Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass"

Transkript

1 Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass Tickel. 6 Mål og tiltak for satsingsområdene for energibruk og energiproduksjon i vår region til 2015 Sir Crispin 6.01 Nasjonale og fylkeskommunale mål og strategier For å få en helhetlig forståelse av de mål og tiltak vi foreslår for vår region fram til 2015 redegjør vi kort for Stortingets nasjonale mål og strategier, og Rogaland fylkeskommune sine mål og strategier for energibruk, energiproduksjon og energiomlegging i årene som ligger foran. Det ble i 1997/98 nedsatt et energiutvalg som skulle foreta en utredning om energi- og kraftbalansen mot 2020 (NOU 98:11). Denne utredningen skulle legge til rette for en bred drøfting av muligheter og begrensinger i utviklingen av et bærekraftig og framtidsrettet energisystem. Utredningen NOU 98:11 ble fulgt opp av Stortingsmelding /99 Energimeldingen som grunnlag for en mål- og strategidebatt både i Regjering og Storting for å utforme en polititikk på energiområdet. I energimeldingen som ble vedtatt i 2000 av Stortinget legges det opp til en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Det betyr at vi må forberede oss på en framtid der energi og særlig elektrisk kraft blir en knappere og mer verdifull ressurs. I energimeldingen er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisitet, stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I følge energimeldingen er hovedmål og strategi innen energibruk følgende: Olje- og gassressursene skal gi langsiktig verdiskapning og bidra til å trygge velferd og sysselsetting. Vannkraftressursene skal forvaltes til beste for hele samfunnet. En effektiv produksjon, omsetning, overføring og bruk av kraft gir et vesentlig bidrag til verdiskaping, sysselsetting og et rent miljø. Forbruket av energi skal begrenses og bruken av fornybar energi skal økes. Forsyningssikkerheten skal ivaretas. Rollen som stor energiprodusent skal forenes med å være et foregangsland i miljøspørsmål. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal jobbes mot: 3 TWh årlig vindkraft i TWh ny vannbåren varme i 2010 basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. å begrense energibruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. øke bruken av naturgass innenlands. (Tilføyd høsten 2000) Prosjektledelse og -sekretariat

2 Fylkesplan for Rogaland har satt som delmål å sikre miljøvennlige og rasjonelle systemer for energiproduksjon, distribusjon og bruk. Strategier/tiltak for å nå måler er: Utvikle fleksibilitet i energisystemene og utnytte fylkes energiressurser optimalt. Fremme en organisering av energiøkonomiseringsaktivitetene i fylket som sikrer handlekraft og høy kompetanse innen teknologi, markedsføring og informasjon. Utnytte Rogalands fortrinn innen bruk av naturgass og utrede muligheter for økt bruk alternative og fornybare energikilder Viljeserklæring, energibruk- og produksjon i vår region. Det er utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning prosjektet ønsker at utviklingen skal gå i vår region når det gjelder energibruk og produksjon. Kommunene skal arbeide målbevisst for å oppfylle Stortinget sine målsettinger om omlegging av energibruk- og produksjon i tråd med energimeldingen. Kommunene skal legge til rette for en sikker og fleksibel energiforsyning basert på optimal utnyttelse av regionens energikilder med et minimum av forurensende utslipp og utslipp av klimagasser. Bruken av forurensende energi må begrenses. En større del av energien til oppvarming skal være fra fornybare energikilder og andre alternative energikilder som naturgass, avfall og spillvarme. Dette skal bidra til en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk Mål satsingsområder energibruk- og produksjon i regionen. For å få til en energiomlegging slik som skissert i viljeserklæringen vil prosjektet anbefale følgende 9 satsingsområder fram til 2010: (NB ikke i prioritert rekkefølge) 1. Økt handlingskompetanse 2. Energiøkonomisering (Enøk) 3. Energifleksible løsninger (vannbåren varme) 4. Energi i avfall 5. Spillvarme 6. Fornybare energikilder 7. Naturgass 8. Samordne arealplaner 9. Kollektivtransport For å konkretisere innsatsen innenfor de 9 satsingsområdene har prosjektet satt opp 9 mål. Disse forutsetter satsing på enøk, at vannbåren varme i større grad tas i bruk i eneboliger, offentlige bygninger, næringsbygg mv, at en større andel av energien kommer fra fornybare energikilder og økt bruk av naturgass. For å illustrere hvilke energimengder vi snakker om har vi regnet om GWh til hvor mange eneboliger som kan varmes opp med samme energimengde. 2

3 Målene nedenfor innebærer: enøk innsats på 300 GWh tilsvarer oppvarming av eneboliger* energifleksibilitet (vannbåren varme) sett i sammenheng med avfallsforbrenning på 150 GWh tilsvarer oppvarming av eneboliger * fornybare energikilder på 120 GWh. tilsvarer oppvarming av ca eneboliger * * Det er forutsatt et forbruk til oppvarming (varme og varmtvatn) i enebolig på KWh i året Mål 1: Økt handlingskompetanse Innen 2010 skal økt handlingskompetanse i kommunens egen virksomhet, byggebransjen og næringslivet gi redusert energibruk og utslipp samt økt anvendelse av fornybare energikilder. Mål 2: Energiøkonomisering (Enøk) Innen 2010 skal vi ha gjennomført enøk-tiltak og stimulert til at 300 GWh av regionens enøkpotensiale realiseres. (Tilsvarende ca. 15% av den totale energibruken unntatt storindustrien og transport.) Mål 3: Energifleksible løsninger (vannbåren varme) Fra 2000 til 2010 skal vi i regionen ha økt våre energifleksible løsninger med vannbåren varme tilsvarende minst 150 GWh. Mål4:Energiiavfall Kommunene skal innen 2010 legge til rette for utnyttelse av energien i avfall. Energien i avfall (unntatt materialgjenvinning) i regionen inkludert Sunnhordland tilsvarer en energimengde på minst 150 GWh. Det etableres forbrenningsanlegg i regionen innen Mål 5: Spillvarme Kommunene skal være pådriver og aktivt legge til rette for å utnytte spillvarme fra industrien. Staten oppfordres til å bruke statlige virkemidler til å få utnytte spillvarme i industrien. Bedriftene selv og andre interesserte (energiselskap, næringsdrivende mv) oppfordres til å ta initiativ for anvendelse av overskuddsvarmen som finnes ved anleggene. Mål 6: Fornybare energikilder Innen 2010 skal 120 GWh av energien til stasjonært forbruk (eksklusiv storindustrien) komme fra fornybare energikilder som bioenergi, varmepumper, vindkraft mv (ca. 5 % av stasjonært forbruk). Mål 7: Naturgass Innen 2010 skal naturgass som energikilde dekke minst 22% av regionens totale energibehov eks storindustrien og transport. Mål 8: Samordne arealplaner I løpet av 2002 skal kommunene ha utarbeidet en forpliktende plan for videre samordning av arealplanleggingen i regionen. 3

4 Mål 9: Kollektivtransport Antall kollektivreiser skal øke med 50% fra 2000 til Tiltak -satsingsområder energibruk- og produksjon i regionen. Nedenfor er det konkretisert tiltak som må gjennomføres for å nå målene som er satt for prosjektet sine 9 satsingsområder. Tiltak for å oppnå mål 1: Økt handlingskompetanse Energifleksibilitet og overgang fra direkte bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarmingsformål er et sentralt element i myndighetenes energipolitikk. Videre har vi i vår region sagt at det fortsatt skal satses på enøk tiltak i boliger, offentlige bygg og næringsbygg. For å nå målene når det gjelde enøk og overgang til vannbåren varme vil det være helt nødvendig med kompetanseheving hos kommunalt personell, næringsdrivende og byggebransjen (byggherrer, elektrobransjen og rørleggerbransjen med mer ). Kursing og sertifisering av kommunens ledere i energiledelse. Kursing og sertifisering av teknisk personell i energioppfølging (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), sentral driftskontroll (SD), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) og varmepumpeteknikk (VP) mm. Kursing for private, byggebransen og næringslivet om energifleksible system (vannbåren varme), varmepumper, varmegjenvinning, energiledelse mm. Være pådriver for å opprette et studium innen energiplanlegging ved Høgskolen Stord Haugesund (HSH). Energi som tema i barnehage og skole prioritert med øremerkede midler. Hver enkelt kommune skal gjennomføre energiplanarbeidet som en kontinuerlig prosess og ved revisjon av egen kommuneplan og andre relevante handlingsplaner ta inn nødvendig omtale av energi for å sikre at de overordnede mål i energiplanen for regionen nås. Tiltak for å oppnå mål 2: Energiøkonomisering (Enøk) Enøk har vært i fokus og vil fortsatt være viktig i årene framover. De tiltakene hvor det er mest å hente med dagens energipriser er: Etablering av energiledelse og EOS (ofte 10 % besparelse) Bevisstgjøring av brukere. Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og industri. Etterisolering Fortsatt satsing på informasjon og opplæring for å ta ut enøk-potensialet i private husholdninger, offentlige bygg og privat næringsvirksomhet. I nye bygg over 500m2 skal det utarbeides et energi og effektbudsjett. Det skal foretas en utredning på bruk av alternative energikilder og resultatene skal dokumenteres. Energi og effektbudsjett skal brukes til å gjengi de faktiske forhold i bygningsmassen. Kommunene skal legge til rette for at energiledelse og energiplanlegging innføres både blant kommunale og private byggforvaltere Energioppfølging og styringssystemer i større bygg både offentlige og privat næringsvirksomhet vil alene kunne stå for 5-10% besparelse på energibruket i bygningsmassen. 4

5 Nettverk mellom kommunene for å styrke enøk-arbeidet og for kompetanseutveksling mellom kommunene. I forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven skal utbygger informeres om kommunen sine energimål, om hvordan man kan ta energihensyn og om aktuelle energiløsninger. Tiltak for å oppnå mål 3: Energifleksible løsninger vannbåren varme Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Geografiske områder som har den rette kombinasjonen av faktorer som favoriserer vannbåren varme er: 1. Stor tetthet av næringsbygg, boliger og offentlige bygg (stor varmetetthet). 2. Felles infrastruktur for elektrisk kraft, telekommunikasjon, vann- og avløp, vannbårne system, gass mv. 3. Muligheter for å integrere med varmepumper (sjø, jordvarme, luft mv.) Kommunenes arealplanlegging tilrettelegge for infrastruktur for framføring av vannbårne system. Etablere fjernvarmenett/nærvarmenett (vannbåren varme) i områder der det er tilstrekkelig varmegrunnlag. Interessante områder er Skåredalen, Haugesund sentrum, Raglamyr, Haraldsvang, Rossabø, Norheim, Vormedal, Bø, Kopervik, Åkra, Skudenes, Aksdal, Frakkagjerd, Hinderåvåg o.a. I tillegg vil T-forbindelsen medføre større interessante. utbyggingsområder sør for Raglamyr på Karmøy siden. Etablere minst ett område for oppvarming med vannbåren varme i hver kommune. For nye utbyggingsområder bør det utredes minst ett alternativ utover oppvarming ved elektrisk kraft. Vannbåren varme skal vurderes i alle kommunale nybyggings- og rehabiliteringsprosjekt over 1000 m 2 frå og med år Avvik skal begrunnes særskilt. Kommunene skal utnytte statsbudsjettets satsingsmidler på fornybare og nye alternative energikilder til investering i egne kommunale bygg og utbyggingsområder. Tiltak for å oppnå mål 4: Energi i avfall Avfall er en stor energiressurs. Energien i avfall (unntatt materialgjenvinning) i vår region inkludert Sunnhordland representerer en energimengde tilsvarendeminst 150 GWh, dvs. den energimengden som trengs til oppvarming av ca eneboliger **, jf. Kap Myndighetene ønsker en utvikling der en mindre andel avfall går til deponi og innen 2010 er målet at hele 75 % av avfallet enten skal material- eller energigjenvinnes. Bl.a. gjennom økte avgifter og tilskudd til anlegg for energiutnyttelse skal målet nås. Dersom målet om gjenvinning skal nås har en grunn til å tro at forbrenning av avfall vil være en løsning å satse på. Kommunenes arealplanlegging tilrettelegge for forbrenningsanlegg Etablere interimstyre som skal utrede muligheten for økt samarbeid innen avfallssektoren, og forslag til formålsparagraf og vedtekter for et felles avfallsselskap. Felles avfallsselskap etableres innen Innen 2010 etableres forbrenningsanlegg i vår region for å utnytte energi i avfall. I Haugesund, der forholdene ligger best til rette, bør et større fjernvarmenett etableres 5

6 med det siktemål å nytte energi fra forbrenning av avfall. Slikt løses samtidig et avfallsproblem. Tiltak for å oppnå mål 5: Spillvarme Spillvarme fra industri er det store mengder av i vår region. Først og fremst fra Statoil Kårstø og Hydro Karmøy. I tillegg kan det etter hvert forventes spillvarme fra industri etablert i Haugaland næringspark og evt. gasskraftverk. Kommunene skal være pådrivere og aktivt legge til rette for å utnytte spillvarme fra industrien. Arbeide oppimot myndighetene for få staten til å bruke virkemidler for å få utnytte spillvarme i industrien Bedriftene selv og andre interesserte (energiselskap, næringsdrivende mv.) oppfordres til å ta initiativ for anvendelse av overskuddsvarmen som finnes ved anleggene. Der spillvarme ikke har høy nok temperatur til oppvarming kan den lavtempererte spillvarmen brukes innen havbruks- og veksthus/jordbrukssektoren. Der det ikke er aktuelt å transportere denne overskuddsvarmen over lengre avstander bør den utnyttes lokalt. Tiltak for å oppnå mål 6: Fornybare energikilder Fornybare energikilder som for eksempel bioenergi (flis,briketter,sortert trevirke), varmepumper, vindkraft mv er noen av stikkordene i myndighetens satsing på energiomlegging. Vi har bioenergi tilgjengelig. Vårt klima og nærhet til havet gir fortrinn når det gjelder sjø- og luftbaserte varmepumper og vindkraft. Vindkraft er ikke økonomisk lønnsomt med dagens kraftpriser, men det kan endre seg i framtida. Bølgekraft er også nærliggende, men her fins ikke tilfredsstillende teknologi enda. Kommunenes arealplanlegging tilrettelegge for å forsyne nye boligområder og næringsområder med fornybar energi. Kommunene skal ta på alvor utfordringene med anvendelse av bioenergi og varmepumper ved å legge forholdene til rette for minst 10 konkrete prosjekter til oppvarming av boliger, næringsbygg mv. Kommunene skal legge til rette for utnyttelse av vindkraft i regionen, og bidra til at minst 2 områder i regionen (Haugesund, Karmøy, Tysvær) blir regulert til vindkraft. Det vises til rapporten Egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland (Rogaland fylkeskommune 2000) og kopi av kart fra rapporten som vedlegg. Tiltak for å oppnå mål 7: Naturgass Naturgass er blitt en betydelig energikilde i vår region. Spesielt på Karmøy med Hydro Karmøy og Karmsund Fiskerihavn som tunge naturgassområder. Distribusjonsnettet strekker seg nå inn i Haugesund. Selv om de tunge områdene er dekket, forventes at nettet vil bre seg ytterligere utover. I Tysvær er naturgassen først og fremst aktuell i Haugaland næringspark der det arbeides for å få etablert industri basert på bruk av gass. Bruk av naturgass i energisentraler for produksjon av varme til nær- / fjernvarmesystem (vannbåren varme). I områder der naturgass enda ikke er tilgjengelig, men hvor en forventer at den kommer, kan propan nyttes midlertidig som energikilde i varmenettet. Naturgass direkte til kunder vil være mest økonomisk (til varmeformål) i etablerte områder der det allerede eksisterer bygg med kjelanlegg. 6

7 Bruk av naturgass til produksjon av elektrisk kraft og varme (cogeneringsanlegg og gasskraftverk). Erstatte mer forurensende ikke fornybare energikilder som olje, bensin og diesel med naturgass innen fergedrift, skipsfart, fiskeflåte, transportsektoren på land og i industrien. LNG-anlegg må bygges for å kunne ta i bruk naturgass i fergedrift, skipsfart og fiskeflåte. Utbygging av gassfyllestasjonar i regionen for å bygge opp et marked for bruk av naturgass i buss, taxi og personbil. Kommunene går aktivt inn i prosjektet Naturgassvegen. Kommunene må arbeide aktivt for å beholde og utvikle den kompetanse som regionen har innen gassteknologi. Tiltak for å oppnå mål 8: Samordne arealplaner Det er i dag ingen helhetlig arealplanlegging i regionen. Det er utarbeidet planer for regionen innenfor transport - Transportplan for Nord - Rogaland hvor det er forslått punkter når det gjelder arealplanlegging i området. Vi forslår derfor følgende: Be Haugalandsrådet utarbeide retningslinjer for en helhetlig arealplanlegging i regionen blant annet med tanke på en framtidsrettet og effektiv energiforvaltning og reduserte utslipp. Tiltak for å nå mål 9: Kollektivtransport Kollektivtilbudet i regionen er i dag ikke et reelt alternativ til privatbilen. Sentrale elementer er reisevaner, pris og frekvens. Det er utarbeidet transportplan for Nord - Rogaland hvor det er satt mål og anbefalt løsninger for kollektivtransport. Vi forslår derfor følgende: Etablere møteplass innen 2002 der kommunene, Rogaland fylkeskommune og transportselskapene utformer strategidokument med tiltak for å nå allerede vedtatte mål for økt bruk av kollektivtrafikken i transportplan for Nord Rogaland og Rogaland fylkeskommunes strategiplan for kollektivtrafikk innen Rammebetingelser og generelle tiltak for å nå målene I følge energimeldingen har Stortinget og regjeringen som mål å begrense forbruket av energi og elektrisitet, stimulere til overgang fra direkte bruk av elektrisitet ti mer bruk av vannbåren varme til oppvarmingsformål, og øke produksjonen av fornybare energikilder. Rammebetingelsene (virkemidlene) er ikke tilpasset den energiforsyningen man ønsker å etablere slik som skissert i energimeldingen. Vi skal huske på at kraftnettet, dvs. kraftlinjer for overføring av elektrisk kraft over mange år ble bygget opp som en del av infrastrukturen i samfunnet. Staten bidro med betydelige statlige tilskudd til oppbyggingen av kraftnettet. Det er i regionen på Haugalandet bygd opp infrastruktur for overføring av elektrisk kraft. Gasnor har bygd ledninger for transport av gass til de store industriområdene og storforbrukere i regionen som Norsk Hydro, Karmøy fabrikker på Karmøy, Husøy, industriområdet på Bygnes, Storøy, Fylkessjukehuset i Haugesund, Haugaland videregående skole mv. En omlegging av energibruken og andre alternativer vil måtte konkurrere om kundene med det etablerte nettet for overføring og transport av energi. 7

8 Omstillingsmidler må til dersom man ønsker en omlegging til mer bruk av energifleksible løsninger som vannbåren varme og økt produksjon av fornybare energikilder. Videre må rammebetingelsene for å gå over til naturgass i industri og tranportsektoren og for ta i bruk ny renseteknologi ved bruk av fossile brensler bedres betydelig. Kommunene skal arbeide for at myndighetene stiller til disposisjon omstillingsmidler til en omlegging av energibruken til mer bruk av energifleksible løsninger som vannbåren varme og økt anvendelse av fornybare energikilder. Nær- og fjernvarmenett som har naturgass som en av flere energikilder må kunne oppnå økonomisk støtte fra omstillingsmidler. Kommunene skal arbeide for at transportsektoren både på sjøen og til lands skal gis betydelig bedre rammebetingelser for overgang til naturgass som drivstoff i tilknytning til fergetrafikk, skipstrafikk, fiskeflåte, buss, taxi og privatbil. Kommunene og Rogaland fylkeskommune må arbeide for at rammebetingelsene er med å oppfylle allerede vedtatte mål og tiltak for økt bruk av kollektivtransport i transportplan for Nord Rogaland Kommunene skal samarbeide og være positive til 3-partsfinansiering av energi- og miljøprosjekter som gir samfunnsøkonomisk gevinst Lokale samarbeidspartnere som må gjøre tiltak for å nå målene I vår region er det viktig å spille på de lokale aktørene som enten leverer energiprodukter eller er brukere av disse, og som direkte eller indirekte vil ha innvirkning på valgene som gjøres i de nærmeste årene. Deltakerene samt nedenfornevnte selskaper vil få tilsendt planen til gjennomsyn / høring. - Gasnor, - Haugaland Gass - Ferjeselskap - Transportselskap (buss og tungtransport på veg) - Skipsflåte - Fiskeflåte - Avfallsselskap - Lokal storindustri - Annen lokal industri/næringvirksomhet - Fylkesmannen i Rogaland - miljøbevegelser - mv Tiltakenes effekt på klimagassutslippene I forhold til Norges forpliktelser i Kyoto-protokollen hadde vår region inkl. storindustrien allerede i 1997 overskredet klimagassutslippene med ca tonn CO 2 -ekvivalenter. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltak vil vi kunne oppnå en energireduksjon på 570 GWh i Dette tilsvarer en reduksjon i CO 2 utslipp med ca tonn CO 2 -ekvivalenter (energiproduksjon med fossilt brensel). Allikevel vil dette (se graf) være langt over de utslipp Norge har forpliktet seg til i Kyoto -avtalen. For å redusere ytterligere på utslippene innen industri og transport vil staten med sine rammevilkår for energiomlegging, prising av ulike energikilder og vilkår for å ta i bruk ny renseteknologi være svært avgjørende for utviklingen. Vi har i fremskrivingen kun tatt hensyn til de virkemidler kommunen selv rår over samt de virkemidler staten har tilgjengelig pr dags dato. 8

9 Kurven nedenfor viser den effekt de foreslåtte tiltak vil ha på klimagassutslippene i regionen tonn CO Kyoto 2010 Ved tiltak Årstall Utslipp stasjonær forbrenning Prosessutslipp Utslipp mobil forbrenning Figur 1 Effekt av foreslåtte tiltak på klimagassutslipp inkl. storindustrien. Den nedgangen man ser innen prosessutslipp skyldes tiltak gjennomført hos Hydro Al. Karmøy. Den økning man ser innen stasjonær forbrenning skyldes i hovedsak økt aktivitet hos Statoil Kårstø. Ved at storindustrien slik som Hydro er sitt ansvar bevist i forhold til å redusere sine klimagasser fram mot år 2010 vil vi kunne komme ned på kravet i Kyoto. Vi har også foretatt beregninger av utslipp i regionen uten storindustrien da de foreslåtte tiltakene for reduksjon ikke omfatter Hydro Aluminium og Statoil Kårstø. Disse beregningene er framstilt grafisk under figur tonn CO Kyoto 2010 Ved tiltak Årstall Utslipp stasjonær forbrenning Prosessutslipp Utslipp mobil forbrenning Figur 2 Effekt av foreslåtte tiltak på klimagassutslipp ekskl. storindustrien 9

10 Beregningene viser at hvis vi greier å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil vi kunne tilfredsstille kravet i Kyoto. Mulighetene for å nå dette målet ligger i lokal politisk vilje og handlekraft samt endrede statlige rammevilkår for økt energifleksibilitet og bruk av nye fornybare energikilder. Figur 17 viser at de foreslåtte tiltakene vil gi reduserte utslipp innen prosess og stasjonær forbrenning. Vi har regnet med minimalt med endringer innen mobil forbrenning da reduksjon her er svært avhengig av endrede statlige rammevilkår for økt anvendelse av naturgass. Kurven illustrerer også behovet for en kontinuerlig oppdatering av planarbeidet ettersom delmål oppnås/utgår eller det skjer endringer av rammevilkårene Tiltakenes effekt på energibruken Det er foretatt beregninger som viser tiltakenes effekt på energibruken i figur 18. GWh 3000 Bio/fornybare El-kraft Bensin/diesel Olje/parafin Gass Tid Figur 3 Tiltakenes effekt på energibruken eks. storindustrien De forslåtte tiltak vil gi en energireduksjon samtidig som man vil få en økt anvendelse av energikilder som bio, avfall, varme fra varmepumper, etc. Kurven viser at man vil få en reduksjon i veksten til naturgass og el. Dette skyldes større energieffektivitet og økt anvendelse av bio /alternativ energi. 10

11 6.09 Tiltakenes økonomiske konsekvenser. De forslåtte tiltak kan i hovedsak inndeles i 3 områder: 1. ENØK 2. Alternative energikilder og energifleksibilitet 3. Avfallsforbrenning ENØK. Å begrense forbruket er i utgangspunktet mer miljøvennlig enn å øke tilgangen på energi, fordi all bruk av energi har som oftest negative miljøkonsekvenser. Ofte vil en beskjeden innsats gi betydelige gevinster for den enkelte byggherre. Derfor stimulerer myndighetene via støtteordninger til etablering av bygningsnettverk med fokus på energibruk og energiledelse. Dette tiltaket har en kostnad (deltakernes egeninnsats /tidsbruk) tilsvarende 15 øre per spart kwh eller 41 kroner pr tonn CO 2. Dette er et lønnsomt tiltak i forhold til dagens energipris samt økt kraftbruk og høynet miljøutslipp. Alternative energikilder og energifleksibilitet. Ved introduksjon av alternative energikilder som varmepumper, biobrensel etc står vi ovenfor de samme problemstillinger som elektrisitetsverkene møtte da Norge skulle elektrifiseres manglende infrastruktur. For å få til en økt bruk av alternative energikilder kreves det et rørnett/fjernvarmenett som fører produsert energi fram til sluttbruker og ikke minst kreves det en sluttbruker som kan ta imot energi i form av varmt vann. Med energifleksibilitet for bygninger menes mulighet for å utnytte flere energikilder til romoppvarming, romkjøling, varmtvannsberedning og ventilasjon. To eller flere energikilder må være tilgjengelige, og installasjonene må være driftssikre. Et skifte av kilde må kunne skje enkelt og gjerne automatisk. Dette gjør det mulig å benytte den energikilden som til enhver tid er tilgjengelig, som har lavest pris eller er mest miljøvennlig. Energifleksibilitet gir muligheter for redusert bruk av elektrisitet i høylastperioder og dermed reduserte effekttopper. Kostbare utbygginger av elektrisitetsnettet kan reduseres, eller i alle fall utsettes. Økt satsing på energifleksibilitet vil også bidra til større utnyttelse av den etablerte infrastruktur av naturgass i vår region. Videre vil en slik satsing gi muligheter for større utnyttelse av avfallsforbrenning samt spillvarme fra industrien. I vår region er det foreløpig ikke etablert et marked for alternative energikilder som kan forsvare en større utbygging av infrastruktur i privat regi. Kun mindre nærvarmeanlegg lar seg realisere ved hjelp av dagens statlig støtteordninger. Skal de nasjonale mål nås med 4 TWh vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder innen 2010 må myndigheten sørge for at rammebetingelsene for en slik utvikling er tilstede. Tiltaket har en kostnad varierende etter kompleksitet og størrelse fra kroner pr tonn CO 2 Mange prosjeketer blir ikke realisert på grunn av begrensede støtteordninger og lave energipriser. 11

12 Avfallsforbrenning. Å få til en storstilt utnyttelse av regionen avfallsmengder til energiproduksjon kan kun oppnås gjennom et tett samarbeid mellom de involverte kommuner og energiselskap. Den største utfordringen blir å skaffe lokale mottakere av denne energimengden. Dette krever store utbygningen på fjernvarmesiden. Tiltaket har en stipulert kostnad på kr. pr tonn CO 2. 7 Prosessen videre og oppfølging av plandokumentet Plandokumentet skal behandles (høringsrunde) i de deltakende kommunene, og vedtas av bystyret / kommunestyret i de respektive kommunene. Etter høringsrunden behandler styringsgruppen for prosjektet alle innspill og det utarbeides et omforenet forslag som kommunene kan enes om. Plandokumentet oversendes Haugalandsrådet med tanke på oppfølging av tiltak når det gjelder gjennomføring av planen samt påvirkning av sentrale og regionale myndigheter vedrørende rammebetingelser som kan styrke arbeidet. Kommunene skal følge opp alle tiltak i det endelige plandokumentet slik at de målene man har satt seg fram til 2010 nås. 12

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass

Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass Tickel. Sir Crispin Bildet er fra Karmøy og viser en sårbar lyngplante i en felles atmosfære. Regional energiplan for Haugesund, Tysvær og Karmøy

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

NATURGASS I YRKESBYGG

NATURGASS I YRKESBYGG NATURGASS I YRKESBYGG HAUGALAND VIDEREGÅENDE SKOLE I HAUGESUND - BRUKER NATURGASS OGSÅ I OPPLÆRINGEN. 2 3 2 1 Lavere pris per kwh omregnet fra naturgass, gir oss store besparelser på driftsbudsjettet og

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer