Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass"

Transkript

1 Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass Tickel. Sir Crispin Bildet er fra Karmøy og viser en sårbar lyngplante i en felles atmosfære. Regional energiplan for Haugesund, Tysvær og Karmøy Samarbeidsprosjekt med støtte fra Norges vassdrag- og energidirektorat - NVE, Rogaland fylkeskommune, Haugaland Kraft og Haugaland Enøk. Prosjektledelse og -sekretariat

2 Forord Krav om samlet energiplan. Arbeidet med energiplan kom igang høsten 1999 blant annet fordi det ble antatt at det ville bli stilt krav om energiplan dersom det ble aktuelt å bygge et forbrenningsanlegg i regionen som var under utredning. I tillegg hadde planleggingen av Haugaland Kraft sitt fjernvarmeprosjekt i Skåredalen bidratt til å synliggjøre en del muligheter innen energisektoren i regionen. Alt dette hadde nok også bevisstgjort en manglende kommunal kompetanse innen området, noe som harmonerte dårlig med signaler fra sentrale myndigheter om at kommunene skulle få mer ansvar for energiforvaltning Selv om det ikke hadde kommet på bordet saker som aktualiserte energiplanlegging ville det likevel være gode grunner til å iverksette en slik planlegging nå. Energisektoren er som kjent en av de viktigste i økonomisk og andre sammenhenger. I lys av at en helhetlig planlegging aldri har vært gjort på denne sektoren i vår region skulle en tro det fantes en del urasjonelle og lite koordinerte forhold som ville gi gevinst dersom de ble rettet på. I tillegg er det klart behov for en bedre samkjøring av energibærere og systemer i vår videre utvikling. Bystyrevedtak i Haugesund. I denne situasjonen tok Haugesund Kommune, med et vedtak i bystyret, initiativ til et regionalt energiplanarbeid. Av praktiske årsaker ble arbeidet begrenset til å omfatte Haugesund, Karmøy og Tysvær kommuner. Vi takker Staten ved NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) og Rogaland Fylkeskommune for å ha stilt økonomiske midler til disposisjon som har muliggjort dette arbeidet. I første del av arbeidet fungerte sivilarbeider Bjarne Årseth som sekretær for prosessen. Han var plassert i lokalene til næringssjefen i Haugesund kommune. Haugaland ENØK as har den siste 2/3 av perioden huset administrasjons- og sekretariatsfunksjonen og de aller fleste av møtene som er avholdt. Dette falt naturlig da det økonomiske bidraget fra NVE var dominerende og formelt måtte utkanaliseres med avtale gjennom enøksenteret. Senteret inngikk deretter avtale om oppfølging med hver enkelt deltakerkommune som også stilte noe økonomiske midler til rådighet. Ingen fasitsvar. Fordi det ikke finnes noen god fasit for regional energiplanlegging har deltakerne måtte skape sin egen prosess, innhold og metodikk. Dette har vært en utfordring. Etter den administrative organiseringen kom på plass ble all tilgjengelig statistikk om energibruk og utslipp i regionen samlet inn og satt i system. Dette var krevende fordi en del statistikk var enten vanskelig å få tak i, beheftet med feil og/eller mangler eller av en annen registrering eller geografisk område enn det man hadde behov for. Det ble holdt møter med Statoil Kårstø og Hydro Aluminium, Karmøy fordi korrekt statistikk fra disse to store energibrukerne var vanskelig å få tak i og det var behov for å få en forståelse av hvordan energien blir brukt i de respektive industriprosessene. Dette for å kunne danne en egen holding til spørsmål om muligheter til bedre energiutnyttelse av de store energimengdene som slippes ut. Det ble skrevet notater på en rekke områder, blant annet om kommunenes rolle i energiplanarbeidet, virkemidler de har til rådighet og hva kommunene tidligere har vedtatt på området. De komparative, naturgitte, energimessige fortrinn for regionen ble også vurdert innledningsvis. Tross i et ufullkomment statistisk materiale mener vi at informasjonen likevel ble brukbar til slutt. Avveining av mål. Ut fra den opparbeidede oversikten vurderte man hvor det kunne være fornuftig og mulig å iverksette tiltak og videre hvilke mål med hensyn til energibruk og utslipp det kunne være realistisk å sette seg. Å sette seg realistiske mål krever både god oversikt og innsikt i energisektoren, i tillegg til en forståelse av hva som er både faglig og politisk mulig. Prosjektdeltakerene håper derfor at de har kommet frem til et sett med fornuftige og akseptable tiltak og målsettinger for arbeidet. 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD...2 KRAV OM SAMLET ENERGIPLAN...2 BYSTYREVEDTAK I HAUGESUND....2 INGEN FASITSVAR....2 AVVEINING AV MÅL...2 INNLEDNING...6 FØRSTE SYSTEMATISKE OG STRATEGISKE GJENNOMGANG...6 KYOTO-PROTOKOLLEN....6 REGIONAL TILNÆRMING....6 VEDTAK I HAUGESUND BYSTYRE....7 FAGLIG FUNDAMENT...7 AVSTANDEN MELLOM IDEELLE MÅL OG RAMMEBETINGELSER...7 PLANARBEIDETS ORGANISERING...7 VIKTIGE DEFINISJONER...8 Region, Hydro Karmøy og Statoil Kårstø Skille mellom energikilder og energitjenester Distribusjonssystem... 8 Måleenhet for energi... 9 Fornybar energi... 9 Klimagasser Ordforklaringer... 9 SAMMENDRAG %ØKTE UTSLIPP % VEKST I ENERGIBRUK...10 NATURGASS REDUSERER MILJØBELASTNINGEN DE STØRSTE BIDRAGSYTERE TIL UTSLIPP AV KLIMAGASSER NØDVENDIG Å REDUSERE UTSLIPPENE MED TONN CO 2 EKV./ÅR SATSINGSOMRÅDER...11 DE STATLIGE RAMMEBETINGELSENE MANGELFULLE GENERELLE TILTAK Tiltak: VI KAN NÅ KYOTO-KRAVENE DEN VIDERE BEHANDLING AV PLANEN ENERGIBRUK OG ENERGIKILDER I REGIONEN INNLEDNING TOTALT ENERGIBRUK I TYSVÆR, KARMØY OG HAUGESUND ENERGIBRUK FORDELT PÅ ULIKE ENERGIKILDER I PERIODEN FOR...14 REGIONEN (STORINDUSTRIEN UNNTATT) FORBRUKET AV FOSSILT BRENSEL I REGIONEN FORDELT PÅ SEKTORER I PERIODEN (STORINDUSTRIEN UNNTATT) PROGNOSE FOR ENERGIBRUK I REGIONEN FRAM TIL BEFOLKNINGSTILVEKST I REGIONEN FRAMSKRIVNING MED JEVN VEKST UTSLIPP AV KLIMAGASSER I NORGE OG I REGIONEN STATUS I NORGE KLIMAGASSER /CO 2 EKVIVALENTER KLIMAGASSUTSLIPP I TYSVÆR, HAUGESUND OG KARMØY I 1991 OG FRAMSKRIVING POTENSIELLE ENERGIKILDER I REGIONEN ELEKTRISK KRAFT VANNKRAFT NATURGASS AVFALL SPILLVARME BIOENERGI

4 4.06 VINDKRAFT ENØK-POTENSIALET I REGIONEN ANDRE ENERGIKILDER Varmepumper...29 Solenergi FJERNVARME ENERGIPROSJEKTER I REGIONEN ENERGIPROSJEKTER UTENFOR PLANOMRÅDET KOMMUNENES ROLLE OG VIRKEMIDLER I ENERGIPLANARBEIDET KOMMUNALE ROLLER KOMMUNALE VIRKEMIDLER Politisk holdning til bærekraftig utvikling Skap engasjement og gå foran med et godt eksempel Statlige føringer - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging.. 33 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi Plan- og bygningsloven...34 Lovbestemmelser om energi som kommunene forvalter...35 Teknisk forskrift i medhold av plan- og bygningsloven MÅL OG TILTAK FOR SATSINGSOMRÅDENE FOR ENERGIBRUK OG ENERGI PRODUKSJON I VÅR REGION TIL NASJONALE OG FYLKESKOMMUNALE MÅL OG STRATEGIER VILJESERKLÆRING, ENERGIBRUK- OG PRODUKSJON I VÅR REGION MÅL SATSINGSOMRÅDER ENERGIBRUK- OG PRODUKSJON I REGIONEN Mål 1: Økt handlingskompetanse Mål 2: Energiøkonomisering (Enøk) Mål 3: Energifleksible løsninger (vannbåren varme) Mål4:Energiiavfall Mål 5: Spillvarme Mål 6: Fornybare energikilder Mål 7: Naturgass Mål 8: Samordne arealplaner Mål 9: Kollektivtransport TILTAK -SATSINGSOMRÅDER ENERGIBRUK- OG PRODUKSJON I REGIONEN Tiltak for å oppnå mål 1: Økt handlingskompetanse Tiltak:...39 Tiltak for å oppnå mål 2: Energiøkonomisering (Enøk) Tiltak:...39 Tiltak for å oppnå mål 3: Energifleksible løsninger vannbåren varme Tiltak:...40 Tiltak for å oppnå mål 4: Energi i avfall Tiltak:...40 Tiltak for å oppnå mål 5: Spillvarme Tiltak:...41 Tiltak for å oppnå mål 6: Fornybare energikilder Tiltak:...41 Tiltak for å oppnå mål 7: Naturgass Tiltak:...41 Tiltak for å oppnå mål 8: Samordne arealplaner Tiltak:...42 Tiltak for å nå mål 9: Kollektivtransport Tiltak: RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE TILTAK FOR Å NÅ MÅLENE Tiltak: LOKALE SAMARBEIDSPARTNERE SOM MÅ GJØRE TILTAK FOR Å NÅ MÅLENE TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPPENE TILTAKENES EFFEKT PÅ ENERGIBRUKEN TILTAKENES ØKONOMISKE KONSEKVENSER ENØK Alternative energikilder og energifleksibilitet Avfallsforbrenning

5 7 PROSESSEN VIDERE OG OPPFØLGING AV PLANDOKUMENTET...47 REFERANSER...48 ORDFORKLARINGER...49 VEDLEGG:...53 TABELLER OG FIGURER...53 Tabell Samlet oversikt av energibruket i vår region Tabell - Energibruket for Hydro og Statoil fordelt på energikilde i perioden og Tabell Energibruket i kommunene fordelt på energikilde i perioden Tabell - Energibruket i kommunene fordelt på sektorer i perioden (storindustrien unntatt) Tabell - Prognose fram til 2010 Framskrivning med jevn vekst, fordelt på energikilde Tabell - Prognose fram til 2010 Framskriving med tiltak Tabell - Utslipp av klimagasser i tonn CO2-ekvivalenter for Haugesund kommune 1991, 1997 og Tabell - Utslipp av klimagasser i tonn CO2-ekvivalenter for Karmøy kommune, 1991, 1997 og Tabell - Utslippsprognose for samlet utslipp fram til 2010 inkl. storindustrien Tabell - Utslippsprognose for samlet utslipp fram til 2010 eks. storindustrien

6 Innledning Første systematiske og strategiske gjennomgang. En økende internasjonal bekymring for menneskeskapte klimaendringer sammen med en økende etterspørsel og forbruk av energi har aktualisert behovet for å foreta en grundig gjennomgang og sette i system utviklingen av energiforsyningen i regionen. Det har ikke vært utført noen systematisk og strategisk gjennomgang av hele den totale energibruken og energiforsyningen i regionen. Det er naturlig å forvente at en slik gjennomgang vil avdekke en del forhold på dette området som ikke er optimale. Slike forhold oppstår ofte som resultat av manglende koordinering, men kan også være et resultat av fri konkurranse mellom energileverandører. Kyoto-protokollen. De siste årene er energisektoren viet mye oppmerksomhet fra sentrale myndigheter. Dette skyldes nok i stor grad rådende internasjonale forhold på området. Med utgangspunkt i den såkalte Kyotoprotokollen fra 1997 ble det søkt inngått en global klimaavtale i november, Det var her snakk om å finne regler for gjennomføring av protokollen. Forhandlingene på dette området havarerte i første omgang, men vil bli gjenopptatt. I disse forhandlingene har Norge i sterk grad forfektet sin interesse som potensiell gasskraftnasjon og har for eksempel stått for en holdning som internasjonalt oppfattes som mindre miljøvennlig enn EU s. Norge har i tråd med dette villet ha størst mulig omsettelighet av klimagasskvoter. Norge har i Kyoto-protokollen påtatt seg et ansvar for å ikke øke utslippene av klimagasser mer enn 1% sammenlignet med referanseåret Den utvikling vi har hatt til nå viser at vi vil få store problemer med å holde oss innenfor denne rammen. Sentrale myndigheters strategi for å imøtekomme problemet er blant annet å gi lokale myndigheter større ansvar i energiforvaltningen. Dette fordi gode energiløsninger i et område er avhengig av den planlegging og forvaltning som gjøres på lokal planet. Regional tilnærming. Systemer for energiproduksjon og fordeling har ofte behov for å kunne planlegges etter geografiske og demografiske forhold uavhengig av kommunegrenser. Arealene som planlegges må likevel ikke bli uoverkommelige. Vi valgte derfor å ha en regional tilnærmelse til energiplanleggingen innen et begrenset område av Haugalandet. Når det gjelder ENØK-tiltak, vil det ikke spille noen rolle om planen er regional eller av mer lokal karakter. Vår region er spesiell i nasjonal sammenheng fordi den har et eget distribusjonsnett for naturgass. Den innehar også to lokaliteter for gasskraftverk som har vært planlagt. Gasskraftverk på Kårstø består fremdeles som et aktuelt prosjekt. Konseptet om bærekraftig utvikling er imidlertid fremdeles i fokus nasjonalt og internasjonalt og en kan ikke se bort fra at en fremtidig beskatning av energi i sterk grad vil avhenge av klimagassutslippet energibruken forårsaker. I denne henseende er det logisk at EU og Norge vil i økende grad bruke dels en generell energi avgift på all kommersiell energi, dels en karbon avgift på de fossile brensel typene for å bedre konkurranse- vilkårene til de fornybare energikildene. Dermed er det vanskelig å spå i hvilken grad naturgass vil være lønnsom å anvende i fremtiden. Systemer som kan ta i bruk mer enn en type brensel synes å være de sikreste å satse på. Vår region må derfor planlegge nøye muligheten til å bedre vår energi-effektivitet samt å øke muligheten for anvendelse av fornybare energikilder og derved komme over i en mer bærekraftig utvikling for framtiden. Regionen er energimessig gunstig fra naturen sin side. De høye temperaturene i vannet hele året gjør bruk av varmepumper relevant, det blåser mye hele året slik at vindmøller og kanskje bølgekraftverk kan svare seg. Det eneste regionen mangler er mulighet til tradisjonell vannkraftproduksjon. 6

7 Vedtak i Haugesund bystyre. Det skal også nevnes at bygging av et forbrenningsanlegg i vår region er en aktuell problemstilling som har vært utredet. På basis av andres erfaringer er det sannsynlig at krav om en energiplan ville bli fremsatt dersom regionen skulle ønske å gjennomføre et slikt prosjekt. Dette var derfor også en drivkraft i arbeidet med energiplanen. Haugesund bystyre, som tok initiativ til dette arbeidet, la til grunn følgende vedtak for å få prosessen igang. Vedtaket ble i praksis et foreløpig mandat for det videre arbeidet: Bystyret ber administrasjonen ta initiativ til at det blir utarbeidet en regional energiplan for Haugalandet. Det forutsettes at det i denne prosessen holdes nær kontakt med Haugaland Kraft as og andre energileverandører i regionen. Målet med planarbeidet er å legge til rette for en fleksibel energiforsyning basert på optimal utnyttelse av tilgjengelige energikilder for å sikre en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk. Videre må det være et viktig siktemål å utvikle den lokale kompetansen innen hele feltet. Disse målsettingene ble på et senere tidspunkt i prosessen bearbeidet og utdypet noe. Det ble lagt mer vekt på å følge opp målsettinger nedfelt av nåværende regjering da disse legger stor vekt på at naturgass kan spille en viktig rolle i en mer miljøvennlig energipolitikk. Faglig fundament. Strøm-Erichsen utvalget beskrev et viktig faglig fundament for utviklingen av nasjonal energipolitikk i sin NOU 98:11. Regjeringen Bondevik la fram en energimelding til Stortinget i mars år 2000 (St. Meld. 29:2000). Regjeringen gikk av på grunn av uenighet om hvordan gasskraftsaken beskrevet i meldingen skulle håndteres. Det var likevel enighet om at energipolitikken skal underbygge en ambisiøs miljøpolitikk. Dette er også et utgangspunkt for utformingen av energiplanen for vår region. Avstanden mellom ideelle mål og rammebetingelser. Den statlige politikken for energiutvikling har hittil harmonert dårlig med de rammebetingelsene som energiaktørene må forholde seg til. I henhold til staten er det ønskelig at det satses på fornybare energikilder, men i det statlige støtteog avgiftsregime som har vært var det nesten umulig å iverksette lønnsomme prosjekter på alternativ energi. Også for utviklingen av naturgass har støtteordningene vært svært begrenset. Det samme gjelder for varmepumper, som av diverse årsaker ville være gunstig å ha utbredt i vår region. Samtidig tillates store mengder spillvarme fra industrien å renne uutnyttet til sjøs. Det er imidlertid kommet på plass en del positive tiltak i det siste, men for naturgass sitt vedkommende er rammebetingelser foreløpig ikke avgjort. Betingelser for anvendelse av gass i vår region er selvsagt viktig for om vår energiplanleggingen skal nå sine mål vedrørende klimagassutslipp. Spesielt gjelder dette økt anvendelse av naturgass i transportsektoren hvor statlige rammevilkår har vært for dårlige. Planarbeidets organisering. Det ble besluttet å organisere arbeidet med en styringsgruppe og en prosjektgruppe/arbeidsgruppe. Det ble også sett på mulighetene til å ha en referansegruppe, men man kom frem til at det kunne være like greit å ta kontakt med ekstern kompetanse og interesser etter behov. Mot slutten av arbeidet, for å koordinere og forsere skrivearbeidet, ble det nedsatt en redaksjonskomité med de kommunalt miljøansvarlige som medlemmer. Denne ble styrket med øvrige fra prosjektgruppa utover i prosessen. 7

8 Medlemmer av energiplangruppene. Styringsgruppe Terje Emil Johannessen leder, AP Haugesund kommune Petter Steen Høyre, Haugesund kommune Borghild Yrkje KrF, Tysvær kommune Reidar Pedersen AP Tysvær kommune Martha Hovden Nyrud KrF Karmøy kommune Helga Rullestad AP Karmøy kommune Erik Søndervik AP Rogaland Fylkeskommune Prosjektgruppe Kjell Hantho Prosjektleder Haugaland Enøk Stål A Alfredsen Miljøvernleder Haugesund kommune Jon Gunnar Vikingstad Miljøvernkonsulent Tysvær kommune Bjørn Reppe Miljøvernrådgiver Karmøy kommune Frode Styve Utviklingssjef Haugaland Kraft Bjarne Årseth Prosjektrådgiver Haugesund kommune Leonard Eriksson Prosjektrådgiver Haugaland Enøk Kjell Ove Hauge Planlegger Rogaland Fylkeskommune Viktige definisjoner. Region, Hydro Karmøy og Statoil Kårstø. I plandokumentet er det brukt en del begreper som krever en presis forklaring: Med regionen i vår sammenheng menes det geografiske området som utgjør kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær. Med kommunen(e) menes offentlig kommunal sektor dersom annet ikke er spesifisert. Vi har videre dratt et skille mellom energibruk hos de to store bedriftene i regionen, Hydro Karmøy og Statoil Kårstø som anses som nasjonale virksomheter, og all annen energibruk i regionen.årsakeneratdissetobedrifteneforbruker3 4gangermerenergiennallannen virksomhet i region til sammen. Det bemerkes videre at energibruk hos alle små og mellomstore bedrifter, som også er betydelig sammenlignet med det ikke-industrielle forbruket, inngår i oversikten for det øvrige regionale. Skille mellom energikilder og energitjenester. Det er viktig å skille mellom energikilder, tekniske innretninger for omforming av energi og energitjenester. Figur 1 illustrerer forholdet mellom disse. Det bør også bemerkes at våre omgivelser inneholder energi og er en primær-energikilde. Energien i våre omgivelser kan utnyttes ved bruk av varmepumper jfr. senere avsnitt. Distribusjonssystem. I tillegg kommer distribusjonssystemer som er knyttet til levering av energitjenester. Distribusjonssystemer kan være kabler av forskjellig type for transport av elektrisitet og lys eller rørsystemer for transport av varmt vann, gass og damp. Figur 1 Sammenheng mellom primærenergi og leveranser av energitjenester. 8

9 Måleenhet for energi. Når det gjelder måleenheter for effekt og energi brukes gjerne kilowatt (kw) eller kilowatt-time (kwh). Det førstnevnte er en benevnelse på effekt og det sistnevnte er en benevnelse på energimengde. For eksempel kan en panelovn ha en varmeutstråling tilsvarende 1 kilowatt (1kW). Dette beskriver hvor mye varme ovnen avgir et gitt øyeblikk. Dersom ovnen står på i ett døgn vil den ha brukt en energimengde tilsvarende 24 kilowatt-timer (24kWh). h står for hours = timer. Fornybar energi. Begrepet fornybar energi henspeiler på om energikilden i praksis lar seg fornye innen den menneskelig levealder ( år). Energi som kommer direkte fra sol, vann, vind, bølger og tidevannsstrømmer lar seg åpenbart fornye. Når det gjelder trevirke og lignende kan også fornyelsestakten være hurtig nok til at vi regner det som fornybar energi. Fossile brensler så som kull, olje og gass er derimot ikke fornybare. Disse brenslene stammer riktig nok fra trevirke og planter som er skapt ved sollys og såkalt fotosyntese, men prosessen som omgjorde dette til kull, olje eller gass har tatt millioner av år. Vi er nå i ferd med å tømme disse lagrene mye raskere enn de fornyer seg. Klimagasser. Utslipp av gasser som forårsaker klimaendringer stammer nesten utelukkende fra brenning av fossile brensler. De resterende klimagassutslippene utgjøres av metan, lystgass, hydrofluorkarboner, samt noen andre gasser. I forbrenningsprosesser slippes det også ut andre gasser og stoffer som ikke nødvendigvis påvirker klima (drivhuseffekten) i vesentlig grad, men som likevel kan ha negative lokale miljømessige konsekvenser. Herunder kan nevnes nitrogenoksyder og svovel. Ved valg av energisystemer/løsninger bør derfor også slike lokale utslipp vektlegges. Ordforklaringer Vi henviser for øvrig til side 48 hvor det finns en egen liste med ordforklaringer som ytterligere definerer sentrale begreper benyttet i planarbeidet. 9

10 Sammendrag 1 % økte utslipp. I henhold til Kyoto-protokollen kan Norge tillate seg en økning på 1% i utslippene av klimagasser fra 1990 til Da mye av vår energibruk ofte gir klimagassutslipp er det viktig å kartlegg vår utvikling innen dette område. 37% vekst i energibruk. Kartleggingen viser at det totale energibruket i regionen har en betydelig økning fra 1991 til 1997 (37%), men den viser også at det er bruken av naturgass som særlig har økt, mens bruken av olje/bensin er redusert Vi ser også at bioenergi og fornybare energikilder fortsatt utgjør en meget liten del av vårt totale energibilde. Naturgass reduserer miljøbelastningen. Videre ser vi at industri- og transportsektoren har en relativt markant økning i energibruk. I industrien har noe av økningen vært kombinert med at naturgass har erstattet olje. Miljøbelastningen har derfor ikke økt i samme grad som energibruket. I transportsektoren har det derimot gått tregere med å erstatte bensin/diesel med naturgass. Dersom større deler av transportsektoren gikk over til å nytte naturgass, ville miljøbelastningen bli betydelig redusert. De største bidragsytere til utslipp av klimagasser. Det er industri stasjonær forbrenning og prosessutslipp samt transportsektoren som er de største bidragsyterne til utslipp av klimagasser i regionen. Det er en økning på hele 115% for utslipp fra industri (stasjonær forbrenning) fra 90 til 97. Hovedtyngden av denne økningen kommer fra Statoil Kårstø. For industri innen prosessutslipp har vi fått en positiv utvikling hvor utslippene er redusert med hele 32%. Mesteparten av denne reduksjonen skyldes tiltak hos Hydro Al. Karmøy. Det er viktig at kommunene sammen med storindustrien er sitt ansvar bevisst i forhold til å redusere sine utslipp. Her har Hydro Al. Karmøy gått foran som et god eksempel. De har totalt redusert sine klimagassutslipp med 40% fra 91 til 99. I samme perioden har Hydro økt sitt energibruk med ca. 25 %. Nødvendig å redusere utslippene med tonn CO 2 ekv./år. For å komme ned på kravet i Kyoto-avtalen må regionen uten storindustrien innen 2010 redusere sine utslipp med ca tonn CO 2 ekv./år. For å få til dette må vi ha en kursendring i forhold til vår energibruk. Det er derfor utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning prosjektet ønsker at utviklingen skal gå når det gjelder energibruk og produksjon. Kommunene skal arbeide målbevisst for å oppfylle Stortinget sine målsettinger om omlegging av energibruk- og produksjon i tråd med energimeldingen. Kommunene skal legge til rette for en sikker og fleksibel energiforsyning basert på optimal utnyttelse av regionens energikilder med et minimum av forurensende utslipp og utslipp av klimagasser. Bruken av forurensende energi må begrenses. En større del av energien til oppvarming skal være fra fornybare energikilder og andre alternative energikilder som naturgass, avfall og spillvarme. Dette skal bidra til en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk. 10

11 Satsingsområder. For å få til en energiomlegging slik som skissert i viljeserklæringen har prosjektet anbefalt følgende 9 satsingsområder fram til 2010: (NB: ikke prioritert rekkefølge) 1. Økt handlingskompetanse 2. Energiøkonomisering (Enøk) 3. Energifleksible løsninger (vannbåren varme) 4. Energi i avfall 5. Spillvarme 6. Fornybare energikilder 7. Naturgass 8. Samordne arealplaner 9. Kollektivtransport For å konkretisere innsatsen innenfor de 9 satsingsområdene har prosjektet satt opp 9 mål samt forslått tiltak for å nå målene. Disse forutsetter satsing på enøk, at vannbåren varme i større grad tas i bruk i eneboliger, offentlige bygninger, næringsbygg mv, at en større andel av energien kommer fra fornybare energikilder og naturgass. De statlige rammebetingelsene mangelfulle. I følge energimeldingen har Stortinget og regjeringen som mål å begrense forbruket av energi og elektrisitet, stimulere til overgang fra direkte bruk av elektrisitet ti mer bruk av vannbåren varme til oppvarmingsformål, og øke produksjonen av fornybare energikilder. Rammebetingelsene (virkemidlene) er ofte ikke tilpasset den energiforsyningen man ønsker å etablere slik som skissert i energimeldingen. Omstillingsmidler må til dersom man ønsker en effektiv omlegging til mer bruk av energifleksible løsninger som vannbåren varme og økt produksjon av fornybare energikilder. Videre må rammebetingelsene for å gå over til naturgass i industri og transportsektoren og for ta i bruk ny renseteknologi ved bruk av fossile brensler bedres betydelig. Generelle tiltak. Prosjektet har derfor også foreslått følgende generelle tiltak for å nå målene. Tiltak: Kommunene skal arbeide for at myndighetene stiller til disposisjon omstillingsmidler til en omlegging av energibruken til mer bruk av energifleksible løsninger som vannbåren varme og økt anvendelse av fornybare energikilder. Nær- og fjernvarmenett som har naturgass som en av flere energikilder må kunne oppnå økonomisk støtte fra omstillingsmidler. Kommunene skal arbeide for at transportsektoren både på sjøen og til lands skal gis betydelig bedre rammebetingelser for overgang til naturgass som drivstoff i tilknytning til fergetrafikk, skipstrafikk, fiskeflåte, buss, taxi og privatbil. Kommunene og Rogaland fylkeskommune må arbeide for at rammebetingelsene er med å oppfylle allerede vedtatte mål og tiltak for økt bruk av kollektivtransport i transportplan for Nord Rogaland Kommunene skal samarbeide og være positive til 3-partsfinansiering av energi- og miljøprosjekter som gir samfunnsøkonomisk gevinst. 11

12 Vi kan nå Kyoto-kravene. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltak vil vi kunne oppnå en energireduksjon på 570 GWh i Dette tilsvarer en reduksjon i CO 2 utslipp med ca tonn CO 2 -ekvivalenter (energiproduksjon med fossilt brensel). Dermed vil regionen uten storindustrien kunne tilfredsstille kravet i Kyoto. Mulighetene for å nå dette målet ligger i lokal politisk vilje og handlekraft samt endrede statlige rammevilkår for økt energifleksibilitet og bruk av nye fornybare energikilder. Økt satsing på energifleksibilitet vil bidra til større utnyttelse av den etablerte infrastruktur av naturgass i vår region. Videre vil en slik satsing gi muligheter for større utnyttelse av avfallsforbrenning samt spillvarme fra industrien. Figur 2 Vi må velge rett kurs NÅ Den videre behandling av planen. Plandokumentet skal behandles (høringsrunde) i de deltakende kommunene, og vedtas av bystyret / kommunestyret i de respektive kommunene. Etter høringsrunden behandler styringsgruppen for prosjektet alle innspill og det utarbeides et omforenet forslag som kommunene kan enes om. Kommunene skal følge opp tiltak i det endelige plandokumentet slik at de målene man har satt seg fram til 2010 nås. Plandokumentet oversendes Haugalandsrådet med tanke på oppfølging av tiltak når det gjelder gjennomføring av planen samt påvirkning av sentrale og regionale myndigheter vedrørende rammebetingelser som kan styrke arbeidet. Som ledd i dette arbeidet har også Haugalandsrådet påtatt seg ansvar for å samordne planarbeidet for hele regionen, dvs. med det klima og energiplanarbeidet som nå utføres i 7 øvrige kommuner i regionen. Kommunene skal følge opp alle tiltak i det endelige plandokumentet slik at de målene man har satt seg fram til 2010 nås. 12

13 1 Energibruk og energikilder i regionen Innledning I henhold til Kyoto-protokollen kan Norge tillate seg en økning på 1% i utslippene av klimagasser fra 1990 til En eventuell økning utover dette kan antakelig kompenseres med kvotekjøp, men det er enda ikke oppnådd enighet internasjonalt om dette regelverket. Utslippstallene vil være relatert til landets energibruk og ikke minst hvilke energibærere som benyttes. Lokalt vil det også være relevant å se på energibruket i 1990, og utviklingen i forbruk utover 90- tallet og i tillegg se på hvilke energibærere som nyttes lokalt. Tilgjengelige data finnes kun fra 1991, og dette årstallet blir derfor utgangspunktet for sammenligningen. Denne regionen er spesiell siden naturgass finnes tilgjengelig i rør. Det er derfor av interesse å få tallfestet i hvilken grad naturgass har fått innpass. Dersom naturgass erstatter olje, innebærer det klare miljøfordeler i form av betydelig reduserte svovel- og nitrogenutslipp, men også en viss reduksjon i CO 2 -utslippene. Norge har underskrevet internasjonale avtaler med forpliktelser om reduksjon av svovel- og nitrogenutslipp. Prognosene er basert på informasjon og data fra flere kilder, for eksempel områdekonsesjonæren Haugaland Kraft AS, gassdistribusjonsselskapet Gasnor og Statistisk Sentralbyrå, SSB. Oppgitte tall på energisalget fra Haugaland Kraft er temperaturkorrigert slik at kraftsalget er justert i forhold til utetemperaturen i den angitte perioden (graddagskorrigert) Totalt energibruk i Tysvær, Karmøy og Haugesund Det totale energibruket i regionen viser en betydelig økning fra 1991 til 1997 (37%), men kurven i figur 3 viser også at det er bruken av naturgass som særlig har økt, mens bruken av olje/bensin er redusert (jfr. miljøfordel beskrevet ovenfor). Figur 2 Totalt energibruk i regionen fra I figur 3 ovenfor er energibruket til Statoil Kårstø og Hydro Aluminium Karmøy tatt med. Disse bedriftene stod i 1997 for hele 78% av energibruket i regionen. Det fremgår i tillegg at det har vært betydelig økning i energibruket for Statoil og Hydro fra 1991 til 1997, og det er forbruket av naturgass som har økt (se kurven i figur 4). I 1997 forbrukte Hydro og Statoil 7658 GWh mens kommunene for øvrig forbrukte 2144 GWh. Når det betydelige energibruket til Statoil og Hydro 13

14 fremheves her, skyldes det at energimengden resulterer i betydelig spillvarme, og mulig nyttiggjøring av denne spillvarmen er en viktig problemstilling for energiplanen. Figur 3 Energibruk Statoil Kårstø og Hydro AL. Karmøy 1.03 Energibruk fordelt på ulike energikilder i perioden for regionen (storindustrien unntatt) Figur 5 viser i likhet med figur 4 at gassforbruket har overtatt mer fra de andre energikildene, spesielt for olje/parafin. Dette er som nevnt en fordel miljømessig. Figuren viser også at bioenergi som en fornybar energikilde fortsatt utgjør en meget liten del av det totale energibruket GWh Gass Olje/parafin Bensin/diesel El-kraft Biobrensel Tid Figur 4 Energibruk i regionen med unntak av storindustrien. 14

15 I vedlegget bak i rapporten er det gjengitt tabeller som viser forbruket for perioden (99) fordelt på energikilder og summert for regionen men også oppdelt i kommuner og storindustri. Tabellene viser at energibruket økte med 48,5% for Hydro og Statoil i perioden Bruken av el.-kraft har økt samtidig som naturgassanvendelsen har tiltatt. Den totale økningen i forbruket for disse to energikildene utgjør 2713 GWh samtidig som at dieselens energibidrag er redusert fra 178 GWh i 1991 til 6 GWh i Selv om det har vært en betydelig økning i energibruket og utslipp ( tonn CO 2 ekv./år), har overgang til mindre forurensende energikilder som naturgass ført til at miljø-belastningen er redusert i forhold til energiproduksjon ved hjelp av fyringsolje ( / tonn CO 2 ekv./år henholdsvis Hydro / Statoil). For kommunene utgjør økningen i elkraftforbruket fra 958 GWh i 1991 til 1084 GWh i 1997 og naturgassforbruket (fra 4 GWh i 1991 til 187 GWh i 1997). Energibruket i de tre kommunene har dermed økt med 309 GWh på disse to energikildene, og dette utgjør en vekst på 32% og en økning iutslipppå30.000tonnco 2 ekv./år. Økningen i bruk av naturgass har først og fremst funnet sted i industribedrifter. Også her vil endringen i energikilde hvor naturgass i hovedsak har erstattet fyringsolje gi reduserte miljøbelastninger tilsvarende tonn CO 2 ekv./år Forbruket av fossilt brensel i regionen fordelt på sektorer i perioden (storindustrien unntatt) Tallene er gjengitt som diagram nedenfor og som tabellform i vedlegget. Det fremgår at industriog transportsektoren har en relativt markant økning i perioden. I industrien har noe av økningen vært kombinert med at naturgass har erstattet olje. Miljøbelastningen har derfor ikke økt i samme grad som energibruket. I transportsektoren har det derimot gått tregere med å erstatte bensin/diesel med naturgass. Det er ca. 80 kjøretøyer i regionen som går på naturgass. Dersom større deler av transportsektoren gikk over til å nytte naturgass, ville miljøbelastningen bli betydelig redusert. Ved overgang fra diesel til naturgass oppnås utslippsreduksjoner i størrelsesorden: NO x reduseres med ca. 70%, CO 2 reduseres med ca. 10%, SO 2 reduseres med ca. 100% CO reduseres med ca. 70%, Tungmetaller reduseres med ca. 90%, Sot reduseres med ca. 90% Forbrenning avfall og deponigass Primærnæring Private husholdningar Transport Off. tjenesteyting Priv. tjenesteyting Industri 800 GWh tid Figur 5 Graddagskorrigert forbruk av fossilt brensel fordelt på sektor.(unntatt storindustrien) 15

16 Kurvene nedenfor (figur 7) viser trender over tid for bruk av energikilder innen de forskjellige sektorene. Vi har kun tatt med de sektorene hvor vi kan se en forandring. For industrien ser vi økt bruk av gass mens for husholdning har vi fått en økning i bruk av biobrensel. For transport sektoren var det her ingen markant endring som også figur 8 bekrefter. Økt anvendelse av naturgass her vil gi betydelige miljøgevinster. Industrisektoren Detaljert etter kilde, 1991 Industrisektoren Detaljert etter kilde, 1997 Olje/parafin Gass Gass Olje/parafin Private hushaldningar Detaljert etter kilde, 1991 Private hushaldningar Detaljert etter kilde, 1997 Biobrensel Olje/parafin Biobrensel Olje/parafin Figur 6 Trender innen sektorer for skifte av energikilder. Videre viser figur 8 hvor viktig transportsektoren og industrien er som forbrukere av fossil energi i vår region. En økt anvendelse av naturgass innen transportsektoren vil gi en betydelig reduksjon i våre klimagassutslipp. Priv. Hush. 12 % Avfall/deponigass 0,3 % Primærnæring 0,5 % Priv. tjenesteyting 4,4 % Off. tjenesteyting 1,4 % Transport 56 % Gass 0,3 % Bensin/ diesel 88,1 % Industri 26,5 % Olje/ parafin 11,6 % Figur 7 Energibruk pr sektor i 1997 med fokus på transport. 16

17 2 Prognose for energibruk i regionen fram til Befolkningstilvekst i regionen I perioden har kommunene hatt følgende økning i folketall: Haugesund 4,5% Karmøy 3,7% Tysvær 8,5% For Nord-Rogaland er i samme tidsrom utregnet en befolkningsvekst på 4,2%, mot 5,2% i hele Rogaland. Dette er tatt hensyn til ved fremskriving av vårt energibruk Framskrivning med jevn vekst Vi har valgt å fremskrive utviklingen under følgende forutsetninger: 1. Veksten (jevn) er basert på midlere økning i perioden og befolkningsveksten. 2. Ingen introduksjon av nye energikilder. 3. Veksten inkluderer de økonomiske svingninger i konjunkturen som referanseperioden har. 4. Fordelingen innenfor hver sektor er den samme som for året Ingen graddagskorrigering kan foretas. GWh 3000,00 Biobrensel El-kraft Bensin/diesel Olje/parafin Gass 2500, , , ,00 500,00 0, Tid Figur 8 Fremskriving av energibruket uten stor industrien og uten tiltak 17

18 Figur 9 viser forbruksøkningen vi må forvente hvis utvikling følger trenden på 90-tallet. En slik utvikling vil ikke være i samsvar med Stortingets målsetninger samt våre forpliktelser etter Kyotoavtalen. Økningen i forbruket per energikilde fra 1997 (siste statistikkår) til 2010 (framskrivningsår) blir: Veksten i det totale energibruket er på 28% Veksten i gassanvendelsen er på 237% Veksten i forbruket av fossilt brensel inkl. gass er på 35% Veksten i forbruket av fossilt brensel ekskl. gass er på -13% Veksten i elkraftforbruket er på 20% Veksten i biobrensel er på ca 38% Framskrivingen viser at bruken av naturgass vil øke på bekostning av de tyngre oljene, samtidig som bruken av elkraft øker. Nå kan det selvsagt hevdes at mye av potensialet til naturgass allerede er utnyttet fordi mange store bedrifter som Hydro Aluminium og prosessindustrien på Husøy tatt i denne i bruk. Det kan derfor synes vanskelig å opprettholde en like stor økning i anvendelsen av naturgass fram mot På den annen side er det fortsatt muligheter for økt anvendelse av naturgass innen transportsektoren og ny industri samt som energibærer til fjernvarmeanlegg. Økt bruk av naturgass er svært avhengig av de rammevilkår som vedtas av sentrale myndigheter. Dette innebærer at nåværende avgiftspolitikk må videreføres (innenlandsk bruk av naturgass er i dag fritatt for avgifter som andre fossile brennstoff er pålagt). Dersom sentrale myndigheter i større grad enn hittil støtter økonomisk videre utbygging av infrastruktur (naturgassrør), vil naturgass kunne oppnå enda større vekst enn det som fremgår av framskrivningen. Innen transportsektoren er det av miljømessige årsaker ønskelig med økt bruk av naturgass. Ombygging av motorkjøretøy slik at de også kan kjøre på naturgass, innebærer en merinvestering som må tjenes inn via lavere drivstoffpris. Hittil har rammevilkårene vært slik at kun biler som kjører mye vil tjene på overgang til naturgass. En annen ulempe ved naturgass er at gasstanken tar stor plass i bagasjerommet samt at salgsverdien av bilene har vært lav. Sentrale myndigheter har signalisert ønske om økt innenlandsk bruk av naturgass, men det gjenstår å se i hvilken grad dette vil føre til bedrede rammevilkår. Biobrensel gir et lite bidrag til vårt energimarked, men viser en positiv økning. Også innen bruk av biobrensel kan det komme sentrale vedtak som bedrer rammevilkårene, og dermed øker bruken av denne energikilden. Bak i vedlegget er framskrivningen gjengitt i tabellform. I vedlegget er videre gjengitt en tabell som viser en framskrivning til år 2010 for forbruket av fossilt- og biobrensel pr sektor. Denne tabellen viser at alle sektorene har en økning i forbruket. Sektorene industri og transport bidrar med den største økningen. Her kan som tidligere nevnt økningen i miljøbelastningen reduseres ved større overgang til naturgass. Vi har i kapittel 6 foreslått en rekke tiltak fram til år 2010 for å endre vår bruk av energi dette grafisk. Disse framskrivinger må ses i sammenheng med figur 9. illustrert 18

19 3 Utslipp av klimagasser i Norge og i regionen 3.01 Status i Norge Norges forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen er at klimagassutslippene i perioden ikke skal være mer enn 1 % høyere enn Fra 1990 og fram til 1998 har utslippene av klimagasser økt med 8 %. Det er videre forventet at utslippene vil vokse kraftig de neste 10 årene, selv uten bygging av gasskraftverk. De nyeste framskrivningene fra Finansdepartementet / SFT gir en vekst på 24 % fra 1990 til 2010, når en ser bort i fra eventuelle utslipp fra norske gasskraftverk. (I vår region er veksten stipulert til 26,8% inkl. storindustrien og 38,5% eks. storindustrien) Dette innebærer at Norge må redusere de årlige klimagassutslippene med ca. 12 millioner tonn CO 2 ekvivalenter (se punkt 3.02) i forhold til det framskrevne utslippet i Klimagasser / CO 2 ekvivalenter. Det er i hovedsak seks klimagasser som omfattes av Kyotoavtalen og disse er listet opp tabell 1 nedenfor. Det er stor variasjon mellom de ulike klimagassenes oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne betydningen av ulike klimagasser har man utviklet en målestokk kalt GWP Global Warming Potential Globalt oppvarmingspotensial. Denne størrelsen er et mål for den akkumulerte oppvarmingseffekten til en gass over et gitt tidsrom i forhold til CO 2. Denne effekten varierer med levetiden til gassen i atmosfæren. I tabell 1 er faktorene oppgitt for de gassene som omfattes av Kyotoavtalen ved tre tidshorisonter - 20 år, 100 år og 500 år. Vi har i våre beregninger brukt omregningsfaktoren i et 100 års perspektiv. Dette er i henhold til metodikken anvendt i Kyotoavtalen. Tabell 1 - Global oppvarmingspotensial (GWP) Klimagass Levetid i atmos- GWP Globalt oppvarmingspotensial - ulike tidshorisonter Færen (år) 20 år 100 år 500 år CO ,0 1,0 1,0 CH 4 12,0 56,0 21,0 6,5 N ,0 280,0 310,0 170,0 PFK, CF ,0 4400,0 6500, ,0 PFK, C 2 F ,0 6200,0 9200, ,0 SF , , , ,0 HFK 14,6 3400,0 1300,0 420,0 Kilde: IPCC, 1996 (se vedlegg for ordforklaringer) Ut i fra tabellen ser man at det kan være mer effektivt å gjennomføre tiltak for å redusere andre klimagasser enn CO 2 da disse har et mye større globalt oppvarmingspotensial (GWP). Et slikt tiltak er blitt utført på Karmøy hvor Hydro har redusert sine PFK utslipp betydelig. Dette bedrer hele regionens klimagassregnskap. Eksempelvis har Hydro redusert sine utslipp av CF 4 fra 93 tonn i 1990/92 til 26 tonn i Dette tilsvarer en reduksjon i CO 2 ekvivalenter på til sammen 6500 x ( ) = tonn. Dette er litt mer enn hele regionens beregnede utslipp i 1990 uten storindustrien. 19

20 3.03 Klimagassutslipp i Tysvær, Haugesund og Karmøy i 1991 og 1997 Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) samarbeider om å beregne utslippet til luft i Norge. Ut fra dette samarbeidet er det utviklet en metode som fordeler utslippene på fylkes- og kommunenivå. I SSBs gjennomgang av datakvaliteten i utslippsregnskapet Utslipp av klimagasser i norske kommuner heter det (sitat): Ut fra en vurdering av kvaliteten på kommunefordelingen for klimagassutslipp og måten disse gjenspeiler endringer i utslipp over tid ønsker SSB å publisere tall på utslipp til luft i norske kommuner for både siste beregningsår (for tiden 1997) og Det må gjøres klart for brukerne at tallene er usikre og at de bare til en viss grad fanger opp tiltak i den enkelte kommune. I arbeidet med denne energiplanen har vi delvis valgt å benytte den samme metoden som SFT når vi beregner klimagassutslippet for regionen. Men da disse tallene er usikre spesielt på kommunenivå har vi valgt å korrigere disse i forhold til våre energidata og innrapporterte utslipp fra storindustrien. Vi oppdaget da at SFT sin klimakalkulator ikke tar hensyn til reduksjon i gasser som CF 4 og C 2 F 6 som har stor betydning for vår region sitt samlede utslipp. Vi valgte derfor å bruke følgende forutsetninger for å tallfeste utslippet av klimagasser i kommunene Haugesund, Tysvær og Karmøy: 1. Alle gasser som har klimaeffekt er medtatt i regnestykket (se tabell 1). I sammenstillingen er disse regnet om til CO2 ekvivalenter. 2. Hvor det er avvik mellom SFT s tall og beregnet utslipp i forhold til energibruk er sistnevnte benyttet. 3. Inndeling i kilder til klimagassutslipp som er brukt i analysen: Utslipp fra stasjonær forbrenning: Industri (her inngår Statoil Kårstø) Annen næring Bolig Andre utslipp Prosessutslipp: Industri (her inngår Hydro Karmøy) Deponi (avfallsplasser) Landbruk Andre utslipp Utslipp fra mobil forbrenning (transportsektoren) Veitrafikk person-og varebil lastebil og buss mopedogmc Skip og båter Fly Andre utslipp Tabell 2 på neste side viser de samlede utslipp for vår region hvor ovennevte er medtatt i beregningene over utslippene. Tabellen er også framstilt grafisk under figur 9. 20

21 Tabell 02 Utslipp av klimagasser samlet i regionen fra 1991 til 1997 Utslipp i tonn CO2-ekvivalenter Vekst i % Utslipp stasjonær forbrenning ,9 % Industri ( inkl. Statoil Kårstø) ,3 % Annen næring ,2 % Bolig ,7 % Andre utslipp Prosessutslipp ,2 % Industri (inkl. Hydro Al. Karmøy) ,1 % Deponi ,4 % Landbruk ,3 % Andre utslipp ,9 % Utslipp mobil forbrenning ,2 % Veitrafikk ,7 % Person- og varebiler ,0 % Lastebiler og busser ,7 % Moped og MC ,0 % Skip innenriks sjøfart (ferjer, hurtigbåter etc) ,0 % Fly ,2 % Andre mobile kilder ,9 % Totale utslipp ,3 % Tabellen fremkommer ved at vi har foretatt beregninger med SFT s klimakalkulator på kommune nivå for så og summere disse. Dataene er korrigert mot våre tall på energi og utslipp. Det er industri innen stasjonær forbrenning og prosessutslipp samt veitrafikk (transportsektoren) som er de største bidragsyterne til utslipp av klimagasser i regionen. Det er en økning på 115% for utslipp fra industri (stasjonær forbrenning) fra 90 til 97. Hovedtyngden av denne økningen kommer fra Statoil Kårstø. Det er også dokumentert i kapittel 1 og i vedleggene at Statoil Kårstø er den industribedriften i regionen som har hatt den største veksten i bruk av energi perioden For industri innen prosessutslipp har vi fått en positiv utvikling hvor utslippene er redusert med hele 32%. Mesteparten av denne reduksjonen skyldes som tidligere nevnt tiltak hos Hydro Al. Karmøy. Boligene reduserer sitt utslipp med ca 25 % og dette skyldes i hovedsak overgangen fra olje til elbasert og bio oppvarming. Transportsektoren (vei,båt,fly,andre) har en økning av utslippet med 13 %. Både veitrafikk, skip og båter og fly har en betydelig økning. Landbruket reduserer sine utslipp med ca 2 %. Dette skyldes i hovedsak nedlegging av gårdsbruk og reduksjon av utslippet fra husdyrholdet. Selv om det totalt sett har vært en betydelig økning i klimagassutslipp har overgang til mindre forurensende energikilder som naturgass ført til at miljø-belastningen er redusert i forhold til en energiproduksjon ved hjelp av fyringsolje med ca tonn CO 2 ekv./år. Hvis vi tar med gassbruken til Statoil Kårstø utgjør denne alene en reduksjon i utslipp på CO 2 ekv./år i forhold til energiproduksjon ved hjelp av fyringsolje. 21

22 3.04 Framskriving 2010 Vi har valgt å fremskrive det totale utslippet på følgende måte: 1. Framskrivingen hvor vi tar hensyn til en jevn vekst basert på økonomisk vekst stipulert fra Finansdepartementet på ca 24%. (uten gasskraftverk), og det er ikke inkluderes noen form for tiltak. Vi har tatt hensyn til tidligere vekst samt dagens kunnskap om tekniske løsninger, tilgjengelig teknologi og energikilder. En framskriving til 2010 gir da et totalt utslipp på ca tonn CO2-ekvivalenter som tilsvarer en vekst på 26,8 %. 2. Norge har forpliktet seg i.h.t Kyotoprotokollen til en samlet utslippsøkning fra 1991 til første evalueringsperiode i på bare 1%. (tilsvarende en nasjonal økning på 12 mill. tonn CO2-ekvivalenter pr 2010). Framskriving til 2010 med kravene til Kyoto-protokollen som begrensning gir et totalt utslipp på tonn CO2 ekvivalenter for vår region. Kurvene nedenfor viser framskrivingen grafisk tonn CO Kyoto 2010 Årstall Utslipp stasjonær forbrenning Prosessutslipp Utslipp mobil forbrenning Figur 9 Framskriving av utslipp i CO 2 ekv./år i 2010 inkl. storindustrien. I vedleggene er ligger beregningene for figur 10 i tabell form. Den kraftige økningen som skjer innen stasjonær forbrenning skyldes den siste utvidelsen på Statoil Kårstø. Denne vil være i full drift

23 Den reduksjon som fremkommer innen prosessutslipp skyldes reduserte utslipp fra Hydro Al. Karmøy frem til 99. Innen mobilforbrenning har vi tatt høyde for krav om reduserte utslipp fra mopeder og motorsykler på 60 70%. (minimal virkning på totalbilde) Vi har også beregnet utslippene uten storindustrien. Tabell i vedleggene viser oppdelingen og figur 11 nedenfor viser utviklingen grafisk Merk skala tonn CO Kyoto 2010 Årstall Utslipp stasjonær forbrenning Prosessutslipp Utslipp mobil forbrenning Figur 10 Framskriving av utslipp i CO 2 ekv./år i 2010 eks. storindustrien. I framskrivingen har vi forsøkt å ta hensyn til en fremtidig industripark i regionen. (NB ingen storindustri). Vi får da en total vekst fra 91 til 2010 på 38,5%. Dette gir et samlet utslipp på tonn CO 2 ekv./år. Krav i forhold til Kyoto er tonn CO 2 ekv./år i Dette hadde vi allerede overskredet i 1997 hvor vi hadde totale utslipp med tonn CO 2 ekv./år. For å komme ned på kravet i Kyoto-avtalen må vi innen 2010 redusere våre utslipp med ca tonn CO 2 ekv./år. Det er viktig at kommunene sammen med storindustrien er sitt ansvar bevisst i forhold til å redusere sine utslipp. Her har Hydro Al. Karmøy gått foran som et god eksempel på reduksjon av klimagasser i regionen. De har totalt redusert sine utslipp med tonn CO 2 ekv./år fra 91 til 99. Dette tilsvarer en reduksjon i klimagassutslipp på 40%. I samme perioden har Hydro økt sitt energibruk med ca. 25 %. Som figur 10 og 11 illustrerer er det allikevel fortsatt behovet for handling og konkrete tiltak for å redusere våre klimagassutslipp. Det etterfølgende viser mulige tiltak som vil gi reduserte utslipp tilsvarende tonn CO 2 ekv./år for kommunene. 23

24 4 Potensielle energikilder i regionen 4.01 Elektrisk kraft vannkraft Elektrisitet er ingen energikilde i seg selv, men energi omgjort til en form som gjør overføring og bruk mer hensiktsmessig. Nær all elektrisk kraft i Norge baserer seg på vannkraft, dvs. energi produsert av stillingsenergi i form av vann lagret i høydebasseng. I perioder med lite vann og høye norske priser importeres imidlertid kull-/gass-/atomkraft fra utlandet. Som hovedregel kan vi si at all elektrisk kraft som forbrukes på Haugalandet er produsert i vannkraftanlegg utenfor regionen. Unntaket er den kraft som produseres for internt bruk i gasskraftverket på Kårstø. Tilgangen på elektrisk kraft begrenses kun av overføringskapasiteten inn til og i regionen. Selv om det i høylastperioder kan bli knapphet på overføringskapasitet, vil økt behov etterhvert løse ut forsterkninger i nettet. Tilgangen kan mao. betegnes som "ubegrenset" selv om det forbindes høye kostnader ved en slik utvikling. Å begrense veksten i forbruket gjennom energiøkonomisering og konvertering til andre energiformer vil være mer fornuftig. Et annet tiltak er å produsere elektrisk kraft lokalt. Dette f.eks. vha. vind- og gassturbiner. Potensialet for vannkraft i planområdet ansees som minimalt og vil ikke kunne bidra med nevneverdig energi i denne sammenheng. Kun bekker og mindre elver kan være aktuelle å nytte, og da gjerne som private mikrokraftverk. Potensialet er ikke nærmere kartlagt Naturgass Som for elektrisk kraft kan regionens tilgang på naturgass betegnes som ubegrenset. Kun kapasiteten i rørnettet setter begrensninger på uttaket. I Europa forventes stor økning i bruken av naturgass i årene fremover. Dette først og fremst pga. at gassen her vil nyttes som erstatning for kull i store kraftverk. Også i Norge regnes med en økning i forbruket av gass da primært i nærområde til ilandføringsstedene. Gass blir også hevdet å være den energikilden som skal dekke overgangen til reinere energikilder og -bærere som sol og hydrogen. Fra gasskraftdebatten kjenner vi problemstillingen omkring naturgassens miljømessige fortrinn. Som et fossilt brensel vil den bidra til utslipp av klimagasser, men som erstatning for lokalt forbruk av olje til stasjonært forbruk og diesel i transportsektoren vil den gi en vesentlig gevinst i form av redusert utslipp av nitrogen, svovel og partikler. Som erstatning for elektrisk kraft bidrar den positivt dersom en sier at den kraften som erstattes kommer fra kraftverk utenfor landets grenser der kull eller olje benyttes. Naturgass er en høyverdig energikilde. Energikvaliteten kan nesten sammenlignes med elektrisk kraft. Dette betyr at den egner seg godt til formål der høg kvalitet kreves. Dette kan være i prosesser som krever høge temperaturer (f.eks. smelting av metaller) og til drift av maskiner (f.eks. båt- og bil motorer samt turbiner). Formål med lavere kvalitetskrav, f.eks. oppvarming av bygg og vann, kan nytte energi av lavere kvalitet. Et annet moment er at det kreves mindre energi til å distribuere gass enn elkraft. Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Som tidligere kapitler viser er forbruket stort. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 1998 leverte Gasnor 34 milloner standarskubikkmeter gass (Sm3) til industri og offentlige formål. Dette tilsvarer ca 390 GWh. Fordi gassen i hovedsak har erstattet fyringsolje, er lokale utslipp av svovel og nitrogenforbindelser sterkt redusert samtidig som klimagassutslippene går ned med ca tonn CO 2 ekv./år. Dette er en av årsakene til at gass brukt på land fritatt for CO 2 -avgift. Et stort potensialet for økt bruk av naturgass i vår region ligger i tillegg i satsingen på Haugaland næringspark samt innen transportsektoren ved endrede rammebetingelser. Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren. 24

25 4.03 Avfall I Haugesund, Karmøy og Tysvær genereres årlig om lag tonn husholdnings- og næringsavfall. I hele Nord-Rogaland og Sunnhordland er mengden tonn. Myndighetene ønsker en utvikling der en mindre andel avfall går til deponi. Innen 2010 er målet at hele 75 % av avfallet enten skal material- eller energigjenvinnes. Bl.a. gjennom økte avgifter og tilskudd til anlegg for energiutnyttelse skal målet oppnås. Energiinnholdet i avfall er høyt 2,9 kwh/kg. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kwh/kg. Dermed representerer således årstonn en energimengde på 235 GWh/år. I tillegg til dette finner vi energi i metangass som dannes ved forråtnelse av biologisk materiale som ligger på deponi. Metangass Avfallsdeponier produserer metangass. Forurensningsmyndigheten krever at metangassen samles og brennes av slik at drivhuseffekten blir redusert (metangass som brennes omdannes til CO 2 som har inntil 20 ganger mindre drivhuseffekt). Ved brenning av metangass skapes varme som for eksempel kan nyttes som energikilde til et vannbårent energisystem. Et slikt anlegg er bygget ved Årabrot Miljøpark og forsyner nærliggende næringsområde med varme. Samlet forventet effekt fra anlegget er ca. 500 kw. Avfallsforbrenning Bygging av avfallsforbrenningsanlegg for Nord-Rogaland og Sunnhordland er vurdert i ICGrapporten Vurdering av avfallsforbrenning på Haugalandet. Nord-Rogaland og Sunnhordland er særegen idet finnes fire godkjente avfallsdeponier i området som kan behandle avfall relativt rimelig til tross for statlig deponiavgift. Det er likevel knyttet usikkerhet til om dette vil fortsette. Det er usikkert om sentrale myndigheter vil tillate deponering i samme omfang som i dag. Det vises til at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert avfallsmengde (1996: 43%). Myndighetene kan skjerpe kravene til deponi ytterligere eventuelt øke deponiavgiften. ICG-rapporten ble lagt frem for oppdragsgiverne i februar 2000 og konkluderte med: at ut fra dagens forutsetninger virker forbrenning å være en bedriftsøkonomisk dårligere løsning enn deponi for restavfall og kompostering for våtorganisk avfall. Det samfunnsøkonomiske regnskapet viser likevel at forbrenning gir en viss gevinst. Trolig vil de framtidige rammevilkårene både innen avfallsbehandling og energiavsetning bevege seg i positiv retning for forbrenning. Inntil den tid er det likevel noe som må betale ekstrakostnadene slik at en realisering av prosjektet bare er mulig under følgende forutsetninger : Alle kommunene i regionen må vise vilje til å endre strategi for restavfall og våtorganisk avfall, og enes om en felles behandlingsløsning med energigjenvinning. Kommunene og energiselskap må enes om en felles strategi for bruk av alternative energibærere i fremtiden. Dette gjelder både når det gjelder fremtidig arealdisponering og forholdet avfallsenergi - naturgass. En felles energiplan for distriktet vil trolig kunne danne et godt grunnlag for dette. Rapporten er nå fulgt opp ved at det blir dannet et interimstyre med oppgave å utrede mulighet for økt samarbeid innen avfallssektoren. Interimstyret skal utarbeide forslag til formålsparagraf og vedtekter for et felles avfallsselskap. Avfallsmengdene utgjorde i 1998 ca tonn og forventes å øke ytterligere frem mot år 2010 (se figur 12 neste side, hentet fra ICG- rapporten). 25

26 Tonn / år Mat.gjenv. Restavfall næring Våtorganisk Restavfall Figur 11 Avfallsmengder i regionen - fremskrevet til 2010 Ved ulike avfallsmengder vil det oppnås følgende energi- og effektproduksjon: Avfallsmengder : tonn/år tonn/år tonn/år tonn/år Energiproduksjon 124 GWh 149 GWh 174 GWh 186 GWh Effekt ved årlig driftstid på 8000 timer 15 MW 19 MW 22 MW 23 MW Den største utfordringen blir å skaffe lokale mottakere av denne energimengden. Lokalisering av et forbrenningsanlegg må også sees i sammenheng med eksisterende ledningsnett for naturgass da konkurranse med naturgass vil skape mindre lønnsomme rammevilkår for forbrenningsanlegget eventuelt også være i konflikt med regionens satsing på bruk av naturgass. Det skal legges til at det nå er bygget mindre og billigere forbrenningsanlegg (Energos) som kan brenne husholdningsavfall. Energos- anlegget på Averøy ved Kristiansund har vært i drift siden april 2000, og utslippene er betydelig lavere enn de krav som stilles av miljøvernmyndighetene. Et Energos- anlegg kan være aktuelt på Haugalandet, men anlegget forutsetter en nærliggende industribedrift som kan nytte/kjøpe produsert energi Spillvarme Industriprosessene på Statoil Kårstø og Hydro Karmøy genererer enorme mengder spillvarme. Utfordringen er her som for mange andre industriprosesserr at temperaturnivået er for lavt til at den enkelt kan la seg nytte til formål som kan redusere annet energiuttak. Ny aktivitet som kan nytte energien skapes nå rundt forekomstene. Typiske eksempler på slik aktivitet er veksthusnæring og havbruk. Fra Kårstø-anlegget (Statoil) slippes på havet m 3 pr time kjølevann med temperatur på grd C. Dersom en gjennom å hente ut kun 2 grd. C av dette til f.eks. oppdrettsformål, ville dette representere nesten 800 GWh/år! Det er allerede satt i gang prosjekter på Kårstø som har til hensikt å utnytte denne varmen. På Håvik (Hydro) representerer spillvarmen en effekt på om lag 160 MW omtrent likt fordelt mellom kjølevann og røykgass. Kjølevannstemperaturen ligger i underkant av 20 grd. C. Energimengden her kan grovt stipuleres til GWh pr. år ved å hente ut 2 grd. C. 26

27 Røykgasser kan, pga. høye temperaturer, være mer anvendbar. Da enten til prosess- eller oppvarmingsformål, eller produksjon av kraft vha. damp og dampturbin. Røykgasser er imidlertid forurenset slik at å nytte energien vil ofte by på kostbare løsninger Bioenergi Bioenergi (forbrenningsanlegg for flis, briketter, pellets, sortert trevirke mv.) er en fornybar enegikilde. I vår region har vi god tilgang på bioenergi. En stor andel av bioenergien er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, for eksempel vedhogst.. I Norge er bioenergi-produksjonen på TWh (ca. 5 prosent av nasjonal energibruk), men kan økes til 30. Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Biobrensel til småforbrukere og næringsbygg i tettbebygde områder antas å leveres i form av foredlet biobrensel, pellets, briketter ol. Biobrensel er voluminøst, og krever større lagringsvolum enn olje for samme energimengde. Det forutsettes at det i tillegg til biokjel, monteres en elkjel i småhus og en gasskjel i næringsbygg/blokker, da det er mest lønnsomt å installere en biokjel som dekker ca 50 prosent av effektbehovet. Bilde viser biokjel med skruemating av flis Økonomi er i dag det største hinderet for overgang til bioenergi. For yrkesbygg ligger varmekostnaden, inkludert kapitalkostnader og drift, basert på bioenergi på øre/kwh over tilsvarende kostnad for olje kombinert med tilfeldig elkraft. For vår region er potensialet for uttak av biobrensel fra skog ca. 5 GWh ved en brenselpris på 10 øre/kwh. Ved brenselpris lik 15 øre/kwh er potensiale 15 GWh. Figur 12 Biokjel med skrumating av 4.06 Vindkraft Nylig ble det fremlagt en egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland (Rogaland fylkeskommune 2000). Det viser seg her at de største vindressursene finner vi i sør-fylket. Hele Karmøy og Haugesund er omfattet av analysen, mens det i Tysvær er de sørvestligste delene som er dekket. Analysen er både en presentasjon av vindressursene og en klargjøring av konfliktpotensialet mellom vindkraftetablering og andre interesser. Konfliktanalysen er utført i tre ulike scenarier. 1. Prioritering etter vindressurser 2. Prioritering etter 1 pluss berørte enkeltinteresser innen natur, kultur, friluftsliv mm. 3. Prioritering etter 1 og 2 pluss etter landskapsverdier som kulturlandskap med mer. Etter kriterier for tredje scenariet vil kun noen få områder på Sør-Karmøy og de sørvestlige delene av Tysvær være egnet for vindkraftetablering i vår region. Bak i vedlegget er det vist et kart over aktuelle områder for scenariet 3. Dagens kraftpriser og rammebetingelser knyttet til vindkraft tilsier at satsing på denne energikilden er ulønnsomt for øyeblikket. Vi mener likevel at regionen bør utrede nærmere de fremtidige mulighetene for vindkraftetablering. 27

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass

Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass Tickel. 6 Mål og tiltak for satsingsområdene for energibruk og energiproduksjon i vår region til 2015 Sir Crispin 6.01 Nasjonale og fylkeskommunale

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE En visjon og en plan Stavanger kommune skal være en modell/foregangskommune i ressurs-/energibruk og klimagassutslipp. Innen 2050 skal kommunens energibruk og klimagassutslipp

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Areal, klima og energi

Areal, klima og energi Areal, klima og energi Hovedmål for regionen Befolkningen i Lindesnesregionen skal trives, både i dag og i fremtiden. 19.11.2008 Lindesnesregionen - Areal, klima og energi 2 Areal Særpreg Skjærgård Lakse-vassdrag

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Dokumentet er grundig diskutert i temagruppa, og legges frem enstemmig som gruppas forslag. Desember 2008. Temagruppen har bestått av:

Dokumentet er grundig diskutert i temagruppa, og legges frem enstemmig som gruppas forslag. Desember 2008. Temagruppen har bestått av: Forord Temagruppen for areal, klima og energi legger med dette frem sitt forslag til plankapittel. Det har vært lagt vekt på å begrense arbeidet til utfordringer og tiltak som angår flere eller alle kommunene

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Kommunefordelt energistatistikk

Kommunefordelt energistatistikk Kommunefordelt energistatistikk Gisle Haakonsen, SSB gisle.haakonsen@ssb.no 1 Innhold Bakgrunn Metodikk-eksempler Kvalitetsvurdering av eksisterende tallgrunnlag Mulige forbedringer 2005 -? Sikre Hypotetiske

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer