Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2011 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus

Transkript

1 Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2011 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus Forskingsprosjekt... 2 Slagbehandlingskjeden Bergen... 2 Endring i fysisk funksjon ved ulike rehabiliteringsforløp hos pasientar med hjerneslag... 2 Vektavlasta gange på tredemølle hos pasientar etter hjerneslag... 3 Fysiske funksjonstestar som effektmål ved behandling av pasientar med ryggplager. Kva for testar er mest sensitive for klinisk viktig endring?... 4 Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective... 4 Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv... 5 Modell for læring i praksis... 5 Vestibulær rehabilitering ved vestibularisnevritt... 6 Brukerevaluering av gruppetilbod for pasientar med svimmelheitsplager... 6 Effekt av trening og ernæring etter innlegging på intensivavdeling... 6 Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical insufflationexsufflation... 7 Responsiveness of short and long walking capacity tests in multiple sclerosis: a multi-center trial... 7 Mastergradsprosjekt... 7 Erfaringar med basal kroppskjennskap i gruppe for pasientar med revmatologiske sjukdomar... 7 Kropp og kroppsleg samhandling - Oppleving og bevegelse hos pasientar i palliativ fase... 8 Samanliknande studie mellom effekten av spesifikke stabiliseringsøvingar og funksjonelle øvingar i rehabiliteringa av korsryggsmerter... 8 Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert... 9 Forløpsprosjekt: Forløp for akutt hjerneslag... 9 Knenavigasjonsstudien Radiusstudien Fallprosjekt Kvalitetssikringsprosjekt Seriegipsing for pasientar med alvorlig hjerneskade, eit kvalitetsutviklingsprosjekt ved Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering (AFMR)/Regional eining for traumatiske hovudskadar (RETH) i samarbeid med Fysioterapiavdelinga Kvalitetssikring av fysioterapi til vaksne pasientar med cystisk fibrose; eit samarbeid mellom pasient, spesialist- og primærhelsetenesta Utvikling av helsefaglige kunnskapsbaserte retningsliner og prosedyrar i Helse Vest: Kvalitetssatsinga, Helse Vest Fagutviklingsarbeid Retningsliner for behandling Utprøving og tilpassing av WalkAide

2 Forskingsprosjekt Slagbehandlingskjeden Bergen Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering går det føre seg eit større forskingsprosjekt med tittel: Slagbehandlingskjeden Bergen. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linetenesta, der Bergen kommune er med i prosjektet. Føremålet med hovudstudien er å evaluere om tidleg utskriving frå slageining i sjukehus kombinert med tilrettelagte kommunale tiltak, vil gje betre effekt samanlikna med behandling etter dagens prinsipp og rutinar. Prosjektet starta opp 2. kvartal Materiale: Pasientar som blir innlagt med hjerneslag på Slageininga, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Metode: Prospektiv randomisert kontrollert studie (RCT). Pasientane vert randomiserte til tre ulike behandlingsalternativ: 1. Tidleg utskriving frå slageining, kommunal oppfølging med behandling på dagsenter. 2. Tidleg utskriving frå slageining, kommunal oppfølging med behandling i heimen. 3. Oppfølging og behandling etter vanlege rutinar (kontrollgruppe). Det vert utført testing og innsamling av sjølvrapporterte data ved ulike måletidspunkt. Fysioterapeutar ved Fysioterapiavdelinga deltek i datainnsamlinga. Tidsaspekt: Pilot blei gjennomført hausten 2008, sjølve prosjektet blei starta opp i desember Inklusjon vil fortsetje ut Finansiering: Helse Vest, Norges Forskningsråd Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no Ein tilsett ved Fysioterapiavdelinga har starta eit doktorgradsprosjekt som eit delprosjekt av studien Slagbehandlingskjeden Bergen : Endring i fysisk funksjon ved ulike rehabiliteringsforløp hos pasientar med hjerneslag Føremålet med delprosjektet er først og fremst å undersøkje om endring i fysisk funksjon (aspektar ved balanse, gange og funksjon i daglege aktivitetar), samt smerte og trøyttleik etter hjerneslag vert påverka av ulike organisatoriske og sosiale rammer for rehabiliteringa. Det vil bli gjort ei samanlikning 3 månader etter hjerneslaget mellom eit vanleg rehabiliteringsforløp og to ulike rehabiliteringsforløp som inneber tidleg utskriving frå sjukehus til heimen. Det er fortsett avgrensa kunnskap om kva påverknad ulike rehabiliteringsforløp kan ha for utviklinga av fysisk funksjon hos pasientar etter akutt hjerneslag. Ei samanlikning av endring i trunkal kontroll, balanse, gange og daglege aktivitetar tre månader etter hjerneslaget, samt innhenting av sjølvrapporterte data om funksjon, smerte og trøyttleik vil utgjere hovudproblemstillinga i PhD arbeidet. Det er naudsynt med reliable og valide utfallsmål, fortrinnsvis på eige språk, for å kunne måle endring i fysisk funksjon over tid og kunne fange opp ein eventuell forskjell ved ulike rehabiliteringsforløp. Som grunnlag for å bruke den norske versjonen av Trunk Impairment Scale som effektmål i RCT studien, vil han verte undersøkt med omsyn til måleeigenskapar. Ei undersøking vil også verte gjort for å undersøkje samanhengen mellom lokaliteten og storleiken til hjerneslaget, og endring i trunkal kontroll, og dette kan vidare kaste lys over kva pasientar som kan ha nytte av ulike forløp. Studien vil resultere i tre artiklar med formål om å få svar på følgjande problemstillingar: 1. Er norsk versjon av Trunk Impairment Scale (TIS-NV) reliabel og valid hos pasientar med hjerneskadar? 2. Er endring i trunkal kontroll, balanse, gange og daglege aktivitetar, samt smerter og trøyttleik tre månader etter hjerneslaget forskjellig hos pasientar som har delteke i tre ulike 2

3 rehabiliteringsforløp i hovudstudien? Kor stor grad av problem knytt til balanse, tryggleik i fysisk aktivitet, gange, smerter og trøyttleik opplever pasientane? 3. Er det samanheng mellom lokalisasjon og storleiken av hjerneslaget undersøkt med magnet tomografi (MRI) og den trunkale kontrollen til pasientane? Er lokalisasjon og storleik av hjerneslaget prediktiv for den trunkale kontrollen til pasientane tre månader etter hjerneslaget? Materiale: Pasientar som vert innlagt med hjerneslag på Slageininga, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus (som i hovudstudien). Metode: For artikkel 2 (hovudartikkelen): Prospektiv randomisert kontrollert studie. For artikkel 1 og 3: tverrsnittsstudie. Tidsaspekt: Pilot blei gjennomført hausten 2008, sjølve prosjektet blei starta opp i desember Inklusjon vil fortsetje ut Førebels finansiering: Helse Bergen, Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter og Helse Vest. Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no Vektavlasta gange på tredemølle hos pasientar etter hjerneslag Studien er eit doktorgradsprosjekt. Føremål: Hovudmålet med studien er å auke kunnskapen om påverknaden av vektavlasta tredemøllegange på gangfunksjon hos pasientar etter hjerneslag. Spesielt er det eit mål å utforske gangfunksjon ved bruk av ulike hastigheiter og ulik mengde vektavlastning under treninga på pasientar etter slag med forskjellig nivå av funksjonshemming. Hypotese: Gangfunksjon vil bli påverka av valt hastigheit og valt mengde vektavlastning når pasientar etter slag går på tredemølle med vektavlastning. Metode: Eit tverrsnittsdesign vil verte brukt der subjekta vil verte kalla inn ein gong for måling av gangfunksjon på golv og på tredemølle med forskjellig mengde vektavlastning og i forskjellige hastigheiter. Utval: Eit tenleg utval på 58 pasientar som har hatt slag og som har lette til moderate gangproblem (kan gå minimum 10 meter med eller utan hjelpemiddel) vil verte rekruttert. Pasientane har tidlegare vore eller vil på undersøkingstidspunktet vere lagde inn ved Nevrologisk avdeling eller Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Helse Bergen, og vil verte rekruttert på bakgrunn av dette. Det kan også vere aktuelt å få kontakt med aktuelle forsøkspersonar via Landsforeningen for slagrammede for også å inkludere pasientar etter slag i ein seinare fase. Data innsamling: Kroppsborne kinematiske sensorar som vert festa i eit belte over nedre og øvre del av ryggen vil verte brukt for å måle orientering, akselerasjon og forflytting under gange på golv og på tredemølle. Fotoceller vil registrere hastigheit ved gange på golvet. Informasjonen frå sensorane og fotocellene vil verte sendt trådlaust til ein berbar PC. "Functional Ambulation Catergories" (FAC) vil verte nytta for å kategorisere gangfunksjonen til pasientane. Tidsaspekt: Testinga vil gå føre seg frå februar 2008 og til utgangen av Prosjektet i sin heilskap vil etter planen sluttførast i løpet av Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: mona.aaslund@isf.uib.no og mona.aaslund@helse-bergen.no 3

4 Fysiske funksjonstestar som effektmål ved behandling av pasientar med ryggplager. Kva for testar er mest sensitive for klinisk viktig endring? Føremåla med studien er: 1. Å undersøkje kva for fysiske testar som synast best egna til å fange opp kliniske viktig endring hos pasientar med langvarige ryggplager. 2. Å undersøkje om det er samanheng / samvariasjon mellom skårar på Patient Global Impression of Change (PGIC) og utføring av funksjonstestar hos pasientar med ryggplager. 3. Validering av kjernesettet i WHO s International Classification of Functioning (ICF) for pasientar med ryggplager ut frå pasientanes eigenrapportering av funksjonsplager. 4. Validering av norsk utgåve av Hannover-skjema. Studien er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus; Institutt for samfunnsmedisinske fag, Forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen og Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen. Materiale: Totalt 100 pasientar med langvarige ryggsmerter ryggplager (> 3 mnd.) som primær diagnose som kom til behandling ved Nakke- og ryggpoliklinikken, Haukeland universitetssjukehus blei rekruttert til studien. Aldersgruppe år. Metode: Evaluering av eigenskapar til målemetodar. Fysiske testar samt utfylling av spørjeskjema blei gjort før intervensjon. Intervensjonen var ryggtrening i gruppe over 3 ½ veker v/nakke- og ryggpoliklinikken. I etterkant av rehabiliteringsopplegget blei alle pasientar testa på nytt. Tidsaspekt: Datainnsamling gjekk føre seg i heile 2007 og 1.kvartal 2008, arbeidet med data i tidsperioden Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Kontaktperson: bodil.anderson@helse-bergen.no Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective Dette er eit samarbeidsprosjekt med Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen; Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus og Duke University Doctor of Physical Therapy Division, North Carolina, USA. Føremålet med prosjektet er å utvikle ein modell for peer-learning i klinisk praksis satt i eit internasjonalt perspektiv. Ein ynskjer å undersøkje nærmare korleis fysioterapeutstudentar med ulik fagleg og kulturell bakgrunn påverkar kvarandre i klinisk praksis og korleis dei sjølv oppfattar denne gjensidige påverknaden som viktig for deira læring. Prosjektet er tenkt gjennomført i to trinn; Trinn 1 er ein pilot der ein norsk og ein utanlandsk student samarbeider i klinisk praksis i tre dagar. Dei skal ha ein felles rettleiar. Føremålet med trinn 1 er å utvikle ein modell for studentutveksling mellom norske og utanlandske studentar. Samarbeidspartnar i dette prosjektet er Duke University, USA. I Trinn 2 skal to norske og to amerikanske studentar samarbeide i klinisk praksis i 10 veker ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus. Føremålet med trinn 2 er å teste ut og evaluere ein modell for peer-learning, samt undersøkje korleis eit slikt samarbeid kan påverke den faglege utviklinga til studentane i klinisk praksis. Tidsaspekt: Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskolene og sjukehusene i Bergen. 4

5 Kontaktperson: Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv Dette prosjektet byggjer på prosjektet Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen (HiB); Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus (HUS); Haraldsplass Diakonale Sjukehus; Duke University Doctor of Physical Therapy Division, North Carolina, USA og Sheffield Hallam University; England. Føremål: Føremålet med prosjektet er å utvikle ein 2:1 modell for samarbeidslæring og rettleiing i praksis, der to studentar arbeider saman og rettleiast av ein rettleiar. Dette prosjektet har eit internasjonalt perspektiv, og inkluderer utvekslingsstudentar frå USA. Arbeids- og rettleiingsspråket er engelsk. Metode: Prosjektet er ein kvalitativ studie av studentar og rettleiar sin lærings- og samarbeidsprosess gjennom tilrettelagte praksisperiodar. Datainnsamlinga består av intervju, både individuelle og gruppebaserte, samt skriftlege refleksjonsnotat og pasientrapportar. Tidsaspekt: Innsamling av data knytte til 10 vekers praksisperiode vår 2011, 2012 og 2013, studentar frå HiB og Duke University på HUS. Innsamling av data knytte til 6 10 vekers praksisperiodar haust 2011 og 2012, studentar frå Sheffield Hallam University og turnuskandidatar på Haraldsplass Diakonale Sjukehus. Fortløpande transkripsjon, bearbeiding og analyse av data frå haust 2011 til haust Avsluttande arbeid med rapportar og publisering haust 2013 og vår Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen. Kontaktperson: torunn.urnes.meyer@helse-bergen.no Modell for læring i praksis Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus og Institutt for ergoterapi, Institutt for radiogradi og Institutt for fysioterapi ved Høgskolen i Bergen Føremål: Utvikle ein modell for læring i praksis som handler om å; - Utvikle ein modell for samarbeidslæring i praksis - Systematisk bruke planlagde læringserfaringar - Bruke teknologi til støtte for rettleiarar i praksis Prosjektet er inspirert av arbeidet som er blitt gjort ved doktorgradsutdanninga i fysioterapi ved Duke University i USA, der dei har utvikla ein modell for læring i praksis, og har tatt i bruk eit web-basert verktøy i dette arbeidet. Metode: Workshop med representantar frå Duke University, instituttane og praksisfeltet. Samle inn naudsynt kunnskap om samarbeidslæring, arrangere eit større seminar og presentere resultata, utforme ein modell for læring i praksis, prøve denne ut, evaluere den, og skrive ein sluttrapport og fagartikkel. Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen. Kontaktperson: torunn.urnes.meyer@helse-bergen.no 5

6 Vestibulær rehabilitering ved vestibularisnevritt Dette prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom St Olavs hospital i Trondheim og Haukeland universitetssjukehus (HUS). Føremål: Undersøkje om tidleg igangsett vestibulær rehabilitering på pasientar med akutt vestibularisnevritt kan bidra til raskare reduksjon av svimmelheitssymptom, færre tilbakefall og betre funksjon i dagleglivet. Materiale: Pasientar med nydiagnostisert vestibularisnevritt (innan 7 dagar etter diagnose) i alderen år. Metode: Randomisert kontrollert studie (RCT) der ei gruppe mottar trening i tidleg fase, medan den andre gruppa får generelle råd om trening og aktivitet. Tidsaspekt: Datainnsamling starta i Trondheim i 2007 og i Bergen i Rekruttering til studien vil gå føre seg til ønsket tal subjekt er rekruttert. Etterbehandlinga av data vil gå føre seg som eit samarbeid mellom Balanselaboratoriet, HUS og St Olavs hospital. Finansiering: Midlar frå Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson ved Haukeland universitetssjukehus: lene.kristiansen@helse-bergen.no Brukerevaluering av gruppetilbod for pasientar med svimmelheitsplager Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bergen. Føremålet med studien: Beskrive brukarane sine erfaringar med eit gruppetreningstilbod for vestibulær rehabilitering. Dette presenterast gjennom to problemstillingar: Den første går på kva for synspunkt og erfaringar deltakarane har med det vestibulære rehabiliteringstilbodet med omsyn til organisering og innhald. Den andre ser på om rehabiliteringsopplegget har hatt effekt på opplevinga av svimmelheit og meistring. Materiale: Personar som har deltatt på gruppetrening i perioden Metode: Spørjeundersøking, som er utført i ettertid etter gjennomført gruppebehandling. Tidsaspekt: Data blei samla inn i våren Artikkel er planlagt ferdigstilt i løpet av Finansiering: Midlar frå Kjersti Wilhelmsen sitt prosjekt til utsending av spørjeskjema, og korttidsstipend på 3 månader frå Helse Bergen. Kontaktperson: lene.kristiansen@helse-bergen.no Effekt av trening og ernæring etter innlegging på intensivavdeling Dette er eit samarbeidsprosjekt som går ut frå Intensivavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus og der Fysioterapiavdelinga er ein sentral samarbeidspartnar. Bakgrunn: Pasientar med kritisk sjukdom vil som regel tape kroppsmasse, først og fremst fettdepot og muskulatur. Føremål: Føremålet er å evaluere effekt av individuelt tilpassa trening og proteinforsterka næringsdrikk hos pasientar som har vore lagt inn på Intensivavdelinga. Materiale og metode: Studien vert gjennomført som ein randomisert kontrollert single-center studie med faktorielt design. Vaksne pasientar ( 45 år) vert inkludert og randomisert til ulike oppfølgingsregime. Evalueringar vert gjennomført ved utskriving frå Intensivavdelinga, ved utskriving frå sjukehus, samt 12 veker og 12 månader etter utskriving frå Intensivavdelinga. Tidsaspekt: Planlagt oppstart er satt til fjerde kvartal Finansiering: Prosjektet har fått tildelt strategiske midlar frå Helse-Bergen. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no 6

7 Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical insufflation-exsufflation (Laryngeal funksjon ved pusting og bruk av hostemaskin hos pasientar med med Amyotrofisk lateral sclerose) Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom Nevrologisk avdeling, Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling ved Lungeavdelinga, Fysioterapiavdelinga, Øyre-Nase- Halsavdelinga, Barneklinikken og Medisinsk teknisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, samt Høgskolen i Bergen. Føremålet med studien er å utvikle ny kunnskap om funksjonen til strupen og korleis strupen utviklar seg hos pasientar med Amyotrofisk lateral sclerose (ALS) under progresjon av sjukdomen. Vår hypotese er at transnasal fiberoptisk laryngoskopi av larynx kan gje viktig kunnskap om den laryngeale funksjon hos ALS pasientane. Dette kan dermed bidra til ei betre forståing av respons - eventuelt manglande respons - på sekretmobiliserande behandling. Materiale: 20 friske kontrollar og ca. 20 ALS pasientar. Metode: Tversnitts- og cohortstudie Tidsaspekt: Finansiering: Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling, Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus. Kontaktperson: Tiina Andersen. tiina.andersen@helse-bergen.no Responsiveness of short and long walking capacity tests in multiple sclerosis: a multi-center trial Dette er ein multisenter-studie der mange land i Europa deltek. Studien går ut frå The European Rehabilitation In Multiple Sclerosis (RIMS) Society for best practice and research, innan the Special Interest Group on Mobility (SIG Mobility). Hovudansvarleg er Prof. dr. Peter Feys (REVAL Research Group, Hasselt University, Belgium) som også er ansvarleg for SIG Mobility. Føremål: Ein ynskjer å undersøkje endring i korte og lange gangtestar etter ulike typar rehabiliteringsprogram ved ulike settingar i Europa. Materiale: Aktuelle pasientar med MS som vert innlagde til treningsopphald ved Nevrologisk avdeling, Post 1 (dagpost), Haukeland universitetssjukehus, vert spurde om å delta. Metode: Data vil samlast inn frå dei ulke sentra og analyserast i Belgia. Tidsaspekt: Ein planlegg å starte inklusjon i slutten av november 2011, og inkludere deltakarar ut juni 2012 Finansiering: Det er ikkje midlar knytt til prosjektet Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no og kari.oen.jones@helse-bergen.no Mastergradsprosjekt Erfaringar med basal kroppskjennskap i gruppe for pasientar med revmatologiske sjukdomar Studien er ei mastergradsoppgåve ved Høgskule i Bergen. Føremål: Å skape kunnskap om nytteverdien og overføringsverdien av å delta i gruppe med basal kroppskjennskap, ei holistisk tilnærming som vektlegg kroppsmedvit og mentalt nærvær. 7

8 Ein ønska bieffekt av prosjektet vil vere å lære korleis fokusgruppeintervju som metode kan brukast i kvalitetssikring av fysioterapitilbodet for revmatikarar. Materiale: På Revmatologisk avdeling vert det med uregelmessige mellomrom tilbydt deltaking i gruppe for basal kroppskjennskap. Våren 2011 vil tilbodet bli standardisert i samanheng med det aktuelle prosjektet, og pasientar som har delteke i gruppa minst 4 gangar under sitt opphald, vil få en førespurnad om å delta i fokusgruppeintervju 3-6 månader etter opphaldet. Metode: Det er ynskelig å rekruttere 6-8 pasientar som deltek i 2, eventuelt 3 fokusgruppeintervju. Tidsaspekt: Intervensjonen fordeler seg over vårsemesteret 2011, og intervjua vert haldne haustsemesteret Transkripsjon og analysar startar etter første intervju, og ferdigstilling av prosjektoppgåva er satt til juni Finansiering: Har ikkje finansiering. Kontaktperson: aarid.olsen@helse-bergen.no Kropp og kroppsleg samhandling - Oppleving og bevegelse hos pasientar i palliativ fase Tema for denne studien, som vert gjennomført som eit mastergradsprosjekt ved Høgskolen i Buskerud, er å synleggjere og kartleggje kroppsoppleving og kroppserfaringar hos pasientar i palliativ fase og kva betyding dette kan ha. Føremålet med oppgåva er å auke innsikt i og forståing for korleis pasientar som lever med langt komen kreftsjukdom, opplever og erfarer kroppen sin. Og vidare; korleis kroppen kan vere kjelde til oppdaging og erfaringsgrunnlag i samhandling mellom fysioterapeut og pasient i palliativ fase. Ei målsetjing er å bringe fram ny og utvida forståingshorisont og kunnskap i den kliniske kvardag hos fysioterapeutar i det palliative fagfeltet. Metode: Studien er forankra i ein hermeneutisk og kroppsfenomenologisk forståingstradisjon der fenomen som mennesket si livsverd, oppleving av seg sjølv og eigen kropp vert sett i fokus gjennom samhandling. Både tema og forskingsfokus stimulerer til bruk av kvalitativ metodologi. Datainnsamlinga vil verte sett i verk gjennom samtaleintervju med pasientar, og materialet vil verte analysert ut frå ei tema/personsentrert tilnærming. Tidsaspekt: Forskingsprosessen, førebuing til datainnsamling, sjølve datainnsamlinga, arbeide med data og formidling av prosjektet vil finne stad i løpet av 2011 og våren Finansiering: Helse Bergen HF og Faggruppen lymfologi og onkologi Kontaktperson: Lise Amundsen, lise.amundsen@helse-bergen.no Samanliknande studie mellom effekten av spesifikke stabiliseringsøvingar og funksjonelle øvingar i rehabiliteringa av korsryggsmerter Føremålet med prosjektet er å samanlikne effekten av 2 anerkjende behandlingstilnærmingar hyppig brukt i behandlinga av korsryggsmerter. Trening er bevist til å kunne hjelpe i behandlinga av langvarig korsryggsmerte. Det er likevel lite konkret bevis for kva for øvingar som er mest effektiv. To typar trening ofte brukt i behandlinga av korsryggsmerter er specific spinal stabilisation exercises (SSSE) og functional based training (FBT). Desse to metodane har blitt valt fordi dei er mykje brukt, men også representerer to ulike tilnærmingar. Forskjellen mellom dei to kan for eksempel synleggjerast gjennom ICF-klassifiseringa; der SSSE har hovudfokus på kroppsfunksjonar og - strukturar, medan FBT har aktivitet som hovudfokus. 8

9 Materiale: Totalt 30 deltakarar med langvarig korsryggsmerte (3+ månader) som primær diagnose. Deltakarane blei rekruttert frå pasientar som var vist til ved Nakke- og Rygg poliklinikken; Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering; Nordås. Alder år. Metode: Randomisert kontrollert studie (RCT). Deltakarane deltok i ryggtreningsgruppe (11 økter over 3,5 uker) med SSSE eller FBT komponent. Fysiske testar samt utfylling av spørjeskjema gjort før, umiddelbart etter og 2 månader etter avslutta gruppe. Målereiskap inkluderte; for smerte - Numeric Rating Scale (NRS); for opplevd funksjon - The Rolland Morris Disability Questionnaire (RMDQ); for fear avoidance FABQ; for opplevd endring - Patient Global Impression Change (PGIC); for kjernestabilitet - Biering-Sørensen s test samt for funksjon - The Back Performance Scale (BPS). Tidsaspekt: gruppe og testing utført haust/vinter Finansiering: Har ikkje finansiering Kontaktperson: Joe Greenshields joseph.william.steele.greenshields@helse-bergen.no Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert Forløpsprosjekt: Forløp for akutt hjerneslag Føremål: Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) har over tid arbeida med behandlingskjeda ved akutt hjerneslag og har også ei eiga slageining. Avdelinga opplever at det framleis er behov for ytterlegare forbetringar knytte til å standardisere forløpet ved akutt hjerneslag. Dette gjeld særleg med tanke på den akutte fasen i forløpet der mange avdelingar er involvert og tidsbruken kan vere avgjerande med tanke på prognosen til pasienten. Nevrologisk avdeling ynskjer også at Teleslag skal verte inkludert i prosjektet med å forbetre dagens forløp. Mandat: Prosjektet har nokolunde likt mandat som dei andre forløpsprosjekta ved HUS har hatt: 1. Beskrive og analysere dagens slagforløp (i detalj) frå mottak til utskriving evt. inkludert preog posthospital fase. 2. Innhente nasjonale og internasjonale erfaringar (med tanke på pasientgruppe, prosess, bruk av måltal, praktiske erfaringar, etc.) 3. Definere eit sett måltal for tilhørande prosess og korleis desse kan framskaffast. 4. Designe eit nytt og forbetra standardisert pasientforløp for akutt hjerneslag, basert på plan for hjerneslagsbehandling i Helse Vest. 5. Beskrive og analysere konsekvensar av foreslått tiltak internt i eiga avdeling, i andre berørte avdelingar og for pasientflyten totalt i sjukehuset. 6. Utarbeide forslag til implementeringsplan. Metode: Det er oppretta ei prosjektgruppe som består av helsepersonell frå Nevrologisk avd, Akuttmottak, Radiologisk avdeling og Fysioterapiavdelinga. I tillegg er det ein rådgivar frå Personal- og Organisasjonsavdelinga og ein fastlege. Prosjektet vil gjennomførast iht. Helse Bergen sin prosjektmetodikk. For å kartleggje og analysere forløpet vil det verte tatt i bruk statistiske analysar og prosess kartlegging. I tillegg vil det hentast inn nasjonale og internasjonale erfaringar vedrørande dei områda som ein ynskjer å forbetre. Evaluering av effekt vil skje ved hjelp av monitorering av dei tidligare angitte nytteeffektar. I tillegg vil det verte utført enkle spørjeundersøkingar for å sjå nærare på pasienttilfredsheiten. Tidsaspekt: Frå uke 1 til uke 24 i Finansiering: Det er ikkje sett av øyremerka midlar til dette prosjektet Kontaktperson: elisabeth.skjefras.kvile@helse-bergen.no 9

10 Knenavigasjonsstudien Dette er ein prospektiv randomisert multisenter studie der ein skal vurdere computernavigasjon vs konvensjonell teknikk ved kneprotesekirurgi. Dei ulike sentra som deltek, er Haukeland universitetssjukehus, Haugesund sjukehus, Haugesund sanitetsforenings revmatismesjukehus og Lovisenberg diakonale sjukehus. Føremål med studien: Samanlikne resultata (komponentplassering og stabilitet) perioperativ morbiditet og funksjonell teknikk. Evaluere kostnad mot nytte i eit helseøkonomisk perspektiv. Prosjektleiar er Klinikkoverlege, professor dr. med Ove Furnes. Materiale: 200 pasientar frå venteliste frå dei ulike sentra. Pasientar med primær eller sekundær gonarthrose. Alder år begge kjøn. Eksklusjonskriterie: andre system\nevrologiske sjukdomar, andre feilstillingar og tidlegare innsett hofteprotese. Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane. Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, før utreise, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 10 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som fysioterapeutane nyttar, er: KOS. KOOS, EQ-5d og VAS smerteskala siste veka. I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance. Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi, informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå. Det er vår plan å gjera opp dette materialet og eventuelt samanlikne med funksjonelt resultat. Tidsaspekt: oppgjering av materiale om compliance etter at alle pas er inkludert og vore til 3 månaders kontroll. Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien. Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Radiusstudien Føremål: Ein ynskjer å samanlikne dei to mest brukte behandlingsmetodane for ekstraartikulær distal radius fraktur i den eldre populasjonen over 70 år: konvensjonell gipsing og overbroende ekstern fiksatør (Bridging Hoffman II Compact). Ein vil evaluere ulike utfallsmål hos eldre pasientar med ekstraartikulær radius fraktur som er behandla med desse to metodane. Det vil bli sett på forskjell anatomisk og funksjonelt, samt gjort evaluering av smerte og forskjell i økonomisk gevinst. Materiale: Pasientane vil bli rekrutterte frå Bergen Legevakt, Ortopedisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, Sørlandet sykehus og Akershus universitetssykehus. Alle pasientar over 70 år med type A3 distal radiusfraktur klassifisert i samsvar med systemet for Orthopaedic Trauma Association (AO/OTA) innskrivne ved desse institusjonane, vil bli randomiserte til enten behandling med konvensjonell gipsing eller overbroende Hoffman II ekstern fiksatør. Metode: Studien er ein randomisert, prospektive samanliknande multisenterstudie. Fysioterapeutane er involverte ved at dei gjer dei fysiske testane ved kontroll etter 6 veker, samt etter 3, 6, 12 og 24 månader. Aktiv rørsleevne i handleddet i alle plan (med Goniometer) og grepstyrke (med Manometer) vert testa. Tidsaspekt: Mars 2010-mars Finansiering: Går under vanleg poliklinisk tid som er finansiert av Ortopedisk klinikk. Kontaktperson: therese.engen@helse-bergen.no 10

11 Fallprosjekt I dette prosjektet vil ein systematisk følgje opp pasientar over 70 år som vert innlagde i spesialisthelsetenesta etter eit fall, eller pasientar som fell under sjukehusopphaldet. Pådrivaransvaret for prosjektet Hindre fall blant eldre på sykehus ligg hos Helse Fonna. Arbeidsgruppa har informert og invitert andre helseføretak og tilhørande kommunar i regionen med i prosjektet; Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sjukehus (HDS). Føremål: - Å systematisk følgje opp pasientar over 70 år som vert innlagde på sjukehus, og som har høy risiko for fall. - Å sikre systematisk gjennomgang av desse pasientane samt setje i verk kunnskapsbaserte tiltak, slik at ein førebyggjer gjentakande falltendens og påfølgande konsekvensar av fall. - Å ivareta verdigheita til pasientar / brukara, autonomi og tryggleik ved å ta dei med på råd for å finne akseptable og passande tiltak for fallførebygging. - Auke kunnskap og bevisstheit om fall og fallførebygging på sjukehusa. - Vurdere effekten av nye tiltak basert på kvantitative og kvalitative data og sikre kontinuerlig forbetring av praksis i tråd med ny kunnskap. - Å formidle resultat på ein lett måte for aktuelle målgrupper. Materiale: Pasientar over 70 år som kjem til mottak etter fall, eller som fell under sjukehusopphaldet. I tillegg skal det identifiserast og setjast i verk fallførebyggande tiltak til pasientar som er innlagde på sjukehus og som har stor risiko for fall. Utvalet er avgrensa til å gjelde eit sjukehus i kvart helseføretak, der det er valt ut eit avgrensa tal einingar som skal delta i prosjektet. Metode: Ein fysioterapeut har vore involvert i tverrfaglig risikovurdering av pasientane som blei inkluderte i prosjektet, samt å skrive tverrfagleg rapport om dei aktuelle pasientane. Tidsaspekt: Screening og kartlegging av pasientar gjekk føre seg frå april-juni 2011 på ortopedisk avdeling, post 1 Øst. Vidare har det gått føre seg møte med Helse Fonna og HDS. Finansiering: Prosjektmidlar er fordelt mellom deltakande helseføretak / institusjonar i tråd med avtalt oppgåvefordeling i prosjektet. Kontaktperson: therese.engen@helse-bergen.no Tilsvarande prosjekt starta ved Nevrologisk avdeling post 2 hausten Her skal alle nevrologiske pasientar over 70 år som vert innlagde akutt på Gruppe A screenast for fallrisiko innan 24 timar etter at pasienten har kome til post. Kontaktperson: torunn.grenstad@helse-bergen.no Kvalitetssikringsprosjekt Seriegipsing for pasientar med alvorlig hjerneskade, eit kvalitetsutviklingsprosjekt ved Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering (AFMR)/Regional eining for traumatiske hovudskadar (RETH) i samarbeid med Fysioterapiavdelinga Føremål: Fysioterapeutane ved Regional Eining for Traumatiske Hovudskader (RETH) ynskjer å tilegne seg kunnskap om seriegipsing for å kunne gje pasientane med alvorleg hovudskade betre kvalitet og eit breiare spekter av behandlingstilbod. Materiale: Pasientar med alvorleg hjerneskade med behov for seriegipsing. Metode: Litteratursøk og gjennomgang. 11

12 3 dagars kurs i seriegipsing av pasientar med alvorleg hjerneskade i Hammel Neurocenter, Danmark. Utarbeiding av prosedyrar for seriegipsing. Innsamling samt evaluering av erfaringar ved seriegipsing. Utarbeiding av retningsliner for seriegipsing av pasientar med alvorleg hjerneskade. Tidsaspekt: September 2010 desember Finansiering: Prosjektet er finansiert gjennom såkornmidlar tildelt av Helse Vest til lokale kvalitetsutviklingsprosjekt. Kontaktperson: Helene Christiansen helene.sofie.charlotte.christiansen@helse-bergen.no Kvalitetssikring av fysioterapi til vaksne pasientar med cystisk fibrose; eit samarbeid mellom pasient, spesialist- og primærhelsetenesta Føremål: Å utvikle eit kvalitetstilbod med fysioterapi for vaksne personar med cystisk fibrose (CF) i Helse Bergen, som ledd i eit tverrfaglig behandlingstilbod og i tråd med nasjonale og internasjonale retningsliner. Ein ynskjer å sikre optimal behandling gjennom tverrfaglige kontrollar, samt etablering av gode samarbeidsrutinar rundt den einskilde pasient, både i primær- og spesialisthelsetenesta. Materiale: Vaksne personar med CF som følgjes opp ved poliklinikken på Lungeavdelinga. Metode: I 2011 skal alle vaksne med CF innkallast til tverrfagleg Storkontroll som mellom anna inkluderer tilpassa individuell fysioterapi og rettleiing over 2 dagar. Prosjektet inneber også å forbetre samarbeidsrutinar med fysioterapeut i primærhelsetenesta for den einskilde pasient. Oppfølgingskontrollar vert tilbudd etter ca. 3 og 8 månader. Det er arrangert eit kurs/seminar for fysioterapeutar i Helse Vest med fokus på nye behandlingsrutinar og samhandling mellom pasient, primær- og spesialisthelsetenesta. Kontrolldata dannar grunnlag for analysar og vil gje viktig informasjon med tanke på å evaluere tilbodet, samt som grunnlag for eventuelt å kunne argumentere for økte ressursar til pasientgruppa. Tidsaspekt: Prosjektet skal gå føre seg ut april Finansiering: Tildelt stipend til kvalitetssikringsprosjekt frå Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Kontaktperson: stian.hammer@helse-bergen.no Utvikling av helsefaglige kunnskapsbaserte retningsliner og prosedyrar i Helse Vest: Kvalitetssatsinga, Helse Vest Føremål: Å vidareføre og vidareutvikle kunnskapsbaserte retningsliner innanfor helsefag. Målet er å gje føretaka kompetanse i å utarbeide kunnskapsbaserte retningsliner og implementering av desse i praksis. Delmål 1. Kartleggje barrierar for kunnskapsbasert praksis ved hjelp av standardisert instrument før prosjektoppstart og ved etter gjennomførte aktivitetar 2. Bidra med fleire retningslinjer for helsefagleg praksis til Helsehåndboka 3. Lære opp fleire personar til å bruke metodane som må til for å utvikle kunnskapsbaserte retningslinjer 4. Tilegne erfaring frå utvikling av fleirfaglege retningslinjer 5. Utbreie kjennskap til kunnskapsbasert praksis blant nøkkelpersonell i Helse Vest sine føretak 6. Etablere ein felles modell for godkjenning og publisering av kunnskapsbaserte retningslinjer 12

13 Arbeidsgruppa er sett saman av fire sjukepleiarar, to fysioterapeutar og ein ergoterapeut frå Stavanger, Haugesund, Førde og Bergen, i alt åtte personar prosjektleiar medrekna. Anne Dalheim ved Seksjon for pasientsikkerheit har rådgjevarfunksjon i prosjektet. Kommunikasjon skjer via telefonmøte, og sharepointside (web-side for Helse-Vest). Dei 4 retningslinjene som gruppa arbeider med, er meldt som pågåande arbeid, og omhandlar i korte trekk 1) Bruken av kompresjonsstrømper etter hofteprotesekirurgi 2) Bruken av kompresjonsstrømper etter coronar bypassoperasjon 3) Ivaretaking av brukarperspektivet i rehabiliteringsprosessen 4) Kvalitetsvurdering av non-invasiv temperaturmåling Arbeidet med retningslinene skjer parallelt, - delvis på tvers av alle gruppemedlemma, delvis i mindre grupper på 2 eller 3. Prosjektleiar samlar trådane og evaluerar prosessen undervegs. Finansiering: Prosjektet er finansiert av Kvalitetssatsinga i Helse Vest Tidsaspekt: Prosjektet er rekna å vere avslutta innan utgangen av Kontaktperson: ranveig.boge@helse-bergen.no (prosjektleiar) aarid.olsen@helse-bergen.no (prosjektmedarbeidar) Fagutviklingsarbeid Retningsliner for behandling Det vert kontinuerlig arbeida med utarbeiding og redigering / revidering av retningsliner for behandling som vert nytta på Fysioterapiavdelinga. I tillegg til å utarbeide retningsliner ved dei einskilde kliniske avdelingar, vert det også arbeida på tvers av dei kliniske avdelingane med å utarbeide felles retningsliner. Utprøving og tilpassing av WalkAide Nokre personar med MS får droppfot, som enten er der heile tida eller kjem gradvis ved belastning. Det er utvikla eit hjelpemiddel som kan redusere denne funksjonsnedsettinga. Dette er ei lavfrekvent elektrisk stimulering av Nervus Peroneus ved hjelp av WalkAide (WA). WA er ein tiltstyrt peroneusstimulator som vert plassert øvst på leggen. For at pasientane skal ha god nytte av denne, er det naudsynt både med personleg innstilling av stimulatoren og rettleiing frå fysioterapeut med fokus på gangmønster og eventuelt endring av tillært gangmønster. Det krevjast eit tverrfagleg team som er sett saman av lege, fysioterapeut, sjukepleiar og ortopediingeniør for å få til ei best mogleg tilpassing. Det er difor utvikla ein modell for utprøving og tilpassing av WalkAide. Aktuelle personar med MS vert viste til vurderingsopphald på Nevrologisk avd., Post 1 der fysioterapeut undersøkjer ledd, styrke, spastisitet og gangfunksjon og utfører balanse- og gangtestar med og utan WalkAide for å sjå om hjelpemiddelet ser ut til å gje ynskja effekt. Fysioterapeut og ortopediingeniør samarbeidar om tilpassing, justering og opplæring i bruk av utstyret. Det vert gitt poliklinisk oppfølging. Kontaktperson: Kari.oen.jones@helse-bergen.no 13