Kommunereform og arbeidet gjennom Tenketank i Oppland

Transkript

1 Til enes Sentralforbund v/ Frode Lindtvedt Deres referanse Christian Hellevang Dato Vår referanse 2014/ Saksbehandler Eli Blakstad Tlf: ereform og arbeidet gjennom Tenketank i Oppland Vi viser til samtale og forespørsel om å bidra med et notat om arbeidet som pågår i Oppland. 1. TENKETANK for modernisering og utvikling av kommunene i Oppland. Bakgrunn: Fylkesmannen i Oppland har tatt initiativ til å etablere en tenketank for modernisering og utvikling av kommunene i Oppland. Ny regjering høsten 2013 har tydelig signalisert at de vil gjennomføre en kommunereform og at de er opptatte av å gi robuste kommuner større ansvar. i Oppland vil sammen med KS legge til rette for at kommunene deltar aktivt og gir innspill i arbeidet Sammensetning av tenketanken: v/ Kristin Hille Valla KS v/ Bjørn Iddberg Regionledere (ordførere) : Bengt Fasteraune, Erik Odlo, Mari Botterud, Kjell Berge Melbybråten, Hilde Brørby Fivelsdal Rådmenn: Kaia Eide Drønen, Christian Fotland, Bjørn Fauchald Fylkesordfører Gro Lundby Samfunn/næringsliv : Ottar Henriksen (leder NHO Hedmark og Oppland), Ulla Higdem (Høgskolen i Lillehammer), Edvin Straume ( tidligere regionkoordinator Hadeland) Sekretariat: KS v/sten Celius, v/eli Blakstad Deltakerne skal sørge for forankring hos politikere. Mål for arbeidet : Komme med konkrete forslag til prosess og innhold i kommunereformen. Sikre tett og god dialog mellom, kommunene, FK og regjeringsapparatet. Arbeidsoppgaver i Tenketanken : 1. Gi innspill til regjeringens arbeid med kommuneøkonomiproposisjonen for ( Brev ble sendt departementet i løpet av februar 2014, og ligger vedlagt) 2. Drøfte en kommunereform i Oppland. Tenketanken gjennomgår: Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 a. Oppgaver som kan overføres fra statlig sentral og regional og fylkeskommunen til kommunene. b. Hvilke andre oppgaver innenfor offentlig tjenesteproduksjon kan avbyråkratiseres, effektiviseres og evt overføres lokalt nivå. c. Konkretisere oppgaver som kommuner kan få eller dele på. d. Prosess hvordan sikre en god, forutsigbar og inkluderende prosess 3. Gjennomgå tilsynsomfang og foreslå forenklinger. 4. Dagens regionsamarbeid. Hvilken funksjon og oppgaver er naturlig å legge inn i kommunalt samarbeid også etter en kommunereform. Er dagens regioninndeling tjenlig i fremtiden? 5. Fylkeskommunene har vært en viktig utviklingsaktør med betydelige utviklingsmidler. Disse er fra budsjettet i 2014 betydelig redusert. Hvilken rolle kan kommunene ha i nærings og utviklingsarbeid framover? 6. Distriktssentrene har fått et ansvar for kommunereformen fra KRD. Tenketanken etablerer kontakt med distriktssenteret og drøfte muligheten for forsøk, evt testkommuner i Oppland. Evt andre samarbeidsformer. 7. Nyskaping og utvikling er en forutsetning for vekst i Oppland. Gruppa gjennomgår virkemiddelapparatet og foreslår endringer og tilpasninger. ( For eks «Nord Norge» virkemidler i fjellregionen, nedskrivning av studiegjeld, null sats for arbeidsgiveravgift osv ) 8. Gjennomgå muligheter for innovasjon og nytenking. Anbefale hvilke områder som har størst potensiale, og drøfte tiltak for gjennomføring. 9. Motoren for utvikling i Oppland ligger blant annet i offentlig sektor. Innenfor hvilke områder er det spesielt gode muligheter for å etablere flere arbeidsplasser i Oppland? 10. Hvordan kan aktivitetskrav i velferdsordningene brukes i modernisering av kommunal drift? Status på arbeidsoppgaver pr 15.mars Tenketanken har hatt to møter. Så langt har tenketanken konsentrert seg om arbeidsoppgaver i punkt 1, 2,3,6. Fram til møte i april har regionene i Oppland fått som utfordring å drøfte hvilke styrker og muligheter deres region har, og hva de kan gjøre for Norge. Medlemmene i tenketanken har i sine respektive regioner, kommuner og miljøer jobbet med: Kartlegging av dagens interkommunalt samarbeid Hva skal kjennetegne en robust kommune Oppgavefordeling mellom ulike nivå. Hvilken kompetanse i kommunen er viktig for næringslivet? Interkommunalt samarbeid på tvers av fylkesgrenser. Definere primæroppgavene til en kommune. Hvilke oppgaver må løses nærmest innbyggeren. Hvilke forutsetninger må være på plass for oppgaveløsning i kommunene? Valdres som en testkommune. Myter og påstander omkring små kontra store kommuner. Hva er god kvalitet på tjenesten og hvordan måler vi dette? 2

3 2. ereform, fornying, forenkling og forbedring må ses i sammenheng. I Norge representerer offentlig sektor med regional stat, fylkeskommune og kommuner viktige kompetansearbeidsplasser. Ikke minst er offentlig sektor viktige kompetansemiljøer i mange distriktskommunene i Gudbrandsdalen og Valdres. Innbyggere med høyere utdanning har mulighet til å kombinere arbeid i privat og offentlig sektor innenfor sitt kompetanseområde. Oppgavefordelingen mellom kommuner, regional stat, fylkeskommune og sentrale er kan framstå på mange områder som byråkratisk, uoversiktlig og med fragmenterte fagmiljøer. Dette gir detaljstyring, unødig rapportering og mye dobbeltarbeid og hindrer god gjennomføring. Norge har i dag 60 direktorater med årsverk. I perioden en 2003 til 2012 har veksten i antall ansatte vært på 23%. esektoren har om lag årsverk, unntatt Oslo. Dette er en vekst på 18% fra 2003 til (Difi 2013:11). I samme periode har det i Norge vært en befolkningsøkning på personer (SSB), noe som gir behov for et større tjenestetilbud i kommunene. Direktoratene jobber med utvikling og tilrettelegging for gjennomføring av statlig politikk. Mange av disse oppgavene bør kunne legges nærmere innbyggeren både for å hindre statlig overstyring og for å kunne effektivisere koblingen mellom utviklingsarbeid og tjenesteproduksjonen. Barnehage, skole, eldreomsorg og snøbrøyting osv. skal gi gode og trygge tjenester der folk bor. Dette skal også være attraktive arbeidsplasser. ene må få handlingsrom til å utvikle tjenestetilbudene. I dag foregår mye utviklingsarbeid på disse sektorene i blant annet direktorat og kompetansesenter. Vi mener oppgavene i disse miljøene må ses i sammenheng med en kommunereform og foreslår at oppgavefordelingen drøftes med følgende spørsmålstillinger: - Hvilke oppgaver fra sentral og regional stat kan legges til robuste kommuner - Hvilke kompetansemiljøer sentralt bør og kan forsterke regionale miljøer - Hvilke statlige miljøer jobber med kommunerelaterte oppgaver - Hvilke stedsuavhengie oppgaver ligger i dag i Oslo. Og hvordan kan disse flyttes ut for å bidra til kompetansearbeidsplasser i vekstsvake områder i Norge. Områder som antakelig har lavere kostnadsnivå og stabil arbeidskraft. - Hvilken oppgaveløsning innenfor staten ville gitt kommunene større handlingsrom. Hvilke lover og forskrifter bør endres evt tilpasses i denne sammenheng. 3. OPPGAVEFORDELING Oppgavefordelingen må vurderes på flere nivåer. - fra nabokommunen - fra stat ( dep, direktorat el annen eksternt miljø) - fra regional stat - fra fylkeskommunen Hos Fylkesmannen har alle avdelinger deltatt i arbeidet med å drøfte oppgavefordeling. 3

4 Vi har etter hvert utarbeidet et omfattende dokument, og gir dere et lite utdrag som eksempel: Oppgaver Oppgave n tas fra Evt gis til Type Forutsetning for oppfølging evt endringer Taubanesaker en Endringer av lovverk? Taubanetilsynet sender godkjenning direkte til kommunen. Saker etter lov om helligdager Saker om tros og livssynssamfunn Skadefellingsløyver på rovvilt Forvaltning av mindre verneområde Forvaltning og utviklingsoppgaver knytt til verneområder og kulturlandskap. Miljødirek toratet en/ evt i ett embete en/ evt i ett embete e e /spesi alisert Forenkling Forenkling Nytt system Godkjenning av søndagsåpne butikker, samt typiske turiststeder. Om dette overføres til kommunene, vil bli klageinstans Godkjenning av statsstøtte til trossamfunn Forutsetter kompetanse og kapasitet i kommunene. Godtgjøring av jegere og erstatningsutbetalinger måtte gått direkte fra stat til kommune 4. Robuste kommuner Tenketanken har drøftet begrepet robuste kommuner. Så langt har foreslår gruppa at robuste kommuner må bygge på følgende forutsetting: Ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse kommunens ulike oppgaver, herunder evne til å møte rettighetskrav fra innbyggerne. Spisskompetanse innenfor særskilte fagområder Attraktive og robuste fagmiljøer Økonomisk handlingsrom Er innovativ og tenker utvikling og muligheter Har et godt omdømme Balansert befolkningssammensetning Handlekraft til å ta utfordringer Kulturliv som gir trivsel og kreativitet Et næringsliv som vil og kan og som gir smitteeffekt til nyetableringer Godt fungerende lokaldemokrati med mulighet for ytring, påvirkning og beslutninger En geografi som innbyggerne opplever er et felles bo og arbeidsmarked, og som gir mulighet for rasjonell tjenesteproduksjon. Ha tilfredsstillende system for samfunnsberedskap og kunne håndtere kriser. 4

5 5. Prosess og involvering En kommunereform må involverer innbyggerne i Oppland/Norge. Det er viktig å inspirere til engasjement for å uvikle og se muligheter i lokalmiljø og egne kommuner. Større bo og arbeidsmarkeder og nye kommunikasjonskanaler kan gi spennende muligheter for å utvikle nye typer kommuner framover. Et lokalt eierskap til prosess er svært viktig når arbeidet med endring av grenser starter. Innbyggere og kommunepolitikere må se muligheten for å få til positiv utvikling, forstå at det er vilje til å styrke det lokale sjølstyre og ikke minst se at statens byråkrati reduseres og at det gis reell maktoverføring til lokalt nivå. Tenketanken i Oppland Kristin Hille Valla fylkesmann Bjørn Iddberg Leder KS Oppland 5