Nærings- og samfunnsforhold i Nærøy kommune. Roald Sand. Nærøy. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim km

Transkript

1 Nærings- og samfunnsforhold i Nærøy kommune Roald Sand Nærøy Rørvik Namsos Grong Steinkjer Trondheim km N Arbeidsnotat 2009:15

2 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I NÆRØY KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse av nærings- og samfunnsforhold i Nærøy kommune. Notatet er skrevet av Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Kommunestørrelse og avstander Nærøy kommune er på 1064 km2 etter sammenslutningen av kommunene Gravvik, Kolvereid, Nærøy og det meste av Foldereid i Folketallet er nå på ca Gravvik Måneset Kongsmo Ottersøya Lund Figur 1: Kart over Nærøy kommune og regionen. (Kilde: gulesider.no) Kartet viser Nærøy kommunes beliggenhet med kommunesenteret Kolvereid og de mindre tettstedene/grendene Foldereid i øst, Gravvik i nord, Lund og Salsbruket i sør samt Abelvær, Ottersøya og Måneset i vest av innbyggerne bor på Kolvereid (Grunnkretsene Kolvereid øst og vest) mens 410 bor i grunnkretser nært Kolvereid (Finne, Horvereid, Skage samt Nord- og Sør-Salten). Fra Kolvereid er det om lag 2,3 mil til Rørvik og 6,9 mil til Namsos inkl. ferje over fjorden Folla. Om man velger å kjøre rundt fjorden er det om lag 14 mil fra Kolvereid til Namsos. Fra Kolvereid til Steinkjer er det 19,2 mil. 1

3 440 bor langs Indre Foldafjorden og på Foldereid (Grunnkretsene Krekling, Skaftnes, Indre og ytre Foldereid). Avstanden mellom Kolvereid og Foldereid er 3,6 mil. 630 av innbyggerene bor på og rundt Gravvik (Grunnkretsene Søndre Gravvik, Halvøya, Austra, Årsetfjord og Gravvik) og Måneset i Værum grunnkrets. Fra Gravvik til Kolvereid er det 2,5 mil mens det blir totalt 4,7 mil fra Gravvik til Rørvik Fra Måneset er det 3,1 mil til Rørvik og 2,9 mil til Kolvereid bor i grunnkretsene Ottersøya, Varøy, Arnøy, Fikkan, Sandnes og Marøy. Disse grunnkretsene ligger mellom Kolvereid og Rørvik. Knapt 600 bor på Abelvær (Abelvær og Ramstad grunnkrets), 3,5 mil fra Kolvereid og 3,7 mil fra Rørvik, eller nabokretsene til Abelvær (Steine/Val og Lauga) med ca 2 mil til Kolvereid og Rørvik. To av grunnkretsene i Nærøy er avhengig av ferje for rask transport til og fra kommunesenteret. 280 personer bor her på eller ved Salsbruket (Oplø og Sørmo grunnkrets). Avstanden til Kolvereid er her 3 mil pluss en kort ferjetur, alternativ 13,1 mil rundt fjorden. 64 bor helt sør i kommunen i Lund grunnkrets. Avstanden til Kolvereid er her 1,5 mil pluss ferje. Fra Lund til Namsos er det 5,3 mil mens det blir totalt 19,3 mil om man må kjøre bil rundt fjorden fra Lund til Kolvereid. Folketall og demografiske forhold Folketellingene til SSB (se viser at Nærøy kommune økte folketallet kraftig utover 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet slik at man kom opp i drøye 6500 innbyggere. De siste årene har folketallet gått jevnt og trutt nedover til under 5000 innbyggere ved inngangen til Dette historiske bildet danner en inngang til å se nærmere på utviklingen i folketall siden Tabell 1: Folketall i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Folketall Vekst Årlig vekst Landet ,3 % 0,9 % Trøndelag ,1 % 0,9 % Nord-Tr.lag ,7 % 0,4 % Namdal ,4 % -0,3 % Indre Namdal ,4 % -0,9 % Midtre Namdal ,8 % 0,0 % Ytre Namdal ,3 % -0,4 % Vikna ,6 % 0,6 % Nærøy ,5 % -0,9 % Leka 582-1,2 % -2,4 % Bindal ,9 % -2,0 % Tabellen viser at Namdalen generelt har hatt en negativ utvikling de senere årene men at det var et oppsving i Vekstkommunene kan vises å være spesielt Namsos og Vikna. Den positive utviklingen i Vikna gjør at Ytre Namdal har hatt en utvikling med linje med resten av Namdalen samlet sett. Vi ser at kommuner som Leka og Bindal skiller seg ut med en betydelig svakere utvikling enn Nærøy og naboregionene i sør og 2

4 øst. Nærøy har på sin side en utvikling som er relativt lik Indre Namdalskommunene med en knapp prosent i befolkningsreduksjon pr år i gjennomsnitt men en viss bedring i Negativ befolkningsutvikling over tid vil normalt også gi følger for aldersfordelingen fordi det ofte er slik at ungdommer og yngre voksne flytter ut mens de eldre, etablerte voksne blir værende. Over tid vil derfor dette gi en befolkning med stadig høyere gjennomsnittsalder. I tabellen nedenfor ser vi nærmere på denne aldersfordelingen. Tabell 2: Aldersfordeling i aktuelle kommuner og regioner pr (Kilde: år 6-15 år år 67 år + Landet 7,4 % 13,1 % 66,6 % 13,0 % Trøndelag 7,3 % 13,3 % 66,4 % 13,0 % Nord-Trøndelag 7,1 % 14,0 % 64,5 % 14,4 % Namdal 6,8 % 14,0 % 63,5 % 15,7 % Indre Namdal 6,2 % 13,2 % 61,7 % 18,9 % Midtre Namdal 7,2 % 14,3 % 64,0 % 14,6 % Ytre Namdal 6,7 % 14,0 % 64,0 % 15,3 % Vikna 7,7 % 14,0 % 64,9 % 13,4 % Nærøy 6,2 % 14,3 % 63,3 % 16,1 % Leka 4,2 % 10,9 % 63,5 % 21,4 % Bindal 6,1 % 11,6 % 62,4 % 19,9 % Nærøy har lav andel yngre barn under 5 år men forholdsvis bra andel med barn i gruppen 6-15 år. Dette kan tyde på at det kommer en del barnefamilier flyttende til kommunen i perioden barna begynner på skolen. Videre ser vi at det er forholdsvis mange eldre i Nærøy. Når vi sammenligner med andre aktuelle områder, ser vi at Leka og Bindal har klart lavere andel barn og høyere andel alderspensjonister i befolkningen. Dette gir en ekstra utfordring i kampen for å øke innbyggertallet i kommunene. Om den senere tids utvikling fortsetter kan det fra SSBs befolkningsprognoser vises at aldersfordelingen blir betraktelig skjevere fram mot Blant annet kan det bli en eldre andel på over 23 %, dvs. 6-7 % høyere eldreandel enn landet og Trøndelag for øvrig. 3

5 Tabell 3: Folketall i grunnkretsene i Nærøy kommune (Kilde: Folketall pr 1.1. Utvikling Endring i antall Endring i % Årlig endring Nærøy kommune ,3 % -0,9 % Kolvereid ,4 % 0,1 % Foldereid ,1 % -2,1 % Gravvik ,2 % -1,8 % Rundt Kolvereid ,5 % -2,0 % Måneset/Værum ,5 % -1,5 % Ottersøy ,3 % 0,0 % Nærøy ,7 % -0,6 % Steine/Val/Lauga ,5 % 0,1 % Abelvær ,5 % -1,7 % Salsbruket ,8 % -1,9 % Lund ,9 % -5,5 % I denne tabellen ser vi på folketallet i grunnkretsene i Nærøy kommune. Vi ser at det har vært sterkest nedgang i grunnkretsene som ligger lengst fra kommunesentrene i i regionen. De tre mest sentralt plasserte grunnkretsene har hatt relativt stabilt folketall de senere årene, trolig fordi tilgangen på arbeidsplasser i akseptabel avstand fra bostedet er størst i disse grunnkretsene. Sysselsetting og arbeidspendling Tabellen under viser utviklingen i sysselsetting i de aktuelle kommunene og regionene. Som forventet finner vi igjen den samme utviklingen her som for utviklingen i folketallet. I Nærøy kommune var det en økning i sysselsettingen fra 2006 til 2007 (4,8 %) mens det har vært tilbakegang i sysselsettingen på 0,6 % pr år over en seksårsperiode. Oppgangen fra 2006 til 2007 er spesielt innen transportmiddelindustri (Moen Slip), sjøtransport, varehandel og landbruk. 4

6 Tabell 4: Sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Sysselsatte og årlig vekst Folke- Folke- 4.kvartal 2007 Vekst Vekst tall/ sysselsatte tall/ arbeidstakere Landet ,0 % 1,4 % 1,9 2,0 Trøndelag ,0 % 1,9 % 1,9 2,0 Nord-Tr.lag ,6 % 1,5 % 2,1 2,0 Namdal ,7 % 1,0 % 2,1 2,0 Indre Namdal ,2 % 0,2 % 2,2 2,0 Midtre Namdal ,8 % 1,7 % 2,0 2,0 Ytre Namdal ,5 % 0,4 % 2,2 2,0 Vikna ,0 % 1,5 % 1,8 1,9 Nærøy ,8 % -0,6 % 2,5 2,1 Leka 246-2,8 % -0,8 % 2,4 2,0 Bindal 617-5,8 % -2,3 % 2,6 2,1 Nedgangen de siste seks årene har igjen sin bakgrunn i at næringslivet i Nærøy har vært dominert av primærnæringer med tilhørende foredlingsindustri. Innen disse næringene ble det nedlagt over 100 arbeidsplasser i perioden I tillegg er meieriet nedlagt med virkning fra Dette betyr trolig ytterligere reduksjon på nesten 50 arbeidsplasser i Nærøy kommune i 2008 og Fra tabellen ser vi videre at Vikna har et relativt lavt antall innbyggere i forhold til antall arbeidsplasser eller sysselsatte, mens Nærøy, Leka og Bindal har høyt folketall i forhold til antall sysselsatte. Disse forskjellene kan i stor grad forklares med ulikheter i pendlingsmønster, jf. siste kolonne i tabellen hvor vi har korrigert for pendling. Gjenstående forskjeller i forholdstallet mellom folketall og antall bosatte arbeidstakere kan videre forklares med ulike eldreandeler og andeler av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet. Tabell 5: Leka Nærøy Vikna Bindal Pendlingsmønster i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Vikna Nærøy Leka Bindal Sømna/ Brønnøy Øvrig Namdal Øvrig Norge Bosatte arb.takere ,02 0,03 0,77 0,02 0,02 0,05 0,09 1, ,16 0,70 0,00 0,01 0,00 0,04 0,09 1, ,83 0,07 0,00 0,00 0,00 0,02 0,08 1, ,01 0,03 0,00 0,77 0,05 0,01 0,12 1,00 I tabellen ser vi at 17 % av arbeidstakerne som bor i Vikna pendler ut av kommunen mens tilsvarende andeler for de andre kommunene er 30 % for Nærøy og 23 % for 5

7 Bindal og Leka. Nærheten til arbeidsplassene i Vikna gjør at utpendlingen fra Nærøy er høyere enn fra de andre kommunene. Tabell 6: Pendlingstall, antall bosatte arbeidstakere og antall arbeidsplasser i aktuelle kommuner i 2007 og utvikling siden 2001 (Kilde: Bosatte Arbeidstakere Innpendlere Utpendlere Arbeidsplasser Vikna % % % % Nærøy % % % % Leka % % % % Bindal % % % % Tabellen viser hvordan pendlingsforholdene har utviklet seg over tid. I perioden har antall bosatte arbeidstakere (personer i arbeidsstyrken med bosted i de aktuelle kommunene) økt i Vikna og Nærøy men gått klart tilbake i Leka og Bindal. Dette kan videre forklares med utviklingen i antall arbeidsplasser i egen bostedskommune og endring i pendlingsforhold. Pendling til øvrig Norge gjelder i hovedsak arbeidstakere med annet oppmøtested enn kontoradressen utenfor Namdalsregionen, ukependlere, studenter og andre som ikke melder flytting. Utpendling har økt mye fra Nærøy slik at man har fått vekst i antall bosatte arbeidstakere selv med nedgang i antall arbeidsplasser i egen kommune. For Leka sin del kommer endringen i bosatte arbeidstakere av nedgang i antall arbeidsplasser, redusert utpendling og økt innpendling. I Bindal er det i første rekke nedgang i antall arbeidsplasser som er den viktigste forklaringsfaktoren vi kan finne i dette statistiske materialet. 6

8 Næringsstruktur I tabellen nedenfor ser vi nærmere næringsstrukturen i Nærøy sammenlignet med nabokommunene, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Tabell 7: Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: Antall Nærøy Ytre Namdal NT fylke Landet Årlig Årlig Årlig An- end- An- end- An- end- Andel ring del ring del ring del Årlig endring Jord- og skogbruk ,9 % -1,2 % 9,0 % -1,8 % 7,9 % -1,1 % 2,5 % -1,0 % Fiske og fangst 75 3,8 % -2,5 % 6,0 % -0,3 % 0,8 % 1,1 % 0,6 % -2,1 % Næringsmiddelindustri 55 2,8 % -14,5 % 6,2 % 3,2 % 2,5 % 1,2 % 2,0 % -1,8 % Skipsbyg./reparasjon og transportmiddel 112 5,6 % 0,8 % 3,3 % 0,3 % 2,1 % 5,8 % 1,7 % 1,2 % Utvinning, bergverk og annen industri 75 3,8 % 3,7 % 5,1 % 2,1 % 8,7 % 2,5 % 9,0 % -0,6 % Kraftforsyning 27 1,4 % -3,4 % 0,7 % -3,7 % 1,0 % 0,2 % 0,6 % -2,2 % Bygg og anlegg 132 6,6 % 1,1 % 5,9 % 3,4 % 8,3 % 5,7 % 7,3 % 2,9 % Varehandel 194 9,7 % 3,2 % 9,6 % 4,4 % 10,5 % 4,6 % 12,7 % 1,9 % Hotell og restaurant 26 1,3 % 6,2 % 2,1 % 2,6 % 2,9 % 2,4 % 3,3 % 1,2 % Landtransport 63 3,2 % -2,5 % 2,3 % -0,2 % 2,5 % 0,5 % 2,5 % 0,1 % Sjøtransport 107 5,4 % 2,8 % 5,4 % 3,0 % 0,8 % 2,0 % 1,0 % 1,2 % Post, tele og finans 38 1,9 % -0,1 % 3,6 % 2,0 % 2,3 % 4,1 % 3,5 % -0,3 % Annen forretningsmessig tjenesteyting 76 3,8 % 9,4 % 4,6 % 8,0 % 6,8 % 9,7 % 11,4 % 3,2 % Offentlig adm, forsvar og sosialforsikring 106 5,3 % -1,3 % 5,2 % 1,0 % 6,4 % -0,1 % 6,3 % -1,1 % Undervisning 173 8,7 % -2,9 % 7,4 % -2,3 % 8,5 % 1,7 % 7,6 % 1,2 % Helse- og Sosialtjenester ,6 % -0,9 % 18,2 % 0,9 % 20,5 % 3,2 % 19,1 % 3,1 % Andre tjenester 86 4,3 % 1,1 % 5,4 % 2,3 % 7,5 % 3,1 % 8,7 % 1,6 % Sum alle sysselsatte % -0,6 % 100 % 1,3 % 100 % 2,9 % 100 % 1,4 % I tabellen er Leka, Nærøy, Vikna og Bindal sammenslått til regionen Ytre Namdal. Vi ser at næringslivet i Nærøy kommune skiller seg ut med høy andel av sysselsettingen innen landbruk (13 % mot 8-9 % for regionen for øvrig og 2,5 % for landet). Videre ser vi at fiske og fangst samt sjøtransport er viktige næringer med 9 % av sysselsettingen til sammen i Leka. En annen viktig bransje i Nærøy er transportmiddelindustri med 7

9 bedriften Moen Slip. Næringsmiddelindustri har vært viktig i Nærøy men er etter nedleggelsen av meieriet i 2008 redusert til et fåtall arbeidsplasser. I tabellene nedenfor er det en oversikt over sentrale bedrifter i Nærøy med fire eller flere ansatte. I tillegg er det ikke tatt med bedrifter innen landbruket (stort sett to eller færre enn to ansatte) og bedrifter/enheter innen kommunale tjenesteyting. Regnskapstall for omsetning er oppgitt der dette er tilgjengelig (ikke tilgjengelig for underavdelinger). Tabell 8: Bedriftsnavn Sentrale bedrifter innen primærnæring og industri Nærøy kommune sortert på bransje og antall ansatte(kilde: ravninfo.com ) Bransje Omsetning i tusen kr i 2007 Antall ansatte YTRE NAMDAL LANDBRUKSTJENESTER BA Tjenester tilknyttet husdyrhold MARINE HARVEST NORWAY AS Prod. av matfisk og skalldyr 11 Lund Fiskeoppdrett AS Prod. av matfisk og skalldyr MARINE HARVEST NORWAY AS Prod. av yngel og settefisk 10 MARINE HARVEST NORWAY AS Prod. av yngel og settefisk 5 NORKALSITT AS Annen bryting og utvinning 8 Kolvereid Bakeri AS Prod. av brød og ferske konditorvarer KYSTDRAKTEN AS Prod. av annet yttertøy Skeie Bygg AS Prod. av monteringsferdige hus Ytringen Avis AS Forlegging av aviser NAMDALAVISA AS Forlegging av aviser 5 NÆRØYSUND KRAFTBETONG AS Prod. av ferdigblandet betong PROFILBYGGERN AS Prod. av halvfabrikater av aluminium MOEN YARDS SERVICE AS Bygging og reparasjon av skip og skrog MOEN YARDS NEWBUILDING AS Bygging og reparasjon av skip og skrog KÅRE HOLTHE & SØNNER AS Bygging og reparasjon av båter TRØNDER-TRE A/S Prod. av møbler, Arbeidstrening 18 COLLETT ALBERT Produksjon av elektrisitet 6 NTE ENERGI AS Distribusjon og handel med elektrisitet 25 I tabellen ser vi at Kolvereid Bakeri nå er største bedrift i næringsmiddelindustrien. Videre ser vi at bygging og reparasjon av båter er nede på 85 ansatte, dvs 27 færre ansatte enn i

10 Tabell 9: Bedriftsnavn Sentrale bedrifter innen bygg/anlegg, handel og hotell i Nærøy kommune sortert på bransje og antall ansatte(kilde: ravninfo.com ) Bransje Omset- Ning i tusen kr i 2007 Antall ansatte Paulsen Maskin AS Riving av bygninger og flytting av masse Austra Maskin Knut Selliseth Riving av bygninger og flytting av masse 6 Johansen Erling & Sønner AS Riving av bygninger og flytting av masse MULTI-BYGG AS Oppføring av bygninger GRAVVIK BYGGSERVICE AS Oppføring av bygninger 6 VOLDEN STÅLE AS Oppføring av bygninger GRAVVIK BYGGSERVICE SVEIN O WIGUM Oppføring av bygninger 5 Havbruk Service AS Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet NTE ELEKTRO AS Elektrisk installasjonsarbeid 9 AUTEL AS Elektrisk installasjonsarbeid Engstad & Taraldsen Rør AS VVS-arbeid ENGSTAD OG THARALDSEN RØR A/S VVS-arbeid 8 KOLVEREID FARVEHANDEL AS Malerarbeid MALERMESTEREN I YTRE NAMDAL AS Malerarbeid Nærøy Bil AS Reparasjon av motorvogner COOP KOLVEREID BA Handel med bredt utvalg 22 CANDY KOLVEREID AS Handel med bredt utvalg FJÆR OLE P AS Handel med bredt utvalg HOFLES STORKIOSK & GRILL Handel med bredt utvalg 5 SKEIE JOHS AS Handel med bredt utvalg KOLVEREID MATSENTER AS Handel med bredt utvalg COOP KOLVEREID BA Handel med bredt utvalg KOLVEREID LAVPRIS AS Handel med bredt utvalg K Sport AS Handel med bredt utvalg og klær VINMONOPOLET AS Handel med vin og brennevin 5 NÆRØY APOTEK 1 Handel med apotekvarer 4 MØBELSENTRET YTRE NAMDAL AS Handel med møbler Valen Byggeservice AS Butikkh. byggevarer GULL OG GAVER BA Handel med gull- og sølvvarer 5 PRESANGHUSET AS Handel med blomster og planter 4 Presanghuset AS Handel med blomster, planter og annet KOLVEREID HOTELLDRIFT AS Drift av hotell med restaurant I Nærøy er det en del større firma innen bygg/anlegg m.m. og det ser ut til at å være et betydelig tilbud innen ulike typer varehandel. Innen hotell og restaurant finner vi kun en bedrift med litt størrelse på, nemlig Kolvereid hotelldrift. Av andre bedrifter innen reiseliv kan nevnes: Eidshaug Gård, Ottersøy 9

11 Setran Hyttegrend, Salsbruket Kvisterø Kystcamping, Kolvereid Follakroa Turistsenter & Fjordcamping Tabell 10: Bedriftsnavn Sentrale bedrifter innen transport, post, bank og annen tjenesteytende virksomhet i Nærøy kommune sortert på bransje og antall ansatte(kilde: ravninfo.com ) Bransje Omset- Ning i tusen kr i 2007 Antall ansatte Fjær Sturla Drosjebiltransport 4 MILJØSERVICE OTTERSØY AS Godstransport på vei Bergslid O J Service AS Godstransport på vei NORSK FISKETRANSPORT AS Godstransport på vei SANDNES TRANSPORT OG TERMINAL AS Godstransport på vei EIDSHAUG REDERI AS Innenriks godstransport SJØVARG AS Innenriks godstransport GULL SHIPPING AS Innenriks godstransport POSTEN NORGE AS Posttjenester 26 POSTEN NORGE AS Posttjenester 7 SPAREBANK 1 SMN Bankvirksomhet ellers 7 CONTAINERSERVICE OTTERSØY AS Utleie av egen fast eiendom NARO EIENDOM AS Utleie av egen fast eiendom Rebus Regnskapskontoret AS Regnskap og bokføring VP VASKEPATRULJEN EVA H SÆTERVOLL Rengjøringsvirksomhet 5 FORNØYDE FOLK AS Callsentervirksomhet 10 MARIN DESIGN AS Designvirksomhet PROSESSKOMPETANSE AS Annen forretningsmessig tjenesteyting VAL VIDEREGÅENDE SKOLE AS Undervisning DPS KOLVEREID Institusjoner for voksenpsykiatri, 29 YTRE NAMDAL BEDRIFTSHELSETJENESTE Annen forebyggende helsetjeneste 5 F & T TANKRENS AS Oppsamling og behandling av avløpsvann 7 Innen transport er det en del større bedrifter, bl.a. Eidshaug Rederi med 30 ansatte. Av andre bedrifter i tabellen kan nevnes Val videregående skole og DPS Kolvereid. Disse er av stor betydning for kommunen både i form av antall arbeidsplasser og i form av det tilbud de gir innbyggerne i regionen. Vurdering Nærøy kommune har hatt en negativ utvikling i sysselsetting og bosetting over mange år. Sysselsettingsutviklingen har vært preget av nedgang innen primærnæring og tilhørende foredlingsindustri. Nedgangen i arbeidsplasser i egen kommune har blitt fulgt opp av en betydelig økning i utpendling til spesielt Vikna. 10

12 Selv med betydelig høyere netto utpendling enn før og økt antall personer i arbeidsstyrken som bor i kommunen, har folketallet i Nærøy utviklet seg noe svakere enn utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunen. Dette må forklares med økt yrkesaktivitet i befolkningen. Det siste året det er registrerte tall (2007) har Nærøy hatt vekst i antall arbeidsplasser innen bygging/reparasjon av båter/skip, varehandel, sjøtransport og landbruk. Til en viss grad kan denne veksten være preget av høykonjunkturen vi da var inne i. Når nedleggelsen av meieriet nå slår inn for fullt med nesten 50 færre arbeidsplasser og Moen Slip ser ut til å redusere sysselsettingen betydelig i 2009, kan dette resultere i en betydelig netto nedgang i antall arbeidsplasser i Nærøy i Dette vil sannsynligvis medføre en ytterligere nedgang i innbyggertallet i Av større utviklingsprosjekter i kommunen de senere årene kan nevnes Ungdomssatsing, Næring i Nærøy og utbygging av bredbånd i hele kommunen. Sammen med redusert vekst i sentrale strøk vil disse prosjektene kunne ha positiv effekt på utviklingen i Nærøy. Hvor store disse effektene kan bli i et enkelt år som 2009 er det imidlertid vanskelig å gi prognoser for. Om det ikke utvikles vekstkraftige og solide bedrifter i utkantene av kommunen, må det forventes at det fortsatt vil bli nedgang i disse delene av i kommunen. Nye arbeidsplasser blir imidlertid i økende grad etablert i tettsteder av en viss størrelse. Når det også er slik at stadig flere arbeidstakere velger å bosette seg i eller i nærheten av større tettsteder, tyder dette på at strekningen Kolvereid mot Rørvik har størst muligheter for å få til vekst i kommunen. Trøndelag Forskning og Utvikling

13 12