Styresak. Marit Sandve Myrland Styresak 100/10 O Økonomiske resultater pr. oktober. Vedlagt følger Økonomi og aktivitetsrapport pr oktober måned

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Marit Sandve Myrland Styresak 100/10 O Økonomiske resultater pr. oktober Arkivsak /445/012 Vedlagt følger Økonomi og aktivitetsrapport pr oktober måned Forslag til vedtak: Styret tar økonomirapporten pr oktober til orientering. Styret ber adm.dir arbeide mot at avviket hittil pr oktober styres mot null pr utgangen av desember måned. 1

2 Økonomi og aktivitetsrapport Helse Stavanger HF Oktober 2010 Side 2 av 24

3 1. Innledning Aktivitetstall som gis i denne rapporten er primært basert på informasjon fra pasientsystemet DIPS og har det samme grunnlag som sendes månedlig til NPR (norsk pasient register). Økonomirapporten baserer seg på bokførte tall ved utgangen av oktober måned sammenholdt med periodisert budsjett for samme periode. Oktober måned er avsluttet og avstemt som en normal måned. Vi vurderer at regnskapet er fullverdig avsluttet og alle aktivitetstall er oppdatert. 2. Aktivitet Aktiviteten som er utført i oktober måned og hittil i år gir grunnlag for våre inntektsføringer. Flere tabeller viser produksjonsparametrene i antall for somatikk og psykiatri pr oktober måned for perioden 2009 og Generelt sett er aktiviteten totalt sett svært jevn fra år til år, men den har årlige sesongvariasjoner. Noe økning i aktiviteten registreres jevnt årlig. Vi registrerer også noen endringer internt mellom divisjonene. Dette vises også fra 2009 til Vedlegg 4 og 5 viser denne måneden mer detaljer og vurderinger i forhold til aktiviteten og til vårt belegg. Grunnet store endringer fra 2009 til 2010 i logikk for aktivitetsberegninger for dag og poliklinikk, velger vi å sammenligne alle tall for aktivitet med samme logikk (2010 grouper) for begge år. Dette er nå gjort for alle tall i somatikken. Tidligere aktivitetstall som styret har fått forelagt, (til og med august) har vært nominelle tall som ikke har tatt hensyn til ulik logikk og med årsvariasjoner som omtales som grouper-effekter. 2.1 Somatikk Mottaket har i oktober registrert inn 2276 pasienter og hittil i år Hittil i fjor hadde vi registrert inn pr oktober. Det vil si en økning på 130 pasienter, noe som tilsvarer 0,6 %. Økningen fra 2008 til 2009 var registrert til 4 % og dermed mer markant enn vi ser av økning fra i fjor og til i år. Av pasienter inn til mottak i oktober på 2276, er 327 skrevet direkte ut mot hjem fra mottaket mens resterende er innlagt til de kliniske avdelingene. Dette utgjør 14,4 %. Hittil i år er 3512 pasienter av skrevet ut mot hjem fra mottak. Dette er 15,5 %. Grafikk nedenfor viser antall pasienter inn til sykehuset de siste 12 måneder. Side 3 av 24

4 Tabellen nedenfor viser en oversikt på vår aktivitet i oktober og hittil for døgn- dag og poliklinikk og gjelder for både somatikk og psykiatri. Vi omtaler alle disse parametrene nærmere nedenfor og viser også grafiske fremstillinger. Realisert Realisert Realisert Realisert Plan Endring Endring ift Okt 2009 Okt 2010 pr okt 2009 pr okt i % Antall plan2010 Pyskiatri døgnbehandling ,3 % ,3 % Psykiatri pol.konsultasjoner ,2 % ,5 % Somatikk dagbehandling ,0 % ,1 % Somatikk sykehusopphold ,8 % 982 2,1 % Somatikk pol.konsultasjoner ,9 % ,5% Somatikk døgnbehandling har denne måned en aktivitet som er lavere enn plan. Sammenligner vi med fjoråret er aktiviteten pr oktober i år likevel høyere. Antall sykehusopphold i oktober var 3571 mot fjoråret med Hittil pr oktober har døgnopphold økt med 2,8 %, fra til Dette gir en gjennomsnittlig økning på 3,3 opphold pr døgn ved å regne med 30 arbeidsdager pr måned. Som den grafiske fremstillingen viser, er sesongvariasjonen svært lik i begge årene og i de fleste måneder har vi en høyere aktivitet enn fjoråret. Det samme er synlig i akkumulerte tall. Grafisk fremstilling viser antall opphold døgn pr måned i stolper og linjene viser opphold hittil for begge årene. Stolper må leses med verdier til høyre akse, linjer leses med verdier for venstre akse Heldøgnsopphold Akk 2009 Akk2010 Når vi sammenligner antall heldøgnsopphold og vurderer antall liggedager gir det et utrykk for utnyttelsen av vår sengekapasitet. Vi har økt i antall behandlede pasienter fra i fjor og til i år og vi har møtt denne utfordringen med å redusere antall liggedager og liggetid. Hotellbruken er også økt. Selv om vi har en økt mengde pasienter, er ikke sengekapasiteten utvidet, men den er utnyttet bedre. Utviklingen av gjennomsnittlig liggetid er relativt stabil, selv om vi ser en fallende tendens fra år til år. Tabellen ovenfor viser faktisk antall liggedøgn for pasienter heldøgn i Vi har beregnet teoretiske liggedøgn gitt samme gjennomsnittlig liggetid som i Dersom økningen i Side 4 av 24

5 pasientopphold hadde hatt samme liggetid i 2010 som i 2009, ville vi brukt 1739 flere liggedøgn pr oktober. Faktisk liggedøgn Teoretisk liggedøgn i Endring DRG p oeng H eldøgn p r o ktober Aktiviteten hittil i år målt i DRG-poeng er også vist grafisk ovenfor. Det er samme logikk, Grouper 2010, som er brukt for begge årene og vi finner ikke at det er betydelige endringer i diagnosemix eller koding. Den såkalte DRG-indeks er svært jevn. Dermed gjenspeiler økningen i DRG poeng vår økning i døgn-aktivitet. Dagbehandlingen innenfor somatikk har hittil en økning på 4 % mot fjoråret. Dette utgjør i antall 1001 behandlede pasienter og gjenspeiler en gjennomsnittlig økning på 5 behandlede pasienter pr dag ved å regne 20 arbeidsdager med elektiv drift pr måned. Foretaket hadde en målsetning i 2010 til å øke dagbehandlingen betydelig for Hittil har vi ikke nådd budsjettmålet. Divisjonene melder at økningen i døgnbehandlingen opptar kapasitet for dagbehandlingen. Likevel er det positivt at vi har oppnådd en betydelig økning målt fra fjoråret. Som atikk d ag Bud Hittil/10 Hittil/ H ittil/0 9 H ittil/1 0 B u d Som atikk dagbehandling *Tallene i tabellen er antall behandlede pasienter Belegg på sengepostene Vedlegg 4 viser en oversikt over belegget på sengepostene pr divisjon og poster. Vi ser at belegget på sengepostene er høyt, noe som meldes av divisjonsdirektørene månedlig og som tallgrunnlaget bekrefter. Belegget måles kl 0700 daglig og måles opp mot de normerte sengene som er disponible i avdelingene. Det har vært lite endringer av antall senger totalt i både 2009 og Det betyr at Side 5 av 24

6 flere pasienter inn til sengepostene må løses med reduserte liggetider og mer bruk av hotellsenger. En omlegging til kortere liggetider og mer bruk av hotellsenger er imidlertid også kvalitetsmessig riktig og en ønskelig utvikling fra et brukerperspektiv. Det er særlig medisinsk og kirurgisk divisjon som har en svært høy belastning på postene. Gjennomsnittsberegninger viser at sum hittil i år på medisin er over 100% belegg, intensiv 110 % og sum for kirurgisk divisjon er 99 %. Et så høyt gjennomsnittlig belegg er krevende og det er vanskeligere å kunne oppnå en helt optimal drift. Utfordringen vår er å arbeide for å finne løsninger til mindre belastning på postene uten å øke kostnadsnivået utover det vi har dekning for. Antall polikliniske konsultasjoner er økt hittil i år med 6,9 % når vi sammenligner med tilsvarende periode i fjor. I forhold til budsjett, har vi pr oktober ikke oppnådd målsetningen, men avviket er nå kun 1,5 %-poeng. Aktiviteten for poliklinikk gjelder alle polikliniske enheter i somatikken, inklusive lab og røntgen. Som atikk P o liklin isk aktivitet (antall) Bud Hittil/10 Hittil/ H ittil/0 9 H ittil/1 0 B u d Somatikk pol.kons *Grafikk viser antall pasienter som har fått poliklinisk behandling Operasjoner, laboratorie og røntgen Antall operasjoner i 2009 og 2010 er vist i grafisk fremstilling. Antall operasjoner har en økning hittil på 3,7 % målt mot fjoråret og stemmer godt overens med økningen i døgnbehandlingen. Anestesier er økt med 3,2 %, men har et høyere antall totalt sett målt mot operasjoner. Det er en normal trend da anestesier også utføres i andre avdelinger enn operasjon. Differansen mellom økningen i operasjoner og anestesier, skyldes primært at antall anestesier som utføres i andre avdelinger er noe redusert Antall operasjoner Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Side 6 av 24

7 Antall Anestesier Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Serie Serie Tabellen nedenfor viser aktiviteten pr måned i år og i fjor for lab og røntgen. Antall analyser Medisinsk biokjemi Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt viser analysene en økning på 8 % hittil i år. Økningen er fordelt på 8 % på inneliggende pasienter og 7 % mot primærhelsetjenesten Antall henvisninger avdeling for radiologi Likeledes vises i grafen ovenfor at økningen i aktivitet for radiologi er hittil 7 % målt mot fjoråret. Vi ser herved at både laboratorie og radiologi øker med en større prosentandel enn økningen i aktiviteten kan begrunne. Årsakene kan være flere. Mulige årsaker kan være større krav til mer prøvetaking, endringer i rekvirentenes holdning til å rekvirere prøver eller en annen pasientsammensetning. Økningen gir grunn til å se nærmere på dette. Side 7 av 24

8 Oppsummering aktivitet for somatikk Vi har registrert følgende endringer i aktiviteten målt fra fjoråret: Antall pasienter døgnbehandling har en økning på 2,8 % Dagbehandling har hittil økt med 4 % Poliklinikk er økt med 6,9 % Antall analyser for laboratorium og røntgen har økt mer enn økningen i antall pasienter som er blitt behandlet. Økning 8 %. Andel øyeblikkelig hjelp er i år 82 % Belegget på våre sengeposter er svært høyt. Antall liggedøgn er redusert med 1739 dersom vi legger til grunn samme liggetid pr pasienter som i Noe kortere liggetid og noe flere pasienter snudd i mottak etter medisinsk vurdering er positive trender som forklarer at en klarer å behandle flere pasienter. 2.2 Psykiatri Antall utskrivninger i psykiatrien er høyere hittil i år sammenlignet med regnskapet i fjoråret. Det er registrert 388 flere utskrivinger for døgnbehandling voksne i år, noe som tilsvarer en økning på 13 %. Døgnbehandlingen for barn er noe lavere enn fjoråret (32). Dagbehandling for voksne er redusert fra fjoråret med 252, mens det er en økning for barn med 72. Det er faglig ønskelig å gå mest mulig over fra døgnbehandling til poliklinikk, med et mindre fokus på dagbehandling. For polikliniske konsultasjoner i psykiatrien telles refusjonsberettigede konsultasjoner. Poliklinisk aktivitet hittil viser en økning på 1658 konsultasjoner for voksne. Dette tilsvarer en økning på 2,5 % i forhold til fjoråret. Divisjonen har sterk fokus på at måltall pr behandler skal oppnås. Imidlertid er sum antall konsultasjoner lavere enn i 2009, men det må ses sammen med ubesatte behandlerstillinger (positivt avvik på lønn og negativt avvik på polikliniske inntekter). Polikliniske konsultasjoner for voksne i psykiatrien, er inklusiv TSB-behandlingen(tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Tabellen nedenfor viser TSB-konsultasjoner pr måned og økningen fra i fjor til i år akkumulert og pr måned. Hovedgrunnen til økningen i antall konsultasjoner på dette området er at SUS overtok behandlingen for LAR (tidligere utført av Frelsesarmeen) fra 1 mai Hittil i år har TSB en økning i aktiviteten på 20 % målt mot fjoråret. Antall pasienter TSB med døgnbehandling er pr oktober 20 mot fjoråret på jan 2010 feb 2010 mar 2010 apr 2010 mai 2010 jun 2010 jul 2010 aug 2010 sep 2010 okt Seksjon rus/psykiatri (314A3 ) Akkumulert Økning pr mnd Økning akkumulert Økning i % 3,1 % 9,2 % 9,3 % 9,9 % 10,4 % 13,7 % 16,4 % 18,2 % 19,7 % 20,0 % Grafisk fremstilling viser sammenligning av aktiviteten for 2009 og 2010 for alle behandlinger i psykiatrien. Side 8 av 24

9 Psykiatrisk Divisjon- Antall utskrevet fra døgnbehandling og antall dagopphold 2010 sammenlignet 2009 (hittil). Barn/unge - dagbehandling Barn/unge -døgnbehandling Dagbehandling voksne Døgnbehandling -voksne Døgnbehandling -voksne Dagbehandling voksne Barn/unge - døgnbehandling Barn/unge - dagbehandling Polikliniske konsultasjoner 2010 sammenlignet med 2009 (hittil) Barne- og ungdom spsykiatri Voksenpsykiatri Voksenpsykiatri Barne- og ungdom spsykiatri Oppsummering psykiatri Poliklinikk psykiatri har økt med 2,5 % Døgnbehandling har økt med 13 % Dagbehandling har en økning for barn og unge og en reduksjon for voksne. Dagbehandlingen må ses sammen med poliklinikk. Det er en tydelig økning i antall poliklinisk behandlede for voksne. Antall innlagte har også økt. For barn og unge har poliklinisk behandling en reduksjon målt mot fjoråret og dagbehandling en liten økning. Det er totalt en nedgang i antall dagbehandlede pasienter i psykiatrien. Dette tyder på at en del av disse i stedet har fått et tilbud ved innleggelse eller poliklinisk. Side 9 av 24

10 3. Økonomisk resultat pr oktober 2010 Regnskapet for oktober viser et regnskapsført resultat på pluss 0,6 mill mot et budsjett på pluss 2,2 mill. Dette gir et negativt budsjettavvik på 1,6 mill. Hittil i år har vi et regnskapsført negativt resultat på 13 mill, noe som gir et negativt budsjettavvik på 35 mill. Totale inntekter denne måned viser et positivt regnskapsført avvik på 18,6 mill, og hittil i år er det et positivt avvik på 72,8 mill. Totale driftskostnader, før finans, har et negativt avvik denne måned på 21 mill. Hittil i år viser driftskostnadene et negativt avvik på 115,9 mill. Sammenligner vi totalresultatet med fjoråret, var regnskapsresultatet i samme periode minus 25 mill mens vi hittil i år har minus 13,0 mill. Dette er en forbedring, selv om periodiseringen for rammeinntekten er endret fra i fjor til i år og er slik ikke helt sammenlignbar. Sammenlignbart i sin helhet vil det være pr Resultatet denne måned gjenspeiler ikke utelukkende månedens drift. Det er inntektsført 5,5 mill som er mottatt som et endelig oppgjør fra firmaet Octopharma, som skal avslutte sin virksomhet. I tillegg er det etterfakturert inntekter for polikliniske gjestepasienter utenom regionen for 3 mill. Disse to elementene må tas hensyn til når vi vurderer inntektene og driftsresultatet i november måned. Tabell 1 regnskapstall oktober Helse Stavanger Oktober Oktober Oktober Hittil Hittil Hittil Hittil i fjor Årsbudsjett Resultat 2010 Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Polikliniske inntekter 30,9 28,5 2,3 283,4 266,9 16,6 241,2 318,6 DRG-inntekter (dag/døgn) 83,1 75,7 7,4 768,8 746,1 22,7 765,2 907,6 Rammetilskudd og andre tilskudd 271,9 271,9 0, , ,7 0, , ,1 Andre inntekter 17,7 8,9 8,8 118,1 85,0 33,0 96,4 102,8 Sum driftsinntekter 403,6 385,1 18, , ,7 72, , ,1 Varekostnader 73,9 61,5 12,4 627,3 573,0 54,3 650,4 694,0 Diverse pasientutgifter 1,8 1,2 0,6 14,4 11,0 3,4 13,1 Ekstern innleie 3,6 1,0 2,6 38,6 14,5 24,1 39,6 16,7 Lønn 264,5 259,1 5, , ,4 29, , ,0 Andre driftskostnader 40,6 40,1 0,5 413,9 403,4 10,5 408,4 486,6 Avskrivninger 16,3 16,8-0,5 161,9 167,9-5,9 159,7 201,4 Sum driftskostnader 400,7 379,7 21, , ,1 115, , ,8 Driftsresultat 2,9 5,4-2,4 10,6 53,7-43,1-8,5 64,4 Netto Finansresultat -2,4-3,2 0,8-23,6-31,7 8,1-25,9-38,0 Resultat etter finans 0,6 2,2-1,6-13,0 22,0-35,0-34,5 26,4 Refusjon diverse pasientutgifter -1,3 0,0-1,3-14,6 0,0-14,6 0,0 0,0 Resultat etter interne føringer 0,6 2,2-1,6-13,0 22,0-35,0-34,5 26,4 *Polikliniske inntekter i tabellen inneholder ISF, egenandeler og refusjoner fra HELFO. Vi har fremstilt resultatutviklingen for 2009 og 2010 grafisk. Grafen viser budsjett 2010 pr måned, og akkumulert, med henholdsvis blå stolper og blå linje. Regnskap pr måned, og akkumulert i 2010, er vist med røde stolper og rød linje. Akkumulert regnskap 2009 er vist med sort stiplet linje. Side 10 av 24

11 Budsjett 2010 Regnskap 2010 Budsjett akkumulert 2010 Akk regnsk 2010 Akk regns ,5 5,7 2,9 0,60 1,7 3,8 2,8 Jan 3,8 Feb Mar 2,3 5,5 8,8 Apr 4,7 8,4 Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 4,3 12,9 7, ,60 13,00 15, ,50 22,20 25,1 32,2 35,6 34,6 41,3 56,4 61,7 84,0 84,2 4. Inntekter 4.1 Produksjonsavhengige inntekter DRG - inntekter Foretaket har et høyere ISF-budsjett i 2010 enn i Dette er i tråd med bestillingen og tildelingen av budsjettmidler fra Helse Vest RHF som var DRG-poeng i 2009 og DRG-poeng i Tallene er eksklusiv poliklinikk. Pr oktober i fjor hadde vi ikke oppnådd budsjettmålet på ISF-inntektene, da et lavere antall DRG-poeng var realisert i forhold til bestillingen. I år har vi realisert over bestillingsnivået. Årsakene er flere og består av et høyere volum, endring i pasientmix og groupereffekt. Inntektene for ISF dag-døgn var i oktober 7,4 mill høyere enn budsjett. Poliklinikkinntektene var også gode med et positivt avvik på 2,3 mill. Hittil i år har dag-døgn og poliklinikk nå et positivt avvik på 39,3 mill totalt og fordelt med 16,6 på poliklinikk og 22,7 mill på ISF dag/døgn. ISF-dag-døgn Grafen nedenfor viser DRG-inntektene for inneliggende pasienter og dagbehandling pr måned målt mot budsjett i Det er lagt inn en linje som sammenligner regnskapstall i Vi gjør oppmerksom på at linjen fra fjoråret i desember er unaturlig høy da effekt av ett organisasjonsnummer på 16 mill er av regnskapstekniske årsaker ompostert fra ramme og til ISF og har ikke resultateffekt (det kan bli gjort også i 2010). Desember i fjor inneholder også avregning og avstemming på pris på ISF med 3,4 mill. I tillegg utgjør abonnementsordningen på gjestepasienter regionalt at hittil 2009 står med 20 mill (ca 2 mill pr måned) høyere ISF-inntekter enn vi har i år da den posten er trukket ut av inntektene i Grafisk fremstilling på ISF-inntekter hittil, (bilde 2) tar hensyn til dette. Regionale ISFgjestepasienter i 2009 er der trukket ut i sammenligningen. Regnskapet i år viser at vi sammenlignet med i fjor har høyere inntekter på ISF-egne pasienter på totalt 18,9 mill og 2 mill i høyere inntekter for våre pasienter som får behandling hos andre regioner. (gjestepasientinntekter). Side 11 av 24

12 Analyser som er foretatt viser at det er økningen i aktivitet som er hovedårsaken til økningen i ISFinntektene. Videre ser vi at DRG-indeksen for koding er svært stabil og lik i 2009 og 2010 og påvirker dermed inntektene lite. Sistnevnte samsvarer godt med å beregne gjennomsnittlig pris pr behandlet dag- og døgnpasient. Alle tabeller og beløp for inntekter er nominelle kroner der prisregulering ikke tas hensyn til. 95,0 ISF-inntekter 85,0 75,0 65,0 55,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Beløp i mill kroner Budsjett 2010 ISF inntekter pr oktober 2009 er korrigert ift gjestepasienter interne 746,1 Regnskap ,6 Regnskap ,9 725,0 730,0 735,0 740,0 745,0 750,0 755,0 760,0 765,0 770,0 775,0 Beløp i mill kroner Polikliniske inntekter Polikliniske inntekter i oktober har et positivt avvik på 2,3 mill, og hittil i år positivt med 16,6 mill. Dette er gjeldende for somatikk og psykiatri totalt. I 2010 ble det en omlegging av de polikliniske inntektene som nå beregnes som ISF på samme måte som for dag/døgn. Poliklinikkinntektene i Side 12 av 24

13 somatikken består av DRG-inntekter og egenandeler som pasientene enten betaler selv eller refunderes fra Helfo (tidligere fra NAV). For psykiatri består de polikliniske inntektene av refusjoner fra Helfo. Det positive avviket skyldes primært høyere laboratorieinntekter som har et avvik hittil på 11 mill og gjelder i stor grad LAR (legemiddelassistert rusbehandling). I tillegg har vi merinntekter på utskrivingsklare pasienter på 2 mill og selvbetalende pasienter med 7 mill. Grunnet endring i takstsystemet for poliklinikk, blir tallene vanskelige å sammenligne for 2009 og Imidlertid er alt vurdert i nominelle kroner og budsjettet for 2009 ble utarbeidet etter beste beregning og skjønn hvor omleggingen ble tatt hensyn til. Generelt skal ikke omleggingen føre til store endringer prismessig. Det kan vi ikke helt bekrefte, men vi har ikke indikasjoner så langt at det er feil. Imidlertid ser vi at gjennomsnittlig inntekt pr konsultasjon i år er bedre enn i fjor. Figuren under viser polikliniske inntekter pr. måned målt mot budsjett i Linjen viser regnskapet for fjoråret. 35,0 Polikliniske inntekter 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Beløp i mill kroner P oliklinikk inntekter pr oktober Budsjett ,9 Regnskap ,7 Regnskap ,2 220,0 230,0 240,0 250,0 260,0 270,0 280,0 290,0 Side 13 av 24

14 Beløp i mill kroner Foretaket budsjetterte polikliniske inntekter betydelig høyere i år sammenlignet med fjoråret. Ved å korrigere for prisøkningen viser nå regnskapet at de polikliniske inntektene har økt med totalt 14 %. Økningen består av økt antall pasienter som er behandlet og at vi beregnet prisen pr behandling i budsjett 2010 noe lavere enn det som har blitt realitet i 2010 (ny beregning av pris for poliklinisk behandling). For de enkelte divisjonene er det noe spredning på resultatoppnåelse på inntektssiden. Det kommenteres nærmere nedenfor og vi legger til grunn inntektspostene for poliklinikk- dag og døgnbehandling. Kirurgisk divisjon har i oktober et positivt inntektsavvik på ISF-dag/døgn og poliklinikk på totalt 0,5 mill. Hittil i år er inntektsavviket positivt med 11 mill. Kir./ort. er denne måned på budsjettmål og hittil i år negativt med 1,4 mill. Spesialmedisin har denne måned et positivt avvik på 2,3 mill og hittil i år positivt med 13,2 mill. Totalt for divisjonen har aktiviteten hittil i år vært høyere enn budsjettmålet, og det er i sin helhet Spesialmedisin som står for økningen. Medisinsk divisjon har inntekter i tråd med budsjettmål denne måned. Det er et negativt inntektsavvik på poliklinikk og ISF på totalt 0,3 mill i oktober, mens hittil i år er det positivt avvik på 7 mill. KBK (Klinikk for blod og kreftsykdommer) har denne måned positivt avvik på 0,2 mill og hittil i år et positivt avvik på 3 mill. Medisinsk avdeling har denne måned negativt avvik på 0,2 mill og hittil positivt med 4 mill. Rehabilitering har positive inntekter denne måned med 0,1 mill og er hittil i år på målsetning. I tillegg til ISF og poliklinikk har divisjonen også andre inntekter. Dette er inntekter for utskrivingsklare pasienter (2 mill) og andre tilskudd i form av fond og gaver. Totalt utgjør andre inntekter hittil 3,2 mill der alle avdelinger har sin andel. Kvinne og barnedivisjonen har denne måned gode inntekter. Det er et positivt inntektsavvik på 2 mill i oktober og hittil i år er det positivt med 5,6 mill. Divisjonen har oppnådd inntekter høyere enn budsjett, noe som var intensjonen i tiltakene til divisjonen. Særlig har det vært gode inntekter i de to siste måneder, noe som har forklaring i bedre ressurstilgang på leger. Psykiatrisk divisjon Psykiatri har negative poliklinikk inntekter denne måned på 0,4 mill og har hittil i år også negativt avvik på 2 mill. Divisjonen arbeider aktivt for å kunne oppnå sitt budsjettmål ved årets slutt. Psykiatri har i tillegg andre inntekter som primært er prosjektinntekter som er resultatnøytrale. Disse utgjør hittil 6 mill. 4.2 Andre inntekter Andre inntekter i oktober har et positivt avvik på 8,8 mill og hittil i år 33 mill. Denne måned er det inntektsført 5,5 mill som er mottatt som en avkastning fra selskapet Octopharma som skal opphøre. Videre er det ført inntekter for utskrivingsklare pasienter og selvbetalende for totalt 0,3 mill mens resterende avvik er knyttet til ikke budsjetterte prosjektinntekter registrert med 1,6 mill i oktober og hittil i år 15,1 mill. Disse inntektene har korresponderende kostnader og gir slik ikke resultateffekt. Annet positivt avvik er relatert til merinntekter på parkering, husleie og utskrivingsklare pasienter. 4.3 Rammetilskudd Rammeinntekter føres månedlig i tråd med budsjett. Side 14 av 24

15 4.4 Oppsummering inntekter Totale inntekter har et positivt regnskapsført avvik i oktober på 18,6 mill, mens regnskapsavviket hittil i år er positivt med 72,8 mill. Høyere døgnaktivitet enn budsjettert, samt bedre uttelling for DRG-Grouper i 2010, er årsaken til den største andelen av det positive avviket. Det positive avviket på inntektene hittil i år er fordelt på ISF- dag/døgn (22,7 mill), andre inntekter (33 mill). 15,1 mill av andre inntekter er resultatnøytralt da det finnes tilsvarende korresponderende kostnader og der verken inntekter eller kostnader er budsjettert. Poliklinikkinntektene er nå positive med 16,6 mill. Øyeblikkelig hjelp i foretaket er økende. Pr utgangen av oktober måned var ØH-andel i foretaket 82 %. Selv om MOBA melder å ferdigbehandle og skrive ut en større andel av pasienter mot hjem sammenlignet med fjoråret, er tilstrømmingen av akuttpasienter noe større enn fjoråret. Pr oktober var antallet mot fjoråret på Pr oktober i fjor ble 15 % skrevet ut fra mottak, i år pr oktober er det 15,5%. Totalt er dette nå svært jevnt, men vi ser noe mer variasjoner mellom månedene. Dersom øyeblikkelig hjelp andelen ikke hadde økt i år, kan det tenkes at inntektene hadde vært høyere. Elektive operasjoner kan ofte gi en bedre uttelling. Større analyser må settes i verk for å få fullstendig svar på dette resonnementet, noe vi vil vurdere om det er behov for å prioritere å gjøre. 5. Kostnader 5.1. Personalkostnader Budsjettavviket på personalkostnadene for oktober er negativt med 8 mill. Regnskapsført avvik er 53,5 mill så langt i år. Når vi korrigerer for ikke budsjetterte lønnskostnader til prosjekter med 11,8 mill, har vi et reelt lønnsavvik hittil i år på 41,7 mill. Dette utgjør gjennomsnittlig 4,2 mill pr måned. I oktober måned ser vi at ekstern innleie har økt og har et avvik på 2,6 mill. Årsaken til økningen er ikke bekreftet men det synes å være høstferien og flere seminarer og kurs i oktober som har hovedårsaken. Overtid og variabel lønn er denne måned i balanse mens vi har et høyere forbruk på fast lønn. Hittil i år er det likevel overtid og ekstrahjelp samt ekstern innleie som har det primære overforbruket. En sammenligning med fjoråret viser at overtid og ekstrahjelp er på samme nivå, selv om vi målsatte å bruke mindre dette året. Sykefraværet er fortsatt gledelig lavt. Refusjonsinntektene for sykdom og permisjoner, blir ved lavere sykefravær lavere, men hittil i år har vi likevel høyere refusjoner totalt enn det vi budsjetterte (forsiktighetsprinsippet). Lønn til fast ansatte er høyere enn fjoråret. Noe kan forklares som en følge av lønnsjustering og overtagelse av nye oppgaver. Det viktigste er at vi hittil i år kun har et negativt avvik på 1,3 mill på fast lønn, noe som er et marginalt avvik. Personalkostnader (mill kr) Oktober Oktober Oktober Hittil Hittil Hittil Hittil i fjor Årsbudsjett Helse Stavanger Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Lønn til fast ansatte 197,6 194,9 2, , ,9 1, , ,7 Overtid og ekstrahjelp 6,5 6,7-0,2 93,0 71,6 21,4 97,2 85,1 Innleie av personell 3,6 1,0 2,6 38,6 14,5 24,1 39,6 16,7 Pensjon inkl arbeidsgiveravgift 67,5 64,9 2,6 633,7 627,4 6,3 615,1 762,4 Offentlige tilskudd og refusjoner vedr a -9,6-10,2 0,5-107,2-100,9-6,2-129,5-121,3 Andre personalkostnader 2,5 2,8-0,3 32,0 25,4 6,6 37,7 31,0 Totale personalkostnader 268,1 260,1 8, , ,9 53, , ,6 Side 15 av 24

16 300,0 Personalkostnader 275,0 250,0 225,0 200,0 175,0 150,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Etter endrede rutiner for føring av lønn, er regnskapsført variabel lønn opparbeidet i september og utbetalt i oktober. For å få et riktig bilde på kostnader til ferieavviklingen meldte vi at vi ønsket å ha inn september måned før det ble kalkulert. Det er nå utført og viser at ferieavviklingen var rimeligere i 2010 sammenlignet med Månedsverk Netto månedsverk er definert som ansatte som er i produksjon. Dette inkluderer fast ansatte ekskl. permisjoner. Det er også medtatt vikarer, engasjementer, overtid og timeinnleie (eksklusiv den innleien som skyldes ferie og sykdom). Ekstern innleie er ikke inkludert i begrepet, og kommer i tillegg til netto månedsverk. Bruttomånedsverk inkluderer de som er i permisjon, men er eksklusive ekstern innleie. Forbruk av netto månedsverk er oppdatert pr. oktober måned. Status og avvik er vist i tabellen nedenfor. Avviket, målt fra planlagt i 2010 og realisert i 2010, har et gjennomsnittlig negativt avvik med 86 månedsverk. Vi har et høyere forbruk av månedsverk i 2010 målt mot 2009 og Noe kan forklares ved nye oppgaver og funksjoner, men plantallene inneholder ikke forbruk av månedsverk for prosjektkostnader og for lærlinger. Lærlinger er registrert til 54 i oktober, 39 i september og var i snitt fra jan til sept 33. Dett må tas hensyn til når vi sammenligner plan og realisert i år. Forbruket av netto månedsverk i 2009 og 2010 er sammenlignbare og viser at vi nå gjennomsnittlig har økt med 124 månedsverk. Så lenge vi har et betydelig avvik på våre personalkostnader, vil forbruk av månedsverk ha høy fokus i foretaket og divisjonene. Side 16 av 24

17 Sum av Netto månedsverk Type Differanse Differanse Mnd Rea 2008 Rea 2009 Plan 2010 Rea 2010 R09 - R10 P10 - R10 Jan 4 269, , , ,3 88,8 16,7 Feb 4 282, , , ,1 151,9 66,8 Mar 4 290, , , ,2 94,3 30,9 Apr 4 343, , , ,5 104,5 97,5 Mai 4 276, , , ,8 104,9 105,9 Jun 4 306, , , ,6 101,8 111,1 Jul 4 221, , , ,9 171,4 132,2 Aug 4 071, , , ,8 137,4 14,8 Sep 4 203, , , ,7 128,2 108,6 Okt 4 335, , , ,8 156,8 177,8 Nov 4 337, , ,0 Des 4 357, , ,8 Gjennomsnitt 4 260, , , ,3 124,1 86,3 5.3 Varekostnader Varekostnader produksjonsrelaterte (mill kr) Oktober Oktober Oktober Hittil Hittil Hittil Hittil i fjor Årsbudsjett Helse Stavanger Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 2010 Med. forbruk 39,6 39,0 0,6 392,1 367,4 24,8 358,1 441,3 Annet forbruk 5,4 4,5 0,9 43,5 41,5 2,0 46,6 49,5 Gjeste- pasientkost. 26,0 16,3 9,7 169,5 144,7 24,8 219,9 180,0 Andre helsetjenester 2,8 1,7 1,1 22,1 19,4 2,7 11,5 23,2 Sum 73,9 61,5 12,4 627,3 573,0 54,3 636,2 694,0 Varekostnader denne måneden viser totalt 12,4 mill i negativt avvik, og hittil i år et negativt avvik på 54,3 mill. Avviket i oktober gjelder primært for gjestepasienter. Den medisinske varekosten har et avvik på 1,5 mill noe som er lavt når vi sammenligner avviket hittil i år på denne posten. Veksten hittil i medisinske forbruksvarer er høy målt mot fjoråret uten at det direkte gjenspeiles i økning i antall sykehusopphold og dagbehandling. Statistikk fra apoteket viser at forbruket øker mer enn økningen i aktiviteten. Dyre medikamenter (biologiske legemidler for inneliggende pasienter) er en årsak, men ikke den eneste. Vi er avhengig av å utarbeide gode analyser fra egen virksomhet samt mer statistikk fra apoteket før vi kan forklare alle årsaker til denne økningen. Dette er det tatt initiativ til nå, i samarbeid med apoteket. Gjestepasienter har hatt et varierende avvik i år. Vi registrerte en stor økning i mai og videre også i juni og juli. August var på budsjettmål, mens september fikk et negativt avvik på 3,3 mill. Oktober har gitt et negativt avvik på hele 9,7 mill og som er svært høyt. Den største årsaken denne måned er avregninger fra sykehusene i Oslo, regninger vi ikke kan estimere på forhånd utfra de opplysninger vi mottar. Det var også en økning i gjestepasientregninger fra Sørlandet sykehus HF. Hittil i år har vi opparbeidet et negativt avvik på 24,8 mill på gjestepasientkostnader. Av dette er 2,4 mill tilhørende psykiatri og TSB, mens resten gjelder somatikk. Pr oktober ser vi nå at regnskapsmessig har vi stort sett samme nivå på gjestepasienter i år som i fjor, men vi hadde planlagt å kunne ta hjem noen flere i år og slik redusere denne posten. Dette har vi ikke klart hittil. Vi presiserer for ordens skyld at avviket for gjestepasienter i somatikken gjelder for pasienter som behandles utenom regionen og en beregnet merkostnad for abonnementsordningen mot Bergen. Også her viser nå statistikk at vi forbruker noe mer enn vi hadde budsjettert. 5.4 Andre driftskostnader Oktober viser et merforbruk på andre driftskostnader på 0,5 mill, og hittil i år har vi et merforbruk på 10,5 mill. Tar vi hensyn til prosjektinntekter relatert til andre driftskostnader er avviket 7 mill. Hittil i år består avviket av flere positive og negative poster. Vi vil nevne energi med negativt avvik på 6,3 mill, leie av lokaler med 3,6 mill, vedlikehold og reparasjoner med 7 mill og eksterne tjenester Side 17 av 24

18 med 4,7 mill. Videre har vi positivt avvik på 6 mill på en budsjettpost på Pasienthotellet. Kostnadene tilhørende denne budsjettposten føres på interne poster og må ses sammen med disse. Det primære for andre driftskostnader er at overforbruket er en realitet og egentlig 6 mill større enn regnskapsrapporten viser pga den positive posten som har kostnader ført på annen linje. Dette tar vi hensyn til i vurderingen. 5.5 Avvik og utfordringer for enkelte divisjoner Tabellene nedenfor viser situasjonen i de fire store produserende divisjonene tilhørende somatikken. Det er disse divisjonene som har de største utfordringene og risikoer for oppnåelse av budsjett. Tabellene pr divisjon er regnskapsførte tall pr oktober måned. Oktober Hittil Hittil i fjor Kirurgisk Div Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Årsbudsjett Polikliniske inntekter (tidl. Poliklinikk) ( ) DRG-inntekter (dag/døgn) (tidl. ISF) Rammetilskudd og andre tilskudd Andre inntekter (73 272) Sum driftsinntekter Varekostnader Diverse pasientutgifter Lønn Andre driftskostnader Avskrivninger (23 121) ( ) Sum driftskostnader Driftsresultat ( ) ( ) ( ) ( ) Resultat etter finansposter ( ) ( ) ( ) ( ) Interne føringer ( ) ( ) (60 099) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Refusjon diverse pasientutgifter ( ) - ( ) ( ) - ( ) - - Resultat etter interne føringer ( ) 1 ( ) ( ) 4 ( ) ( ) 3 Kirurgisk divisjon viser i tabellen et negativt budsjettavvik i oktober måned på 2,7 mill, og hittil i år et negativt avvik på 7,2 mill. Divisjonen har gode inntekter, men fortsatt er kostnadene høye. Det arbeides med de vedtatte tiltakene for å få kostnadene redusert i kommende måneder, slik at inntekter og kostnader harmonerer. Etter oktober kan det se vanskelig ut om divisjonen klarer sitt budsjettkrav. Kir.ort har hittil i år et avvik på minus 7 mill og 3,2 ble opparbeidet i oktober. Avviket er stort sett opparbeidet i de to siste måneder. Spesialmedisin har hittil i år er avvik på minus 0,1 mill og opparbeidet en pluss på 0,4 mill i oktober. Da spesialmedisin nå er på budsjettmål, er det særlig viktig framover at kirurgisk/ortopedisk forbedrer sitt resultat og tar igjen det som ble opparbeidet negativt både i september og oktober. Oktober Hittil Hittil i fjor Medisinsk Div Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Årsbudsjett Polikliniske inntekter (tidl. Poliklinikk) DRG-inntekter (dag/døgn) (tidl. ISF) ( ) Rammetilskudd og andre tilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Diverse pasientutgifter Lønn Andre driftskostnader Avskrivninger (24 607) ( ) Sum driftskostnader Driftsresultat ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Resultat etter finansposter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Interne føringer ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Refusjon diverse pasientutgifter ( ) - ( ) ( ) - ( ) - - Resultat etter interne føringer ( ) - ( ) ( ) - ( ) ( ) 1 Medisinsk divisjon har i oktober et regnskapsmessig negativt resultatavvik på 6 mill og hittil i år et negativt avvik på 22,7 mill. Oktober måned har inntekter i tråd med budsjett, men har merkostnader på 6,1 mill. Avviket denne måneden er særlig relatert til lønn. Av det totale avviket på 16,8 mill på personalkostnader, har ekstern innleie alene et avvik på 13,2 mill. Det er helt nødvendig Side 18 av 24

19 å få kontroll på denne posten i divisjonen. Medisinsk klinikk melder om vansker med å dempe det totale kostnadsnivået så lenge aktiviteten er så høy, særlig da denne i all hovedsak er øyeblikkelig hjelp. Det er primært medisinsk avdeling som genererer avviket (21 mill). Rehabilitering har nå opparbeidet et avvik hittil på negative 4 mill. Resultatet ble forverret med 1 mill i oktober og har årsak i høyere forbruk av materiell og lønn. Inntektene er i tråd med budsjett. KBK har denne måned et negativt resultat på 0,4 mill og hittil i år positivt resultatavvik på 2,3 mill. Klinikken har god styring og kontroll, men har litt høyere kostnader i forhold til inntekten i oktober. Divisjonen arbeider med sine tiltak for å oppnå resultatforbedring. Det er medisinske varekostnader og avvik på personalkostnader som er hovedutfordringen i divisjonen og det er konsentrert hovedsakelig til medisinsk avdeling. Oktober Hittil Hittil i fjor Medisinsk Service Div Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Årsbudsjett Polikliniske inntekter (tidl. Poliklinikk) DRG-inntekter (dag/døgn) (tidl. ISF) Rammetilskudd og andre tilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnader ( ) Diverse pasientutgifter (5 761) Lønn Andre driftskostnader Avskrivninger ( ) ( ) Sum driftskostnader Driftsresultat ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Resultat etter finansposter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Interne føringer (92 542) (43 779) (48 763) ( ) ( ) Refusjon diverse pasientutgifter (1 491) - (1 491) (59 669) - (59 669) - - Resultat etter interne føringer ( ) (4) ( ) ( ) (7) ( ) ( ) (7) Medisinsk servicedivisjon leverer i oktober et negativt resultatavvik på 2,8 mill. Hittil i år viser nå divisjonen 4,5 mill i negativt avvik. Divisjonen har høye merinntekter på hittil 15,8 mill. Disse genererer også noen merkostnader og da særlig på medisinske forbruksvarer. Kostnadsforbruket på lønn og andre driftskostnader har økt betydelig i oktober måned, noe som er årsaken til det relativt dårlige resultatet. Divisjonen har meldt at budsjettmålet skal oppnås ved årets slutt. Det betyr igjen at kommende måneder må ha et lavere kostnadsnivå enn det som hittil har vært. Oktober Hittil Hittil i fjor Kvinne-Barn Divisjon Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Årsbudsjett Polikliniske inntekter (tidl. Poliklinikk) ( ) DRG-inntekter (dag/døgn) (tidl. ISF) Rammetilskudd og andre tilskudd Andre inntekter ( ) Sum driftsinntekter Varekostnader ( ) Diverse pasientutgifter Lønn Andre driftskostnader Avskrivninger (10 325) ( ) Sum driftskostnader Driftsresultat ( ) (29 195) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Resultat etter finansposter ( ) (29 195) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Interne føringer ( ) ( ) ( ) ( ) Refusjon diverse pasientutgifter ( ) - ( ) ( ) - ( ) - - Resultat etter interne føringer ( ) - ( ) ( ) - ( ) ( ) - I oktober måned leverer Kvinne-barnedivisjonen et negativt avvik på 0,2 mill. Hittil i år er avviket negativt med 8,6 mill. Inntektsavviket i oktober er positivt med 2 mill og hittil i år 5,6 mill. Divisjonen har sine klare utfordringer på kostnadssiden hvor særlig personalkostnadene er høye og divisjonen har nå et avvik på den posten på 12,3 mill. Dette utgjør gjennomsnittlig 1,2 mill pr måned og består av både variabel lønn og ekstern innleie. Divisjonen erkjenner at det ikke er mulig å oppnå merinntekter tilsvarende kostnadsforbruket, slik tiltaksplanen var planlagt. For å komme på Side 19 av 24

20 budsjettmål er det derfor nødvendig å redusere personalbruken. Divisjonen arbeider kontinuerlig for å finne løsninger til forbedring, men melder at det er krevende å redusere ressursforbruket så lenge aktiviteten er økende, særlig siden økningen er knyttet til øyeblikkelig hjelp og fødsler. Divisjonen har meldt i tiltaksplanen at budsjettmålet ikke kan innfris i 2010, men divisjonen mener å kunne holde avviket på nivå pr oktober og ikke opparbeide noe mer i kommende måneder. (31S) PSYKIATRISK DIVISJON Oktober Hittil Hittil i fjor Psyk div Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Regnskap Årsbudsjett Polikliniske inntekter (tidl. Poliklinikk) ( ) ( ) DRG-inntekter (dag/døgn) (tidl. ISF) Rammetilskudd og andre tilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnader ( ) Diverse pasientutgifter (78 921) ( ) Lønn ( ) Andre driftskostnader (27 100) Avskrivninger (37 817) ( ) Sum driftskostnader ( ) Driftsresultat ( ) ( ) ( ) ( ) Resultat etter finansposter ( ) ( ) ( ) ( ) Interne føringer ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Refusjon diverse pasientutgifter (32 650) - (32 650) - - Resultat etter interne føringer ( ) - ( ) ( ) 10 ( ) ( ) 2 Psykiatrisk divisjon har denne måned et negativt resultat på 2,6 mill. Hittil i år er det negativt med 2,1 mill. Årsaken til avviket i oktober er et noe større forbruk på lønn enn tidligere måneder og at lønn var periodisert lavere enn normalt i oktober. Det vil jevnes ut i kommende måneder. Hittil i år har divisjonen et underforbruk på personalkostnader på 0,6 mill. Divisjonen melder å kunne oppnå sitt budsjettmål ved årets slutt, men er avhengig av at gjestepasienter ikke øker i kommende måneder. 5.6 Finanskostnadene og avskrivinger Avskrivingene har fortsatt et positivt avvik også i oktober måned. Hittil i år er nå det positive avviket 5,9 mill. Til budsjettet for 2010 ble avskrivingene nøye vurdert, og vi har hittil antatt at det positive avviket skyldtes periodisering. Framdriften på investeringene er lavere enn planlagt og det påvirker stort avskrivingene i siste måneder. Vi anslår 6-7 mill. i mindre forbruk på denne posten. Netto finansresultat har et positivt avvik hittil i år 8 mill. Budsjettet er basert på et høyere rentenivå og et noe høyere trekk på driftskreditten. Det forventes derfor positive avvik på denne kostnadsarten for året. Et beste anslag på dette tidspunkt er ca 9 mill. Finanskostnader og avskrivinger vil sammenlagt bidra med en resultatforbedring på ca mill som et beste anslag. 5.7 Oppsummering kostnader I oktober måned har vi et negativt avvik på totale driftskostnader på 21mill, og hittil i år 115,9 mill. Når vi tar hensyn til at vi har prosjektkostnader tilsvarende 15,1 mill har tilsvarende inntekter, er det reelle kostnadsavviket på 100,8 mill hittil. Avvikene på kostnadene er særlig knyttet til lønn, som er 41,7 mill hittil ex prosjektkostnader og medisinske varekostnader med 24,8 mill. Avvik er også forårsaket av gjestepasientkostnader med totalt 24,8 mill og andre driftskostnader (7 mill ex prosjektkostnader). Biologiske legemidler, overtatt fra HSR, er nå regnskapsført med et negativt avvik på 1,9 mill. Avviket på personalkostnadene er mest bekymringsfullt, da forbruket er høyere enn det som økt aktivitetsnivå kan forklare og som inntekten for høyere aktivitet kan dekke. Merforbruk av både netto månedsverk og ekstern innleie viser samme tendens og merforbruk som tidligere måneder. Det forventes at ekstern innleie skal reduseres framover selv om vi fikk en høyere kostnad enn planlagt i oktober måned. Side 20 av 24