FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen

Transkript

1 FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen Resultatet fra evaluering av tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen, høsten Jåttåmodellens målsetting er å gi barna en base for nære og trygge relasjoner til en tilknytningsperson. Dette ønsker vi å oppnå gjennom å organisere tilvenningen på en slik måte at barna kan oppnå en sekundær tilknytning til sin kontaktperson i barnehagen. Vi vet at overgangssituasjoner er vanskelige, fordi små barns nervesystem ikke er ferdig utviklet, noe som gjør dem mer urolige og sårbare (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013). Det som kjennetegner trygg tilknytning er omsorgspersonens evne til å roe og trøste barnet og barnets evne til å ta imot trøst, bli rolig og bruke tiden sin på lek og utforskning (Broberg, Hagström, Broberg 2013). Jåttåmodellen er en foreldreaktiv tilvenning og innebærer at foreldrene deltar i barnehagens hverdag og er tilstede sammen med barnet hele dager i opp til en uke. Gjennom å delta i hverdagen over lengre tid tenker vi at foreldrene blir tryggere på personalet, samt hvilket tilbud barnet får, og at dette gir positive ringvirkninger for kvaliteten på tilbudet til barna. Tiltakene i Jåttåmodellen er satt i verk med tanke på å oppnå sekundær tilknytning (Abrahamsen, 1997, Druglig, 2010). Høsten 2014 begynte det 51 barn under 3 år og 8 barn over 3 år i Jåttå barnehage, totalt 59 barn. Jåttåmodellen skal brukes i tilvenningen for alle barn. For nye barn over 3 år tilpasser vi opplegget ut fra barnets tidligere erfaringer. De aller fleste av disse barna har gått i andre barnehager før, og er kjent med barnehage som institusjon. Uansett er det viktig å følge de fleste av tiltakene som skisseres i Jåttåmodellen. Den største forskjellen slik vi ser det er at eldre barn som oftest trenger kortere tiivenningstid. De pedagogiske lederne hadde på forhånd fått teoretisk kunnskap om tilknytning og trygghetssirkelen. De hadde også god informasjon om hva som ble forventet i forhold til tilvenning med Jåttåmodellen. Flesteparten av de pedagogiske lederne hadde prøvd ut modellen i 2013, men det ble gjort justeringer i forhold til å ha tilvenning med flere barn samtidig, det vil si tilvenning i grupper på 2-4 barn. I tillegg var vi i år tydeligere på hva vi forventet på avdelingene. Skjema for evaluering var delt ut på forhånd. 11 pedagogiske lederne har fylt ut et evalueringsskjema for hvert nytt barn. Barn som har byttet internt i barnehagen omfattes ikke av Jåttåmodellen. Hvert enkelt foreldrepar har ikke evaluert ordningen, men vi har bedt representantene i FAU om en tilbakemelding. Denne refereres sist i rapporten. Før oppstart: Informasjonsmøte for nye foreldre og besøksdag 70 % av alle nye foreldrene deltok på informasjonsmøte for nye foreldre i juni. Noen av de som ikke møtte var på ferie, andre hadde på dette tidspunktet enda ikke fått tilbud om plass. Over 85 % av foreldrene deltok på besøksdagen eller gjennomførte besøk før oppstart. 90 % 1

2 hadde mottatt informasjon på forhånd. Det vil nok være en liten gruppe som ikke vil få tilbud om besøksdag eller foreldremøte før oppstart hvert år, fordi de får tildelt plass etter hovedopptaket. For disse er det viktig at pedagogiske ledere tar en telefon, viser til informasjon på hjemmesiden og ber foreldrene sette seg godt inn i denne før de kommer i barnehagen. Vi mener at introduksjonen for familien er en viktig suksessfaktor for en god tilvenning for barna. Tilvenningen i barnehagen: Kontaktperson: Hele 48 av 51 barn under 3 år hadde en full ukes tilvenning. De som ikke hadde en full uke, var i hovedsak barn på «store avdelinger», dvs. over 3 år. 7 av barna hadde ikke fått tildelt kontaktperson på forhånd. Årsaken til dette var enten at det ikke var tid, eller at det ikke var ansatt fast personale på avdelingen. Så godt som alle barna hadde tilvenning i en liten gruppe. Det vil si at samme kontaktperson hadde tilvenning med 2 4 barn samtidig. To av de pedagogiske lederne opplevde det som litt mange barn samtidig, dersom det var utfordrende tilvenninger. Vi vil i det videre arbeidet se på antallet barn i tilvenningsgruppene. Bruk av tilknytningsperson i tilvenningen er svært viktig for å oppnå sekundær tilknytning. Barna trenger en trygg, fast voksen som er tilgjengelig for barnet særlig i oppstarten. Hverdagen blir dermed mer forutsigbar både for barnet og foreldrene, og dette skaper igjen trygghet. Barna må erfare at den voksne er der for dem, gir dem tilstrekkelig omsorg, nærhet og trøst, slik at de kan være oppe på sirkelen og leke og utforske, før de igjen må ned på sirkelen og få ladet batteriene sine igjen med følelsesmessig påfyll. Det er også viktig at tilknytningspersonen fortsetter å følge barnet ekstra opp i hverdagen, også utover tilvenningsperioden og i overgangen til andre avdelinger. Et forbedringspotensial med Jåttåmodellen er derfor å sikre at alle barn har sin kontaktperson før de begynner i barnehagen, og at denne følger barnet ekstra opp i hverdagen videre. Overgangsobjekt og «Huset mitt»: Litt over 2/3 av barna brukte overgangsobjekt, slik som tutt, kosefille og kosedyr. De som ikke brukte var i all hovedsak barn over 3 år. En pedagogisk leder sa at dette ikke vektlagt for de eldre barna, men de det var naturlig for brukte det. Vi vet ikke om det er et større behov hos de aller minste enn hos de eldre, men ut fra utviklingsteori om evne til intersubjektivitet kan det virke sånn. Vi vet heller ikke i hvor stor grad de pedagogiske lederne vektla dette i samtaler med foreldrene. For 45 barn ble *«Huset mitt» brukt aktivt. Hvorfor det ikke ble brukt av alle kan handle om: at foreldrene ikke hadde levert inn bilder eller at barnet eller tilknytningspersonen ikke så behovet for å bruke huset ofte. Det hadde vært spennende å sett videre på om det i vanskelige tilvenninger har en effekt å bruke «Huset mitt». Forutsigbar dagsrytme: Alle avdelinger har en fast dagsrytme og faste aktiviteter hver dag. De aller fleste brukte faste sanger, rim og regler i tilvenningen. Dette er viktig for å skape trygghet for barnet. Og 2

3 også for at de skal glede seg og gjenkjenne aktiviteter fra dag til dag. Dette er en også viktig faktor for relasjonsbygging. Personalet hadde på forhånd brukt god tid til planlegging av tilvenningen. Vi tror at var med på å gjøre denne så god for både barn, foreldre og personale. Foreldremedvirkning: Halvparten av foreldregruppen var første gangs barnehageforeldre. Den andre halvparten har eller hadde hatt barn i barnehagen før. Det ville vært spennende å se på om det er en forskjell på hvordan disse ulike gruppene opplevde tilvenningen. Oppstartsamtale De aller fleste familiene deltok på oppstartsamtale. De pedagogiske lederne som ikke hadde samtale med nye familier, opplevde at de hadde fått snakket nok sammen gjennom tilvenningsperioden. God og tett dialog med foreldrene er viktige, fordi barnehagen blir enda bedre kjent med barnet. Typiske egenskaper og temperament hos barnet, barnets utvikling og familiens livssituasjon kan avklares, noe som gjør det lettere for barnehagen å møte barnet på rett måte. Barnets liv hjemme sys sammen med livet i barnehagen. Opplevelse av sammenheng og helhet er viktige bestanddeler i trygghet og psykisk helse (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013). Foreldrenes deltagelse i hverdagsaktiviteter Det var ønskelig at foreldrene skulle delta i hverdagsaktivitetene med barnet sitt. Vi mente det var viktig at foreldrene ble godt kjent med andre barn, andre foreldre, personalet og rutiner. Etterhvert som barnet ble mer og mer trygg, og tilknytningspersonen overtok mye av omsorgen, kunne foreldrene gjøre andre arbeidsoppgaver. De pedagogiske lederne svarer at 30 % av foreldrene hadde nok «arbeidet i barnehagen». Foreldrene utførte arbeidsoppgaver som reparasjon av bøker, rydding, vasking av bord, laget lunsj mm. I tillegg var ca 33 % av foreldrene delvis delaktige i arbeidet. Totalt var altså 63 % av foreldrene i større eller mindre grad delaktige i hverdagen. Dette er et område vi vil se nærmere på til neste års tilvenning. Vi må på forhånd ha planlagt og klargjort hvilke arbeidsoppgaver det er ønskelig at foreldrene gjør, og hvorfor vi mener dette er viktig. Foreldrene må få en forståelse for at det er viktig å gradvis overlate barnet til tilknytningspersonen. Da kan det å arbeide litt på avdelingen ha en positiv effekt for både barn, foreldre og personale. Gjennom at foreldrene tar del i daglige arbeidsoppgaver på avdelingen blir foreldrene også bedre kjent med barnehagens rutiner og rammer, noe som igjen skaper tilhørighet og trygghet. At foreldrene er trygge vil få en positiv effekt for barnet. Tilknytning Da undersøkelsen ble foretatt hadde det ut fra de pedagogiske ledernes vurdering gått veldig bra med tilvenningen for hele 54 av 59. Kun i forhold til 4 barn opplevde de at det var noen utfordringer i forhold til tilvenning. For et barn var det en vanskelig tilvenning. Disse barna hadde behov for litt lengre tid enn de andre. Tilvenningsperioden kan ta lang tid, opp mot flere måneder for de minste (Drugli 2010). 3

4 Kun et par foreldre ønsket ekstra veiledning i forhold til tilvenningen. Ingen hjemmebesøk ble gjennomført. Årsaken til dette kan være at foreldrene ikke fikk tilbud om dette? Dette vil vi diskutere nærmere. De pedagogiske lederne mente at de aller fleste i personalet og hos foreldregruppen var godt fornøyde med tilvenningen. De vurderte at muligens 5 foreldre var delvis fornøyde og de trodde at kun 1 foreldrepar og også en i personalet ikke var fornøyde med tilvenningen. Trygghetssirkelen: Trygghetsssirkelen ble brukt aktivt i forhold til tilvenningen, og ca 80 % prosent av tilknytningspersonene brukt denne fagkunnskapen i dialog med foreldrene. Tilknytningspersonene klarte for det meste å være en nær og sensitiv voksen, og danne gode relasjoner til barna. Flesteparten av barna hadde en god relasjon/ tilknytning til foreldrene og brukte dem helt som ladestasjon. Ingen av de pedagogiske lederne svarte nei på at foreldrene ikke ble brukt som ladestasjon. Årsaken til at 10 barn kun delvis brukte foreldrene til ladestasjon kan være at foreldrene er usikre i barnehagemiljøet, og ikke føler de kan opptre slik som hjemme. De har kanskje et sterkt ønske om at barna skal bli godt kjent i barnehagen og klare seg uten foreldrene, og kan kanskje derfor bli litt ivrige og ønske barna ut i sirkelen, når de egentlig har fortsatt behov for å være nede på sirkelen. Noen barn hadde muligens ikke behov for lading. Dette bør være et tema på oppstartsamtaler og generelt i tilvenningen, slik at alle foreldre forstår betydningen av å ta imot barna sine nede på sirkelen, og gi dem den nødvendige tiden. Foreldrene (FAU): Foreldrene er stort sett meget fornøyde. De nye foreldrene gav mange positive tilbakemeldinger. En sa: «det var en drøm i forhold til sånn vi hadde det med det første barnet vårt». De ble godt kjent med de ansatte på avdelingen, men avdelings rutiner og med de andre barna. Overgang opplevdes mer glidende når foreldrene fikk være deltakere gjennom hele den første uka. Personalet ble oppfattet som støttende og forståelsesfulle. Foreldrene ble spurt om råd og personalet observerte rutiner mellom barn og foreldre. Foreldrene gav også positiv tilbakemelding på at besøksdagen var en god opplevelse for både barn og foreldre. De ble kjent med andre foreldre, og fikk et nytt nettverk. Noen savnet litt mer informasjon før oppstart om hva som var forventet av dem. En mente at antall barn som hadde tilvenning samtidig med samme tilknytningsperson må vurderes. Noen hadde også litt vanskelig med å få fri fra arbeidsplassen hele uka. Konklusjon og videre satsingsområder: Vi er generelt veldig godt fornøyd med resultat, og vi mener at vi har lykkes med å ta i bruk den nye modellen. Det var lite støy og få problemer, ingen foreldre som klaget, vi hadde god «dreis» på det. Tilvenningen gikk svært smidig, og tok generelt mye kortere tid enn det vi opplevde før 4

5 Barna virket stort sett fornøyde og det var lite gråt. Barna lost seg raskt trøste og søkte trygghet hos kontaktpersonen/tilknytningspersonen. Det er enklere å være en sensitiv voksne som ser barnets særegne behov når de er sammen med foreldrene over lengre tid. Vi får også mer informasjon av foreldrene enn i korte tilvenninger. Personalet brukte i stor grad trygghetssirkelen i møte med barn. De observerte samspillet og relasjonen mellom barna og foreldrene. Dersom noen foreldre trenger ekstra veiledning er det viktig å følge opp dette så tidlig som mulig. Det å ha felles gode opplevelser, la grunnen for et godt videre samarbeid. I følge evalueringen vil foreta små justeringer i forhold til: Informasjon om hva som forventes av foreldrene. De pedagogiske lederne må klargjøre og være tydelige på forventninger til foreldrene mht arbeidsoppgaver, og hvorfor dette er viktig. Forklare betydningen av «huset mitt» for pedagogiske ledere og foreldre. Alle barn skal få kontaktperson så tidlig som mulig. Avklare begrepsbruk. Ønsker ikke begrepet tilknytningsperson, men bli enige om enten kontaktperson og så tilknytningsperson når barnet er tilknyttet. Se på gruppestørrelsen på tilvenningsgruppene. Vi vil på sikt utvikle modellen i forhold til: Bruk av modellen for de eldre nye barna. Bruk av modellen for de barna som bytter fra liten til stor avdeling. Dersom vi har økonomiske rammer for det ønsker vi å utvide bruk av hjemmebesøk samt foreldreveiledning. VI FÅR IKKE BARE ET NYTT BARN MEN EN NY FAMILIE. Litteraturliste: Abrahamsen, Gerd. (1997). Det nødvendige samspillet. [Oslo]: Tano Aschehoug. Belland; Tove Erna og Nese, Liv. (2014). Fra noen timer til mange dager. Barnehagefolk 2. Fagpressen. Brandtzæg, Ida, Torsteinson, Stig & Øiestad, Guro. (2013). Se barnet innenfra: hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforl. Drugli, May Britt. (2010). Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. [Oslo]: Cappelen Damm. 5