Årsrapport om kvalitetsarbeidet

Transkript

1 Årsrapport om kvalitetsarbeidet Nøkkelindikatorer Resultat Etterspørselstrykk 1,84 Karakterpoeng hos primærsøkere 36,6 Emneundersøkelsen 3,79 Frafall i opptaket 23,3 Gjennomstrømning kandidater 66,2

2 Forord Årets rapport om kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Bodø er den andre i rekken. Fjorårets mal danner grunnlaget for utformingen av rapporten, slik også den sakkyndige NOKUT komiteen anbefalte. Det er gjort en del grep i forhold til fjoråret med å stramme inn på omfanget. Konsekvensen er mindre plass til verbale formuleringer og et strammere fokus på institusjonsnivået. Dette innebærer også at det i liten grad er fokusert på særskilte forhold for den enkelte avdeling. Perioden det rapporteres på er studieåret , med unntak av rekruttering og søkning som inkluderer tall fra høsten Perioden har i sterk grad vært preget av at institusjonen ikke fikk godkjent kvalitetssikringssystemet i mars 2004, eller snarere ikke godkjent implementeringen av systemet. Dette medførte et løft i innsatsen for hele institusjonen og utvikling av en handlingsplan for hvordan man skulle komme i mål innenfor den fristen NOKUT satte for ny evaluering. I perioden fram mot ny evaluering ble det gjort et betydelig arbeid i hele institusjonen på alle nivå for å sikre at man fikk implementert systemene tilstrekkelig. Den nye evalueringen av kvalitetssystemet i mars 2005 ga et svært positivt resultat. Flere områder ble trukket fram som svært positive, blant annet studenttillitsvalgtes engasjement, arbeidet med emneundersøkelsene og arbeidet knyttet til utvikling av KPIene. I tillegg ble avvikssystemet og opplegget for internrevisjon tillagt betydelig vekt i komiteens vurdering. Alle involverte medarbeidere og studenter fortjener en stor takk for den ekstraordinære innsatsen som ble lagt ned. For vil det være viktig å få implementert videreutvikling av kvalitetssystemene og arbeidet med kvalitet som en naturlig del av virksomheten. 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD...2 INNHOLDSFORTEGNELSE...3 INNTAKSKVALITET...4 Antallet førsteprioritetssøkere...4 ETTERSPØRSELSTRYKK (KPI)...4 REKRUTTERINGSANDEL (KPI)...5 KARAKTERPOENG HOS PRIMÆRSØKERE (KPI)...6 FRAFALL I OPPTAKET (KPI)...6 ANDRE INDIKATORER...7 Konkurrenter i NOM...7 Geografisk fordeling...8 RAMMEKVALITET...9 LOKALITETER OG FASILITETER...10 KONSEKVENSER AV REORGANISERINGEN AV LÆRINGSMILJØUTVALGET...10 IMPLEMENTERING AV HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE...10 OPPSUMMERING AV PRIORITERTE TILTAK I FORRIG RAPPORT:...11 OVERHOLDELSE AV SENSURFRISTER...12 PROGRAMKVALITET...13 STUDIEPROGRAMARBEIDET...13 NYE STUDIER EMNEUNDERSØKELSEN (KPI)...14 Emner under kontrollgrensen...15 RESULTATKVALITET...16 GJENNOMSTRØMNING KANDIDATER (KPI)...16 GJENNOMFØRINGSGRAD (KPI)...17 INTERNASJONALISERING (KPI)...17 ANDRE INDIKATORER...18 Studiepoengproduksjonen pr kalenderår...18 Karakterfordeling...19 Strykprosent...20 KVALITETSSYSTEMET...21 KVALITETSHÅNDBOKEN...21 KPIENE...21 AVVIKSSYSTEMET...22 SYSTEMREVISJONER

4 Inntakskvalitet Området er definert slik i styrets vedtak om kvalitetssikringssystem i juni 2003: Inntakskvalitet dreier seg i hovedsak om høgskolens rekrutteringsevne samt studentenes forutsetninger når de begynner å studere ved Høgskolen i Bodø, men også om måten søkere/nye studenter blir ivaretatt på i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Fokus på inntakskvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre høgskolens rekrutteringsevne samt kompensere for eventuelle manglende forutsetninger i studentenes opptaksgrunnlag, samt at søknadsprosesser, opptaksprosesser og studiestart skal kunne gjennomføres smidig, rasjonelt og formålstjenlig. Antallet førsteprioritetssøkere Institusjonen Avdeling for fiskeri- og naturfag Avdeling for samfunnsfag Handelshøgskolen Profesjonshøgskolen Deler av framgangen i antallet primærsøkere er opptak til tilbud som det ikke har vært opptak til tidligere år. Men det er også delvis en nasjonal trend (økning samfunnsfag og nedgang økonomifag). I tillegg antas det at mer målrettete rekrutteringstiltak har hatt effekt, da HBO har en relativt stor økning totalt sett sammenlignet med andre institusjoner (nasjonalt opptak). Det er betydelig skjevheter for søkningen på studieprogramnivå, hvor enkelte tilbud har stor oversøkning og andre mangler søkere. Etterspørselstrykk (KPI) Definisjon Mål 1,50 Toleranseområde 1,25 1,49 Kontrollgrense < 1,25 Oppdatering Ansvarlig Antall førsteprioritetssøkere pr studieplass 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder 4

5 Institusjonen 1,45 1,58 1,04 1,84 Avdeling for fiskeri- og naturfag 1,88 0,77 0,73 0,54 Avdeling for samfunnsfag 2,05 1,82 1,88 2,12 Handelshøgskolen 1,82 0,60 1,24 1,31 Profesjonshøgskolen 1,96 1,51 1,88 2,11 I beregningen inngår bare egenfinansierte studier i henhold til styrets budsjettvedtak. Tallene for inkluderer bare nasjonal opptaksmodell, mens vi for 2005 for første gang også inkluderer lokalopptaket. Dette medfører at tallene for 2005 ikke er sammenlignbare med tallene for Institusjonen som helhet opplever en tilfredsstillende søkning til de plassene det er budsjettert med. Det er likevel betydelige forskjeller mellom avdelingene. Noe av denne forskjellen kan forklares med nasjonale trender. Det er også betydelige forskjeller internt på avdelingene mellom de ulike studieprogrammene. Administrasjonen er i gang med utforming av en revidert rekrutteringsstrategi for å møte disse utfordringene. Rekrutteringsandel (KPI) Definisjon Mål Toleranseområde Kontrollgrense Oppdatering Ansvarlig Andel av åringer med generell studiekompetanse som har førsteprioritetssøknad hos oss fra de 3 nordligste fylkene Nordland: 34 % Troms: 17 % Finnmark: 17 % Nordland: 26-33,9 % Troms: 13-16,9 % Finnmark: 13-16,9 % Nordland: < 26 % Troms: < 13 % Finnmark: < 13 % 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan Finnmark I/T Troms I/T Nordland I/T På bakgrunn av at Samordna Opptak ikke har oppdatert sin statistikk med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase, kan vi ikke beregne indikatoren på nåværende tidspunkt. 5

6 Antall åringer som er primærsøkere fra hvert fylke: Finnmark Troms Nordland Utviklingen i antallet ungdomssøkere er positiv i Nordland og stabil i de 2 andre fylkene. Hvis det legges til grunn at antallet kvalifiserte (med generell studiekompetanse) er stabilt, vil indikatoren totalt sett ha en positiv utvikling. Karakterpoeng hos primærsøkere (KPI) Definisjon Mål >35 Toleranseområde 33,5-35 Kontrollgrense < 33,5 Oppdatering Ansvarlig Høyeste poengsum i laveste kvartil 1. oktober På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder Institusjonen I/T 39,7 37,4 36,6 Indikatoren sier noe om grunnlaget for å kunne gjennomføre studiet i studentpopulasjonen. Det er påvist en klar sammenheng mellom karakterer fra videregående skole og for eksempel gjennomføringsgrad. Det er bare studier i NOM og studier hvor det er konkurranse om plassene hvor karakterpoengene blir beregnet. Indikatoren har en synkende tendens, men ligger fortsatt over målsettingen. Frafall i opptaket (KPI) Definisjon Mål < 10 % Toleranseområde 10 % - 15 % Kontrollgrense > 15 % Oppdatering Ansvarlig Andel som har fått tilbud som ikke er aktive pr 1. oktober (1. mars) 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder 6

7 2005 Institusjonen 23,3 % Avdeling for fiskeri- og naturfag 31,4 % Avdeling for samfunnsfag 21,0 % Handelshøgskolen 22,9 % Profesjonshøgskolen 24,6 % Som omtalt i fjorårets rapport var det et behov for gjennomgang av rutiner knyttet til registreringer i det studieadministrative systemet. Dette er nå gjennomført i hovedsak, og det kan da være hensiktsmessig å beregne indikatoren. Resultatene viser seg å være betydelig dårligere enn hva som er angitt som kontrollgrense. Siden vi ikke har hatt data før nå, bør en vurdere om det er behov for å justere kontrollgrensen og toleranseområdet. Målsettingen om et frafall på mindre enn 10 % bør stå. Det må vurderes ytterligere tiltak for å i større grad sikre at de som sier ja til et tilbud om studieplass ved HBO faktisk blir studenter her. Andre indikatorer Konkurrenter i NOM Andel av søkere fra Nordland som har takket ja til et tilbud fra en institusjon i det nasjonale opptaket. Det er kun søkere som har søkt til HBO på en eller annen prioritet som er med i tabellen: HBO 63,1 % 62,4 % 64,5 % 64,9 % NTNU 4,6 % 5,6 % 4,4 % 5,4 % HINE 3,3 % 2,9 % 4,2 % 4,0 % HIH 2,7 % 4,1 % 3,3 % 3,4 % UITØ 3,2 % 3,3 % 3,9 % 3,4 % 7

8 Geografisk fordeling Midt-Norge 6 % 4 % 5 % 4 % Nord-Norge 74 % 74 % 71 % 69 % Sør-Norge 2 % 2 % 3 % 3 % Vest-Norge 3 % 3 % 3 % 3 % Øst-Norge 4 % 4 % 4 % 5 % Ukjent 10 % 13 % 14 % 16 % Tabellen viser fordelingen av primærsøkerne til HBO. Ukjente er i all hovedsak internasjonale søkere. Andelen som kommer fra Nordland er fortsatt synkende, til tross for at antallet søkere er stigende. Dette indikerer et styrket konkurransekraft i andre regioner. Økningen i antallet internasjonale søkere er gledelig. 8

9 Rammekvalitet Området er definert slik i styrets vedtak om kvalitetssikringssystem i juni 2003: Rammekvalitet dreier seg om tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Fokus på rammekvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre de fysiske, organisatoriske og forvaltningsmessige forutsetningene som studenter og fagtilsatte må forholde seg til innenfor et helhetlig læringsmiljø. I kvalitetssystemet brukes ofte betegnelsen et helhetlig læringsmiljø som en sammenfatning av disse forholdene. Det er disse forhold som danner rammebetingelser for all studie- og undervisningsaktivitet. Begrepet læringsmiljø brukes ofte i stedet for rammekvalitet, da det omfatter både faglige forhold, velferd, samt det psykiske og fysiske læringsmiljøet. Dette kan også beskrives som studentenes arbeidsmiljø. I denne sammenhengen brukes begge begrepene (rammekvalitet og læringsmiljø), med samme betydning, Kilder og grunnlag for rapportering Grunnlaget for rapporten baserer seg på direkte tilbakemeldinger fra studenter og ansatte til avdelingene, til læringsmiljø- og studiekvalitetsutvalget og til ledelsen. Avviksmelding via den røde knappen er en annen viktig kilde, samt resultatene etter kompetansekartleggingen. I gjennomføringen av emneevalueringen fremkommer det forhold som berører rammekvalitet, i hovedsak i forbindelse med underveisevalueringer Det er foretatt en gjennomgang av tilgjengeligheten for studenter med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med handlingsplanarbeidet, som også danner grunnlag for rapporteringen. Nøkkelindikatorer Det pågår for tiden en prosess med å utvikle/etablere indikatorer for læringsmiljøet og området rammekvalitet i høgskolens kvalitetssystem. Studentenes erfaringer med, og opplevelse av rammekvaliteten ved institusjonen, skal dokumenteres gjennom resultatene av ulike kvalitetsmålinger, som igjen skal holdes opp mot fastsatte normer og standarder (mål og grenseverdier). Arbeidet med å fastsette indikatorer for læringsmiljøet er godt i gang, og prosessen er forankret i Læringsmiljøutvalget. Det ligger an til at det skal utføres både kvalitative og kvantitative målinger av kvaliteten på læringsmiljøet og at disse knyttes opp mot allerede eksisterende system for kvalitetsmåling. I tillegg til å fastsette hva som skal danne grunnlag for målingene, vil en viktig del av dette arbeidet være å etablere standarder og kriterier for hva som er godt læringsmiljø, d.v.s. å utvikle gode mål for læringsmiljøet. Det er gjort lite på dette feltet i nasjonal sammenheng, så det er et begrenset sammenligningsgrunnlag å gå ut fra. Dette arbeidet vil pågå utover i studieåret 05/06, og det legges opp til å ha testet ut et system for kvalitetsmåling av læringsmiljøet innen utløpet av studieåret. Eksempler på KPIer for området kan være antall studenter pr faglig ansatt, andel av tid grupperom er i bruk og antall studenter pr PC. 9

10 Lokaliteter og fasiliteter - herunder samarbeidet med SSiB Byggetrinn 4B er ferdigstilt, og de nye lokalitetene er tatt i bruk. Slik lokalitetene fremstår har det gitt et løft til institusjonen, og det har bidratt til en standardheving av høgskolen som blir lagt merke til, også utenfor høgskolemiljøet. Dette handler i høyeste grad om rammekvalitet og læringsmiljø, og det er så langt registrert svært positive tilbakemeldinger både fra studenter, ansatte og besøkende. Studentene gir utrykk for økt trivsel og studieglede, og det kan synes som de flotte omgivelsene har ført til en økt stolthet over å tilhøre institusjonen. Det nye biblioteket med tilhørende fasiliteter, den nye hovedinngangen med store vrimleområder, uteområdene med parkanlegg, kunst og grøntarealer, samt nye kantinetilbud er trivselskapende og gir en viktig signaleffekt om et godt læringsmiljø. Det er høy aktivitet i de nye arealene, og bruken av biblioteket og områdene rundt hovedinngangen er stor. Plasseringen av informasjonsskranken, internasjonalt kontor, opptak, kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne med mer, ved den nye hovedinngangen, har bedret tilgjengeligheten og servicen overfor studentene. Samarbeidet med studentsamskipnaden er styrket gjennom SSiBs samlokalisering med høgskolen, og flytting av kontorer/tjenester og personale inn i høgskolens lokaler. Både rådgivingstjenesten, velferd, boligtjenesten og drift i SSiB er flyttet over til selve høgskolen, noe som gir en ytterligere styrking av servicetilbudet til studentene, samt at tjenestene er blitt mer tilgjengelige. Høgskolen har fått en merkbar økning i antall parkeringsplasser i forbindelse med utbyggingen, gjennom en utvidelse av parkeringsarealene. Konsekvenser av reorganiseringen av Læringsmiljøutvalget Den opprinnelige organiseringen av Læringsmiljøutvalget sammen med Arbeidsmiljøutvalget ble funnet uhensiktsmessig, og det viste seg å være nødvendig med en reorganisering av læringsmiljøutvalget. Utvalget ble vedtatt samorganisert med studiekvalitetsutvalget, som et fortsatt selvstendig organ, men med felles møtetidspunkt, og med kryssende representasjon. Intensjonene bak etableringen av læringsmiljøutvalget, samt kravene i lov og forskrifter er bedre ivaretatt ved en slik organiseringsmodell, i tillegg til at den tette koplingen mellom studiekvalitet og læringsmiljø kommer bedre fram. Sammenhengen blir mer tydelig, noe som fører til en mer helhetlig og effektiv behandling, og en bredere drøfting av sakene. Utvalget ble vedtatt reorganisert i november -04, med virkning fra og med desember Erfaringene med ordningen så langt er svært gode. Implementering av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av høgskolestyret Planen gjelder til og med 2007, og en er allerede godt i gang med å følge opp tiltak og implementere innholdet i planen. En halvårig gjennomgang av planen i mai-05 ga en god oversikt over status så langt, og viste at de fleste av 10

11 tiltakene i planen enten er fulgt opp, eller i ferd med å bli det. Ordningen med kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne fungerer godt, og det synes som om høgskolen i Bodø er kommet langt når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming, også sammenlignet med andre institusjoner. Bruk av Classfronter, AV-utstyr og web-forelesning Det har vært avviklet en rekke kurs i bruk av Classfronter i tillegg til ulike veiledningsopplegg, både individuelt og i grupper. Det er også gitt tilbud om kurs i Classfronter for nytilsatte. Det avholdes også kurs i Power Point og i bruk av AVutstyr. Parallelt med kursene er det laget bruksanvisninger som ligger på hvert eneste rom, i tillegg til at teknisk avdeling har stilt opp med spontane kurs. Disse kursene er en del av høgskolens kompetanseutviklingsprogram, i tillegg til en rekke andre kurs som skal bidra til å heve rammekvaliteten, f.eks.kurs i mappeevaluering, inn- og utveksling av studenter, engelsk, NetEd, med mer. På forespørsel drives det også opplæring i fleksibel læring og nettbaserte studier. Slik det er nå bruker ca. 90 % av de faglige ansatte Classfronter, samtidig som det er en økende etterspørsel fra ansatte om opplæring i å utnytte flere av funksjonene som Classfronter tilbyr, og i å utvikle digitale lærerressurser. Bruken av web-forlesninger vil øke i tråd med opplæringen på dette området. SEVU har et nært samarbeid med de ansvarlige for fleksibel læring i avdelingene. Det meldes om svært få tekniske problemer med bruk av AV-utstyret, problemene som oppstår er IT-relaterte, f.eks pålogging og nettilgang. Det jobbes mot IT-senteret for å etablere et supportnummer som skal benyttes ved denne type problem, og som skal stå på alle bruksanvisningene. Opplæringen av studentene er for dårlig og burde vært satt bedre i system. Det er ønske om et fast tilbud ved studiestart om opplæring i bruk av både Classfronter og ARENA. Studenttinget og studentorganisasjonene har fått tilbud om opplæring i Classfronter, noe som har ført til økt bruk blant studenter generelt. Videre har dette ført til et press om bruk av Classfronter i undervisningen. To personer er ansatt i SEVU for å ta seg av de tekniske og pedagogiske utfordringer i bruk av Classfronter, i tillegg til at det brukes ressurser i personaladministrasjonen til å koordinere og arrangere kurs. 1-2 personer ved hver avdeling har avsatt noe ressurser til arbeidet med fleksibel læring Oppsummering av prioriterte tiltak i forrig rapport: En gjennomgang av kvalitetsrapporten for viser at alle prioriterte tiltak er fulgt opp eller følges opp videre: Tiltak/område Revidering/utvikling av handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. Endret struktur på Læringsmiljøutvalget, med ny forankring/organisering. Benytte avvikssystemet som verktøy for å følge opp Status Utført. Utført. Er innført. 11

12 læringsmiljøsaker. Kartlegge læringsmiljøforhold i emneevalueringer og sluttevalueringer. Noe er fremkommet i underveisevalueringer, som en del av emneevalueringer. Se ellers under punktet om Nøkkelindikatorer. Benytte utdanningsplanen som utgangspunkt for tilrettelegging for studenter med særskilte behov. Gjennomgang av infrastruktur og teknisk utforming i forhold til kravet om universell utforming. Ulike informasjonstiltak. På dette området drives et kontinuerlig utviklings- og forbedringsarbeid, en rekke tiltak er iverksatt, og noe jobbes det videre med. Under fortsatt utvikling. Er innført. Utført. Høgskolen setter av økte ressurser til dette arbeidet i tiden fremover. Overholdelse av sensurfrister Studentklager på for sen sensur har vært en gjenganger over flere år. For studieåret 2004/2005 ser statistikken slik ut: Høst 2004 Vår 2005 Ant eksamener For sent sensurert Andel for sent Ant eksamener For sent sensurert Andel for sent Institusjonen ,6 % ,5 % Avdeling for fiskeri- og naturfag Avdeling for samfunnsfag ,2 % ,4 % ,7 % ,7 % Handelshøgskolen ,1 % ,8 % Profesjonshøgskolen ,5 % ,3 % Styret understreket i behandlingen av sak at sensurfristen er absolutt og skal overholdes. Det synes ikke som om dette har hatt tilstrekklig effekt. På denne bakgrunn vil høgskoledirektøren vurdere å fremme en lignende modell som ved NTNU, hvor fakultetene får trekk i finansieringsrammen i påfølgende år i forhold til hvor mange eksamener som er for sent sensurert. 12

13 Programkvalitet Området er definert slik i styrets vedtak om kvalitetssikringssystem i juni 2003: Programkvalitet dreier seg om kvalitet i studieplaner, samt i organiseringen og gjennomføringen av læringsarbeidet. Fokus på programkvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre planleggingen og gjennomføring av læringsprosesser. Studieprogramarbeidet Høgskolens studieportefølje kjennetegnes bl.a. av å være differensiert. Den har en profil som i stor grad imøtekommer heltidsstudenten, som ønsker å studere i Bodø, samtidig som studenter som ønsker å ha et fleksibelt/desentralisert studium tilbys dette. Totalt sett har vi nærmere 1500 studenter registrert på studier som er samlingsbasert og/eller desentralisert. Dette betyr at om lag 30 % av våre studenter har et tilbud som ikke forutsetter bosted/heltidsstudium i Bodø. Utviklingen av den vedtatte fagprofilen er i god rute. Vi har på plass 11 mastergradsstudier og 2 Ph.D (bedriftsøkonomi og sosiologi). Søknad om akkreditering av Ph.D. i praktisk kunnskap og Ph.D. i havbruk behandles av styret for HBO i novembermøtet Forutsatt styrets godkjenning kan søknadene sendes NOKUT umiddelbart etter styremøtet. Vi kan i så fall regne med å ha en avklaring omkring godkjenning/etablering av disse tilbudene i løpet av sommeren/tidlig høst Mastergradsstudiet i havbruk ble godkjent etablert senhøstes 2004 og de første studentene ble tatt opp i januar Dette var den siste av mastergradsstudiene som var nødvendig for å kunne bygge opp de fire planlagte Ph.D. ene, som grunnlag for å søke om universitetsstatus. Alle avdelingene ved HBO tilbyr nå mastergradsstudier: 4 ved Handelshøgskolen, 4 ved Avdeling for samfunnsfag, 2 ved Profesjonshøgskolen og 1 ved Avdeling for fiskeri- og naturfag. Gjennom dette oppfyller vi kravet satt for akkreditering som universitet med god margin, når det gjelder mastergradsstudier. Som kjent angir høgskolens fagprofil også andre mastergradsstudier, som ønskes etablert men da primært etter at Universitetet i Bodø er etablert. 13

14 Nye studier Studieprogram Studiepoeng Årsstudium i nordlige studier/ Northern Studies 60 Master i politikk og samfunnsendring 120 Master i rehabilitering 120 Master of Science in Energy Management 120 Master i helseledelse 90 Bachelor in Responsible Fisheries 180 Bachelor - faglærerutdanning i drama 180 Bachelor - faglærerutdanning i musikk 180 Bachelor - faglærerutdanning i dans 180 Master i havbruk 120 Emneundersøkelsen (KPI) HBO høsten 2004 Hele institusjonen AFN ASF HHB PHS Ukjent Gjennomsnitt alle 3,65 3,54 3,48 3,53 3,82 3,77 Snitt inntakskvalitet 3,61 3,39 3,44 3,46 3,84 3,79 Snitt rammekvalitet 3,55 3,57 3,32 3,51 3,67 3,73 Snitt programkvalitet 3,72 3,63 3,59 3,62 3,87 3,86 Snitt resultatkvalitet 3,66 3,5 3,51 3,51 3,89 3,7 Bruk av Classfronter 69,17 79,72 58,91 76,16 66,32 70,21 Lest pensum 57,74 67,13 66,83 61,37 48,4 63,83 Deltakelse i undervisning 87,81 88,11 78,47 84,52 96,12 76,6 Skjema 2 248, HBO våren 2005 Hele institusjonen AFN ASF HHB PHS Ukjent Gjennomsnitt alle 3,79 3,65 3,76 3,63 3,93 4,41 Snitt inntakskvalitet 3,79 3,58 3,83 3,61 3,95 4,25 Snitt rammekvalitet 3,66 3,63 3,56 3,57 3,75 3,8 Snitt programkvalitet 3,83 3,71 3,82 3,68 3,95 4,57 Snitt resultatkvalitet 3,85 3,64 3,81 3,66 4,05 4,83 Bruk av Classfronter 72,57 80,1 53,52 76,47 75,64 50 Lest pensum 72,37 71,73 66,06 71,24 75, Deltakelse i undervisning 87,77 79,58 82,25 83,17 96,81 50 Skjema 2 027,

15 Resultatene er gjennomsnittlig score fra emneundersøkelsen med 5 trinns skala fra 1 til 5 med midtpunkt 3. Målsettingen for Høgskolen i Bodø er en score på 4, toleranseområdet er 3,0-3,9 og kontrollgrense er satt til 3,0. Fra høsten 2004 til våren 2005 er det en fremgang i tilfredsstillhet på alle kvalitetsområder, samt en nedgang i antall emner med score som er under kontrollgrensen. Institusjonen har fortsatt utfordringer med å få en tilfredsstillende høy svarprosent. Våren 2005 var svarprosenten 20,7, dette var en klar nedgang fra høsten 2004 hvor svarprosenten var 35,7 %. En mulig forklaring på nedgangen kan være at undersøkelsen kom for tett opp i eksamensperioden. Emner under kontrollgrensen Brudd på kontrollgrensen medfører at studieenhets-/studieprogramansvarlig vurderer sammen med studentrepresentanter hvilke nærmere undersøkelser av forholdet som skal gjøres. Nærmere undersøkelser er typisk interne spørreundersøkelser, intervjuer med studenter eller andre formålstjenelige metoder. Det er her viktig å vurdere at resultatene for disse emnene må ses opp mot de antall skjemaer som er mottatt for emnet. Det er få emner som ligger under kontrollgrensen. Hvert av disse følges opp av de lokale studiekvalitetsutvalgene, og behandles av høgskolens studiekvalitetsutvalg. 15

16 Resultatkvalitet Området er definert slik i styrets vedtak om kvalitetssikringssystem i juni 2003: Resultatkvalitet dreier seg først og fremst om studentenes prestasjoner i studiet, læringsutbyttet sett i forhold til studieplanens målsetting samt kandidatens suksess i arbeidsmarkedet. Fokus på resultatkvalitet skal avdekke utviklingen i kvaliteten på kandidater og deres suksess i arbeidslivet, og dermed danne grunnlag for (re)vurdering av studieportefølje og studieopplegg ved HBO. Gjennomstrømning kandidater (KPI) Definisjon Mål >75 % Toleranseområde 67 % - 75 % Kontrollgrense <67 % Oppdatering Ansvarlig Andel av studenter som får vitnemål i henhold til planlagt tidspunkt. Gjelder for område Institusjons-, avdelings- og studieprogramnivå. 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder Institusjonen 59,5 % 65,2 % 66,2 % 60,3 % Tabellen viser hvor stor andel av studentgruppen i prosent som ble ferdige med sitt studium på det tidspunkt som var planlagt (normert studietid 1 ), studenten selv kan ha planlagt å bruke lengre tid. Tallene for 2005 inkluderer bare vårsemesteret. Det tas forbehold om at omlegging av gradsstrukturen medfører forstyrrelser i beregning av indikatoren. Utviklingen har vært positiv de siste årene, med en foreløpig tilbakegang for Siden det bare foreligger tall for vårsemesteret enda, forventes resultatet å bli noe bedre etter at høstsemesteret er gjennomført. Det kan synes som om grensene i KPIen er satt noe ambisiøst. En grundig analyse av materialet er derfor nødvendig, og studieadministrasjonen vil i samarbeid med studiekvalitetsutvalget utarbeide en detaljert analyse med forslag til tiltak for å sikre økt gjennomstrømning. Hvis en ser på ferdige kandidater uavhengig av normer studietid, blir bildet noe annerledes: 1 Normert studietid er den tiden studiet er ment å ta. Et heltidsstudium er normert til 30 studiepoeng pr semester. 16

17 Institusjonen 67,6 % 84,1 % 87,6 % 66,5 % Andel studenter som er ferdig pr år, uavhengig av normert studietid.. De samme forbehold gjelder for denne tabellen. Vi finner den samme utviklingen, men ser at fullførtandelen er betydelig høyere. Dette viser at en stor andel av de som blir forsinket i studiet fullfører 1-2 semester etter planlagt tidspunkt. Gjennomføringsgrad (KPI) Definisjon Mål > 90 % Toleranseområde 85 % - 90 % Kontrollgrense < 85 % Progresjon i forhold til individuell studieplan Gjelder for område Institusjons-, avdelings og studieprogramnivå Oppdatering Ansvarlig 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder Datagrunnlaget for indikatoren er fortsatt for dårlig. I løpet av vil alle studenter ha inngått individuelle utdanningsplaner, og grunnlaget for beregning vil da være tilstede. Internasjonalisering (KPI) Andel av studenter som er utvekslingsstudenter inn og ut av institusjonen, sett i forhold til ordinære studenter på campus. Definisjon Utvekslingsstudenter defineres som studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner som kommer til Bodø for å ta deler av sine studier hos Høgskolen i Bodø, eller studenter fra HBO som reiser ut for å ta deler av sin utdanning hos utenlandske institusjoner. Innreisende studenter må studere fag som inngår i HBOs studieprogram. HBO opererer med tre tidskategorier utvekslingsstudenter: inntil en måned 1-3 måneder 3-12 måneder Mål > 10 % (innen utgangen av 2007) Toleranseområde 5 % - 10 % Kontrollgrense < 5 % (øker til 9 % i 2008) Oppdatering Ansvarlig 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan 17

18 For studieåret er det i alt 69 innreisende studenter og 46 utreisende studenter, eksklusive studenter som ikke er omfattet av institusjonsavtaler. Utenlandske studenter som er tatt opp på studieprogram ved institusjonen inngår ikke i indikatoren. For 2004 var dette 190 studenter og for studenter. Andre indikatorer Studiepoengproduksjonen pr kalenderår All Studieprogram Avdeling for fiskeri- og natur Avdeling for samfunnsfag Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen

19 Høgskolens totale studiepoengproduksjon per studieår Studieår Sum studiepoeng Avdeling for fiskeri- og naturfag Avdeling for samfunnsfag Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per hode eksklusiv gjentak. Disse tallene innholder også 0-produsenter Institusjonen 34,7 35,4 34,8 31,4 Avdeling for fiskeri- og natur 28,7 29,4 32,4 28,4 Avdeling for samfunnsfag 40,5 34,4 33,1 32,8 Handelshøgskolen i Bodø 31,7 34,8 31,0 29,5 Profesjonshøgskolen 33,7 36,7 37,4 33,0 Karakterfordeling Karakter A B C D E Institusjonen 11,0 % 30,8 % 33,5 % 17,1 % 7,6 % Avdeling for fiskeri- og natur 12,7 % 25,1 % 31,9 % 21,4 % 9,0 % Avdeling for samfunnsfag 8,1 % 26,4 % 34,7 % 21,0 % 9,9 % Handelshøgskolen i Bodø 15,7 % 33,2 % 27,2 % 15,0 % 8,9 % Profesjonshøgskolen 9,0 % 31,7 % 37,4 % 16,2 % 5,8 % 19

20 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % All Studieprogram Avdeling for fiskeriog natur Avdeling for samfunnsfag Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen 0,00 % A B C D E Ettersom det er betydelig forskjeller mellom avdelingene, bør karakterfordelingen behandles i studiekvalitetsutvalget for vurdering av om det er behov for justeringer. For fremtiden vil det være naturlig å dele statistikken mellom lavere grads nivå og høyere grad (mastergrad). Strykprosent Strykprosent Prosent HBO AFN ASF HHB PHS År inkluderer bare vårsemesteret 20

21 HBO 10,2 7,5 7,3 5,9 AFN 12,4 9,2 9,1 8,0 ASF 8,4 8,2 8,0 7,5 HHB 11,2 7,8 7,5 6,0 PHS 9,7 6,7 6,8 5,3 Kvalitetssystemet Høgskolen fikk godkjent sitt kvalitetssystem av styret i NOKUT den Komiteen som gjorde vurderingen hadde følgende konklusjon etter evalueringen i mars 2005 av vårt kvalitetssystem: Høgskolen i Bodø har lagt ned et stort arbeid for å videreutvikle og implementere sitt system for kvalitetssikring. De utviklingsbehov komiteen påpekte ved forrige evaluering har høgskolen tatt svært seriøst. Kvalitetsarbeidet ved institusjonen er i godt gjenge, og komiteen har sett et sterkt engasjement fra studenter og ansatte. Høgskolen har nå et operativt system for kvalitetssikring som synes forstått og akseptert av studenter og ansatte. Gjennom satsingen bl.a. på internrevisjon, har høgskolen lagt et godt grunnlag for at systemet og kvalitetsarbeidet skal være i kontinuerlig utvikling. Kvalitetshåndboken Høgskolen i Bodø har valg en elektronisk løsning for sin kvalitetsdokumentasjon. Dokumentasjonen er tilgjengelig for alle ansatte og studenter på høgskolens nettsted. Dokumentasjonen omfatter i dag ca 70 av de kritiske prosessene i høgskolens virksomhet. Arbeidet med å dokumentere ulike prosesser må videreføres i tiden framover. KPIene Det er fastsatt 8 ulike KPIer for høgskolens virksomhet. Disse indikatorene gir viktig styringsinformasjon om ulike sider ved virksomheten. På bakgrunn av informasjon disse indikatorene gir har administrasjonen iverksatt et eget prosjekt for å sikre datagrunnlaget i det studieadministrative systemet. Det arbeides videre med å utvikle flere hensiktsmessige indikatorer for virksomheten. Det er likevel et mål i seg selv at det ikke blir for mange å forholde seg til. I arbeidet med å distribuere og analysere dataene bak KPIene bruker HBO vektøyet UniPie. Dette er resultatet av samarbeidet mellom Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Bodø og Nuversity AS. Av flere årsaker ser ikke Nuversity AS det som mulig å videreføre arbeidet, og HBO er derfor tilbudt å overta rettighetene til systemet. 21

22 Administrasjonen arbeider nå med å lage en finansiell og organisatorisk løsning for å kunne videreføre dette arbeidet. Hvis dette ikke lykkes vil det sette rapporteringsarbeidet betydelig tilbake. Avvikssystemet HBO iverksatte fra 5. januar 2005 et avviks- og forbedringssystem. Hensikten er å kunne fange opp og systematisk følge opp meldinger fra studenter og ansatte om forhold som ikke fungerer godt nok. Avvik betyr i denne sammenheng manglende oppfyllelse av krav eller standard. Ordningen ble lansert ved hjelp av begrepet den røde knappen og en kampanje med premiering av beste forbedringsforslag i januar. I løpet av januar måned kom det inn 126 meldinger. Fra iverksetting og i løpet av semesteret ble det mottatt 267 meldinger. 25 av disse meldingene er ikke lukket (avsluttet) enda. Den røde knappen brukes flittig til å melde om avvik som berører området rammekvalitet. Noen av meldingene er i grenselandet mellom rammekvalitet og de øvrige kvalitetsområdene. Meldinger om sensurfrister som ikke overholdes, bestilling av grupperom som ikke fungerer, ikke oppdaterte nettsteder, dårlige hjemmesider med mangelfull informasjon, manglende tilbakemelding på innleveringer, lite funksjonell eksamensavvikling med mer er eksempel på områder som berører rammekvaliteten, men som strengt tatt er definert inn i andre områder. Utover dette er det flest meldinger om inneklima, røyking, for høye eller for lave temperaturer, støy og rot. Systemet med å melde avvik på denne måten fungerer godt i den forstand at de som melder fra, får tilbakemelding og sakene blir fulgt opp så langt det er rimelig eller mulig. Systemrevisjoner En vesentlig del av et kvalitetssystem er internrevisjon. Internrevisjon har som hensikt å kartlegge samsvar mellom kvalitetssystemet og praksis. Det har i perioden blitt gjennomført revisjon på ett område, nærmere bestemt området emnerevisjon. Revisjonene gjennomføres etter et eget program som er satt opp av ledelsen. Det er for kalenderåret 2005 satt opp 3 revisjonsområder. Disse områdene er emneundersøkelsene, arbeidet med studiehåndboken og oppstart av studieåret. 22