Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Halden videregående skole, Tidspunkt: , kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Per Magnus Finnanger Sandsmark Medlem Venstre Jonas Sebastian Gjestad Bergløv Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 4. november 2014 Inger-Christin Torp leder Side1

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Kl Gruppemøter Velkommen til Halden videregående skole v/rektor Arild Rød. Informasjon om Viken Filmsenter v/daglig leder Ånund Austenå. Behandling av saker. Lunsj Utdeling av frivillighetsprisen Fortsettelse behandling av saker. Side2

3 Side3

4 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 74/2014 Fremtidens skole- tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune PS 75/2014 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2015 PS 76/2014 Høring - forslag til endring i prosjekt til fordypning PS 77/2014 Søknad om støtte - Litteraturhuset i Fredrikstad/Østfold PS 78/2014 Østfoldhus- søknad om støtte til kunstprosjekt PS 79/2014 Treårig festivalstøtte - søknad om videreføring fra Månefestivalen i Fredrikstad og Olavsdagene i Sarpsborg PS 80/2014 Internasjonal strategi for Østfoldhelsa PS 81/2014 Trondheimserklæringen - tilslutning fra Østfold fylkeskommune PS 82/2014 Prosjektbeskrivelse - Atten tusen timer PS 83/2014 Eventuell deltagelse i Regions for Health Network PS 84/2014 Orienteringssaker i opplæring, kultur og helsekomiteen 18. november 2014 Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Sakertilbehandling Side6

7 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 73415/2014 Klassering: B80 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Fylkesrådet for funksjonshemmede Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Fylkesutvalget Fylkestinget Fremtidens skole- tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune Vedlegg 1 Prosjektgruppas rapport: Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Øvrige rapporter og høringsuttalelser er lagt ut på fylkeskommunens nettside Bakgrunn tidligere vedtak Fylkesutvalget gjorde i møte 25/4-13, under sak 52/2013, vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold fylkeskommune. Skolebruksplanens del 1 ble vedtatt av fylkestinget 24/ under sak 25/2014 og hadde fem hovedtemaer: 1. Rammer og føringer for utvikling av skolestruktur og skoleanlegg 2. Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur 3. Utforming av skoleanlegg 4. Elevtallsprognoser og dimensjonering 5. Fremtidens utdanningsbehov og andre opplæringstilbud Kriteriene for hva som skal kjennetegne en god skole- og tilbudsstruktur ble vedtatt av fylkestinget etter en forutgående grundig prosess med både en ekstern og intern høringsrunde. Kriteriene er gjengitt i sin helhet rapportens pkt. 5, og dreier seg i hovedsak om å etablere gode strukturelle forutsetninger for at flest mulig elever skal fullføre og bestå på store kombinerte og kostnadseffektive skoler med sterke fagmiljøer. Fylkesrådmannen utarbeidet på denne bakgrunn fire alternativer til dagens skole- og tilbudsstruktur - som alle samlet sett ville gi løsninger som tilfredsstiller fylkestingets fastsatte kriterier på en bedre måte enn det som er situasjonen i dag. Side7

8 Alternativene ble beskrevet slik man ser for seg at de kan se ut skoleåret 2025/26 etter forventet elevtallsvekst på det tidspunkt, men fylkesrådmannen gjorde ikke en prioritering av alternativene i denne fasen av arbeidet. Fylkestinget gjorde i møte 18/ i sak 101/2014 følgende vedtak: 1. Fylkesrådmannens forslag til høringsgrunnlag for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold sendes på høring med frist 30/ Fylkesrådmannen orienterer OKH-komiteen og fylkestinget om høringsinnspillene og videre oppfølging i oktober-møtene. 3. Sluttbehandling av skolebruksplanen gjøres i november/desember (OKH 18/11, FU 20/11, FT 3/12) 4. Høringsinstansene kan også komme med innspill til modeller som går på tvers av de fire hovedalternativene som skisseres i planen. Høringsrunden er nå gjennomført og prosjektgruppas rapport med anbefalt modell for fremtidens skole- og tilbudsstruktur foreligger. I tillegg er det utarbeidet flere rapporter fra Norconsult som underlag for planen. Disse er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside sammen med samtlige høringsuttalelser og annet bakgrunnsmateriale for denne saken. Fakta Planen omfatter virksomheten til de videregående skolene, dvs den daglige arbeidsplassen til mer enn elever og ca 2000 ansatte. Skolebruksplanen tar for seg de viktigste delene av strukturkvaliteten i den videregående skolen (bygg, tilbud, dimensjonering, økonomi) og i noen grad hvordan dette påvirker prosess- og resultatkvalitet. Arbeid med skolens innhold for øvrig, f.eks behovet for å øke elevenes læringsutbytte og redusere frafallet, behandles primært på andre arenaer og tiltak her har også gjennomgående større betydning for karakternivå og andelen elever som fullfører og består enn hvordan skole- og tilbudsstrukturen blir innrettet. Når fylkestinget nå inviteres til å ta stilling til en rekke endringer av dagens skole- og tilbudsstruktur er det viktig å holde fast ved de kriterier og målsettinger som ble fastsatt i vedtaket om Skolebruksplanens del 1. Samtidig er det en rekke dilemmaer knyttet til mange av de valg som skal gjøres; f.eks ved avveininger mellom behovet for store fagmiljøer og elevenes reisevei, hvor stor vår investeringsevne vil være i tiden som kommer og hvilke tiltak som bør komme først. Fylkesrådmannens vurdering I prosjektgruppas rapport foreslås det betydelige endringer i både skole- og tilbudsstrukturen. Fylkesrådmannen slutter seg til de fleste av disse men ikke alle: Prosjektgruppas forslag om å nå bestemme at Greåker vgs skal avvikles om år anbefales ikke. Skolen fungerer godt, det er nylig foretatt betydelige investeringer og personalet og ledelsen ved skolen vil bli stilt i en vanskelig situasjon med et slikt vedtak. Dessuten viser også prosjektgruppas rapport at de gjennomsnittlige årskostnadene knyttet 2 Side8

9 til kapitalutgifter og forvaltning/drift/vedlikehold (LCC) vil være større i alternativet når Greåker avvikles enn i alternativet der Greåker beholdes. Fylkesrådmannen vil heller ikke anbefale alle forslag til endringer i tilbudsstrukturen som ligger i prosjektgruppens forslag. Når det gjelder Musikk/dans/drama har fylkesrådmannen vurdert om det hadde vært hensiktsmessig med en egen utredning og høringsrunde på det samlede Musikk/dans/drama-tilbudet i fylket - f.eks med sikte på om alt kunne vært samlet i ett stort fylkesdekkende kraftsentrum i enten Fredrikstad eller Sarpsborg. Fylkesrådmannen velger imidlertid å ikke utsette saken, men anbefaler at det legges til grunn en fordeling av tilbudet slik det fremgår av forslag til innstilling, dvs at tilbudet avvikles i Halden, men beholdes på øvrige steder også i Askim der prosjektgruppa har foreslått avvikling. Når det gjelder Helse/oppvekst er fylkesrådmannen i tvil om prosjektgruppas forslag om å samle dette utdanningsprogrammet i Indre Østfold slik at det kun tilbys i Askim og også om det er riktig å flytte det fra Borg til Sarpsborg sentrum. Sistnevnte som følge av Kalnes nærhet til det nye sykehuset på Kalnes og fordi Kalnes vgs i prosjektgruppas forslag har en viss gutte-dominans, mens det motsatte er tilfelle for nye St. Olav. Det anføres imidlertid også gode grunner for prosjektgruppas forslag i rapporten og fylkesrådmannen velger derfor etter en samlet vurdering å slutte seg til denne. Fylkesrådmannen har også vært i tvil når det gjelder Restaurant/matfag og Musikk/dans/- drama i Halden, men har særlig ut fra behovet for driftsøkonomisk effektivisering og å redusere investeringsbehovet valgt å anbefale også denne endringen under forutsetning av at elevplassene på Musikk/dans/drama da også reduseres dvs ikke bare flyttes til Sarpsborg. Prosjektgruppas forslag om å overføre både Elektro og teknikk/industriell produksjon fra Malakoff til Kirkeparken har ikke vært drøftet i høringsdokumentene og fylkesrådmannen mener det derfor må utredes videre og gjennomføres egen høringsrunde før dette kan besluttes. Forslaget er imidlertid godt begrunnet og fylkesrådmannen foreslår derfor at dette arbeides videre med. Når det gjelder de omfattende investeringstiltakene som foreslås er fylkesrådmannen bekymret for fylkeskommunens evne til å håndtere disse økonomisk. De forslagene som ønskes iverksatt på kort sikt må bearbeides innenfor rammen av kommende økonomiplanrullering (planperioden ) men de fleste av tiltakene må henvises til senere økonomiplanrulleringer også de som kommer etter Med forbehold om fylkestingets faktiske vedtak om fremtidens skole- og tilbudsstruktur mener fylkesrådmannen likevel at følgende tiltak kan igangsettes så snart fylkestinget har gjort sitt vedtak: Programmering og forprosjekt for ny videregående skole i Sarpsborg sentrum (dagens tomt) og utvidelser på Kalnes slik at Borg kan avvikles om ca 5 år. 3 Side9

10 Prosjektene innarbeides i kommende økonomiplan og fremmes som enkeltsaker for bevilgning når forprosjektene er gjennomført. Erverv av ny tomt i Fredrikstad sentrum for relokalisering av Frederik II vgs For de øvrige prosjektene tas det forbehold om det er realistisk å få de innarbeidet i en snarlig økonomiplanrullering selv om det er ønskelig med løsninger relativt raskt. Dette gjelder bl.a.: Bygningsmessige forbedringer ved Glemmen vgs inkludert nye lokaler for Teknikk/industriell produksjon Samling av Halden vgs i sentrum Samlede avdelinger i Indre Østfold for Bygg/anleggsfag på Mysen vgs og Teknikk/industriell produksjon på Askim vgs Når det gjelder situasjonen på Frederik II bør skolen av både skolefaglige og samfunnsfaglige årsaker reetableres som helt ny skole på ny tomt, og at bygningsmessige forbedringer på dagens to skoleavdelinger derfor søkes begrenset. Prosjektet har imidlertid betydelige økonomisk usikkerhet knyttet til seg pga både ukjente tomtekostnader og utfordrende salgsmuligheter for eksisterende skoleanlegg da fylkeskommunen ikke eier grunnen de står på. Situasjonen bør imidlertid avklares raskt slik at en kan forholde seg rasjonelt de de utfordringene som ligger der i dag. Samtidig som det igangsettes arbeid med erverv av ny tomt for Frederik II i Fredrikstad sentrum (primært FMV-området eller på Trosvikstranda) bør det derfor igangsettes arbeid med utarbeidelse av konseptvalgutredning for både denne skolen og fremtidens Glemmen vgs basert på den langsiktige tilbudsstrukturen for skolene som fylkestinget nå vedtar. Fylkesrådmannen ser store fordeler ved å utarbeide konseptvalgutredninger for begge skoler samtidig slik at en får en helhetlig tilnærming til skoleutviklingen i Fredrikstad og hvordan utviklingen av anleggene kan samordnes. Også sanering/nybygg og rehabilitering på Glemmen innebærer store økonomiske utlegg det er vanskelig å se hvordan kan finansieres på kort sikt dersom Sarpsborg sentrum får prioritet de nærmeste årene. Samling av Halden vgs i sentrum er økonomisk sett mindre omfattende enn prosjektene i Fredrikstad, men har betydelig usikkerhet ved seg som følge av at det må forutsettes et salg av Risum til en fornuftig pris før prosjektet kan realiseres. Fylkesrådmannen mener imidlertid at det straks kan igangsettes et arbeid med å finne andre kjøpere til Risum-anlegget enn Halden kommune slik at det eventuelt kan «sette fart» på arbeidet med samling i sentrum. For en samlet fremstilling av fylkesrådmannens vurdering av alle beslutningspunktene som ligger i Skolebruksplanen vises det til forslag til innstilling. 4 Side10

11 Forholdet til arbeidet med å øke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet Opplæringssektoren utgjør ca. 68%, og de videregående skolene ca. 51%, av fylkeskommunens netto driftsutgifter, og en stor del av våre rente- og avdragsforpliktelser er knyttet til investeringer i skolebygg. De valg som gjøres for investeringer og driftsformer knyttet til skolebruksplanen vil derfor ha stor betydning for hele økonomien til Østfold fylkeskommune i årene som kommer. I FT-sak 22/2014 om arbeidet med å øke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet fremgikk det at Skolebruksplanen ble forventet å kunne gi et vesentlig bidrag til kostnadseffektivisering av de videregående skolene i årene som kommer. Dette skal skje i form av færre årsverk til både undervisning og ledelse/administrasjon/stab- og støttefunksjoner samt gi f.eks lavere energi- og renholdsutgifter. Slike gevinster er nå identifisert og beskrevet i vedlagte dokument. Som det også ble beskrevet i FT-sak 22/2014 vil det ligge et stykke fram i tid før gevinstene kan realiseres fordi det går en del år før nye eller rehabiliterte lokaler kan tas i bruk. Når fremtidens skole- og tilbudsstruktur er vedtatt er det imidlertid fullt mulig å gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak på kort sikt som harmoniserer med den langsiktige planen som ligger i Skolebruksplanen. Avhengig av modellvalg kan dette f.eks være tiltak som reduksjon av elevplasser på de mest kostnadskrevende utdanningsprogrammene / tilbudene eller å forutsette økt antall elever pr klasse innenfor flere utdanningsprogram. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at de effektiviseringstiltak som gjennomføres bør anses som sektorens bidrag til å finansiere egne investeringer i form av nye skolebygg. LCC-beregningens angivelse av årskostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulike forutsetninger og kan ikke uten videre sammenlignes. I tillegg krever kommuneloven at fylkeskommunens økonomi er i driftsmessig balanse i både årsbudsjetter og økonomiplaner noe som kan hindre gjennomføring av lønnsomme prosjekter innenfor en lengre tidshorisont. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i kommende økonomiplanrulleringer. Omstilling og konsekvenser for ansatte En realisering av ett av de aktuelle alternativene til dagens skole- og tilbudsstruktur vil innebære betydelige omstillinger. Et stort antall ansatte vil bli berørt og det kreves ressurser og kompetanse både i virksomhetenes ledelse og i sentraladministrasjonen for å kunne gjennomføre endringene på en god måte. Arbeidet vil skje i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen og i tråd med det lov- og avtaleverk som gjelder for slike omstillinger. Videre arbeid I et langt tidsperspektiv er det sannsynlig at de faglige og innholdsmessige endringene i skolen er vesentlig større enn den demografiske endringen, men det er tilnærmet umulig å ha et presist forhold til dette i Skolebruksplanen. Særlig antas det at det innenfor yrkesfagområdene vil kunne skje betydelige endringer og at samspillet med næringslivet kan 5 Side11

12 og bør endre se seg betydelig. Dette kan også endre behovet for arealer og elevplasser i skolen betydelig. Det er i arbeidet med Skolebruksplanen valgt å ha et 12 års perspektiv for hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan se ut; dvs i skoleåret 2025/2026. Det vil likevel være nødvendig å rullere skolebruksplanen jevnlig i tiden som kommer men da en planrullering innenfor valgt skolestruktur og valgt hovedramme for fremtidens tilbudsstruktur. Det bør foretas en rullering av Skolebruksplanen i hver fylkestingsperiode. Dette gir anledning til fortløpende å ta hensyn til de endringer i faginnhold og av pedagogisk og teknologisk art som hele tiden skjer i skolen. Neste rullering kan dessuten ta opp i seg kommende vedtak om Regional kompetanseplan. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Generelle føringer for tilbudsstrukturen i fremtiden 1.1 Tilrettelegging for volumvekst i tilbudsstrukturen For å møte etterspørselen etter mer arbeidskraft i årene som kommer skal det særlig tilrettelegges for volumvekst på Studiespesialisering (med vekt på realfag) og Helse/oppvekstfag (med vekt på helsefagarbeidere). Så lenge netto elevtall ikke vokser hentes elevgrunnlaget for denne veksten ved tilsvarende reduksjon av antall elevplasser på utdanningsprogrammene Medier/kommunikasjon, Idrettsfag, Musikk/dans/drama, Formgivning, Design/håndverk og Restaurant/matfag. Elevgrunnlaget på Elektro, Bygg/anleggsfag og Teknikk/industriell produksjon og Naturbruk søkes opprettholdt. 1.2 Prioritering av bygningsmessige løsninger For å tilrettelegge for bedre rekruttering og gjennomføring og økt læringsutbytte for elevene skal det særlig prioriteres å etablere nye og gode bygningsmessige løsninger for Studiespesialisering med vekt på realfag, Helse- og oppvekstfag (helsefagarbeidere) samt innenfor Teknikk/industriell produksjon og Bygg/anleggsfag i årene som kommer. 1.3 Samarbeid med arbeidslivet Det skal i årene som kommer særlig fokuseres på å bedre forutsetningene for samarbeid og samhandling mellom våre yrkesfaglige miljøer og arbeidslivet, opplæringskontorer og opplæringsbedrifter. Økt bruk av praksisnære opplæringsløp og vekslingsmodeller skal vurderes særskilt. 6 Side12

13 2. Moss 2.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen Malakoff vgs og Kirkeparken vgs videreføres og videreutvikles på dagens tomter 2.2 Tilbudsstruktur På sikt utredes om Elektro og Teknikk/industriell produksjon skal flyttes fra Malakoff til Kirkeparken. Det kan gjøres tilpasninger i fordelingen av Studiespesialisering og Påbygning mellom skolene ut fra det som til enhver tid gir best elevbalanse og utnyttelse av samlede arealer ved skolene, begge skoler skal uansett ha minimum fire paralleller ST. Øvrige utdanningsprogram ved de to skolene beholdes som i dag og det opprettes ikke Medier- og kommunikasjon i Moss. Skolene får etter dette (med forbehold om videre utredning av EL/TP) følgende utdanningsprogram/tilbud: Malakoff: Studiespesialisering, Påbygning, Helse-oppvekstfag, Bygg/anleggsfag Fylkesdekkende tilbud: Tannhelsesekretær og ambulansesjåfør innenfor Helse/oppvekst Kirkeparken: Studiespesialisering, Påbygning, Musikk/dans/drama, Formgivning, Idrettsfag, Restaurant/matfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Service/samferdsel Fylkesdekkende tilbud: Dans innenfor Musikk/dans/drama og Kulde- og varmepumpeteknikk innenfor Elektro Kompetansesenter for funksjonshemmede i Mosseregionen 2.3 Tentativt investeringsprogram Investeringer knyttet til overføring av Elektro og Teknikk/industriell produksjon til Kirkeparken vgs gjøres bør når lokalene for disse tilbudene ved Malakoff uansett må rehabiliteres betydelig eller bygges nytt foreløpig anslått til planårene ( ). Det tas forbehold om resultatet av en nærmere utredning av flyttingen. Fylkesrådmannen får i oppdrag å utrede etablering av dagtilbud for elever med sosiale/emosjonelle vansker i Mosseregionen. Sak fremmes for fylkestinget når en konseptvalgutredning foreligger. 3. Indre Østfold 3.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen Mysen vgs og Askim vgs videreføres og videreutvikles på dagens tomter. Mysen vgs sin filial for Bygg og Anleggsfag på Susebakke avvikles Askim vgs sin filial for Bygg og Anleggsfag i Næringsparken avvikles 7 Side13

14 Mysen vgs sitt leieforhold til Eidsberghallen videreføres det bygges derfor ikke egen kroppsøvingshall for skolen på skolens eget område 3.2 Tilbudsstruktur Over tid gjøres det gjøres følgende endringer i tilbudsstrukturen: Bygg/anleggsfag flyttes fra Askim vgs og samles ved Mysen vgs Service/samferdselsfag flyttes fra Askim vgs og samles på Mysen vgs Helse/oppvekstfag flyttes fra Mysen vgs og samles på Askim vgs Teknikk/industrielle produksjon flyttes fra Mysen vgs og samles ved Askim vgs Øvrige utdanningsprogram ved de to skolene opprettholdes som i dag og skolene får etter dette følgende utdanningsprogram/tilbud: Mysen vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Medier/kommunikasjon, Restaurant/-matfag, Service/samferdsel, Design/Håndverk, Bygg/anleggsfag Fylkesdekkende tilbud: Helsesekretær innenfor Helse/oppvekst Kompetansesenter for funksjonshemmede i Indre Østfold Askim vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Helse/oppvekstfag, Musikk/dans/drama Fylkesdekkende tilbud: Arbeidsmaskiner innenfor Teknikk/industriell produksjon 3.3 Tentativt investeringsprogram Følgende prosjekter søkes innarbeidet i kommende økonomiplanrulleringer i prioritert rekkefølge: Nytt bygg for Bygg/anleggsfag på Mysen vgs Nytt bygg for Teknikk/industriell produksjon på Askim vgs Nytt bygg/ombygging for samling av Helse/oppvekstfag på Askim vgs Nytt bygg/ombygging for samling av Service/samferdsel på Mysen vgs 4. Halden 4.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen - Halden vgs videreføres og utvikles på dagens tomt i sentrum (Porsnes). Avdeling Risum, inkludert leide lokaler for Bygg/anleggsteknikk i Iddeveien avvikles når nybygg for den samlede skolen i sentrum er ferdigstilt. Avdeling Tosterødberget videreføres på dagens tomt. Halden vgs ansvar for undervisningen ved Halden fengsel videreføres som i dag. 4.2 Tilbudsstruktur Når nytt bygg i sentrum for samling av skolen er ferdigstilt gjøres følgende endringer: Restaurant- og matfag avvikles og elevene fra Halden knyttes til postnummerinntaket for Restaurant/matfagskolen i Nedre Glomma. 8 Side14

15 Musikk/dans/drama avvikles og elevene fra Halden knyttes til postnummerinntaket for Musikk/dans/drama-skolen på Greåker vgs. Det opprettes dramalinje på Greåker vgs, men antall elevplasser på musikk ved Greåker økes ikke som følge av avviklingen i Halden Øvrige utdanningsprogram ved skolen opprettholdes, Medier/kommunikasjon tilføres ikke og regionen/skolen får etter dette følgende utdanningsprogram/tilbud: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Bygg/anleggsfag, Service/samferdsel, Helse/oppvekstfag Fylkesdekkende tilbud: Apotektekniker innenfor Helse/oppvekstfag Kompetansesenter for funksjonshemmede Internatskole for elever med sosiale/emosjonelle vansker og ansvar for undervisning ved Halden fengsel 4.3 Tentativt investeringsprogram Fylkesrådmannen får i oppdrag å utarbeide konseptvalgutredning for samling av Halden vgs i sentrum basert på den tilbudsstruktur fylkestinget nå har vedtatt. Prosjektet innarbeides i en økonomiplanrullering og fremmes som sak for bevilgning når Risum-anlegget kan påregnes solgt og finansiering av prosjektet er sikret. Dersom samlet løsning trekker ut i tid etableres ny løsning for kjøretøyhall som byggetrinn 1 innenfor rammen av fastsatt samlet løsning i konseptvalgutredningen 5. Fredrikstad 5.1 Skolestruktur To skoler i Fredrikstad videreføres: Glemmen vgs og Frederik II vgs. Glemmen vgs videreutvikles på dagens tomt, men avdeling Lisleby avvikles og aktiviteten overføres til henholdsvis Glemmen og Frederik II (på sikt) ut fra fastsatt ny tilbudsstruktur ved skolene. Med forbehold om resultatet av konseptvalgutredningen og økonomiske avklaringer skal Frederik II på sikt lokaliseres til ny tomt i Fredrikstad sentrum. 5.2 Tilbudsstruktur Studiespesialisering fordeles på begge skoler dvs at minst fire paralleller overføres fra Frederik II vgs til Glemmen vgs. Restaurant/matfag flyttes fra Glemmen vgs til Frederik II vgs Endelig tilbudsstruktur/tilbud ved de to skolene blir etter dette slik: Glemmen vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Formgivning, Design/håndverk, Medier/kommunikasjon, Teknikk/industriell produksjon, Elektro Fylkesdekkende tilbud: YSK-helsearbeiderfag innenfor Helse/oppvekst 9 Side15

16 Frederik II: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Service/samferdsel, Helse/oppvekstfag, Restaurant/matfag, Fylkesdekkende tilbud: International Baccalaureate og YSK-salg/service/sikkerhet innenfor service- og samferdsel, Påbygning til generell studiekompetanse med realfaglig fordypning innenfor Studiespesialisering 5.3 Tentativt investeringsprogram På bakgrunn av fylkestingets vedtak om fremtidig tilbudsstruktur igangsettes i 2015 utarbeidelse av konseptvalgutredninger for praktiske byggeløsninger for fremtidens Glemmen vgs og Frederik II vgs. Resultatet av konseptvalgutredningene for begge skoler og avklaringen av ny lokalisering av Frederik II avgjør rekkefølgen på de bygningsmessige tiltakene for Glemmen og Frederik II som er nødvendig for å realisere den nye langsiktige tilbudsstrukturen for skolene. Fylkesrådmannen får i oppdrag å gå i dialog med Fredrikstad kommune rundt betingelser for avvikling/overdragelse av dagens bygningsmasse for Frederik II på leide tomter og å gå i dialog med eiere av aktuelle tomter på FMV-området eller på bysiden av Glomma med sikte på å lokalisere nye Frederik II der. Innenfor rammen av den løsning som utarbeidet konseptvalgutredning angir søkes nytt bygg for Teknikk/industriell produksjon på Glemmen innarbeidet tidlig i planperioden. Som følge av nytt sykehus på Kalnes utredes Glemmen vgs sin avdeling på Veum for ungdom med psykiske vansker flyttet til ny lokalisering. Fylkesrådmannen får i oppdrag å fremme sak for fylkestinget når konseptvalgutredning foreligger. Hvilke av de to skolene i Fredrikstad som skal ha kompetansesenter for funksjonshemmede tas det stilling til når konseptvalgutredningene foreligger 6. Sarpsborg 6.1 Skolestruktur Borg vgs avvikles som skoleanlegg når nye byggløsninger i Sarpsborg sentrum og Kalnes er ferdigstilt tentativt i planår 6 (2021) Greåker, St. Olav og Kalnes vgs videreføres og videreutvikles på nåværende tomter 6.2 Tilbudsstruktur Når Borg avvikles overføres tilbudene slik: Bygg/anlegg overføres til Greåker vgs, unntatt vg2 overflateteknikk som overføres til Kalnes Elektro overføres til Sarpsborg sentrum Helse/oppvekst overføres til Sarpsborg sentrum Teknikk/industriell produksjon overføres til Kalnes vgs 10 Side16

17 Fengselsundervisning ved Ravneberget overføres til annen skole etter nærmere vurdering. Avdelingen for multifunksjonshemmede fordeles med ca 50% til Kalnes vgs eller Sarpsborg sentrum og 50% til en av de vgs i Fredrikstad Ansvaret for voksenopplæringen som nå ligger til Borg fordeles på de øvrige skolene i Sarpsborg slik det faller seg naturlig Endelige utdanningsprogram/tilbud ved skolene i Sarpsborg blir etter dette slik: St. Olav (Sarpsborg sentrum) vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Design/håndverk, Service/samferdsel, Elektro, Helse/oppvekst. Fylkesdekkende tilbud: Blomsterdekoratør og Aktivitør innenfor Design/håndverk, automatisering innenfor Elektro, Hudpleie innenfor Helse/oppvekst, Topp-idrett innenfor Studiespesialisering, Kalnes vgs: Idrettsfag, Påbygning, Naturbruk, Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon Fylkesdekkende tilbud: Hele utdanningsprogrammet Naturbruk, Anleggsteknikk innenfor Bygg/anleggsfag, Overflateteknikk (bilskade/lakk) og YSK-industriteknologi og YSK Kjemi/prosess innenfor Teknikk/-industriell produksjon Fylkesdekkende kompetansesenter for autister Greåker vgs Studiespesialisering, Bygg/anleggsfag, Helse/oppvekstfag, Musikk/dans/drama, Påbygning Fylkesdekkende tilbud: Science innenfor Studiespesialisering, Drama innenfor Musikk/dans/drama (overført fra Halden vgs) Plassering av 50% av Borgs avdeling for multifunksjonshemmede avgjøres som en del av arbeidet med utbyggingsplanene for Sarpsborg sentrum og Kalnes. 6.3 Tentativt investeringsprogram Programmering og forprosjekt for ny videregående skole i Sarpsborg sentrum på dagens tomt igangsettes i januar 2015, det samme gjelder utvidelser på Kalnes slik at Borg kan avvikles om ca 5 år. Prosjektene innarbeides i kommende økonomiplan og fremmes som enkeltsaker for bevilgning når forprosjektene er gjennomført. Fylkesrådmannen får i oppdrag å forberede salg av Borg vgs. Arbeidet gjøres i samarbeid med Sarpsborg kommune. Sarpsborg, 5. november Side17

18 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør 12 Side18

19 Saksnr.: 2014/5014 Løpenr.: 71561/2014 Klassering: 200 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2014 Yrkesopplæringsnemnda /2014 Eldrerådet /2014 Arbeidsmiljøutvalget /2014 Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkesrådet for funksjonshemmede Administrasjonsutvalget Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2015 Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2014 Generelt Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2015 til politisk behandling. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål og grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler. Videre gjelder det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og ØFKs eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett er utarbeidet pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året også snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil Side19

20 derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for. Om budsjettet for 2015 De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Tannhelse får et budsjett på kr 107,4 mill. Tannhelseplan følges opp med fokus på de grupper som har størst behov, og mer forebyggende og oppsøkende virksomhet. Klinikkstrukturplan følges opp med planlegging av nye klinikker i Askim og Mysen. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst starter opp med klinisk virksomhet, og ny elektronisk pasientjournal tas i bruk. Kollektivtrafikken får et budsjett på kr 306,9 mill. I tillegg kommer ca kr 130 mill i billettinntekter og refusjon fra kommunene, samt kr 50 mill i øremerkede statlige belønningsmidler til Nedre Glomma. Både linje 9 Mysen Oslo og ringruta Indre Østfold- Sarpsborg videreføres. Utbedret kollektivsystem til nytt sykehus på Kalnes starter opp med halvårs drift, og det settes av kr 1,5 mill til oppstart av Bussmetro i Moss. Fylkesvegene gis en samlet ramme på kr 225,1 mill i drift og vedlikehold, og kr 142 mill i investeringer og kr 24,5 mill særskilt øremerket tverrforbindelsene. Midler til dekkevedlikehold og punktutbedringer, samt tiltak for gående og syklende er prioritert. Det vil bli foretatt en ny gjennomgang av fylkesveg-bruene. Opplæring får et budsjett på kr 1710,9 mill. Målet er at enda flere elever fullfører og består gjennom satsing på kvalitetsutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte, ledelse og kompetanseutvikling. Det legges opp til en forsterket offensiv for nok læreplasser. Regional kompetanseplan følges opp med handlingsprogram. Skolebruksplan følges opp med planlegging av prioriterte tiltak både innenfor nybygg og endringer i tilbudsstruktur. Programmering for nye St. Olav videregående skole har førsteprioritet. Postene «Basistilskudd til lærebedrifter», «tilskudd til VTA-bedrifter» og «rett til studiekompetanse etter fagbrev» er til sammen styrket med kr 20 mill. Regionalutvikling får et budsjett på kr 134,1 mill. Arbeidet med ny Regional planstrategi starter, og skal trekke opp utfordringer og strategier for utvikling av Østfoldsamfunnet framover. Viktige satsinger framover blir en ny næringsoffensiv, vår rolle som vannregionmyndighet, som regional kulturminnemyndighet og som folkehelsemyndighet, vår handlingsplan for klima og energi, ny regional kompetanseplan, videreutvikling av Østfold kulturutvikling, utviklingen av en regional friluftspolitikk og en helhetlig areal- og transportpolitikk. Administrasjon og fellesposter, politisk styring og kontrollorganer får et budsjett på kr 203,8 mill. I 2015 blir det nytt fylkestingsvalg, og det arbeides med gjennomgang av styringsstruktur og planlegging av folkevalgtopplæring. Omstilling og effektivisering med kr 40 mill krever satsing på ledelsesressurser og kompetanse og tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Det er avsatt kr 7 mill til slikt omstillingsarbeid. Skatteanslaget for 2015 Fylkesrådmannen har lagt skatteanslaget for 2015 i statsbudsjettet til grunn. Side20

21 Utbytte fra Østfold Energi Fylkesrådmannen legger til grunn fylkestingets anslag om et ordinært utbytte fra Østfold Energi på kr 30 mill i Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2015 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 6 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 5,0 mill til tjeneste revisortjenester og kr 0,85 mill til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. Disse netto rammebevilgningene til interfylkeskommunalt samarbeid kan kun endres av fylkestinget. Øvrige bevilgninger gis som netto rammer pr rammeområde. Midler fra den tildelte rammen kan nyttes til å finansiere kjøp av varige driftsmidler med en levetid på tre år eller mer og anskaffelsespris på kr eller mer. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2015 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2015 på kr 43,9 mill vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2015 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2015 vedtas slik de fremgår under kapittel Fylkesrådmannen gis fullmakter til å omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 132,2 mill eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvalting nto ramme - kr 16,6 mill 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 13,8 mill eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 7,9 mill 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 446,1 mill eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. For øvrig vises til Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Sarpsborg, 5. november 2014 Side21

22 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Side22

23 Saksnr.: 2014/9657 Løpenr.: 73092/2014 Klassering: A40 Saksbehandler: Frid Sandmoe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Høring - forslag til endring i prosjekt til fordypning Vedlegg Høring Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet har sendt forslag om endringer i forskriften som regulerer prosjekt til fordypning på videregående trinn Vg1 og Vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram på høring. Bakgrunnen for endringene er at forskningsresultater og signaler fra partene i arbeidslivet viser behov for justeringer. Blant annet oppsummerer Meld. St. 20 «På rett vei» behovene for endring i prosjekt til fordypning med at det er behov for å «Endre forskriften til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning foregår i bedrift». Høringsfristen er 19. desember, og fylkesrådmannen vil sende høringsuttalelse innen fristen. Høringsinstansene inviteres til å avgi svar elektronisk, og de videregående skolene avgir egne svar på høringen. Fakta Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfag skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket så tidlig som mulig i opplæringen. Forskning og erfaringer med faget, viser at prosjekt til fordypning har hatt god effekt på elevenes motivasjon for utdanning og mulighet for læreplass, men at det er behov for enkelte justeringer i forskriften som regulerer faget. Høringen omhandler følgende hovedpunkter: I høringen foreslås ny struktur på forskriften, noe som innebærer at faget blir fastsatt på lignende måte som læreplanene på yrkesfagene. Side23

24 Formuleringer i formålet som omtaler betydningen av elevenes valg og arbeidsgiveres rolle i arbeidet med innholdet i prosjekt til fordypning. Opplæring i kompetansemål fra læreplanene for Vg3 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fremheves tydeligere, og opplæring i fag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene skal ha relevans for fag/- svennebrevet yrkesfaget fører fram til. Tilbud om de studieforberedende utdanningsprogrammene idrettsfag og musikk, dans og drama tas ut av forskriften. Tilbudet om opplæring i fellesfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse tas ut av forskriften, med unntak av elevene som får tilbud om opplæring i både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid (TAF/YSK-modellen ). Ny tekst i vurderingskapittelet i prosjekt til fordypning for Vg1 og Vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram med henvisning til kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Betegnelsen endres fra prosjekt til fordypning til fordypningsfag. Fylkesrådmannens vurdering Endringene som foreslås i høringen, er etter fylkesrådmannens mening helt i tråd med de nasjonale satsingene på yrkesfag med blant annet fokus på større grad av yrkesretting, lærefaget i fokus og at vekslingen mellom arbeid/skole må komme tidligere i opplæringsløpet. På denne bakgrunn støtter fylkesrådmannen forslaget om å innføre en felles tekst i formålet som regulerer faget på Vg1 og Vg2, fordi elevene må gis mulighet til å starte allerede på Vg1 med å veksle mellom ulike opplæringsarenaer. Det er imidlertid usikkert om endring av forskriften som regulerer prosjekt til fordypning er nok til at mer av opplæringen vil foregå i bedrift, ettersom hverken Utdanningsdirektoratet eller fylkeskommunen har mulighet til å pålegge bedrifter å ta imot elever i prosjekt til fordypning. Videre støttes en tydeliggjøring i formålsteksten om samarbeid mellom skoler og arbeidsliv. Regionalt og lokalt arbeidsliv skal i samarbeid med skoler få mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov. Fylkesrådmannen ser at en tydeligere formålstekst vil bidra til at fylkeskommunen utvikler en god forankringspraksis. I den forbindelse ser fylkesrådmannen behov for å arbeide aktivt på fylkesnivå for å sikre en god forankring blant parter som er berørt av faget, og vil blant annet arrangere et seminar for både de videregående skolene og opplæringskontor før forskriften trer i kraft neste skoleår. Fylkesrådmannen støtter forslaget om en spissing av faget mot større grad av yrkesretting, og at det ikke gis mulighet til å ta programfag fra studieforberedende utdanningsprogram med sikte på påbygging til generell studiekompetanse. Unntaket er for elever som tilbys både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid, i TAF/YSK- modellen. Forslaget fokuserer på at valg av innhold i prosjekt til fordypning skal være relevant for det yrke som skal utøves etter endt opplæring. En slik tilnærming til prosjekt til fordypning er mer i tråd med intensjonen om at elevene på yrkesfag skal få arbeide med det lærefaget de ønsker så tidlig i opplæringen som mulig. 2 Side24

25 Videre støtter fylkesrådmannen forslaget om å beholde dagens vurderingspraksis med en presiseringen om at «Dersom prosjekt til fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal skoleeier legge til rette for at lærer samarbeider med opplæringsansvarlig i bedrift om vurdering.» Fylkesrådmannen mener at en slik formulering vil bidra til å styrke samarbeidet mellom skole og bedrift knyttet til vurdering. Utdanningsdirektoratet foreslår å endre navn på faget, med henvisning til signaler fra partene i arbeidslivet, som mener at begrepet «prosjekt» oppleves som misvisende i forhold til fagets formål, og at det er utfordringer med et navn med både «fordypning» og «prosjekt» i seg. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å endre navn til «fordypningsfag» med tanke på å gi en mer intuitiv forståelse av hva faget dreier seg om. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune støtter forslag til endringer i forskrift om prosjekt til fordypning og vil særlig bemerke at endringene: ivaretar de nasjonale satsingene og prioriteringene om større fokus på yrkesfagene bidrar til en bedre forståelse av fagets hovedmålsetting legger til rette for en god forankring blant partene som er berørt av faget, med spesielt fokus på samarbeid mellom skole og bedrift Sarpsborg, 4. november 2014 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium fylkesdirektør 3 Side25

26 Saksnr.: 2014/9579 Løpenr.: 69093/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Svein-Helge Treimo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Søknad om støtte - Litteraturhuset i Fredrikstad/Østfold Vedlegg 1 Søknad - støtte til Kulturproduksjoner 2 Budsjett 3 Brev fra Litteraturhuset til Østfold fylkeskommune datert vedr søknad om støtte Sammendrag Litteraturhuset i Fredrikstad / Østfold søker om kr ,- i driftsstøtte fra Østfold fylkeskommune i Stiftelsen Litteraturhuset i Fredrikstad / Østfold åpnet dørene 25. januar 2013 med en klar ambisjon om å styrke kulturlivet i fylket, det offentlige ordskiftet og utvide det intellektuelle og litterære tilbudet. Kjernevirksomheten er Litteratur og kultur Samfunn og debatt og Kunnskap og læring. Som en av landets tre litteraturhus med helårs - heldagsdrift har Litteraturhuset skapt stor publikumstilslutning med en solid forankring i regionen og bidratt til høy oppmerksomhet for Østfold i riksmediene både i aviser, radio og tv. De har gjennom sin programmering og publikumsoppslutning vist at de har lyktes med å bli et kulturelt og intellektuelt kraftsenter i Østfold og Nedre- Glomma regionen. Siden oppstarten i 2013 har Litteraturhuset avviklet 475 åpne arrangement og over mennesker har besøkt huset. Enkelte av disse arrangementene har mottatt støtte fra fylkeskommunens ordning «Støtte til kulturproduksjoner» Tilbudet Litteraturhuset jobber med gir økt kunnskap hos publikum og stimulerer til å søke ny kunnskap. Her er realfagsserien «Harde Fakta» et samarbeid med Glemmen videregående skole og Fredrik II videregående skole i Fredrikstad og Greåker videregående skole i Sarpsborg med oppstart i 2014 et av flere eksempel. Denne realfagserien ble støttet av Østfold fylkeskommune med kr ,- ved midler fra Kompetanseoffensiven. Side26

27 Fakta Budsjettet for 2015 er på 8,8 millioner kroner og den økonomiske utfordringen for Litteraturhuset er betydelig. Hovedsponsor Fredriksborg Eiendom som har bygget selve huset og etablert stiftelseskapitalen på 2 millioner kroner, har i 2013 og 2014 også bidratt med 3,2 millioner kroner i støtte gjennom gaver og redusert husleie. De har i tillegg tegnet en solid sponsoravtale med Litteraturhuset. Utleie av rom og saler til konferanser og kurs vil kunne bli en viktig fremtidig inntektskilde. Litteraturhuset søker Fredrikstad kommune om kr ,- i driftstøtte for For 2014 ligger kostnadssiden på 7,5 millioner kroner. Da har Fredriksborg Eiendom redusert husleien til stiftelsen med 1,8 millioner kr. Fredrikstad kommune og andre private sponsorer bidrar med 1,35 millioner kroner. Litteraturhuset mottok en engangsstøtte fra Staten på kr ,-i Denne støtten er foreslått ikke videreført i regjeringens forslag til statsbudsjettet for Dette gjelder også statens støtte til de andre to litteraturhusene i Norge. Regjeringen er klare på at det er folkebibliotekene og utviklingen av disse som er våre viktigste litteraturhus og som får økt støtte fra 20 til 48,4 millioner neste år. Driftsbudsjett 2015 kr ,- i inntekter og kr ,- i utgifter De største inntektspostene er billettinntekter kr ,- leieinntekter kr ,- sponsorer kr ,- og stiftelser og legater kr ,- Største utgiftsposter er lønnskostnader kr ,-husleie / felleskostnader kr ,- arrangementkostnader kr ,- og andre driftskostnader kr ,- Fylkesrådmannens vurdering Litteraturhuset i Fredrikstad / Østfold er helt klart en sentral aktør i fylket og fyller en viktig oppgave innen sin kjernevirksomhet: Litteratur og kultur Samfunn og debatt og Kunnskap og læring. Fylkesrådmannen ser imidlertid at en søknad om fylkeskommunal driftsstøtte ikke ligger innenfor de oppgavene som er prioritert i kulturbudsjettet for Næringsseksjonen vurderer denne type aktivitet til å falle utenfor sine oppgaver. Det er heller ikke avsatt midler til denne type støtte vedtatt i økonomiplanen for Litteraturhuset Fredrikstad / Østfold har tidligere mottatt støtte til konkrete prosjekt både fra ordningen «Støtte til kulturproduksjoner» og ved midler fra Kompetanseoffensiven. Fylkesrådmannen vil oppfordre Litteraturhuset til å søke om midler fra relevante eksisterende støtteordninger der fylkeskommunen har avsatt midler. 2 Side27

28 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune innvilger ikke søknaden fra Litteraturhuset i Fredrikstad / Østfold om driftsstøtte på kr ,- for Litteraturhuset i Fredrikstad/ Østfold oppfordres til å søke om midler fra «Støtte til kulturproduksjoner» eller andre relevante støtteordninger der fylkeskommunen har avsatt midler. Sarpsborg, 22. oktober 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 3 Side28

29 Støtte til Kulturproduksjoner - søknad (KF-536) Referansenummer: TB3AQ8 Registrert dato: :04:15 Vedlegg: Fylkeskommunen.docx Budsjett 2015_Østfold fylkeskommune.pdf Innledning Les retninglinjer for "Støtte til Kulturproduksjoner" under knappen "Om tjenesten" oppe til høyre i skjemaet. Søker er Enkeltmannsforetak Organisasjon/lag/forening Organisasjon Organisasjonsnummer [9 siffer] Navn Stiftelsen Litteraturhuset I Fredrikstad Kontaktperson Merete Lie Adresse Storgata 11 Postnummer 1607 Poststed FREDRIKSTAD E-postadresse merete@litthusfred.no Telefon Bankkontonummer [11 siffer] Prosjektet Prosjekttittel Programarbeid Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold Type prosjekt søkes det støtte til T Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst Annet Kort beskrivelse av prosjektet Et omfattende og høyst variert program med mange hundre arrangementer, har ført til en stor publikumstilstrømning og en større og mer mangfoldig offentlighet med et bredt meningsmangfold. Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold har etablert seg solid i regionen? men også som et av landets tre litteraturhus med helårs- og heldagsdrift. Vi har bidratt til høy oppmerksomhet for Østfold i riksmediene, både i aviser, i radio og tv. Støtte til Kulturproduksjoner - søknad (KF-536) - side 1 Side29

30 Kunstnerisk målsetning Vår ambisjon for de neste årene er å arbeide utrettelig videre for å gjøre kunnskap, refleksjon og debatt til en del av det oppfattede kulturbegrepet i vår region, men også å opprettholde bredden. Publikumstilstrømningen var stor i vårt første driftsår og øker gledelig nok jevnt og trutt nå i Prosjektansvarlig(e) Merete Lie Har du personlig eller som ansvarlig deltaker i et prosjekt tidligere mottatt støtte fra denne ordningen? Ja Nei Hvilke prosjekt siste tre år? - Prekæs i Poesiprogrammet 2013 Budsjett og finansiering Hovedtall for fra budsjettet Utgifter totalt [kr] Finansieringsplan Søknadssum [kr] Kommunal støtte [kr] Bekreftet Ja Nei Andre inntekter [kr] Inntekter totalt [kr] Det skal vedlegges detaljert prosjektbeskrivelse og detaljert budsjett. Dette gjøres på neste side. Støtte til Kulturproduksjoner - søknad (KF-536) - side 2 Side30

31 !""# %&"" ' ()* +,,,!"#$%&'()&*+%%,()&*+%%$-"(%&+%.#./+"!"##$%%"&&%$'%$() +,-%./%$0(12(, , +(,7(, $"$"&&%$'%$() #:''$7$ -$#-',0 ; 3<4 56, 0(1-$&% ;< 8 9$"$"&&%$'%$() =0&$-$#-',0 ;44 >(16"-?1&.,%@7("''$1.-$%&"&2 A48 >(16"-?1&+(,.,% 127("''$ B<4 C$("$0$&2$( A48 D$#"&2,6 -,#2--?$+-%"##"&2.$7 C,E$# F<4 >$&-?1&100%"#BG < 8 H01&-1($( A<44 >$&-?1&16$(BG I 8 H%"+%$#-$( 12#$2,%$( ; J44!"#$%&'()*%+, )'.++/%# (1 #..%+3%+" K((,&2$.$&%-'1-%&,7 A;<4 K&&1&-$("&2120(12(,.',%,#12 F44 9/&&-'1-%&,7 F344 L:-#$"$12+$##$-'1-%&,7$( ; J44 K&7($7("+%-'1-%&,7$( AA44 M$7#"'$N1#7 <4 0(1 3-&%.7)+" 4 488!"#$%&"+&(9%7% 56 Side31

32 Til Østfold fylkeskommune v/ Inger-Christin Torp Postboks Sarpsborg Fredrikstad, 15. okt 2014 SØKNAD OM STØTTE TIL LITTERATURHUSET FREDRIKSTAD/ØSTFOLD Da Stiftelsen Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold åpnet dørene 25. januar 2013, hadde vi en klar ambisjon om å styrke kulturlivet i distriktet, det offentlige ordskiftet og ikke minst utvide det intellektuelle og litterære tilbudet for hele regionen. Samtidig har vi hatt et sterkt ønske om å bidra til å øke kunnskapsnivået og tilbudet i vårt nedslagsfelt. Et omfattende og høyst variert program med mange hundre arrangementer, har ført til en stor publikumstilstrømning og en større og mer mangfoldig offentlighet med et bredt meningsmangfold. Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold har etablert seg solid i regionen men også som et av landets tre litteraturhus med helårs- og heldagsdrift. Vi har bidratt til høy oppmerksomhet for Østfold i riksmediene, både i aviser, i radio og tv. En av våre rettesnorer har vært at vi skal utvide offentligheten i vår region, gjøre rommet for ytringer, kritikk og debatt større. Det har vi lykkes med. Vi ønsker å være en viktig transformatør når regionen går fra industri- til kunnskapssamfunn. Vi har et omfattende samarbeid med nasjonale forlag, forfattere, medier, journalister, fotografer, departementer og forskningsmiljøer for å skape innhold som interesserer langt ut over fylkets grenser. Og vi samarbeider med de regionale og lokale institusjonene. Vi har et internasjonalt perspektiv, samtidig som vi ofte forankrer innholdet regionalt/lokalt. Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er i ferd med å spille en stadig viktigere og konstruktiv rolle i fylket. Vi har gjennom programmering og gjennom publikumsoppslutning vist at vi har lykkes med å bli et kulturelt og intellektuelt kraftsenter i Østfold og i Nedre Glomma-regionen. For å opprettholde vår kraft i 2015 søker vi Østfold fylkeskommune om kroner. Vår ambisjon for de neste årene er å arbeide utrettelig videre for å gjøre kunnskap, refleksjon og debatt til en del av det oppfattede kulturbegrepet i vår region, men også å opprettholde bredden. Publikumstilstrømningen var stor i vårt første driftsår og øker gledelig nok jevnt og trutt nå i Kort sagt: Jo flere som tar turen til oss, jo flere kommer tilbake. Siden oppstarten i 2013 har over mennesker besøkt oss. Vi har avviklet hele 475 åpne arrangementer. I høst har publikumsveksten øket ytterligere, og siden vi startet opp høstsesongen 1. september har vi gjennomført 34 arrangement, hvor 17 programposter har vært våre egne. På egne arrangement har vi i høst hatt et snitt på hele 149 besøkende. Publikummet vårt kommer naturligvis i stor grad fra Nedre-Glomma regionen, men også fra andre deler av Østfold samt Oslo/Akershus. Side32

33 Hvor kommer publikum fra? 6 % 4 % 9 % Fredrikstad Sarpsborg og Halden 15 % Oslo og Akershus 66 % Moss og Vestby Indre Øs old Det var like mange lokale østfoldstemmer som nasjonale utøvere som gjestet scenene våre på de arrangementene vi produserte selv i Et klart mål er å være et sterkt hus for regionen, og vi er opptatt av å bruke lokale stemmer og kompetanse der det er hensiktsmessig og fornuftig. Vår kjernevirksomhet: Vi konsentrerer innholdet rundt tre hovedtemaer, som er våre grunnpilarer på innholdssiden vel vitende om at disse vil og må gli over i hverandre. Litteratur og kultur: Vi forholder oss til litteratur i vid forstand. Det betyr alt fra fagbøker til lokalhistoriske utgivelser, barnebøker, dikt/poesi, tegneserier, blogger, mat- og vinbøker og sakprosabøker. Men også sang/musikk og andre uttrykksformer som film og scenekunst når dette har en kobling mot litteratur. Poesi- og dokumentarfilmfestival, arbeiderlitteratur og filosofiske diskusjoner er en liten flik av det vi har tilbudt. Frode Grytten, Nina Karin Monsen, Einar Øverenget, Mustafa Caen, Lars Roar Langslet, Victoria Kielland, Carsten Jensen (Danmark), Anders Sømme Hammer, Kristin Solberg, Håvard Rem, Zafet Berkovitc, Sunniva Rose, Tore Stubberud, Eirik Newth, Lars Saabye Christensen, Silje Waters og Gunnhild Lem er noen av dem som har besøkt oss i vår. Samfunn og debatt: Diskusjon og meningsytring er en helt nødvendig del av demokratiet og en selvsagt komponent i samfunnet og utviklingen av dette. I dagens samfunn foregår stadig mer av debatten på nettet, men også i lukkede fora. Hos oss derimot, foregår ordskiftet i åpent lende, ansikt til ansikt. Hos oss har debatten rast om alt fra Israel og Palestina, romfolk til Ibsen, Gud og Muhammed. I første halvår avholdt vi fem folkemøter, der diskusjonen om plassering av romleiren i Fredrikstad hadde trakk fulle hus (300 besøkende) og ble streamet på Fredriksstad Blad sine sider. Over seere var innom direktesendingen, og mange flere så etterkant. De øvrige folkemøtene hadde i snitt 190 besøkende pr møte. Kunnskap og læring: Litteraturhuset skal være et sted der man, når man går ut dørene, er litt mer nysgjerrig og på det beste litt klokere. Det skal være et sted der folk søker og deler kunnskap og et sted som åpner opp for nye ideer og erkjennelser. I 2014 har vi planlagt og dratt i gang en av våre største satsinger siden vi startet. Realfagsserien Harde Fakta henvender seg utelukkende til skoleelever på videregående skoler i skoletiden, og alle arrangementene blir til gjennom et samarbeid med tre videregående skoler i distriktet. I år vil vi gjennomføre åtte arrangementer totalt hver med 300 besøkende. Her har vi hentet inn betydelige nasjonale vitenskapsformidlere. I 2015 vil vi arbeide for å utvide samarbeidet og tilby Harde Fakta til videregående skoler flere steder i Østfold. Hvorfor er det viktig å sikre et levende litteraturhus i Østfold: Side33