Elevene ingen snakker om

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevene ingen snakker om"

Transkript

1 Mitt tips 22 Ontario viser vei for skoleeierne Aktuelt 26 Usynlege førskulelærarar Portrettet 28 Balansekunst Gylne øyeblikk 33 Da minstebukken fikk vokse september 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken De nye spesialskolene Elevene ingen snakker om

2 Redaksjonen september 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk 12 Ane Forbergskog, lærer på Godlia skole i Oslo, gir leserne sin egen opplevelse av eventyret om Bukkene Bruse. Hovedsaken: utenfor statistikken Hvor mange elever er utenfor normalskolen, hvor er de og hva gjør de? Verken myndighetene, forskerne eller statistikken vet. i et halvt år har Utdanning kontaktet alle de 479 skolene som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Mitt tips 22 Intervju 24 Aktuelt 26 Portrettet 28 Friminutt 32 Gylne øyeblikk 33 Innspill 34 Debatt 38 Kronikk 44 Stilling ledig/ kunngjøringer 48 Høstkryssord 52 Minneord 53 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Fylkesdirektør i Akershus, Alf Skaset, vil lære av Ontario i Canada, der antall skoler med svært svake resultater har falt med 75 prosent de siste årene, ifølge forskning. 2 Utdanning nr.15/21. september 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 28 Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette NHO-sjefen bommet på første forsøk Den nye toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon, Kristin Skogen Lund, ble i forrige uke intervjuet av Aftenposten. De som hadde håpet at den nye sjefen ville komme med nye tanker og visjoner for den videre utviklingen her i landet, fikk seg en solid nedtur. Det Skogen Lund først og fremst ga uttrykk for, var at hun vil dempe redselen for de rike i norsk næringsliv og at hun vil formuesskatten til livs. Jeg tror ikke vi skal være så veldig redde for å la noen bli rike. Det er jo et resultat av at man har skapt verdier. Det er slik man blir rik, med mindre man vinner i Lotto, sa Skogen Lund i intervjuet. Portrettet Lars Arne Nilsen, utdanna sjukepleiar og akupunktør og trenar for 1.-divisjonsklubben Hødd, tek gjerne med seg Østens omgrep om balanse inn i fotballsporten. 26 Reportasje Eit nyleg avslutta forskingsprosjekt viser at i arbeidet med barna er det liten skilnad på arbeidsoppgåvene som førskulelærarar gjer og dei assistentane held på med. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Hjemmet til Marie har fått en ny lyd etter at hun begynte på spesialskole. Det piper i tekstmeldinger, noe som aldri skjedde da hun gikk i normalskolen. Her ser vi henne i en gymnastikktime. Foto: Espen Istad Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Dette har provosert svært mange, og den kristne dagsavisen Vårt Land skrev på lederplass at den nye NHO-sjefen «har brukt oppmerksomheten om sin nye jobb til å fremme gammeldagse og elitistiske holdninger.» Det var en treffende karakteristikk. Samtidig som Skogen Lund sier at hun ønsker seg flere rike i Norge, er hun skuffet over at det har vært så vanskelig å få gjennomslag og gehør for moderasjon ved de siste lønnsoppgjørene. Hun påpeker riktignok at det ikke er om å gjøre å ligge lavest mulig, men det må likevel bli mer moderat enn det hittil har vært. Hvis det er noe som får vanlige arbeidstakere til virkelig å se rødt, er det slike uttalelser. Skal vanlige industriarbeidere, funksjonærer, lærere, førskolelærere eller sykepleiere føle «skyld» for at de har vært så grådige å kreve lønnstillegg på rundt 4-5 prosent, mens topplederne ofte har fått det tredobbelte? Hadde den nye NHO-sjefens uttalelser kommet noen måneder tidligere, er det grunn til å frykte at konfliktene i mai og juni hadde blitt enda mer fastlåste enn de var fra før. Vi har trodd at Næringslivets Hovedorganisasjon var opptatt av å ta samfunnsansvar, nå signaliserer den nye sjefen en helt annen retning. Det Skogen Lund sier i intervjuet som vi ikke har sett hun har dementert avslører dessuten en meget snever oppfatning av det å skape verdier. Det er selvsagt ikke slik at enkeltpersoner eller mer eller mindre flinke ledere skaper verdiene i samfunnet, det skjer i et fellesskap hvor alle bidrar med sitt. Og det er heller ikke bare i næringslivet verdiene blir skapt, de blir like mye skapt gjennom det viktige arbeidet som skjer i sykehus, barnehager, skoler, universitet og høgskoler og andre deler av offentlig sektor. Vi får håpe den nye NHO-sjefen klarer seg bedre ved andre forsøk. 3 Utdanning nr. 15/21. september 2012

4 Aktuelt Usikre i å vurdere yngre elevers kunnskap En svensk undersøkelse foretatt av Skolinspektionen viser at lærerne savner en sammenheng mellom målet for undervisningen, det som skjer i klasserommet og hvordan elevene bedømmes. Resultatene er hentet fra klasse i 35 skoler i hele Sverige. Spesialundervisning Myndighetene svikter Forskerne slår alarm om en total mangel på oversikt over elever som tas ut av normalskolen. Utdanningsdirektoratet ser at det er behov for mer informasjon. tekst Jørgen Jelstad og Sonja Holterman - Noen år samler Grunnskolens informasjonssystem (GSI) data om spesialskoler, andre år ikke. Det gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvor mange elever dette gjelder, sier Stein Erik Ohna. Ohna er professor ved Institutt for grunnopplæring ved Universitetet i Stavanger, og forsker på blant annet spesialundervisning. GSI, som samler inn tall og informasjon om Skole-Norge, eies av Utdanningsdirektoratet. Sammen med Kunnskapsdepartementet bestemmer de hva som skal kartlegges og spørres om. - Det er interessant å se hva departementet vil ha informasjon om og hvilke tendenser de velger ikke å skaffe seg informasjon om, sier Ohna. Alle forskerne Utdanning har vært i kontakt med, mener myndighetene svikter. Vil vite mer Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen, men hun har ikke hatt tid til å svare. Statssekretær Elisabet Dahle mener myndighetene vil kartlegge dette området bedre. - Vi endret registreringen i fjor for å få mer relevante tall. Grunnen til at registreringen endret seg, var at vi ville vite hvor mange elever det er som får undervisning utenfor den ordinære klassen, sier Dahle. Det sier statssekretæren til tross for at de siste GSI-tallene ikke spurte etter antall elever i 2011/2012. Utdanningsdirektoratet bekrefter at det ikke er gjort noen omfattende kartlegging av elever som får undervisning utenfor den ordinære klassen. I GSI-kartleggingen høsten 2011 skulle rektorene kun svare ja eller nei på om de har en forsterket avdeling på sin skole. De kartla verken antall elever i disse avdelingene, hva slags type elever som går der, eller hva slags tilbud de får. Statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet svarer i en e-post at - Vi ville vite hvor mange elever det er som får undervisning utenfor den ordinære klassen, sier statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet. Likevel spurte de ikke etter det i statistikken for Grunnskolens informasjonssystem i 2011/2012. Foto: ERIK M. SUNDT de i høstens GSI-kartlegging vil legge til et spørsmål om antall elever i skolenes forsterkede avdelinger. Disse tallene vil være klare i desember. Tidligere ble det skilt mellom spesialskoler og ordinære grunnskoler i GSI, noe Utdanningsdirektoratet mener var lite hensiktsmessig «blant annet fordi egne avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler ikke alltid skiller seg vesentlig fra spesialskolene». I et forsøk på å få oversikt over elevene som er permanent segregert fra den ordinære klassen, begynte de høsten 2011 kun å spørre om skolen har en forsterket avdeling. Prioriterer spesialundervisning Regjeringen jobber for å få ned tallet på elever som får spesialundervisning, men har ingen konkrete planer om å gjøre noe med antall elever som er utenfor den ordinære klassen. - Vi ønsker en inkluderende fellesskole, og at nærskolen skal være så god at den gir alle et godt nok tilbud. Men det vil alltid være et visst supplerende behov til fellesskolen. Noen spesialskoler vil det fortsatt være behov for, sier Dahle. Regjeringen vil lage bedre team rundt lærerne, for å få til bedre spesialundervisning i klasserommet. -Vi vil får til en god og inkluderende skole med kompetanseheving, og ved å danne et støtteapparat rundt skolene og lærerne. Spesialpedagogikken er prioritert, sier Dahle. Les hele saken på sidene 12 til 19 Dette er saken: Spesialskolene i Norge ble lagt ned i en omfattende reform i 1992, men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen. Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992: Over 5000 elever segregeres ut i over 430 forsterkede avdelinger på norske skoler. 172 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling. Dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene. Ingen har oversikt over oppfølgingen av elever i lokale spesialtiltak. illustrasjonsfoto: ESPEN a. ISTaD 4 Utdanning nr. 15/21. september 2012

5 Barn av innvandrere gjør det godt på skolen Norskfødte med innvandrerforeldre gjennomfører videregående skole i mye større grad enn 1.-generasjons innvandrere i Norge, viser OECD-rapporten «Education at a Glance 2012». I tillegg gjennomfører de i nesten like stor grad som etnisk norske, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Årets barnehageleder Nylig kåret Private Barnehagers Landsforbund Per Mikkel Haldorsen til årets barnehageleder, blant annet for hans engasjement for IKT i barnehagen. Haldorsen jobber i Høvåg barnehage i Rogaland, en av landets 2300 PBL-barnehager. Jeg vil takke de åtte damene som jobber sammen med meg, sier Haldorsen til barnehage.no. Må få oversikt det er tankevekkende at antallet segregerte elever ikke har blitt redusert etter 1992, sier leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Bjerkestrand refererer til kartleggingen av spesialtiltak som er omtalt på sidene 12 til 19 i dette nummeret av Utdanning. Hun sier Utdanningsforbundet er sterk tilhenger av en inkluderende skole. Alle som går i norsk skole skal senere leve som borgere i det norske samfunnet. Det er viktig at flest mulig lærer å være en del av fellesskapet, uavhengig av utgangspunkt, sier Bjerkestrand. Noen spesialskoler og forsterkede avdelinger er gode og nødvendige tilbud for mange barn. Men det må være klare faglige argumenter for å ta elever ut av ordinære klasser. Hensynet til elevens beste skal uansett veie tungt, sier Bjerkestrand. Trenger ressurser og kompetanse Hun mener det er avgjørende med tilstrekkelige ressurser og fagkompetanse i den ordinære skolen for å få dette til. - Våre lærere blir stilt i en krevende situasjon, for vi ser at de siste ti årene har det vært en kraftig økning i andelen elever som går i store klasser på over 20 elever. Derfor er det viktig å få en norm for lærertetthet, også for å få til en god inkludering av alle elever, sier Bjerkestrand, som er overbevist om at norske lærere tar sine forpliktelser på alvor og alltid tenker på elevenes beste. Nettopp av den grunn må det også enkelte ganger gjøres en vurdering av om inkludering går ut over klassefellesskapet og læring for de andre elevene. Det er et ledelsesansvar å sikre gode prosesser rundt Alle som går i norsk skole skal senere leve som borgere i det norske samfunnet. Flest mulig må lære å være en del av fellesskapet, uavhengig av utgangspunkt, sier Mimi Bjerkestrand. Foto: CECILIE HOLTaN dette, både hvor terskelen for slike tilbud skal ligge, og at det blir gitt ressurser, sier Bjerkestrand. Lukket øynene Likevel, hun forstår at målet om full inkludering ikke er nådd, og kanskje ikke kan nås. Og minner om at bak disse tendensene ligger et sammensatt og komplisert bilde. - Dette er noe man har ønsket, men kanskje myndighetene i en viss grad har lukket øynene for vanskene med å få det til. Det er kanskje på tide at det anerkjennes at vi også har behov for noen spesialskoler og forsterkede avdelinger. For vi må også anerkjenne at en del elever trenger helt spesiell tilrettelegging, sier Bjerkestrand, som selv har spesialpedagogisk utdannelse. Hun mener det er nødvendig at statlige myndigheter skaffer seg mer oversikt over antall elever i slike tilbud, hva disse tilbudene innebærer, og om alle er faglig gode nok. 5 Utdanning nr. 15/21. september 2012

6 Aktuelt Mange barn i private barnehager Ifølge «Education at a Glance 2012» har Norge 45 prosent barnehagebarn som går i private barnehager mot oecd-landenes gjennomsnitt på 37 prosent. Norge er imidlertid blant landene med minst privat innslag i utdanningssektoren, unntaket her er barnehagene. Tilsyn Fire av fem kommuner brøt barnehageloven Fylkesmennenes tilsyn med at kommunene som barnehagemyndighet utfører sine lovpålagte oppgaver, avdekker omfattende brudd på barnehageloven. Tilsyn fra fylkesmennene har avslørt at mange barnehager driver uten godkjenning. FOtO: leif ARNE HolME tekst Fred Harald Nilssen Utdanning har sett på resultatene for tilsynet med kommunenes håndtering av barnehageloven i fylkesmennenes årsrapporter for I 80 kommuner avdekket tilsynet brudd på barnehageloven. Det ble ført tilsyn i 99 kommuner. Det går klart fram at kommunene har problemer med å fylle de to rollene som både barnehageeier og barnehagemyndighet. Ifølge Utdanningsdirektoratets oppsummering svikter kommunene mest som godkjenningsmyndighet. Tilsynet avdekker avvik i 61 prosent av kommunene. Det betyr at mange barnehager drives uten å være godkjente. Kommunene skal også følge med på hvordan kravene til pedagogisk bemanning og styrer blir håndhevet. I 38 prosent av kommunene blir ikke regelverket på Mye tid på en barnehage Fylkesmannen i Rogaland brukte 38 dagsverk på tilsyn med barnehagedrifta i Utsira, landets minste kommune. det var mer enn hva Fylkesmannen i Oslo og akershus brukte på alle barnehagetilsynene sine. Tilsynet avslørte at Utsira ikke fatter vedtak om godkjenning av barnehager, ikke utøver tilsyn med barnehagen og ikke har lovbestemt bemanning. Utsira fatter dessuten ikke enkeltvedtak for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. Dermed gis det ikke reduksjon i foreldrebetaling. Halvparten av fylkesmennene brukte mer enn 100 dagsverk på tilsyn. Fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Oslo og Akershus brukte bare henholdsvis 32 og 36,5 dagsverk. Hedmark og Rogaland topper lista med henholdsvis 165 og 163 dagsverk. Utdanningsdirektør i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, sier at tilsyn i en liten kommune tar like mye tid som i en stor. På Utsira gikk det med veldig mye tid til å finne dokumentasjon fordi det var utskifting i bemanninga underveis. Kommunen ønsket dessuten veiledning sammen med tilsynet, og fikk det. dette området håndtert riktig. Fylkesmennene skulle i fjor føre tilsyn med minst fem kommuner i sitt fylke. I Oslo og Akershus, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Østfold ble det avdekket lovbrudd i samtlige kommuner der det ble ført tilsyn. Av rapporten fra Østfold går det fram at kommunenes tilsyn har mangler både når det gjelder systematikk og egnethet til å avdekke lovbrudd. - Vi ser også mangler med oppfyllelse av lovkravene i dispensasjonssaker, skriver Fylkesmannen. Fylkesmannen i Buskerud melder at tilsynene blir positivt mottatt i kommunene. Det samme blir det rapportert om fra Vest-Agder. Dialogen med kommunene synes å være god før, under og etter tilsynene. Kommunene gir uttrykk for at tilsyn er en hensiktsmessig, effektiv og god måte å bli bedre på. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at resultat fra enkelte tilsyn viser at det er behov for videre satsing på kunnskap om barnehagelov med forskrifter. Oppland framhever at valg av kommuner å føre tilsyn med ikke er tilfeldig. Kommunene blir valgt ut fra fylkesmennenes kjennskap til kommunene samt hvor lang tid som er gått siden siste tilsyn. 6 Utdanning nr. 15/21. september 2012

7 Usikre i å vurdere yngre elevers kunnskap En svensk undersøkelse foretatt av Skolinspektionen viser at lærerne savner en sammenheng mellom målet for undervisningen, det som skjer i klasserommet og hvordan elevene bedømmes. Resultatene er hentet fra klasse i 35 skoler i hele Sverige lærere streiker i Obamas hjemby elever rammes når lærere i offentlige skolen er tatt ut i streik i USAs tredje største by. Bare 144 av byens 675 skoler er åpne, men kun halve dagen, ifølge avisa Chicago Tribune. Stridens kjerne er at myndighetene ønsker en standardisert test av elever og andra data for å evaluere lærerne,. Barnehager Får ikke penger tilbake Barnehagegruppen as nekter å betale tilbake for høy foreldrebetaling i tommleplassen barnehage i Oslo. tekst Fred Harald Nilssen I slutten av april påla Fylkesmannen i Oslo og Akershus eier å betale tilbake differansen mellom ulovlig pris og lovlig maksimalpris. Differansen var da totalt kroner. Dette kommer fram i et brev fra fylkesmannen til firmaets advokat 22. august i år. I brevet kommer det også fram at da eier ikke fulgte opp fylkesmannens pålegg, engasjerte foreldrene advokat. Advokaten har gjort fylkesmannen oppmerksom på forholdet, noe som har ført til et særskilt påleggingsvedtak hvor det forventes at Barnehagegruppen as gjør opp for seg innen den 21. denne måneden. Fylkesmannen mener det ikke er noen grunn til å sende forhåndsvarsel til eier. Det er ifølge Fylkesmannen fordi barnehagen allerede er grundig informert om det faktiske og rettslige grunnlaget for Fylkesmannens vedtak om omgjøring av forhøyet foreldrebetaling. Ifølge Forbrukerombudets nettsted ble Barnehagegruppen as i 2007 i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale kroner i tvangsgebyr for ikke å ha fulgt Markedsrådets pålegg om å endre Benn Eidissen Barnehagegruppen AS eies av Selskapet Norlandia Childcare AS, som også eier selskapene Tromsø Barnehagedrift, Småstrilene barnehage AS, Vifo barnehagene, Barnekompaniet AS og det svenske Ett-tu-tre. Til sammen driver disse selskapene 46 barnehager i Norge og 6 i Sverige. Benn Eidissen er oppført som kontaktperson for selskapet. Han startet Andenes Privatbarnehage i 1990 og har vært sterkt engasjert i privat barnehagedrift siden, ikke minst gjennom Tromsø Barnehagedrift. Eidissen er leder av Nordland Høyre. Å få tilbake for mye betalt til barnehageeier er en bratt prosess. FOtO JoN RoAld PETTERSEN kravet sitt om at foreldre må betale et usikret depositum for barnehageplass. Tommleplassen barnehage er nå lagt ned, men har gjenoppstått som Voksenkollen friluftsbarnehage, som også eies av Barnehagegruppen AS. Til sammen har firmaet åtte barnehager i Oslo og Bærum. Ber om tilsyn med voksentetthet Ålesund avviser krav om å følge barnehagelovens bemanningskrav. derfor ber Utdanningsforbundet Møre og Romsdal fylkesmannen føre tilsyn med kommunen. Utdanningsforbundet Ålesund hevder at kommunen bryter barnehagelovens bestemmelse om den absolutte øvre grensa på 18 barn over tre år og 9 barn under tre år per pedagogisk leder. Lokallaget i Ålesund tok før sommerferien opp med kommunen hvordan norm for pedagogisk bemanning ble praktisert. Samtidig ble det spurt om hva kommunen ville gjøre for at lovens krav til norm skulle bli oppfylt. Rådmannen svarer at kommunen forholder seg til vurderinger KS har gjort av gjeldende veileder til forskrift om pedagogisk bemanning som Kunnskapsdepartementet kom med for et år siden. Ei tilpassing til signalene i veilederen «kan få både økonomiske og personellmessige konsekvenser for driften av barnehagene,» skriver rådmannen. Utdanningsforbundet Møre og Romsdal mener at dette viser at Ålesund ikke vil innrette seg etter gjeldende bestemmelser. Videre stiller fylkeslaget seg uforstående til at kommunen heller legger vekt på tilrådinger fra KS enn nasjonale myndigheters tolkning av barnehagelova. I brevet til fylkesmannen, hvor det blir bedt om tilsyn med Ålesund kommune, blir det også bedt om å vurdere hvordan kommunen ivaretar pliktene sine som barnehagemyndighet. 7 Utdanning nr. 15/21. september 2012

8 Aktuelt Sandneselever får lære kinesisk Fra høsten 2013 håper man ved skolene i Sandnes i Rogaland å tilby elevene å lære kinesisk. Kanskje oppstarten blir først i Elevene må sikres muligheten til å fortsette med kinesisk i videregående opplæring, sier kommunaldirektør Kari Bente Daae til Aftenbladet.no. Utdanningsforbundet Pensjonister på krigsstien Pensjonistene i Utdanningsforbundet er på krigsstien mot eget forbund. Pensjonistleder Eva Nærby sier frustrasjonen over sendrektigheten i Utdanningsforbundet er stor. TEKST Paal M. Svendsen Pensjonistene er frustrerte over at de ikke kommer noen vei overfor ledelsen med sine forslag, ifølge Nærbys «Rett på sak» i Utdanning nr. 14. Utspillet kommer når pensjoniststyrets treårsperiode nå skal evalueres. Vi kommer ingen vei med ledelsen. De enkleste forslagene våre blir møtt med «ja, men», og «dette skal vi diskutere». Det er en sendrektighet som frustrerer oss, sier Nærby til Utdanning. Holdningen vi møtes med når vi kommer med forslag til vedtektsendringer, er negativ. Vi får en kald skulder istedenfor nysgjerrighet og villighet, sier hun. Pensjonistene, som med sine medlemmer er den nest største medlemsgruppen, vil ha sine forslag til vedtektsendringer behandlet på landsmøtet i november. De blir i stedet møtt med det Nærby kaller en «lunken holdning». Hvorfor tror du det er slik? Det vet jeg ikke, og jeg får ingen begrunnelse. De mener vel at fagforeningen er til for de yrkesaktive, sier hun. Nærby mener det er på tide at pensjonistene blir behandlet likt med studentorganisasjonen Pedagogstudentene, som har møte- og talerett både i sentralstyret og på landsmøtet. De har rettigheter som vi ikke har, og det tror jeg er fordi studentene anses som viktigere enn oss, fordi de er kommende medlemmer. Å ha medbestemmelse i saker som angår oss, er et minimum. Tror du det kommer en endring til deres fordel på landsmøtet? Nei, det tror jeg ikke, men bare ved å få saken opp på landsmøtet har vi oppnådd noe. Pensjonistenes kontingent er mindre enn 10 prosent av et vanlig medlem og før landsmøtet i 2009 halvparten av det igjen. Er det da riktig å kreve så mye av en organisasjon? Det er jo et argument. Men vi er likevel en solid inntektskilde for forbundet, og ytelsen bør stå i forhold til det. Hun etterlyser også støtte fra både forbundet og Unio i saken hvor Stortinget har gått bort fra eget vedtak om at pensjonen skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen. Vi etterlyser engasjement fra sentralstyret i denne saken. Det er en pen måte å si det på. Men de sier at løpet er kjørt fordi Stortinget har vedtatt det. Men det er fullt mulig for Stortinget å gjøre et nytt vedtak, sier Nærby. Utdanningsforbundets ledelse ønsker ikke å kommentere saken og viser til at den skal behandles på landsmøtet i november. Netthenvisning: Les Nærbys «Rett på sak» her: Pensjonistene i Utdanningsforbundet må få samme status som Pedagogstudentene, mener pensjonistleder Eva Nærby. FOTO: ANNE MARIT NÆRBY Sentralstyret i Utdanningsforbundet må engasjere seg for at pensjonene øker i takt med kjøpekraften, krever pensjonistene i Utdanningsforbundet. ILLUSTRASJONSFOTO: FRED HARALD NILSSEN. Dette krever pensjonistene: Et tydelig svar fra sentralstyret på endringsforslag til i alt 11 paragrafer som handler om pensjonistenes plass i organisasjonen. Reviderte retningslinjer for arbeidet i pensjoniststyrene sentralt og lokalt. Et skoleringsopplegg for opplæring av arbeidsplasstillitsvalgte. (Det ser ut til at noe av dette vil være på plass fra høsten av). En idébank med pensjonistlagenes aktiviteter for inspirasjon til eget arbeid på nettet. Sentrale retningslinjer slik at alle har en forutsigbar økonomi som står i forhold til aktivitetene. Sentralstyrets engasjement i saken hvor Stortinget «har gått bort fra eget vedtak om at pensjonene skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen». Adgang til intranettet, organisasjonens interne datasystem. Tilbud om oppgradering av datatjenester. 8 UTDANNING nr. 15/21. september 2012

9 Utvalg skal se på lønnsdannelsen Oppvaskmøtet hos Jens Stoltenberg endte med opprettelsen av et utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer. Utvalget må bestå av uavhengige eksperter. Vi kan ikke utgreie oss vekk fra streikefaren, sier Unio-leder Anders Folkestad ifølge unio.no. store utfordringer for utdanningssektoren Innføringen av en minstestandard for lærertetthet er et viktig bidrag til å løse mange av utfordringene OECD peker på i sin «tilstandsrapport» for utdanningssektoren i Norge, mener Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand. Politikk Mer om reindrift enn barnehager i senterpartiets forslag til nytt stortingsvalgprogram står det mer om reindrift enn om barnehager. tekst Fred Harald Nilssen Mens partiets reindriftspolitikk blir omtalt på 8 linjer, blir barnehager omtalt på 6 linjer. Rovdyrproblematikken er omtalt på 24 linjer. Om barnehager står det blant annet at partiet ønsker et mangfold av barnehager som leverer tjenester med god kvalitet. Barnehagene skal være et frivillig tilbud. Det tas til orde for en helhetlig skoledag framfor heldagsskole i grunnskolen. Hovedutfordringa i dagens skole er ikke innholdet i den nasjonale skolepolitikken, men manglende samsvar mellom nasjonale føringer og det som skjer ute i klasserommene, ifølge forslaget. Medlemmene i programkomiteen er ikke blitt enig om skolefritidsordninga skal være frivillig eller obligatorisk og gratis. Mens programmet for inneværende stortingsvalgperiode er på 150 sider, er forslaget for neste periode redusert til 50 sider. Nytt forslag til program blir lagt fram for landsmøtet i Loen april neste år. Venstre vil ha mer karakterer i Venstre vil et flertall i komiteen som utarbeider forslag til nytt stortingsvalgprogram, at det skal være mulig å sette karakterer på barnetrinnet. Komiteens leder, Guri Melby, vil overfor Utdanning ikke røpe hvor stort mindretallet er, bare at hun tilhører det. Forslaget betyr ikke at Venstre vil innføre karakterer på barnetrinnet, men at partiet vil være imøtekommende overfor kommuner som vil innføre karakterer. I programmet blir skole videreført som ett av Venstres fire profilområder. - Vi vil prioritere et lærerløft for etterutdanning, kvalitet og kompetanse i skolen og ei forskningssatsing som plasserer Norge blant Europas beste, sa Melby. Mellom 1. september og 7. desember skal Venstrefolk oppsøke skoler i hele landet og stille spørsmål om blant annet om elevene og foreldrene opplever at de får tilstrekkelig oppfølging, og om frihet til skolen og skoleledelsen fører til mer eller mindre sosial rettferdighet. Hensikten er å få et bedre grunnlag for å utvikle politikk om skole, skolebyråkrati og tilpasset opplæring. dannet vennskapsring knappe 70 personer, blant dem kunnskapsminister kristin Halvorsen, dannet vennskapsring på Youngstorget i Oslo 7. september. tekst Og foto Paal M. Svendsen Musiker Jon Krogvold framførte låta «I m on my way» før ringen ble oppløst og folk gikk til sitt. Arrangør var partnerskapet Manifest mot mobbing, som arrangerer kampanjeuke for arbeidet mot mobbing i hele landet. Årets tema er «Voksne skaper vennskap». Barnehager og skoler over hele landet var oppfordret til å delta. 9 Utdanning nr. 15/21. september 2012

10 Aktuelt navn Iskald assistent VM-kvalifiseringen startet under pari for de norske fotballherrene med tre poeng av seks mulige. I oktober spilles to nye kamper, og assistenttrener Ola Bye Rise satser på at Kypros blir slått. tekst Paal M. Svendsen Foto Lise Åserud, Scanpix Ola Bye Rise (51) Hvem Assistenttrener på det norske herrelandslaget i fotball. Aktuell Har tapt for Island og vunnet over Slovenia i kvalifiseringen til verdensmesterskapet i fotball i Brasil i To nye kamper mot Sveits og Kypros skal spilles i oktober. «Slike lærere skulle vært klonet.» Hva gikk gjennom hodet ditt da norge, på overtid, fikk straffespark mot Slovenia på stillingen 1 1? Jeg holdt hodet kaldt og hadde ikke behov for å lukke øynene. Det er min jobb å plukke ut straffeskyttere. Da de to øverst på lista var byttet ut, var valget klart spesielt når John Arne (Riise, red.anm.) selv ville ta straffen. Hvor stor er sjansen for at vi kommer til VM? Vi har startet under pari. Gruppa blir jevn. Sveits er gode, men gruppeseier er målet. Kampen mot Kypros 16. oktober kan vi ikke tape. Hvordan tar spillerne med seg erfaringene fra en kamp til den neste? Vi har jo elevene våre så sjelden på skolebenken, og det er et problem at det er så lenge mellom hver gang vi ser dem. Vi skulle gjerne hatt dem her en gang i uka. Derfor er tilbakemeldingene til hver enkelt spiller veldig viktige. Vi har gode nettbaserte løsninger for dette. Blir det for mye utenomsportslig i media når dere har landskamp? Jeg skulle ønske det var mindre. Av og til gjøres det noe som ikke er gjennomtenkt, og hver enkelt bisetning og detalj blir registrert og analysert. Vi støtter spillerne, men sier ifra når de gjør noe dumt. Hva bør folk være mer opptatt av? Hvordan folk rundt dem har det. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg vrir på det og sier at jeg er glad for at jeg har hatt en type som Nils Arne Eggen som lærer. En god lærer er en som kan formidle godt. Slike lærere skulle vært klonet. Hvem ville du gitt straffelekse? Populister som snur kappa etter vinden. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Forståelsen for og viktigheten av lagspill, samarbeid og teamjobbing. Teamjobbing er undervurdert. Hva er ditt største fortrinn? Jeg ser på meg selv som en brukbar formidler. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Går fort ute i frisk luft. Jeg går minst en time hver dag. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Det er et himla godt spørsmål. Jeg kjører mindre bil, men flyr desto mer. Jeg er faktisk litt bekymret. Mye av det vi driver med er kortsiktig. Vi trenger internasjonale og nasjonale grep for å berge kloden. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Ingen ting, men jeg er der. Facebook er en grei arena for å holde kontakten med folk, men det er nok mange som bruker den for å pusse fasade. Har du tvangstanker eller tvangshandlinger? Det er mye sånt i fotballgarderober, men jeg har sluttet med det. Jeg fleiper litt med dem som har det. 10 Utdanning nr. 15/21. september 2012

11 SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstartspakke som tilbys alle landets barnehager. På bygger vi ressursbank for barnehager, skoler, kommuner, fylker og lærerutdanninger. Visste du at vi har over 70 nettbaserte veiledere, rapporter og faktaark for barnehagepersonell, lærere, skoleledere, skoleeiere og IT-personell? GrUnnopplærinG Førskolelærer- UtDanninG lærerutdanning senter For ikt i UtDanninGen Vi motiverer barn, elever og studenter til bedre læring med smart bruk av ikt. lese DE fem BasisfErDighEtENE 1+2 skrive regne Brukes IKT smart styrker det elevenes fagforståelse. MuNtlig Digital kompetanse Og har lært mer om nettvett og personvern gjennom dubestemmer.no. ElEvEr lærere internasjonalt: itec prøver ut metoder og verktøy for fremtidens læring i 100 klasserom i Norge og i Europa. etwinning kobler lærere i Norge med lærere i Europa. Monitor 2011 viser at over 50 % av lærerne på alle trinn opplever for lite pedagogisk støtte til bruk av IKT. Kun 51 % av elever på 9. trinn vet hvordan de kan bruke et regneark for å tegne en graf. Kun 25 % av elever på 9. trinn vet hvem som eier bilder de selv legger ut på Facebook. BarnehaGe Utdanning.no er Norges største nettbaserte tjeneste om utdanningsmuligheter og karrierevalg. Jeg forstår matte bedre når jeg kan visualisere grafer og utregninger. Bildene fra bondegården blir til en fin historie jeg skal fortelle mamma om. Monitor kartlegger pedagogisk IKT-bruk i skolen for å kunne identifisere hindringer og gjøre teknologibruk mer effektiv. Utdanning.no har 2,5 mill BEsøk i året Utdanning.no lar deg søke i over utdanningsvalg og har 500 yrkesbeskrivelser. Vi har ansvaret for Feide til grunnopplæringen. Med en sikker og enkel Feide-login får lærere og elever tilgang til digitale læringsressurser og muligheter for tilpasning til den enkelte elev. Fremtidens læringsarena Besøk rom For læring for utvikling av god pedagogisk praksis: ovttas.no har BeSøk MåNED hver av pedagoger som underviser samiske barn og elever. ovttas.no samler og utvikler samiske digitale læremidler. Digitale læremidler. Vi utarbeider kvalitetskriterier for digitale læremidler elever og lærere i grunnopplæringen bruker Feide bare igjen. Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering

12 Hovedsaken De nye spesialskolene Elevene som ikke finnes Over 5000 barn og unge får sitt skoletilbud utenfor normalskolen. Myndighetene vet verken hvem de er, hvor de er eller hva slags tilbud de får. Marie vil gjerne synes. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Gymnastikk: Marie (16) kaster ballen over halve salen. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken de nye spesialskolene antall 5000 Stadig flere segregerte elever / / / /1993: 2974 elever (2224 i spesialskole, 750 i alternative tiltak*) 2000/2001: 4105 elever (1797 i spesialskole, 2308 i alternative tiltak) 2011/2012: 5113 elever (i forsterkede avdelinger) * I 1992 var det rundt 50 alternative skoler. Vi har beregnet ca 750 elever ut fra at snittantallet elever på de alternative skolene i 2001 var 15 (50x15=750). tallene er fra gsi og 2011/2012-tall fra Utdannings kartlegging. Etter 20 år med prat om integrering er flere elever enn noen gang utenfor normalskolen. den ekskluderende skolen De statlige spesial skolene ble lagt ned for 20 år siden. Da var rundt 3000 barn og unge utenfor normalskolen. I dag står over 5000 elever utenfor. tekst Jørgen Jelstad og sonja Holterman Foto espen Istad Følg saken på utdanningsnytt.no Dette er oppsiktsvekkende lesning, sier Terje Ogden etter å ha lest oversikten fra Utdannings kartlegging. Professoren i psykologi er forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd. Segregering av elever har vært kjent, men at omfanget er så stort, er rystende. Og ved ikke å registrere det skikkelig, kan myndighetene late som om det ikke finnes, sier Ogden. Hvor mange elever er utenfor normalskolen, hvor er de og hva gjør de? Verken myndighetene, forskerne eller statistikken ga svar. Gjennom et halvt år har Utdanning kontaktet samtlige av de 479 skolene som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen. Dette er hva vi fant: Over 5000 elever er tatt ut av normalskolen. 172 skoler har 10 elever eller mer i egne spesialtiltak. 248 skoler har mindre spesialgrupper (9 elever eller færre ute i egne grupper). 80 skoler har avdelinger med elever med utelukkende atferds- og sosioemosjonelle vansker. 44 av disse avdelingene har lokaler slik at det ikke er mulig å møte elever fra ordinærskolen i friminuttene. Elever med atferds- og sosioemosjonelle vansker er ofte plassert på egne skoler eller avdelinger langt borte fra ordinærskolen. Tilbudene har stort innslag av praktisk arbeid som for eksempel gårdsarbeid, båtoppussing, verksted med mer. Spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede og elever med tunge diagnoser blir oftere organisert i egne avdelinger på ordinærskolene. Av det samlede antallet spesialtiltak er rundt 80 rene spesialskoler. Dette er oversikten myndighetene ikke har, og ifølge flere forskere, ikke vil ha. Den eneste informasjonen myndighetene samlet inn om segregerte elever i fjor, var antall skoler som har såkalt forsterket avdeling. 479 skoler oppga å ha dette til Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling skriver i en e-post til Utdanning at disse nye tilbudene ofte ikke «skiller seg vesentlig fra spesialskolene». I 20 år har norske politikere bygd opp under illusjonen om at spesialskoler var noe man kvittet seg med i en stor reform i 1992, og at vi nå har en inkluderende skole. Utdannings oversikt viser noe annet. De hemmelige skolene Det er mange fordommer mot vår skoletype. Folk tenker segregering når jeg sier at jeg er rektor på en spesialskole, sier Eli Bakke. Tøndergård skole og ressurssenter i Molde er en av skolene mange tror ikke finnes. Vi vil at folk skal få vite om oss. Vi vil så gjerne vise alt vi har her, sier Bakke og haster foran oss i 14 Utdanning nr. 15/21. september 2012

15 Forsterkede avdelinger etter kategori: Psykisk utviklingshemming 11 % generelle lærevansker 8 % ** Heterogen gruppe: mange typer vansker/diagnoser 32 % Oslo Akershus Rogaland Øs8old Hordaland Ves8old Buskerud Telemark Vest- Agder Sør- Trøndelag sosiale og emosjonelle problemer, adferdsproblematikk 18 % autisme/asperger 11 % * Multifunksjonshemming/ sterk funksjonshemming 16 % sanseproblematikk (f.eks. hørsel) 3 % 431 forsterkede avdelinger inndelt etter hva slags type vansker elevene har. Dette er basert på antall avdelinger, ikke antall elever. en avdeling med to elever teller like mye som en avdeling med 30 elever i denne oversikten. *Dette er de som rapporterer at de utelukkende har elever med autisme eller asperger. Mange flere skoler har denne type elever, men da også sammen med andre diagnosetyper (registrert under heterogen gruppe). **Dette er de skolene som kun svarer «generelle lærevansker» på spørsmålet. ANTALL SEGREGERTE ELEVER Hedmark Nordland Troms Møre og Romsdal Aust- Agder Nord- Trøndelag gangene. Tung bass dunker i veggene, og hun stanser. Her er gymsalen, sier hun og drar opp døra. En topp 20-hit slår mot oss og får elevene til å hoppe rundt i den lille salen. Gymnastikk har ofte ikke vært favorittfaget til elevene våre. Ikke før de kom hit. En ung jente smiler bredt mens hun forsøker å kaste en liten, rød ball fra den ene enden av rommet til den andre. Det er Marie. Hun er 16 år og har gått på ordinær skole i åtte år. For tre år siden begynte hun i spesialskole. Det er politisk ukorrekt, det vi driver med. Vi skal jo ikke finnes, sier Bakke. Fra 3000 til 5000 elever «Statens spesialskoler forsvinner i høst» het det i Aftenposten i juli I løpet av og 80-tallet hadde integreringsideologien vokst fram. Målet var at også vanskeligstilte elever skulle gå i ordinære klasser. Samtidig som myndighetene har strevet med å legge ned spesialskolene, har det imidlertid vokst fram nye spesialtiltak ute i kommunene og fylkeskommunene som nå har tatt over hele ansvaret. Der tas elever ut av ordinære klasser, settes i egne grupper, på eller utenfor skolens område. Jeg er ikke overrasket over at flere elever enn før er utenfor det ordinære > Finnmark Sogn og Fjordane Oppland «Nå skal det høres ut som alle er inkludert i den vanlige skolen, men det hele er mest et retorisk spill.» Jørgen Sorkmo, spesialpedagog Nøkkeltall fra Utdannings kartlegging: 479 skoler rapporterte høsten 2011 til gsi at de hadde forsterket avdeling. en senere, oppdatert liste fra gsi viser 512 skoler. Vår undersøkelse er basert på de av skolene på lista oppgir å ikke ha forsterket avdeling. 10 av skolene på lista har meldt mottaksklasser som forsterkede avdelinger. Disse er tatt ut av vår liste. Det er da 431 skoler med forsterket avdeling (479 48). antall elever i forsterket avdeling: 5113 elever*. 172 skoler har 10 elever eller mer ute i forsterket avdeling: 4000 elever. 248 skoler har 9 eller færre elever ute i forsterket avdeling: 1113 elever. rundt 80 av disse tiltakene er rene spesialskoler: ca 2000 elever. ** *Unntatt sykehusskoler, siden de har svært varierende elevtall gjennom året. **11 sykehusskoler med i antall spesialskoler, men ikke i elevtallet. Kartleggingen er basert på rundt 200 svar på e-post, og rundt 300 svar på telefon fortrinnsvis fra rektorene. definisjon av forsterket avdeling fra gsi: egne grupper for spesialundervisning hvor elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Både egne skoler for spesialundervisning og ordinære skoler med egne ANTALL SEGREGERTE ELEVER grupper for spesialundervisning skal føre ja i dette feltet. Utdannings definisjon av spesialskole: Undervisning foregår i egne lokaler utenfor ordinær skole hvor en fast elevgruppe holder til mesteparten av skoletiden. noen av spesialtilbudene vil ligge i en gråsone. Svakheter ved undersøkelsen: noen få skoler har meldt inn et totaltall som også innebefatter mottaks elever eller videregående-elever, fordi de har flere forsterkede avdelinger. Det påvirker ikke totaltallet i særlig stor grad. noen få skoler har rapportert inn elevtallet for skoleåret 2012/2013 grunnet sent svar. gsi-tallene er basert på selvrapportering fra skolene, noe som kan gi mørketall. Ifølge stortingsmeldingen «læring og fellesskap» fra 2011 har antall spesialskoler gått noe ned de siste ti årene, fra 106 til 84, mens elevtallet i spesialskolene har ligget relativt stabilt på rundt elevtallet i spesialgrupper har økt de siste årene. I 2010/2011 var det ifølge gsi 1881 elever i spesialskole og 4063 elever i spesialgruppe/spesialklasse. Ifølge stortingsmeldingen vet man lite om tilbudenes innhold og kvalitet, bortsett fra at de «synes å ha en variert profil». 15 Utdanning nr. 15/21. september 2012

16 Hovedsaken de nye spesialskolene system (GSI). Frem til da hadde myndighetene en oversikt over antall spesialskoler, men den fanget langt fra opp alle de elevene som mesteparten av sin skoletid tas ut av ordinære klasser. Det nye begrepet «forsterket avdeling» er et forsøk på å favne alle, men høsten 2011 trengte rektorene kun svare ja eller nei på om de har en slik avdeling. De ble ikke spurt om hvor mange elever som går der, hva slags elever som tas ut, eller hvilket tilbud de får. Vi har en oversikt. Det er et rapporteringssystem, og vi har også en ny rapport fra Thomas Nordahl som sier noe om situasjonen, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle, da Utdanning i tidligere i år spurte henne om de hadde god nok oversikt på dette feltet. På tide å ta en prat med Thomas Nordahl. Professor Thomas Nordahl inspiserer funnene fra Utdannings kartlegging. Det er utrolig stor avstand mellom idealene til politikerne og realitetene ute i kommunene, sier han. Foto: Jørgen JelstaD «Sånn som det er nå, risikerer vi å skjule virkeligheten.» Thomas Nordahl, pedagogikkprofessor skoletilbudet som de i prinsippet skulle vært en del av, sier Jørgen Sorkmo. Han har lang fartstid som spesialpedagog og har skrevet om den statlige spesial pedagogikkens historie. I 1992 gikk det rundt 2200 elever i 143 spesialskoler. I tillegg fantes rundt 50 alternative skoler med anslagsvis mellom 500 og 1000 elever. Antallet elever tatt ut av den ordinære skolen i slike spesialtiltak var derfor sannsynligvis under 3000 året etter de statlige spesialskolenes død. I 2012 er antallet nesten dobbelt så høyt. Det er ikke politisk korrekt å snakke om dette lenger. Nå skal det høres ut som alle er inkludert i den vanlige skolen, men det hele er mest et retorisk spill, sier Sorkmo. Ikke oversikt i det hele tatt «Vi samler ikke lenger inn opplysninger over antallet elever som får undervisningen i egen avdeling for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler, ei heller antall elever som går i egne skoler for spesialundervisning (spesialskoler)», svarte Kunnskapsdepartementet 31. januar i år, da Utdanning ba om en oversikt over disse elevene. I de følgende dagene er Utdanning i kontakt med Statistisk sentralbyrå og flere forskere. Alle svarer det samme: Det finnes ingen god oversikt over elevene som tas ut av ordinære klasser, og hva slags tilbud de får. Det har ikke vært oversikt i det hele tatt. Dette har vært en ikke-sak, sier Peder Haug, pedagogikkprofessor ved Høgskulen i Volda. Den politiske retorikken om inkludering er fortsatt «in». Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen i september i år åpnet kampanjen mot mobbing, understreket hun i en pressemelding viktigheten av «en inkluderende skole der alle store og små tar sin del av ansvaret for at ingen skal stå utenfor». 40 år etter at politikerne for alvor begynte å snakke om en inkluderende skole, er det imidlertid ingen som sjekker om virkeligheten rimer med festtalene. I 2011 endret Utdanningsdirektoratet hva skolene skulle rapportere til Grunnskolenes informasjons- Integreringen som uteble Sånn som det er nå, risikerer vi å skjule virkeligheten, sier Thomas Nordahl. Han sier myndighetene har svært dårlig oversikt over disse elevene. Pedagogikkprofessoren ved Høgskolen i Hedmark har forsket på Skole-Norges oppfølging av vanskeligstilte elever et helt liv. Det som er ubehagelig, vil man helst ikke vite noe om, sier han, og rusler bort til kontorpulten for å plukke opp en penn. Se her, ja, utbryter han når han får se Utdannings kartlegging av segregerte elever. På 1990-tallet ønsket man vel at spesialskolene skulle bort? Ja, sier Nordahl og lener seg over arket som dekker store deler av bordet. Har noe forandret seg? Nei. Realiteten er den samme. Han er imidlertid enda mer interessert i alle de segregerte spesialtilbudene som kartleggingen viser fra de ordinære skolene. Når det gjelder kvaliteten på tilbudet, er jeg mer bekymret for elevene i gråsonen i slike tilbud, enn de som er i rene spesialskoler, sier Nordahl. Flertallet av de segregerte elevene går nettopp i slike gråsonetilbud. Det gjør det vanskeligere å gjennomføre tilsyn, og det finnes ingen retningslinjer fordi disse tilbudene jo egentlig ikke eksisterer det er kun lokale løsninger, sier Nordahl. Utdannings kartlegging viser at spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede og elever med tunge diagnoser oftere organiseres i egne avdelinger på de ordinære skolene. Det ser ut til at disse elevene oftere har samvær med elever i ordinære klasser, enn elevene med atferds- og sosioemosjonelle vansker. Atferdselevene er ofte plassert på egne avdelinger som ligger skjermet for seg selv, og tilbudet innebærer gjerne mye praktiske aktiviteter. Rektor på en av de rene atferdsskolene sier til Utdanning at de «remotiverer elevene for videre normal skolegang», og at de blant annet driver med «båtarbeid, vedproduksjon og har foto- og videogruppe». Eksempler på andre praktiske gjøremål er fjellklatring, fiske, kantinearbeid, flaskesortering, ridning, helsestudio, dyrestell, trearbeid og keramikkverksted. «Det er politisk ukorrekt, det vi driver med. Vi skal jo ikke finnes.» Eli Bakke, rektor ved spesialskolen Tøndergård 16 Utdanning nr. 15/21. september 2012

17 Mats (14) har tatt med seg favorittbilene. alle fra 1970-tallet. «Det er nå den tida jeg liker, da,» sier Mats. Det er mindre viktig hvem du blir godtatt av, bare du blir godtatt, sier lærer Hans Høye. I rundspørringen ble rektorene bedt om å angi hvor mye av skoledagene som går med til praktiske aktiviteter, og selv om de fleste understreker at svarene er omtrentlige, er det ikke tvil om at det er langt mer praktiske aktiviteter og mindre teori i spesialtiltakene enn i ordinærskolen. Mange av våre elever trenger å lære gjennom å gjøre, sier en rektor, mens en annen rektor forklarer at de måtte slutte med sitt alternative gårdstilbud fordi det ble krevd pedagogisk utdannelse av bøndene. Atferdstiltakene innbefatter alt fra egne skoler som Sollerudstranda skole i Oslo, til egne store avdelinger utenfor ordinærskolen som for eksempel på Nærbø ungdomsskole i Rogaland, til små alternative skoler som Ollestua i Akershus og Karlsvika alternative skole i Vestfold. Thomas Nordahl mener det er problematisk at det nå er opp til hver enkelt kommune å utvikle denne type spesialtiltak. Det er så utrolig stor avstand mellom politikernes idealer og realitetene i kommunene, og skolene må jo finne løsninger. Da vokser slike ting som dette fram, sier Nordahl og peker på alle arkene med diverse spesialtilbud. Vi må vite hvem disse elevene er, hva slags tilbud de får, og hvor de befinner seg. Dette er en stor elevgruppe vi ikke vet noe om, sier han. Tilpasset læring På Tøndergård i Molde er lunsjen over. Sola steker over skolegården, og på en benk sitter en gutt og venter. Det er Mats. Han er 14 år og har gått på ordinær skole i åtte år. I høst begynte han på spesialskole. Elevene her kommer fra hele Møre og Romsdal. For Mats ble det for langt å pendle, så han har flyttet inn på skolens internat. Hvordan er det her på Tøndergård? Det er tilpasset læring, svarer han kontant og spaserer inn på internatet. I enden av gangen svinger han inn til venstre. Rommet er om lag ti lyse kvadratmeter med seng, pult og leker. Jeg tok med meg de største bilene mine, sier Mats og peker på senga. I en buet rekke har han gamle biler. Blant annet en gammel folkevogn. Jeg vokste nå opp med biler. Den bobla fikk jeg til bursdagen for mange år siden. Sola lyser inn vinduet, og Mats prater om bilene. Og han forteller om den nye skolen, om Tøndergård. Jeg går nå mest alene. Men det er greit. Jeg er vant med det, sier han. Rektor Eli Bakke forteller at ensomheten er den vanligste grunnen til at foreldre ønsker barna sine til Tøndergård skole. Vi tenker på sosial kompetanse når vi setter sammen gruppene eller klassene. Vi vil at elevene får venner, sier Bakke. Lærer Hans Høye sier det samme da vi møter han på vår rundtur på skolen. Det er mindre viktig hvem du blir godtatt av, bare du blir godtatt, sier Høye. Han bruker deler av arbeidstida si på å gi råd til lærere på skoler rundt i fylket. Lærere som sliter med integreringen av enkeltelever. De fleste tar kontakt når elevene nærmer seg ungdomsskolen, eller er i den. Annerledesheten blir tydeligere, og de andre ungdommene blir mindre interesserte i å bruke tida si på å være snille. De greie jentene som tar seg av de svakeste elevene, har fått andre ting å tenke på, sier Høye. Det er ingen bebreidelse i stemmen. Du kan ikke vente at ungdommer skal bruke friminuttene på å ta seg av elever de ikke har valgt som venner, sier Høye. Usynliggjøring Alle forskerne Utdanning har vært i kontakt med er klare på at det vil være noen elever som ikke kan fungere i en ordinær klasse Likevel mener de at dette langt i fra gjelder så mange som 5000 elever. At denne tendensen til segregering er til elevenes beste, er det stor grunn til å stille spørsmål ved. Men så lenge dette ikke blir kjent, får vi heller ikke gjort noe med det, sier professor Ogden, som mener det er et klart brudd med inkluderingsideologien > 17 Utdanning nr. 15/21. september 2012

18 Hovedsaken de nye spesialskolene «Segregering av elever har vært kjent, men at omfanget er så stort, er rystende.» Terje Ogden, professor i psykologi politikerne har snakket så varmt om. Dette er nok først og fremst pinlig for politikerne. Nedleggingen av spesialskolene i 1992 skulle være den siste innspurten i en inkluderende skole. Men når vi i 2012 ser at over 5000 elever er ute av normalskolen, er det en fallitt, sier Ogden. En annen nestor i norsk skoleforskning, Peder Haug, er enig med Ogden. Hvordan håndtere disse elevene har vært et debattema i lang tid, men dette er en sak myndighetene helst ikke vil ta opp, sier Haug. Han forteller at de gjentatte ganger har tatt opp temaet med direktorat og departement i møter og diskusjoner, og de har bekreftet at de kjenner til problemet, men lite gjøres. Jeg tror det handler om vilje, ikke evne, sier Haug, som mener det er fullt mulig å få til en mer inkluderende skole enn dagens. Flere skoler klarer å inkludere store grupper elever uten å ty til segregerende grep. Både praksis og erfaringer internasjonalt tyder på at det er mulig å få til dette, sier Haug. Han sier det gis åpninger for segregerende løsninger i lovverket gjennom formuleringen «det som er «Nå er hun veldig mye blidere. Marie har det så mye bedre,» sier Alex Myhre. Datteren Marie svarer «Supert,» på spørsmålet om hvordan det er på Tøndergård. til beste for elevene», noe som kan tolkes dit skoleeieren selv ønsker. Bruker man spesialtiltakene til å kvitte seg med «vanskelige» elever? «Å kvitte seg med» er å sette det veldig på spissen. Men kler man av all retorikken rundt, handler det nok delvis om det, ja, sier Haug. Hvorfor er dette så tabu å snakke om? Spesialskolene fikk så hatten passet i prosessene på og 70-tallet, og det ble knyttet veldig negative assosiasjoner til begrepet. Det er nå like ille å bruke begrepet spesialskole som å bruke ordet neger om folk med mørk hudfarge, sier Haug. Hvordan går det med elevene som får slike tilbud? Det vet vi lite om, men vi vet at disse elevene kommer inn i et spor som ikke nødvendigvis gagner dem, sier Haug. Det piper Hjemmet til Marie har fått en ny lyd etter at hun begynte på Tøndergård. Det piper. Hun tekster med venninner. Det skjedde jo aldri før, sier Alex Myhre. Han er faren til Marie, og smiler bredt. Vi møter han sammen med andre foreldre som har barn på Tøndergård. Ulike barn, ulike diagnoser, men samme historie. Den om ensomhet. Småskolen gikk bra. Marie fikk venner og være med i leken. Etter hvert mistet hun kontakten med jentene, så med guttene. Spriket mellom henne og de andre ble tydeligere etter hvert som hun ble eldre, sier Alex og kikker ut vinduet. Datteren er fortsatt i gymnastikksalen. Og han er trygg på at hun har det bra. På lokalskolen var det sånn at de andre elevene fikk beskjed om at nå er det din tur å være med Marie. Hun merket jo at ingen egentlig hadde lyst til å være med henne, sier han. På ettermiddagene løp jentene i klassen forbi stue vinduet, på vei til andre venninner. Ingen spurte etter Marie. Hun var hjemme. Alene med foreldrene. Etter hvert var hun bare med læreren i friminuttene også, sier han. Men han skylder ikke på lokalskolen. Der forsøkte de å ta vare på Marie. Hun hadde spesialpedagoger eller assistent i alle timene, og de forsøkte å legge til rette for henne. Men vennene manglet. Bedre enn best, er Maries egne ord om skoledagen. Nå er den over, og ansiktet hennes lyser. Hun sitter i drosjen som tar henne hjem. Hvordan er det på Tøndergård, til vanlig, da? Supert, legger hun til. Og så forteller hun historien sin. Den om ensomhet. I åttende klasse var jeg mye alene og følte meg ensom. Forklaringen på at det ble slik, kommer uten at vi spør. På barneskolen ble jeg tvunget til å kysse en gutt. En jeg ikke likte. Jeg ville ikke være kjæreste og slo opp. Etter det kalte de meg hjerteknuser. Marie ser opp, med store øyne. Her kaller ingen meg hjerteknuser. Jeg har mange venner her. Veldig mange. Flere enn ti, sier Marie før drosjen tar henne med hjem. Tøndergård skole og ressurssenter: En interkommunal skole med internat som gir opplæring til barn og unge med sammensatte lærevansker. Skolen eies av ni kommuner og har 55 elever i grunn- og videregående skole. Elevene har ulike diagnoser, og de fleste har gått på ordinære skoler. De kommer til Tøndergård når de nærmer seg ungdomsskolealder. Skolen har faste ansvarsgruppemøter og individuell plan til hver elev. Et sentralt mål er at elevene skal ha en jobb å gå til og en bolig å flytte inn i etter endt skolegang. Skolen driver veiledningstjeneste overfor barnehager, grunnskoler og videregående skole. Myndighetene svarer på side 4 og Utdanning nr. 15/21. september 2012

19 «Integrering er en god teori, men den fungerer ikke i praksis,» sier terje tovan, far til Filip 18. Filip (18) er tilbake fra sopptur og er fornøyd med fangsten. Integrert og isolert Filip var også integrert i vanlig skole. Det vil si, fullstendig isolert. Hele dagene satt han og en spesialpedagog alene på et rom. Han var aldri sammen med klassen, sier Filips far, Terje Tovan. Når Filip ble frustrert, slo han seg selv, og beit. Han kunne også være utagerende. Det var fortvilende. Vi så at dette ikke var bra for Filip, men trodde ikke det fantes noe alternativ, sier Tovan. Ikke før lokalskolen tok opp temaet med foreldrene. Vi fikk spørsmål om vi kunne tenke oss at Filip ble flyttet over til en spesialskole. Vi trodde spesialskolene var borte etter den reformen, sier Tovan, som er voksen nok til å huske spesialskolereformen tidlig på 1990-tallet. Jeg husker at elevenes integritet ble brukt som argument for integreringen. Hvilken integritet? Filip hadde ingen sosial omgang, ingen venner, ingenting. Det forsterket de negative trekkene i diagnosen, sier Tovan. 13 år gammel kom Filip til Tøndergård. Før ville han aldri på skolen. Han måtte jo, men det var aldri med glede. Det er det nå. Vi tror nok alt kunne sett annerledes ut hvis han hadde kommet hit før. Her blir han sett. Han blir ikke stuet bort lenger, sier Tovan, som mener følgene av reformene har vært tragiske: Dette burde politikerne snakket høyt om. De burde ha sett på behovet for spesialskoler for lenge siden. Rektor på Tøndergård, Eli Bakke, er ikke i tvil om at den jobben de gjør på Tøndergård er av det gode, til tross for skepsisen hun kan møte når hun forteller at hun er rektor på en spesialskole. Vi vil at alle skal ha en gruppe de tilhører. Selv om dette er et segregert tiltak, er alle elevene i et sosialt fellesskap, sier Bakke. Ingen grenser Tilbake på Høgskolen i Hedmark blir blikket til den sindige Thomas Nordahl i et kort øyeblikk alvorlig skarpt, og stemmen skrus opp et lite hakk. Det finnes ingen grenser, sier han og lener seg fram over bordet. Vil vi unngå et sorteringssamfunn, kan vi ikke sette en gitt grense for innenfor og utenfor. Det er fellesskapet du eventuelt blir en del av som avgjør om det er plass til deg. Dette handler ikke bare om kvaliteten på eleven, men også om kvaliteten på hvordan de møtes, sier han. Han sier det er helt innlysende at en hel rekke av elevene som segregeres ut i diverse spesialtilbud ville klart seg godt i vanlig skole hvis det ble godt tilrettelagt. Å sette grenser er farlig, sier han og blir stille et lite øyeblikk. For utstøtingsmekanismer er ekstremt sterke hvis grenser først er på plass. 19 Utdanning nr. 15/21. september 2012

20 Min favorittlærer 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje 34 Smakens uke Intervju 22 Kast munnkurven Krigen 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp utdanningsnytt.no Kort og godt «Der ein gløymer noko, kjem ein snart att.» Etter Ivar Aasen Konkurranse Læreverk Nordisk ekstremværkampanje Naturfagsenteret lokker med danske kroner i premie i en konkurranse blant skoler i Norden. Tittelen er Ekstremvær og naturfarer. Ekstremvær er temaet for konkurransen Naturfagsentret innbyr til. ILLUSTRASJONSFOTO: BO MATHISEN Send inn en beskrivelse av hvordan klassen jobbet med aktiviteten og bli med i konkurransen. Både del 1 og del 2 av aktiviteten må gjennomføres og registreres på miljolare.no. I vurderingen av prosjektbeskrivelsene vil juryen spesielt se etter: Aktiv involvering av elevene gjennom hele prosjektet, og tverrfaglighet og samarbeid med eksterne aktører. Klassen bestemmer selv hvilken form prosjektbeskrivelsen skal ha, for eksempel skriftlig prosjektrapport, film eller poster. Det viktigste er formidlingen av hvordan dere har jobbet. Spørsmål kan rettes til naturfagsenteret.no. Leveringsfrist er 15. desember Se ekstremver/ Oppgavene i lærebøkene holder stand. ILLUSTRASJONSFOTO: BJØRN ERIK LARSEN Gammeldagse lærebøker Oppgavene og øvelsene i lærebøkene har endret seg lite siden 1930-tallet, trass i at nye medier byr på nye muligheter for læring. Professor Bente Aamotsbakken ved Høgskolen i Vestfold har undersøkt hvordan oppgaver og øvelser blir brukt i undervisning, og peker overfor forskning.no på tunge tradisjoner i utdanningssystemet. Uteliv Forsker om barn og natur Endringene i barns bruk av naturen ser ut til å være omfattende, ifølge Norsk institutt for naturforskning. ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK M. SUNDT En forskergruppe skal finne ut om barns naturopplevelser er annerledes enn før. Blant annet skal de finne ut om voksne spiller en mer aktiv og førende rolle. Vi skal se på samspillet mellom barn og voksne i naturen når voksne er til stede, samt hvilke erfaringer og kvaliteter som uttrykkes når voksne ikke er til stede, forklarer en av forskerne, Margrete Skår, på hjemmesiden til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ifølge Skår har vi begrenset kunnskap på dette feltet, selv om endringene i barns bruk av naturen synes å ha vært omfattende. Studien skal også gi kunnskap om hva slags naturområder og naturelementer barn foretrekker, og hvorfor. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Dronning Mauds Minne Høgskole, Bygdeforskning og Høgskolen i Telemark. Forestry Commision er også samarbeidspartner. Tittelen er «How do children experience nature? Meaning-making and socialization to outdoor life». Sang ved skoleslutt Ei pensjonert frøken fra Lia heldt avskjed med guta og pia. Hain Per-Ola sa: «Ein song høver bra. og det er DU GAMLA DU FRIA.» Jon Hildrum november 2011 Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer på nettbrett Last ned Utdanning som app i App Store, Google Play eller m.utdanningsnytt.no Skolene har PC-er installert og klare til bruk, men det vi som forskere ser og observerer i klasserommene og gjennom intervjuer, er temmelig konvensjonell undervisningspraksis: Bruk av oppgaver på papir, samtaler om tema fra læreboka, hjemmearbeid ved hjelp av arbeidsbøker. Det er sjelden å se oppgaver knyttet til bruk av interaktive eller digitale medier. Oppgavetradisjonen lever med andre ord videre i beste velgående med kulepunkter, farget bakgrunn, rammer og det hele. Dette er et forhold man nødt til å ta tak i for å utnytte det potensialet som ligger i bruk av nye medier, avslutter Aamotsbakken. Seminar Finsk som andrespråk Lærere som underviser i finsk som andrespråk, inviteres til seminar av fylkesmannen i Finnmark. Seminaret er i Kirkenes 16. og 17. oktober. Et viktig formål med seminaret er å komme sammen, understrekes det i invitasjonen. På programmet står likevel temaer som underveisvurdering og fordeler med tospråklighet. 20 UTDANNING nr. 15/21. september 2012

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

De nye spesialskolene

De nye spesialskolene De nye spesialskolene «Sånn som det er nå, risikerer vi å skjule virkeligheten.» Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl 1 Tittel på prosjektet: De nye spesialskolene Journalister: Sonja Holterman tlf: 90 40

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Vardekroken 3 Barnehagens E-post. kitt@kvisle.no

Vardekroken 3 Barnehagens E-post. kitt@kvisle.no ULLENSAKER kommune Kroken familiebarnehage Vardekroken 3 2054 MOGREINA Vår ref: (Oppgis ved svar) Deres ref: Dato 2010/2592-21 29.10.2015 Rapport fra tilsyn i Kroken familiebarnehage Tilsyn er en viktig

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer