MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/164 ORIENTERING KUO 29. JANUAR 2012

Transkript

1 Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: Eventuelt forfall meldes på tlf eller på e-post til Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/164 ORIENTERING KUO 29. JANUAR /13 13/162 FORSLAG TIL ENDRINGER I VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER 3/13 13/163 MOTTAKSAVDELING I BARNEHAGER Vadsø, Hermann Westlie Leder

2 ORIENTERING KUO 29. JANUAR 2012 Saksbehandler: Kurt Schjølberg Arkivkode: 033 Arkivsaksnr.: 13/164 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst Forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering. 1. Orienteringer Informasjon fra Atletklubben (30 min) Informasjon om Rusprosjekt i Vadsø kommune(30 min) Veilederkorpsets besøk i Vadsø 5-7 februar-politisk deltagelse Resultater nasjonale prøver 2012 (se vedlegg) Vurdering for læring- Vårbrudd- Status (se vedlegg) Rideanlegg- Arne Lindbach orienterer Jens R. Betsi Rådmann Side 2 av 9

3 FORSLAG TIL ENDRINGER I VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Saksbehandler: Kurt Schjølberg Arkivkode: A10 &00 Arkivsaksnr.: 13/162 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: De kommunale vedtektene pkt.9, tredje avsnitt endres. Endres til: Så langt det er mulig, tildeles plass senest 3 måneder etter ønsket oppstart De kommunale vedtektene pkt.6 tillegg: Det forutsettes at tildelte plasser tas i bruk innen 1 måned etter søkt oppstartsdato Bakgrunn: I Vadsø kommune er det 7 kommunale barnehager og 1 privat barnehage. Til sammen har vi 343 barnehageplasser. I snitt benyttes 50 av plassene til minoritetsspråklige barn hvert barnehageår. I inneværende periode benyttes 37 plasser av barn av bosatte flyktninger og 11 plasser benyttes av barn ved Oscarsgate mottak. I 2009 ble det innført lovfestet rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Barn født fra og med september vil ha rett til plass fra august påfølgende år. Barn i asylmottak har ikke lovfestet rett til barnehageplass slik andre barn har etter barnehageloven. Fra det året de fyller 4 år har de samme rett til barnehageplass som øvrige barn. Vadsø kommune får vertskommunetilskudd for 4- og 5- åringer bosatt ved asylmottak. Vadsø kommune etablerte høsten nye avdelinger ved Ruija barnehage. Pr er begge disse avdelingene fylt opp. Side 3 av 9

4 Sak 2/13 Vadsø kommune har vedtatt en lokal garanti i barnehage vedtektene som sikrer alle barn en barnehageplass seneste 3 måneder etter ønsket oppstartsdato. Dette er en garanti som er bedre enn den nasjonale sikringen vedrørende rett til barnehageplass. Den lokale garantien er et gode for både innbyggere, kommunen og nærings- og yrkeslivet i Vadsø. Kommunen rekrutterer og tiltrekker seg på denne måten viktig og nødvendig fagpersoner, i form av barnefamilier som ønsker å bosette seg og arbeide her. Fra august til mars måned opplever vi å ha tilstrekkelig med barnehageplasser og dermed innfrir vi den lokale lovnaden om plass til alle barn uten vansker. Dette innebærer en periode på 8 måneder. Fra april og ut juni måned erfarer vi at det kan medføre vanskelighet å innfri den lokale lovnaden. Dette utgjør en periode på 3 måneder der en del foreldre må finne alternative løsninger. I dag har Vadsø kommune ett hovedopptak. Vi har erfaring med at en del søkere ved hovedopptaket reelt sett ikke har behov og heller ikke benytter barnehageplass før flere måneder etter oppstart av nytt barnehageår. Dette medfører at andre søkere ikke får benyttet seg av en plass som i realiteten ikke brukes. Pr er det 20 søkere som står på venteliste for barnehageplass i kommunen: 9 ordinære søkere. 5 søkere er barn av bosatte flyktninger. 6 søkere er barn i asylmottak. Med bakgrunn i dette må det vurderes hvor vidt en skal etablere et midlertidig nytt barnehagetilbud for disse 3 månedene, eller om en skal gjøre en endring i vedtektene som omhandler den lokale garantien. Vurdering: Etableringen av et nytt midlertidig barnehagetilbud for 3 måneder vil være lite formålstjenlig med bakgrunn i flere forhold. Kommunen vil gjennom et helt år måtte sette av lokaliteter for noen måneders drift. Mangel på kvalifisert fagkompetanse og lav arbeidsledighet medfører utfordringer med å skaffe til veie et kompetent personale for denne begrensede tidsperioden. Det vil heller ikke være til barns beste å etablere et tilbud for en kort periode på 3 måneder, for så å flytte barna over i et nytt barnehagetilbud fra august måned. Dette vil kunne medføre små barn uro og utrygghet. Situasjonen i dag er at det er vanskelig å innfri den kommunale garantien de siste månedene i et barnehageår. På bakgrunn av vurderingen ovenfor anbefales det at det gjøres endringer i barnehagevedtektene. Jens R. Betsi Rådmann Side 4 av 9

5 MOTTAKSAVDELING I BARNEHAGER Saksbehandler: Kurt Schjølberg Arkivkode: A10 Arkivsaksnr.: 13/163 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune utreder oppstart av en egen mottaksavdeling for minoritetsspråklige barn i barnehager, med sikte på iverksettelse fra barnehageåret 2013/14. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som utreder organisering, lokalisering og økonomi. Gruppa innhenter erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende tilbud og vurderinger fra aktuelle samarbeidspartnere. Vedlegg: Bakgrunn: Fakta: I Vadsø kommune er det 7 kommunale barnehager og 1 privat barnehage. Til sammen har vi 343 barnehageplasser. I snitt benyttes 50 av plassene til minoritetsspråklige barn hvert barnehageår. I inneværende periode benyttes 37 plasser av barn av bosatte flyktninger og 11 plasser benyttes av barn ved Oscarsgate mottak. I 2009 ble det innført lovfestet rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Barn født fra og med september vil ha rett til plass fra august påfølgende år. Barn i asylmottak har ikke lovfestet rett til barnehageplass slik andre barn har etter barnehageloven. Fra det året de fyller 4 år har de samme rett til barnehageplass som øvrige barn. Side 5 av 9

6 Sak 3/13 Vadsø kommune får vertskommunetilskudd for 4- og 5- åringer bosatt ved asylmottak. Vadsø kommune etablerte høsten nye avdelinger ved Ruija barnehage. Pr er begge disse avdelingene fylt opp. Vedlegg: 1. Fødselstall Vadsø kommune (SSB) 2. UDI: Krav til arbeid med barn og unge i statlige mottak Vadsø kommune har en stabil, relativt høy andel av befolkningen, som er bosatte flyktninger og asylanter. Det skyldes at kommunen har en aktiv bosetningspolitikk for flyktninger og at vi har et asylmottak i kommunen. Dette preger også våre barnehager. I snitt har 50 minoritetsspråklige barn plass i kommunale og privat barnehage. (Vi bruker minoritetsspråklige barn som en fellesbetegnelse for barn av bosatte flyktninger og asylanter) Det lave fødselstallet i kommunen gjør at vi har problemer med å fylle opp ledige plasser ved hovedopptaket høsthalvåret, mens det er et press på å oppfylle den kommunale barnehagegarantien 1.halvår, d.v.s. i praksis for perioden april juni. Dette til tross for at det er opprettet to nye avdelinger i Ruija barnehage. Ventelistene har en høy andel minoritetsspråklige barn, sannsynligvis fordi det i løpet av et barnehageår er størst tilflytting av bosatte flyktninger og asylantbarn. Det er vanskelig å forutse hvor mange førskolebarn som kommer til kommunen, og når på året de kommer. Når minoritetsspråklige barn er tildelt plass i barnehage, opphører ofte kontakten barnehagene har med mottaket og flyktningkontoret. Mange av barna og familiene dette gjelder, behersker ikke norsk og dette kan være problematisk for både barn, foreldre og ansatte. Barnehagene har følgende erfaringer: Barnas situasjon: Det er tøft å komme liten og alene inn i en stor barnegruppe når en ikke skjønner et ord av det som blir sagt. Det er bare unntaksvis at barnehagen har ansatte som behersker barnas språk. Barnehagene har begrenset med ressurser (ca 3 tim i uka) til minoritetsspråklig opplæring/oppfølging. Det monner lite når barnets oppholdstid er nærmere 40 timer i uka. Barnas vanskelig situasjon gjør at barn kan gå gråtende rundt i barnehagen i månedsvis, og det er en traumatisk situasjon for barnet. Denne situasjonen blir også belastende for andre barn i barnehagen. Følelsesmessig belastning, uro og mindre tilgjengelige voksne. Tilvenningsperioden er følgelig lengre enn for andre barn. Vår bekymring gjelder spesielt barn over 3 år som har et etablert morsmål. Personalet gjør så godt de kan og gir barna ofte utvidet omsorg i forhold til det nye norskspråklige barn får. Foreldre: Foreldre som må gå fra sine barn gråtende i barnehagen over lengre tid har det også vanskelig. Dette er gjerne foreldre som har en traumatisk fortid før de flyttet til Vadsø, slik at dette gir en ytterligere belastning for foreldrene. Side 6 av 9

7 Sak 3/13 Det tilbys tolket samtaler med foreldrene i oppstarten, men selvsagt i begrenset omfang. Mange foreldre kjenner i liten grad norsk kultur, norsk barneoppdragelse og norske barnehager. I barnehagene ser vi et udekket veiledningsbehov i forhold til disse foreldrene, noe som vi dessverre ikke har kapasitet til å gripe fatt i. Ansatte: Det er en vanskelig og stressende situasjon for de ansatte å oppleve at det er vanskelig å trøste barna, vanskelig og ikke klare å gi dem den oppfølginga de trenger. Barnehagene, spesielt de som ligger lokalisert nær innvandrernes bosted, har en relativt høy andel minoritetsspråklige barn (ca 1/3- ¼ av barnegruppa) og opplever dette sterkest. I forhold til asylantbarn er det også vanskelig å oppleve at barn plutselig, ofte uten forvarsel, blir sendt ut av landet. Det er ikke greit å forklare det for de andre barna i barnehagen. Det er også en belastning for ansatte at barn returneres. Barnehagene jobber målrettet med det vedtatte Introduksjonsprogrammet for minoritetsspråklige førskolebarn. Vi ser imidlertid at dette programmet ikke kan brukes umiddelbart for barn som kommer uten noen forkunnskaper i norsk. Barnevern: Familiesentret har tall som viser at det er en økning av oppmeldinger av barn i førskolealder til barnevernet, og at økningen kommer spesielt i forhold til innvandrere. Dette omhandler problematikk i forhold til omsorgssvikt, samspills- og tilknytningsvansker og familievold. Familiesentret vil utarbeide statistisk materiale på dette til formannskapet i begynnelsen av februar. Kunnskap og forskning har vist at tidlig innsats er av stor betydning for barns utvikling. Vi er kjent med at andre kommuner med stor og stabil størrelse på innvandrerbefolkningen, har forsøkt å legge til rette, løse problemene ved å etablere egne mottaksavdelinger. Spesielt har vi merket oss arbeidet i Drammen, Stavanger og Førresfjord kommuner. Vurdering: På bakgrunn av beskrivelsen ovenfor synes vi tiden er inne for å tenke nye løsninger. Dette for både å gi barna og foreldrene en bedre hverdag og for å redusere stressfaktorer i personalgruppa. I skolene er innskolingsklasser et kjent fenomen og paralleller til dem bør kunne innføres i barnehager. Jo bedre forberedelser barnehagene kan gjøre, jo lettere blir overgangen til skolen. Forebyggende barnevern er en viktig dimensjon ved denne etableringen. Det er nå i gang skolering av ICDP veiledere i kommunen. Veiledning kan gis som foreldreveiledning Side 7 av 9

8 med fokus på samspill barn voksne. Dette veilederkorpset vil ha en naturlig tilknytning til denne avdelinga. Andre sentrale samarbeidspartnere vil være Pedagogisk Senter, flyktningtjenesten og Asylmottaket. Mål for etablering av mottaksavdeling: Barna skal få en trygg barnehagestart og et grunnlag for å klare seg i ordinære barnehager Barna skal få et tilbud hvor hovedfokus er å lære norsk Det skal knyttes et eget foreldreveiledningstilbud til avdelingen Forebyggende barnevern Organisering av en mottaksavdeling: Mottaksavdelingen skal være for nyankomne flyktninger og asylantbarn. Vi ønsker å omgjøre en avdeling i en allerede etablert barnehage, da fortrinnsvis i Maurtua, Tomlebo eller Lomakka barnehage til en mottaksavdeling. Disse tre barnehagene er de som har størst andel av flyktningbarn og har nærhet til flyktningenes boliger og Oscarsgt mottak. Sak 3/13 Tilbudet bør fortrinnsvis være for barn over 3 år. Avdelingen kan da ta imot maksimalt 18 barn. Dersom noen barn er under 3 år reduseres antall barn i forhold til at ett barn under 3 år telles som 2 barn. Barnegruppa Avdelinga kan ha barna i inntil ett år før de går over i ordinært barnehagetilbud. Det er ikke sikkert at hele avdelinga kan fylles opp ved oppstart. Målsetting for barna: Lære norsk for å forstå og bli forstått Lære seg de ulike begrepene som trengs for å kunne fungere i et ordinært barnehagetilbud. Lære seg barnehagerutiner i trygge omgivelser Trygghet og omsorg Foreldre: Barnehagen skal ha et tettere samarbeide med foreldrene, enn i ordinære barnehager. Dette gjelder både i den daglige kontakten, i foreldresamtaler og gjennom veiledning. Avdelinga skal gi foreldrene veiledning i klær, mat og hygiene Avdelinga skal, i samarbeid med Vadsø familiesenter gi veiledning til foreldregrupper og enkeltforeldre Avdelinga skal, i samarbeid med Pedagogisk senter gi foreldrene gode opplæringsmuligheter Avdelinga skal gi utvidet hjelp og støtte ved behov Avdelinga skal sette foreldrene i kontakt med andre faggrupper ved behov Side 8 av 9

9 Sak 3/13 Dette tilbudet skal være en del av kommunens tidlig innsats og forbyggende arbeid. Ansatte: Det vil være behov for styrket bemanning ved en slik avdeling for å kunne ivareta barnas særskilte behov og foreldrenes veiledningsbehov. Følgende bemanning anbefales: En pedagogisk leder En førskolelærer To assistenter Det er ønskelig at de som tilsettes har flerkulturell/flerspråklig kompetanse. Ansatte ved avdelinga skal gis tilbud om kurs, etter- og videreutdanning innenfor dette fagfeltet. En slik avdeling skal ha ett nært samarbeid med flyktningtjenesten, Vadsø Familiesenter, Oscarsgt. Mottak, Pedagogisk senter og helsetjenesten. Økonomi: Etableringskostnader: Ved å ta i bruk en eksisterende avdeling i en barnehage vil det ikke være behov for investeringsutgifter. Det må likevel påregnes noen ekstra kostnader ved etablering av en slik avdeling: - Kompetansetiltak for ansatte - Noe ekstra pedagogisk materiell Driftskostnader: Planlaget bemanning medfører ekstra kostnader til en ekstra førskolelærer. Disse ekstrakostnadene vil dekkes inn på følgende måter: Tilskudd til minoritetsspråklig assistanse utgjør pr i dag ca 7% assistentstilling pr barn. 14 barn utløser da en hel ekstra stilling. Vadsø kommune får kr pr mnd for 4-og 5 åringene som bor på mottaket og som går i barnehagene. Dette dekker oppholdsbetaling for barnehageplassen, kr pr. måned, fordi det er gratis barnehageplass for 4-5 åringene i mottak. Resterende beløp på ca 6500 kan brukes til drift av disse plassene. Barnevern er tillagt Familiesentret. Det må vurderes om det kan settes av midler til forebyggende barnevern slik dette tiltaket vil være. Pedagogisk Senter har ansvar for opplæring av innvandrerforeldre. Det kan kanskje være god undervisning å få ta del i barnehagehverdagen, og derigjennom få god veiledning, noen timer i uka. Jens R. Betsi Rådmann Side 9 av 9