BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR HOBØL KOMMUNE REVIDERT Vår ref.: Arkivkode: Dato: 04/ /008157/BD 144/F17/

2 FORORD. Det er en overordnet boligpolitisk målsetning at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Den enkelte innbygger har selv et ansvar for å skaffe seg sin egen bolig. Likevel har staten og den enkelte kommune et ansvar for legge forholdene til rette, slik at alle innbyggere blir i stand til å skaffe seg bolig. Stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte ( St.melding nr. 49, ) oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan. Husbanken har initiert arbeidet med boligsosial handlingsplan i alle landets kommuner, for at kommunene og staten, ved Husbanken, skal få et best mulig grunnlag for å prioritere sine tiltaksmidler. Kommunen gjennomfører planarbeidet med prosjektstøtte fra Husbanken. Hobøl kommune etter kommer med dette Husbankens krav om dokumentasjon av boligbehovene i forhold til prioriteringer av midler fra Husbanken. Planarbeidet i Hobøl er gjennomført i perioden Handlingsplanen tar utgangspunkt i at den enkelte husstand eller person trenger hjelp til å etablere seg i boligmarkedet i Hobøl. Den omhandler kartlegging av behov og kommer med forslag til tiltak for å møte disse behovene. Prosjektgruppen håper at de behovene som kartleggingen viser, og de tiltak som er foreslått, kan gi kommunen gode føringer videre i det boligsosiale arbeidet. VISJON: Hobøl kommune skal utvikles som en god oppvekstkommune i Oslo-området med et levende lokalsamfunn hvor trygghet og verdier skapes gjennom felles innsats. Side 2 av 22

3 1. INNLEDNING Mandat Organisering av arbeidet Planens status og forankring GENERELLE BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD I HOBØL Befolkningsutvikling fram til Antatt befolkningsutvikling, fremskrivning Eksisterende boligmasse i kommunen Arealer for utbygging Den kommunale bygningsmassen og utnyttelsen av denne Boliger som kommunen eier Vedlikehold Kommunalt disponerte boliger Boliger som er solgt Stiftelse/boligselskap Kommunens organisering av boligarbeidet Bruk av virkemidler. Låne og tilskuddsordninger Statlig bostøtte Bruk av kjøpslån Utbedringslån Bruk av etableringslån Boligtilskudd Startlån KARTLEGGINGEN Metode Målgrupper DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Resultatet av kartleggingen Psykiatrisk langtidspasienter, sosialt vanskeligstilte, annen funksjonshemming, ikke oppgitt Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Oversikt over fremtidig boligbehov Side 3 av 22

4 4.7. Samlokalisert bolig. (Fellesskapsboliger) Økonomiske forhold Grupper som ikke er kommet med i kartleggingen De unge Flyktninger Rusmiddelmisbrukere Økonomisk vanskeligstilte FORSLAG TIL TILTAK Tiltak for psykiatrisk langtidspasienter, sosialt vanskeligstilte, annen funksjonshemming, m.m Tiltak for fysisk funksjonshemmede Tiltak for psykisk utviklingshemmede Økonomiske virkemidler gjennom Husbanken Statlig bostøtte Generell informasjon Kommunal bostøtte Oppsummering, tiltak til økonomiplan, budsjettperioden Kapitalkostnader Tiltak avsluttende kommentar AVSLUTNING/RULLERING KART OVER HOBØL KOMMUNE Side 4 av 22

5 1. INNLEDNING. Formannskapet i Hobøl kommune fattet i møte den (sak nr. 03/0059) vedtak om at det skulle opprettes en administrativ arbeidsgruppe som skal legger fram forslag til boligsosial handlingsplan. I kommuneplan for , kap. 9 er det lagt inn som et forslag å utarbeide en boligsosial handlingsplan Mandat. Som en del av kommunens vedtak om boligsosial handlingsplan, ble det også vedtatt følgende mandat: Gi en beskrivelse av befolknings- og boforhold i kommunen. Kartlegge målgruppens behov for bolig/tilrettelegging av tjenester. Kartlegge og vurdere statlige og kommunale boligvirkemidler. Definere kriterier for tildeling av kommunal bostøtte. Husbanken har i sitt tilsagnsbrev, datert uttalt følgende om planens innhold: På bakgrunn av de problemstillinger som skisseres i søknaden om tilskuddsmidler skal Hobøl kommune utarbeide en boligsosial handlingsplan. Planen skal omfatte vurderinger og tiltak i forhold til kommunens bistand for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg i, og bli boende i bolig. De spesielle boligbehovene skal sees i sammenheng med kommunens generelle boligbehov. Planen vil dermed bl.a. omfatte: Befolknings- og boforholdsbeskrivelse Kartlegging av vanskeligstilte gruppers boligbehov etter Husbankens metode Kartlegging og vurdering av statlige og kommunale boligvirkemidler (blant annet den kommunale boligmassen) Organisering av kommunens boligoppgaver Satsningsområder, strategier og tiltak Organisering av arbeidet. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har hatt følgende sammensetning: Arild Urdal rådgiver Tove Riiser boveileder Lise Falkenburger virksomhetsleder, sosiale tjenester Christian Gutierrez vaktmester, teknisk virksomhet Knut Grøholt prosjektleder Prosjektet har også hatt en referansegruppe, som har kommet med faglige råd og innspill til arbeidsgruppen i prosjektarbeidet. Det er avholdt to møter mellom prosjektgruppa og referansegruppa. Referansegruppa har hatt følgende sammensetning: Arnt Hagen fylkessekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Østfold Øivind Berendtsen teknisk sjef, Askim og Omegn Boligbyggelag. Ole Sundbye Eldrerådet i Hobøl, 1827 Hobøl. Side 5 av 22

6 1.3. Planens status og forankring. I St.meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har satt i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet arbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen til å skaffe seg og beholde bolig. Boligsosial handlingsplan for Hobøl kommune defineres som en kommunedelplan, som kan integreres i kommuneplanen, og være med på å danne forutsetninger for eventuelle fremtidige reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Handlingsplanen utløser i seg selv ikke midler til boligarbeidet i kommunen, men det forutsettes at den vil danne grunnlag for kommunens og avdelingenes årlige prioriteringer i handlingsprogrammet i årene som kommer. 2. GENERELLE BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD I HOBØL Befolkningsutvikling fram til Hobøl kommune har et flateinnhold på 143 km2, og har en befolkningstetthet på ca. 33 innbyggere pr. kvkm. Hobøl kommune var på slutten av tallet den kommunen i Østfold som hadde høyest befolkningsvekst. I første halvår 2001 var det likevel en befolkningsnedgang i kommunen til tross for høye fødselstall og jevn økning av barn i skolepliktig alder. Pr. 1. januar 2003 var det innbyggere i kommunen, og pr For Hobøl kommune er det registrert en unaturlig stor gjennomtrekk, med en hyppighet på inn- og utflyttinger på opp til 10 % i løpet av året. Netto befolkningstilvekst blir likevel ikke særlig høy, men dette flyttemønsteret gjør det vanskelig for kommunen på planlegge det fremtidige behovet for boliger. Kommunen har tre tettsteder med hver sin barneskole. Tettstedene Tomter og Knapstad utgjør ca. 70 % av befolkningsgrunnlaget i sine skoleområder, mens skoleområdet til Ringvoll har % boende i sitt tettsted. Bolig strukturen i Hobøl bærer preg av at store arealer i kommunen var båndlagt i forbindelse med planene om utbygging av hovedflyplassen. Dette bidro til utvikling av de tre tettstedene som eksisterer i dag. Dette har ført til etablering av tekniske installasjoner som for eksempel renseanlegg på hvert av bo-områdene 2.2. Antatt befolkningsutvikling, fremskrivning. I høringsutkastet til kommuneplanen er det lagt opp til en høy befolkningsvekst i perioden. Etter godkjenning av utbyggingsavtalen på Øien forventes det stor innflytting på Tomter i 2004 og de påfølgende år. I tillegg kan det fortsatt forventes fødselsoverskudd i årene fremover som følge av mange innbyggere i produktiv alder. Side 6 av 22

7 Befolkningsfremskrivning, høy befolkningsvekst Kilde. SSB Eksisterende boligmasse i kommunen. Fordeling av privatboliger etter bygningstype % 4 0 % 5 3 % 2 7 % 1 85 % Kilde: SSB 1. Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 7 5. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 50 Side 7 av 22

8 2.4. Arealer for utbygging. I kommuneplanen for perioden legges det opp til en gjennomsnittlig utbyggingstakt på 40 boliger årlig i kommuneplanperioden. Målet er å legge til rette for en varierte boligbygging gjennom bygging av tilnærmet like mange små boenheter som eneboliger. Boligprogrammet legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,85 % gjennom kommuneplanperioden. Fra kommuneplanen heter det videre: I perioden legges det opp til en høy utbyggingstakt på Tomter med feltutbygging på Øien i tillegg til utvikling av Tomter Sentrum. Dernest legges det opp til utvidelse av Knapstad med videre utvikling av Knapstad Sentrum samt Thonsåsen-området og utbygging av Ringvoll ved Bekkensten og med videre utvidelse av Ringvoll mot nordøst i retning Hvam. Ved ledig infrastruktur kan utbygging fremskyndes. I tillegg til de større utvidelsene som er skissert over, er det åpning for fortetning innenfor eksisterende tettsteder samt utvikling av sentrumsområdene med bl.a. kombinasjonsbygg næring/leiligheter. Sammendrag av planlagt bebyggelse. Boligprogram i kommuneplan Tomter Øien I søndre, del nordre Sum konsentrert bebyggelse (20) Øien II nordre 80 (10) Sum eneboliger (40) 0 (20) Kommentarer 11 eneboliger 2004/ leil. i 4 2-mannsboliger leil. i 3 2-mannsboliger kjedede eneboliger 2004/ kjedede eneboliger leil. oppstart i leil. oppstart i Reg.plan vedtas sommeren Regulert til 80 leiligheter. Byggestart me vei, vann, og avløp i 2004/2005. Berg/Brøholt 0 20 Spredt bebyggelse 0 0 Fortetting 0 12 Tomter sentrum 60 0 Gammel reg. plan, ny må utarbeides Tomter totalt 190 (90) 57 (92) Tallene avviker fra tallene i kommuneplanen. (Tallene fra kommuneplanen i parentes). Dette skyldes utbyggingstallene for Øien I og II, som er de faktiske utbyggingstall. (Kilde: AOBBL). Side 8 av 22

9 Knapstad Sum konsentrert bebyggelse 2013 Sum eneboliger 2013 Kommentarer Knapstad sentrum 80 0 Reg. plan vedtatt. Utbygd + nytt. Thonsåsen II 9 20 Thonsåsen III 0 20 Regulert, boliger avhengig av bebyggelsesform Spredt bebyggelse 0 0 Fortetting 0 12 er ikke lagt inn i plan grunnlaget Knapstad vest 0 12 er ikke lagt inn i plan grunnlaget Knapstad øst 8 12 er ikke lagt inn i plan grunnlaget Knapstad totalt Ringvoll Sum konsentrert bebyggelse 2013 Sum eneboliger 2013 Kommentarer Ringvoll nordøst 0 30 (Skjellfoss A9) Moløkka 0 4 Bekkensten Ny reguleringsplan må utarbeides. Fortetting 0 12 Spredt bebyggelse 0 0 Ringvoll senter 24 0 ikke grunnlag for flere enn 17 el. 19 boliger Ringvoll totalt I de områder der kommunen er grunneier Tomter Øst, mindre del av Thonsåsen og en del av Knapstad Øst bygges ut i kommunal regi. Denne utbyggingen forutsettes gjennomført med et variert antall boliger pr. år i planperioden, og vil gi 229 nye eneboliger og 223 nye små boenheter i kommunen i For nærmere detaljer henvises til kommuneplanen Siden omkring 90 % av boligmassen i Hobøl består av eneboliger og våningshus (se diagram, side 5), flytter mange med behov for leilighet eller mindre boenheter ut av kommunen. For i større grad å fange opp flere i denne gruppen, er det viktig å øke andelen av leiligheter i kommunen vesentlig. Det er viktig at leilighetene får en sentral og attraktiv plassering i tettstedene med korte avstander til tettsstedets servicefunksjoner. Dette vil stryke grunnlaget for privat tjenestetilbud i tettstedene. Side 9 av 22

10 Boligtilbudet skal være differensiert for folk med ulike behov og økonomisk evne. Det bør særlig satses på boliger for ungdom samtidig som kommunen skal legge (tilføyd senere) til rette for at det gis etableringslån og startlån formidlet av Husbanken Den kommunale bygningsmassen og utnyttelsen av denne Boliger som kommunen eier. Hobøl kommune eier i alt 29 boenheter. Disse fordeler seg på omsorgsboliger, bofellesskap og flyktningboliger. Følgende oversikt viser fordelingen av de kommunalt eide boligene: Omsorgsboliger Leielighetstype Byggeår Antall Brutto Husleie (HVPU) areal Haugenveien 1 Leilighet, type kvm 5.354,- Knapstad Leilighet, type kvm 5.354,- Bofellesskap Adresse Byggeår Antall Bo-areal Husleie Hobøl bo- og behandlingssenter Knapstad Gaupefaret 5 A 5 H kvm 6.006,- Omsorgsboliger Adresse Byggeår Antall Bo-areal Husleie Knapstad Gaupefaret 5 I kvm 6.226,- 5 S Flyktningboliger (Utleieboliger) Tomter Enebolig Tomter Adresse Byggeår Antall Brutto Husleie areal Symreveien 35A og 43A kvm 5.239,- Symreveien 35B kvm 3.549,- og 43B Engen 20 1 Ca. 50 kvm 5.200,- på 2 plan Vedlikehold. I økonomiplan er det satt av kr 1.2 mill. pr. år i perioden til vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Beløpet vil ikke være tilstrekkelig til å kunne oppgradere boligmassen, men vil bidra til å opprettholde den vedlikeholdsmessige standarden på dagens nivå Kommunalt disponerte boliger. Kommunen disponerer 16 boenheter på Knapstad (Knapstadveien 4/8). Boligene eies av Aker Real Invest AS, Værfsgt. 1 C, 1511 Moss. Arealet er 75,7 kvm, og leien er pr. mars 2004 er kr ,- pr. måned. Kommunen foretar her tildeling, mens leieavtalen blir inngått direkte mellom leier og utleier. Utleier har fått tilskudd fra Husbanken til bygging av disse boligene, og det er derfor en forutsetning at boligene skal tildeles personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Side 10 av 22

11 Boliger som er solgt. Som et ledd i arbeidet med å forbedre den generelle kommuneøkonomien, er det i økonomiplan foreslått å utrede salg av bygningsmassen. Det er fattet vedtak om salg av 28 boliger. Dette er boliger som kommunen tidligere har benyttet som trygdeboliger og sosialboliger. Overdragelse av boligene ble gjennomført pr , og ble solgt til Askim BBL boligutleie AS. Oversikt viser hvilke boliger som er solgt: Trygdeboliger. Adresse Byggeår Antall boenheter Bruttoareal Tomter Trygdeboliger Lyngveien 45 A ,6 kvm 47 C Tomter Trygdeboliger Symreveien 25A kvm 29B Knapstad Trygdeboliger Ekornveien 18A kvm 20B Ringvoll Trygdeboliger Alvstien 1A 7B kvm Sosialboliger Adresse Byggeår Antall boenheter Bruttoareal Tomter, Utsikten Soleieveien kvm 7A 7D Disse boligene skal selges direkte til beboerne Stiftelse/boligselskap. Askim og Omegn Boligbyggelag (AOBBL) bygger 28 av boligene på Øien I i Tomter. AOBBL har overtatt de kommunale trygdeboligene i Alvestien på Ringvoll og Symreveien på Tomter, og noen av disse er gjort om til borettslag Kommunens organisering av boligarbeidet. Avdelingen for tekniske tjenester har ikke tildelingsrett til boliger. De har ansvar for forvaltning og vedlikehold. Det utveksles informasjon med de andre etatene. Avdelingen for sosiale tjenester har tildelingsansvar for 16 boliger (m/kommunal tildelingsrett) i Knapstadveien 4/8, samt på 5 flyktningboliger på Tomter. Avdelingen for pleie, omsorg og rehabilitering (PLOR) har ansvaret for, og tildelingen av boligene i Gaupefaret (bofellesskap og omsorgsboliger) Bruk av virkemidler. Låne og tilskuddsordninger. Hobøl kommune startet i 2002 på nytt med bruk av Husbankens låne og støtteordninger. Kommunen hadde ingen kompetanse på dette fra før. På grunn av kapasitetsproblemer og behovet for opplæring, har det vært problemer med å iverksette og å gjøre låne- og støtteordningene kjent for publikum. Det er ingen egen stilling til å ta seg av låne og tilskuddsordningene. Oppgaven med å administrere Husbankens låne- og støtteordninger har vært utført av sosialkonsulent ved avdelingen for sosiale tjenester, etter at lovpålagte tjenester er utført Statlig bostøtte. I 2002 ble gitt statlig bostøtte for til sammen kr ,-. Side 11 av 22

12 Bruk av kjøpslån. Kjøpslån ble gitt av Husbanken Utbedringslån. Det er ikke utbetalt utbedringslån Bruk av etableringslån. Oversikt over kommunens tildeling av etableringslån i 2002: Bevilget Innvilget i Ikke disponert Antall fra HB 2002 pr søknader Etablering i ny bolig Etablering i brukt bolig Etableringslån Boligtilskudd. Tildeling av boligtilskudd skjer etter Husbankens retningslinjer for tilskudd til etablering i bolig, og til tilpasning av bolig. Tildeling av boligtilskudd i 2002: Bevilget fra HB Ikke disponert pr Antall søknader Innvilget Bruk av boligtilskudd til tilpasning for 2003: Antall søknader Beløp Bevilget Bevilget beløp Startlån. Dette er Husbankens nye låneordning som ble gjort gjeldende fra , og som erstatter tidligere kjøpslån og etableringslån. Startlånet skal gå til personer som har problemer med å finansiere etablering i egen bolig og til personer som har behov for å kunne bli boende i boligen. Lånet kan finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre gir grunnfinansiering. Startlånet er et behovsprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi, for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, og andre vanskeligstilte husstander, skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Hobøl kommune har vedtatt å innlede et samarbeide med Spydeberg kommune fra Vedtaket går ut på at Spydeberg kommune overtar behandlingen av Hobøl kommunes startlån etter de samme retningslinjer som Spydeberg kommune følger. Samarbeidet er nå i gang. Side 12 av 22

13 I 2003 ble det innvilget 3 startlån på til sammen kr ,-. Et av lånene ble innfridd i Ved utgangen første kvartal 2004 var det to løpende startlån på til sammen kr (opprinnelig lånebeløp). 3. KARTLEGGINGEN Metode. Planen er basert på en mal for kartlegging som er utviklet av Husbanken, til bruk for å utarbeide boligsosiale handlingsplaner i kommunene. Husbanken har satt opp følgende kriterier for å være med i kartleggingen: Omfatte personer/husstander som har vært i kontakt med, eller mottatt tjeneste fra det kommunale tjenesteapparatet i løpet av de siste 6 månedene, og som er over 16 år. Kun husstander med utilfredstillende boforhold skal kartlegges. Husstander som har fått tilfredsstillende boforhold på kartleggingstidspunktet skal ikke være med i kartleggingen. Etter Husbankens anvisning, er kartleggingen gjennomført på de tjenestestedene i kommunen som har kontakt med brukere med omfattende hjelpebehov. Dette innebærer at personer med utilfredsstillende boligforhold ikke er blitt registrert hvis de ikke har søkt om bolig eller annen bistand fra kommunen. Kartleggingen gir derfor kun et øyeblikksbilde, og fanger ikke opp fremtidige behov. Dette antas spesielt å gjelde funksjonshemmede og sosialt vanskeligstilte unge som bor hjemme. Utenom denne kartleggingen kjenner vi pga. lokalkunnskap til at flere brukere har et udekket boligbehov. For å unngå at husstander som ikke er kommet med i kartleggingen skal falle utenfor ved fremtidig planlegging av boliger og tjenesteproduksjon, velger prosjektgruppen å ta med kjente/planlagte tiltak der framtidige boligbehov er definert i for eksempel en individuell plan Målgrupper. De kartlagte husstandene er inndelt i ulike kategorier med såkalte målgruppekjennetegn, slik den er definert av Husbanken: Fysisk funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, psykiatrisk langtidspasienter, rusmiddelmisbrukere, økonomisk vanskeligstilte, sosialt vanskeligstilte og flyktninger. Side 13 av 22

14 4. DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Begrepet vanskeligstilte på boligmarkedet omfatter flere enn de som er klienter på et sosialkontor. Begrepet referer seg til de som av en eller annen grunn har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. Dette kan for eksempel gjelde unge i etableringsfasen som mange steder i landet kan regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser. I forbindelse med prosjektet har Husbanken utformet følgende definisjon: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som i mangel av økonomiske ressurser, med fysiske eller sosialmedisinske problemer ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i en god bolig i et godt bomiljø Resultatet av kartleggingen. I Hobøl kommune er det kartlagt 23 husstander som oppfyller Husbankens kriterier. Kartleggingen omfatter de personer eller husstander som har vært i kontakt med det kommunale tjenesteapparatet i løpet av 6 måneders perioden fra 1. september 2003 t.o.m. 29. februar Selve arbeidet med kartleggingen startet 11.februar og ble avsluttet 29. februar Kartleggingen i Hobøl viser at de vanskeligstilte i boligmarkedet utgjør ca. 0,5 % av befolkningen i kommunen. ( Dette er lavere enn det som antas å være et gjennomsnitt for kommunene ellers i landet). Søylediagrammet viser en oversikt over antall husstander i Hobøl kommune med boligbehov. Vi opererer med et lite antall husstander, og de målgruppene som er med i kartleggingen er derfor slått sammen til 3 grupper. 12 Antall kartlagte etter målgruppekjennetegn Psykiatrisk langtidspasienter, sosialt vanskeligstilte, annen funksjonshemmede, ikke oppgitt. 2. Fysisk funksjonshemmede. 3. Psykisk utvilklingshemmede. Side 14 av 22

15 4.3. Psykiatrisk langtidspasienter, sosialt vanskeligstilte, annen funksjonshemming, ikke oppgitt. Denne gruppen er slått sammen av 4 målgrupper, som til sammen utgjør 6 husstander med boligbehov. Av disse kan 1 bo i sin nåværende bolig. De resterende 5 trenger annen bolig, og av disse kan 2 bo i ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet. 3 har behov for samlokalisert bolig med ulik grad av bemanning Fysisk funksjonshemmet. I denne gruppen er det kartlagt 6 husstander. Av disse vil en kunne bo i sin nåværende bolig forutsatt at det blir foretatt en fysisk tilpasning av boligen. Av de øvrig 5 trenger 4 en samlokalisert bolig med ulik grad av oppfølging, mens 1 kan bo i ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Psykisk utviklingshemmet. For denne gruppen er det kartlagt 11 husstander. 4 av disse kan bo i annen ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet. 7 har behov for samlokalisert bolig med ulik grad av bemanning Oversikt over fremtidig boligbehov. Kan fortsatt bo i sin nåværende bolig Behov for annen type bolig. Ordinær bolig Ordinær bolig uten oppfølging m/oppfølging Alle målgrupper Samlokaliserte boliger Oversikten viser at 21 av de kartlagte husstandene pr. i dag ikke har en tilfredsstillende bolig, og derfor vil ha behov for en annen bolig. Disse fordeler seg på ordinære boliger med oppfølging og samlokaliserte boliger. De 2 siste kan fortsatt bo i sin nåværende bolig under forutsetning av at det blir gjort fysiske tilpasninger i boligen Samlokalisert bolig. (Fellesskapsboliger). Med samlokalisert bolig menes her boenheter som er bygd sammen på en slik måte at flere boliger deler et fellesareal eller har en felles personalbase. For noen av de husstandene som har behov for å bo i en samlokalisert boenhet, vil det i tillegg være behov for døgnbemanning, eller dag/kveld bemanning Økonomiske forhold. Kartleggingen skulle også si noe om de registrerte husstandene inntektsforhold. I Husbankens mal for kartlegging er det lagt opp til følgende økonomiske inndeling: Kun sosial hjelp (Sosialhjelp er hovedinntekten). Inntekt under statlig bostøttetiltak. (Inntil ca. kr for 1 til 2-persons husholdning, inntil kr for en 3-persons husholdning, og inntil ca. kr for en 4-persons husholdning). Inntekt under øvre grense for boligtilskudd (Retningsgivende maksimal inntektsgrense for en-persons husstand er ca kroner i brutto inntekt. Grensen stiger med for hvert ekstra husstandsmedlem). Inntekt over grense for boligtilskudd. Side 15 av 22

16 Antall husstander 1) Kun sosialhjelp 2) Inntekt under grense for bostøtte. 3) Inntekt u/ grense for boligtilskudd 4) Inntekt o/grensen for boligtilskudd Ikke oppgitt 4.9. Grupper som ikke er kommet med i kartleggingen De unge. I tillegg til vanskeligstilte, fokuserer stortingsmelding nr. 49 ( ) også på unge. Kartleggingen tar ikke for seg ungdom som egen gruppe, men unge er likevel representert gjennom den kartleggingen som er foretatt, fordi de faller inn under en av de definerte målgruppene Flyktninger. Flyktninger er ikke registrert som egen gruppe i kartleggingen. Flyktninger som måtte være registrert, er ikke registrert fordi de er flyktninger, men fordi de faller inn under en av de andre definerte målgruppene Rusmiddelmisbrukere. Slik Husbanken har inndelt gruppene med vanskeligstilte, inngår rusmiddelmisbrukere som en av de definerte målgruppene. På det tidspunkt kartleggingen i Hobøl kommune ble gjennomført, ble det ikke registrert noen person eller husstand i denne gruppen. Selv om det under kartleggingen ikke registret personer med rusproblemer, antar kommunen at dette vil være et økende problem, som hjelpeapparatet må følge opp Økonomisk vanskeligstilte. På samme måte som rusmiddelmisbrukere er økonomisk vanskeligstilte også definert som en egen gruppe. Det ble heller ikke registrert noen i denne gruppen da kartleggingen ble gjennomført. Side 16 av 22

17 5. FORSLAG TIL TILTAK Tiltak for psykiatrisk langtidspasienter, sosialt vanskeligstilte, annen funksjonshemming, m.m. Det er registrert 6 husstander i denne gruppen. Dette er en sammensatt gruppe. Her vil det være aktuelt å vurdere konkret den enkeltes behov, og vurdere tiltak ut fra det. To av husstandene i denne gruppen har behov for en samlokalisert bolig. Tiltak: Vurdere å tildele bolig (der kommunen har tildelingsrett) til de som er best fungerende. Det bygges 2 samlokaliserte boliger 5.2. Tiltak for fysisk funksjonshemmede. 4 av de 6 som er registrerte i denne målgruppen vil ha behov for samlokalisert bolig. Kartleggingen viser videre at 5 husstander i denne gruppen er over 80 år. En kombinasjon av alder og fysisk funksjonshemming tilsier at kommunen her har en gruppe som har behov for omsorgsbolig/institusjonsplass. Tiltak: Utrede om kommunen har hensiktsmessige boliger for denne gruppen pr. i dag. Hvis ikke, vil det være aktuelt å øke bo-kapasiteten for denne gruppen på annen måte, f.eks. ved å bygge samlokaliserte boliger Tiltak for psykisk utviklingshemmede. Det er registrert 11 husstander i denne gruppen, som alle trenger en annen bolig enn den de disponerer nå. 7 trenger en samlokalisert boenhet. 4 kan bo i ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet. Samlokaliserte boliger bør ha en sentral beliggenhet i nærheten av kommunalt tjenestetilbud (for eksempel lege, tannlege), butikker m.m. Tiltak: Det bygges 7 samlokaliserte enheter, for eksempel på Knapstad. De øvrige 4 bør få hjelp til å etablere seg i annen kommunal eller kommunalt disponert bolig, kombinert med nødvendig oppfølging Økonomiske virkemidler gjennom Husbanken. Det kan skje gjennom et aktivt samarbeid mellom alle de som har kontakt med potensiell brukere av Husbankens tilbud. Det er viktig at Husbankens ordninger blir fremstilt på en enkel og oversiktlig måte, slik at det blir forstått både av kommunalt ansatte og innbyggerne i kommunen. Tiltak 1: En større og mer aktiv bruk av låne- og tilskuddsordninger fra Husbanken med vekt på samarbeid og informasjon. Tiltak 2: Informere om de tilskuddsordninger som Husbanken har for etablering, utbedring og tilpasning av boliger. Tiltak 3: Samarbeide med Spydeberg kommune om bruken av Husbankens låne- og støtteordninger. Det er vedtatt at Spydeberg kommune skal overta saksbehandlingen av startlån etter de samme retningslinjer som Spydeberg selv bruker Statlig bostøtte. En økt utnyttelse av bostøtteordningen vil redusere bo-utgiftene for svært mange. Det er viktig å spre informasjon om ordningen til grupper som i dag ikke utnytter rettighetene sine. Tiltak: En fortsatt aktiv bruk av den statlige bostøtteordningen Generell informasjon. Kunnskap om kommunens og Husbankens ulike boligvirkemidler kan markedsføres mer. Tiltak: Styrke informasjonsarbeidet Aktivt utnytte kommunens nettsider, økt samarbeid med Askim og Omegn Boligbyggelag (AOBBL), Spydeberg kommune, (eventuelt andre kommuner) om informasjon Side 17 av 22

18 5.7. Kommunal bostøtte. Hobøl kommune har ikke etablert ordning med kommunal bostøtte. Formannskapets vedtak om å utarbeide boligsosial handlingsplan omfatter også utarbeidelse av forslag til kriterier for egen kommunal bostøtteordning. For å oppfylle formannskapets vedtak foreslås følgende 2 tiltak: Tiltak 1: Det opprettes kommunal bostøtteordning Tiltak 2: Det etableres ikke en kommunal bostøtte ordning. Kommunen utnytter den statlige ordningen slik det er foreslått under pkt Vedr. tiltak 1. Ordningen er ment å fange opp de av kommunens leiere som får et særskilt problem som følge av innføring av gjengs leie på kommunale (kommunalt disponerte) boliger og omsorgsboliger. Ordningen er individuell, som betyr at det er den enkelte leiers (husstand) inntekt som skal legges til grunn for hvor mye bostøtte som skal innvilges. For å komme i betraktning for tildeling av kommunal bostøtte, gjelder følgende: Leier en kommunal (kommunalt disponert) bolig, eller omsorgsbolig. Leier en andelsleilighet i borettslag hvor kommunen er eier/fremleier. Er blitt vurdert i forhold til statlig bostøtte Krav til netto formue. I forbindelse med tildeling av kommunal bostøtte, må forholdet til netto formue avklares. Man kan se for seg to mulige løsninger: Hvis søker har nettoformue vil han/hun ikke være kvalifisert for tildeling av kommunal bostøtte. Konsekvensen er at søker må avhende/realiseres sin formue og bruke av dette. Det aksepteres en viss formue, men det må da settes en beløpsgrense for hvor stor formuen søkeren kan ha. Det forutsettes at leieren selv skal ha ansvaret for å betale husleie, samt å forvalte de statlige og kommunale bostøttemidlene som måtte bli tildelt. Beregning av behovsprøvd kommunal bostøtte: Brutto inntekt kr. - Skatt kr. - Godkjente fradrag: 1) kr. = Netto inntekt kr. - Sikringsbestemmelse (livsopphold) 2) kr. Egenandel kr. -Statlig bostøtte kr. Underskudd = Kommunal bostøtte kr. Kommentarer til beregningsmodellen: 1). Godkjente fradrag: Som fradrag regnes boutgifter, dvs. husleie og strøm/fyringsutgifter. Det anbefales at strøm/fyringsutgifter fastsettes som et fast beløp ut fra beregnet kostnad, basert på normtall fra ENØK-senteret. 2). Sikringsbestemmelser: For å beregne hva en leier skal få i kommunal bostøtte benytter kommunen en såkalt sikringsbestemmelse som sier noe om hvor mye den enkelte må ha disponibelt pr. måned, etter at husleie og strøm er betalt, dvs. til livsopphold (mat, klær, m.m.). Som sikringsbestemmelse benyttes veiledende satser for sosialhjelp. Side 18 av 22

19 Vedr. tiltak 2. En etablering av en egen kommunal bostøtteordning for Hobøl kommune vil føre til behov for økt saksbehandlingskapasitet. Arbeidsgruppen har ikke hatt tilgang til opplysninger for å kunne beregne kostnadene ved å innføre en kommunal bostøtte, men den vil åpenbart fremstå som en ny utgiftspost for kommunen. Etter det som er kjent avvikles kommunale bostøtteordninger i de fleste kommuner. Behovet for bostøtte bør kunne bli ivaretatt gjennom den statlige bostøtteordningen gjennom Husbanken. Personer og husstander som faller utenfor bostøtteordningen vil vanligvis ha krav på sosial stønad. Ut fra en samlet vurdering av de kostnader som er forbundet med en kommunal bostøtteordning, samt det bostøttetilbud som er etablert gjennom staten ved Husbanken, vil prosjektgruppen ikke foreslå en etablering av en egen kommunal bostøtteordning Oppsummering, tiltak til økonomiplan, budsjettperioden Kapitalkostnader. Blant de største utfordringene for kommunens tjenesteproduksjoner er det høye antallet av unge funksjonshemmede med behov for eget botilbud. Dette vil gi behov for en annet type tilbud enn det kommunen har i dag, men det har hele tiden vært usikkert hvor mye ressurser dette vil kreve. Den kartlegging som er foretatt som en del av boligsosial handlingsplan, peker på et stort ressursbehov. På bakgrunn av de tiltak som er foreslått, vil det være aktuelt å bygge det antall boliger som fremkommer i tabellen under, fordelt over hele budsjettperioden. Den gruppeinndelingen som vises nedenfor er identisk med den gruppeinndeling som er presentert i søylediagrammet i kapittel 4. År Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Bygge kostnader 1) Kommunalt engasjement Rom for bistandspersoner 25 m2. Serivce- og fellesareal 65 m Rom for bistandspersoner/ service- og fellesareal (2) (2) Rom for bistandspersoner/ service- og fellesareal Sum Kostnader for kommunen pr. år. 2) Avdrag: Renter: Avdrag: Renter: Avdrag: Renter: Avdrag: Renter: ). Byggekostnader: Det er lagt til grunn et areal på 60 m2 pr. boenhet, og med en gjennomsnittlig byggekostnad pr. m2 på kr ,- inkl. mva. Tomtekostnader? Side 19 av 22

20 I denne oppstillingen er det ikke tatt hensyn til de løpende driftskostnadene (forvaltning, drift, vedlikehold og lønnsutgifter) etter etableringen. 2). Kostnader for kommunen: Hobøl kommune må bekoste bygging av vaktrom, ca. 25 m2, og aktivitetsrom, ca. 65 m2. Gjennomsnittlig byggepris pr. m2 er satt til kr ,- inkl mva. finansieres ved låneopptak. Årlige kostnader basert på 3,5% rente, med avdragstid på 20 år Tiltak avsluttende kommentar. I forslag til tiltak er det lagt stor vekt på å bruke samlokaliserte boligløsninger. Det er likevel viktig at kommunen i sitt arbeide ikke bare fokuserer på samlokaliserte boligløsninger (fellesskapsløsninger) som eneste boform. Man vil også måtte vurdere alternative løsninger, slik at man kan legger til rette for at de som ønsker å bo i egen bolig, kan få bo i egen bolig. Det må likevel være en forutsetning at personen/husstanden vil være i stand til å bo i egen bolig med nødvendig tilrettelegging og med oppfølging fra hjelpeapparatet. I Hobøl kommune har man gjort den erfaring at beboerne ikke vil ha boenhet med utgang til korridor/fellesareal, men at man ønsker en boenhet med egen inngang. Hvis man velger en slik løsning, vil boligene likevel kunne betraktes som samlokalisert, med mulighet for å ha en felles personalbase som kan betjene alle de aktuell boligene. Side 20 av 22

21 6. AVSLUTNING/RULLERING. Det har vært et mål for dette planarbeidet å gi kommunen et best mulig grunnlag for å kunne møte de vanskeligstilte gruppenes boligbehov. Som en del av planarbeidet er det gjennomført en kartlegging/registrering som har gitt kommunen konkrete tall på hvor mange personer/husstander som trenger hjelp til å bo. Dette vil imidlertid fort endre seg, bl.a. fordi boligmarkedet er i rask endring. For at Hobøl kommune også i fremtiden skal kunne ha en tilnærmet oversikt over vanskeligstiltes behov på boligmarkedet, vil det være nødvendig med en hyppig evaluering av handlingsplanen. Det anbefales at det blir gjennomført en årlig evaluering av status i tilknytning til årsmeldingen. Husbanken har i samarbeid med Respons (systemutvikler), Byggforsk, og 4 pilotkommuner utviklet dataprogrammet Bokart til bruk for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Systemet er beregnet til bruk på tjenestestedene og til kommunal planlegging. Bokart vil gi kommunen en dokumentasjon og kunnskap om boligbehovet for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Videre vil man få et bedre grunnlag for boligplanlegging i kommunen ved økt mulighet til å ivareta de vanskeligstilte på boligmarkedet, og ikke minst vil systemet bidra til en forenklet rapportering til KOSTRA. Prosjektgruppen vil anbefale Hobøl kommune å gå til anskaffelse av dette systemet. Side 21 av 22

22 Kart over Hobøl kommune Side 22 av 22