Årsrapport om kvalitetsarbeidet

Transkript

1 Årsrapport om kvalitetsarbeidet

2 Forord Denne rapporten om kvalitetsarbeidet er den tredje i rekken. Utformingen er langt på vei den samme som tidligere, selv om det er gjort en ytterligere innstramming av omfanget på verbale vurderinger. Som tidligere er fokuset i hovedsak rettet mot forhold på institusjonsnivå. Basert på tilbakemeldinger fra avdelingene er likevel helt spesielle forhold ved enkelt avdelinger kommentert der det er relevant. Perioden det rapporteres fra er studieåret , med unntak av tall for rekruttering og søkning som også inkluderer tall fra høsten Perioden har i sterk grad vært preget av at vi april 2005 fikk godkjenning av kvalitetssystemet. Basert på en betydelig innsats i hele organisasjonen, var det behov for å ta en pust i bakken i kvalitetsarbeidet og allokere ressursene til andre områder. Det er nå helt sentralt å komme i gang med arbeidet igjen, ikke minst på grunn av søknaden om akkreditering som universitet som er forventet å sendes I forbindelse med en slik søknad må organisasjonen være forberedt på å også bli vurdert på hvordan kvalitetssikring inngår som en del av virksomheten

3 Innholdsfortegnelse FORORD...2 INNHOLDSFORTEGNELSE...3 INNTAKSKVALITET...4 Antallet primærsøkere...4 Konkurransen i NOM...5 ETTERSPØRSELSTRYKK (KPI)...6 REKRUTTERINGSANDEL (KPI)...7 Antall åringer som er primærsøkere pr fylke til HBO...8 KARAKTERPOENG HOS PRIMÆRSØKERE (KPI)...8 FRAFALL I OPPTAKET (KPI)...8 ANDRE INDIKATORER...9 Konkurrenter i NOM...9 RAMMEKVALITET...10 Nøkkelindikatorer...10 Læringsmiljøutvalget og Studiekvalitetsutvalget...10 Overholdelse av sensurfrister...10 PROGRAMKVALITET...11 EMNEVURDERING (KPI)...11 Høst Vår RESULTATKVALITET...14 GJENNOMSTRØMNING KANDIDATER (KPI)...14 GJENNOMFØRINGSGRAD (KPI)...14 INTERNASJONALISERING (KPI)...15 Studiepoengproduksjon...15 Produksjon i egenfinansierte 60 poengsenheter, fordelt på avdeling basert på emnets tilhørighet...15 Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon Karakterfordeling...17 Strykprosent...18 KVALITETSSYSTEMET...19 DOKUMENTASJON...19 KPIER...19 INTERNREVISJON...19 AVVIKS- OG FORBEDRINGSMELDINGER

4 Inntakskvalitet Området er definert slik i styrets vedtak om kvalitetssikringssystem i juni 2003: Inntakskvalitet dreier seg i hovedsak om høgskolens rekrutteringsevne samt studentenes forutsetninger når de begynner å studere ved Høgskolen i Bodø, men også om måten søkere/nye studenter blir ivaretatt på i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Fokus på inntakskvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre høgskolens rekrutteringsevne samt kompensere for eventuelle manglende forutsetninger i studentenes opptaksgrunnlag, samt at søknadsprosesser, opptaksprosesser og studiestart skal kunne gjennomføres smidig, rasjonelt og formålstjenlig. Antallet primærsøkere Institusjonen Avdeling for fiskeri- og natur Avdeling for samfunnsfag Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Tilbakegangen i søkningen fra 2005 skyldes i hovedsak at noen tilbud med sterk etterspørsel har sykliske opptak og ikke ble utlyst i år. Sammenlignet med 2004 viser søkningen en forsiktig økning. Det et betydelige skjevheter for søkningen på studieprogramnivå, hvor enkelte tilbud har stor oversøkning og andre mangler søkere

5 Konkurransen i NOM Primærsøkere i til HBO i NOM Antall plasser Primærsøkere i NOM Primærsøkere i NOM Primærsøkere i til HBO i NOM Antall plasser Trenden i NOM (nasjonal opptaksmodell) er entydig. Antallet primærsøkere og andelen primærsøkere faller til tross for en forsiktig økning i antallet utlyste plasser i løpet av perioden

6 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, ,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Søkere pr plass HBOs andel av NOM HBOs andel 2,0 % 2,0 % 1,9 % 1,7 % 1,5 % 1,2 % 1,5 % 1,5 % 1,3 % Søkere pr plass Høgskolen har store utfordringer knyttet til konkurransesituasjonen i NOM (nasjonal opptaksmodell som administreres av Samordna Opptak). Til tross for et stadig økende antall tilbudte plasser, får vi færre søkere. Det vil være helt sentralt å finne studier som kan hevde seg i den nasjonale konkurransen om søkere i framtiden. Videre vil en sentral utfordring bli å lykkes i konkurransen om de potensielle søkernes oppmerksomhet i et tøft marked, når HBO er en relativ liten institusjon med begrensete midler. Etterspørselstrykk (KPI) Definisjon Mål 1,50 Toleranseområde 1,25 1,49 Kontrollgrense < 1,25 Oppdatering Ansvarlig Antall førsteprioritetssøkere pr studieplass 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder - 6 -

7 Etterspørselstrykk TOTALT for HBO (LOK og NOM) Institusjonen I/T I/T 3,08 2,01 Avdeling for fiskeri- og natur I/T I/T 0,60 0,89 Avdeling for samfunnsfag I/T I/T 3,58 1,77 Handelshøgskolen i Bodø I/T I/T 1,67 1,33 Profesjonshøgskolen I/T I/T 4,14 2,53 Etterspørselstrykk NOM Institusjonen 1,04 1,36 1,31 1,05 Avdeling for fiskeri- og natur 0,77 0,73 0,45 0,54 Avdeling for samfunnsfag 1,08 1,28 1,62 0,97 Handelshøgskolen i Bodø 0,60 1,08 0,99 0,87 Profesjonshøgskolen 1,46 1,88 1,61 1,43 Etterspørselstrykket i LOK er bare kalkulert for 2005 og 2006 da det ikke foreligger data for tidligere år. De store svingningene skyldes i hovedsak studier med sykliske opptak. Rekrutteringsandel (KPI) Definisjon Mål Toleranseområde Kontrollgrense Oppdatering Ansvarlig Andel av åringer med generell studiekompetanse som har førsteprioritetssøknad hos oss fra de 3 nordligste fylkene Nordland: 34 % Troms: 17 % Finnmark: 17 % Nordland: 26-33,9 % Troms: 13-16,9 % Finnmark: 13-16,9 % Nordland: < 26 % Troms: < 13 % Finnmark: < 13 % 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan Nordland 16,3 17,8 18,1 17,1 Troms 5,6 7,0 6,1 5,9 Finnmark 6,4 6,1 5,9 3,9-7 -

8 Antall åringer som er primærsøkere pr fylke til HBO Nordland Troms Finnmark Andelen som søker til HBO fra de nordligste fylkene synes å være stabil. Det kan synes som om mål, toleranseområde og kontrollgrense er satt for høyt i indikatoren, da alle data ligger under kontrollgrensen. Karakterpoeng hos primærsøkere (KPI) Definisjon Mål >35 Toleranseområde 33,5-35 Kontrollgrense < 33,5 Oppdatering Ansvarlig Høyeste poengsum i laveste kvartil 1. oktober På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder Vi har for øyeblikket ikke god nok kvalitet på grunnlagsdataene til at denne KPIen beregnes. Frafall i opptaket (KPI) Definisjon Mål < 10 % Toleranseområde 10 % - 15 % Kontrollgrense > 15 % Oppdatering Ansvarlig Andel som har fått tilbud som ikke er aktive pr 1. oktober (1. mars) 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder Institusjonen 24,8 9,9 17,2 9,7 Avdeling for fiskeri- og natur 44,9 0,0 0,0 30,3 Avdeling for samfunnsfag 34,2 5,0 15,4 5,3 Handelshøgskolen i Bodø 19,8 17,3 14,4 8,1 Profesjonshøgskolen 22,6 8,8 16,2 11,7-8 -

9 Det kan synes som om de siste års innsats knyttet til å følge opp søkere i prosessen fram til studiestart bærer frukter. Totalt innfrir institusjonen målet om under 10 % frafall. Andre indikatorer Konkurrenter i NOM Tabellen viser søkere (alle prioriteter) til HBO i NOM og ved hvilken institusjon de har akseptert tilbud om studieplass. Studenter som ikke har søkt HBO er ikke med i tellingen. Tabellen omfatter 80 % av søkere til HBO gjennom NOM HBO NTNU UITØ HINT HIST HIH HITØ HIF HIA HIO HIL HINE HH

10 Rammekvalitet Området er definert slik i styrets vedtak om kvalitetssikringssystem i juni 2003: Rammekvalitet dreier seg om tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Fokus på rammekvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre de fysiske, organisatoriske og forvaltningsmessige forutsetningene som studenter og fagtilsatte må forholde seg til innenfor et helhetlig læringsmiljø. Nøkkelindikatorer Det har ikke vært mulig å utvikle hensiktsmessige indikatorer for området rammekvalitet i perioden. Det innebærer at det vil være vanskelig med en hensiktsmessig rapportering innenfor den stramme formen kvalitetsrapporten skal holde. Læringsmiljøutvalget og Studiekvalitetsutvalget Det kan fortsatt synes som om det finnes utfordringer i å realisere det fulle potensialet i Læringsmiljøutvalget (LMU) og Studiekvalitetsutvalget (SKU). Det vil være naturlig å ta opp utvalgenes funksjon, rolle og hensiktmessighet før ny valgperioden i institusjonen. Overholdelse av sensurfrister Høst 2005 Vår 2006 Ant eksamener For sent sensurert Andel for sent Ant eksamener For sent sensurert Andel for sent Institusjonen Avdeling for fiskeri- og naturfag Avdeling for samfunnsfag Handelshøgskolen 748 (517) 160 (189) 21,4 % (36,6 %) 64 (64) 14 (27) 21,9 % (42,2 %) 127 (105) 16 (27) 12,6 % (25,7 %) 162 (124) 43 (51) 26,5 % (41,1 %) 869 (658) 178 (194) 20,5 % (29,5%) 92 (70) 4 (22) 4,3 % (31,4 %) 135 (101) 15 (30) 11,1 % (29,7 %) 233 (128) 56 (33) 24,0 % (25,8 %) Profesjonshøgskolen 395 (224) 87 (84) 22,0 % (37,5 %) (tall i parentes er fra året før, henholdsvis høst 2004 og vår 2005) 409 (359) 103 (109) 25,2 % (30,3 %) Som en konsekvens av at Studiekvalitetsutvalget (SKU) har presisert de ulike eksamensformene og at høgskoledirektøren har vedtatt å gjennomføre økonomiske sanksjoner som følge av for sent sensurerte oppgaver, er 58 arbeidskrav og 6 deltakelse (krav om deltakelse) som var for sent sensurert holdt utenfor statistikken. I forbindelse med de økonomiske sanksjonene vil høgskoledirektøren sikre en gjennomgåelse av grunnlaget for ovenstående oppsummering, slik at intensjonen med ordningen vil bli ivaretatt. Det understrekes at fristen for sensur er 3 kalenderuker, hvis styret selv ikke har vedtatt noe annet

11 Programkvalitet Området er definert slik i styrets vedtak om kvalitetssikringssystem i juni 2003: Programkvalitet dreier seg om kvalitet i studieplaner, samt i organiseringen og gjennomføringen av læringsarbeidet. Fokus på programkvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre planleggingen og gjennomføring av læringsprosesser. Emnevurdering (KPI) Definisjon Gjennomsnittlig score på brukerundersøkelse med 5 trinns skal fra 1 til 5 (midtpunkt 3). Gjelder for område Institusjons-, avdelings-, studieprogram- og emnenivå. Mål Gjennomsnittlig score på 4 Toleranseområde 3,0 3,9 Kontrollgrense < 3,0 ELLER Andel svar mest negativ => 10 % ELLER Andel svar negativ => 30 % Oppdatering Ansvarlig Handlings- /reaksjonsmønster 1. desember og 1. mai hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder På emnenivå: Emneansvarlig I toleranseområdet Studieenhets-/studieprogramansvarlig vurderer sammen med studentrepresentanter behovet for nærmere undersøkelser av forholdet. Hvis det ikke settes i verk nærmere undersøkelser skal dette begrunnes særskilt. Nærmere undersøkelser kan være interne spørreundersøkelser, intervjuer med studenter eller andre formålstjenelige metoder. Rapport med vurdering av nødvendige tiltak sendes prodekan og skal behandles i det lokale studiekvalitetsutvalget. Brudd på kontrollgrense Studieenhets-/studieprogramansvarlig vurderer sammen med studentrepresentanter hvilke nærmere undersøkelser av forholdet som skal gjøres. Nærmere undersøkelser kan være interne spørreundersøkelser, intervjuer med studenter eller andre formålstjenelige metoder. Rapport med vurdering av nødvendige tiltak sendes prodekan og skal behandles i det lokale studiekvalitetsutvalget. Etter behandling i det lokale studiekvalitetsutvalget, sendes saken over til studiekvalitetsutvalget for HBO som avgjør videre oppfølging av saken. Forhold som bryter kontrollgrensen skal inngå i den årlige kvalitetsrapporten fra institusjonen

12 Høst 2005 HBO AFN ASF HHB PHS Gjennomsnitt alle 3,85 3,77 3,95 3,79 3,85 Gjennomsnitt inntakskvalitet 3,98 3,81 4,04 3,97 3,97 Gjennomsnitt rammekvalitet 3,75 3,77 3,86 3,66 3,72 Gjennomsnitt programkvalitet 3,90 3,88 4,02 3,84 3,83 Gjennomsnitt resultatkvalitet 3,82 3,68 3,90 3,70 3,92 Gjennomsnitt bruk av classfronter 84,3 81,6 80,3 81,1 71,5 Gjennomsnitt lest pensum 70,9 70,8 68,6 66,7 79,4 Gjennomsnitt deltakelse i undervisning 84,3 86,4 79,2 82,4 93,5 Antall skjema Emner som scorer under kontrollgrensen 1 Emne Antall svar gjennomsnittscore IT215E-000 Databasesystemer 3 2,96 SY171H-000 Medisinske og naturvitenskapel 26 2,59 SA201S-000 Funksjonshemmede og samfunn 4 2,57 KO200S-000 Etikk og samhandling 3 2,45 Vår 2006 HBO AFN ASF HHB PHS Gjennomsnitt alle 3,84 3,55 3,79 3,75 3,91 Gjennomsnitt inntakskvalitet 3,99 3,73 3,93 3,97 4,07 Gjennomsnitt rammekvalitet 3,75 3,71 3,77 3,70 3,78 Gjennomsnitt programkvalitet 3,88 3,69 3,92 3,77 3,97 Gjennomsnitt resultatkvalitet 3,84 3,55 3,79 3,75 3,97 Gjennomsnitt bruk av classfronter 81,7 91,9 84,1 84,3 76,2 Gjennomsnitt lest pensum 74,7 75,8 72,5 73,2 77,1 Gjennomsnitt deltakelse i undervisning 89,9 93,9 84,7 85,3 96,7 Antall skjema Emner som scorer under kontrollgrensen 2 1 Emner med ett eller to svar er tatt ut av oversikten etter behandlingen i SKU

13 Emne Antall svar gjennomsnittscore SY174H-000 Sykepleiefaglige, medisinske o MF300E-000 International Perspectives and KV100F-000 Kvalitetsledelse MU119L-000 Musikk SPA103L-000 Spansk språk IT107E-000 Datasikkerhet SP106L-000 Litteratur og samfunn JO127U-000 Journalistikk 2, muntlig SPA104L-000 Spansk og latinamerikansk hist NA105L-000 Friluftsliv SY177H-000 Sykepleiefaglige og samfunnsvi SP217L-000 Didaktikk med hovedvekt på ung SP216L-000 Lingvistikk - Språktilegnelse KO103S-000 Kommunikasjon og drama SA205S-000 Bacheloroppgave, sosialt arbei SP113F-000 Spansk språk og kultur SY162H-000 Medisinske og naturvitenskapel IT221E-000 Vevbaserte informasjonssysteme MU128L-000 Musikkhistorie og musikalsk an Emner med ett eller to svar er tatt ut av oversikten etter behandlingen i SKU

14 Resultatkvalitet Gjennomstrømning kandidater (KPI) Definisjon Mål >75 % Toleranseområde 67 % - 75 % Kontrollgrense <67 % Oppdatering Ansvarlig Andel av studenter som får vitnemål i henhold til planlagt tidspunkt. Gjelder for område Institusjons-, avdelings- og studieprogramnivå. 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder KPIen må oppdateres som følge av at relevansen ikke er god nok i nåværende form. Dette har det ikke vært tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre i perioden. KPIen er følgelig ikke beregnet for Gjennomføringsgrad (KPI) Definisjon Mål > 90 % Toleranseområde 85 % - 90 % Kontrollgrense < 85 % Oppdatering Ansvarlig Progresjon i forhold til individuell studieplan Gjelder for område Institusjons-, avdelings og studieprogramnivå 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan På studieprogramnivå: Studieleder KPIen må oppdateres som følge av at relevansen ikke er god nok i nåværende form. Videre må datagrunnlaget ytterligere forbedres før det er mulig å lese noe meningsfullt ut av tallene. Dette har det ikke vært tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre i perioden. KPIen er følgelig ikke beregnet for

15 Internasjonalisering (KPI) Andel av studenter som er utvekslingsstudenter inn og ut av institusjonen, sett i forhold til ordinære studenter på campus. Definisjon Utvekslingsstudenter defineres som studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner som kommer til Bodø for å ta deler av sine studier hos Høgskolen i Bodø, eller studenter fra HBO som reiser ut for å ta deler av sin utdanning hos utenlandske institusjoner. Innreisende studenter må studere fag som inngår i HBOs studieprogram. HBO opererer med tre tidskategorier utvekslingsstudenter: inntil en måned 1-3 måneder 3-12 måneder Mål > 10 % (innen utgangen av 2007) Toleranseområde 5 % - 10 % Kontrollgrense < 5 % (øker til 9 % i 2008) Oppdatering Ansvarlig 1. oktober hvert år På institusjonsnivå: Studiedirektør På avdelingsnivå: Dekan KPIen må oppdateres. Videre må datagrunnlaget ytterligere. Dette har det ikke vært tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre i perioden. KPIen er følgelig ikke beregnet for Studiepoengproduksjon Total produksjon Egen finansiering Del-finansiering Ekstern finansiering Produksjon i egenfinansierte 60 poengsenheter, fordelt på avdeling basert på emnets tilhørighet 3 3 Produksjon som er delfinansiert er holdt utenom beregningen av egenfinasiert produksjon. Dette utgjør under 1 prosent av den totale studiepoengproduksjonen

16 Kalenderår Institusjonen 2 642, , , ,10 Avdeling for fiskeri- og natur 142,85 138,87 126,22 101,92 Avdeling for samfunnsfag 743,29 651,43 675,50 745,69 Handelshøgskolen i Bodø 704,61 668,36 576,49 628,05 Profesjonshøgskolen 1 051, , , ,38 Studieår 3 000, , , , ,00 500,00 HBO AFN ASF HHB PHS 0,00 02/03 03/04 04/05 05/06 02/03 03/04 04/05 05/06 Institusjonen 2 593, , , ,13 Avdeling for fiskeri- og natur 147,57 125,54 101,86 84,38 Avdeling for samfunnsfag 652,20 662,81 684,43 708,71 Handelshøgskolen i Bodø 677,93 610,00 628,58 679,14 Profesjonshøgskolen 1 114, , , ,

17 Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon /03 03/04 04/05 05/06 HBO AFN ASF HHB PHS 02/03 03/04 04/05 05/06 Institusjonen 38,9 42,1 39,6 38,0 Avdeling for fiskeri- og natur 35,7 36,5 37,7 36,7 Avdeling for samfunnsfag 41,3 39,2 39,4 39,0 Handelshøgskolen i Bodø 35,3 38,3 38,8 37,6 Profesjonshøgskolen 39,1 45,8 41,5 39,6 Karakterfordeling 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % HBO AFN ASF HHB PHS 5 % 0 % A B C D E

18 Karakterfordeling A B C D E Institusjonen 10,3 % 25,9 % 29,6 % 15,5 % 7,0 % Avdeling for fiskeri- og natur 10,6 % 23,3 % 28,5 % 15,2 % 8,5 % Avdeling for samfunnsfag 8,8 % 25,5 % 32,1 % 18,5 % 7,6 % Handelshøgskolen i Bodø 15,4 % 27,7 % 26,2 % 12,5 % 7,0 % Profesjonshøgskolen 6,7 % 24,1 % 30,9 % 16,4 % 6,8 % Strykprosent HBO AFN ASF HHB PHS Strykprosent Institusjonen 7,5 7,3 7,1 6,9 Avdeling for fiskeri- og natur 9,2 9,1 9,4 8,2 Avdeling for samfunnsfag 8,2 8,0 7,2 5,8 Handelshøgskolen i Bodø 7,8 7,5 5,9 7,6 Profesjonshøgskolen 6,7 6,8 5,6 6,8 4 Inkluderer bare vårsemesteret

19 Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Bodø ble godkjent av NOKUT sitt styre i Ny godkjenning skal gjøres innen 6 år, altså før utgangen av Det vil likevel være naturlig om deler av kvalitetssystemet ble gjenstand for vurdering i forbindelse med søknaden om akkreditering som universitet. Dokumentasjon Det elektroniske systemet for dokumentasjon av kvalitetssikringen ved høgskolen er i stadig utvikling. Spesielt innenfor diverse administrative områder dokumenteres stadig ny områder. Det har vært gjennomført arbeid både innenfor økonomi (innkjøp) og studieadministrasjonen (dataregistrering i det studieadministrative systemet). Det er likevel utfordringer knyttet til å samordne ulike kvalitets- og internkontrollsystemter ved virksomheten. Spesielt er det viktig at vi får dokumentert hvordan kvalitetssikringen ivaretas innenfor sider av den faglige virksomheten. KPIer Det er fastsatt 8 KPIer for høgskolens virksomhet. Disse indikatorene er ment å gi viktig styringsinformasjon om virksomheten. Arbeidet med utviklingen av disse har allerede gitt viktige gevinster i form av kartlegging av svakheter i datagrunnlag, nye muligheter for sammenstilling av data og automatisering av styringsinformasjon. Høgskolen har nå hatt disse indikatorene siden høsten 2004 og det vil være naturlig å revidere sider av indikatorene for ytterligere øke relevansen. Høgskolen har vært tungt inne i utviklingsarbeidet av verktøyet UniPie som brukes til å rapportere styringsinformasjonen. Verktøyet er utviklet i samarbeid med Nuversity AS og Høgskolen på Lillehammer. I forbindelse med at Nuversity AS ikke så muligheter for å videreføre arbeidet på egen hånd, har høgskolen vært aktiv for å finne organisatoriske og finansielle løsninger for framtiden. Som en del av den løsningen som ble funnet, har høgskolen overdratt sine rettigheteri UniPie til IST AS som er ny leverandør. Endringen av leverandør har også bidratt til at utviklingsarbeidet er satt noe tilbake og at vi ikke er kommet så langt med videre utvikling som vi kunne ha ønsket. De forutsatte synergiene knyttet til at IST er leverandør av flere systemer er heller ikke realisert så langt. Høgskolen er i dialog med leverandøren om hvordan vi skal lykkes med dette og forventer en avklaring i nær framtid. Internrevisjon Det har ikke vært gjennomført internrevisjoner i perioden. Dette skyldes at ressursene har blitt prioritert over på andre områder som har hatt betydelige behov. Det er planlagt 2 internrevisjoner for studieåret Avviks- og forbedringsmeldinger Avvikssystemet ser ut til å bli brukt jevnlig av ansatte og studenter. I 2005 ble det sendt i totalt 412 meldinger og fram til og med 30. juni er det registrert 112 meldinger

20 Systemet fanger opp både avvik (manglende oppfyllelse av krav eller standard), uønskete hendelser og forbedringsforslag. Som en konsekvens favner derfor meldingene et vidt spekter av forhold. Det er knyttet utfordringer til å sikre tilbakemelding til meldingsgiver innenfor den selvpålagte fristen på 3 uker. Det er rom for betydelig effektivisering av administrasjonen av systemet. Denne effektiviseringen er avhengig av noe ressurser til systemforbedring for å kunne realiseres