«Hvitebok» mer tre i offentlige bygg. Foreløpig utgave

Transkript

1 «Hvitebok» mer tre i offentlige bygg Foreløpig utgave

2 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 4 Aktiv bruk av kommunalt planverk... 5 Offentlige anskaffelser... 6 Tekniske utfordringer ifm bruk av tre i bygg... 7 Eksempler på bygg... 8 TreFokus, desember 2015, side 2

3 Innledning Det er økende interesse for bruk av tre i store byggeprosjekter i byggenæringen. Dette skyldes flere faktorer, men utvikling av nye, kostnadseffektive konsepter og økende fokus på miljø og bærekraft er de viktigste faktorene. Bruk av tre i byggsektoren er et klimatiltak, både fordi man lagrer karbon i bygg og fordi fremstilling og bearbeiding av trebaserte produkter/konsepter forårsaker mindre klimagassutslipp enn fremstilling og bearbeiding av konkurrerende byggematerialer. I tillegg kommer en rekke andre fordeler, så som arbeidsmiljø under bygging og opplevd miljø i det ferdige bygget. Det er en generell trend at det brukes mer tre i norske byggerier. Norge har betydelige skogressurser og en levende og avansert tre-industri og utviklingen av skog- og trenæringen vil være et viktig bidrag i utviklingen av den nasjonale bioøkonomien og dermed til det «grønne skiftet». Økt bruk v fornybare ressurser er sentralt i denne sammenheng, For og ytterligere å akselerere bruk av tre i byggsektoren, samt gi de lokale produsentene insentiver for å kaste seg over markedet som skapes av tre-bølgen, bør offentlige institusjoner forsterke satsingene på trebygging fordi offentlig sektor er en stor utbygger og dermed en viktig premissleverandør. TreFokus arbeider med fylkeskommuner og kommuner over hele landet for å bidra til at økt og riktig bruk av tre blir en realitet. Det er også et etablert samarbeidet med Sør-Trøndelag Fylkeskommune og gjennom dette samarbeidet har Fylkeskommunen tatt initiativ til å utvikle en «Hvitebok» for økt bruk av tre i det offentlige. Dette henger godt sammen med nasjonal politikk på flere områder, blant annet Klimapolitikken, som gjennom Klimaforliket peker på økt bruk av skog og tre som ett av flere virkemidler for å senke klimagassutslippene i Norge på kort og lang sikt. På bakgrunn av dette foreligger nå et første utkast til «Hvitebok» for økt bruk av tre i det offentlige. «Hviteboka» skal gi offentlige utbyggere innspill, informasjon og råd om hvordan å planlegge, utvikle og realisere et mer bærekraftig byggere med økt bruk av tre på best mulig måte. TreFokus, desember 2015 TreFokus, desember 2015, side 3

4 Bakgrunn Bygg- og anleggsnæringen står for de største nasjonale investeringene. I byggsektoren alene (nybygg og rehabilitering) står for investeringer på rundt 150 mrd årlig. Videre står byggsektoren for rundt 40% av energiforbruket og 30% av avfallet. Bygg- og anleggsnæringen står for om lag 15% av de direkte nasjonale klimagassutslippene. I tillegg kommer de indirekte utslippene som er knyttet til produksjon og gjenvinning av innsatsfaktorer. En stor og økende andel av klimagassutslippene er knyttet til bruk av materialer. Substitusjonseffekten ved å erstatte ikke fornybare bygningsmaterialer med fornybare bygningsmaterialer vil gi vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp. Økt bruk av tre i bygg er kostnadseffektivt klimavirkemiddel. I det praktiske klimaarbeidet vil innsatsen i kommunal sektor spille en avgjørende rolle. Kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer oppfordres til å arbeide for å få gjennomslag for kostnadseffektive klimatiltak som monner. Punkter for klimavennlig bygg- og anleggssektor Det er et stort potensiale for å redusere klimagassutslippene fra bygg- og anleggssektoren. Kommuner og fylkeskommuner spiller en nøkkelrolle for å realisere dette potensialet gjennom sine roller som: Planmyndighet Innkjøper Utbygger Eiendomsbesitter TreFokus, desember 2015, side 4

5 Aktiv bruk av kommunalt planverk I det kommunale planverket bør miljø og bærekraft få en tydeligere posisjon. Dette kan enkelt forankres i Plan- og bygningslovens 1-1 Lovens formål: Loven skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Dette bør vektlegges generelt i kommuneplaner og spesielt i kommunedelplaner som energi- og klimaplan samt i områdereguleringer og reguleringsplaner. For å bidra til å nå nasjonale klimamål har kommunen en overordnet målsetting om å øke bruken av fornybare materialer (tre) med lavt CO2-avtrykk i bygge- og anleggsprosjekter. (Kommuneplan og klimaplan). Ved utarbeidelse av område- og detaljplaner settes det krav til bærekraft gjennom økt bruk av fornybare materialer med lavt CO2-fotavtrykk. Bygningsmaterialenes livsløp inklusiv gjenvinning til energi, skal legges til grunn (Område- og detaljplan). Byggeskikk kan også være en knagg, særlig i verneområder. Kommunen kan gjennom aktiv bruk av anskaffelsesreglene for offentlige innkjøp bidra til bærekraftig byggeri ved at det stilles krav til bruk av fornybare materialer med lavt CO2-fotavtrykk (Kommuneplan og klimaplan). Fokus på klimafotavtrykk (klimagassregnskap) ved rehabilitering og oppgradering av bygningsmassen. TreFokus, desember 2015, side 5

6 Offentlige anskaffelser Kommunen kan gjennom aktiv bruk av anskaffelsesreglene for offentlige innkjøp bidra til bærekraftig byggeri ved at det stilles krav til bruk av fornybare materialer med lavt CO2-fotavtrykk Spesifiser ønske om bruk av fornybare materialer (100% eller definert % sats) Spesifiser ønske om materialer med lavest mulig klimafotavtrykk (minst mulig utslipp av CO2) Spesifiser ønske om transport (transportavstand og vekt/volum som gir lavest mulig klimafotavtrykk) Spesifiser ønske om innovasjon og leverandørutvikling. Kommunen kan som eiendomsbesitter og byggherre stille krav til CO2-regnskap ved rehabilitering og oppgradering av bygningsmassen i forhold til offentlig anskaffelser (Områdeog detaljplan). Kommunen skal ta en aktiv rolle i forhold til innovasjon og næringsutvikling, ved å stille krav til bærekraft ved offentlige innkjøp (Kommuneplan og klimaplan). Ved å stille klarere miljøkrav legges også forholdene til rette for utviklingen av nye og innovative produkter, løsninger og konsepter samt mulig grunnlag for nye bedriftsetableringer. Det skal nevnes at kostnader har vært holdt opp som begrensinger for trebruk, men nylig gjennomførte prosjekter viser at kostnadene nå i større grad er uavhengige av byggematerialer. Dette forholdet er spesielt fundamentert i stadig større grad av industrialisering av trebygging, inklusive elementproduksjon, noe som gir kort byggetid og effektive byggeprosesser. Mange entreprenører opplever betydelig usikkerhet knyttet til bygging i tre, og ønsker å prise inn slik usikkerhet. Offentlige innkjøpere kan redusere usikkerhet gjennom invitasjon til deltakelse i kompetanseutvikling, som bla kan involvere FoU-miljøer. Økt kompetanse vil kunne gi redusert behov for å prise inn usikkerhet. Videre er det viktig å presentere ønsker om bygging i tre så tidlig som mulig, slik at en allerede i designfasen kan ta hensyn til slike ønsker for på denne måten å fjerne usikkerhetsmomenter og tilhørende økte kostnader. En nyttig inngang til innkjøps- og byggeprosess kan være forhåndskonferanser med aktuelle leverandører, enten de er arkitekter, ingeniører, konsulenter, entreprenører mfl, hvor ønskene og kravene kan presenteres. På denne måten kan innkjøper både få nyttige tilbakemeldinger samtidig som aktuelle tilbydere kan få bedre tid til å områ seg. NHO/KS har et nasjonalt leverandørutviklingsprogram ( og har nylig etablert et eget prosjekt for «bærekraftig byggeri». Her er det utviklet metoder og rutiner for hvordan offentlige innkjøp kan brukes best mulig. TreFokus, desember 2015, side 6

7 Utfordringer, muligheter og løsninger med bruk av tre i bygg Begrensinger mht trebygging er i mange sammenhenger et resultat av usikkerhet i forhold til brann. Her har det skjedd en betydelig kompetanseøkning som har resultert i tilhørende bedre byggemetoder og produkter samtidig som brannvesenet har blitt mer effektivt. I tillegg viser erfaringer at det sjelden er slik at det først og fremst er i bygningskroppen branner starter, men at inventar er vel så viktig. Her kan en legge til at trekonstruksjoner kan vare betydelig lenger i en brann enn stål og betong, noe som kan gjøre slukningsarbeid sikrere. For bygg over 5 etasjer er det sprinkling av byggene uavhengig av konstruksjonsmateriale. Brannimpregnering av tre og brannhemmende overflatebehandling kan også være aktuelt. Siden trebygg er lettere enn bygg av stål og betong kan en oppleve at lyd, og spesielt trinnlyd kan være en utfordring. På dette området er det utviklet en rekke løsninger som håndterer lydmessige forhold og gjør at trebaserte løsninger tilfredsstiller ønskede lydkrav. Videre kan kombinasjonsløsninger med tre og betong/påstøp være aktuelle. HMS, bygningsarbeidere holder frem fordelene med å arbeide i trekonstruksjoner. Støv- og støyplager er betydelig redusert. Montering og justering er enkelt sammenlignet med andre materialer. Dette er forhold som bidrar til effektive byggeprosesser. Vedlikehold og livsløpskostnader er et sentralt tema i forhold til bygg. Det er de senere årene utviklet produkter, konsepter og overflatebehandlinger som bidrar til å minimalisere vedlikeholdskostnadene og gi bygg med lang levetid. En annen fordel med bruk av tre er at reparasjon som regel er ukomplisert og rimelig. God utførelse, riktige produkter og god materialkvalitet er selvsagt viktig. Stavkirkene som nå er rundt 1000 år er vel de ypperste eksemplene på dette. Generelt sett er entreprenørene godt skolert og vant til å utvikle og realisere byggeprosjekter stål og betong, og i mindre grad vant til bruk av tre. Dette bidrar til at entreprenørene i noen grad har en viss usikkerhet med å bygge i tre, og dermed priser de inn denne usikkerheten. Dette er imidlertid i ferd med å snu, mange har nå så mye erfaring at treprosjektene i praksis prises/koster det samme som bygg i stål og betong. Økende industrialisering av byggeriet bidrar til å redusere usikkerheten og gir dermed bedre kontroll over byggekostnadene. Dette passer godt for trebaserte konsepter. Økt bruk av elementer, moduler og massivtre gir raske og effektive byggeprosesser. Et viktig moment i slike prosessen er økende krav til god planlegging og god design. Dette er forhold som peker på økt grad av samspill mellom utbygger, arkitekt, ingeniør og entreprenør i den innledende fasen av byggeprosessen. Et viktig forhold ved valg av tre som byggemateriale er de erfaringsbaserte tilbakemeldingen om at trebygg er gode bygg å oppholde seg i. Treet er et «levende og pustende» materiale som har evne til å ta opp og avgi fuktighet og temperaturendringer noe som bidrar til å gi godt inneklima/innemiljø på alle måter. TreFokus, desember 2015, side 7

8 Eksempler på bygg Haukåsen barnehage, Trondheim Mer informasjon: Søreide skole, Bergen Mer informasjon: TreFokus, desember 2015, side 8

9 Åsveien barne- og ungdomsskole, Trondheim Mer informasjon: Husabøryggen omsorgsboliger, Stavanger Mer informasjon: bec3f51426f9 TreFokus, desember 2015, side 9

10 Pentagon II studentboliger, Campus Ås Mer informasjon: Aktuelle nettadresser, mer informasjon: TreFokus, desember 2015, side 10