Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Åmot Rådhus. Dato: Tidspunkt: 18:00 22:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 18:00 22:00 Kommunestyresalen, Åmot Rådhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Side1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 15/11 Søknad om fritak fra politisk verv - Tore Enok Skramstad PS 15/12 Direkteoverføring av kommunestyremøter PS 15/13 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder PS 15/14 Forprosjekt / utredning - flytting av varmepumper fra Rådhus - Energiutredning Kirkeberget PS 15/15 Kommunereform- vurdering av framtidige tjenestetilbud i Åmot kommune PS 15/16 Endring av budsjett 2015 Åmot kommune, Espen André Kristiansen /S/ Ordfører Stian Daniel Lund Eggen /S/ Sekretær Side2

3 Stab / støtte Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Stian Daniel Lund Eggen Arkiv: 033 Dato: Saksframlegg Søknad om fritak fra politisk verv - Tore Enok Skramstad Saksnr. Utvalg Møtedato 15/11 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Søknad om fritak fra valgte verv i Åmot kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av kommunelovens 15, pkt 2 gis Tore Enok Skramstad fritak fra sitt politiske verv som 3.varamedlem i kommunestyret. 2. Det foretas de nødvendige opprykk på varamannslisen i kommunestyret for Senterpartiet. Bakgrunn Tore Enok Skramstad har søkt om fritak fra sine verv, grunnet flytting til en annen kommune. Han har for tiden følgende verv: 3.vara til kommunestyret. Medlem av legatstyret i Olav Sjølies legat. Leder av stedsnavnsutvalget i Åmot kommune. Leder av forliksrådet i Åmot kommune. Vurderinger Kommuneloven 15, pkt. 2 omhandler fritak fra politiske verv for et kortere tidsrom eller for hele perioden. Flytting fra kommunen er en åpenbar fritaksgrunn. Suppleringsvalg: Kommuneloven 16 omhandler opprykk og nyvalg. Side3

4 Pkt 2 gjelder for kommunestyret, og i slikt tilfelle gjelder opprykk. Når faste medlemmer av andre utvalg går ut, gjelder pkt. 3 og 4. I dette tilfelle gjelder det for vervene leder for stedsnavnsutvalget og medlem i legatstyret. 16.Opprykk og nyvalg. 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Tore Enok Skramstad er valgt som leder av forliksrådet. Her gjelder domstolloven 57 hvor det står følgende: Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Etter en nærmere undersøkelse av det juridiske viser det seg at det ikke foreligger noe krav om at man må være folkeregistret i Åmot kommune for å utøve følgende verv: Medlem av legatstyret i Olav Sjølies legat. Leder av stedsnavnsutvalget i Åmot kommune. Leder av forliksrådet i Åmot kommune. Etter en telefonsamtale med Tore Enok Skramstad sa han seg villig til å sitte ut valgperioden i ovenstående utvalg. Konklusjon Rådmann legger til grunn at det ikke gjennomføres omvalg på de verv hvor det ikke foreligger krav om at man må være folkeregistret i Åmot kommune. Det skal gjennomføres nyvalg etter høstens kommunevalg. Side4

5 Side5

6 Stab / støtte Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Henrik Eliassen Arkiv: Dato: Direkteoverføring av kommunestyremøter Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 15/12 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 KommuneTV - Produktblad Rådmannens forslag til vedtak: Åmot kommunestyre tar innføringen av direkteoverføring av kommunestyremøter og eventuelt andre, viktige politiske møter på Åmot kommunes hjemmeside til etterretning. Bakgrunn Direkteoverføring av kommunestyremøter og eventuelt andre, viktige politiske møter på Åmot kommunes hjemmeside skal styrke demokratiske prosesser gjennom å øke politisk interesse og denne ønskede meroffentligheten gjør det som skjer i folkevalgte organer lettere tilgjengelig for kommunens innbyggere. Slik offentliggjøring gir større åpenhet rundt de politiske, demokratiske beslutningsprosessene. Flere folkevalgte har ytret et ønske om, og etterspurt, videooverføring av kommunestyremøter og eventuelt andre, viktige politiske møter på Åmot kommunes hjemmeside. Rådmannen ønsker en politisk forankring av at medlemmene av kommunestyret føler seg komfortable med en slik løsning. Vurderinger Rådmannen er positiv til direkteoverføring av kommunestyremøter og eventuelt andre, viktige politiske møter. Slik offentliggjøring kan motivere og aktivisere innbyggerne til politisk arbeid og kan også være med på å øke engasjementet til de folkevalgte. Det kan også gi et åpnere diskusjonsklima og bedre politiske prosesser. Offentlighetsprinsippet styrkes gjennom å sikre bedre tilgjengelighet for publikum, media og andre interesserte til offentlige, politiske møter. Dette kan bidra til større interesse for politiske møter og lokaldemokratiet. Side6

7 Videooverføring kan sees direkte eller som opptak. Arkivfunksjonen gjør at du kan gå tilbake til tidligere møter for å følge orienteringer, debatter, innlegg og avstemninger. For Åmot kommune er dette en god måte å synliggjøre virksomheten på overfor innbyggerne. Direkteoverføring av kommunestyremøter er blitt mer og mer vanlig og anses som en viktig faktor for demokratiutvikling og muliggjør et utvidet innsyn og deltakelse i politiske prosesser. Rådmannen anbefaler å sette opp to styrbare kameraene slik at salen med alle møtedeltakerne kan vises og talerstolen. Brukeren vil styre hvilket bilde de til enhver tid vil følge. Det er også avgjørende at videooverføring skjer uavhengig av portalløsning hos mottakeren, slik at folk kan få inn overføringer, både på nettbrett som ipad og ordinær pc. I dagens medie-norge leser flere nett- enn papiraviser. Betalingsmurer for noe av det redaksjonelle innholdet i elektroniske utgaver blir innført. En ulempe kan av den grunn være at færre i framtida vil lese i media om det som blir vedtatt under politiske møter. De siste åra har flere og flere brukt internett daglig, og aldri før har vi nyttet så mye tid på nettet. Det viser tall fra Norsk mediebarometer. På denne bakgrunn er det grunn til å tro at folk også vil benytte seg av direkteoverføring av kommunestyremøter og eventuelt andre, viktige politiske møter på Åmot kommunes hjemmeside. Mange brukeren er allerede kjent med liknende tjenester fra eksempelvis YouTube, VGTV og nrk.no Konklusjon Direkteoverføring av kommunestyremøter og eventuelt andre, viktige politiske møter på Åmot kommunes hjemmeside skal styrke demokratiske prosesser gjennom å øke politisk interesse og denne ønskede meroffentligheten gjør det som skjer i folkevalgte organer lettere tilgjengelig for kommunens innbyggere. Slik offentliggjøring gir større åpenhet rundt de politiske, demokratiske beslutningsprosessene. Åmot kommunestyre tar innføringen av direkteoverføring av kommunestyremøter og eventuelt andre, viktige politiske møter på Åmot kommunes hjemmeside til etterretning. Kostnaden på cirka kroner dekkes i henhold til IKT-investeringsmidler i Åmot kommunes investeringsbudsjett for Side7

8 KommuneTV Produktblad Vår REF: Kristian Borgen Sist oppdatert: 26. mars 2014 Se på nettsiden for mer informasjon om vår KommuneTV-løsning Aventia AS Stalsbergveien Nøtterøy ORG: TLF: E-post: post@aventia.no WWW: Side 1 av 3 Side8

9 KommuneTV Produktblad Vår REF: Kristian Borgen Sist oppdatert: 26. mars 2014 Innledning Vår KommuneTV-løsning er utviklet i samarbeid med våre kunder. Løsningens hovedfunksjoner er laget etter innspill fra en oppsatt referansegruppe og dagens løsning versjon 4.0 er et resultat av tilbakemeldinger fra denne referansegruppen så vel som fokus på å få løsningen mer fremtidsorientert. Systemet i seg selv består av flere deler: Administratorside, siden hvor du selv legger opp og publiserer klipp i KommuneTV-løsningen. Brukerside, med god oversikt over klipp fordelt på populære og siste publiserte. Komplett utstyrspakke kom raskt i gang med dine sendinger. Gevinster ved bruk av KommuneTV Åpner møtet eller andre hendelser for et mye større publikum. Opptak gir mulighet for kvalitetssikring av fremtidige møter. Redusering av reisekostnader noe som da fører til en bedre miljøprofil. Gjør møtet langt mer attraktiv og åpner også for de som ikke har mulighet til å være på lokasjon. Fordeler med vår løsning Løsningen er meget brukervennlig, det kreves minimalt med opplæring for å forstå systemet. Hele løsningen er nettbasert, ingen installasjon påkrevd. Visningssiden er plattformuavhengig Windows, MacOSX, Linux og ios du når ditt publikum. Passer perfekt til små- og store kommuner. Kan med enkelthet integreres med eksisterende nettsider og sakssystemer. Godt optimalisert både for søkemotorer så vel som sosiale medier. Brukergrensesnittet er velkjent brukeren er allerede kjent med lignende fra YouTube, VGTV og NRK. En rekke utvidelsespakker som blant annet Projektormodul. Kommer i 2 forskjellige oppsett med SD-oppsett og HD-oppsett. Administrasjonsgrensesnittet kan du publisere klipp, fjerne klipp og ha full statistikk på forbruk. Følger DIFI sine krav for publisering av video på internett. Referanser Alstahaug kommune (HD-Pakke KommuneTV 4.0) Lillehammer kommune (SD-Pakke KommuneTV 3.0) Flere referanser? Ta en titt på vår fullstendige oversikt Demonstrasjon Du kan ta en titt på hvordan løsningen fungerer i praksis ved å navigere deg til hvor du da ser hvordan vår SD-versjon fungerer. Går du til kan du se hvordan vår HD-versjon fungerer. Aventia AS Stalsbergveien Nøtterøy ORG: TLF: E-post: post@aventia.no WWW: Side 2 av 3 Side9

10 KommuneTV Produktblad Vår REF: Kristian Borgen Sist oppdatert: 26. mars 2014 Her ser du hva som er forskjell på de ulike produktversjonene. Du velger selv hvilken du ønsker og alle 3 kan utvides med ekstra funksjonalitet som vist under utvidelsespakker samt utvidet lagringskapasitet og sikkerhetskopier. Produktløsning SD-Pakke ( SD-kamera) ETH-Pakke (Nettverkskamera) HD-Pakke ( HD-SDI kamera) 2 kameraer m/veggbrakett Tilkoblingskort til PC Fjernkontroll Strøm over nettverk - - Deling på sosiale medier Høyere oppløsning Motoriserte kameraer (PTZ) HD-sending Inkludert lagringsplass 30GB 30GB 30GB Enkeltstående utvidelsespakker Talerlistemodul Transcodingsmodul (Koder om HD kvalitet på direkten - Deler opp i 3 ulike kvaliteter) DVR modul (Tilbake spoling i direktesendingen) Integrasjon mot ACOS WebSak/Innsyn/Møte* Integrasjon mot EVRY Sak og Arkiv Integrasjon mot Software Innovation - Public 360 Integrasjon mot EVRY Ephorte EiS ** Projektormodul USB-lampe (5 meter kabel) Seer interaksjon(twitter og *chat) *kommer i Joystick for SD og HD pakkene Avansert og brukervennlig administrasjonspanel Rask oversikt over nyttig statistikk Se når aktiviteten er størst Oversikt over publisert møter Aventia AS Stalsbergveien Nøtterøy ORG: TLF: E-post: post@aventia.no WWW: Side 3 av 3 Side10

11 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2014/ /2015 Saksbehandler: Jesper Engel Arkiv: K00 Dato: Saksframlegg Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder - Åmot kommune Saksnr. Utvalg Møtedato 15/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 2 Kvannbekken naturreservat 3 Deset naturreservat 4 Hemmeldalen naturreservat 5 Jukulen naturreservat 6 Jernåa naturreservat 7 Gita naturreservat 8 Lavåa naturreservat 9 Tanarkjølen naturreservat Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret i Åmot kommune vedtar at Åmot kommune ikke skal overta forvaltningsansvaret for verneområder i kommunen. Anbefalingen begrunnes med at forvaltningsansvaret for verneområder i kommunen vil medfører en kapasitetsmessig belastning for Åmot kommune. Behandling Formannskapet : Forslag fra Hans Petter Wahl Adolfsen: Rådmann får i oppdrag frem til kommunestyret til å undersøke hvilke ressurser som følger med oppgavene samt sjekke hvordan andre kommuner stiller seg til tilbudet fra MD. Side11

12 Forslaget fra Hans Petter ble satt opp imot forslaget til Rådmann. Forslaget fra Hans Petter ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Rådmann får i oppdrag frem til kommunestyret til å undersøke hvilke ressurser som følger med oppgavene samt sjekke hvordan andre kommuner stiller seg til tilbudet fra MD. Bakgrunn Åmot kommune har mottatt brev fra Miljødirektoratet (MD) med tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder i kommunen. Frist for tilbakemelding er satt til den 1. april, men Åmot kommune har fått utsettelse til den 1. mai. MD er i brev fra Klima- og miljødepartementet den 8. september 2014 bedt om å gi kommunene et slikt tilbud på visse vilkår. Tilbudet gjelder overtakelse av forvaltningsmyndighet i verneområder som ligger innenfor den enkelte kommune og som pr. i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyre. For verneområder som strekker seg over flere kommuner, vil aktuelle kommuner få tilbud om forvaltningsmyndighet når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen, som heter i brevet. Tilbudet omfatter heller ikke verneområder som er innmeldt til eller ført opp på den internasjonale våtmarks konvensjonens liste over spesielt verdifulle våtmarksområder (Ramsarområder). For verneområder som ligger i tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark/verneområdestyre, er det gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at også slike verneområder kan forvaltes av styret. Ønsker kommunen ikke å ha forvaltningsansvaret for naturvernområdene, skal myndigheten fortsatt ligge hos Fylkesmannen. Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta oppgaven som forvaltningsmyndighet er at de har nødvendig kapasitet og kompetanse. For kommuner som i dag ikke har ressurser til å overta forvaltningsmyndigheten som forespurt, vil delegering vurderes på nytt ved eventuell ny kommunestruktur. For de kommuner som takker ja til tilbudet og aksepterer vilkårene, tar MD sikte på å gjennomføre delegering av forvaltningsmyndighet i løpet av MD vil i samarbeid med Fylkesmannen foreta den nødvendige opplæring for de kommuner som tar over forvaltningsmyndigheten for de aktuelle områdene. Aktuelle verneområder i Åmot kommune: 1. Kvannbekken naturreservat 2. Deset naturreservat Side12 2

13 3. Hemmeldalen naturreservat (forvaltningsmyndigheten vil ikke bli overført kommunen, da naturreservatet omfatter flere kommuner) 4. Jukulen naturreservat 5. Jernåa naturreservat 6. Gita naturreservat 7. Lavåa naturreservat 8. Tanarkjølen naturreservat Detaljert beskrivelse av de 8 naturreservater finnes i MD s database for kartfestet informasjon om natur- og friluftsområder og som vedlegg til dette saksframlegg. MD gir tilbudet om delegering av forvaltningsmyndighet under følgende vilkår: Kommunen må si ja eller nei til å overta forvaltningsmyndighet for alle verneområder som omfattes av tilbudet. Verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldloven og den tidligere naturvernloven har nasjonale verneinteresser, og skal forvaltes i samsvar med verneformålet og statlige retningslinjer for forvaltning av verneområder. MD kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av forvaltningsmyndigheten. Kommunen kan ikke overføre / delegere avgjørelsesmyndighet etter verneforskriften til andre instanser eller organisasjoner. MD kan trekke vedtaket om delegering tilbake. Kommunen kan også si fra seg ansvaret som forvaltningsmyndighet. MD / Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for organisering av oppsynsvirksomheten i verneområdene. Kommunen skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse, og et robust fagmiljø med nødvendig fagkompetanse for å kunne løse oppgavene. Kommunen må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Kommunen kan be Fylkesmannen om faglige råd og veiledning i forvaltningen. Ansvaret son forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt tid. Forvaltningsmyndighetens oppgaver og kompetanse: Myndighetsutøvelse Forvaltningsmyndigheten har ansvar for forvaltningen av verneregler fastsatt i verneforskriften. Myndighet er begrenset til den rådighet som er direkte hjemlet i verneforskriften. Skjøtsel og tilrettelegging Som forvaltningsmyndighet skal kommunen vurdere behov og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging bør inngå i godkjent forvaltningsplan. Gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak avtales med lokalt SNO gjennom den årlige bestillingsdialogen om behov for midler og arbeidskraft i verneområder. Forvaltningsplan 3 Side13

14 Kommunen kan utarbeide et utkast til forvaltningsplan for verneområdet / verneområdene. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Fylkesmannen. Dispensasjon fra verneforskriften Kommunen har myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon i henhold til den enkelte verneforskrift eller naturmangfoldloven 48. Verneforskriftene har egne dispensasjonsbestemmelser som setter rammer for hvilke dispensasjoner som kan gis. Naturmangfoldloven 48 er en generell dispensasjonsbestemmelse som åpner for å gi dispensasjon dersom vilkårene i bestemmelsene er oppfylt. Kopi av alle vedtak som treffes av kommunen skal sendes Fylkesmannen, SNO og MD. I tillegg skal vedtak registreres i Miljøvedtaksregistret. MD er klageinstans for vedtak som treffes av kommunen som forvaltningsmyndighet. I dispensasjonssaker hvor kommunale instanser selv står som søker / tiltakshaver, skal Fylkesmannen behandle saken som førsteinstans. Merking og informasjon Fylkesmannen har ansvar for gjennomføring av nødvendig grensemerking av verneområdene. Kommunen skal som forvaltningsmyndighet vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Kommunen har også ansvar for kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner mv. Brudd på verneforskriften Selv om SNO her etablert som kontrollmyndighet i verneområdene, har kommunen som forvaltningsmyndighet likevel et selvstendig ansvar for å påse at brudd på reglene i verneforskriften som kommunen for kjennskap til, blir anmeldt til politiet, eller rapporteres til Fylkesmannen og MD for eventuelle administrative sanksjoner. Kopi av anmeldelse skal sendes Fylkesmannen og MD. Fylkesmannen har delegert myndighet etter naturmangfoldloven kap. IX om håndheving og sanksjoner. Kommunen må derfor ha dialog med Fylkesmannen om oppfølging av ulovlige forhold i verneområdene. Rapportering om forvaltning. Kommunen har ansvar for å rapportere om forvaltningen av verneområdene til Fylkesmannen. Rapportering skal skje innen fastsatte frister. Dersom forutsetningene for delegering av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter kommunen å informere Fylkesmannen. Det er SNO som har det overordnede ansvaret for tilsyn med verneområdene. De har også et lovbestemt ansvar for forebygging av miljøkriminalitet og kontroll med at reglene i miljllovverket blir overholdt. Jf. naturoppsynsloven 1 og 2. I tillegg har SNO ansvar for informasjon og veiledning om regelverket og bruken av verneområdene. Kommunen kan bestille registrerings-, dokumentasjons- og skjøtselsarbeid av SNO. Utfører SNO slike oppgaver vil det være gratis for kommunen. 4 Side14

15 Vurderinger I forbindelse med saksforberedelsene er det rettet henvendelse til Fylkesmannen i Hedmark med forespørsel om tidsforbruk forbunnet med behandling av dispensasjonssaker i verneområdene i Åmot i I 2014 var det i følge ansatt hos Fylkesmannen i Hedmark bare to dispensasjonssaker i de 7 naturreservater i Åmot. Kommunen må i tillegg årlig se på hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre (skjøtsel, informasjon mv) og sende en bestilling til Fylkesmannen som videreformidles til MD. Som det er beskrevet punktvis over er det flere oppgaver som Åmot kommune må forplikte seg til å følge opp hvis vi skal overta forvaltningsansvaret for naturreservatene. Og dette utover å behandle dispensasjonssaker fra verneforskriften. Et viktig vilkår og forutsetning for at kommunen skal overta forvaltningen av naturvernområdene er å ha tilstrekkelig kapasitet til å utføre jobben. Det er nærliggende å tro at forvaltningsansvaret for naturvernområdene vil bli tillagt enhet for landbruk. Med dagens portefølje av forvaltningsoppgaver innenfor de tre fagfelter innen landbruk (jord-, skogbruk og utmark) vil overføring av forvaltningsansvaret for naturvernområdene i kommunen med tilhørende arbeidsmengde medfører kapasitetsmessig belastning for enheten. Forvaltning av naturvernområdene og tidsforbruket forbunnet med dette vil dermed gå på bekostning av andre etablerte arbeidsoppgaver på enheten. Å få overført forvaltningen av naturvernområder i kommunen vil også ha en økonomisk konsekvens i form av bruk av tid, noe det ikke er rom for i dag. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Åmot kommune ikke skal overta forvaltningsansvaret for verneområder i kommunen. Anbefalingen begrunnes med at forvaltningsansvaret vil være en for stor kapasitetsmessig belastning som Åmot kommune ikke kan ta hånd om ut fra de vilkår Miljødirektoratet har satt. Side15 5

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Stab - støtte / Interne tjenester Vår ref.: 2009/ /2015 Saksbehandler: Tor Yngve Johnsen Arkiv: 026 Dato: Saksframlegg Forprosjekt / utredning - flytting av varmepumper fra Rådhus - Energiutredning Kirkeberget Saksnr. Utvalg Møtedato 15/14 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Utredningsnotat - Varmeforsyning Kirkeberget Alternativer for varmepumper - Tord A. Storberget, NEE AS 2 Utredningsnotat - Kirkeberget - Alternative varmeforsyninger - Siv.ing Kjell Gurigard AS 3 Effektbehov ved nytt idrettsbygg med klasseromsdel Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til konklusjon for utredningene Del 1 og Del 2, gis rådmann i oppdrag å utføre energiutredningens anbefalte løsning i henhold til Alternativ 4, på en for Åmot kommunes teknisk og økonomisk optimal måte: A: -ved å utnytte de to varmepumpene med borrehullsløsning i EPC-prosjektet fra rådhus og kulturhus, B: -ved å velge varmepumpeløsning til å dekke grunnlastbehovet og olje/-biooljekjele for å dekke spisslastbehovet som energiløsning samt å gjennomføre anbefalt beredskapsløsning med nødstrømsaggregat for nytt idrettsbygg. Finansiering: Prosjektet finansieres innenfor «restrammen av EPC-prosjektet» og innenfor rammen av energiløsningen for prosjekt nytt idrettsbygg. Det forutsettes at tiltakene utløser ENOVA-støtte. Bakgrunn Beregningene i utredningen er utført på konservativ metode («til sikker side»). Usikkerheten vedrørende kostnadsberegningene er på +/- 25% for å fange opp markedssvingninger i forhold til entreprenørbransjen basert på tilbuds- og etterspørselsituasjonen. Side42

43 UTREDNING DEL 1: Forprosjekt - utredning vedrørende flytting av varmepumper fra rådhus og kulturhus til skoleområdet Kirkeberget. Kommunestyrets vedtatte kommunedelplan for klima og energi av 2009, med krav om minst 20% energibesparelse i kommunes bygninger vedtok kommunestyrets gjennomføring av energisparetiltak i kommunale bygg gjennom et EPC-prosjektet. På kommunestyremøte ble det redegjort for fremdriften av EPC-prosjektet og om at brønnboring for varmevekslere som skulle levere energi til rådhus og kulturhus er satt på vent for nærmere vurdering. PS 15/5 Energisparekontrakt kommunale bygg Oppfølgingssak vedtok kommunestyret følgende: Forprosjekt for «Flytting av borrehull med infrastruktur fra rådhus/kulturhus til skoleområdet på Kirkeberget» slik det er beskrevet vil sikre og opprettholde den opprinnelig beregnet energibesparelsen i ENØK-/ EPC-prosjektet og vil være et gunstig ENØK-prosjekt å fullføre som gir en sterk signaleffekt i det øvrige samfunnet. Åmot kommune vedtar forprosjektering av tiltaket som beskrevet i vedlegg 3. Finansiering: Forprosjektet finansieres innenfor rammen av EPC-prosjektet. Det forutsettes at prosjekterte tiltak utløser ENOVA-støtte. Saksopplysninger Etter foranalyse, mulighetsstudie og avgrensning har Norsk Enøk og Energi AS utredet 2 alternativer for gjenbruk av varmepumpene fra rådhus og kulturhus med installasjoner for skoleområdet på Kirkeberget. Begge alternativene innbefatter energiløsninger også for nytt idrettsbygg ref vedlegg 1. Alternativ A (Alternativ 3 i utredningsnotatet fra Siv.ing. Kjell Gurigaard AS): Fellesløsning med 2 varmepumper (gjenbruk av varmepumpene fra rådhus og kulturhus) og med et nærvarmenett (rørtracéer) for sammenkobling av de tre bygningenes vannbårne varmeanlegg. Medfører kostnader for etablering av et nærvarmenett (isolerte rør i grøfter mellom bygningene). Løsningen innbefatter en sentral beliggende borrehullpark med en nærvarmesentral i tilknytning til nytt idrettsbygg / i idrettsbygget. Alternativ B (Alternativ 4 i utredningsnotatet fra Siv.ing. Kjell Gurigaard AS): Desentral løsning med 3 varmepumper, dvs. installasjon av en egen lokal varmepumpe for hver av bygningene. Medfører innkjøp av en ekstra varmepumpeinstallasjon til nytt idrettsbygg samt gjenbruk av 2 varmepumper, en til ungdomsskolen og en til barneskolen. Løsningen innbefatter borrehullparker i tilknytning til respektive bygninger. Kontraktmessige forpliktelser overfor Norsk Enøk og Energi AS ref vedlegg 1, kap 2, side 4: Om det mot formodning ikke lar seg gjøre å videreføre flytting av varmepumper fra rådhuset og kulturhuset til Kirkeberget vil NEE dessverre måtte se seg nødt til å fakturere for avbrudd i levering for de to varmepumpeinstallasjonene i rådhuset og kulturhuset. Kostnad for dette er oppgitt i understående tabell. Side43

44 Oversikt økonomiske konsekvenser for avbestilling iht. EPC-kontrakt Beskrivelse Påløpt kostnad Allerede utførte befaringer, kartlegging, beregninger og Kr ,- prosjektering mv Allerede utførte innkappinger i varmeanleggenes rørnett, Kr ,- begge bygninger Kostnad for leverte varmepumper, som ikke kan Kr ,- avbestilles Kostnader for lagerhold og forsikring av varmepumpene Kr ,- SUM kostnad for avbestilling av de to Kr ,- varmepumpeinstallasjonene Alle beløp oppgitt eksklusive mva. (SUM kostnad for avbestilling av 2 varmepumpeinstallasjoner er kr ,- inkl mva ) Merknad fra NEE; Ref Vedlegg 1, kap 2, side 4: Dersom de 2 varmepumpene blir montert og satt i bruk, vil NEE s EPC-garanti gjelde også dersom det eventuelt blir bestilt en eller flere varmepumper i tillegg. ENOVA-støtte ref vedlegg 1, kap 2, side 3: Da varmepumpene, som opprinnelig var planlagt installert i rådhuset og kulturhuset, ble trukket ut av EPC-prosjektet kommer det et fratrekk i investeringstilskuddet fra ENOVA. Det opprinnelige tilskuddet var i størrelsesorden kr ,-. Dersom varmepumpene gjenbrukes for de to skolene kan det meste av dettetilskuddet hentes inn igjen. For alternativ A med to varmepumper og nærvarmenett blir antatt tilskudd fra ENOVA i størrelsesorden kr ,- For Alternativ B med 3 stk. desentraliserte varmepumpeinstallasjoner vil det antatte tilskuddet fordeles slik: a. Varmepumpeinstallasjonene i Rena skole og Åmot ungdomsskole, som tas inn i EPCprosjektet, vil kunne motta tilskudd i størrelsesorden kr , b. Varmepumpeinstallasjonen i nybygget, som ikke inngår i EPC-prosjektet, vil kunne motta tilskudd i størrelsesorden kr ,- Totalt blir antatt investeringstilskudd for alternativ B således kr ,- UTREDNING DEL 2: Energiutredning Kirkeberget varmeforsyning til Åmot ungdomsskole, Rena skole og nytt idrettsbygg. Bakgrunn Kommunestyret vedtak «budsjettvedtak investeringsbudsjett», vedrørende oppdrag om «Energiutredning Kirkeberget med nytt idrettsbygg». Saksopplysninger Etter foranalyse, mulighetsstudie og avgrensning har Siv ing Kjell Gurigard AS utredet 2 alternativer varmeproduksjon for skoleområdet på Kirkeberget og for nytt idrettsbygg ref vedlegg Side44

45 2, i tillegg til de 2 alternativene som er utredet i Del1. Alternativ 1, 2 og 3 nærvarmesentral og nærvarmenett: Disse alternativene har fellesløsning og med en nærvarmesentral og et nærvarmenett (rørtracéer med isolerte rør i grøfter mellom bygningene) for sammenkobling av de tre bygningenes vannbårne varmeanlegg. Medfører kostnader for etablering av et nærvarmenett og nærvarmesentral. Varmebehov, vurdert av NEE ( ref vedlegg 2, kap 2, side 2): For alternativene med felles varmeproduksjon er det medtatt tap fra varmledningene mellom varmesentral og hvert bygg, Denne er estimert og satt likt til 10 % for alt Andre tekniske og økonomiske forutsetninger er vist under punktet vurdering, detaljerte beregninger og tabeller finnes i vedlegg. Alternativ 1 Fellesløsning med flis som brensel ( ref vedlegg 2, kap 3, side 3): Det bygges en flisfyrt energisentral på passende plass, sentralt og nær byggene som skal forsynes. Det forutsettes at kommunen bygger og driver energisentralen og at det kjøpes brensel fram eksterne aktører. For både alt 1 og 2 kan det være aktuelt å be eksterne varmeleverandører om tilbud på levering av varme slik at kommunen kjøper varmeenergi som de kjøper elektrisitet. Blant kommuner og andre er trenden siste ti-årene at flere velger den løsningen. Det er ikke vurdert plassering eller om det bør velges en prefabrikkert eller plassbygd løsning. Alternativ 2 Fellesløsning med pellets som brensel ( ref vedlegg 2, kap 4, side 4): Det bygges en pelletsfyrt energisentral på passende plass, sentralt og nær byggene som skal forsynes. Det forutsettes at kommunen bygger og driver energisentralen og at det kjøpes brensel fram eksterne aktører. Alternativ 3 Fellesløsning med 2 varmepumper ( ref vedlegg 2, kap 5, side 5): Vier til Del 1 Alternativ A (Forprosjekt/utredning Norsk Enøk og Energi AS). Det er forutsatt bruk av varmepumpene innkjøpt til rådhusprosjektet (50+60 kw). Disse plasseres samlet i varmesentral ved / i idrettsbygget og det bygges varmenett til alle tre byggene som i alt 1+2. Her ligger det godt til rett for å få rimelig kjøling på ventilasjonsanlegg i idrettsbygg. Alternativ 4 Desentral løsning med 3 VP, dvs innkjøp av en ny VP ( ref vedlegg 2, kap 6, side 6): Vier til Del 1 Alternativ B (Forprosjekt/utredning Norsk Enøk og Energi AS). Det er forutsatt bruk av varmepumpene fra rådhuset, i tillegg kjøpes det inn en ny varmepumpe, slik at avgitt varmeeffekt fra VP blir kw= 170 kw. Varmepumpene plasseres i hvert av byggene uten varmeledninger mellom. Borrehullparkene plasseres ved respektive bygg. Her ligger det godt til rett for å få rimelig kjøling på ventilasjonsanleggene i alle tre byggene. Side45

46 Vurderinger Kirkeberget - Oppsummering / vurdering - alternative varmeløsninger Alternativ 1 * Alternativ 2 * Alternativ 3 Alternativ 4 Merknader Vurderingsfaktorer Enhet Bio - flis Bio - pellets 2 stk VP felles 3 stk VP desentral / kriterier Investering [kr] Ekskl mva / Viktig parameter kap-kostnad pr kwh [øre/kwh] 52,7 47,7 49,2 33,0 Brenselkostn [øre/kwh] 38,2 45,9 31,5 29,2 Driftskost [øre/kwh] 10,0 8,0 5,0 5,0 Sum kwh-pris ekskl støtte [øre/kwh] 100,9 101,6 85,7 67,1 Viktig parameter Sum kwh-pris inkl støtte [øre/kwh] 92,5 94,0 85,7 63,5 Klimagassutslipp [t/år] 34,1 47,6 58,7 54,4 Økonomisk konsekvens ved avbestilling av 2 VP ift EPC-kontrakt [kr] Ekskl mva SUM investeringskostnad [kr] Ekskl mva Energibudsjett =Energibehov [kwh/år] Alle løsninger skall dekke dette energibehovet Energitap i nærvarmenettet % O Årlig energiproduksjon [kwh/år] Årlig virkningsgrad (Bioenergi) % Kun bio-alternativene Leveringsgrad ( Varmepumper) % Kun varmepumpe alternativene Energibesparelse [kwh/år] Spedifikk investeringskostnad [kr/spart kwh] 20,10 9,96 ENOVA-støtte [kr] For VP dreier det seg om kjøpte servicetjenester. Årlig drifts-, vedlh og serviceutgifter [kr/år] For BIO-anlegg er det seg kjøpte tjenester og arbeidstimer Gjenbrugk EPC-prosjektets VP Gjenbruk VP Gjenbruk VP For VP er det kjøpte servicetjenester. EPC- garanti EPC-garanti EPC-garanti EPC-garanti for også 3 varmepumper Bærekraftskriteriene Innfris Innfris Innfris Innfris Gjenbruk VP Gjenbruk VP Lokal Positive forhold brenselproduksjon? EPC-garanti EPC-garanti Mulighet for kjøling Mulighet for kjøling Negative forhold retursalg av 2 stk VP* Driftskompetansebehov over tid i kommunen Bråk/uro ved flisfylling ved energisentral retursalg av 2 stk VP* Driftskompetansebehov over tid i kommunen Bråk/uro ved pelletsfylling ved energisentral Fremtidsrettet bærekraftig energiløsning (Miljøverndepartementets kriterier) *=er lagt inn med kr som redusert innvestering i Alt 1 og 2 Bidrar noe til lokal forurensning Bidrar noe til lokal forurensning En nærvarmesentral må ligge i nærheten av nytt idrettsbygg / skolene Beredskap, pluss/minus + fellessystem + fellessystem + fellessystem Eksist kjeler kan bidra inn på fellessystemet Større behov for elkraft til drift av VP enn - større elbehov - større elbehov for bioenergi alternativene. Indikasjoner / fargeforklaringer: Uakseptabel / ugunstig Akseptabel / "i grenseland" God løsning / gunstig Økonomiske forhold behov nødstrøm behov nødstrøm behov nødstrøm behov nødstrøm Nytt idrettsbygg må ha spisslast - løsning Beredskapsdrift av varmesystemene. Enkle nødstrømsaggregat er ikke medtatt i kostnadsberegningene. Nytt idrettsbygg: Spisslastløsning = elkjele eller oljekjele. Beredsmessig er oljekjele (forberedt for bioolje) foretrukket mhp utfall av strømnett og dekker kravene iht bærekraftskriteriene. Kostnader til spisslastløsning og nødstrøm bør tas med ifm delprosjekt for Energiløsningen til nytt Idrettsbygg. Side46

47 Kirkeberget - alternative varmeløsninger Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Merknader Vurderingsfaktorer Enhet Bio - flis Bio - pellets 2 stk VP felles 3 stk VP desentral / kriterier Kommunens økonomi ugunstig ugunstig ugunstig gunstig At energiløsningen har lave investeringskostnader og gir optimal driftsbesparelse for livsløpet av respektive bygninger / -teknisk utstyr. Sammensatt løsning med varmerørteasse med behov for løpende tilsyn og mekaniske komponenter Sammensatt løsning med varmerørteasse og med behov for løpende tilsyn, -DV har mekaniske komponenter Sammensatt løsningmed varmerørtrasse.kj ent enkel teknologi / tekniske løsninger uten mekaniske komponenter enkel DV Kjent enkel teknologi / tekniske løsninger uten mekaniske komponenter og enkel DV Kjent robust teknolog/ -tekniske løsninger som er utprøvet, minimalt med mekaniske slitedeler og -komponenter, minimalt behov for DV og manntimer, lang levetid, lett å skifte ut og til minimale kostnader. Teknilogi og teknisk løsning Ivareta prosjektets energibehov og varmeløsninger. Dette bør videreføres til Koordinert med prosjekt - nytt delprosjekt for energiløsning til nytt idrettsbygg Ivaretatt Ivaretatt Ivaretatt Ivaretatt idrettsbygg. Varmetap i nærvarmenett 10 % 10 % 10 % 0 % Merkostnad Indikasjoner / fargeforklaringer: Uakseptabel / ugunstig Akseptabel / "i grenseland" God løsning / gunstig Økonomiske forhold Helhetsvurdering Utredning del 1 - to alternativer, slik det er beskrevet i vedlegg 1 vil sikre og opprettholde den opprinnelig omtrentlig beregnede energibesparelsen i ENØK-/ EPC-prosjektet og vil være et gunstig ENØK-prosjekt å fullføre som gir en langsiktig besparelse av energiutgifter samt at det gir en sterk signaleffekt i det øvrige samfunnet om at Åmot kommune er pådriver i ENØK sammenheng. Det vises også til utrednings del 2 «Energiutredningen for Kirkeberget», vedlegg 2 hvor alternativene A og B ovenfor sammenstilles med to andre alternative energikilder i «Del 2- utredningen». Etter en helhetsvurdering av saken, av oppstilte data i nevnte skjema og med fokus på disse fire tungtveiende kjernefaktorer; INVESTERINGSKOSTNADER, SUM ØRE / KWH, GJENBRUK AV VARMEPUMPENE og EPC-GARANTI, anbefales alternativ 4 med 3 desentrale varmepumper plassert i ; Ungdomskolen (gjenbruk 1 varmepumpe), Barneskolen (gjenbruk 1 varmepumpe) og i Nytt idrettsbygg (1 ny varmepumpe). Anbefalte alternativ 4 - innbefatter; - Investeringskostnader på kr ekskl mva, - Sum kwh pris ekskl støtte på 67,1 øre/kwh, - Gjenbruk av 2 stk varmepumper som sparer Åmot kommune for en merkostnad på kr ekskl mva for frikjøp fra EPC-komntrakten og - Åmot kommune får EPC-garanti (garantert energibesparelse) for alle varmepumpene i ca 9,5 år. Side47

48 Konklusjon Alternativ 4 slik det er beskrevet vil sikre den opprinnelige beregnede energibesparelse i EPCprosjektet og vil gi en god energiløsning for nytt idrettsbygg samt gir en teknisk-/økonomiske og kost-effektiv rasjonell løsning med ENØK-profil med EPC-garanti og og en god signaleffekt i samfunnet. Det foreslås derfor: Åmot kommune gjennomfører energiutredningens alternativ 4 som beskrevet med energiløsning for nytt idrettsbygg i vedlagte «Oppsummering / Konklusjon» for å oppnå energibesparelsen iht EPCprosjektet og for å gi en god energiløsning for nytt idrettsbygg. Finansiering: Prosjektet finansieres innenfor «restrammen av EPC-prosjektet» og innenfor rammen av energiløsningen for prosjekt nytt idrettsbygg. Det forutsettes at tiltakene utløser ENOV-støtte. Side48

49 UTREDNINGSNOTAT Opprettet dato: onsdag 15. april 2015 Rev: 0.4 Opprettet av: Tord A. Storberget Emne: Varmeforsyning Kirkeberget Alternativer for varmepumper 0. Bakgrunn Notatet er satt opp med bakgrunn i at de to varmepumpetiltakene ved Åmot rådhus og Rena kulturhus gikk ut av EPC-prosjektet i løpet av sommeren Dette på grunn av en mulig konflikt med tidligere inngåtte kontrakter med Rena fjernvarme. Rena fjernvarme har kontraktsfestet årlige varmeleveranser til Åmot kommune. Det foreligger også et kommunestyrevedtak for utarbeidelse av forprosjekt for flytting av varmepumper fra rådhuset og kulturhuset til Kirkeberget. Dette notatet er et resultat av dette. I og med at de to varmepumpene allerede var bestilt og levert ble det foreslått at de kunne benyttes i Rena skole og Åmot ungdomsskole i stedet, om Åmot kommune ønsket dette. Begge skolene er lokalisert på Kirkeberget. Dette for å forsøke å opprettholde en størst mulig total energibesparelse i EPC-prosjektet. Dette kan gjennomføres ved å øke energibesparelsene for de to skolene. I tillegg vil man på denne måten også unngå unødvendige kostnader i forbindelse med reduksjon av leveringsomfanget i EPC-prosjektet (utkjøp av allerede leverte varmepumper, samt medgåtte timer for NEE i forbindelse med befaringer/kartlegginger og prosjektering mv). Det ble også foreslått å se på en felles varmeløsning med det planlagte nybygget (idrettshall) på Kirkeberget. Nybygget trenger også varmeforsyning for romoppvarming, ventilering og beredning av varmt forbruksvann. Nybygget er prosjektert/planlagt med lavtemperert varme (50 C/30 C) og kan således utnytte lavere vanntemperaturer enn de to skolene, som er utført med høytempererte varmeanlegg (80 C/60 C). Nybygget er prosjektert etter de gjeldene tekniske kravene i TEK10, som krever en minimumsleveranse av 60% fornybar energi til bygningen. Dette kan løses ved og enten benytte en varmepumpe- eller en biobasert løsning for bygningens varmebehov. Varmepumper/biokjeler dimensjoneres for å ivareta bygningens grunnlastbehov. Dette utgjør i størrelsesorden 60%-90% av bygningens årlige energibehov til oppvarming, ventilering og beredning av varmt tappevann. Ved å koble de tre bygningene sammen i et felles rørnett (nærvarmeanlegg) kan man utnytte restvannstemperaturene fra de to eksisterende skolene for å varme opp nybygget, samt få en høyere utnyttelsesgrad for de to varmepumpene, enn om disse blir installert lokalt i hver skole. Imidlertid er dette en løsning, som medfører til dels høye investeringskostnader for å realiseres. Spisslastbehovet, for de tre bygningene var tenkt ivaretatt med eksisterende olje- og el.kjeler i de to skolene. Disse har reservekapasitet til også og kunne levere nok effekt til nybygget. Norsk Enøk og Energi AS Norsk Enøk og Energi AS Norsk Enøk og Energi AS PB 4101 Gulskogen PB 614 Lisleby Øvre Langgate Drammen 1616 Fredrikstad 3110 Tønsberg Tlf: Side49

50 Dette notatet søker å belyse tekniske- og økonomiske forhold rundt de to aktuelle alternativene for installasjon av varmepumper på Kirkeberget. Nybyggets behov for varmetilførsel er ivaretatt i begge alternativene. Alternativ A (Alternativ 3 i notatet fra Siv.ing. Kjell Gurigaard AS): Fellesløsning med 2 varmepumper og med et nærvarmenett (rørtracéer) for sammenkobling av de tre bygningenes vannbårne varmeanlegg. Medfører kostnader for etablering av et nærvarmenett (isolerte rør i grøfter mellom bygningene). Alternativ B (Alternativ 4 i notatet fra Siv.ing. Kjell Gurigaard AS): Desentral løsning med 3 varmepumper, dvs. installasjon av en egen lokal varmepumpe for hver av bygningene. Medfører innkjøp av en ekstra varmepumpeinstallasjon. Før vi kommer inn på de to alternativenes tekniske og økonomiske fordeler og ulemper, i kapittel 1, 3 og 4, kan det være lurt å lese igjennom en liten orientering rundt noen begreper og vurderinger av forskjellige energikilder/energibærere i kapittel 5. Om dette ikke er kjent stoff fra tidligere. 1. Oppsummering/konklusjon Ved å flytte de to varmepumpene, fra rådhuset og kulturhuset til de to skolene på Kirkeberget, unngår Åmot kommune å måtte kjøpe seg ut fra deler av EPC-kontraktens leveringsomfang. Samtidig opprettholdes det meste av den opprinnelige totalbesparelsen i EPCprosjektet. Alternativ B (Alternativ 4 i notatet fra Siv.ing. Kjell Gurigaard AS): Desentral løsning med 3 varmepumper, dvs. installasjon av en egen lokal varmepumpe, med tilhørende energibrønnpark, for hver av bygningene er det totaløkonomisk mest fordelaktige alternativet når det gjelder å ivareta energibesparelsene i EPCprosjektet, samt for å realisere en egnet varmekilde for nybygget (idrettshall) til en fornuftig kostnad. Installasjon av varmepumpe i nybygget vil medføre en leveringsgrad av fornybar varme lik 76%, som er over minstekravet om 60% fornybar varmeleveranse iht. TEK10. Dette iht. til overslagsberegninger basert på normtall, utført av NEE AS i forbindelse med dette notatet. For eksakt å kunne fastslå at kravet er oppfylt må det imidlertid gjennomføres en simulering/beregning, for eksempel med programvaren SIMIEN, som er beregnet til denne bruken. Dette er imidlertid utenfor arbeidsomfanget med dette forprosjektet/notatet og hører inn under det egne prosjektet, som omhandler oppføring av nybygget. NEE kan være behjelpelige med å utføre disse beregningene, om ønskelig. Basert på kostnad pr. spart kwh, netto tilført bygningene, fordeler dette seg som følger: Alternativ Energibesparelse [kwh] Investering [kr] Spesifikk kostnad [kr/ spart kwh] Alternativ A [kwh] Kr ,- 20,1 [kr/kwh] Alternativ B [kwh] Kr ,- 9,96 [kr/kwh] Imidlertid vil prosjektet også kunne søke ENOVA om støtte til investeringene i varmepumper. Typisk støttebeløp er i størrelsesorden kr. 0,70 pr. spart kwh. Inkludert en antatt økonomisk støtte, fra ENOVA, vil tallene se ut som følger: Alternativ Energibesparelse [kwh] ENOVA støtte [kr] Investering [kr] Spesifikk kostnad [kr/ spart kwh] Alternativ A [kwh] ,- Kr ,- 19,36 [kr/kwh] Alternativ B [kwh] ,- Kr ,- 9,26 [kr/kwh] Side50 Side 2

51 2. Forhold til EPC-prosjektet / kontraktsmessige forhold Økonomisk tilskudd/støtte fra ENOVA Da varmepumpene, som opprinnelig var planlagt installert i rådhuset og kulturhuset, ble trukket ut av EPCprosjektet kommer det et fratrekk i investeringstilskuddet fra ENOVA. Det opprinnelige tilskuddet var i størrelsesorden kr ,-. Dersom varmepumpene gjenbrukes for de to skolene kan det meste av dettetilskuddet hentes inn igjen. For alternativ A med to varmepumper og nærvarmenett blir antatt tilskudd fra ENOVA i størrelsesorden kr ,- For Alternativ B med 3 stk. desentraliserte varmepumpeinstallasjoner vil det antatte tilskuddet fordeles slik: 1. Varmepumpeinstallasjonene i Rena skole og Åmot ungdomsskole, som tas inn i EPC-prosjektet, vil kunne motta tilskudd i størrelsesorden kr ,- 2. Varmepumpeinstallasjonen i nybygget, som ikke inngår i EPC-prosjektet, vil kunne motta tilskudd i størrelsesorden kr ,- Totalt blir antatt investeringstilskudd for alternativ B således kr ,- Kontraktsmessige og økonomiske forhold relatert EPC-prosjektet De to varmepumpeinstallasjonene i rådhuset og kulturhuset ble, av Åmot kommune, trukket ut av leveringsomfanget for EPC-prosjektet. Dette på grunn av den potensielle konflikten med Rena fjernvarme AS. Heldigvis ble det gitt signal, fra Åmot kommune, om at varmepumpene måtte trekkes ut før hovedarbeidene for installasjonene ble påbegynt. Beskjed ble gitt i slutten av juli måned Totalt kontraktsfestet beløp for de to installasjonene er kr ,- eksklusive mva. NEE klarte å få stanset boringen/anleggsarbeidene for den felles åpne energibrønnen og det meste av rørtekniske installasjoner i de to bygningene. Innkapping og forberedelser, for tilkobling av varmepumper i varmeanleggenes rørnett, var dessverre utført i begge bygningene allerede i juni måned Imidlertid var de to varmepumpene allerede kommet til lager i Norge, i slutten av juni 2014, slik at NEE AS ikke hadde mulighet til å få avbestilt disse. Bestillingstid for varmepumpene var 6-8 uker, slik at disse ble bestilt lenge før signalene om en potensiell konflikt med Rena fjernvarme dukket opp. Samtidig har også NEE AS hatt kostnader i forbindelse med konsulenttimer i form av befaringer/kartlegginger/beregninger og prosjektering av installasjonene i rådhuset og kulturhuset, forut for avbestillingen. Dette er foranledningen for å flytte varmepumpene, fra rådhuset og kulturhuset, opp til de to skolene på Kirkeberget. NEE foreslo å gjenbruke varmepumpene ved de to skolene, blant annet for å forsøke og opprettholde den opprinnelige totale energi besparelsen i EPC-prosjektet, samt å unngå et økonomisk tap for Åmot kommune i forbindelse med brukte ressurser/innkjøpt utstyr, som ikke kan benyttes videre. Om det mot formodning ikke lar seg gjøre å videreføre flytting av varmepumper fra rådhuset og kulturhuset til Kirkeberget vil NEE dessverre måtte se seg nødt til å fakturere for avbrudd i levering for de Side51 Side 3

52 to varmepumpeinstallasjonene i rådhuset og kulturhuset. Kostnad for dette er oppgitt i understående tabell. Oversikt økonomiske konsekvenser for avbestilling iht. EPC-kontrakt Beskrivelse Påløpt kostnad Allerede utførte befaringer, kartlegging, beregninger og prosjektering mv Kr ,- Allerede utførte innkappinger i varmeanleggenes rørnett, begge bygninger Kr ,- Kostnad for leverte varmepumper, som ikke kan avbestilles Kr ,- Kostnader for lagerhold og forsikring av varmepumpene Kr ,- SUM kostnad for avbestilling av de to varmepumpeinstallasjonene Kr ,- Alle beløp oppgitt eksklusive mva. De to varmepumpene står pr. dd. på sikkert sted og forsikret på lager hos vår leverandør av varmepumper, Novema AS, på Skedsmokorset. NEE har fått beskjed om at vi blir fakturert for fortløpende lagerplass og forsikring til disse. Dette er medtatt i ovenstående prisoppsett over kostnadskonsekvenser for avbestilling. Om prosjektet på Kirkeberget videreføres vil NEE AS ta inn tilleggsbesparelsene og investeringene for de to skolene i EPC-prosjektet. I den forbindelse vil vi også garantere for investeringer og oppnådde besparelser iht. dette notatet. Dette medfører en vinn-vinn situasjon, for både Åmot kommune og NEE AS. Side52 Side 4

53 3. Alternativ A (3) - Felles løsning med 2 stk. varmepumper og nærvarmenett Dette alternativet benytter de to varmepumpene, fra rådhuset og kulturhuset, som primær energikilde (grunnlast) for de tre aktuelle bygningene på Kirkeberget. De tre bygningene er Rena skole, Åmot ungdomsskole og den nye idrettshallen, som skal oppføres. For å realisere denne løsningen må det etableres et nærvarmenett for området og det må installeres kundesentral mv. i den enkelte bygningen. Dette medfører til dels betydelige kostnader i form av graving av grøfter og fremføring av rør, for varmefordeling, mellom de tre bygningene. Alternativet tar utgangspunkt i å plassere de to varmepumpene i en varmesentral i nybygget, evnt. i et lite påbygg til dette. Det er videre tenkt å beholde de eksisterende olje- og elkjelene, i de to eksisterende bygningene, for å ivareta behovet for sekundære energikilder. Eksisterende olje- og elkjeler har reservekapasitet for å kunne ivareta spisslastbehovet også for nybygget. Nybygget er prosjektert/planlagt med lavtemperert varme (50 C/30 C) og kan således utnytte lavere vanntemperaturer enn de to skolene, som er utført med høytempererte varmeanlegg (80 C/60 C). Ved å koble de tre bygningene sammen i et felles rørnett (nærvarmeanlegg) kan man utnytte restvannstemperaturene fra de to eksisterende skolene for å varme opp nybygget, samt få en høyere utnyttelsesgrad for de to varmepumpene, enn om disse blir installert lokalt i hver skole. Samtidig vil også varmepumpene få optimale driftsforhold med tanke på lavest mulige vanntemperaturer. Energibudsjett og investeringer for alternativ A Energibudsjett alternativ A: Parameter Rena skole Åmot UGS Nybygg Totalsum Total VP kan dekke Areal [m 2 ] Oppvarming [kwh/år] Ventilasjon [kwh/år] Varmtvann [kwh/år] Sum total energi [kwh/år] Antall driftsmåneder pr. år 7 Mulig antall driftstimer VP Effekt VP [kw] 110 Beregnet leveranse VP [kwh/år] Besparelse VP [kwh/år] Kjøpt elektrisk energi til VP [kwh/år] Kjøpt el. energi sirk.pumper [kwh/år] Beregnet leveringsgrad for VP 67% Side53 Side 5

54 Investeringsbudsjett for alternativ A: Beskrivelse Investering [kr] Kommentar Varmepumpeinstallasjon: Varmepumper (50 kw + 60 kw) ,- Sirkulasjonspumper ,- Boring og grøfter for energibrønner ,- Lossing 2 500,- Tørrkjøler inkl. nødv. rørtilkoblinger og ventiler ,- Varmekilde vår/høst samt ladning av brønner Bygningsmessig hulltaking 6 250,- Inntransport av varmepumper ,- Rørarbeider i varmesentral ,- Elektriske arbeider i varmesentral ,- Integrering i SD-anlegg/toppsystem ,- Delsum varmepumpeinstallasjon ,- Etablering av nærvarmenett: Rørtracéer mellom bygninger ,- Totalt 600 m grøft og m isolerte rør Kundesentraler ,- Varmefordeling mv i nybygg ,- Kostnad hører til nybygget, kan trekkes ut. Prosjektering, prosjektledelse og anbud ,- Byggeledelse og oppfølging i montasjetid mv ,- Uforutsette kostnader ,- Mulig fjell og sprengning i grøft til UGS? Delsum nærvarmenett ,- Totalsum komplett nærvarmeanlegg ,- Opsjon frikjøling av idrettshallen ,- Nødv. tilpasninger i tekn. rom, ikke kjølebatterier og rør til vent.anlegg Årlige service- og vedlikeholdskostnader for VP Årlig servicebesøk fra VP lev. Novema 7 800,- Utskifting av kompressor 2 stk. VP, fordelt pr. år 6 500,- Kostnaden er fordelt på 20 års driftstid, Sum årlige service-/vedlikeholdskost ,- utskifting etter 10. driftsår. Alle beløp er oppgitt eksklusive mva. Spesifikk investering, kroner pr. spart kwh brutto produsert energimengde av varmepumper Alternativ Brutto energibesparelse [kwh] Investering [kr] Spesifik kostnad [kr/ spart kwh] Nærvarmeanlegg [kwh] Kr ,- 17,1 [kr/kwh] Alternativ A vil i tillegg ha et antatt tap lik ca. 10% ( kwh/år) i nærvarmenettet (rørene ute i bakken). Dette vil være differansen mellom produsert brutto energimengde av varmepumpene i felles varmesentral og faktisk tilført netto energimengde til de tre bygningene. Dette gir følgende tall for reel energibesparelse kontra investering: Spesifikk investering, kroner pr. spart kwh tilført energimengde til bygningene Alternativ Netto energibesparelse [kwh] Investering [kr] Spesifik kostnad [kr/ spart kwh] Nærvarmeanlegg [kwh] Kr ,- 20,1 [kr/kwh] I tillegg til dette tapet i produksjon fra varmepumpene, kommer det tilsvarende tapet for varmeenergi produsert av de eksisterende kjelene. Side54 Side 6

55 Kommentarer/oppsummering til alternativ A Alternativ A, med etablering av et eget nærvarmenett for Kirkeberget, gir en høy investering i forhold til den årlige energibesparelsen. I tillegg vil dette alternativet medføre en lang sammenhengende driftstid for varmepumpene, med et stort varmeuttak fra fjellgrunnen. Om grunnvannsgjennomstrømningen er lav kan dette føre til en utarming av energibrønnene. Dvs. at energibrønnene ikke vil klare å lade seg med ny varme i løpet av stillstandsperioden om sommeren. Dette kan etter hvert føre til at temperaturene i energibrønnene blir for lave til at varmepumpene kan holdes i drift. For å motvirke dette er det derfor tatt med en tørrkjøler, som kobles inn i kretsen for energibrønnene og benytter uteluften til å varme opp energibrønnene i løpet av sommeren. Den samme tørrkjøleren er også tenkt benyttet, som varmekilde for varmepumpene på våren og høsten, hvor utendørs temperatur er over ca C. Dette vil avlaste energibrønnene noe. Side55 Side 7

56 4. Alternativ B (4) Desentralisert løsning med 3 stk. varmepumper Dette alternativet benytter de to varmepumpene, fra rådhuset og kulturhuset, som primær energikilde (grunnlast) for Rena skole og Åmot ungdomsskole. Varmepumpene installeres lokalt i den enkelte bygningen, med hver sin brønnpark (energibrønner) på tomten for den enkelte skolen. Eksisterende olje- og elkjeler benyttes videre, som sekundære energikilder (spisslast). I tillegg kjøpes det inn en komplett varmepumpeinstallasjon til den nye idrettshallen, med tilpasset brønnpark (energibrønner) på tomten ved idrettshallen. Det må også installeres en egnet form for sekundær energikilde (spisslast), for eksempel i form av en elkjel (medtatt i investeringsbudsjettet under her). Et annet, og bedre, alternativ kan være en biooljekjel dimensjonert for spisslastbehovet (260kW), da unngår man de til dels høye effektkostnadene forbundet med elkjeler. Samtidig sikrer man også varmetilførselen til bygningen i beredskapsøyemed. I denne forbindelse bør det også kjøpes inn et nødstrømsaggregat for drift av biooljekjel samt sirkulasjonspumper mv. ved bortfall av normal strømforsyning. Denne løsningen blir da basert på 3 stykker stand alone varmepumpeinstallasjoner, som driftes uavhengig av hverandre. Nybygget er prosjektert/planlagt med lavtemperert varme (50 C/30 C) og kan således utnytte lavere vanntemperaturer enn de to skolene, som er utført med høytempererte varmeanlegg (80 C/60 C). Nybygget får derved en høyere utnyttelsesgrad for varmepumpen, enn de to skolene, i og med at den aldri vil stanse på grunn av høy vanntemperatur i varmeanlegget. Dette gjenspeiles også i understående energibudsjett, hvor antall årlige driftstimer for varmepumpen i idrettshallen er beregnet til timer/år, mot de to skolenes varmepumper timer/år. Dette fører igjen til en større energibesparelse i nybygget, enn i Åmot ungdomsskole, som har en like stor varmepumpe. Energibudsjett og investeringer for alternativ B Energibudsjett alternativ B: Parameter Rena skole Åmot UGS Nybygg Totalsum Total VP kan dekke Areal [m 2 ] Oppvarming [kwh/år] Ventilasjon [kwh/år] Varmtvann [kwh/år] Sum total energi [kwh/år] Antall driftsmåneder pr. år 4,5 4,5 5,5 Mulig antall driftstimer VP Effekt VP [kw] Beregnet leveranse VP [kwh/år] Besparelse VP [kwh/år] Kjøpt elektrisk energi til VP [kwh/år] Kjøpt el. energi sirk.pumper [kwh/år] Beregnet leveringsgrad for VP 88% 59% 76% 72% Side56 Side 8

57 Investeringsbudsjett for alternativ B: Beskrivelse Investering [kr] Kommentar Varmepumpeinstallasjon Rena skole: Varmepumpe (50 kw) ,- Boring og grøfter for energibrønner ,- Lossing 2 500,- Bygningsmessig hulltaking 6 250,- Inntransport av varmepumper 9 375,- Rørarbeider i varmesentral ,- Elektriske arbeider i varmesentral ,- Integrering i SD-anlegg/toppsystem ,- Delsum varmepumpeinstallasjon Rena skole ,- Varmepumpeinstallasjon Åmot ungdomsskole: Varmepumpe (50 kw) ,- Boring og grøfter for energibrønner ,- Lossing 2 500,- Bygningsmessig hulltaking 6 250,- Inntransport av varmepumper 9 375,- Rørarbeider i varmesentral ,- Elektriske arbeider i varmesentral ,- Integrering i SD-anlegg/toppsystem ,- Delsum varmepumpeinstallasjon Åmot UGS ,- Varmepumpeinstallasjon Nybygg idrettshall: Varmepumpe (50 kw) ,- Boring og grøfter for energibrønner ,- Elkjel 260 kw for sekundær energikilde (spisslast) ,- Lossing 2 500,- Bygningsmessig hulltaking 6 250,- Inntransport av varmepumper 9 375,- Rørarbeider i varmesentral ,- Elektriske arbeider i varmesentral ,- Integrering i SD-anlegg/toppsystem ,- Delsum varmepumpeinstallasjon idrettshall ,- Oppsummering komplette installasjoner VP-installasjon innenfor EPC-prosjektets ramme ,- VP-installasjon i nybygg idrettshall, utenfor EPC ,- Sum komplett VP-installasjon 3 bygn ,- Årlige service- og vedlikeholdskostnader for 3 VP Årlig servicebesøk fra VP lev. Novema ,- Utskifting av kompressor 2 stk. VP, fordelt pr. år 9 750,- Kostnaden er fordelt på 20 års driftstid, Sum årlige service-/vedlikeholdskost ,- utskifting etter 10. driftsår. Alle beløp er oppgitt eksklusive mva. Spesifikk investering, kroner pr. spart kwh netto tilført bygningene, er lik brutto tilført varmepumpene Alternativ Netto nergibesparelse [kwh] Investering [kr] Spesifik kostnad [kr/ spart kwh] Desentralisert [kwh] Kr ,- 9,96 [kr/kwh] Side57 Side 9

58 Kommentarer/oppsummering til alternativ B Alternativ B, med desentraliserte varmepumpeinstallasjoner for Kirkeberget, gir en middels høy investering i forhold til den årlige energibesparelsen. I tillegg vil dette alternativet medføre en bedre løsning med hensyn på å spre risikoen for utarming av energibrønnene samt også å spre risikoen mhp. å treffe fjell og tilstrekkelig grunnvannsgjennomstrømning i grunnen. Energibrønnparken for Rena skole og den nye idrettshallen anbefales å kobles sammen, slik at man får en felles brønnpark for de to bygningene. Da oppnår vi samkjøringsfordeler for de to bygningene og dette vil også ytterligere sikre at vi ikke utarmer energibrønnene til idrettshallen. Dette blant annet fordi varmepumpen i Rena skole automatisk stopper når vanntemperaturene i varmeanlegget blir for høye (på de kaldeste ukene i året). Varmepumpen i idrettshallen vil være i drift hele fyringssesongen pga. det lavtempererte varmeanlegget i nybygget, og vil derved få en overdimensjonert brønnpark, som ikke tappes ned like mye. Vi oppnår ikke den samme lange driftstiden og samkjøringseffekten for varmepumpene, som i alternativ A, men dette oppveies med en høyere total energibesparelse samt generelt mindre risiko og lavere investeringsbehov i prosjektet. Nødvendig investering for alternativ B utgjør kun 62,5% av investeringsbeløpet for alternativ A, og gir i tillegg en årlig brutto energibesparelse, som er kwh/år større enn alternativ A. Alternativ A vil i tillegg ha et antatt tap lik ca. 10% ( kwh/år) i nærvarmenettet, noe vi ikke har med lokale installasjoner som i alternativ B. Netto energibesparelse vil således i realiteten være ca kwh/år større med alternativ B kontra alternativ A. Side58 Side 10

59 5. Energikilder, oppvarming og begreper En kort orientering Definisjoner, kort om effekt og energi: Effekt: I fysikken er effekt definert som arbeid utført per tidsenhet. Måleenheten for effekt i SI-systemet er [watt] og målenheten for arbeid er [Joule]. En watt tilsvarer å omsette eller forbruke en Joule per sekund [J/s]. Siden en Joule tilsvarer et arbeid lik det å skyve med en kraft av 1 Newton over en avstand av 1 meter, vil en effekt på 1 watt kunne skyve en gjenstand med en kraft av 1 Newton med en hastighet av 1 meter per sekund. Dette tilsvarer å heise ca. 102 gram 1 meter opp per sekund ved jordoverflaten. En eldre enhet for effekt, som fremdeles er mye i bruk, er hestekraft. En metrisk hestekraft tilsvarer 735,49875 watt, eller å heise 75 kg en meter opp per sekund. En kw tilsvarer 1,36 hestekraft [W] er det samme som 1 [kw]. Energi: Mens [watt] uttrykker arbeid per sekund, uttrykker [kwh] totalt utført arbeid. Energi er således et målebegrep for effekt [kw] ganger antall timer [h] effekten har virket. Energi er den mengden arbeid, som blir utført i løpet av en definert tidsperiode, for eksempel en time. Om vi har en avgitt effekt lik 1 [W], som virker i en time, er den avgitte mengden arbeid, i løpet av timen, lik 1[Wh] (Wattime). Om vi har en effekt lik 1 kw, som vi har stående på en time, vil den avgitte effekten være 1 [kwh] (kilowattime). Primær- og sekundær energikilde: Det skilles mellom primær- og sekundær oppvarmingskilde. Den primære oppvarmingskilden skal i utgangspunktet stå for hovedtyngden av oppvarmingen (grunnlast), mens den sekundære oppvarmingskilden skal være et supplement og en sikkerhet i forhold til avbrudd. Sekundærkilden kommer typisk i bruk ved forbrukstopper (spisslast) og i noen grad benyttes den i overgangsperiodene høst og vår hvor primærkilden av tekniske årsaker kan være lite hensiktsmessig. Kjel for bioolje egner seg både som primær og sekundær oppvarmingskilde. Kjel for fossil olje skal fases ut, som primær energikilde. Disse kjelene kan imidlertid fremdeles benyttes, som sekundærkilde i årene fremover. Spisslast (sekundærkilde) er varmekilden som dekker effektbehovet ut over det grunnlasten (primærkilde), for eksempel en varmepumpe, dekker. Typisk dimensjoneres grunnlast for % av effektbehovet, men dekker i praksis 70-95% av energibehovet (Se definisjonene av effekt og energi over). Spisslast dimensjoneres normalt for 100% av effektbehovet slik at den også står som reserve for grunnlasten. Dette er spesielt viktig ved bruk av varmepumper som henter energien fra uteluft. Disse stopper automatisk når utendørstemperaturen kommer ned i ca. -20 C. Da må spisslastkjelen levere all effekt alene. Dette gjelder også for væske/vann varmepumper, som installeres i eksisterende bygninger med høytempererte varmeanlegg. Siden spisslasten skal dekke mye effekt, men ha beskjeden levert energimengde gjennom året, er det naturlig å velge en kjeltype med beskjeden investering relatert størrelse på effekt, men en kan akseptere en relativt høy energipris siden kjel/brenner går lite. Side59 Side 11

60 Vanlig dimensjonering av primærkilde(grunnlast) kontra sekundærkilde (spisslast): Type Effektdekning Energidekning Grunnlast med varmepumper % % Spisslast med kjeler 100 % 5-30 % De forskjellige energikildene egner seg i ulik grad som primærkilde (grunnlast) og sekundærkilde (spisslast) for oppvarming. I praksis er følgende energikilder teknisk og økonomisk sett aktuelle alternativer som primærkilde (grunnlast) i større bygninger, som oppføres iht. TEK10 (Tekniske byggeforskrifter av 2010): Elkraft indirekte (Varmepumpe) Fast biobrensel (Pellets-/fliskjel mv) Bioolje (Oljekjel) Følgende energikilder er teknisk og økonomisk aktuelle som sekundærkilde (spisslast): Elkraft direkte (El.kjel) Fossil gass (Gasskjel med brenner for propangass) Fossil olje (Oljekjel) Bioolje (Oljekjel) Side60 Side 12

61 Kort om forksjellige energikilder og fordeler/ulemper Elkraft direkte (Elkjel) er teknisk sett et fullverdig oppvarmingsalternativ til olje. Norskprodusert elkraft er uten utslipp av CO2. Norge er imidlertid eksportør/importør av elkraft og bidrar med dette til og redusere/øke CO2-utslipp fra kraftverk basert på blant annet olje og kull. Bruk av elkraft bidrar dermed indirekte til betydelige CO2-utslipp på kontinentet og er av den grunn lite ønskelig som oppvarmingskilde. Elkraft har lave investeringskostnader (forutsatt at tilførselsnettet er tilstrekkelig dimensjonert), prisen på kraft er moderat (men svinger mye) og driften er lite ressurskrevende. Økonomisk sett vurderes elkraft derfor ofte, som det mest gunstige alternativet. Samlet sett vurderes likevel elkraft som et uaktuelt alternativ, som primær oppvarmingskilde, pga de betydelige indirekte CO2-utslippene. Elkraft kan imidlertid være et godt alternativ, som sekundær oppvarmingskilde, siden det da vil være tale om begrenset forbruk. Imidlertid medfører bruk av elkraft for å dekke en bygnings spisslastbehov et høyt effektuttak fra nettet. Effektuttaket er i de langt fleste tilfeller belagt med en høy kostnad. Fordeler: Rimelig i perioder med overskudd av strømproduksjon Null lokale utslipp Støyfritt Ingen påfylling med tankbil Rimeligst investering, om ikke det lokale el.nettet må oppgraderes for å klare å levere nok effekt til el.kjelen Ulemper: Sterkt varierende priser, og gjerne høyest når en trenger mest strøm. Belaster strømnettet mest når det fra før er mest belastet Effektledd/Effektavregning Prisnivå for kjøpt energi: Lavt de siste par årene, øre/kwh + nettleie, effektledd og avgifter. I praksis øre/kwh + mva med typisk høyere vinterpriser enn sommerpriser. Dersom en får full effektkostnad på elkjel er den mindre egnet som spisslast pga, høyt effektuttak og kort brukstid for effekten. Elkraft indirekte (Varmepumpe) leverer i utgangspunktet varmt vann med temperatur på opp til 55 C- 60 C. I eksisterende bygg er radiatorer og røropplegg dimensjonert for vanntemperaturer på 80 grader og derfor må, som regel, varmefordelingene modifiseres noe for å få en optimal drift av varmepumpen. Samtidig må varmepumpen stanses (automatisk) når vanntemperaturen i varmeanlegget blir for høy til at varmepumpen kan levere. I eksisterende bygninger er varmepumper derved kun egnet som primær varmekilde for dekning av grunnlastbehovet. Spisslastbehovet må dekkes av en sekundær varmekilde. Varmepumper krever elkraft tilsvarende 30-40% av den energimengden som produseres, de resterende 60-70% hentes i form av gratis varme fra naturen (vanligvis fra energibrønner boret i fjell eller fra utendørsluften). Side61 Side 13

62 Fossil gass (Gasskjel) i form av propangass er også et teknisk sett fullverdig oppvarmingsalternativ til olje. Gass forurenser mindre enn olje, men utslippet av CO2 er fortsatt betydelig. Klimahensyn tilsier derfor at gass er lite ønskelig som primær oppvarmingskilde. Gass levert i tank medfører moderate investeringskostnader lokalt, mens gass levert i ledning har beskjedne investeringskostnader. Gassprisen er moderat regnet pr kwh og driften er lite ressurskrevende. Økonomisk sett vurderes gass derfor som ganske gunstig. Samlet sett vurderes gass imidlertid som et uaktuelt alternativ som primær oppvarmingskilde. Gass vurderes imidlertid som en akseptabel sekundær oppvarmingskilde, på linje med elkraft eller fossil olje. Fordeler: Bedre energiutnyttelse (virkningsgrad) enn olje Lavere utslipp enn olje på et bredt spekter av komponenter i avgassen Kan bygges kondenserende og dermed godt egnet sammen med varmepumpe og lavtempererte anlegg Ulemper: Fossilt brensel Gasstank på bakkenivå med inngjerding eller nedgravd tank, eget frodamperutstyr er nødvendig Høye investeringskostnader relatert installasjon av oljekjel Prisnivå for kjøpt energi: Varierer en del med leveringsvolum og sted. Siste år ca øre/kwh eks mva, men inkl andre avgifter og virkningsgrad Bioolje (Oljekjel) er en fornybar energikilde som i dag produseres av enten planteoljer eller dyrefett. Bruk medfører dermed ikke netto tilskudd av CO2 i atmosfæren, slik fossile brensler gjør. Produksjon og transport av bioolje fører derimot til varierende grad av utslipp av klimagasser, avhengig av produksjons- og transportmetoden samt type bioolje. For å sikre at klimagassutslippene fra livsløpet til bioolje er lavt, bør det brukes fornybare innsatsfaktorer i dyrking, produksjon og transport. Fordeler: Fornybar ressurs Kurant teknologi Ulemper: Begrenset toleranse for kulde (oppvarmingssystemer i/rundt tank eller tank inne i oppvarmet lokale) Ikke like lagringsstabilt som vanlig olje eller gass Bioolje basert på avfall er ukontroversielt, men mye er basert på importerte fraksjoner der temaet å bruke jorda til mat eller brensel er aktuell. Oljefri.no anbefaler å bruke bioolje til andre formål enn oppvarming Noe mer vedlikehold enn for tradisjonell fossil olje må påregnes Bioolje er korrosiv og dette må hensyntas mhp. valg av materialer som kommer i kontakt med den Prisnivå for kjøpt energi: Noe over fyringsolje nr 1. Siste året typisk øre/kwh eks mva, men inkl. inkl andre avgifter og virkningsgrad. Side62 Side 14

63 Referanseliste 1. Enøkanalyse for Rena skole - Energibudsjett etter gjennomførte andre enøktiltak, og annen relevant informasjon, er hentet fra Enøkanalyse for Rena skole, utarbeidet av NEE AS i EPC-prosjektet. 2. Enøkanalyse for Åmot ungdomsskole - Energibudsjett etter gjennomførte andre enøktiltak, og annen relevant informasjon, er hentet fra Enøkanalyse for Åmot ungdomsskole, utarbeidet av NEE AS i EPCprosjektet. 3. Energibudsjetter og annet i enøkanalysene for de to skolene er beregnet og satt opp etter reelt forbruk, for de to skolene, for årene 2008, 2009 og 210 iht. EPC-kontrakt 4. Energibudsjettet for den nye idrettshallen er beregnet ut fra normtallene for idrettshall oppført etter TEK10. Normtallene er, som standard, oppgitt for Osloklima. NEE AS har energigraddagstallkorrigert normtallene for å tilpasse disse til det lokale klimaet i Rena. 5. Tilskuddsbeløp fra Enova er beregnet ut fra erfaringer fra tidligere gjennomførte prosjekter, samt for oppnådd støtte til EPC-prosjektet i Åmot kommune Side63 Side 15

64 Siv.ing Kjell Gurigard AS Notat Till: Åmot kommune v/ Tor Yngve Johnsen Dato: , rev A Emne: Varmeforsyning Kirkeberget. Sammenligning mellom alternativer Notatet er laget som del av diskusjon om oppvarmingsløsning for flere bygg på Kirkeberget. Bakgrunnsmateriale er: 1. Rapport «Bioenergi på Kirkeberget», juni Rapporten omhandler varmeforsyning til på same Kirkeberget. Rapporten har begrenset verdi i dag, fordi det nå gjennomføres energitiltak på fleire av byggene som del av EPC-prosjektet, rapporten er 6 år gammel og varmeforsyning til ny idrettshall er ikke omhandlet i rapporten. Konklusjonen i denne rapporten er at Pellets er det mest aktuelle biobrenselet, samtidig konkluderers det med at bruka bioenergi til de aktuelle byggene ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. 2. Beregninger utført av Norsk Enøk og Energi AS (NEE) i april 2015 for to alternativer med varmepumper. 3. Underlagsnotater, skisse og diskusjoner i møter med Johnsen i Åmot kommune og Storberget fra NEE 1. Oppdraget. Målsetting for notatet a. Vurdere total varmepris for alternativene: 1. Felles varmeforsyning til Åmot u.skole, Rena skole og ny idrettshall med flis som brensel 2. Som 1, med pellets som brensel 3. Som 1, men bruk av 2 stk varmepumper «flyttet» frå rådhusprosjektet. Disse er montert i felles sentral i ny flerbrukshall 4. Varmepumpeløsning med 2 stk varmepumper flyttet far rådhusprosjektet + innkjøp av ei ny varmepumpe for plassering i ny idrettshall. Desentral løsning med ei varmepumpe plassert i hvert sitt bygg. Total varmepris er definert som: Total varmepris= kapitalkostnader+ brenselkostnader/innkjøp av strøm+ driftskostnader. Varmetap er inkludert slik at varmeprisen gjelder levert hvert bygg. I tillegg skal vurderes økonomiske konsekvenser for evt tilbakesalg av varmepumper til NEE. (kontraktsforpliktelser til NEE). 1 Side64

65 b. Klimagassutslipp for alternative løsninger Både bruk av bioenergi, strøm for drift av varmepumper samt evt oljebruk til reserve/spisslast medfører utslipp av klimagasser. Dette skal sammestilles for alternativene. 2. Forutsetninger Varmebehov, vurdert av NEE: For alternativene med felles varmeproduksjon er det medtatt tap fra varmledningene mellom varmesentral og hvert bygg, Denne er estimert og satt likt til 10 % for alt Rena skole Åmot Ungdomsskole Nybygg idrettshall Totalsummer Total hvor VP pot. kan dekke Areal [m2] Oppvarming kwh/år Ventilasjon kwh/år Varmtvann kwh/år Total varmeeenergi kwh/år Tap i varmenett (10 %) Nødvendig varmeproduksjon For alt 4, med lokal varmeproduksjon i hvert bygg så er varmeproduksjonen: Rena skole Åmot Ungdomsskole Nybygg idrettshall Totalsummer Total hvor VP pot. kan dekke Areal [m2] Oppvarming kwh/år Ventilasjon kwh/år Varmtvann kwh/år Total varmeeenergi kwh/år Andre tekniske og økonomiske forutsetninger er vist vedlegg A. Side 2 Side65

66 3. Alternativ 1 Fellesløsning med flis som brensel Det bygges en flisfyrt energisentral på passende plass, sentralt og nær byggene som skal forsynes. Det forutsettes at kommunen bygger og driver energisentralen og at det kjøpes brensel fram eksterne aktører. For både alt 1 og 2 kan det være aktuelt å be eksterne varmeleverandører om tilbud på levering av varme slik at kommunen kjøper varmeenergi som de kjøper elektrisitet. Blant kommuner og andre er trenden siste ti-årene at flere velger den løsningen. Det er ikke vurdert plassering eller om det bør velges en prefabrikkert eller plassbygd løsning Total varmepris for dette alternativet: Alt 1 - Bioenergi. Fellesløsning med flis Inputdata Årlig virkningsgrad 85 % Effekt fyrkjel 400 kw Brutto varmeproduksjon, inkl tap og spiss/reserve Brutto varmeprod. fliskjele (inkl tap i nett) kwh/år Varmetap i nettet kwh/år Netto levert kunde inkl spiss/reserve kwh/år Netto levert kunde biobasert kwh/år Varmeproduksjon - bio kwh Flisbehov 1669 lm3/år Forenkla vurdering, er avh av type virke Parameter Verdi Enhet Avskrivnin Kalkrente g Annuitet s-faktor Kostnad pr selt kwh varme År Øre/kWh kr/år Kapitalkostnader 52,73 kr Investering utstyr til avvirkning 0 kr 10 5 % 0,1295 0,00 kr - Investering terminal 0 kr 25 5 % 0,0710 0,00 kr - Salg av 2 stk varmepumpe kr 15 5 % 0,0963-3,04 kr (28 064) Investering varmesentral kr 15 5 % 0, ,39 kr Investering energidistribusjon kr 25 5 % 0, ,38 kr Investeringssum: Brenselkostnad, flis lev silo 30,0 øre/kwh påvirker totalsalget: 29,13 kr Energikost. spiss/res (elektr/olje). 70 Øre/kWh for 10 % av forbr. 70 øre/kwh påvirker totalsalget: 9,03 kr Arbeid, drift, vedl.hald energisentral 10 øre/kwh 10,00 kr Støtte: -8,37 kr (77 151) Investeringstilskot - varmesentral 15% av invest -4,11 kr (37 886) Investeringstilskot - distribusjon 15% av invest -4,26 kr (39 265) Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, inkl støtte 92,5 kr Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, eksl støtte 100,9 kr Konsekvensvurdering (for energipris forutsatt støtte): Endring av rente med 1 % gir 3,5-4,0 øre endring på varmeproduksjonsprisen Økning av investering med 1 mill kr gir 8,6 øre/kwh økning i kwh-pris Side 3 Side66

67 4. Alternativ 2 Fellesløsning med pellets som brensel Det bygges en pelletsfyrt energisentral på passende plass, sentralt og nær byggene som skal forsynes. Det forutsettes at kommunen bygger og driver energisentralen og at det kjøpes brensel fram eksterne aktører. For både alt 1 og 2 kan det være aktuelt å be eksterne varmeleverandører om tilbud på levering av varme slik at kommunen kjøper varmeenergi som de kjøper elektrisitet. Blant kommuner og andre er trenden siste ti-årene at flere velger den løsningen. Det er ikke vurdert plassering eller om det bør velges en prefabrikkert eller plassbygd løsning Total varmepris for dette alternativet: Alt 2 - Bioenergi. Fellesløsning med pellets Inputdata Årlig virkningsgrad 90 % Effekt fyrkjel 400 kw Brutto varmeproduksjon, inkl tap og spiss/reserve kwh/år Brutto varmeprod. fliskjele (inkl tap i nett) kwh/år Varmetap i nettet kwh/år Netto levert kunde inkl spiss/reserve kwh/år Netto levert kunde biobasert kwh/år Varmeproduksjon - bio kwh Pelletsbehov 213 t/år Parameter Verdi Enhet Konsekvensvurdering (for energipris forutsatt støtte): Avskrivnin Kalkrente g Annuitet s-faktor Kostnad pr selt kwh varme År Øre/kWh kr/år Kapitalkostnader 47,66 kr Investering utstyr til avvirkning 0 kr 10 5 % 0,1295 0,00 kr - Investering terminal 0 kr 25 5 % 0,0710 0,00 kr - Salg av 2 stk varmepumpe kr 15 5 % 0,0963-3,04 kr (28 064) Investering varmesentral kr 15 5 % 0, ,32 kr Investering energidistribusjon kr 25 5 % 0, ,38 kr Investeringssum: Brenselkostnad, pellets lev silo 38,0 øre/kwh påviker totalsalget: 36,90 kr Energikost. spiss/res (elektr/olje). 70 Øre/kWh for 10 % av forbr. 70 øre/kwh påviker totalsalget: 9,03 kr Arbeid, drift, vedl.hald energisentral 10 øre/kwh 8,00 kr Støtte: -7,60 kr (70 135) Investeringstilskot - varmesentral 15% av invest -3,35 kr (30 870) Investeringstilskot - distribusjon 15% av invest -4,26 kr (39 265) Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, inkl støtte 94,0 kr Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, eksl støtte 101,6 kr Endring av rente med 1 % gir ca 3 øre endring på varmeproduksjonsprisen Økning av investering med 1 mill kr gir ca 8 øre/kwh økning i kwh-pris Side 4 Side67

68 5. Alternativ 3 Fellesløsning med 2 varmepumper Det er forutsatt bruk av varmepumpene innkjøpt til rådhusprosjektet (50+60 kw). Disse plasseres samlet i idrettsbygget og det bygges varmenett til alle tre byggene som i alt 1+2. Her ligger det godt til rett for å få rimelig kjøling på ventilasjonsanlegg i idrettsbygg Total varmepris for dette alternativet: Alt 3, fellesløsning med 2 VP Inputdata Effekt VP 110 kw Total varmeprod inkl spiss/reserve og 10 % tap i nett tap kwh/år Total varmeleveranse inkl spiss/reserve kwh/år Total varmeproduksjon, VP-anlegg kwh/år Total varmeleveranse fra VP-anlegg kwh/år Varme fra grunnen kwh/år Effekt fra grunnen 73 kw (alle summar er eks mva) Parameter Verdi Enhet Avskrivninrentfaktor Kalk- Annuitets- Varmekostnad År Øre/kWh kr/år Kapitalkostnader - investeringssum ,2 kr Vp inkl alle hjelpearbeider eskl borhull kr 15 5 % 0, ,4 kr borhull inkl 17 m foringsrør pr hull kr 30 5 % 0,0651 9,4 kr Investering varmenett og kundesentraler kr 25 5 % 0, ,4 kr Arbeid/drift: 36,5 kr Drift/vedlh energisentral 5,0 kr påverkar 70 øre/kwh El til kompressor-/ pumpedrift (1/3 av lev.) totalforbr: 22,4 kr påverkar 70 øre/kwh Energikost. spiss/res (elektr/olje/gass). 70 Øre/kWh totalforbr: 9,0 kr Støtte: (kan forvente støtte ift den delen av varmeleveranse som blir henta frå grunnen) 0,0 kr - Forventa investeringstilskot for varmepumpe 0 kr 15 5 % 0,0963 0,0 kr - Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, inkl støtte 85,7 kr Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, ekskl støtte 85,7 kr Konsekvensvurdering: Endring av rente med 1 % gir ca 4,8 øre endring på varmeproduksjonsprisen Økning av investering med 1 mill kr gir ca 10 øre/kwh økning i kwh-pris. Denne er svært lite sannsynlig da EPC-entreprenør har tilbudt løsningen Side 5 Side68

69 6. Alternativ 4 Desentral løsning med 3 VP, dvs innkjøp av en ny VP Det er forutsatt bruk av varmepumpene fra rådhuset, i tillegg kjøpes det inn en ny varmepumpe, slik at avgitt varmeeffekt fra VP blir kw= 170 kw. Varmepumpene plasseres i hvert av byggene uten varmeledninger mellom Her ligger det godt til rett for å få rimelig kjøling på ventilasjonsanleggene i alle tre byggene Konsekvensvurdering (for energipris forutsatt støtte til nyinnkjøpt varmepumpe): Endring av rente med 1 % gir ca 3 øre endring på varmeproduksjonsprisen Økning av investering med 1 mill kr gir ca 9,3 øre/kwh økning i kwh-pris. Denne er svært lite sannsynlig da EPC-entreprenør har tilbudt løsningen Side 6 Side69