HØRINGSSVAR ASKØY - GRØNN STRATEGI - KLIMA OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Transkript

1 HØRINGSSVAR ASKØY - GRØNN STRATEGI - KLIMA OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Målfrid Eide Arkivsaknr.: 2015/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune har gjennomgått «Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2015». Askøy kommune er positiv til planen, og ser at Bergen har lagt fram en ambisiøs og grundig plan. Utfordringer i forhold til økt kapasitet på hovedveinettet, og muligheter for økt trafikk fra omegn-kommunene inn til Bergen vil kunne vanskeliggjøre måloppnåelse av planen. Askøy kommune mener det vil være viktig å øke samarbeidet mellom kommunene for å finne løsninger for reduksjon av klimagassutslipp. Dette gjelder spesielt innenfor transport, men også innenfor andre områder. Askøy kommune mener at kollektivtilbudet mellom Askøy og Bergen må gis best mulige rammevilkår. Askøy kommune mener at persontrafikk «sjøveien» har et stort potensiale for økning, spesielt innenfor tidsperioder med kødannelser på vegnettet. Innføring av elektrisk hurtigbåt så snar det er praktisk mulig, vil gjøre dette til et svært klimavennlig alternativ. SAMMENDRAG Bergen har «Grønne strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen 2015» på høring. Mål i planen: Bergen har som mål å være en fossilfri by i På veien dit skal de innen: 2020 redusere direkte utslipp av klimagasser med 20 prosent redusere direkte utslipp av klimagasser med 50 prosent. Hovedoppgaver for å nå disse målene: 1. Sørge for at byutvikling samt bygging og vedlikehold av bygg, anlegg og infrastruktur skjer på en mest mulig miljøvennlig måte.

2 2. Legge til-rette for og informere byens borgere slik at de kan ta miljø- og klimavennlige valg. 3. Gjennomføre klimatiltak i egen virksomhet. (Separat handlingsplan skal utarbeides) Planen har fire hovedtema: Transport og mobilitet, Energi i bygg, Forbruksmønster, avfall og ressurser og Tilpasning til klimaendringer. For «Transport og mobilitet» går tiltak blant annet ut på å redusere personbiltrafikken. Det innebærer at all vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene. For energi i bygg er det blant annet mål om at innen 2030 skal det være ingen bruk av fossil energi til oppvarming i Bergen. 70% av alle bygg i Bergen skal ha egen energiproduksjon i 2030 (eksempelvis solceller, solfanger, vind og varmepumpe). I kapittelet om avfall og ressurs omtales det at det i Bergen skal være enkelt og attraktivt for forbrukerne å velge produkter med lang levetid og muligheter for reparasjoner og oppgraderinger, samt å få tilgang til produkter gjennom ulike deleordninger. Kapittelet om «Tilpasning til klimaendringer» omtaler blant annet at kommunen skal bruke tilegnet kunnskap til å endre lokalsamfunnet for å tilpasse seg klimaendringene. Avgjøres av: Bergen kommune Behandles i følgende utvalg: UTM Videre saksgang: Høringssvaret sendes til Bergen kommune. Høringsfristen er 6. desember 2015 Saksopplysninger: Bergen kommune rullerer nå sin Klima- og energihandlingsplan. Forslaget til grønn strategi er i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel. Det overordnede målet er at Bergen skal være en fremtidsrettet by hvor det legges til rette for et klimasmart samfunn der det er lett å leve et miljøvennlig liv. Konkrete mål: Bergen har som mål å være en fossilfri by i 2050 På veien dit skal Bergen innen: 2020 redusere direkte utslipp av klimagasser med 20 prosent 2030 redusere direkte utslipp av klimagasser med 50 prosent For å nå disse målene beskrives det at Bergen kommune har tre hovedoppgaver: Sørge for at byutvikling samt bygging og vedlikehold av bygg, anlegg og infrastruktur skjer på en mest mulig miljøvennlig måte. Legge til rette for og informere byens borgere slik at de kan ta miljø- og klimavennlige valg. Gjennomføre klimatiltak i egen virksomhet. (Separat handlingsplan skal utarbeides) Første kapittel «Grønn strategi for Bergen» omtaler rammer og forutsetninger for planen. Kapittel to heter «Litt om hva som har skjedd siden forrige klima- og energihandlingsplan». I kapittel tre omtales «Det grønne skiftet i Bergen». Utover dette har planen følgende temaområder: Transport og mobilitet Energi i bygg Forbruksmønster, avfall og ressurser Tilpasning til klimaendringer

3 Planen slår fast at global oppvarming er vår største miljøutfordring. Kommuneplanens samfunnsdel legger føringer for klimaplanen og slår fast at Bergen kommune skal ta sin del av ansvaret. I kommuneplanens samfunnsdel er det beskrevet fem hovedsatsingsområder for å nå visjonen om en aktiv by: Gåbyen, Fremtidsrettet, Grønn, Engasjert og Drivkraft i regionen. Videre beskrives fire hovedsatsingsområder for å nå visjonen om en attraktiv by: Kompakt, Mangfoldig, Trygg og Særpreget. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder en rekke konkrete satsinger knyttet til hvert hovedsatsingsområde. Grønn strategi for Bergen beskriver hvordan kommunen skal redusere utslipp av klimagasser og effektivisere energibruk. Tema relatert til miljø, luftkvalitet og støy utredes i ulike planer, med kommuneplanens arealdel(kpa) som den viktigste. I tillegg lister planen opp en rekke andre kommunale- og regionale planer som legger føringer for arbeidet med å redusere klimautslipp og tilpasse Bergen til klimaendringer. Kapittelet om «Det grønne skiftet» viser en plan for å nå målet om fossilfritt Bergen i Reduksjonen frem til 2020 skal gjennomføres ved utfasing av oljefyrt oppvarming, teknologisk utvikling som gir lavere utslipp fra transport, samt effekter av økt samkjøring, gange, sykkel og utbygging av Bybanen. Målrettede avgifter og restriksjoner mot forurensende trafikk vil trekke utslippene ytterligere ned, eksempelvis tidsdifferensierte bompenger og etablering av lavutslipps-/nullutslippssoner. Utfasing av fossile energikilder vil være nødvendig for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Bergen kan redusere utslipp på en rekke områder. Særlig viktig er oppvarming, transport, anleggsmaskiner og avfallshåndtering. Bergen er sentral som leverandør av tjenester i kraft av å være utbygger av infrastruktur og som planlegger av arealbruk. Byen har stor innkjøpsmakt som kan brukes til å fremme klimaløsninger. Bergen skal informere innbyggerne om deres mulighet til å bidra, og legge til rette for innbyggernes utslippskutt. Kommunen samarbeider med andre aktører for å redusere klimagassutslipp. Bergen kommune har under utarbeidelse en egen helhetlig plan for kommunens interne arbeid med klima og miljø. Kapittel 4, «Transport og mobilitet», beskriver hvordan en skal nå sektormålet: Transportsektoren må redusere sine klimagassutslipp med 50 % innen 2030 og være fossilfri i For å nå målet må alt drivstoff være fornybart i Fram til dette må omfanget av transport med klimagassutslipp reduseres. Kapittelet beskriver ulike tiltak for å redusere omfanget av transport med klimagassutslipp og for å fremme fornybart drivstoff i transporten. Tiltakene går ut på å redusere personbiltrafikken med minst 10% i 2020 og 20% i 2030, å innføre fossilfri sone i deler av Bergen i 2020 og i hele sentrum innen Det innebærer også at all vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene deriblant å doble antall passasjerer pr bil i rushtrafikken og fremme delt mobilitet for å redusere antall biler fra 1,35 til 1 bil pr husholdning inne Bergen skal også ha god tilgang på fornybare drivstoffer (ladestasjoner, hydrogenfyllestasjoner og fyllestasjoner for biodrivstoff). Minst halvparten av nye personbiler skal være fossilfrie eller ladbare hybrider fra 2020 og fra 2030 skal alle nye personbiler være fossilfrie. Kommunen skal arbeide for fossilfri kollektivtrafikk innen All lettere varetransport skal gjøres med fossilfrie kjøretøy fra Bergen kommune skal også legge til rette for at minst 30% av tunggodstrafikken i 2030 kan være fossilfri. Det er et mål å få større del av godstrafikken over fra vei til bane og båt. Bergen kommune skal legge til rette for fossilfrie løsninger i skipsfarten. Kommunen har også mål om å tilby landstrøm til alle skip innen For noen av de regulatoriske tiltakene er det behov for nye hjemler på kommunenivå. Transport står i dag for 61% av klimagassutslippet i Bergen. Det er lagt stor vekt på reduksjoner av utslipp fra veitrafikk i planen. Fortettingspolitikk langs trafikknutepunkt er en viktig del for å redusere behovet for personbiler i husholdningene. Nedgang av utslipp fra kjøretøy er også viktig. Til informasjon så var salget av elbiler eller ladbare hybridbiler over 30 % av nybilsalget pr august Overgang til ladbare- og hybridbiler vil kunne gi ca 30% reduksjon av klimagassutslippene i Målet er 50% reduksjon, det vil si at det kreves en reduksjon i biltrafikken på ca 20%. Fire strategier er utviklet for å håndtere utfordringene:

4 1. Samordnet klimavennlig areal- og transportplanlegging (behandles i KPA) 2. Klimavennlige reisevaner (styrke kollektivtrafikk og bygge ut ruter for gange og sykkel) 3. Delt mobilitet endring i mobilitetskultur 4. Overgang til lavutslippsteknologi utfasing av fossile drivstoff. Planen omtaler at det finnes målkonflikter i forhold til Bergensprogrammets arbeid med økt kapasitet på hovedveinettet inn mot Bergen, og planer for videre utbygging av flyplassen på Flesland. Flytrafikk regnes ikke inn under de kommunale utslippene. Kapittel 5, «Energi i bygg», har som sektormål at: Byggsektoren i Bergen skal være fossilfri før 2030, og energibruk i nye og eksisterende bygg samt i gatebelysning skal effektiviseres. For å nå sektormålet skal bruk av elektrisitet i Bergen ikke øke frem mot 2020 på tross av befolkningsøkning, utfasing av fossile brensler til oppvarming og økt bruk av elkjøretøy. Energibruk fra gatelys skal reduseres med 40% til 2020 og 80% til 2030, og alle nye belysningsanlegg skal ha mulighet for strømstyring. Innen 2030 skal det være ingen bruk av fossil energi til oppvarming i Bergen. 70% av alle bygg i Bergen skal ha egen energiproduksjon i 2030 (eksempelvis solceller, solfanger, vind og varmepumpe). I bergen skal det installeres solenergiproduksjon tilsvarende 200W pr innbygger innen 2030 (totalt 65 MW). For alle nye større bygg og områder skal miljøvennlige energiløsninger og kjøleløsninger utredes, og det skal utredes klimagassregnskap og mobilitetsplan. Enkeltbygg skal sees i sammenheng med området rundt, eksempelvis når det gjelder energiløsninger. Økt bruk av BREEAM-klassifiseringssystem for større bygg og områder. Klimagasser fra byggsektoren genereres i hovedsak gjennom bruk av energi og materialer, både i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Målene skal nås gjennom å fase ut bruk av fossil energi og fremme produksjon av fornybar energi og bruk av klimavennlige materialer. I Stortingets klimaforlik ble det varslet et forbud mot fyring med fossil olje etter Et forbud er avgjørende for å få en rask nok overgang mellom fossil og fornybar energi til oppvarming. Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør om lag 13% av de direkte klimagassutslippene i Bergen særlig forårsaket av fyring med olje og parafin til oppvarming av bygg. Hovedstrategier for bygg: 1. Energieffektivisering 2. Fra fossil til fornybar energi 3. Energi- og miljøkvalitet i bygg og områder Kapittel 6, «Forbruksmønster, avfall og ressurser», omtaler flere sektormål: Bergens innbyggere skal vite hvordan forbruk, avfall og ressursutnyttelse påvirker klimagassutslipp og hvordan de kan gjøre klimavennlige valg. I Bergen skal det være enkelt og attraktivt for forbrukerne å velge produkter med lang levetid og muligheter for reparasjoner og oppgraderinger, samt få tilgang til produkter gjennom ulike deleordninger. Det skal være enkelt å sortere brukte ting og avfall på en hensiktsmessig måte. Avfallsmengden skal reduseres og kvalitet på gjenvinning skal økes. Det skal være nullutslipp av klimagasser og NOx ved avfallstransport i Bergen sentrum innen Det skal tilrettelegges for bedre løsninger for håndtering av næringsavfall og fossilandel i avfallet som brennes i avfallsforbrenningsanlegget skal reduseres. De nasjonale avfallsmålene er at «veksten i avfallsmengde skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten». Oppmerksomheten rettes mot avfallsforebygging, gjenvinning samt ressursutnyttelse av restverdier i avfallet. Spesielt framheves mer ombruk av tekstiler, økt materialgjenvinning av plast og byggavfall og reduserte mengder matavfall. Målene for Bergen bygger på de nasjonale målene. I perioden vokste avfallsmengden med 39% og BNP med 41, og i følge SSB er det norske forbruket firedoblet de siste femti år. Avfall fra husholdningene tas hånd om av BIR. Næringsavfall -fra offentlige og private virksomheter omsettes på det åpne markedet, oftest av private aktører. Bergen kommune vil samarbeide om klimaambisjonene i BIRs nye avfall- og ressursstrategi for BIR

5 Bossnett i Bergen sentrum gir husholdningskunder tilbud om bedre kildesortering, bedre hygiene med færre avfallsdunker i sentrum og mindre transport. Det er også viktig med innsats for å finne gode løsninger for næringsavfall. De valgte strategiene for å minske forbruk og avfalls påvirkninger på klima er: 1. Redusere klimaeffekten av forbruk 2. Redusere avfallsmengde og øke gjenbruk 3. Utnytte avfallet som ressurs. Kapittel 7, «Tilpasning til klimaendringer» har som sektormål: Kommunen skal være i forkant av utviklingen og være best mulig rustet til å minimere negative konsekvenser av klimaendringene. Et endret klima vil påvirke hver og en av oss og hele samfunnet vi lever i. Kommunen har ansvar for å ivareta innbyggernes liv, helse og trygghet, forebygge skade og ansvar for kommunal beredskapsplikt. I Bergen ivaretas dette gjennom følgende strategier: Tilegne seg best mulig tilgjengelig kunnskap om klimaendringene og effektene av endringene Bruke denne kunnskapen til å endre lokalsamfunnet for å tilpasse seg klimaendringene Integrere arbeidet med klimatilpasning i den generelle byplanlegging og områdeutvikling Forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet og i kommunens øvrige planer. Bergen kommune har tidligere gjennomført omfattende kartlegginger knyttet til skredfare, vind, flom, nedbør, vannstand og havstigning. Kommunen benytter denne kunnskapen ved byggesaksbehandlingen. I kommuneplanens arealdel fra 2010 er det lagt inn nødvendige hensyn i form av retningslinjer og bestemmelser. Det er utarbeidet retningslinjer for overvannshåndtering, og VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Bergen har startet opp arbeid med en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. Tilpasning til klimaendringer er en del av denne analysen. Klimatilpasning vil bli håndtert i kommende rullering av kommuneplanens arealdel. Klimatilpasning skal være en del av kommunens løpende virksomhet og kommune søker kunnskap for å tilpasse seg endringer gjennom samarbeid med andre samfunnsaktører. Kommunen er med i ulike internasjonale, nasjonale og regionale prosjekter. Eksempler på bruk av ny kunnskap er modellering av avløpsnettet for å identifisere kritiske punkter og områder hvor det er mulighet å etablere nye, åpne løsninger eller åpne opp igjen tidligere bekker. «Grønne tak» forsinker avrenning av regnvann til offentlig avløpsnett, Bergen har nå et forsøk med dette på Nygårds tangen (Vann- og avløpsetatens pumpestasjon). Kommunen skal sette ut flere korttidsnebørsmålestasjoner. Tidligere erfaringer med flom har ført til utbedringstiltak og drifts- og vedlikeholdstiltak i forkant, som oppretting av flomveier og økning av kapasiteten i systemene. Vurdering: Planen «Grønn strategi- Klima- og energihandlingsplan for Bergen 2015» er en gjennomarbeidet plan med hovedmål, delmål og tiltak. Planen er ambisiøs, men viser hvordan en kan nå målet om et fossilfritt Bergen innen Kommunen har virkemidlene som trengs for mange av tiltakene, men en del av tiltakene krever overføring av fullmakter fra statlig nivå, spesielt gjelder dette lovhjemler for regulatoriske tiltak innen transport. Plandokumentet beskriver at det under kapittelet «Transport og mobilitet» er en målkonflikt i forhold til økt kapasitet på hovedveinettet inn mot Bergen, med henvisning til Bergensprogrammet. Økt kapasitet på hovedveinettet fra kommunene rundt Bergen deriblant Askøy vil kunne føre til økt biltrafikk fra kommunene rundt Bergen. Dette vil kunne sette Bergen kommunes klimamål i fare. Planen beskriver etablering av kollektivfelt eller sambruksfelt på disse veiene som en mulig løsning. Det blir da viktig at Askøy som de andre kommunene rundt Bergen jobber aktivt for å få ned trafikkmengden, øke kollektivandelen og sykkelandelen, og klarer å redusere antall «solo-bilister».

6 Askøy kommune mener at kollektivtilbudet mellom Askøy og Bergen må gis best mulige rammevilkår. Etablering av en elektrisk hurtigbåt mellom Kleppestø og Bergen må utføres så snart det er praktisk mulig. Askøy kommune mener at økt persontrafikk «sjøveien» vil være et svært klimavennlig alternativ, og vil fungere som Askøy kommunes «bybane». Her er det et stort potensiale i perioder med kødannelser på veinettet. På sikt vil persontrafikk «sjøveien» kanskje også kunne bli aktuelt for flere destinasjoner rundt Bergen, forutsatt at sjøtrafikken er klimavennlig. Askøy kommune ligger så nært Bergen at reiseavstand mellom bolig og arbeid ikke er noen begrensing for husholdningene. Ca 50% av arbeidsstokken på Askøy arbeider i Bergen kommune. Det kan derfor være viktig å øke samarbeidet mellom kommunene for å finne gode løsninger for reduksjon av klimautslipp, spesielt innenfor transport, men også innenfor andre områder. Askøy kommune vil være positiv til å skape bredere samarbeid mellom kommunene. Folkehelseperspektiv: Reduksjon av klimagasser er positivt i folkehelseperspektiv. Det samme er fokuset på økt bruk av sykkel og gange. Økonomi: Planen har ingen direkte virkninger i forhold til Askøy kommunes økonomi. Kleppestø, Eystein Venneslan Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Vedlegg: 1 Grønn strategi - Klima og energihandlingsplan for Bergen 2015