Boligsosial. handlingsplan. Øyer kommune, kst. sak 41/03

Transkript

1 1

2 2

3 Boligsosial handlingsplan Øyer kommune, kst. sak 41/03 3

4 INNHOLD Side Forord 1.0. INNLEDNING BAKGRUNN BOLIGPOLITIKKEN I NORGE I DE SENERE ÅRA SAMMENDRAG - DAGENS SITUASJON SITUASJONSBESKRIVELSE BEFOLKNING OG BOLIGMASSE BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGMASSE LEVEKÅR KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET OVERSIKT OVER VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I ØYER KOMMUNE NÅVÆRENDE BOLIGSITUASJON OG PROBLEM ANDRE VANSKELIGSTILTE Flyktninger Unge i etableringsfasen Personer med psykiske lidelser Andre grupper 4.0. VIRKEMIDDEL I BOLIGPOLITIKKEN KOMMUNALE BOLIGER KOMMUNENS BRUK AV ØKONOMISKE VIRKEMIDDEL I BOLIGPOLITIKKEN KOMMUNALE HUSLEIEFORHOLD ORGANISERING AV BOLIGARBEIDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TOMTE-OG BOLIGPOLITIKK HANDLINGSPLAN BEHOV OG UTFORDRINGER I PLANPERIODEN HANDLINGSPROGRAM 26 Vedlegg: 1. Oversikt over kommunale boliger 2. Vedtekter for Øyer kommunale boligstiftelse 3. Referanser/kilder 4

5 1.0. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 49, , om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres alle kommuner til å lage en boligpolitisk handlingsplan. På bakgrunn av meldingen ba Stortinget regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomgå boligpolitikken. Utvalgets arbeid foreligger I NOU:2002:2, Boligmarkedene og boligpolitikken. Utvalget legger bl.a. vekt på: Tydeliggjøring av kommunens ansvar. Økt»kommunalisering» dvs. framtidig boligpolitikk skal løses lokalt Økt dimensjonering av virkemidler (boligtilskudd og bostøtte) Forbedring av kommunens økonomiske rammebetingelser I følge Husbanken vil de kommunene som har en boligsosial handlingsplan - og i tillegg mottar flyktninger, bli prioritert ved søknader om tilskudd og lån. Målet med en boligsosial handlingsplan er bl.a. å gi: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om boligpolitikk Bedre utnyttelse av kommunenes boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av boligpolitiske virkemidler Større effektivitet ved å samordne ressursene. Øyer kommunestyre vedtok den , sak 23/02, at det skulle utarbeides en boligsosial handlingsplan etter retningslinjer foreslått av husbanken, og at arbeidet for øvrig skulle omfatte: Beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold. Oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Kartlegging av den kommunale boligmassen og vurdering av utnyttelsen av denne. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen. Gjennomgang og vurdering av kommunens låne- og tilskuddsordninger Plan for fremskaffelse av boliger og behovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Rådmannen oppnevnte en prosjektgruppe til å forestå arbeidet med utarbeidelse av plandokumentet og som har bestått av følgende personer: Gerd Hvoslef- virksomhetsleder -sosial- og familietjenesten (leder) Jon H. Torgersen - virksomhetsleder - bygg og arealforvaltning Marit Midtmageli konsulent (sekretær) 5

6 1.2. Boligpolitikken i Norge i de senere åra. Både for stat og kommune har boligpolitikk og boligetablering vært svært viktige satsingsområder. Rollefordelinga i boligpolitikken er slik: Staten: Setter sentrale mål og trekker opp hovedretningslinjer i boligpolitikken. Fastsetter lover og rammebetingelser Tilbyr gunstige finansierings - og støtteordninger gjennom Husbanken. Stimulerer til forskning og informasjon. Kommunene: Legger til rette for lokale løsninger Legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder Ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører, herunder boligsamvirket. Står for prosjektering og oppfølging av nye boliger. Forvalter, vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen. Kommunenes lovpålagte ansvar. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i»lov om sosiale tjenester». Det er spesielt to bestemmelser som regulerer kommunenes ansvar. 3-4: Boliger til vanskeligstilte»sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og med hjelpe-og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker.» Husstander som faller inn under denne bestemmelsen er de som på grunn av funksjonshemning, høy alder eller andre problemer har vanskelig for å skaffe seg egnet bolig. Det er likevel ingen forutsetning at kommunene skal eie og leie ut boligmasse til disse gruppene. Kommunen kan for eksempel oppfylle medvirkningsansvar ved å reservere tomter for boliger for vanskeligstilte eller stille vilkår ved salg av kommunale tomter til enkeltpersoner eller borettslag. 4-5: Midlertidig husvære.»sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv» Dette innebærer at sosialtjenesten er pålagt en plikt til å finne et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. I lov om kommunehelsetjenesten og forskjellige rundskriv er kommunenes ansvar nærmere beskrevet. Kommunenes boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt boforhold. 6

7 1.3. Sammendrag - dagens situasjon. For å få et bilde av hvor mange og hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet i Øyer kommune, er det gjennomført ei kartlegging etter en metode utarbeidet av Husbanken. Kartlegginga har foregått i tidsrommet 16. sept. til 14. okt Med vanskeligstilte menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre, eller som har en lite egnet bolig. Kartlegginga viste at det i alt var 22 personer som hadde vært i kontakt med tjeneste apparatet i kommunen som ble vurdert å ha et boligbehov. Kartlegginga ble foretatt i sosial-og familietjenesten, pleie-og omsorgstjenesten og tjenesten for psykisk utviklingshemmede. Mørketallene kan være store, fordi det bare er de som har vært i kontakt med tjenesteapparatet som er med i oversikta. Primære kjennetegn ved de som hadde et boligbehov: Økonomisk vanskeligstilt : Sosialt vanskeligstilt: Rusmiddelmisbrukere: Fysisk funksjonshemmet: Psykisk utviklingshemmet: Psykiatrisk langtidspasient: Andre funksjonshemminger: 5 personer 2 personer 4 personer 0 personer 1 person 9 personer 1 person Datagrunnlaget viser at mange av de vanskeligstilte er unge: 40,9 %, dvs. 9 av de 22 er i aldersgruppa år. 31,8 % (7) av de kartlagte er enslige menn, 40.9 % (9) er enslige kvinner. Den eldste registrerte er over 60 år. Majoriteten av de eldre kommer ikke inn under kriteriene for»vanskeligstilte», selv om de kan ha et boligbehov. Det er andre målgrupper enn de som er registrert gjennom bruk av Husbankens metode, som har boligbehov. Det gjelder bl.a. flyktninger og unge i etableringsfasen. De behov disse gruppene har, er derfor særskilt omtalt. Kommunen eier i dag 78 utleieenheter og leier i tillegg 8 boenheter for videre utleie samt har tildelingsrett for 18 borettslagsleiligheter. Jfr vedlegg nr. 1. 7

8 2.0. SITUASJONSBESKRIVELSE BEFOLKNING OG BOLIGMASSE Generelt. Øyer kommune ligger sør i Gudbrandsdalen i Oppland fylke og er 640 kvadratkilometer. Øyer hadde pr innbyggere. Kommunen har gode kommunikasjonslinjer både nordover til Trøndelag/Vestlandet og sørover til Oslo da stamvegen mellom Østlandet og Trøndelag/Vestlandet samt hovedjernbanenettet går gjennom kommunen. Det er flere avganger daglig med buss både nordover og sørover. Selv om togene ikke lenger stopper ved Øyer og Tretten stasjoner, stopper det vinterstid ved Hafjell, Øyer. Lillehammer stasjon, ligger bare få km fra kommunegrensen. 2.1.Befolkningsutvikling I Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskriving forventes det at folketallet i Norge vil fortsette å stige de neste 25 år, fra 4.5 millioner i 2002 til mellom 4.6 og 5.4 millioner i Sannsynligvis vil ikke økningen stoppe da, men en nedgang kan ikke utelukkes. I 2050 forventes en befolkning mellom 4.2 og 6.3 millioner. Det er vanskelig å beregne veksten. Veksten vil være avhengig av en rekke faktorer som innvandring, levealder og fødselsoverskudd. Framskrivingen peker også på at antall eldre vil vokse betydelig fra For de aller eldste eldre vil det være vekst i hele perioden. I dag er det et flyttemønster med høy sentraliseringsgrad. Dette medfører at folketallet vil synke i de minst sentrale kommuner og fylker. Flyttemønsteret har sammenheng med arbeidsmarkedet. Befolkningsutviklingen tilsier at boligbehovet i Øyer vil være stort, også i framtida. En kommunes boligstruktur har også betydning for hvilke befolkningsgrupper som vil kunne etablere seg i kommunen. Husholdningens sammensetning er i stadig endring og behovet for mindre boliger, og en mer variert boligstruktur melder seg. Kommunen må også ta høyde for årlig boligavgang i sin planlegging. Befolkningstall i Øyer for 1.jan Kilde: SSB. I alt o år år år år år år år år Folketallet gikk opp med 83 fra 2000 til 2001, men ble redusert igjen med 33 fra 2001 til

9 Øyer kommune har siden 1970-tallet hatt en lav og jevn vekst i folketallet. Ved revisjon av Kommuneplanens retningslinjer i 1997 er det lagt inn en forutsetning om 0,5% befolkningsvekst pr. år. Økningen må i hovedsak genereres gjennom tilflytting. Generelt anbefaler SSB å bruke alternativ middels nasjonal vekst (M) som prognoser for framskriving. I fylkesdelplan for Lillehammer-regionen (Øyer-Gausdal-Lillehammer), vedtatt i fylkestinget i 1998, ble tabell for middels vekst lagt til grunn for befolkningsframskrivingen i regionen. Som forventet folketall for år 2005 ble det anslått at Øyer ville ha 4849 innbyggere. Som vist ovenfor har Øyer på pr , 4891 innbyggere. Dette tilsier at Øyer allerede ligger langt foran prognosene som ble lagt til grunn i Prognoser for befolkningsframskrivinger er alltid usikre, og med en forventet vekst er det viktig å ha en beredskap for boligbehov og boligbygging. Folkemengden 1999, framskrevet : Kilde: Fylkesdelplan År I alt 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år Boligmasse. Antall bebodde boliger i Norge har økt med 12 prosent siden prosent av boligmassen består av eneboliger og 18 prosent er boliger i blokk eller leiegård. Mens det i Oslo er kun 12 prosent av boligmassen som er eneboliger, er andelen i Øyer kommune hele 89,6 prosent. Hus i kjede, rekkehus, terassehus eller vertikaldelt tomannsbolig er fire prosent. Horisontaltdelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer er i Øyer ca 2.4 %. Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer, er 1.5 %, og bygg med felleshusholdning er 2.4 %. Øyer kommune: Boliger etter byggeår i prosent: Kilde: Folke-og boligtellingen I alt

10 2.3. Levekår. I levekårsforskning er det en tradisjon som arbeider i retning av livskvalitetsspørsmål. I levekårsmeldingen brukes noen sentrale mål for å beskrive levekårene. Generelt tas det utgangspunkt i disponibel realinntekt, boligstandard og tilbud av offentlige tjenester. (barnehage, utdannelse, pleie og omsorg) I Agderforskning sin prosjektrapport nr.1/99 om «Liv og livskvalitet i Øyer, Levekår og livskvalitet før tusenårsskiftet», ble følgende områder vektlagt som en tilnærming til begrepet livskvalitet: Samliv Arbeid/skole Økonomi Utdanning Venner Naboer Familie Bolig Nærmiljø Fritidsaktiviteter Boliger Prosjektrapporten konkluderer med at befolkningen i Øyer var mest tilfreds med familie, bolig, venner og dernest samliv og nærmiljø. Spørsmålene folk fikk, var at de på en skala fra 1 til 5 skulle svare på om viktighet og tilfredshet på ulike områder. De som hadde svart utpekte bolig som meget viktig (4,2). Det var samsvar mellom viktighet og tilfredshet på dette området. Yngre på boligmarkedet. Folke- og boligtellingen har også kartlagt at yngre husholdninger- beregnet etter eldste person i husholdningen,- eier boligen i mindre grad enn eldre husholdninger. Denne forskjellen ble forsterket utover fra 1990-tallet. Aleneforeldre på boligmarkedet. Over halvparten av husholdningene som består av enslige mødre/fedre med små barn, leier den boligen de bor i. Også for aleneboende er det en høy andel som leier bolig. For alle typer av husholdninger gjelder at de fleste leier av privatpersoner. Enslige forsørgere. Barnetrygd, Andel enslige stønadsmottakere av alle stønadsmottakere i prosent Hele landet Oppland Øyer Lav utdanning. 10

11 Som en indikator på levekår tas ofte med utdanningsnivået. Følgende tabell hentet fra Styrings-og informasjonshjulet for helse-og sosialtjenesten i kommunene, sammenligningstall for 2002, viser data for utdanningsnivå i Øyer Andel i prosent med barne og ungdomskolenivå og andel med 1-2 år med videregående skole som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen år pr.1.okt.2000: Prosent: Barne -og ungdomskolenivå 1-2 år videregående skole Menn kvinner Menn kvinner Hele landet Oppland Øyer Arbeidsledighet. ÅR Alder - >19 M K SUM M K SUM M K SUM M K SUM M K SUM M K SUM > M K SUM SUM M K SUM Kilde: Opplysninger fra aeat primo mars Tabellen viser at det er ingen store forskjeller basert på kjønn. Det er i aldersgruppene fra år det er flest som er ledige. 3.0.KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET 11

12 Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i første rekke de som av en eller annen grunn har problemer med å etablere seg i eller bli boende i en bolig. For at en husstand skal anses som vanskeligstilte på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: At husstanden bor svært dårlig. Det innebærer at en ikke har bolig, eller snart vil miste bolig. Det kan også være at boligen er uegnet. At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og/eller at det foreligger spesielle behov som gjør etablering vanskelig. At egne muligheter vil være vedvarende små, og/eller at det er barn eller en funksjonshemmet i husstanden. Kartlegginga ble foretatt i tidsrommet fra uke i 2002, og er utført etter metode og kriterier som er tilrettelagt av Husbanken. Med denne metoden kartlegges vanskeligstilte på boligmarkedet som er i kontakt med kommunenes tjeneste apparat. Metoden har enkelte svakheter: Opplysninger registreres på bakgrunn av opplysninger som den aktuelle tjeneste i kommunen har om husstandene. Opplysninger kan derfor være mangelfulle, og det kan forekomme mørketall. Undersøkelsen blir derimot forholdsvis lite ressurskrevende, og det er mulig å gjennomføre med kommunenes egne ressurser. Det er den enkelte kommunale tjeneste som har registrert anbefalt boligløsning. Det er ikke sikkert dette samsvarer med brukerens ønsker. Men: Blir brukerne spurt kan kommunen bidra til høyere forventninger enn det kommunen er i stand til å innfri. Oppfatninger om hva som er den ideelle boligløsning for brukeren vil også variere mellom ulike faggrupper. Det er av betydning at kartleggingsresultatet er et innspill til diskusjon, og danne grunnlag for prioriteringer. Kartleggingen gir et øyeblikksbilde av behovet. Kun personer med tilholdssted, eller som har søkt om tilhold i kommunen kartlegges. Dette må det tas høyde for i utarbeidelsen av plantall. Kartleggingen sier noe om behov. Behovene danner grunnlag for plantall. Det betyr imidlertid ikke at det skal være en til en til forhold mellom plantall og behov. Plantall baserer seg på de virkemidler som er tilgjengelig, politiske prioriteringer foruten behovet. Hva oppnår man med kartleggingen? Kommunen får et godt tallbilde som synliggjør vanskeligstiltes behov. Kartleggingsresultatet kan bidra til diskusjon og et mer bevisst forhold om gode boligtiltak for vanskeligstilte grupper Blir kartleggingen gjort etter gjeldende beskrivelser, får Husbanken et materiale som kan sammenlignes på tvers av kommunegrensene. Dette kan bidra til bedre regionale løsninger. 12

13 3.1. Oversikt over vanskeligstilte på boligmarkedet i Øyer kommune. Analyse av materialet: Kartlegginga viste at det var i alt var 22 personer som hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet i de siste seks månedene som ble antatt å ha et boligbehov. Det er 0.454% av den samla befolkningen. Andelen av kartlagte i en del andre kommuner ligger på ca. 1% av den samla befolkningen. Det er grunn til å anta at det er mørketall og at det reelle antallet i Øyer er høgere. Øyer kommune har kartlagt vanskeligstilte på boligmarkedet etter en metode som er tilrettelagt av Husbanken. Kartlegginga ble utført av virksomhetene: sosial-og familietjenesten, pleie-og omsorgstjenesten og tjenesten for psykisk utviklingshemmede i ukene 38, 39, 40 og 41 i De som skulle kartlegges var de som hadde vært i kontakt med tjenesteapparatet de siste 6 månedene - og som hadde et utilfredstillende boligforhold. Målgrupper for kartlegginga. Mange av boligvirkemidlene til Husbanken og kommunen er rettet mot ulike målgrupper. I forbindelse med kartleggingen er målgruppene «sortert» i henhold til retningslinjer fra Husbanken.Vi har registrert den personen som er bostedsløs, evt. har behov for eget husvære utenfor husstanden, og der hvor husstanden består av flere personer, er det hovedforsørgeren i familien som er registrert. De kartlagte personene/husstandene er sortert slik etter målgruppe: Økonomisk vanskeligstilt 5 Bevegelseshemmet/ fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet 1 Person med psykisk lidelse 9 Rusmiddelmisbruker 4 Sosialt vanskeligstilt 2 Andre funksjonshemninger Nåværende boligsituasjon og problem Husstandsopplysninger:. 1 er uten fast bopel, 4 bor hjemme hos foreldre, 1 bor hos voksen datter og 1 er i institusjon. De andre bor enten i uegna boliger, eller står i fare for å miste boligen. Alle de psykiatriske langtidspasientene er enslige, men 1 bor sammen med forelder. Av de økonomisk vanskeligstilte er det 1 par med barn, 2 er enslige, og 1 er enslig med barn. Av de sosialt vanskeligstilte er det 1 enslig med barn, og 1 er enslig uten barn. Av rusmiddelmisbrukerne er 1 samboer med særkullsbarn, 2 er under sep./skilsmisse og 1 er gift. Den som er psykisk utviklingshemmet bor hjemme hos forelder. 13

14 Antall Alde Husstandsty Total Enslig Enslig Anne Par uten 2 2 Par med Enslig med Total Aldersfordeling. Antall husstander etter alder og målgruppekjennetegn Antall husstander Alder Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Psykisk utviklingshemmet 1 1 Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming 1 1 Totalt De som er registrerte er i alderen 20 til 61 år. De økonomisk vanskeligstilte er i alderen fra 19 til 33 år. De som er registret som psykisk utviklingshemmet er over 6o år, psykiatriske langtidsklienter er i alder 20 til 56 år, rusmiddelmisbrukere er i alderen 40 til 50 år. Hustandenes økonomi: Ulike offentlige boligvirkemidler knyttes ofte opp mot husstandens økonomiske ressurser. For å få oversikt over hvilke boligvirkemidler som er aktuelle, er det viktig å vite noe om husstandenes inntekt. Kategorier som ble brukt er: 1. Sosialhjelp som eneste inntekt. 2. Inntekt under statlig bostøttetiltak 3. Inntekt under øvre grense for boligstilskudd. 4. Høyere inntekt. 14

15 Antall husstander etter målgruppe og inntekt Antall husstander Inntekt Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Psykisk utviklingshemmet 1 1 Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt 2 2 Annen funksjonshemming 1 1 Totalt Av vårt materiale er det 10 husstander som ligger under statlig bostøttetiltak, 4 husstander har inntekt under øvre grense for boligtilskudd. 2 husstander har høyere inntekt og 5 husstander har sosialhjelp som eneste inntekt. Oppfølgingsbehov og tiltak. Kartleggingsmetoden gir en indikasjon på hva som skal til av oppfølging for at husstanden skal få en tilfredsstillende bosituasjon. Svarene baseres seg nødvendigvis på en viss grad av skjønn. Tjenesten som har registrert, har vurdert behovene for mulige tiltak slik det framgår av følgende tabell: 15

16 Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov Antall husstander Omfang av oppfølging Tilsyn / kontakt opp til 1 gang per uke Tilsyn / kontakt flere ganger per j uke p miljøtiltak 6-15 timer per uke Praktisk hjelp / miljøtiltak hver dag Målgruppe 1. kjennetegn? Totalt Økonomisk vanskeligstilt 5 5 Psykisk utviklingshemmet 1 1 Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming 1 1 Totalt Som vi ser av tabellen er det 6 personer som trenger oppfølging en gang pr.uke, 1 person trenger oppfølging flere ganger pr uke. 4 personer trenger miljøtiltak/praktisk hjelp 6-15 timer pr. uke, 1 person trenger praktisk hjelp hver dag, og for 10 personer er det usikkerhet om behovet. Behovene for bolig for vanskeligstilte kan oppsummeres slik: 7 personer har behov for ny ordinær bolig uten oppfølging av tjenesteapparatet. 8 personer har behov for ordinær bolig med oppfølging av tjenesteapparatet. 6 personer trenger å bo i en samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning. 1 person er antatt å ha behov for en samlokalisert enhet med døgnbemanning. Hjelpebehovet til disse personene er anslått fra tilsyn/kontakt en gang pr. uke til hjelp/miljøtiltak hver Når det gjelder mulige tiltak vises det til nedenstående tabell. 16

17 Mulige tiltak Antall husstander Tiltak hovtiltak Annen bolig Totalt Annen Totalt Ordinær bolig uten oppfølging Samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning Samlokalisert enhet med døgnbemanning Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Målgruppe 1. kjennetegn Økonomisk vanskeligstilt Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Andre vanskeligstilte på boligmarkedet Flyktninger I forbindelse med kartlegging av boligbehov (jfr. pkt 3.1.venfor), er det ikke registrert flyktninger. P.g.a. de boligbehov som foreligger i forhold til vedtak om mottak i årene framover, er det imidlertid nødvendig å omtale boligbehov for flyktninger særskilt. I henhold til kst. vedtak 78/01 skal Øyer ta imot 10 flyktninger pr. år til og med Familiegjenforening kommer i tillegg. Rådmannen har fullmakt til å foreta justeringer i forhold til det antall som skal mottas, ut i fra sentrale bosettingsbehov, samordning i regionen og tilgjengelige ressurser. Det ble bosatt 12 personer i 2002 og til sammen 42 personer de tre foregående år. Kommunen har i mange år i stor i grad vært avhengig av å leie på det private markedet for å kunne dekke boligbehovet. I forbindelse med det store mottaket av bosniere på midten av 90-tallet, vedtok kommunestyret å benytte fondsmidler for å gi flyktninger tilskudd til kjøp eller bygging av egen bolig. Dette for å stimulere flyktningene til å skaffe seg egen bolig og for å få frigjort boliger til nye mottak. Vedtaket er ikke videreført i forhold til de flyktningene som er tatt imot de siste årene. Med få unntak er nå alle bosniererne etablert i egen bolig og er selvhjulpne. I 1989/90 ble det bygget en tomannsbolig, finansiert med SIFBO midler, og i forbindelse med etablering av Granerudmoen borettslag ble det kjøpt en leilighet. På slutten av 90- tallet ble 17

18 det kjøpt to eneboliger. I forbindelse med bygging av Hjortestien borettslag har kommunen ved hjelp av tilskudd fra Husbanken kjøpt 8 leiligheter til flyktninger og vanskeligstilte. F.t. er 5 av disse utleid til flyktninger. Det er forventet noe avgang og leietiden i gjennomgangsboligene er begrenset, men det antas å være nødvendig med noen flere boliger for å kunne oppfylle kommunestyrevedtaket Unge i etableringsfasen. 9 av de personene som er kartlagt, er ungdom i etableringsfasen. P.g.a. en del generelle trekk ved gruppas behov og at de er en prioritert gruppe gjennom husbankens låne- og tilskuddsordninger, finner vi det riktig å omtale gruppa særskilt i plandokumentet. Det er imidlertid en del variasjoner innenfor gruppa, slik at det etter vår vurdering ikke er riktig å anse alle som vanskeligstilte. Husbanken definerer unge i etableringsfasen, som personer mellom 18 og 35 år. Statistikk over inn og utflytting viser at hovedtyngden som flytter ut fra kommunene, er i års alderen. Dette er naturlig i og med at dette er en livsfase hvor mange tar utdanning og mobiliteten vanligvis er relativt høy. Særtrekk ved gruppa er bl.a. at mange har liten startkapital i forhold til å kunne skaffe seg egen bolig. I tillegg har mange studiegjeld og små barn. Boligmassen i kommunen består stort sett av eneboliger. ( jfr. pkt.2.2.) I forbindelse med bygging av Hjortestien borettslag valgte kommunestyret bevisst å prioritere unge i etableringsfasen ved å sikre seg tildelingsrett for 8 leiligheter hvor kriteriet for tildeling var unge i etableringsfasen ( År) Personer med psykiske lidelser. 9 av de personene som er kartlagt, har psykiske lidelser. Dette er en gruppe som skal prioriteres gjennom opptrappingsplan for psykisk helse Kommunestyret vedtok i juni 2002, sak 48/02, at det i opptrappingsperioden , skal utarbeides planer for 8 omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser. Vi har derfor valgt å omtale gruppa særskilt.. Gjennom opptrappingsplan for psykisk helse, er det blitt avsatt midler til bygging/kjøp av omsorgsboliger i kommunene. Øyer kommune er prioritert med omsorgsboligtilskudd til kjøp/bygging av 4 boenheter i plan perioden I tillegg har fylkesmannen tidl. fylkeslegen) oppgitt at Øyer kommune vil bli prioritert høyt ved en evt. tilleggskvote. Det er tatt forbehold i forhold til budsjettsituasjonen, da den vil avhenge av Stortingets bevilgninger. Det må sendes ordinær søknad til Husbanken, men fylkesmannen skal uttale seg til den. Det bør imidlertid bemerkes at bistandsbehovet innenfor gruppa vil være svært ulikt, men de med størst bistandsbehov, dvs. som skal ha mye tilsyn og hjelp i hjemmet, bør ha en form for omsorgsbolig, enten samlokaliserte enheter eller en ordinær boenhet, men hvor det er enkelt å kunne sette inn hjelpetiltak Andre grupper. I kommunen er det registrert yngre funksjonshemmede som pr. dato bor hjemme hos sine foreldre, men som om noen år vil trenge eget botilbud, i en form for omsorgsbolig/samlokaliserte enhet. De behov som foreligger vil bli lagt fram i forbindelse 18

19 med rullering av økonomiplanen. Pr. dato er det ingen som er aktuell for egen bolig i økonomiplanperioden fram til Det er imidlertid et stort behov for en avlastningsenhet enten i kommunen eller etablert i et samarbeid med nabokommuner. Dette bør utredes nærmere. Kommunen har tidligere hatt en egen avlastningsenhet for funksjonshemmede i tilknytning til et bofellesskap, men p.g.a. endrede behov ble denne tatt i bruk til ordinær bolig. Behovene har imidlertid endret seg, slik at det nå er behov for en avlastningsenhet igjen. 19

20 4.0 VIRKEMIDDEL I BOLIGPOLITIKKEN Kommunen har som det framgår over under pkt et særlig ansvar for å skaffe hensiktsmessige boliger for vanskeligstilte grupper (jfr. lov om sosiale tjenester). Kommunen kan skaffe til veie boliger ved kjøp, bygging, og leie for framleie. Øyer kommune har både kjøpt, bygget og leid inn boliger og det er etablert en kommunal boligstiftelse som har bygd boliger for kommunen. (Boligstiftelsens boliger omtales under pkt.4.1 som kommunale boliger.) Det framgår av eget vedlegg en nærmere oversikt over alle kommunale boenheter og boenheter eid av Øyer kommunale boligstiftelse.. Jfr. vedlegg Kommunale boliger. Øyer kommune har pr. 2003, - 78 kommunale utleieenheter. ( I tillegg leies det pr. dato 8 boenheter av private for videreutleie). Boenhetene fordeler seg slik: - 2 bofellesskap med til sammen 12 leiligheter for psykisk utviklingshemmede - 51 utleieenheter for eldre, omsorgsboliger/ordinære leiligheter -15 kommunale utleieenheter til utleie for flyktninger og vanskeligstilte. Av disse er det 8 borettslagsleiligheter som ble kjøpt i 2001/2002 i forbindelse med bygging av Hjortestien borettslag. - Boligene kommunen disponerer, er enten beregnet på boligbehov av varig karakter og for personer med særlige omsorgsbehov, eller det er gjennomgangsboliger hvor målgruppen er personer som antas å trenge å leie bolig i en overgangsperiode. Boligtypene kan defineres slik: Trygdeboliger /ordinære leiligheter Omsorgsboliger Gjennomgangsboliger Boligene kommunen har fordeler seg slik: Boligtype: Målgruppe Tildeling: Ordinære leiligheter Eldre/uføre leder plo /tiltaksutv. trygdeboliger ( 24) Omsorgsboliger (12) Psykisk utviklingshemmede leder tj. psykisk.utv.h Omsorgsboliger (27) Personer med stort bistandsbehov leder plo/tiltaksutv. Gjennomgangsboliger (15) Flyktninger og vanskeligstilte leder sosial og fam. 20