ET REVISJONS- OG FLYTTEPROSJEKT

Transkript

1

2 ET REVISJONS- OG FLYTTEPROSJEKT Møbelprosjektet var et samarbeid mellom konserveringsseksjonen, fotoseksjonen, logstikkseksjonen, formidlingsavdelingen og fagavdelingen for design og kunsthåndverk som startet i 2008, da et magasin måtte tømmes. Møblene skulle tilstandsvurderes, (nød)konserveres, nyfotograferes og flyttes til nye magasiner, samlingskatalogen (Primus) skulle revideres og publiseres på Digitalt museum.

3 Informasjon i Primus skulle utveksles med andre systemer, og møbelkonservator, kurator, formidler, fotograf og magasinforvalters dokumentasjon i samlingsdatabasen måtte korrespondere. Denne presentasjonen handler om standardisering av dokumentasjon i Primus i revisjons- og flytteprosessen.

4 UTGANGSPUNKT Tekst fra kartotek og protokoller og revidert informasjon i Primus skulle tilrettelegges for flytting av møblene - og for muligheten til å hente ut både etiketter, bestandskatalogopplysninger og en «resonnerende katalog». Vi tok hensyn til anbefalinger i Gettys CDWA (Categories for the Description of Works of Art), CCO (Cataloguing Cultural Objects) og kunsthistorisk konvensjon, - og tok utgangspunkt i Feltkatalogens standarder og klassifikasjonssystemet Outline. I tillegg lagde vi egne oppslagslister.

5 2780: Lænestol - protokollført 1886 «2780 Höyrygget asketrær Lænestol med udskaaret Topstykke og forbindingsbrett. Sæde og Ryg betrukket med Gyldenlæder (M 1,29 höi, 0,47 dyb i sædet, Br: 70 cm) [ ] 1886 Indkj ved Verksformann [ ]»

6 OK-02780: Armstol - kartotekført 1971 Armstol i ask med dreid og skåret dekor. Toppstykke og bindingsbrett er skåret i or. Høy, rett rammeformet rygg med buet og knekket overstykke, toppstykket buet, gjennombrutt med motstilte blader, volutter og "garrya elliptica". Rammens sider har riller og går over i dreide akterstaver og bakben. Ryggens underside har blomster og bladverk. Armlenene er svakt buet, med akantus ytterst. Armlenestøttene er dreide, setet trapesformet og sargen rett. Rygg og sete er stoppet og trukket med gyllenlær med gyllen bunn med gitterverk, knekkede bånd, frukter, blomster og buketter i rødt, hvitt og grønt. Ryggens bakside har ufarget strie, setets underside sadelgjord. Forbena er S-formede med kuler, volutter og bukkefot. Bindingsbrettet har samme utforming som toppstykket. Dreid og H-formet bensprosse.

7 OK-02780: Armstol nyfotografert og karakterisert 2008 Omkring år 1700 ble det vanlig å gjenta motivet på det utskårne bindingsbrettet mellom forbena i toppstykket på stolene. Denne stolens dekor tilsvarer flere andre stoler fra området rundt Trondheim, og mønsteret er trolig en lokal variant. Mønsteret er en stilisert barokkdekor som nærmer seg regence-stilen. Dette sees også i toppstykkets nedre del mot stolryggen, som har fått en knekket linje. I motsetning til bena på barokkstoler, som er frontale, har regence-stolene ofte forben som er skråstilt ut til hver side, som denne. I likhet med de fleste stoler fra denne perioden er ryggens bakside trukket med billig, ufarget strie, fordi denne siden var ment å skulle vende inn mot en vegg.

8 OK-02780: Armstol tilstandsvurdert og konservert 2008

9

10 Merket, pakket og flyttet (Fysisk fjernet fra gammelt magasin og digitalt hentet over i databasen NILS)

11 RESULTATER

12 NYTT KONTROLLERT VOKABULAR *Teknikker [Ny møbelteknikkliste med form og syntaks som anbefalt hos Getty] *Stiler [Supplement til Feltkatalogen] *Betegnelser [Ny liste med struktur som kategorier i Feltkatalogen] *Presiserte betegnelser [Ny liste med struktur som underkategorier i Feltkatalogen] *Materialer [Supplement til Feltkatalogen]

13 *Teknikker Møbelteknikkliste [180 termer] s. 14/17:

14 *Stiler Eksempel:

15

16 *Materialer Eksempel på supplement til FK A.2.15 K/KI:

17 NYE RETNINGSLINJER / STANDARDER *Nye objekttyper *Dateringsstandard *Retningslinjer for ervervelsesopplysninger *Standard for visning av møbelmål *Nytt registreringsnivå *Nummereringsstandard *Nye bildekoder *Standarder for nettpublisering *Minstestandard for flytting

18 *Nye objekttyper Alle gjenstander i den gamle gjenstandsmodulen (Kunstindustridatabasen) ble lagt over i kunstmodulen. Kunstmodulen åpner opp for å skille indeksering og visning av informasjon, slik CDWA anbefaler. I kunstmodulen fikk designsamlingene flere objekttyper: design, billedkunst og arkitektur.

19 *Dateringsstandard Eksempel fra Nasjonalmuseets dateringsstandard:

20 *Retningslinjer for ervervelsestekst Eksempler :

21 *Standard for publisering av møbelmål Eksempler:

22 *Nytt registreringsnivå Diskusjoner om standardisering av nivåer: Førte til: Gruppering Komplekst objekt Del av objekt (NYTT) Alle hele verk og deler av verk ble nummerert og dokumentert i prosjektet

23 OK : Rollo, Møblement, Slätte Møbler, Sverige, 1960-tallet

24 *Nummereringsstandard

25 OK-17345: Kullboks, Storbritannia, slutten av 1800-tallet Komplekst objekt bestående av to deler: et komplekst objekt [boks med løs kasse] og et del av objekt [skuffe]. Alle delene får hver sin post i samlingsdatabasen [tilsammen 5 numre].

26 OK-17300: Sofa

27 OK-05407:

28

29 *Nye bildekoder Muligheten til å velge om foto skal publiseres eller ikke

30 *Publiseringsstandard for design og kunsthåndverk

31

32 ENDRING AV RUTINER Eksempelvis: Utveksling av metadata mellom systemene gjorde at vi måtte forbedre nummereringspraksisen for fotofiler. Nettpublisering førte til bevisstgjøring om opphavsrettsproblematikk. Mange designere og kunsthåndverkere er ikke BONOmedlemmer Ansvarskart for nettpublisering

33 *Ansvarskart publisering

34 Nye retningslinjer, nye standarder, mer kontrollert vokabular, økt nettpublisering og etter hvert flere revisjonsprosjekter, ga behov for en til enhver tid oppdatert brukerveiledning med henvisninger til alle eksterne (nasjonale og internasjonale) og interne retningslinjer og standarder vi bruker.

35

36

37 OPPSUMMERING

38 er_filter=nmk-a&owner_filter=nmk-d&owner_filter=nmk- B&pos=10&search_context=1&search_type=continue&search_type=new

39 OK-02780: Armstol, D&owner_filter=NMK-B&search_type=continue&query=barokk+stol&search_context=1&count=38&pos=10

40 OPPSUMMERING NOTATER Det oppstod mange interessante diskusjoner; Hva er forskjellen på armstol, lenestol og hvilestol? Kategoriseringsarbeidet ga positive søkeresultater: Vi kan søke frem for eksempel alle svingstoler eller «barokke armstoler med gjennombrutt utskjæring». Foreldet språk ble gjort søkbart (eksempel på mindre søkbart språk: Læder, Birk, Fylding ) Inndeling i poster per del muliggjorde digital flytting (via databasen NILS) og vi kunne enklere holde kontroll på behandlingshistorikk der for eksempel tekstiler og tre skulle behandles hver for seg. Nye nummereringsregler for komplekse objekter og grupperinger var spesielt viktige fordi kurator, konservator, fotograf og logistikkpersonell måtte forholde seg til forskjellige numre for samme gjenstand. Standardiseringen gjorde det lettere å sende riktig sett opplysninger til Fotostation, og vi minsket faren for at de traff feil bildefil (objekt). Vi kunne lettere dokumentere hvilke deler som fikk frysebehandling eller thermolignumbehandling før plassering i nytt magasin. Og vi minsket faren for plassering av ubehandlede objekter nye magasiner. Nå må delene må ikke nødvendigvis plasseres sammen i et magasin, de hører sammen i databasen. Med flere registreringsnivåer ble det enklere å telle antall objekter i prosjektet, ikke bare antall verk som helhet. Dermed var det lettere å definere arbeidet som var gjort. Vi fikk et felles språk for nivåer av kvalitetssikring til ulike deler av samlingene og målsetting ble lettere. Dette gjorde det enklere å beregne ressurser til liknende arbeid. Vi fikk lagt sekkebegreper på alle møblene. Det skal nå være lettere for alle å finne frem (også for skoleelever på nettet). Møbler/ Sittemøbler/ Liggemøbler/ Barokk/ Design/ Møbeldesign/osv Vi kunne ikke kvalitetssikre alt: F. eks: vi gjorde ingenting med steder, personer eller litteraturhenvisninger knyttet til møblene i databasen. Formidlingstekst ble kun hentet inn til 32 av møblene som skulle på utstillingen «Møbler fra Sans og samling» i Ca 600 møbler ble publisert på Digitalt museum etter flyttingen. For 2012 og fremover er det prosjektert publisering av 100 møbler i året fra møbelsamlingene.