KOSTHOLD OG ERNÆRING. 30.november Kontakt: Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Oldertrøen

Transkript

1 KOSTHOLD OG ERNÆRING 30.november 2014 Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Oldertrøen Kontakt:

2 KOSTHOLD OG ERNÆRING Hva er ernæring? Makro- og mikronæringsstoffer Fordøyelse Absorpsjon og transport av næringsstoffer Statens kostråd Trenddietter Kosthold for å øke muskelmasse og styrke

3

4 HVORFOR SPISER VI? Mat har betydning for helse og livskvalitet for friske og syke mennesker i alle livets faser Kan fremme god eller dårlig helse Juridiske og etiske forhold, organisering, ledelsesforankring og kompetanse legger grunnleggende rammer for ernæringsarbeidet Retten til mat: Grunnleggende rammer må være tilstede!

5 NÆRINGSSTOFFER Ca. 50 kjemiske næringsstoffer som er nødvendig for mennesket Makronæringsstoffer: Karbohydrat Fett Protein Mikronæringsstoffer: Mineraler Sporstoffer Vitaminer Vann Ikke-næringsrike stoffer: Utnyttes ikke av kroppen (f. eks. uløselig fiber) Alkohol er energigivende, men betegnes ikke som et næringsstoff

6 ENERGIGIVENDE NÆRINGSSTOFFER Karbohydrater (KH) - 4 kcal/g Protein 4 kcal/g Fett 9 kcal/g Alkohol 7 kcal/g Hva er en kilokalori?

7 ET ENKELT EKSEMPEL Et grovt rundstykke inneholder 45 g KH, 5,1 g fett og 11,1 g protein. Dette utgjør: 45 g * 4 kcal = 180 kcal fra KH 5,1 g * 9 kcal = 45,9 kcal fra fett 11,1 g * 4 kcal = 44,4 kcal fra protein Totalt 270,3 kcal Bruk apper som Lifesum, matvaretabeller eller les på etiketten (OBS! per 100 g)

8 KARBOHYDRATER (KH) Viktigste energikilde i norsk kosthold Tre typer KH: Stivelse, kostfiber og sukker Funksjoner: 1. Gir energi ved at glukose forbrennes i cellene 2. Opprettholder glykogenlageret i muskler og lever 3. Opprettholder blodsukkernivået 4. Tilfører kostfiber

9 KARBOHYDRATER Enkle karbohydrater - Monosakkarider og disakkarider for eks. bordsukker, frukt Komplekse karbohydrater Polysakkarider for eks. fiber og stivelse

10 SUKKER Monosakkarider: Glukose - essensiell energikilde for alle kroppens aktiviteter, spesielt hjernen. Fruktose - søteste av sukkerartene (frukt og honning).

11 SUKKER Saft, brus, nektar, kaker og godteri er tilsatt sukker Varedeklarasjon med påskrevet sukkerarter: Angir matens naturlige innhold av sukker og tilsatt sukker Tilsatt sukker: Hvitt eller brunt rørsukker

12 DISAKKARIDER Enkle karbohydrater som består av to sukkerenheter Viktigste disakkaridet er sukrose (bordsukker) Melk inneholder laktose (galaktose og glukose) For å spalte disakkarider til monosakkarider trengs ulike enzymer

13 KOMPLEKSE KARBOHYDRATER Flere sukkermolekyler satt sammen til glykogen, stivelse eller fiber. Dette kalles polysakkarider Både glykogen og stivelse bygget opp av mange glukosemolekyler Foretrekkes i kosten Frigjøres gradvis i blodet Gir jevnere blodsukkerstigning

14 POLYSAKKARIDER Deles inn i 1. Fordøyelige (stivelse og glykogen) 2. Ufordøyelige (cellulose, hemicellulose og pektin= kostfiber)

15 GLYKOGEN Finnes i små mengder i kjøtt, men er ikke en signifikant kilde til karbohydrat. Glukose lagres som glykogen i leveren og i muskelceller

16 STIVELSE Planter lagrer glukose som stivelse Inneholder viktige vitaminer og mineraler Korn er den største kilden til stivelse i kosten vår og er derfor den største energikilden i verden. Brød, poteter, pasta, mais og ris

17 KOSTFIBER Finnes i planter og plantebasert mat som grønnsaker, frukt, korn og belgfrukter. Fiber kan ikke brytes ned i kroppen av fordøyelsesenzymer Bidrar ikke med glukose og gir derfor ingen energi til kroppen

18 FORDELER MED KOSTFIBER Trekker til seg vann i magesekken volum økes økt metthetsfølelse «Børster tynntarmen» Øker volum og bedrer konsistens på avføringen Tarminnholdet går raskere Fiberrike matvarer inneholder ofte mye vitaminer og mineraler

19 Hvordan virker fiber? Uløselige Virker direkte Fiber Løselige Virker indirekte Fysiske egenskaper Anaerob bakterienedbrytning i tykktarmen (fermentering) Kortkjedede fettsyrer Gass Energi Binder væske + opprettholde GI muskulatur stimulering av mukosa + osmotisk effekt Inkorporeres i avføringsmassen + stimulering av mukosa Økning av bakteriemasse + fremme gunstig bakterieflora Tarmregulering Forbedring og normalisering av feceskonsistensen Redusert tarmpassasjetid Redusert translokasjonsrisiko

20 SUKKERMYTER Sukker fører til fedme: Mat med høyt sukkerinnhold inneholder også mye energi. Når de i tillegg inneholder mye fett supplerer dette med enda mer energi. Å overgå energibehovet gir vektøkning, men sukker er ikke eneste grunn. Sukker fører til hjertesykdom: En diett med høyt sukkerinnhold kan øke blodlipider (kolesterol) og føre til hjertesykdom. Andre faktorer likevel også viktig: Røyking, FETT og genetikk Sukker fører til utagering hos barn: Hyperaktivitet er ikke bevist å skyldes høyt sukkerinntak

21 ANBEFALT INNTAK Optimalt bør 40-60% av energiinntaket komme fra karbohydrater Varier inntaket. Dvs kcal fra KH (ved en 2000 kcal diett) Dette tilsvarer gram KH pr dag. Minimumsinntak for å opprettholde hjernens funksjon er 130 g/dag Kilder: Grove kornprodukter, grønnsaker, bønner og frukt Et glass melk = 12 g KH En porsjon frukt (et eple, en banan eller appelsin) = 15 g KH

22 GLYKEMISK INDEKS En måte å klassifisere karbohydratrike matvarer og matretter ut fra den effekten de har på blodsukkeret Matvarens glykemisk indeks (GI): Blodsukkerstigning i løpet av 2 timer etter inntak av en matvare med 50 g KH sammenliknet med målinger der en har spist 50 g glukose/hvitt brød Glykemisk belastning = GI x mengde KH i matvaren man spiser Ulemper: Mengde Sammensatte måltider Second meal effect Ulik glykemisk respons på mat Basert på få og små studier 750 g = 50 g KH 1 gulrot = 75 g

23 EKSEMPLER Glykemisk Indeks Matvare Glykemisk Indeks Pommes frittes 107 Kokte poteter 80 Melkesjokolade 49 Gelegodteri 114 Vannmelon 103 Pære 53

24 FETT Fettsyrer: Minste bestanddelen av fett Lipider: Fettsyrer satt sammen til triglyserider, fosfolipider og steroler Fettsyrer Mettet fett Smør (animalsk) Umettet fett - Eks omega 3 (vegetabilsk og marint) Flere dobbeltbindinger = mer flytende fett!

25 HVORFOR ER FETT VIKTIG? Bidrar med energi og gir metthetsfølelse Fettvev i huden isolerer og fett rundt organer beskytter mot støt Fett inngår i alle membraner og cellestrukturer Bærer med seg livsnødvendige vitaminer (ADEK)

26 TRANSFETT Ikke mer enn 1% av totalt energiinntak Forskning viser sammenheng mellom inntak av transfett og hjertesykdom. Transfettsyrer forandrer blodets lipidprofil på lik linje med mettede fettsyrer. Kilder: Fritert mat, kaker, kjeks, chips. Råd: Bytt ut kilder til tranfett og mettet fett med enog flerumettet fett (f.eks. Olivenolje, peanøttolje, avocado, nøtter, frø)

27 OMEGA 3 FETTSYRER Gunstig for å redusere risiko for hjertesykdom. Regelmessig inntak forebygger blodpropp, motvirker uregelmessig hjerterytme og senker blodtrykket Kilder: Fet fisk (makrell, laks, sardin), planteolje, valnøtter, linfrø Essensielle n-3 og n-6 FA

28 ANBEFALT INNTAK AV FETT Fett linket til hjerte- og karsykdommer, noen typer kreft og fedme. Råd: Hold et matinntak som er lavt på mettet fett, transfett og kolesterol og moderat i totalt fett % av energiinntaket bør komme fra fett. Dette tilsvarer kcal eller gram (2000 kcal/d).

29 PROTEIN Proteiner er lange kjeder av aminosyrer. Essensielle aminosyrer: 9 aminosyrer som kroppen ikke kan lage selv eller nok av til å nå anbefalt inntak. Må tilføres i kosten Ikke-essensielle aminosyrer: Kroppen lager disse fra deler av KH eller fett

30

31 Aminosyrer består av en aminogruppe og en karboksylgruppe Proteiner = Mange aminosyrer Forskjellige aminosyrer kan kombineres på utallige måter og bindes sammen ved hjelp av peptidbindinger

32 PROTEINETS FUNKSJON I KROPPEN Vekst: Viktig del av hud, sener, muskler, organer og bein Enzymer: Proteiner fremmer kjemiske reaksjoner Hormoner: Regulerer prosesser i kroppen Væskebalanse: Proteiner opprettholder volum og sammensetningen av kroppsvæske Syre- basebalanse Transport: Proteiner transporterer bla. lipider, vitaminer, mineraler og oksygen i kroppen Energi: Proteiner tilfører energi

33 Spesielt viktig for vegetarianere Proteiner med høy kvalitet: Inneholder alle essensielle aminosyrer som kroppen trenger. Eksempler: Proteiner fra animalske kilder som kjøtt, fisk, kylling, ost, egg, yoghurt og melk. Komplette proteiner: Planteproteiner er av lav kvalitet (mindre ess. aminosyrer). Å kombinere planteproteiner fra ulike kilder øker kvaliteten. Kombinasjonen av kornprodukter, bønner, frø, nøtter og grønnsaker gir et komplett sammensatt proteininntak.

34 ANBEFALT INNTAK AV PROTEIN % av det totale energiinntaket bør komme fra protein (50-75 gram i en 2000 kcal/dag diett) Normalt behov: 0,8-1,2 g/kg/dag Økt behov ved trening, traume og stress. Anbefaler aldri over 2 g/kg/dag Regn ut ditt proteinbehov!

35 PROTEININNHOLD I MAT Eksempler: 2 glass melk (4 dl) = 13 g protein 150 g laks = 29 g protein 2 skiver kokt skinke = 3,5 g protein 2 skiver lett gulost = 6,5 g protein 1 egg = 7 g protein

36 ENERGIFORDELING 25% Protein Karbohydrat Mettet fett 25% Fett Tilsatt sukker 50%

37 FORDØYELSESSYSTEMET: ANATOMI, NÆRINGSOPPTAK OG LAGRING

38 Hva består fordøyelseskanalen av? Hva er fordøyelse? Hvordan lagres energi i kroppen? Hva skjer med fett, karbohydrater og protein når det brytes ned i kroppen?

39 FORDØYELSESSYSTEMET: Fordøyelseskanal Organer «utenfor» fordøyelseskanalen: Spyttkjertler, bukspyttkjertel, lever, galleblære. Fordøyelsesprosessen: Mekaniske funksjoner Sekresjon av fordøyelsesvæsker Spalting av næringsstoffer Absorpsjon

40 FORDØYELSE - MEKANISMER Munn mekanisk bearbeiding av mat, amylase begynner nedbrytning av karbohydrater Spiserør (øsofagus) passasje av mat Magesekk magesyre, enzymer og væske blandes og løser opp Tynntarm ABSORPSJON av næringsgivende stoffer og vitaminer Tykktarm reabsorpsjon av vann og mineraler. Passasje av avfall (fiber, uabsorbert mat)

41 VIKTIGE ELEMENTER I FORDØYELSEN Peristaltikk bølgelignende muskelsammentrekninger som flytter maten gjennom tarmen Segmentering periodisk oppdeling av bolus ved muskelsammentrekning i tarm Enzymer proteiner som er hjelpere i kjemiske reaksjoner, f.eks. fordøyelsen

42 REGULERING AV FORDØYELSESKANALENS FUNKSJONER Kroppen vår er lagd for å best mulig utnytte og absorbere maksimalt ut av næringsstoffet. Nyrene hindrer også tap av energikilder Hormonregulert sekresjon: Gastrin Cholecystokinin Sekretin Nervesystemet regulerer også, men hormonene tar hovedstyring

43 HVOR SKJER NEDBRYTNINGEN? Munn: Karbohydrater Galleblære: Fett Magesekk: Proteiner Pankreas: Karbohydrater, fett og proteiner Tynntarm: Karbohydrater, fett og protein samt vitaminer og mineraler

44 TYNNTARMEN Duodenum Jejenum Ileum Glatte muskelceller blander innholdet og transporterer kymus nedover tarmkanalen med kontrollert hastighet; segmentering og peristaltikk «Eget nervesystem»

45 ABSORPSJON I TYNNTARM Overfører substanser fra fordøyelseskanalen til blod/lymfe Absorpsjon uavhengig av behov Mesteparten absorbert i løpet av den første halvdelen av tynntarmen. Stor reservekapasitet Stor absorpsjonsflate

46 BLODSUKKERREGULERING Blodsukkeret reguleres av insulin og glukagon. Insulin: flytter glukose fra blod inn i celler Etter måltid øker blodsukkeret og insulin skilles ut i blodet Mengde insulin samsvarer med mengde blodsukker Sirkulerende insulin kontakter reseptorer på cellene Glukose går inn i cellene Blodsukkeret stabiliseres når glukose lagres som glykogen Glukagon: flytter lagret glukose ut fra muskler eller lever når det trengs Blodsukkerfall skiller ut glukagon i blodet Signaliserer at leveren må slippe løs glukose fra glykogenlageret

47 MATENS EFFEKT PÅ BLODSUKKERET Påvirkes av faktorer knyttet til maten Mengde og type karbohydrat Innhold av fett og proteiner i maten Modningsgrad på mat med mye stivelse Struktur og partikkelstørrelse Tilberedning (kokt, findelt..) Syreinnhold i maten Flytende eller fast Påvirkes av faktorer knyttet til personen som spiser maten Magesekktømming Insulinresistens Fysisk aktivitet før og etter måltidet Type behandling (type insulin og/eller tabletter) Antall måltider pr dag

48 TRENDDIETTER 5:2 Lavkarbodietter LCHF Fedon Lindberg Grete Roede Tallerkenmodellen Vegetarianer, veganer, lakto-ovo-veganer, fleksitarianer. Blodtypedietten. Shaker, tabletter, detox...

49 MATVAREGRUPPENE Matvarer Kornprodukter Poteter, grønnsaker, frukt og bær Kjøtt, fjærfe, fisk og egg Melk og melkeprodukter Eksempler Gryn, korn og bakevarer Ca. 25 % av energi og proteininntaket Viktigste kilde til kostfiber Generelt lite energi Frukt og bær bidrar med 15% av sukkerinntaket (inkl. syltetøy og saft) Animalsk protein Mengden fett og fettsammensetning varierer Ca. 20% av fettinntaket kommer fra kjøtt Viktigste kilde til kalsium og riboflavin Ca. 20% av fettinntaket Spisefett Sukkervarer Smør, margarin, olje, majones, smult, kokosfett og annet fett som brukes i matlaging. Farin, brus og andre sukkervarer

50 KOSTMODELLER Kostsirkel: Mye brukt Matpyramiden: Visualiserer gunstig fordeling av matvarer og det man bør spise mest av. Det man bør spise minst av er plassert øverst Tallerkenmodellen

51 STATENS RÅD FOR ERNÆRING - KOSTRÅD 1. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag (1 porsjon = 100g) 2. Spis grove kornprodukter hver dag 3. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet 4. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg ( g/uke) 5. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt 6. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør 7. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags og begrens saltinntaket 8. Velg vann som tørstedrikk 9. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet

52 Måltid Alternativ Frokost 1. 2 grove brødskiver med margarin og ost skinke. Grønnsaker i fri mengde (tomat, agurk, paprika, salat) 1 glass skummet/lettmelk og 1 glass fruktjuice eller frukt ettter ønske Kaffe/te 2. 1,5 dl havregryn kokes med 1,5 dl vann og 1,5 dl melk 1 ss syltetøy eller 1 håndfull rosiner 1 dl fruktjuice eller frukt Kaffe/te Lunsj 1. Så mye salat, tomat, agurk, paprika, purre og gulrot i strimler som du ønsker Tre skiver gul ost i skiver Fire skiver kokt skinke i strimler 1 skive grovt brød eller 1 grovt rundstykke Vann Kaffe/te 2. 1 skive grovt brød Omelett av to egg, 1/3 paprika, 3 skiver kokt skinke, et par sjampignoner og litt purre Tomat, agurk, paprika, salatblader, gulrotstaver i fri mengde etter ønske 1 glass skummet melk Kaffe/te

53 Måltid Middag Alternativ Følg tallerkenmodellen: Fyll minimum 1/3, helst 1/2 tallerken med grønnsaker, 1/3 med ris, pasta eller potet og 1/3 med kjøtt fisk eller fugl. Snacks Kveldsmat Gjerne 2-3 mellommåltider per dag: To grønnsaker En liten håndfull nøtter og tørket frukt Et grovt knekkebrød med pålegg En lettyoghurt 1 frukt 100 g cottage cheese med 2 ts lett syltetøy For eksempel: 1 brødskive med pålegg 1 håndfull nøtter og tørket frukt 1 kopp kakao 2 skåler med grønnsakssuppe 1 varmt ostesmørbrød Grønnsaker og dipp laget med kesam eller yoghurt naturell

54 Måltid Sunt 2000 kcal Usunt 2000 kcal Frokost 1. 2 grove brødskiver med margarin og ost skinke. Grønnsaker i fri mengde (tomat, agurk, paprika, salat) 1 glass skummet/lettmelk og 1 glass fruktjuice eller frukt ettter ønske Kaffe/te 1 hvetebolle med rosin Lunsj 1 muffin med sjokoladebiter Mellommåltid 125 g lettyoghurt 100 g melkesjokolade Middag 1 porsjon etter tallerkenmodellen med grønnsaker i karrisaus, ris og kyllingfilet Mellommåltid 1 gulrot og et eple 1 cola 1 pølse i brød Kvelds 1 ostesmørbrød og en kopp te 1 hvetebolle med rosin

55 NYTTIGE WEBSIDER Opplysningskontoret for meieriprodukter: melk.no Matprat.no Helsedirektoratet.no/ernaering

56 STYRKETRENING OG ERNÆRING Økt muskelmasse ved styrketrening øke energiinntaket spesielt periodevis Stimulerer vektshormoner (GH, insulin, IGF-1), normale verdier av testosteron/østrogen, og reduserer kortisol. Tap av fettprosent, vekst i muskelmasse Økt muskelmasse også ved vektreduksjon (0,5-1 kg /uken) om forholdene ligger til rette.

57 PROTEINER VED STYRKETRENING WHO anbefaler 0,75 g/kg/dag Norge: 0,8 2,0 g/kg/dag Økt behov ved mye trening pga. noe brukes til energiutnyttelse, muskeloppbygging og restitusjon likevel en beskjeden økning! Beregner behov ved nitrogentap i urin og svette. Generell regel: E % 6-10 g ess. aa + 30 gram KH = optimal muskelsyntese grunnet insulinrespons Hyppig måltidsrytme? Når bør man innta noe?

58 KREATIN Ikke-ess. Aa Lavere innhold hos vegetarianer Gir større muskelvekst og muskelstyrke (ca. 2-6 % økning) Eneste dokumenterte tilskuddet for å øke muskelmasse ved å øke kreatinnivået i muskelcellene: 1. Mer vann trekkes inn i cellene som sveller økt drag i muskelcellenes struktur stimulerer signalveier og satelittceller til muskelvekst. 2. Øker kreatinfosfat (kilde som gir hurtig energi) og kan påvirke antall repetisjoner vi greier. Mye kreatin raskere fyll av disse lagrene. Adapsjon? Individuelle forskjeller Lite langtidsforskning Vektøkning?

59 ANNET? Myse Kasein BCAA Ikke konkludert med at dette gir muskelvekst eller styrke. Kosten inneholder mer enn nok proteiner for de aller fleste av oss!

60 FORDØYELSE OG ABSORPSJON AV NÆRINGSSTOFFER

61 FORDØYELSE OG ABSORPSJON AV NÆRINGSSTOFFER: Glukose fra protein: Protein kan omdannes til glukose til en viss grad Glukose fra ketonlegemer (ketogen diett) Når glukoselagrene er tomme danner fett ketonlegemer (alternativ kilde til næring) Økt mengde av ketonlegemer i blodet gir ketose

62 FORDØYELSE OG ABSORPSJON AV NÆRINGSSTOFFER: KARBOHYDRATER Spiser man tilstrekkelig med fett og protein trenger ikke kosten inneholde noe særlig KH, men hjernen bruker fordelaktig KH som brennstoff. Glukose lagres som glykogen Noe spalting av fibertyper som cellulose i tykktarmen pga. bakterielle enzymer. Før karbohydratene kan absorberes må de brytes ned til monosakkarider: 1. Amylase i munn, ventrikkel og pankreas spalter stivelse og glykogen til KH-forbindelser som inneholder 2-9 glukoseenheter 2. Enzymer i cellemembranen i epitelcellenes mikrovilli spalter disakkaridet og andre enkle KH-forbindelser til monosakkarider hovedprodukt = glukose aktiv transport inn i tarmen

63 FORDØYELSE OG ABSORPSJON AV NÆRINGSSTOFFER: PROTEINER Daglig tap 0,5-1 g/d/kg kroppsvekt. Barn økt behov. Pepsin fra ventrikkelcellene spalter % av proteinmengden i maten til peptider. Bukspyttenzymene deltar også Den endelige spaltingen til aminosyrer (først til di- og tripeptider) foregår i epitelcellenes membran under absorpsjon ved peptidaser. Proteinabsorpsjonen er aktiv (krever energi) og koblet til Na slik som KH-opptaket. Di- og tripeptider tas inn i tarmcellene brytes ned til aminosyrer via blodårene til lever som regulerer aminosyrestoffskiftet. Protein turnover / resirkulering

64 FORDØYELSE OG ABSORPSJON AV NÆRINGSSTOFFER: Mest TG (triglyserider) FETT Ingen spalting av fett i magesekken selv om noe lipase skilles ut her. Krever pankreaslipase og galle fra lever for fordøyelse og absorpsjon (tynntarm) Fett tømmes langsomt fra magesekk til tarm lipase tilføres og spalter TG Monoglyserider + fettsyrer som reagerer med gallesalter miceller dannes og frakter fettsyrene over til tarmcellene. TG (fettsyrene) kan deretter bygges opp igjen sammen med fosfolipid, kolesterol og proteiner og pakkes inn i store lipoproteiner som kalles kylomikroner skilles ut fra tarmceller tas opp i lymfe lagres i fettvev Ved nedbryting blir det til slutt frie fettsyrer og monoglyserider som begge kan suges opp fra tarmkanalen. Miceller effektiviserer absorpsjon

65 ABSORPSJON AV VANN Tynntarmen tilføres omtrent 9 liter vann hver dag hvorav 2 liter drikkevann/vann i maten. Resten er fordøyelsessafter Tynntarmen permeabel for vann, 95 % absorberes der. Resten i tykktarm. Kun ml tapes med avføringen. Tynn- og tykktarm absorberer derfor ca. 99 % av vannet som tilføres fordøyelseskanalen.

66 OMSETNING OG LAGRING AV KH, PROTEINER OG FETT. Overskudd lagres hovedsakelig som fett, men også som glykogen Fett en viktig lagringsform fordi den inneholder mye energi per vektenhet og lite vann. To faser: 1. Absorpsjonsfasen spalte næringsstoffer (anabol). Glukose viktigste energikilde. Oppbygging. Leveren tar opp glukose som omdannes til TG og glykogen 1. Postabsorpsjonsfasen mobilisere lagre ved faste (katabol). Fettsyrer (ketonlegemer) viktigste energikilde. Nedbrytning. Lever frigjør glukose som omdannes til aminosyrer og glyserol

67 GLUKOSE Blodkonsentrasjonen av glukose øker ca. 20 % etter et KH-rikt måltid, dvs. fra 4-5 mmol/l Viktig med stabilt blodsukker! Lever regulerer ved å øke opptaket proporsjonalt med glukosekonsentrasjonen Transporteres inn i muskelceller Går inn i fettceller og omdannes der til triglyserider. Viktigste energikilde i absorpsjonsfasen.

68 FETT Tar 4-6 timer å absorbere alt fett fra et fettrikt måltid. Største lagringsformen i kroppen tungt å forbruke: 1 kg fett = 7000 kcal

69 AMINOSYRER Levercellene lager gram albumin daglig og produserer også proteiner med spesielle egenskaper: koagulasjonsfaktorer og hormontransporterende globulinene. En del KH kan dannes fra aminosyrer og gir energi til levercellene, mens andre brukes i fettsyresyntesen. I denne prosessen med aminosyrer må urea skilles ut i urinen Ved overskudd av proteiner omdanner leveren dette til karbohydrater og fett. Inntak av store proteinmengder øker derfor ikke proteinmengden hos voksne mennesker.

70 Absorpsjonsfasen kjennetegnes ved at: 1. Cellene hovedsakelig bruker glukose som energikilde 2. Levercellene tar opp glukose slik at glykogenlagrene fylles og fett dannes for eksport til fettvevet. 3. Tilførselen av karbohydrater, fett og proteiner utover det som er nødvendig for energiproduksjon og proteinsyntese, lagres som fett og glykogen 4. Det er en nettoproduksjon av proteiner i alle celler.

71 POSTABSORPSJONSFASEN Ikke lenger absorpsjon fra tarmen, men fra fettlagre. Ingen oppbygging nedbryting Oppgave: Opprettholde tilstrekkelig høy glukosekonsentrasjon i blodet til tross for at glukose ikke lenger absorberes i blodet. Leveren er sentral ved at den eksporterer glukose til blodet, ved glukoneogenese og mobilisere glykogenlagre. Vevene bruker nå heller fett (enn glukose) som energikilde. Fett spaltes av lipase i fettvevet til frie fettsyrer og glyserol som fraktes ut i blodet (reguleres av glukagon)

72 OPPRETTHOLDELSE AV BLODGLUKOSE VED FASTE: Mobilisering av glykogen fra leverens lagre Nydanning av glukose (glukoneogenese) Bruk av fett som energikilde (glukosesparing)