbod om funksjonsundersøking hos fysioterapeut ved FaktA, UIB. Vi reknar difor at ca. 200 vil delta på funksjons-undersøkinga pr. år. Av desse vil kanskje ca. 100 pr. år ha korsryggplager og ca. 70 av desse fylle inklusjonskriteria og delta i RCT-delen (ca. 140 totalt). I RCT for dei som har utbreidde muskelplager og /eller nakke- og skuldersmerter vil ein inkludere 64 i kvar gruppe frå våren 2013 og ut Rundt 20 arbeidsleiarar og 20 deltakarar i RCT studien vil bli invitert til fokusgruppeintervju. Metodar: Prosjektet er både ein kartleggingsstudie med omsyn til omfang og kjenneteikn ved muskel-skjelettplager hos helsearbeidarar i Bergen kommune, og inkluderer både ein tverrsnittstudie og ein longitudinell studie, samt ein intervensjonsstudie på effekt av tilpassa fysioterapi for dei med korsryggplager. Prosjektet vil også innehalde kvalitative studiar med fokusgruppeintervju av tilsette og arbeidsleiarar der dei vert inviterte til intervju før, under og etter prosjektet. Tidsaspekt: Heile prosjektet vil avsluttast i august Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: tove.ask@isf.uib.no Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv Dette prosjektet byggjer på prosjektet Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen (HiB); Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus; Haraldsplass Diakonale Sjukehus; Duke University Doctor of Physical Therapy Division, North Carolina, USA og Sheffield Hallam University, England. Føremål: Føremålet med prosjektet er å utvikle ein 2:1 modell for samarbeidslæring og rettleiing i praksis, der to studentar arbeidar saman og rettleiast av ein rettleiar. Dette prosjektet 4

5 har eit internasjonalt perspektiv og inkluderer utvekslingsstudentar frå USA. Arbeids- og rettleiingsspråket er engelsk. Metode: Prosjektet er ein kvalitativ studie av studentar og rettleiar sin lærings- og samarbeidsprosess gjennom tilrettelagte praksisperiodar. Datainnsamlinga består av intervju, både individuelle og gruppebaserte, samt skriftlege refleksjonsnotat og pasientrapportar. Tidsaspekt: Innsamling av data knytte til 10 vekers praksisperiode vår 2011 og 2012 og 6 vekers praksisperiode vår 2013, studentar frå HiB og Duke University på HUS. Innsamling av data knytte til 6 10 vekers praksisperiodar haust 2011 og 2012, studentar frå Sheffield Hallam University og turnuskandidatar på Haraldsplass Diakonale Sjukehus. Fortløpande transkripsjon, bearbeiding og analyse av data frå haust 2011 til Avsluttande arbeid med rapportar og publisering haust 2013 og vår Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen. Kontaktperson: else.sterndorff@helse-bergen.no Modell for læring i praksis Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus og Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Høgskolen i Bergen Føremål: Utvikle ein modell for læring i praksis som handlar om å; - Utvikle ein modell for samarbeidslæring i praksis - Systematisk bruke planlagde læringserfaringar - Bruke teknologi til støtte for rettleiarar i praksis Prosjektet er inspirert av arbeidet som er blitt gjort ved doktorgradsutdanninga i fysioterapi ved Duke University i USA, der dei har utvikla ein modell for læring i praksis, og har tatt i bruk eit web-basert verktøy i dette arbeidet. Metode: Workshop med representantar frå Duke University, institutta og praksisfeltet. Samle inn naudsynt kunnskap om samarbeidslæring, arrangere eit større seminar og presentere resultata, utforme ein modell for læring i praksis, prøve denne ut, evaluere den, og skrive ein sluttrapport og fagartikkel. Pilot vert gjennomført ved ulike avdelingar innan praksisperiode våren Tidsaspekt: Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen. Kontaktperson: torunn.urnes.meyer@helse-bergen.no Brukerevaluering av gruppetilbod for pasientar med svimmelheitsplager Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bergen. Føremålet med studien: Beskrive brukarane sine erfaringar med eit gruppetreningstilbod for vestibulær rehabilitering. Dette presenterast gjennom to problemstillingar: Den første går på kva for synspunkt og erfaringar deltakarane har med det vestibulære rehabiliteringstilbodet med omsyn til organisering og innhald. Den andre ser på om rehabiliteringsopplegget har hatt effekt på opplevinga av svimmelheit og meistring. Materiale: Personar som har deltatt på gruppetrening i perioden Metode: Spørjeundersøking, som er utført i ettertid etter gjennomført gruppebehandling. Tidsaspekt: Data blei samla inn i våren Artikkel er forventa å vere klar til innsending sumar/haust

6 Finansiering: Midlar frå Kjersti Wilhelmsen sitt prosjekt til utsending av spørjeskjema, og korttidsstipend på 3 månader frå Helse Bergen. Kontaktperson: lene.kristiansen@helse-bergen.no Effekt av trening og ernæring etter innlegging på intensivavdeling Dette er eit samarbeidsprosjekt som går ut frå Intensivavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus og der Fysioterapiavdelinga er ein sentral samarbeidspartnar. Bakgrunn: Pasientar med kritisk sjukdom vil som regel tape kroppsmasse, først og fremst fettdepot og muskulatur. Føremål: Føremålet er å evaluere effekt av individuelt tilpassa trening og proteinforsterka næringsdrikk hos pasientar som har vore lagt inn på Intensivavdelinga. Materiale og metode: Studien vert gjennomført som ein randomisert kontrollert single-center studie med faktorielt design. Vaksne pasientar ( 45 år) vert inkludert og randomisert til ulike oppfølgingsregime. Evalueringar vert gjennomført ved utskriving frå Intensivavdelinga, ved utskriving frå sjukehus, samt 3 og 12 månader etter utskriving frå Intensivavdelinga. Tidsaspekt: Oppstart med inklusjon av pasientar starta første kvartal i Finansiering: Prosjektet har fått tildelt strategiske midlar frå Helse-Bergen. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical insufflation-exsufflation (Laryngeal funksjon ved pusting og bruk av hostemaskin hos pasientar med med Amyotrofisk lateral sclerose) Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom Nevrologisk avdeling, Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling ved Lungeavdelinga, Fysioterapiavdelinga, Øyre-Nase- Halsavdelinga, Barneklinikken og Medisinsk teknisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, samt Høgskolen i Bergen. Føremålet med studien er å utvikle ny kunnskap om funksjonen til strupen og korleis strupen utviklar seg hos pasientar med Amyotrofisk lateral sclerose (ALS) under progresjon av sjukdomen. Vår hypotese er at transnasal fiberoptisk laryngoskopi av larynx kan gje viktig kunnskap om den laryngeale funksjon hos ALS pasientane. Dette kan dermed bidra til ei betre forståing av respons - eventuelt manglande respons - på sekretmobiliserande behandling. Materiale: 20 friske kontrollar og ca. 20 ALS pasientar. Metode: Tversnitts- og cohortstudie Tidsaspekt: Finansiering: Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling, Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus. Kontaktperson: tiina.andersen@helse-bergen.no Responsiveness of short and long walking capacity tests in multiple sclerosis: a multi-center trial Dette er ein multisenter-studie der mange land i Europa deltek. Studien går ut frå The European Rehabilitation In Multiple Sclerosis (RIMS) Society for best practice and research, innan the Special Interest Group on Mobility (SIG Mobility). Hovudansvarleg er Peter Feys (REVAL Research Group, Hasselt University, Belgium). 6

7 Føremål: Ein ynskjer å undersøkje responsitivitet for endring i korte og lange gangtestar etter ulike typar rehabiliteringsprogram ved ulike settingar i Europa. Materiale: Aktuelle pasientar med MS som vart innlagde til treningsopphald ved Nevrologisk avdeling, Post 1 (dagpost), Haukeland universitetssjukehus, blei spurde om å delta. Metode: Data vart samla inn frå dei ulike sentra både når det gjaldt funksjon og type rehabiliteringsprogram, og desse analyserast i Belgia. Tidsaspekt: Inklusjon starta i slutten av november 2011, og blei avslutta i september Analysar og skriving av artikkel vert gjort i Finansiering: Det er ikkje midlar knytt til vår deltaking i prosjektet. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no og kari.oen.jones@helse-bergen.no Is the TUG test a useful clinical and scientific tool for assessing patients with hip fractures? Føremål: Målsettinga er å skrive ein artikkel på bakgrunn av innsamla data, der ein vurderer TUG (Timed up and go) testen som kartleggingsverktøy for pasientar med hoftebrot. Bakgrunn: I Noreg vert årleg 9000 pasientar innlagt på sjukehus og operert for hoftebrot. Denne pasientgruppa krev god behandling, rehabilitering og omsorg. Kartlegging av funksjon er viktig for å planlegge tenester på systemnivå og for å vurdere den enkelte sitt behov for oppfølging. For fysioterapeutar er det viktig å vurdere funksjon og faktorar som påverkar funksjon. Som ledd i ei funksjonsvurdering er det avgjerande å ha gode, godt funderte kartleggingsinstrument som er eigna for den aktuelle pasientgruppa. TUG test er nytta som funksjonstest i mange samanhengar, både i studiar og som klinisk kartlegging. Testen er enkel å utføre og er rekna som påliteleg og eigna for store grupper av eldre. I Intertanstudien er TUG test nytta som funksjonstest. Intertanstudien er ein prospektiv randomisert multicenter studie (684 pasientar) som søkjer å vurdere skilnad på ulike operasjonsmetodar ved utvalde hoftebrot. I studien er det registrert svært mange variablar om pasienten sin tilstand før skade, om operasjonsmåte, om tilstand postoperativt, etter 3 og 12 mnd. Studien er avslutta. Materiale: Med bakgrunn i datamateriale frå Intertanstudien, der ca. 42 % utførte testen postoperativt, er målet å vurdere TUG test sin nytte og eventuelle begrensing for pasientar med hoftebrot i klinikk og forsking. Metode: Statistisk bearbeiding og vurdering. Finansiering: Formidlingsstipend frå Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Aktivitet og funksjon lang tid etter hjerneslag Dette er ein oppfølgingsstudie til prosjektet «Slagbehandlingskjeden-Bergen» og utgår frå Universitetet i Bergen. Personar som har hatt hjerneslag, har ofte etterverknader etter hjerneslaget som sett grensar for moglegheita til å være fysisk aktiv og til å oppretthalde ønsket funksjon. Kor fysisk aktiv og kva for funksjonsnivå ein person har, vil i stor grad kunne påverke liv og velvære til denne personen. Inaktivitet og andre livsstils sjukdommar er i tillegg risikofaktorar for nye hjerneslag. Dei personlige kostandene for ein person som får eit nytt hjerneinfarkt eller som ikkje har den funksjonen dei ynskjer, er stor, og også for samfunnet er kostandene store på grunn av fleire pasientar og større hjelpebehov. Det er difor viktig at vi har kunnskap om aktivitet og funksjon i denne gruppa med menneske, slik at eventuelle tiltak kan vurderast og at rehabilitering av pasientar etter hjerneslag er spesifikk og hensiktsmessig. Til 7

8 tross for betydinga av slik kunnskap, veit vi i dag lite om fysisk aktivitet og funksjon hos personar lang tid etter et hjerneslag. Føremål med denne studien er difor å kartleggje fysisk aktivitet og funksjon ca. 4 år etter hjerneslag med det mål å få vite meir om korleis det går med personar som har opplevd eit hjerneslag, og også om det er spesielle ting som kan forutsei korleis aktivitet og funksjon blir lang tid etter hjerneslag. Materiale: Personane som blei inkludert i studien «Slagbehandlingskjeden-Bergen», vil bli inviterte til å delta i studien cirka 4 år etter at de blei inkluderte i «Slagbehandlingskjeden- Bergen». Metode: Data som skal samlast inn, vil være i form av aktivitetsregistrering over 7 dagar, svar på fleire spørjeskjema om helse og funksjon og objektive testar (mobilitet, ganghastigheit og gripestyrke). For å samle inn data skal personen besøkjast i sin bustad av testpersonale. Testpersonale vil i tillegg til prosjektleiar Mona Kristin Aaslund være fysioterapeutar som arbeidar med pasientgruppa til vanleg. Fysioterapeutar ved Fysioterapiavdelinga deltek i datainnsamlinga. Data som blei samla inn i «Slagbehandlingskjeden-Bergen» vil også bli nytta for å vurdere eventuelle prediktive faktorar i forhold til langtidsaktivitet og funksjon. Tidsaspekt: Datainnsamlinga vil gå føre seg frå vår 2013 ut hausten 2015 Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: Spesialfysioterapeut ved Fysioterapiavdelinga og postdoktor ved Universitetet i Bergen Mona Kristin Aaslund mona.aaslund@isf.uib.no Mastergradsprosjekt Effekt av utgangsstilling på å vere vaken hos pasientar med redusert bevisstheit etter erverva hjerneskade Studien er ein mastergradsoppgåve ved Universitetet i Bergen. Formål: Fysioterapi spiller ein viktig rolle i rehabilitering av pasientar med alvorlig traumatiske hjerneskade, mellom anna ved å sikre at pasienten posisjonerast i formålstenlege utgangsstillingar for aktivitet og kvile. I dei seinare åra har ein funne at utgangsstillinga pasienten er i kan være ein viktig faktor når bevisstheitsnivå kartleggjast. Samtidig finst det fortsatt få studiar som har undersøkt systematisk om utgangsstilling har betyding for pasienten sine prestasjonar på instrument som kartleggjar bevisstheitsnivå til pasienten. I denne studien skal det undersøkjast om utgangsstilling har innverknad på pasienten sitt prestasjonsnivå på Coma Recovery Scale- Revised (CRS-R). CRS-R er ein internasjonalt anerkjent metode for å kartleggje pasienten sitt bevisstheitsnivå. To utgangsstillingar er valt: 1) sittande i seng og 2) ståande stilling. Materiale: Deltakarane til denne studien vil være pasientar ved Regional Eining for Traumatiske Hodeskader (RETH). Pasientane som kjem til RETH har alvorlege erverva hjerneskadar og fleire har redusert bevisstheit. Metode: Denne studien vil omfatte pasient kasus. Ein håper å få opptil 5 pasientar. Tidsaspekt: Datainnsamlinga vil ta plass ved RETH i tidsrommet haust 2012 vår Analysering vil bli gjort etter datainnsamling. Ferdigstilling av masteroppgåva er sett til våren Finansiering: Ingen finansiering. Kontaktperson: Anne Mette Berget: anne.mette.gravaas.berget@helse-bergen.no 8

9 Postural Assessment Scale for Stroke - omsetting til norsk og undersøking av reliabilitet Studien er ei mastergradsoppgåve ved Universitetet i Tromsø. Føremål: Føremålet med denne studien er todelt. Først vil Postural Assessment Scale for Stroke (PASS) bli omsett frå engelsk til norsk. Den nye versjonen, vil så bli undersøkt med omsyn til inter- og intratesterreliabilitet. Materiale: personar, frå 18 år og oppover, med hjerneslag 0 6 månader før gjennomført testing i samband med prosjektet vil bli inkludert. Pasientar som vert innlagt ved Nevrologisk avdeling og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFMR) ved HUS vil fortløpande bli vurdert for om dei er eigna til å delta i prosjektet. Gjennomføringa av testinga vil bli filma og nytta til test-retest vurdering. Metode: I omsettingsarbeidet vil ein nytte seg av fram-tilbakeomsetting. Tre personar vil omsette PASS frå engelsk til norsk og saman utarbeide ein konsensus. Denne vil bli prøvd ut i klinikken for å vurdere om eventuelle endringar er naudsynt. Den endelege versjonen vil så bli omsett attende til engelsk og sendt utviklar for godkjenning. Test-retestdelen av studien er ein metodologisk observasjonsstudie av måleeigenskapar for inter- og intratesterreliabilitet. Tre fysioterapeutar vil skåre testen kvar for seg utifrå videoopptaka, ved to ulike høve. Intertesterreliabilitet vil bli testa ved å samanlikne dei ulike terapeutane sine skårar for den enkelte pasient. Intratesterreliabilitet vil bli vurdert utifrå samsvar mellom korleis den enkelte skårar ved dei to ulike høva. Tidsaspekt: Fram- og tilbakeomsettinga er planlagt fullført innan utgangen av mai Rekruttering av pasientar vil starte etter at godkjenning av REK føreligg og held fram til om lag desember Statistiske analysar av data samt skriving av masteroppgåva vil gå føre seg i perioden januar- mai Ferdigstilling av prosjektoppgåva er sett til mai Det er planlagt at det skal skrivast ein artikkel i etterkant av prosjektet. Finansiering: Har ikkje finansiering. Kontaktperson: karen.breistein@helse-bergen.no Praktisk implementering av inhalasjon med hypertont saltvatn som integrert del av lungefysioterapi for pasientar med cystisk fibrose Studien er ei mastergradsoppgåve ved Høgskolen i Bergen. Føremål: Undersøkje om utarbeida utprøving og behandlingsprotokoll for bruk av hypertont saltvatn (HS), er eit egna verktøy for å sikre pasientar med CF ein trygg og effektiv, individuelt tilpassa dagleg lungefysioterapi behandling med bruk av hypertont saltvatn. Materiale: Ved Barneklinikken og Lungeavdelinga vert pasientar med cystisk fibrose (CF) følgt regelmessig opp i tverrfaglig CF team. 7 personar blei rekruttert til å delta i denne pilot studien, der gjennomsnittleg oppfølgingstid var 89.3 veker. Metode: Utprøving skjer i løpet av ein periode på 12 verker % HS vert prøvd ut ved 1. kontroll, og 5.85 % HS etter ei veke ved 2. kontroll. Aldersrelaterte volum vert nytta saman med definert pustemønster og stillingsendring under inhalasjon for å sikre optimal deponering. Vidare faste innlagte pausar der hosteteknikk vert nytta for å fjerne slim. Fem veker etter oppstart vert 3. kontroll utført for å sikre etterleving og at behandlinga vert gjort rett. Basert på samla vurdering av klinisk respons og innhenta data gjennom kontrollane, vert vidare individuell heimebehandling tilpassa ved 4. kontroll (12 veker etter oppstart). Ein sluttkontroll blei utført månader etter oppstart, med tanke på å undersøkje toleranse av foreslått behandling på lang sikt. 9

10 Utfallsmål: Lungefunksjon, slimmengde, VAS-tilfredshet med eiga behandling og tal på antibiotika kurar. Tidsaspekt: Prosjektet blei utført i perioden februar 2010 mai Langtidsoppfølging fant stad september 2011 desember Mastergradsprosjektet er planlagt å vere fullført juni Finansiering: Har ikkje finansiering. Kontaktperson: stian.hammer@helse-bergen.no Betydning av grovmotorisk funksjonsnivå (GMFCS), alder, høgd og kjøn på Gait Deviation Index hos barn med cerebral parese Studien er ein mastergradsoppgåve ved Universitet i Bergen. Bakgrunn: Tredimensjonal databasert ganganalyse er mykje brukt for undersøking av gangfunksjonen, i planlegginga av behandlingstiltak og i evalueringa av intervensjon hos barn med cerebral parese (CP). Tredimensjonal databasert ganganalyse produserer eit stort volum av data, og det er eit klinisk behov for også å gi eit kvantitativt mål av pasienten sin samla gangfunksjon. Gait Deviation Index (GDI) er ein modell som framstiller resultatet frå tredimensjonal databasert ganganalyse som tallscore, og dermed får ein eit kvantitativt mål på kor avvikande eit gangmønster er samanlikna med ei kontrollgruppe. Føremål: Føremålet med studien var å sjå på diskriminerande eigenskaper ved GDI hos barn med cerebral parese (CP), i forhold til grovmotorikk (definert som score på Gross Motor Function Classification System (GMFCS), alder, høgd og kjønn, for både unilateral og bilateral affisering. Design: Studien er ein kvantitativ tverrsnittstudie, der det har blitt samla data på eitt tidspunkt. Materiale: Deltakarar var barn med CP, som har gangfunksjon, og som har vært til tredimensjonal databasert ganganalyse ved ganglaboratoriet på Haukeland universitetssjukehus, og ei kontrollgruppe beståande av 23 barn, utan kjent motorisk dysfunksjon. Utvalet består av 109 barn 63 gutar og 46 jenter, gjennomsnittsalder 9,66 år [SD 3,48]. 57 av barna hadde bilateral spastisk CP og 52 barn hadde unilateral spastisk CP. Metode: Det blei utarbeida ein GDI-score for kvar enkelt databasert ganganalyse for kvart enkelt barn. GDI er berekna for både høgre og venstre underekstremitet for alle deltakarane i studien. Det er også utarbeida GDI-score for kontrollgruppa. For kvar person er det utarbeida ein gjennomsnitts-gdi (mgdi) som er gjennomsnittet av GDI-score for høgre og venstre underekstremitet. Resultatet frå GDI-scoren er samanlikna med kontrollgruppa og med GMFCS-nivåa for både spastisk unilateral- og spastisk bilateral cerebral parese. For diagnosegruppa spastisk unilateral cerebral parese er det også skilt mellom GDI-score for den affiserte og den ikkje affiserte underekstremiteten. Gjennomsnitts-GDI (mgdi) er brukt som ein indikator på den totale gangfunksjonen. Tidsaspekt: Våren 2013 Finansiering: Fond til Etter- og Videreutdanning av Fysioterapeuter for utdanningsstipend. GC Rieber Fondene. Kontaktperson: merete.andersen.malt@helse-bergen.no 10

11 Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert Knenavigasjonsstudien Dette er ein prospektiv randomisert multisenter studie der ein skal vurdere computernavigasjon vs. konvensjonell teknikk ved kneprotesekirurgi. Dei ulike sentra som deltek, er Haukeland universitetssjukehus, Haugesund sjukehus, Haugesund sanitetsforenings revmatismesjukehus og Lovisenberg diakonale sjukehus. Føremål: Samanlikne resultata (komponentplassering og stabilitet) perioperativ morbiditet og funksjonell teknikk. Evaluere kostnad mot nytte i eit helseøkonomisk perspektiv. Prosjektleiar er Klinikkoverlege, professor dr. med Ove Furnes. Materiale: 200 pasientar frå venteliste frå dei ulike sentra. Pasientar med primær eller sekundær gonarthrose. Alder år begge kjøn. Eksklusjonskriterie: andre system\nevrologiske sjukdomar, andre feilstillingar og tidlegare innsett hofteprotese. Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane. Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, før utreise, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 10 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som fysioterapeutane nyttar, er: KOS. KOOS, EQ-5d og VAS smerteskala siste veka. I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance. Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi, informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå. Dette materialet er gjort opp og syner at dei aller fleste pasientane som har svart på skjema har hatt god compliance og god fysioterapioppfølging i tida etter utskriving frå avdelinga. Tidsaspekt: Vi er no inne i 2 års kontrollar og vil også i løpet av 2013 ha pasientar inne til 5 års kontroll Det er planlagt å samanfatte materialet om compliance i ein rapport i løpet av Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Radiusstudien Føremål: Ein ynskjer å samanlikne dei to mest brukte behandlingsmetodane for ekstraartikulær distal radius fraktur i den eldre populasjonen over 70 år: konvensjonell gipsing og overbroende ekstern fiksatør (Bridging Hoffman II Compact). Ein vil evaluere ulike utfallsmål hos eldre pasientar med ekstraartikulær radius fraktur som er behandla med desse to metodane. Det vil bli sett på forskjell anatomisk og funksjonelt, samt gjort evaluering av smerte og forskjell i økonomisk gevinst. Materiale: Pasientane vil bli rekrutterte frå Bergen Legevakt, Ortopedisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, Sørlandet sykehus og Akershus universitetssykehus. Alle pasientar over 70 år med type A3 distal radiusfraktur klassifisert i samsvar med systemet for Orthopaedic Trauma Association (AO/OTA) innskrivne ved desse institusjonane, vil bli randomiserte til enten behandling med konvensjonell gipsing eller overbroende Hoffman II ekstern fiksatør. Metode: Studien er ein randomisert, prospektive samanliknande multisenterstudie. Fysioterapeutane er involverte ved at dei gjer dei fysiske testane ved kontroll etter 6 veker, 11

12 samt etter 3, 6, 12 og 24 månader. Aktiv rørsleevne i handleddet i alle plan (med Goniometer) og grepstyrke (med Manometer) vert testa. Tidsaspekt: Mars mars Finansiering: Går under vanleg poliklinisk tid som er finansiert av Ortopedisk klinikk. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic bone mineral density. A randomised study of 48 hips using radiostereometry and dual-energy X-ray absorptiometry. Dette er ein studie i regi av Ortopedisk avdeling. Prosjektleiar er Geir Hallan. Føremål: Dette er ein prospektiv randomisert studie med 48 pasientar der ein skal vurdere to ulike operasjonsteknikkar; sementerte og usementerte hofteprotesar. Materiale: 48 pasientar yngre enn 70 år som får innsett primærprotese. Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane. Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 5-7 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som fysioterapeutane nyttar, er: Harris Hip score, EQ-5d og VAS smerteskala. Pasienten vert også vurdert røntgenologisk med spesielle teknikkar. I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance. Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi, informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå. Det er vår plan å gjera opp dette materialet og eventuelt samanlikne med funksjonelt resultat. Tidsaspekt: Studien starta med inklusjon av pasientar i januar 2012, og det var berekna at inkludering av 48 pasientar ville ta ca 1 år. Heile studien vil vera berekna å vera avslutta 10 år etter oppstart. Datamaterialet frå tilleggsundersøkinga om compliance er tenkt å bearbeidast etter at alle inkluderte pasientar har vore til 3 mnds kontroll hos fysioterapeut. Studien held fram i 2013, inkludering av pasientar tar lengre tid enn berekna. Vi har no hatt nokre pasientar inne til 1 års vurdering. Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Kvalitetssikringsprosjekt Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med ryggfraktur Prosjektet er sett saman av to delprosjekt med kvar sin prosjektleiar. Prosjektleiarane jobbar tett saman og nyttar innsamla data i begge delprosjekt. Føremål: Vi ynskjer å finne ut om vår praksis for behandling av ryggbrot er så god som mogleg. For å vurdere dette vil vi samle inn, systematisere og bearbeide pasientdata (Delprosjekt 1). I delprosjekt 2 vil vi 1. Vurdere kliniske data innhenta ved fysioterapeutisk undersøking, i forhold til andre kliniske data (frå prosjekt 1) 2. Skaffe viktig erfaring med bruk av akselerometer 12

13 Bakgrunn: Ved Ortopedisk seksjon vert det behandla pasientar årleg med traumatisk ryggfraktur. Primærbehandling er korsettbehandling eller operativ fiksering av fraktur. Desse pasientane er i utgangspunktet friske og mange vert heilt bra, men nokre får varige plager. Ein del av pasientane blir uføre eller får betydeleg varig nedsett arbeidsevne. Ved å systematisere data frå undersøkinga håpar vi å finne faktorar som kan vere med å predikere sluttresultatet. Delprosjekt 1. Eit av funna i fysioterapeutisk undersøking ved polikliniske kontrollar er at mange av pasientane ser ut til å ha vanskar med stabilitet i ryggen med påfølgande redusert balanse. Dette er lite målbart ved vanleg klinisk undersøking, og vi ynskjer i delprosjekt 2 å undersøke om det er mogleg å objektivisere ryggstabilitet og balanse ved bruk av akselerometer. Materiale: Pasientar med traumatisk ryggfraktur innlagt og behandla ved Ortopedisk avdeling i løpet av (60-70 pas). Av desse er ei gruppe på 15 pasientar tatt ut til testing med akselerometer ved 6 vekers og 3 mnds kontroll. Metode: Ved vanlege polikliniske kontrollar vert pasientane vurdert ut frå rtg funn, spørjeskjema og klinisk vurdering. Av spørjeskjema har vi nytta Roland Morris som funksjonsskala, VAS skala i forhold til smerte. VAS i forhold til aktivitet og ryggfunksjon (vurdert i forhold til før skade). Ved eittårskontroll har vi også nytta skjema PSFS (Pasient Spesific Functional Scale). Vidare i prosjekta vil vi statistisk bearbeide innsamla materiale. Innsamla data ved hjelp av akselerometer vil verta omforma til data som lar seg bearbeide og sett i samanheng med data frå funksjonsvurderingane i prosjekta. Finansiering: Såkornmidlar frå Helse Vest Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Kommentar 2013: Prosjektet med innsamling av data vil verta avslutta 1. april 2013 då siste inkluderte pasient har 1 års kontroll. Vi har data frå 56 pasientar så langt. Og har fått oppretta ein solid database med resultat frå denne undersøkinga. Omgjering av data frå akselerometer til Excel og vidare analyse er gjort. Vi planlegg vidare bearbeiding, samanfatting og rapportering av data i løpet av Smertebehandling med nåler hos ryggmargsskadde Føremål: Føremålet med prosjektet er primært å kartleggje effekt av smertebehandling med nåler hos ryggmargsskadde, og om det finnast faktorar hos ryggmargsskadde som har innverknad på effekten av behandlinga. Smertebehandling med nåler blir allereie tilbudd til innlagte pasientar ved Spinaleininga som vurderast som aktuelle for slik behandling, men vi ønskjer å gjere systematiske målingar av behandlingseffekten dei har både rett etter behandling og rett før neste behandling. Vi ønskjer å kartleggje sjukehistorie, smertekarakteristika og effekt av behandlinga hos pasientar med ryggmargsskade som blir vurdert og behandla med nåleterapi. Hypotese: Ved å deaktivere myofascielle triggerpunkt ved hjelp av tynne nåler påverkar ein muskulær status, og reduserer smerter som oppstår i samband med triggerpunkta. Materiale: Ryggmargsskadde med muskulære smerter. Utvalet er ikkje avgrensa, men vi ønskjer å inkludere minimum 10 pasientar. Metode: Kvalitetssikringsprosjekt med longitudinell oppfølging av inneliggjande pasientar. Datainnsamling: Aktuelle pasientar med muskulære smerter som er innlagt på Spinaleininga blir vurdert for inklusjon. Dei blir kartlagde med eigenutvikla spørjeskjema og standardiserte smertekartleggingsverktøy (Leed s Assessment of Neuropathic Signs and Symptoms Norwegian version (LANSS), Visual Analoge Scale (VAS), smertetegningsskjema), samt krafttesting (Oxford skala) og leddmåling før første behandling. Før kvar vidare behandling vert ein ny VAS fylt ut, samt Global impression of change (GIC) for både pasient og terapeut. 13

14 Sluttstatus gjerast på same måte som kartlegging før første behandling, med unntak av eigenutvikla spørjeskjema. Tidsaspekt: Oppstart Ikkje tidsavgrensa, men ein tek sikte på å evaluere status etter eitt år. Finansiering: Foreløpig ingen. Kontaktperson: og Pasientforløp ved multippel sklerose eit samarbeid mellom Helse Bergen HF og primærhelsetenesta Dette er eit samhandlingsprosjekt mellom Helse Bergen HF (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og Fysioterapiavdelinga), Bergen Kommune og Fusa Kommune. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose er ansvarleg for gjennomføring av prosjektet. Formålet med prosjektet er å utarbeide eit standardisert pasientforløp for pasientar med multippel sklerose (MS) med utgangspunkt i samhandlingsreforma og gjennom dette sikre at pasientane får eit best mogleg tilbod på rett nivå i helsetenesta. Ein vil gjennom prosjektet ha fokus på ansvarsfordeling og ivareta tverrfagleg perspektiv. Metode: Ein vil nytte rammeverket for utvikling av standardiserte pasientforløp utvikla i regi av kvalitetsutviklingsprosjektet i Helse Vest. Gjennom prosjektet vil ein kartleggje situasjonen i dag gjennom spørjeundersøkingar, fokusgruppeintervju og møter / samtaler med aktuelle aktørar. I tillegg vil ein hente inn informasjon og erfaring frå andre som har arbeida med tilsvarande prosjekt. Vidare vil ein utarbeide / etablere eit definert pasientforløp samt leggje plan for implementering av dette. Evaluering vil gjerast etter innført førløp, og det vil verte utarbeida informasjonsmateriell. Tidsaspekt: Starta opp i november 2012, ikkje fastsett slutt. Finansiering: Samhandlingsmidlar 2012, Helse Vest og Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no Nasjonal pasientsikkerhetskampanje I trygge hender er ein treårig kampanje som skal redusere pasientskadar og forbetre pasienttryggleiken i Noreg. I trygge hender vert gjennomført i spesialist- og primærhelsetenesta i perioden , på oppdrag frå Helse- og omsorgsministeren. Kampanjen vert driven av eit sekretariat i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Alle regionale og lokale helseføretak har kampanjeleiarar som støttar og rettleiar iverksettinga av kampanjen lokalt. Føremål Redusere pasientskadar. Byggje varige strukturar for pasienttryggleik Forbetre pasienttryggleikskulturen i helsetenesta Kampanjen si styringsgruppe har vedteke at pasientskadar som kan førebyggjast skal reduserast med 20 % innan utgangen av 2013, og med 50 % i løpet av fem år. Innsatsområde: Kampanjen sitt mål skal nåast ved å innføre konkrete forbetringstiltak på utvalde innsatsområde. Innsatsområda er identifisert av norske fagmiljø gjennom ein bred gjennomgang og prioritering av eksisterande initiativ i helsetenesta. Følgjande kriterium har lege til grunn for val av innsatsområde: stort forbetringspotensial, tiltak som er dokumentert 14

15 effektive og gode metodar for å evaluere effekt av tiltaka. Fordi pasienttryggleik er eit leiaransvar, er det også utvikla tiltak på leiing som går på tvers av innsatsområda i kampanjen. Fysioterapiavdelinga, HUS deltek i tverrfagleg team på følgjande innsatsområde: Behandling av hjerneslag (Nevrologisk avdeling) Førebygging av fall i helseinstitusjonar (Nevrologisk og Ortopedisk avdeling) Metode: I heile kampanjeperioden kartleggjast talet på pasientskadar ved norske helseføretak. Føremål er å skape eit grunnlag for forbetring over tid. Pasientskadar vert målt gjennom strukturert journalgjennomgang ved bruk av Global Trigger Tool (GTT). GTT er ein prosedyre som ser etter kriterium for pasientskade i eit tilfeldig utval journalar. Resultata vert også lagt inn i kampanjen sitt eiget Ekstranett. Tidsaspekt: Kampanjen vert avslutta men det vert forventa at arbeidet fortsett og at kunnskapen vert spreia i eigen organisasjon. Finansiering: Det følgjer ikkje midlar med til kampanjen. Kontaktperson: Elisabeth.skjefras.kvile@helse-bergen.no (Hjerneslag) Kontaktperson: Annette.memelink.iversen@helse-bergen.no (Fall, Nevrologisk avd) Astrid.reinholdtsen@helse-bergen.no (Fall, Ortopedisk avd) For meir informasjon sjå Fagutviklingsarbeid Retningsliner for behandling Det vert kontinuerlig arbeida med utarbeiding og redigering / revidering av retningsliner for behandling som vert nytta på Fysioterapiavdelinga. I tillegg til å utarbeide retningsliner ved dei einskilde kliniske avdelingar, vert det også arbeida på tvers av dei kliniske avdelingane med å utarbeide felles retningsliner. Kontaktperson: aarid.olsen@helse-bergen.no Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk trening ved polymyositt/dermatomyositt Føremål: Diagnosen er sjeldan. Den einskilde behandlar har liten eller ingen erfaring i sitt møte med denne pasientgruppa. Det er usikkerheit om ein skal anbefale trening ved denne diagnosen. Tidlegare har ein trudd at trening vil auke den inflammatoriske aktiviteten, medan nyare forsking antyder at det ikkje er riktig. Vi meiner det er stort behov for ei fagleg basert retningsline til støtte for behandlande helsepersonell. Denne retningslina vil gjelde for personar over 18 år med polymyositt/dermatomyositt. Prosjektgruppa består av lege, fysioterapeutar og bibliotekarar frå revmatologiske avdelingar/sjukehus i Noreg til saman 8 personar. Leiar er fysioterapeut Ragnhild Walle-Hansen, Oslo Universitetssykehus. Rettleiar er fysioterapeut/forskar Anne Christie, NRRK. Det er sendt inn meldeskjema til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Metode: Det vert gjort litteratursøk i relevante databasar. Retningslina vert utarbeidd etter mal frå Kunnskapssenteret sin «Metode for å lage prosedyrer» frå Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Metoden byggjer på AGREE-instrumentet. Tidsaspekt: Finansiering: Reiseutgifter vert dekka av Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK). 15

16 Kontaktpersonar: og Kunnskapsbasering av retningsline for Fysioterapi ved delhudstransplantasjon på underekstremitet. Hovudfokus på brannskadepasientar med skade på underekstremitetar Føremål: Brannskadeavsnittet (BSA) ved Avdeling for plastikkirurgi og brannskadebehandling har landsfunksjon for behandling av store og mellomstore brannskadar. Det har eksistert faglege retningsliner for fysioterapi ved BSA sidan starten i 1984, men ingen av retningslinene er kunnskapsbaserte. Det har difor lenge vore ønskjeleg frå fysioterapeutane ved seksjonen si side, å byrja arbeidet med å kunnskapsbasere retningslinene. Årsaka til at vi valde å starte arbeidet med denne retningslina fyrst, er at ho er mykje etterspurd og brukt av fysioterapeutar ved andre avdelingar, både på Haukeland og andre sjukehus. Den kunnskapsbaserte retningslina vil vere tilgjengeleg frå vinter / vår 2013, og arbeidet vil bli publisert på europeisk brannskadekongress i Wien i august Metode: Litteratursøk i relevante databasar. Utarbeiding etter mal frå Kunnskapssenteret/ Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Bruk av AGREE-instrumentet. Tid: Cathrine Sivertsen nytta Permisjon til fagleg fordjuping i veke , til dette arbeidet. Kontaktpersonar: cathrine.sivertsen@helse-bergen.no aarid.liland.olsen@helse-bergen.no Utarbeiding av retningsliner for akutte korsryggsmerter Problemstilling: Fysioterapi for pasientar med akutte smerter i korsryggen, både med- og utan nerverotaffeksjon. Målgruppe: Fysioterapeutane ved Nevrologisk seksjon, Fysioterapiavdelinga Hensikt med retningslinene: Fysioterapeutane ved Nevrologisk seksjon manglar ei retningsline- og kunnskapsbasert praksis for feltet, som kan vere med å sikre ein oppdatert- og lik praksis. Fysioterapiavdelinga har som mål å arbeide kunnskapsbasert. Pasientgruppe: Pasientar med akutte korsryggsmerter innlagt til utredning ved Nevrologisk avdeling post 3, HUS. Prosjektgruppe: Fagring beståande av 4 fysioterapeutar frå Nevrologisk seksjon. Leder: Birte Hannestad. Arbeidet skal etter planen vere ferdig i mai Kontaktperson: birte.hannestad@helse-bergen.no Fysioterapi ved Hjarterehabiliteringa Rettleiing for ergospirometri Aktuelt: Ved Hjarteavdelinga, HUS, vert det utført ergospirometri ved oppstart og ved avslutning av Hjarterehabilitering fase 2a. Pasientane vert testa på ergometersykkel med måling av maksimal arbeidskapasitet og maksimalt oksygenopptak (VO₂ maks) / Peak VO₂. Resultatet vert brukt til individuell rettleiing med tanke på treningsintensitet, og for å vurdere effekt av treninga. Fysioterapeutane ved Hjarterehabiliteringa har ansvar for testing med ergospirometri hovudsaklig ved avslutning av hjerterehabilitering. Elfrid Herre Staveland, Wenche Nordnes og Ingunn Mjøs har permisjon til fagutvikling for fordjuping i ergospirometri, og utarbeider ei rettleiing /eit prosedyreskriv. Skrivet er tenkt som ei rettleiing for fysioterapeutane som utfører testing og kan vere til nytte ved intern opplæring. 16

17 Rettleiaren / prosedyreskrivet er eit bidrag til kvalitetssikring og betring av rutinar i forbindelse med utføring av ergospirometri ved Hjarterehabiliteringa. Skrivet vil gi innføring i teoretisk bakgrunn for ergospirometri, informasjon om praktisk gjennomføring av testing, og om rapportering av data. Denne fagkunnskapen og kvalitetssikringa er viktig for ivaretaking av tryggleik for pasientane, og for å sikre korrekte testresultat. Metode/tilnærming: Fordjupinga er organisert som arbeid i fagring, med permisjon i til saman ca. 6 veker, fordelt over ein lengre periode. Permisjonsdagane har vært fordelt mellom deltakarane i fagringen til individuelt arbeid, og nokre dagar til å arbeide saman der alle deltakarane har permisjon samtidig. Tidsaspekt: November 2012 til april Kontaktperson: ingunn.mjos@helse-bergen.no 17