Bærekraftig stedsutvikling. Tord Bakke

Transkript

1 Bærekraftig stedsutvikling Tord Bakke 1

2 Plan- og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» 2

3 Bærekraft 3

4 Bærekraft Økologisk bærekraft Miljømessig bærekraft Sosial bærekraft 4

5 Operasjonalisering av miljømessig bærekraft Reduksjon av områdets energibruk og utslipp per innbygger til et nivå som er bærekraftig Lavest mulig omdisponering og inngrep i naturområder, økosystemer og produktiv landbruksjord Lavest mulig forbruk av miljømessige belastende byggematerialer Åpne materialstrømmer erstattes med lukkede kretsløp Et sunt miljø for stedets innbyggere, uten helseskadelig forurensning og støy, og med tilgang til grønne rekreasjonsområder Og klimatilpassing? Illustrasjon Sweco 5

6 Faktorer som påvirker bærekraft i stedsutviklingen Senterstørrelse og regionalt bosettingsmønster Tetthet i bebygde områder Sammensetning av boligtyper Sammensetning og lokalisering av funksjoner på stedet Transportinfrastruktur Infrastruktur for vann, avløp og avfall Lokalklimatiske forhold Lokal grønnstruktur Per Gunnar Røe, UiO 6

7 Globalt Foto: Kartverket 7

8 Regionalt Foto: Bergensavisen 8

9 Visjon: Askøy Klimanøytral i 2040 De direkte klimagassutslippene skal ikke overstige 1,0 tonn pr innbygger Dvs. det totale klimagassutslippet på Askøy ikke overskrider tonn CO 2 ekvivalenter Dvs. 30 prosent reduksjon av 1991 utslippet 84 prosent av kommunens klimagassutslipp kommer fra transport og transportsektoren 9

10 Må målene For å muliggjøre kutt på 30% fra 91 nivået, må det kuttes drastisk i bilbruk Det betyr at det ikke er mulig å bygge ut miljøprosjekter i områder som er bilavhengige 10

11 Det komplette stedet Torggata 11

12 Tetthet som forutsetning for økt bærekraft Tetthet gir høyere tomteutnyttelse men også tetthet av opplevelse, sosiale kontaktflater, av ulike funksjoner m.m. Korte veier mellom boliger, service, handel, rekreasjon og arbeid. Tetthet er også lett identifiserbare rom betinges ikke mye av den enkelte bygning som av opplevelsen av rommet mellom bygningene Høy utnyttelse er en økonomiske forutsetning for et brukbart servicetilbud med tilstrekkelig offentlig kommunikasjon Nyborg, Åsane Frekhaug 12

13 Tetthet og transport Bidra til å redusere transportbehov, bilavhengighet og biltrafikkmengder samt arealbeslaget som følge av biltrafikk Skal gjennomsnittlig reiselengde og antall turer med bil reduseres, må befolkningen reise sjeldnere, kortere og/eller velge andre transportmidler enn bil på en større andel av reisene Fortetting vil bidra til at reiselengdene blir kortere og bilandelene lavere enn om utviklingen skjer spredt Kong Oscarsgate 13

14 Hvor tett og hvordan tett? Det avgjørende er hvor arbeid, skole, lokalbutikk, fritidstilbud og tjenester ligger ikke møbelsenteret, flyplassen, bilbutikken eller fotballstadion. Avstand fra bolig til sentrum innen en radius på 500 meter og maksimalt innenfor en radius på 1000 meter fra kollektivknutepunkt Tettheten av boliger og arbeidsplasser i en sone på ca. 1,5 km rundt boligen Konsentrere arealintensive arbeidsplasser, handel og service i sentrum og innen en radius på 300 meter fra tunge kollektivknutepunkt Beboertettheten påvirkes av utnyttelsesgraden, men kan også til en viss grad påvirkes av sammensetningen av ulike leilighetsstørrelser og planløsninger Arbeidsplasstettheten kan i større grad påvirkes på eiendomsnivå, med effektive planløsninger 14

15 Kvartalet Kvartalsstrukturer er historisk utviklet Gir effektiv areal-utnyttelse Tydelig inndeling i private, offentlige og felles områder Fasader mot gaten og lukkede gårdsrom utgjør et lett forståelig gate-miljø På gateplan kan det legges det til rette for butikker, restauranter m.m. Gir tryggere gater da antallet inngangspartier og aktive fasader øker Inngangspartienes bør legges mot offentlige og befolkede rom 1 inngang per 10 m fasade Mølenpris 15

16 Faglig råd for bærekraftig byutvikling Gjør byen gangbar Stedet må ha attraktive offentlige rom og et aktivt gateliv Fremme handel, kultur og næring i sentrum Samordne byplanlegging for klima, miljø og folkehelse Sikre en varig byggegrense mot byenes viktigste natur- og friluftsområder 16

17 Mobilitet Tilrettelegge for at folk skal kunne nå det de trenger i hverdagen Åpne for reelt valg av transportmiddel Det handler ikke først og fremst om å legge hindringer på biltrafikk, men å legge til rette for trygg og attraktiv ferdsel til fots og på sykkel Deretter må kollektivtilbudet være høyfrekvent og prioritert Forutsigbarhet er en viktig faktor i valg av transportmiddel Først når disse faktorene er på plass får folk et reelt valg om å bruke bil eller la bilen stå 17

18 Gangbarhet Færre tar sertifikat og eier bil «Walkability score» Kleppestø: Noe gangbar. Enkelte ærend kan utføres til fots. Torgallmenningen: Et paradis for gående. Daglige ærender kan utføres uten behov for bil Stockholm, ill. Spacescape 18

19 Sykkel Avstander Rette strekninger Få retningsendringer Mest mulig rett mot målpunktet Dersom det er relativt stort avvik mellom avstand i luftlinje og syklet avstand peker dette på dårlig infrastruktur for syklister 19

20 Funksjonsblanding og fleksibilitet Funksjonsblanding gir varierte områder med liv over større deler av døgnet Mangfold av boligtypologier i urbane nabolag som prioriterer gående, syklende og lekende. I stedet for å planlegge bare med bygningshøyder og utnyttelsesgrad, vektlegges variasjon og helhet Først sikre mobilitet, deretter byrom og møteplasser og til slutt bygninger Torggata, ill. Sweco 20

21 Energi Kompakte steder gir lavere energiforbruk ved oppvarming og nedkjøling av bygninger Enklere å utnytte infrastruktur bedre Kostnadseffektivt 21

22 Materialer Riktig materialbruk Materialer som kan gjenbrukes (lukket kretsløp) Materialer som åpner for fleksibilitet Grønne overflater Miljødirektoratet 22

23 Den grønne byen Blågrønn areal faktor sikre blågrønne verdier innen et fleksibelt rammeverk Grønne punkt sikre økosystemfunksjoner og biologisk mangfold i en bebygget struktur Grønnstruktur ivareta sammenhenger gir større variasjon og mer effekt per arealenhet Kretsløpsløsninger for energi, VA, avfall 23

24 Integrere Det kompakte stedet med Det grønne stedet Høy kvalitet på uteoppholdsarealer Prioritere aktive grønne arealer Funksjonsblanding og differensiert boligstruktur Høy økologisk verdi Flerbruk og fleksibilitet Skjære ned på «unødvendig» trafikkareal 24

25 Resultatoppnåelse Konkret? Klassifisert? Målbart? Dokumentert? Sertifisert? 25

26 26