Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole
|
|
- Katrine Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bedriftsnavn: Nordland fylkeskommune Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole 24.mars 2015 Versjon: 01 JB/KEW
2 2
3 3 Innhold 1 Innledning Generell informasjon Opplæringen Innhold i opplæringen Gjennomføring og vurdering Mål og arbeidsmetoder Emneplaner Vurdering Styrende dokumenter ved vurdering Vurderingskriterier Underveisvurdering Sluttvurdering Dokumentasjon Reglement Studentkontrakt Servicestandard Studentmedbestemmelse Studentråd Klassens time Klassemøter Praktisk informasjon Skolerute Organisering av studiedagen Studentbevis Helsesøster Lokaliteter Undervisningslokaler Ekspedisjon Bibliotek Kantine... 10
4 4 1 Innledning Menneskene har gjennom uminnelige tider høstet av havets ressurser og brukt sjøen til ferdsels- og frakt vei. Kunnskaper om bruk av havets ressurser og muligheter har blitt gitt videre i arv til neste generasjon. På denne måten har kunnskaper som er nødvendige for å drive sjøfart, fiske og fangst utviklet seg gjennom generasjoner. Den norske maritime nærings unike posisjon på verdensbasis har ikke minst sammenheng med vårt varierte maritime miljø, og vår fordel av å ha et nærmest komplett maritimt næringsliv. Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv, der behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet også kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med videre studium på Universitetet i Nordland gjennom Maritim Campus Nord, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Studiehåndboka for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringen kvalitetssikres i henhold til nasjonale og internasjonale krav. Studiehåndboken inneholder også annen relevant informasjon til nytte for studentene. 2 Generell informasjon Utdanningens hensikt er å utdanne skipsoffiserer med relevant etikk, moral, holdninger og kompetanse som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at: Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn. Opplæringen skal bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer. Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å kunne meldes seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå. Opptakskravet til Skipsoffisersutdanningen i fagskolen finnes på nettsidene til nasjonalt opptakskontor. For å løse sertifikat som dekksoffiser er det krav om helseattest og normalt fargesyn. Det kan kreves politiattest. Skipsoffisersutdanningen i fagskolen er toårig opplæring der første året omfatter operativt nivå og andre året ledelsesnivå. Det utstedes dokumentasjon på gjennomført opplæring på operativt nivå (for dekksoffiser klasse 4) og gjennomført opplæring på ledelses nivå (for dekksoffiser 1).
5 5 3 Opplæringen Opplæringen omfatter funksjonene F1-Navigering, F2-Lasting, lossing og stuing, F3 Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord. I tillegg kommer GMDSS og redskapsfagene norsk, matematikk, fysikk og engelsk. Hver funksjon er inndelt i moduler på sertifikatnivåene D4 og D1. Både for operativt- og ledelsesnivå er emnene inndelt iht nasjonale emneplaner for de maritime fagskolene. 3.1 Innhold i opplæringen For å sikre læringstrykk og progresjon i studiet, er det fastsatt studiekrav i de enkelte funksjoner. Et studiekrav kan inneholde momenter fra flere delemner hentet fra emneplanene. Utdanningstilbyder fastsetter antall studiekrav i årsplanleggingen, som er angitt i tabell 2.1. Utdanningstilbyder har avgjort at det også skal være studiekrav i redskapsfagene, angitt i tabell 2.2. Studiekravene skal være godkjent før kandidaten kan framstille seg til sluttvurdering. Studiekravene skal: Sikre kravet til minimums kompetanse i alle funksjoner på alle nivå Understøtte og utvikle læringsprosessen Gi grunnlag for innholdet i forelesninger, opplæring, øvinger osv. Gi grunnlag for lokal tilpasning Gi grunnlag for veiledning og rådgiving Tabell 2.1 Operativt nivå Ledelsesnivå STCW-78 Funksjoner A-II/1 Studiekrav A-II/2 Studiekrav F1 Navigering F2 Lasting, lossing og stuing 5 6 F3 Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord Tabell 2.2 Operativt nivå Ledelsesnivå STCW-78 Funksjoner A-II/1 Studiekrav A-II/2 Studiekrav Norsk 4 4 Engelsk 4 4 Matematikk 6 4 Fysikk 6 4
6 6 4 Gjennomføring og vurdering 4.1 Mål og arbeidsmetoder Målet med utdanningen er at studentene skal utvikle en helhetlig sjøoffiserskompetanse som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet på alle nivå. Det første møte med fagskolen er ofte avgjørende for trivsel og arbeidsmetoder. Ved studiestart må derfor de nye studentene gjøres kjent med hva skipsoffisersutdanning i fagskolen innebærer. De første dagene ved fagskolen benyttes til å informere om oppbyggingen av studiet, studiekrav og de arbeidsmetoder som blir benyttet. Studentene må gjøres kjent med de sikkerhetsrutiner som gjelder ved skolen. Digital kompetanse er viktig for gjennomføringen av studiet. Digital kompetanse omfatter blant annet kunnskaper om teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse og strukturering av informasjon, samt bruk av simulatorer i undervisningen. Studentene må få utfordringer som stimulerer til aktiv søking etter kunnskap som utvikler ferdigheter og holdninger. Opplæring i studieteknikk vil være til hjelp for studentens læringsarbeid. Gode studievaner har stor betydning for læring. Det er ofte en klar sammenheng mellom arbeidsmetoder, studentens egne læringsvaner, og den kompetanse studenten utvikler i løpet av studiet. For å nå målet med opplæringen bør det velges arbeidsmetoder som stimulerer til samarbeid og ferdighetstrening. Gruppedrøfting, samtale og gjensidig veiledning av hverandre i læringsprosesser, kan bidra til å utvikle læringsmiljøet. Studiekravene er sentrale i opplæringen og det er grunnleggende for læringsutbytte at studentene forstår studiekravenes oppbygging, innhold og hensikt. Oppdraget (ene) i studiekravet (ene) skal i størst mulig grad utformes slik at studentene får trening i å ta beslutninger i valg av arbeidsmetoder og hjelpemidler som gir gode løsninger og som ivaretar "godt sjømannskap". Opplæringen skal gjøre studentene i stand til å analysere problemstillinger, kommunisere skriftlig og muntlig og ta begrunnede valg mellom alternative løsninger. 4.2 Emneplaner For utdanningen gjelder emneplaner iht. FTM01H. 4.3 Vurdering Vurdering er en prosess der noe settes i relasjon til nærmere presiserte mål, normer eller verdier i den hensikt å gi informasjon, motivere, veilede, forandre eller foreta seleksjon. Det betyr at vurdering også innebærer å sette verdi på noe. Det kan være moralske normer for hva som tillates i samvær mellom mennesker eller holdninger til kreativitet, arbeid, miljøspørsmål, sikkerhet osv. Vurdering av kunnskap, ferdigheter og holdninger krever innsikt i vurderingsarbeid. Fordi vurderingskriterier vil variere med hva som er vurderingens objekt, vil kriteriene og bruk av disse være sentrale i vurderingsarbeidet.
7 7 I virkeligheten blir skipsoffiseren utfordret på ulike måter og ofte må det tas beslutninger som kan få store konsekvenser. Oppgavene som skipsoffiseren må utføre er ofte av en slik art at det må velges mellom ulike framgangsmåter. Det forventes at skipsoffiseren kan arbeide selvstendig uten detaljert instruksjon og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Dette innebærer at studenten må kunne vurdere konsekvensen av sine handlinger. Studenten må vite hvor grensen for egen kompetanse går og når man bør søke råd hos andre. Studiekravenes oppdrag skal utfordre studentenes kunnskap, ferdigheter og holdninger på det nivået opplæringen omfatter. Når studentenes arbeid skal vurderes, er det ikke alltid like lett å finne ut om studentene virkelig forstår problemstillingen og utfordringene. Studentene må derfor forklare og begrunne de beslutninger som tas og metoder som velges. Beregninger, forskrifter og bestemmelser som er relevante i beslutningsgrunnlaget, trekkes inn i vurderingsgrunnlaget for å vise at studenten har nødvendig kompetansen. 4.4 Styrende dokumenter ved vurdering Ved vurdering av kompetanse bør de som skal foreta vurdering være kjent med følgende dokumenter: Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen Lofoten maritime fagskole STCW-78 med endringer, forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk Nasjonal standard for vurdering Utdanningstilbyders interne styringsdokumenter som omhandler vurdering Forvaltningsloven 4.5 Vurderingskriterier Viser til nasjonal standard for vurdering for ettårig og toårig maritime fagskoleutdanninger. 4.6 Underveisvurdering Hensikten med underveisvurdering er å utvikle studentens kunnskaper, ferdigheter, og holdninger. Underveisvurderingen skal også bidra til at studentenes læringsarbeid blir innrett mot hensikt og mål for opplæringen. Grunnlaget for underveisvurderingen er arbeidet med oppdragene i studiekravene innenfor de enkelte funksjoner. Tilbakemelding, veiledning og rådgivning til studentene skal gis i forhold til studentens læringsarbeid og de kriterier som legges til grunn for sluttvurdering. Tilbakemelding kan være muntlig eller skriftlig. Studiekrav er obligatoriske arbeidsoppdrag som skal sikre oppnåelse av målene i studieplanen. Det kan være prosjektoppgaver, prøver eller innleveringer. Handlingskompetanse og holdninger iht fagskolens servicestandard vurderes fortløpende gjennom studieperioden, og blir derfor å anse som et obligatorisk studiekrav. Studiekrav: Viser til reglement for Lofoten maritime fagskole og nasjonal standard for vurdering for
8 8 ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger. Oppmøte: Viser til reglement for Lofoten maritime fagskole. 4.7 Sluttvurdering Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med reglement Lofoten maritime fagskole, nasjonal standard for vurdering for ettårig og toårig maritime fagskoleutdanning og STCW-78 regel 1/6. Studiekrav Godkjent Forsøk 1 Nei Godkjent Forsøk 2 Nei Søknad 3. forsøk Nei Ingen sluttvurdering Ja Ja Ja Godkjent Forsøk 3 Nei Ja Godkjente studiekrav Individuell Skriftlig Eksamen Sensur Rapportering av resultat 5 Dokumentasjon Dokumentasjon av læringsresultater gis som karakter for funksjoner og redskapsfag på kursbeviset/vitnemålet. Vitnemål utstedes ved fullført og bestått toårig utdanning. Bestått utdanning innebærer at studenten har fått karakteren E eller bedre i alle funksjoner og redskapsfag. 6 Reglement Lofoten maritime fagskole har eget reglement. Reglementet finner du her. 7 Studentkontrakt Som student ved Lofoten maritime fagskole må du undertegne skolens studentkontrakt. Studentkontrakten finner du her. 8 Servicestandard Lofoten maritime fagskole følger skolens servicestandard.
9 9 9 Studentmedbestemmelse 9.1 Studentråd Fagskolen legger til rette for studentråd. Det er viktig at de som blir valgt til verv i studentrådet vet hva det vil si å være tillitsvalgt for en klasse, og hva arbeidet i studentrådet går ut på. Alle klasser i maritim fagskole skal være representert i studentrådet. Studentrådet konstituerer seg selv. Studentene velger sitt eget styre. 9.2 Klassens time Fagskolen legger til rette for at studentene i hver klasse kan avholde klassemøter 1 skoletime pr. uke gjennom studieåret. Her kan de drøfte alle saker som berører studietilbudet ved Lofoten maritime fagskole. 9.3 Klassemøter Fagskolen gjennomfører regelmessige klassemøter hvor alle studentene og faglærere som berører klassen er tilstede. I disse møtene kan studentene ta opp og drøfte alle saker som berører deres studiesituasjon med faglærerne i klassen. Studentmålingene skal drøftes i klassemøte. 10 Praktisk informasjon 10.1 Skolerute Lofoten maritime fagskole følger samme skolerute som grunn- og videregående skole i Lofoten. For studenter ved fagskolen kan det påberegnes kurs i ferieperioder Organisering av studiedagen Skolen følger samme organisering som videregående skole. Her er oversikt over organisering av studiedagen Studentbevis Alle studenter ved Lofoten maritime fagskole får utdelt studentbevis like etter skolestart 1.studieår. Studentbevisene avhentes i skolens resepsjon ved studiestedet. Det vil fremkomme på skolens informasjonsskjermer når studentbevisene kan avhentes Helsesøster Skolen har egen helsesøster. Her er informasjon om denne tjenesten. 11 Lokaliteter 11.1 Undervisningslokaler Fagskolen avholder all undervisning på studiested Gravdal. Teoriopplæring, GMDSS-opplæring og ECDIS-opplæring foregår i teoribygget. Øvinger knyttet til navigasjonssimulatoren er lagt til «rektor-boligen». Undervisningslokalene er tilgjengelige for fagskolens studenter på ettermiddags- og kveldstid. Studentene ordner selv nøkler via ekspedisjonen.
10 Ekspedisjon Fagskolens ekspedisjon befinner i «K-bygget» 2.etasje. Åpningstid er 08:00 15: Bibliotek Fagskolen deler bibliotek med videregående skole, og finnes i teoribygget 1.etasje Kantine Kantina finnes i «K-bygget» 1.etasje. Kantinas åpningstid er 08:00 13:30.
Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerNasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:
Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerNasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.
Del 1: Overordnet plan FTM01 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på ledelsesnivå Maritim fagretning. Fordypning dekksoffiser på ledelsesnivå. Læringsutbyttet
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
DetaljerStudieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse
Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerKARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO
KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO Skriv om vurdering: Forskrift til opplæringslova kap. 3 og Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering. Karakteren
DetaljerStudieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.
Studieplan 2016/2017 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerUiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG
UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og
DetaljerVurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen
Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Videreutdanning spesialpedagogikk Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et samlingsbasert fulltidsstudium
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerNasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.
Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet
DetaljerStudieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2016-2017. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6)
Side 1/9 Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2016-2017 Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2016 (6) Høgskolen i Sørøst-Norge Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER
RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig
DetaljerHandlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
DetaljerInformasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole
Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT trafikkskole Stjørdal mars 2016 Innhold Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT Trafikkskole... 1 Orientering om vår trafikk-
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014
Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014 Undervisning vedtatt februar 2014 Forord Disse retningslinjene gjelder
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Studieplanens inndeling: 1. Innledning 2. Mål 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurdering 6. Pensum og kunnskapskilder VEILEDNING I TOLKING
DetaljerVEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS
VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS Innholdsfortegnelse 1 RAMMER FOR GJENNOMFØRING AV KLASSENS TIME.... 3 2 MÅLSETTING MED KLASSENS TIME.... 3 3 PRIORITERTE TEMAER SOM SKAL BERØRES I KLASSENS
DetaljerMat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.
Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i ammeveiledning Studiepoeng: 20 Studiets nivå og organisering Studiet gjennomføres på deltid over to semestre og er på totalt 20 studiepoeng. Bakgrunn for studiet
DetaljerNasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.
Del 1: Overordnet plan FTM02 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på ledelsesnivå. Læringsutbyttet
DetaljerAdgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.
1 av 6 Studieavdelingen Seksjon for studieadministrative støttesystemer 27.10.2015 Notat Til Arbeidsgruppe for ny studieforskrift NTNU Kopi til: Fra: Seksjon for studieadministrative støttesystemer Signatur:
Detaljerdmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16
dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017
Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse.
DetaljerStudieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta
Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Engelsk:
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng
DetaljerNettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene
Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene Gunvor Thomassen Sør-Trøndelag fylkeskommune 27.04.2016 Opplæring av enslige mindreårige hvilke løsninger fungerer? Utfordringer og muligheter
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn)
NTNU KOMPiS kompetanse i skolen - Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons-
DetaljerTil vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått
VURDERINGSKRITERIER I KONTOR-OG ADMINISTRASJONSFAGET Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging: Fremdriftsplan Hjelpemidler HMS De grunnleggende ferdigheter Planlegging av arbeidet
DetaljerVedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag
Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgaven
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt
DetaljerStudieplan 2013/2014
Årsstudium i friluftsliv Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet går på heltid med en normert studietid på ett år 60 studiepoeng. Innledning Høgskolen i Hedmark,
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerDitt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerLÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING
LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Personlig trener 2 Spesialisering innen helse og rehabilitering Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Det er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå på 30 studiepoeng med
DetaljerFINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA Eksempelfagprøve i IKT-servicefaget. IKT-servicefaget FAGPRØVE I
Dette dokumentet gjenomgås med kandidat og kopi beholdes av kandidaten. Originalen sendes i sin helhet sammen med prøveprotokoll. FINNMARK FYLKESKOMMUNE Eksempelfagprøve i IKT-servicefaget FAGPRØVE I IKT-servicefaget
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerRisør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder
Risør kommunestyre 26. mars 2015 v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerKvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik
Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder
DetaljerINFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21
Vår saksbehandler: Anne Turid Veigaard Direkte tlf: 23302791 atv@udir.no Vår dato: 28.01.2010 Deres dato: Vår referanse: 2008/3645 Deres referanse: Fylkesmannsembetet v/utdanningsdirektøren INFORMASJON
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerVelkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
DetaljerModul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)
Kommunal Kompetanse i samarbeid med Høgskolen i Bodø inviterer til Modul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse har inngått
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i medie- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Master i medie- og dokumentasjonsvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den 24.09.2015. Sist revidert
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.
Emnekode Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 Kunst og handverk 1 (5-10), emne 2 Art and crafts 1 (5-10), module 2 Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er 15 studiepoeng.
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerBygg og anlegg BIM Elektro Teknisk og industriell produksjon (TIP) Kjemi
Historikk Østfold Fagskole ble etablert i 1989 Lokalisert i Sarpsborg fram til 31.12.2011 Flyttet til Fredrikstad 1.1.2012 Ligger nå i et studentmiljø med blant annet Høgskolen i Østfold Totalt på området
Detaljer320 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 BACHELOR STUDIERETNING (INTERNASJONALT SAMARBEID) ÅRSSTUDIUM STØTTEFAG
320 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 SPANSK BACHELOR STUDIERETNING (INTERNASJONALT SAMARBEID) ÅRSSTUDIUM STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er
DetaljerTroms fylkeskommune Tromsø maritime skole F-S-Reglement for skipsoffisersutdanningen Fagskolen Troms
Troms fylkeskommune Tromsø maritime skole F-S-Reglement for skipsoffisersutdanningen Fagskolen Troms Utgave: 17.03 Skrevet av: Harry Haugen Gjelder fra: 03.07.2015 Godkjent av: Asbjørn Rikardsen Dok.id.:
DetaljerNy maritim opplæring i fagskolen
Ny maritim opplæring i fagskolen Et samarbeidsprosjekt mellom skolene i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø Tor Gabrielsen Rektor Tromsø maritime skole Ny maritim opplæring? Hvorfor? Hva skal den inneholde?
DetaljerStåstedsanalyse for videregående skole
Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1
Detaljer1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag
DetaljerVELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS
VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING
DetaljerVedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.
Vedlegg KMA 42014 Vedlegg Dette rundskrivet erstatter rundskriv KMA 1-2012 Lokalt gitt eksamen er skoleeiers ansvar. Fylkeskommunen skal sikre likhet for kandidatene gjennom et felles system og felles
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE Forskriften er vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst i Skien 09 06 2016. Gjeldende fra 01 08 2016. Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov
DetaljerStudieplan 2016/2017
Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2016/2017 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerMatematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn
Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
DetaljerHandlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole
Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole August 2016 Arbeid mot mobbing Innhold: 1. Begrepsavklaring 2. Tiltak forebygging 3. Avdekking av mobbing 4. Hva gjør du når du oppdager at en elev blir
DetaljerFagskole Helsefag HVORFOR? HVEM? HVORDAN? årsstudium.
Fagskole Helsefag HVORFOR? Endret oppgavefordeling har gitt kommunene nye og store utfordringer innenfor helse- og sosialsektoren. HVEM? Alle med fullført 3 år helse- og sosialfag fra videregående skole
DetaljerLEKTORUTDANNING I HISTORIE
Lektorutdanning i historie 183 LEKTORUTDANNING I HISTORIE Den integrerte femårige lektorutdanningen er et profesjonsstudium som kvalifiserer kandidatene for arbeid i skolens 8. 13. årstrinn (ungdomstrinnet
DetaljerHøring forslag til endringer i læreplan for Vg2 maritime fag, Vg3 matros og Vg3 motormann
Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 12.11.2015 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til høringsinstansene Høring forslag til endringer i læreplan for Vg2 maritime fag, Vg3 matros og Vg3 motormann
DetaljerSøknader rundt utvikling av fagskolestudier på Storsteigen videregående skole
Saknr. 14/8956-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Birgit Aasgaard Jenssen Søknader rundt utvikling av fagskolestudier på Storsteigen videregående skole Innstilling til vedtak: Fylkeskommunen har en rolle
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST), Program for bioingeniørfag
MOTTATT INTERNT 2 FER201? SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST), Program for bioingeniørfag og NORDLANDSSYKEHUSET, Avd. for laboratoriemedisin for perioden 01.01.12
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerStudieplan 2008/2009
Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vi vil bidra til å skape et godt fysisk og psykososialt oppvekstmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elevene ved Eidebakken skole. Januar 1997 Revidert våren 2009 HANDLINGSPLAN
DetaljerStudieåret 2014/2015
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
Detaljer4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt
4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning
DetaljerGODKJENNING AV PROGRAMPLANENDRINGER BACHELORSTUDIUM I REGNSKAP OG REVISJON STUDIEÅRET 2015-2016
Følgenotat Dato: 16.03.2015 Saksnr./arkivnr.:22/15 Til: Fakultet for samfunnsfag, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering Saksbehandler: Trine Ellekjær (instituttleder) og Elin Kristin
DetaljerAnette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?
Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden
DetaljerSPANSK BACHELOR MED FORDYPNING I SPANSK
268 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten 500 millioner mennesker bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania
DetaljerLæringsmiljø Hadeland -----------------------------------------------------------------------------
Fag: Norsk Tema: Fortelling: Slik gikk det til - Avsnitt Trinn: 3. Tidsramme: uke 6 ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Detaljer