Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold

Transkript

1 Østfold fylkeskommune Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen

2 Rev. Dato: 25/ Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll ew, toris, dl saklo, junor, sista Godkjent sista Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2

3 Innhold 1 Innledning med avklaring av oppdraget 6 2 Dimensjonering av elevplasser Utvikling i skole- og tilbudsstrukturen 8 3 Drøfting av spissede strukturalternativer En skolestruktur kun basert på krav til skolestørrelse En skolestruktur basert på krav til "Kombinerte skoler" En skolestruktur basert på krav til "Store, robuste fagmiljøer" 11 4 Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur Hovedgrep for alternativene 0, 1, 2, 3, 4, 5 for fremtidig skole- og tilbudsstruktur i Østfold Skolestrukturen i presenterte alternativer Tilbudsstrukturen i ulike strukturalternativer, sortert etter utdanningsprogram Alternativ 0 - Dagens skole- og tilbudsstruktur (referansealternativ) Fordeler ved alternativ Ulemper Arealbruk i strukturalternativ Alternativ Fordeler ved alternativ Ulemper ved alternativ Arealbruk ved strukturalternativ Pedagogiske hensyn Økonomi Kapitalkostnader Andre driftskonsekvenser Totalkostnader Oppsummering arealbruk ved alternativ Alternativ Fordeler ved alternativ Ulemper ved alternativ Arealbruk ved strukturalternativ Pedagogiske hensyn Økonomi Kapitalkostnader Andre driftskonsekvenser Totalkostnader Oppsummering arealbruk ved alternativ Alternativ Fordeler ved alternativ Ulemper ved alternativ Arealbruk for strukturalternativ

4 4.5.4 Pedagogiske hensyn Økonomi Kapitalkostnader Andre driftskonsekvenser Totalkostnader Oppsummering arealbruk ved alternativ Alternativ Fordeler ved alternativ Ulemper ved alternativ Arealbruk ved strukturalternativ Pedagogiske hensyn Økonomi Kapitalkostnader Andre driftskonsekvenser Totalkostnader Oppsummering arealbruk ved alternativ Alternativ Fordeler ved alternativ Ulemper ved alternativ Arealbruk ved strukturalternativ Pedagogiske hensyn Økonomi Kapitalkostnader Andre driftskonsekvenser Totalkostnader Oppsummering av arealbruk ved alternativ Regionvis oversikt over strukturalternativene Region Moss Region Nedre Glomma Region Indre Østfold Region Halden 99 6 Oppsummering og drøfting av fordeler og ulemper ved de ulike strukturalternativene Oppsummering pedagogikk/ fagmiljø ved hver skole Oppsummering økonomi alle strukturalternativene Arealøkonomi, planprosess og LCC Samlet investering og FDV Samfunnsmessige virkninger en vurdering av konsekvenser Fire fokusområder / Fagtema Ikke-prissatte effekter Steds-, by- og regionutvikling Tilgjengelighet Verdiskaping/næring Kultur/idrett 118 4

5 7.3 Oppsummering av samfunnsmessige virkninger på skolestrukturalternativene Vedlegg Figuroversikt Tabelloversikt 121 5

6 1 Innledning med avklaring av oppdraget Denne rapporten er utarbeidet av Norconsult som del av arbeidet med skolebruksplanen i Østfold. Oppdraget er innhentet gjennom avrop på rammeavtale. Arbeidet er utført med jevnlig dialog med oppdragsgivere i Østfold fylkeskommune. I rapporten blir først ulike perspektiver på skolestruktur belyst ved alternativer der enkeltkriterier blir satt på spissen i rapporten kalles de «spissede alternativer», som ikke regnes for realistiske, men fremstår som illustrasjoner. Deretter presenteres hovedgrep ved de skole- og tilbudsstrukturalternativene som skal presenteres. I det videre presenteres reelle, alternative skoleog tilbudsstrukturer for videregående opplæring i Østfold fylke. Strukturene blir omtalt slik en ser for seg at de kan se ut i skoleåret 2025/26. Pedagogisk og økonomiske perspektiver presenteres ved hvert strukturalternativ. Avslutningsvis presenteres også regionvis skole- og tilbudsstruktur før alle modeller drøftes i et samfunnsmessig perspektiv. Alternativ tilbudsstruktur tar utgangspunkt i Høringsnotat 2 Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur. Elevtall som blir presentert er basert på notatet Elevprognoser til skolebruksplanen (Norconsult) og ØFK s oversikt over elevinntaket Enkelte alternativer vil kreve store kostnadsinvesteringer. Det er likevel interessante alternativ fordi det peker på en del løsninger som det kan være mulig å få til på sikt. 6

7 2 Dimensjonering av elevplasser Dimensjonering av elevplasser er gjort med utgangspunkt i elevtallsprognosen. Det er lagt på en sikkerhetsmargin på +3 % på elevtallsprognosene. Sikkerhetsmarginen legges inn for å sikre seg mot at prognosen kan slå feil, fordi ikke alle klasser nødvendigvis vil bli fylt opp - og fordi inntak må kunne justeres i forhold til søkning m.m. I dimensjoneringen av elevplasser fram i tid, har dagens fordeling av elever etter utdanningsprogram blitt videreført. Elever som ikke følger det ordinære opplæringstilbudet/ er i ordinære elevgrupper skilles ikke ut i egne grupper, men er i alle strukturalternativer fordelt på de ulike utdanningsprogrammene. Det gjøres oppmerksom på at dagens avdelinger med arealer for elever med spesielle behov, er videreført i alle strukturalternativer. Det vil si at ved beregning av arealer til skolene, har alle skoler unntatt Greåker og Askim en avdeling enten for alternativ opplæring eller for elever med multifunksjonshemning. Elevene i disse gruppene er inkludert i elevtallet ved den enkelte skole. Tabellen nedenfor viser forslag til dimensjonerende elevtall i Østfold i skoleårene 2025/26 og 2050/51. De dimensjonerende tallene er brukt ved utarbeidelse av strukturalternativene. Tabell 1: Forslag til dimensjonerende elevtall i Østfold fylkeskommune Utdanningsprogram 2013/ / /51 Elevtallsfordeling i % Studiespesialisering % Helse- og oppvekstfag % Idrettsfag % Teknikk og industriell produksjon % Elektrofag % Bygg- og anleggsteknikk % Service og samferdsel % Design og håndverksfag % Restaurant- og matfag % Musikk, dans og drama % Medier og kommunikasjon % Naturbruk % Sum totalt elevplasser % For øvrig henvises det til skolebruksplanens del 1 for en utdypende fremstilling av prognoser og elevtallsvekst med inndeling i regioner. 7

8 2.1 UTVIKLING I SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUREN Tilbudsstrukturen i fylket er alltid i utvikling og bevegelse, med mindre justeringer fra år til år, når det gjelder antall klasser ved den enkelte skole, og også når det gjelder oppstart av smalere tilbud. Enkelte av de "smalere" programtilbudene bør samles sentralt i fylket da dette samlet sett blir det beste alternativet for flest elever. Færre elever får lang reisevei ettersom de sentrale strøk i fylket også er de meste folketette. Glemmen vgs i Fredrikstad, og St. Olav vgs og Kalnes vgs i Sarpsborg, peker seg ut som skoler med sentral lokalisering, som kan samle smale og/ eller fylkesdekkende utdanningsprogram. I strukturalternativene er Medier og kommunikasjon (MK) et studieforberedende utdanningsprogram, og ikke yrkesforberedende som det er i dag. Dette valget beror på departementets forslag om at utdanningsprogrammet får en studieforberedende struktur basert på fag- og timefordelingen til Idrettsfag og Musikk, dans og drama (St. meld. 20 ( ). Endringene iverksettes tidligst høsten

9 BA DH EL HO NA SS RM MK TIP ST STF ID MDD SUM VGS Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen Drøfting av spissede strukturalternativer I det følgende vil vi vise eksempler på spissede skolestrukturer basert på noen av kriteriene for skolestruktur i Østfold. Disse strukturalternativene, som er kalt X, Y og Z er ment kun å være illustrasjoner for å tydeliggjøre konsekvenser av de kriteriene som er fastsatt i skolebruksplanens del 1. Fordi alternativene X, Y og Z ikke tar hensyn til alle kriterier, er ingen av dem å betrakte som reelle alternativer. Vi mener at de allikevel gir nyttige perspektiver i en prosess med utvikling av skolestruktur. 3.1 EN SKOLESTRUKTUR KUN BASERT PÅ KRAV TIL SKOLESTØRRELSE I Østfold fylkeskommunes kravdokument for skolestruktur, skolebruksplanens del 1, understrekes det at det skal tilstrebes en skolestruktur hvor skolene har mellom 750 og 2000 elever. Tabellen nedenfor viser en skolestruktur med kun sju skoler i Østfold. Med dette alternativet blir forventet gjennomsnittlig skolestørrelse i Østfold 2025/26 på rundt 1606 elever. I 2050/51 vil gjennomsnittet øke til 1823 elever. Tallet på skoler blir redusert ved at fagmiljø- og fagtilbud på naboskoler blir samlet. Alternativet har også en distriktsprofil ved at de fleste byene/kommunene som har et videregående tilbud i dag, ikke mister tilbudet. Tilbudet blir istedenfor samlet på færre skoler. Tabell 2: Ideell skolestruktur: skolestørrelse Alt X Følgende skoler er i tabellen foreslått slått sammen: 2025/26 (VG1 + VG2 + VG3) Sarpsborg Sarpsborg Fredrikstad Fredrikstad Moss Halden Mysen , , Kirkeparken og Malakoff ("Moss vgs.") Askim vgs. og Mysen vgs ( Indre Østfold vgs. ) Fysisk samlokalisering av avd. Risum og avd. Porsnes, Halden vgs. 9

10 BA DH EL HO NA SS RM TIP MK ST STF ID MDD SUM VGS Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen To og to skoler i Sarpsborg slås sammen ( Sarpsborg 1 og Sarpsborg 2 ). Som det vises i tabellen vil alle skoler ha størrelser som er i tråd med kriteriene i Skolebruksplanens del 1. Ved utarbeidelse av tabellen er det kun vektlagt skolestørrelse, og vi har ikke vurdert verken arealer eller fagsammensetninger. En sammenslåing av disse skolene vil gi økt reisevei for noen elever, men ikke lengre reisevei enn at det kan aksepteres innenfor de rammene som er satt i skolebruksplanens del 1. Ved å danne kun en videregående skole i Fredrikstad vil denne skolen bli for stor i forhold til kriteriene i skolebruksplanens del 1. Tabellen synliggjør at store skoler gir et potensial for sterke fagmiljøer og samtidig gi en god ressursutnyttelse. 3.2 EN SKOLESTRUKTUR BASERT PÅ KRAV TIL "KOMBINERTE SKOLER" Alt Y 2025/26 I Skolebruksplanens del 1 understrekes det at: «Det skal tilstrebes en struktur med kombinerte skoler, som bidrar til en sammensatt elevgruppe fordelt på både studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram. Skolestrukturen skal også bidra til at hver enkelt skole har en jevn fordeling av kjønn.» Den ideelle skolestrukturen som er illustrert i tabellen nedenfor, har 11 skoler, slik som dagens struktur også har. I dette eksemplet etableres studiespesialisering både på Borg vgs. og Glemmen vgs. Kapasiteten på studiespesialisering reduseres på Frederik II og Greåker. Med dette alternativet har alle skoler studiespesialisering. I Østfold går 57 % av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer. Fordi MK blir et studieforberedende program vil fordelingen av elevplasser på fylkesnivå være ca. 60 % studieforberedende sett opp mot ca.40 % yrkesforberedende program. En jevn fordeling mellom skolene medfører dermed en overvekt av studieforberedende programmer ved 10 av 11 skoler. Tabell 3: Strukturalternativ: kombinerthet 2025/26 (VG1 + VG2 + VG3) % ift ST Borg vgs % Greåker vgs % Kalnes vgs % St. Olav vgs % Frederik II % Glemmen % Kirkeparken % Malakoff % Halden % Askim % Mysen % Styrke ved alternativet: Alle skolene har over 750 elever 10

11 ST, som er det mest etterspurte/tilbudte fagtilbudet, har stor geografisk spredning. Det samme gjelder HO og ID som er det nest mest og tredje mest etterspurte fagtilbudet. Svakhet ved alternativet: Mindre fagmiljøer Kan medføre svekket fagprofil Fordi man ønsker store, kombinerte skoler i Sarpsborg legges Borg vgs. ned (ev en av de andre sarpsborgskolene). Som man ser av tabellen nedenfor blir det en jevnere fordeling mellom studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram, og % av elevene vil gå på studieforberedende utdanningsprogram ved den enkelte skole. For å skape mer kombinerte skoler i Fredrikstad er studiespesialisering fordelt på to skoler. Utdanningsprogrammet har i dag et stort fagmiljø på Frederik II med cirka 1000 elever, og med vekst i er estimert elevtall ca elever. Det er vanskelig å skape to kombinerte skoler i noenlunde samme størrelsesorden uten å endre på dette fagmiljøet. 3.3 EN SKOLESTRUKTUR BASERT PÅ KRAV TIL "STORE, ROBUSTE FAGMILJØER" I skolebruksplanens del 1 understrekes det at: «Skoler med utdanningsprogrammet Studiespesialisering bør ha minst fire paralleller helst seks. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogram bør på VG1 ha minst fire klasser. For flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene bør det totale antallet klasser per trinn være delelig med to av hensyn til utnyttelse av utstyr og undervisningsarealer». Eksemplet vi viser her, har 10 skoler, altså en skole mindre enn dagens skolestruktur. Alternativet viser færre fagmiljøer per utdanningsprogram sett i forhold til hva det er i dag. Det er vektlagt å samle utdanningstilbud som i dagens tilbudsstruktur fremstår som mindre enn det som er anbefalt i fylkeskommunens kriterier. Endringer fra dagens struktur: I Sarpsborg er det i eksemplet tre skoler. Det er kun tre utdanningsprogram per sarpsborgskole og det er store fagmiljøer på skolene. Sarpsborg 2 er den eneste skolen i Nedre Glomma som skal tilby EL og får elevkapasitet fra Glemmen. Tilbudet på Glemmen avvikles. TIP i Nedre Glomma samles på Sarpsborg 1. Tilbudet på Glemmen avvikles. Det etableres et fylkesdekkende MDD-tilbud ved Sarpsborg 2. MDD Kirkeparken, Halden og Askim avvikles. Sentral plassering i fylket. Glemmen har fylkesdekkende MK-tilbud. MK Mysen avvikles. Sentral plassering i fylket. BA Halden avvikles og kapasiteten overføres til Sarpsborg 3. RM Halden avvikles og elevene overføres til Glemmen. 11

12 BA DH EL HO NA SS RM MK TIP ST STF ID MDD SUM VGS Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen I Indre Østfold samles BA, SS, HO og TIP ved hver sin skole. Alt Z 2025/26 Tabell 4: Skolestruktur: store, robuste fagmiljøer Elever per utdanningsprogram VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Styrke ved alternativet: Flere store fagmiljøer, spesielt i regionene Nedre Glomma og Indre Østfold. Smalt tilbud av utdanningsprogram ved noen skoler, men bredt tilbud på sine spesialistområder. Fagmiljøene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir færre, men større (på noen skoler). Større skoler, spesielt i Sarpsborg. God ressursutnyttelse Svakhet ved alternativet: Alle utdanningstilbud finnes ikke i alle regioner. Lite bredde i utdanningstilbud ved den enkelte skole Lengre reisevei for noen elever Alternativet har fortsatt enkelte små fagmiljøer, spesielt på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i regionene Indre Østfold og Halden. Dersom disse skal økes, kan man for eksempel 1) øke antall elevplasser ved den enkelte skole, 2) slå sammen tilbud på tvers av regioner. Å samle MDD i Sarpsborgregionen er lite gunstig for de andre regionenes kulturliv. 12

13 4 Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur I dette kapitlet blir alternative skole- og tilbudsstrukturer for videregående opplæring i Østfold fylke presentert, og drøftet. Strukturene blir omtalt slik man ser for seg at de kan se ut i skoleåret 2025/26. Skolebruksplanen tar hele strukturen opp til vurdering. Det er viktig å understreke at innføring av de foreslåtte endringene vil måtte skje gradvis og over mange år. Endringer i omfang av ulike fagtilbud skjer gradvis. Før skoler kan avvikles og fagtilbud kan flyttes eller samles, må mottaksskolene ha tilstrekkelig plass og god tilrettelegging. Arbeidet med utarbeiding av alternative skole- og tilbudsstrukturer startet etter at kriterielista var godkjent i styringsgruppa for arbeidet med skolebruksplanen. Arbeidet har gått parallelt med kartlegging av alle skoleanleggene. Med utgangspunkt i faktagrunnlaget i kartleggingen og kriteriene som er del av skolebruksplanens del 1, er det her utarbeidet flere alternative skole og tilbudsstrukturer. I planutkastet som sendes på høring er det gjort et valg om å legge frem fem alternativer for skole- og tilbudsstruktur, i tillegg til dagens struktur, som er alternativ 0. Kartleggingens gjennomgang av fag- og tilbudsstruktur var et utgangspunkt for utarbeidelsen av strukturalternativene. Gjennomgangen viser at mange av fagmiljøene er spredt på for mange skoler i forhold til hva som er formålstjenlig for fagmiljøene og hva som er økonomisk rasjonelt. Et viktig kriterium som fremheves i skolebruksplanens del 1 er målsettingen om minimum fire parallelle klasser på Vg1. I strukturalternativene foreslås avvikling og sammenslåing av skoler. Av praktiske grunner har vi valgt å benytte navnet på byen som skolene ligger i som skolenavn på nyetablerte skoler. Vi sier nødvendigvis ikke noe om skolens fremtidige lokalisering. Når det gjelder St. Olav er det vedtatt at skolen skal bygges ny, enten i Dronningensgate eller i Kirkegata. Begge disse skoletomtene er aktuelle for den nye skolen "Sarpsborg sentrum", som omtales i strukturalternativene. 4.1 HOVEDGREP FOR ALTERNATIVENE 0, 1, 2, 3, 4, 5 FOR FREMTIDIG SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR I ØSTFOLD I de fremlagte alternativene for fremtidens skolestruktur, gjøres de største grepene i Nedre Glomma. Årsakene til dette er flere. Skolestrukturen i Sarpsborg skiller seg ut i Østfold, ved at skolene er mindre enn de andre, og at skolene er lokalisert utenfor sentrum av byen. Disse skolene oppfyller dermed i liten grad kriteriene i skolebruksplanens del 1 om skolestørrelse og store fagmiljøer. I tillegg viser de tekniske vurderingene at skolene i Nedre Glomma generelt har en dårligere teknisk tilstand enn skolene for øvrig i fylket. 13

14 4.1.1 Skolestrukturen i presenterte alternativer Tabell 5: Sammensetning av skoler i presenterte strukturalternativer Strukturalternativ Sammensetning av skoler 2 Greåker, Kalnes, St. Olav, Malakoff, Kirkeparken, Askim, Mysen, Halden, Frederik II og Glemmen 3 Greåker, Kalnes, St. Olav, Malakoff, Kirkeparken, Askim, Mysen, Halden, Fredrikstad vgs 4 Kalnes, St. Olav, Malakoff, Kirkeparken, Askim, Mysen, Halden, Frederik II og Glemmen 5 Greåker, St. Olav, Malakoff, Kirkeparken, Askim, Mysen, Halden, Frederik II og Glemmen Alternativene 0 og 1 viderefører den skole- og tilbudsstruktur som er i dag og tar lite hensyn til de kriterier som er fastsatt i skolebruksplanens del 1. Svært mange fagmiljøer er mindre enn det som er ønskelig, og to av skolene er for små. Tre av de fire skolene i Sarpsborg har i dag en lokalisering som ikke er i tråd med skolebruksplanens del 1 om sentral beliggenhet til kollektivknutepunkt. I alternativ 2 avvikles Borg videregående skole, og for øvrig bevares skolestrukturen som i dag. Dette styrker de andre skolene i Sarpsborg, som dermed vil kunne vokse og blir større og ha større fagmiljøer, samt gi mulighet for at skolene blir mer kombinerte. I alternativ 3, som i alternativ 2, avvikles Borg videregående skole, og Glemmen og Frederik II videregående skoler slås sammen til en skole i Fredrikstad. Skolen i Fredrikstad blir større enn det som er ønskelig, men får til gjengjeld mulighet for store og robuste fagmiljøer. I alternativ 4 avvikles både Borg og Greåker, og Sarpsborg får dermed to videregående skoler som gir gode muligheter for store og robuste fagmiljøer og sammensetninger som gir kombinerte skoler. Øvrig skolestruktur er bevart som i alternativ 0, dagens skolestruktur. Avvikling av Greåker vil bidra til økt elevtall ved både Sarpsborgskolene og Fredrikstadskolene, siden Greåker rekrutterer ca 50/50 fra begge byene. I alternativ 5 avvikles både Borg og Kalnes, mens øvrig skolestruktur bevares som i alternativ 0 og alternativ 1. Ingen andre skoler enn Kalnes har utearealer for Naturbruk, som dermed utgår fra det offentlige utdanningstilbudet i Østfold. Ved at det er kun to skoler i Sarpsborg, vil skolestørrelsen kunne være i tråd med kravene i skolebruksplanen. I det følgende blir tilbudsstrukturen ved de ulike strukturalternativene presentert. 14

15 4.1.2 Tilbudsstrukturen i ulike strukturalternativer, sortert etter utdanningsprogram Punktene nedenfor gir en oversikt over fagtilbud i alternativene 2, 3, 4, og 5. Et hovedmål med omstruktureringen er å samle utdanningsprogrammene til større fagmiljøer. Bygg- og anleggsfag (BA) Region Halden: I dagens skolestruktur er BA i Halden for lite. BA avvikles ved Halden videregående skole i alternativene 2, 3, 4 og 5. Region Nedre Glomma (NG): I dagens skolestruktur er BA i NG fordelt på Kalnes, Borg og Greåker. I alle alternativene foreslås BA samlet på kun en eller to skoler. Region Indre Østfold (IØ): I dag er BA fordelt på Mysen og Askim, og begge fagmiljøene er relativt små. I alle strukturalternativene foreslås disse fagmiljøene samlet ved Mysen videregående skole. Region Moss: I dag har Malakoff et relativt lite miljø for BA. Miljøet er foreslått videreført i alle strukturalternativer. Design- og håndverksfag (DH) Region Halden: DH er i dag ikke tilbudt i Halden, og foreslås heller ikke opprettet i Halden i noen av strukturalternativene Region Nedre Glomma: DH tilbys i dagens struktur på Kalnes og Glemmen i Nedre Glomma. I alle alternativene videreføres DH ved to skoler i NG. I alternativ 2 og 3 flyttes DH fra Kalnes til sentrumsskolen i Sarpsborg, mens DH opprettholdes ved Glemmen. I alternativ 4 opprettholdes DH på Kalnes og på sentrumsskolen i Fredrikstad. I alternativ 5 opprettholdes DH på Glemmen og på sentrumsskolen i Sarpsborg. 15

16 Region Indre Østfold: Mysen tilbyr i dag DH. Dette tilbudet er foreslått videreført i alle strukturalternativene. Region Moss: DH er i dag ikke tilbudt i Moss, og foreslås heller ikke opprettet i Moss i noen av strukturalternativene. Elektrofag (EL) Region Halden: Halden videregående skole tilbyr i dag EL. Tilbudet er foreslått videreført i alle strukturalternativer. Region Nedre Glomma: Borg og Glemmen tilbyr i dag EL. I alle strukturalternativer er det foreslått å bevare en todeling av dette fagtilbudet i NG. I alternativene 2 og 4 foreslås å legge EL til Sarpsborg sentrum, og opprettholde tilbudet ved Glemmen. I alternativ 3 samlokaliseres de to skolene i Fredrikstad og EL blir også et tilbud ved denne skolen, i tillegg til ved skolen i Sarpsborg sentrum. I alternativ 5 flyttes EL til Frederik II og til skolen i Sarpsborg sentrum. Region Indre Østfold: Askim tilbyr i dag EL. Tilbudet er foreslått videreført i alle strukturalternativer. Region Moss: Malakoff videregående skoler tilbyr i dag EL. Tilbudet er foreslått flyttet til Kirkeparken i alternativene 2, 3, 4 og 5. Helse- og oppvekstfag (HO) Region Halden: Helse- og oppvekstfag tilbys ved Halden videregående skole i dagens tilbudsstruktur. 16

17 Tilbudet foreslås opprettholdt i alle strukturalternativer. Region Nedre Glomma: I dagens tilbudsstruktur tilbys HO ved Glemmen, Borg og Greåker. I strukturalternativ 2 foreslås tilbudet videreført ved Greåker, mens Borg avvikles og tilbudet flyttes til Sarpsborg sentrum, samt at tilbudet ved Glemmen flyttes til Frederik II. I alternativ 3 foreslås HO på ny sentrumsskole i Sarpsborg og på ny sentrumsskole i Fredrikstad, samt at tilbudet videreføres ved Greåker videregående skole. I alternativ 4 deles HO-tilbudene mellom den nye skolen i Sarpsborg sentrum, Glemmen og Frederik II. I alternativ 5 foreslås det å dele HO-tilbudene mellom Fredrik II, Greåker og Sarpsborg sentrum. Region Indre Østfold: Både Askim og Mysen tilbyr i dag HO. Fagmiljøene foreslås sammenslått og samlet ved Mysen videregående skole i alternativ 2. Fagmiljøene foreslås sammenslått og samlet ved Askim videregående skole i alternativ 3, 4 og 5. Region Moss: HO tilbys i dag ved Malakoff videregående skole. Tilbudet foreslås videreført i alternativene 2, 3 og 4. I alternativ 5 foreslås det å flytte HO fra Malakoff til Kirkeparken. Idrettsfag (ID) Region Halden: ID tilbys ved Halden videregående skole i dag. ID er foreslått styrket ved Halden videregående skole i strukturalternativene 2, 3, 4 og 5. Region Nedre Glomma: ID tilbys i dag ved Kalnes, St. Olav og Frederik II. 17

18 ID foreslås opprettholdt ved Kalnes i alternativene 2 og 3, mens det avvikles ved St. Olav. ID foreslås opprettholdt ved Frederik II i alternativene 2, 4 og 5, og videreført ved sammenslåing av Glemmen og Fredrik II i alternativ 3. ID foreslås flyttet til Sarpsborg sentrum i alternativene 4 og 5. Region Indre Østfold: ID tilbys i dag ved Askim videregående skole. Tilbudet ved Askim videregående skole foreslås opprettholdt i strukturalternativene 2, 3, 4 og 5. Region Moss: ID tilbys i dag ved Kirkeparken videregående skole. Tilbudet ved Kirkeparken foreslås opprettholdt i strukturalternativene 2, 3, 4 og 5. Medier og kommunikasjon (MK) Region Halden: MK tilbys ikke ved Halden videregående skole i dag. I alternativene 2, 3, 4 og 5 foreslås etablert MK ved Halden videregående skole. Region Nedre Glomma: Glemmen tilbyr i dag MK. Tilbudet foreslås videreført i alle strukturalternativer inkludert alternativ 3, hvor Glemmen slås sammen med Frederik II. Region Indre Østfold: Mysen videregående skole tilbyr i dag MK. Tilbudet foreslås videreført i alle strukturalternativene. Region Moss: MK tilbys ikke i Mosseregionen i dag. I alternativene 2, 3, 4 og 5 foreslås MK opprettet ved Malakoff videregående skole. Musikk, dans, drama (MDD) 18

19 Region Halden: MDD tilbys i Halden i dag. MDD foreslås avviklet i strukturalternativene 2, 3, 4 og 5. Region Nedre Glomma: MDD tilbys ved Greåker videregående skole i dag. MDD foreslås styrket og flyttet til den nye skolen i Sarpsborg sentrum i strukturalternativene 2, 3, 4 og 5. Region Indre Østfold: MDD tilbys i Askim i dag. Tilbudet ved Askim videregående skole foreslås opprettholdt i alle strukturalternativer. Region Moss: MDD tilbys ved Kirkeparken i dag. Tilbudet foreslås opprettholdt i alle strukturalternativer. Naturbruk (NA) Region Halden: NA tilbys i dag ikke i region Halden og det er ikke foreslått å opprette nye tilbud om NA i noen av alternativene. Region Nedre Glomma: I dag tilbys NA ved Kalnes videregående skole. Tilbudet ved Kalnes er foreslått videreført i strukturalternativ 2, 3 og 4. Region Indre Østfold: NA tilbys i dag ikke i region Indre Østfold, og det er ikke foreslått å opprette nye tilbud om NA i noen av alternativene. Region Moss: NA tilbys i dag ikke i region Moss, og det er ikke foreslått å opprette nye tilbud om NA i noen av alternativene. 19

20 Service og samferdsel (SS) Region Halden: SS tilbys i dag ved Halden videregående skole. SS er foreslått styrket ved Halden videregående skole i alternativene 2, 3, 4 og 5. Region Nedre Glomma: SS tilbys i dag ved St Olav og Frederik II videregående skoler. Tilbudet er foreslått videreført ved Frederik II i alternativ 2, 4 og 5, og videreført ved Fredrikstad sentrumsskole ved avvikling av Frederik II i alternativ 3. Tilbudet er foreslått flyttet til sentrumsskolen i Sarpsborg ved avvikling av St. Olav i alternativene 2, 3, 4 og 5. Region Indre Østfold: SS tilbys i dag ved både Askim og Mysen videregående skoler. SS foreslås flyttet fra Mysen til Askim for å skape et robust fagmiljø i Askim, i alternativ 2. SS foreslås flyttet fra Askim til Mysen i alternativ 3, 4 og 5. Region Moss: SS tilbys i dag ved Kirkeparken videregående skole. Tilbudet er foreslått videreført i alternativene 2, 3, 4 og 5. Studiespesialisering (ST) Region Halden: ST tilbys i dag ved Halden videregående skole. Tilbudet videreføres i alle strukturalternativer. Region Nedre Glomma: ST tilbys i dag ved St. Olav, Greåker og Borg, samt ved Glemmen og Frederik II. ST er foreslått videreført ved Greåker og ved ny videregående skole i Sarpsborg sentrum i alternativene 2, 3 og 5. I Fredrikstad samles ST på den nye skolen i alternativ 3, mens i alternativ 2, 4 og 5 20

21 foreslår man å redusere ST noe ved Frederik II og styrke ST ved Glemmen. I alternativ 4 foreslås ST lagt til Kalnes og til ny videregående skole i Sarpsborg sentrum, Region Indre Østfold: ST tilbys i dag både på Mysen og i Askim og tilbudene videreføres. Region Moss: ST tilbys i dag både på Malakoff og på Kirkeparken og tilbudene videreføres I strukturalternativene 2, 3, 4 og 5 foreslås det å redusere ST noe på Kirkeparken. Studiespesialisering med formgiving (STF) Region Halden: STF tilbys ikke i region Halden i dag, og det er ikke foreslått å opprette dette tilbudet i noen av alternativene. Region Nedre Glomma: STF tilbys ved Glemmen videregående skole i dag. Tilbudet er foreslått videreført ved Glemmen i alternativene 2, 4 og 5. i alternativ 4 videreføres tilbudet i den nye skolen i Fredrikstad ved avvikling av Glemmen. Region Indre Østfold: STF tilbys ikke i region Indre Østfold i dag, og det er ikke foreslått å opprette dette tilbudet i noen av alternativene. Region Moss: STF tilbys i dag ved Kirkeparken videregående skole. Tilbudet foreslås opprettholdt ved Kirkeparken i alternativene 2 og 5. Tilbudet foreslås flyttet til Malakoff i alternativene 3 og 4. Teknikk og industriell produksjon (TIP) Region Halden: TIP tilbys i dag ved Halden videregående skole. 21

22 Tilbudet foreslås styrket i alternativene 2, 3, 4 og 5. Region Nedre Glomma: TIP tilbys i dag ved Glemmen og Borg. Ved avvikling av Borg foreslås i alternativ 2 og 5 at TIP flyttes til Greåker, mens tilbudet på Glemmen videreføres eller styrkes noe. I alternativ 3 ved avvikling av både Borg og Glemmen, foreslås at TIP flyttes fra Borg til Greåker og fra Greåker til den nye skolen i Fredrikstad. I alternativ 4 foreslås at hele tilbudet om TIP i Nedre Glomma samles på Glemmen. Region Indre Østfold: TIP tilbys i dag ved både Askim og Mysen videregående skoler. TIP foreslås samlet på Askim i alternativene 2, 3, 4 og 5. Region Moss: TIP tilbys i dag ved Malakoff videregående skole. TIP foreslås videreført ved Malakoff i alternativene 3, 4 og 5. TIP foreslås avviklet ved Malakoff i alternativ 2. Toppidrett (TOP) Region Nedre Glomma: TOP tilbys kun i region Nedre Glomma, og da bare ved St. Olav videregående skole. TOP foreslås lagt til skole som også tilbyr ID for å styrke fagmiljøene både for elever og lærere. TOP foreslås ved avvikling av St. Olav, å flytte til den nye skolen i Sarpsborg sentrum i alternativene 4 og 5. TOP forslås lagt til Kalnes i alternativene 2 og 3. 22

23 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen ALTERNATIV 0 - DAGENS SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR (REFERANSEALTERNATIV) Alternativ 0 er egentlig ikke et reelt alternativer for skole- og tilbudsstrukturen i Østfold, fordi det ikke tilfredsstiller kravene som er fastsatt i skolebruksplanens del 1. Alternativet er imidlertid godt som referansealternativ ved utarbeidelse av en skolebruksplan. I alternativ 0 videreføres driften ved de 11 skolene i fylket. Gjennomsnittlig skolestørrelse i fylket 2013/14 er 979 elever, og dette er i dag den største gjennomsnittsstørrelse blant alle fylkene i landet. I 2025/26 vil gjennomsnittlig skolestørrelse for hele fylket være rundt 1022 elever. Alternativ 0 er en videreføring av dagens skole- og tilbudsstruktur, men med endrede elevtall i 2025/26 i henhold til elevtallsprognoser og framskrivninger til dimensjonering. Alternativet er å regne som et referansealternativ som de andre alternativene kan sammenlignes med. Tabellen nedenfor viser alternativ 0 med dagens skole- og tilbudsstruktur, men med elevtall som er økt i tråd med prognoser og framskriving av elevtall til Tabell 6: Skole- og tilbudsstruktur alternativ 0 med elevtallsutvikling til Alt /26 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Alle strukturalternativer i det følgende vil ta hensyn til elevtallsutviklingen til 2025/26. Vi ser av tabellen ovenfor at utdanningsprogrammene er spredt på mange lokaliseringer, noe som skaper små fagmiljøer for både lærere og elever. I tabellen er tilbud som har færre elever enn kriteriene tilsier, merket med fargen oransje. Dette gjelder 20 av de totalt 38 ulike tilbudene på yrkesfag. På studieforberedende utdanningsprogram er det Borg og Kalnes som skiller seg ut med små studieforberedende fagmiljøer. Disse skolene er også de minst kombinerte skolene. Borg har også en overvekt av «guttedominerte» fag. Frederik II og Kirkeparken fremstår også som lite kombinerte og med overvekt av studieforberedende utdanningsprogram. Vi ser også at begge de to minste skolene er lokalisert i Sarpsborg. Tre av de fire skolene i Sarpsborg er også lokalisert utenfor sentrum, mens alle andre skoler i Østfold vurderes som sentrumsnære. Alternativ 0 tar dermed lite hensyn til kriteriene i skolebruksplanens del 1. 23

24 4.2.1 Fordeler ved alternativ 0 Skape ro ved å bevare dagens struktur. Utvikling og små endringer vokser gradvis frem. Kort reisetid og bredt tilbud for elever i alle regioner. Påbygging er et tilbud ved alle skoler, slik at ingen elever trenger å skifte skole for å fullføre påbygging på Vg Ulemper MDD-tilbudene er små og mange. BA-tilbudene er små og mange. TIP-tilbudene er små og mange. SS-tilbudene er små og mange. RM-tilbudene er til dels små. BA-elever i Halden må bytte skole for å ta Vg2. Borg og Kalnes har under 750 elever. Borg, Frederik II og St. Olav har lite kombinerte skoler Arealbruk i strukturalternativ 0 For arealbruk ved strukturalternativ 0 vil vi henvise til kartleggingen utarbeidet av Norconsult april I Kartleggingen fremkom det at samtlige skoler har større arealer enn det FEF arealmodell tilsier, dersom man holder arealer til kroppsøving utenfor. Tallmaterialet fra kartleggingen legges til grunn som referansetall ved gjennomgang av strukturmodellene i det følgende. 4.3 ALTERNATIV 1 Heller ikke alternativ 0 er egentlig reelt alternativ for skole- og tilbudsstrukturen i Østfold, fordi det ikke tilfredsstiller kravene som er fastsatt i skolebruksplanens del 1. Alternativ 1 innebærer både å beholde eksisterende skolestruktur og tilbudsstruktur som i alternativ 0, men også å gjøre effektiviseringsgrep for å redusere kostnader til drift og vedlikehold av overflødige arealer. 24

25 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen Tabell 7: Skole- og tilbudsstruktur alternativ 1 VG1 + VG2 + VG3 Alt Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Antall elever Både skole- og tilbudsstruktur for alternativ 1 er som for alternativ Fordeler ved alternativ 1 Fordeler for alternativ 1 er som for alternativ Ulemper ved alternativ 1 Ulemper for alternativ 1 er som for alternativ Arealbruk ved strukturalternativ 1 Alternativ 1 omfatter avvikling av leide arealer som erstattes av eide arealer. Tabellen nedenfor viser eksisterende areal og fremtidig arealbehov for alle skolene i strukturalternativ 1. Utregning av fremtidig arealbehov er gjort i FEF-arealalternativ (jfr. «Utforming av skoleanlegg»). Arealene i tabellen danner utgangspunkt for utregning av investeringsbehov, men det er viktig å understreke at arealene i FEF arealalternativ er teoretiske arealer som bare er egnet til overordnede vurderinger. Faktiske arealbehov må gjennomgås grundigere i tilknytning til konkrete byggeprosjekt. Tabell 8: Eksisterende skoleareal og arealbehov i strukturalternativ 1 BTA (m2) i dag Skole (eide og leide arealer) Arealbehov jf FEF arealmodell i alternativ 1 (M2 BTA) Glemmen Merknad Frederik II

26 Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Halden Tabellen nedenfor viser hvilke bygningsmessige tiltak det er behov for på skolene i strukturalternativ 1. Tiltak for å få skolene helseverngodkjente og universelt utformet er ikke nevnt spesielt (for skoler med store behov vil dette være del av en generell rehabilitering). Tabell 9: Bygningsmessige tiltak for hver skole i strukturalternativ 1 Skole Glemmen Frederik II Borg Tiltak Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Ombygging: Fløy A-D Salg: Bygg E 26

27 Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Halden Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA Nybygg: Bygg AA og AE Ombygging: Bygg A, B, C, D, F Salg: Bygg G og G1 Sanering: Dronningens gate Nybygg uten idrettshall på samme tomt Sanering: deler av bygg C Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles Ombygging: Fløy A-E Nybygg: Mellombygg B-C Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G Nybygg for TIP, SA og ADM Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R Nybygg for TIP og BA Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E Nybygg Porsnes Tabell 10: Oversikt over behov for nybygg/tilbygg og eventuell frigjøring av arealalternativ 1 Avvikle leie Anbefalt revet Mulig salgsareal Behov ombygging Behov nybygg Skole (m2 BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) Glemmen Frederik II

28 Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Halden Pedagogiske hensyn Kriterier fra skolebruksplanens del 1: 28

29 o o o o o o o o o Ingen elever bør ha mer enn 1 time reisevei til skolen Alle skoler bør lokaliseres sentralt i forhold til kollektivtransport. Skolestørrelsen bør være mellom 750 og 2000 elever Skolene skal være kombinerte og det bør tas hensyn til at noen fag ofte foretrekkes av det ene kjønn og tilstrebes en viss balanse i skolens sammensetning. Det skal være bredde i utdanningstilbudet i regionen Det skal være helhetlige utdanningsløp ved den enkelte skole Det skal være store og robuste fagmiljøer med minimum 60 elever på yrkesfaglige Vg2, minimum 120 elever på studieforberedende Vg1, og flere programfag på Vg2 av de utdanningsprogrammene som tilbys på Vg1 ved skolen. Fagtilbudene styrkes ved at de tilbys ved færre skoler. Legge til rette for tema/profil ved skolene, legge disse faggruppene ved samme skole: -Bygg/anlegg og Elektro -Teknikk/industriell produksjon og Elektro -Design/håndverk og Medier/kommunikasjon og Formgivning -Helse/oppvekst og Restaurant/matfag Strukturalternativ 1 har samme skole- og tilbudsstruktur som i dag (alternativ 0) og følgelig er de pedagogiske hensyn de samme i begge alternativer. Kalnes og Borg skoler er for små i forhold til kriteriene. Borg, Kalnes, Frederik II og St. Olav skoler har også liten grad av kombinerthet. Borg har i tillegg en overvekt av tradisjonelle «guttefag». Påbygging er spredt på alle skoler i fylket, og gir gode muligheter for et helhetlig utdanningsløp for elevgruppen som velger dette utdanningsløpet. En så stor spredning av PÅ gir imidlertid små fagmiljøer for elever og lærere. ID og TOP er tilbudt ved hver sine skoler. Vi tenker oss at en optimal løsning er at ID og TOP tilbys på en skole hvor det også er ST, for å tilfredsstille krav til robusthet for begge de fagmiljøer som ID og TOP er del av. Halden videregående skole er en selvstendig region og har et bredt utdanningstilbud for sine elever. Dette gir gode valgmuligheter for den enkelte elev, men skolen er for liten til at man samtidig kan oppnå robuste fagmiljøer innenfor hvert utdanningsprogram. Sammensetningen av utdanningsprogram er i all hovedsak god. Det hadde allikevel vært hensiktsmessig om design og håndverk på Kalnes kunne knyttes til MK og/eller STF. Halden er delt på to lokaliseringer, slik at en ønskelig samlokalisering av HO og RM heller ikke oppnås der Økonomi Vurderinger og utfordringer vedrørende økonomi er felles for alternativene 0,1, 2, 3, 4 og 5. Hvor mye areal kan reduseres slik at FEF areal kan nås? Skal skole eie eller leie BA-areal? Skal skole eie eller leie idrettsareal? 29

30 Utnytte eksisterende bygninger Kostnader ved flytting av spesialutstyrte arealer Samle lærerkrefter, men sannsynligvis ikke spare inn lærerressurser? Vi antar at det kan bli en effekt ved å samle to små BA miljøer til ett stort Kapitalkostnader Det er lagt til grunn at investeringene i skolesektoren må finansieres ved låneopptak. Årlige kapitalkostnader vil avhenge av hvilke betingelser fylkeskommunen har på sine lån. Det er lagt til grunn annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Dette vil gi kr ,- i årlig kapitalkostnad for hver million som er investert. Eller sagt på en annen måte: Er det mulig å spare 10 MNOK på drift, kan det investeres ca. 170 MNOK i nye bygg. Tabellen nedenfor viser oversikt over samlet investering og årlige kapitalkostnader for alternativ 0 og alternativ 1, fordelt på 60 år: Tabell 11: Kapitalkostnader alternativ 1 Skole Kapitalårskostnader* (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 1 Totalt 72,6 72,8 *) Forutsetning: Annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. 30

31 Alternativ 0 Alternativ 1 Figur 1: Kapitalkostnader alternativ 0 og 1 Figuren ovenfor viser kapitalkostnader per skolested 1 hvert år i 60 år. Det totale kapitalbehovet er større for alternativ 1 enn å beholde eksisterende skoler med eksisterende program. Dette begrunnes med at det kreves store investeringer for å redusere eksisterende areal. Videre har flere av skolene store areal som leies inn, noen av disse arealene har lave kapitalkostnader i deler av leiemarkedet, dette gjelder idrettsareal og areal til BA. Kostnadene ved å eie disse lokalene blir høyere enn å leie. 1 I denne figuren er økonomien for tre av skolene splittet opp fordi skolene er spredt på flere lokaliseringer: Frederik II= Christianslund og Frydenberg Glemmen= Glemmen og Lisleby Halden= Risum og Porsnes 31

32 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Alt-1 Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen Figur 2: Investeringsbehov alternativ 0 og alternativ 1 Figuren ovenfor viser investeringsbehov ved alternativ 0 og alternativ 1 per år. Den første perioden vil kreve store investeringer. Figuren viser søyler kun i år med kostnader. Der hvor søyer er fraværende er det derfor ingen kostnader for alternativet Andre driftskonsekvenser Årlige FDVU kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) for ordinære skolearealer bør normalt ligge på rundt regnet 700,- til 1 200,- kr pr. m2. Deler av FDVU-kostnadene er plassert på driftsbudsjettet til skolene. Dette gjelder utgifter til vaktmestertjeneste, løpende drift, akutt vedlikehold, forvaltning, forsikring, energi, oppvarming, renhold, renovasjon og kommunale avgifter, som i gjennomsnitt utgjør om lag 570,- kr. pr. m2 (basert på nøkkeltall for skoler i 2013). Disse utgiftene er dermed med i skolebudsjettene. Resten av driftsutgiftene til drift av byggene dvs. utviklingskostnader. Utviklingskost er lovpålagte krav, mindre ombygginger, manglende vedlikehold og andre småprosjekter som ikke er med i skolens FDV-kost. Tabell 12: FDV(U)-årskostnader teoretisk pr. skole i (mill NOK) over 60 år Skole FDV(U)-årskostnader teoretisk pr. skole i (mill NOK over 60 år) 32

33 Alternativ 0 Alternativ 1 Glemmen 32,9 30,7 Frederik II 17,0 18,1 Borg 21,3 19,2 Kalnes 17,8 15,8 St. Olav 14,1 11,1 Greåker 19,6 19,4 Mysen 22,1 24,6 Askim 22,5 20,9 Malakoff 22,2 23,2 Kirkeparken 22,0 21,6 Halden 29,9 27,8 Totalt 244,0 234,0 FDV-kostnader totalt over 60 år er basert på nøkkeltall og at skolene vedlikeholdes løpende. Fremstillingen av forskjeller mellom alternativ 0 og alternativ 1 viser at det gir bedre driftsøkonomi ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene i alternativ 1. 33

34 Alternativ 0 og alternativ 1 Figur 3: FDV(U) årskostnader per skole alternativ 0 og alternativ 1 Viser ser at FDV-kostnaden til Risum, Lisleby, Frydenberg går ned fordi skolene fases ut i perioden. 34

35 Alternativ 0 og alternativ 1 Figur 4: FDV-kostnader over en 60 års periode per kostnadsart Figuren ovenfor viser totale FDV-kostnader over en 60-års periode per kostnadsart. Arealet reduseres ved at eiendommen utvikles/tilpasses, dette er satt opp i alternativ 1. Det fremgår at utskiftingskost har nesten samme kostnader enten eiendommen utvikles eller ikke. Konklusjonen på dette er at før en skifter ut viktige komponenter i et bygg bør en ha god oversikt over hva som allikevel skal utvikles. En slik oversikt kommer med en god planprosess med masterplan eller anen langsiktig plan for eiendommen. 35

36 Totalkostnader Alt-1 Figur 5: Totale kostnader Totale kostnader (kapital og FDVU) over 60 år for alternativ 0 og alternativ 1. Beløpene er MNOK og MNOK over en 60-års periode. Vi ser at alternativ 1 er mest lønnsomt når vi ser på både kapitalkostnader og FDVU kostnader. 36

37 År Figur 6: Kontantstrøm (1000kr) alternativ 0 og 1 2 Som det fremgår av figuren ovenfor er det forslått en rekke investeringer i de første 16 årene Oppsummering arealbruk ved alternativ 1 Røde tall indikerer avhending eller salg av bygninger. Sorte tall indikerer ombygging eller nybygg. Tabell 13: Oppsummering arealbruk alternativ 1 Eide og leide arealer idag (m2 BTA) Arealbehov i alternativ 1 (m2 BTA) Bygningsmessige tiltak Skole Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Arealkonsekvens (m2 BTA) Salg: Lisleby 2691 Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Nybygg for RM og STSP Ved konvertering av excel har dessverre merkingen av søylene for alternativ 1 falt bort. 37

38 Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Ombygging: Fløy A-D 3113 Salg: Bygg E 2742 Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, 8159 CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE 1916 Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA 1529 Nybygg: Bygg AA og AE 1248 Greåker Ombygging: Bygg A, B, C, D, F 2310 Salg: Bygg G og G1 171 St. Olav Sanering: Dronningens gate 9455 Nybygg uten idrettshall på samme tomt Malakoff Sanering: deler av bygg C 360 Leie i Værlegata og Solgård Skog 914 avvikles Ombygging: Fløy A-E 3554 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F 1529 Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L 1825 Leie av Næringsparken og 3274 Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal 2000 ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C 4057 Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4559 Mysen Leie på Susebakke avvikles

39 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen Sanering: Bygg E, F, G, Gn og 3156 miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 3371 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G 9193 Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P 1072 Sanering Porsnes: Bygg B og C 2608 Leie i Iddeveien avvikles 3000 Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes ALTERNATIV 2 Alt /26 Tabell 14: Skole- og tilbudsstruktur alternativ 2 VG1 + VG2 + VG3 Greåker Kalnes Sarpsborg sentrum Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Antall elever Vi ser av tabellen ovenfor at det er gjort endringer i både skole- og tilbudsstruktur. Endringene presenteres punktvis i det følgende: Reduksjon til tre skoler i Sarpsborg BA avvikles i Halden, BA-plassene går ut. Halden omfordeler disse 49 elevplassene internt. BA Borg overføres til BA Kalnes. BA Askim overføres til BA Mysen. EL Malakoff til Kirkeparken EL fra Borg til St. Olav HO fra Borg til St. Olav 39

40 HO fra Glemmen til Frederik II SS Mysen til Askim RM avvikles i Halden. Halden omfordeler disse 33 elevplassene internt. RM fra Glemmen til Frederik II TIP Mysen overføres til TIP Askim TIP Borg flyttes til Greåker TIP Malakoff avvikles, de fleste elevplassene omfordeles internt på Malakoff, men noen TIP elevplasser flyttes til Glemmen YSK Borg til Glemmen MK opprettes ved Malakoff og Halden (det reduseres et tilsvarende antall elevplasser på ST Halden og Kirkeparken) ID og TOP-ID St. Olav flyttes til Kalnes ST splittes mellom Glemmen og Frederik II PÅ samles til ett skolested i hver region (to steder i Nedre Glomma) MDD avvikles i Halden Fordeler ved alternativ 2 Mer kombinerte skoler innen for % vs %. Større og mer robuste fagmiljøer. En antatt bedre kjønnsfordeling enn i dag Opprettelse av 20 elevplasser MDD i Sarpsborg Opprettelse av 42 nye elevplasser for ST i Halden Opprettelse av 20 nye elevplasser på ID i Halden Mer robuste fagmiljøer i Halden Mer robust MDD-miljø i Sarpsborg En skolestruktur med mulighet for vekst og utvikling ved flere skoler 40

41 4.4.2 Ulemper ved alternativ 2 ST i Sarpsborg er for lite til å fordele på tre miljøer og fylle opp kravet til robusthet. MDD-miljøene er små og mange ID ST i Sarpsborg er for lite til å fordele på 3 miljøer og fylle opp kravet til robusthet. Redusert tilbud i enkelte regioner (Halden og Moss) ID og TOP ID er ikke sentralt mht kollektivtrafikk og bruk utenfor skoletiden Usikkerhet knyttet til elevenes mobilitet mellom regioner Økt reisevei for enkelte elevgrupper Det er usikkerhet knyttet til rekruttering til lokalt næringsliv og hvorvidt lokalt fagtilbud har betydning Arealbruk ved strukturalternativ 2 Tabell 15: Skoleareal og arealbehov i strukturalternativ 2 BTA (m2) i Skole dag (eide og leide arealer) Arealbehov i alternativ 1 (M2 BTA) Glemmen Frederik II Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff

42 Kirkeparken Askim Mysen Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Tabellen nedenfor viser hvilke bygningsmessige tiltak det er behov for på skolene i strukturalternativet. Tiltak for å få skolene helseverngodkjente og universelt utformet er ikke nevnt spesielt (for skoler med store behov vil dette være del av en generell rehabilitering). Tabell 16: Bygningsmessige tiltak for hver skole i strukturalternativ 2 Skole Glemmen Frederik II Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Tiltak Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Salg: hele Borg vgs Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE Ombygging: Bygg A, B, C, D, F Salg: Bygg G og G1 Nybygg for TIP Salg: Dronningens gate Sanering: Bygg C Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles Ombygging: Fløy A-E 42

43 Kirkeparken Askim Mysen Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Nybygg: Mellombygg B-C Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G Nybygg for TIP, SA og ADM Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R Nybygg for TIP og BA Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt Tabell 17: Behov for nybygg/tilbygg og eventuell frigjøring av areal for alternativ 2 Avvikle leie (m2 BTA) Anbefalt revet (m2 BTA) Mulig salgsareal (m2 BTA) Behov ombygging (m2 BTA) Behov nybygg (m2 BTA) Merknader Skole Glemmen Areal nybygg er redusert med -357,95 Frederik II Borg Kalnes

44 Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Leie som avvikles gjelder arealer for BA Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Pedagogiske hensyn Kriterier fra skolebruksplanens del 1: o o o o o o o Ingen elever bør ha mer enn 1 time reisevei til skolen Alle skoler bør lokaliseres sentralt i forhold til kollektivtransport. Skolestørrelsen bør være mellom 750 og 2000 elever Skolene skal være kombinerte og det bør tas hensyn til at noen fag ofte foretrekkes av det ene kjønn og tilstrebes en viss balanse i skolens sammensetning. Det skal være bredde i utdanningstilbudet i regionen Det skal være helhetlige utdanningsløp ved den enkelte skole Det skal være store og robuste fagmiljøer med minimum 60 elever på yrkesfaglige Vg2, minimum 120 elever på studieforberedende Vg1, og flere programfag på Vg2 av de 44

45 o o utdanningsprogrammene som tilbys på Vg1 ved skolen. Fagtilbudene styrkes ved at de tilbys ved færre skoler. Legge til rette for tema/profil ved skolene, legge disse faggruppene ved samme skole: -Bygg/anlegg og Elektro -Teknikk/industriell produksjon og Elektro -Design/håndverk og Medier/kommunikasjon og Formgivning -Helse/oppvekst og Restaurant/matfag I strukturalternativ 2 avvikles TIP ved Malakoff videregående skole, og TIP er dermed ikke lenger et tilbud i region Moss. Det er kun 25 minutter med toget fra Moss til Fredrikstad, hvor elevene har tilbud om TIP ved Glemmen videregående skole. Det er allikevel grunn til å spørre seg om elevene krysser regiongrensen for å ta videregående opplæring. Reiseavstanden og reisetiden i seg selv er ikke i strid med kriteriene for hva som regnes som akseptabelt. De samme kriteriene med maksimum 60 minutters reisetid hver vei for elevene benyttes også av Hordaland fylkeskommune. Det samme spørsmålet stilles under alternativ 3, der MDD avvikles i Halden. I Skolebruksplanens del 1 understrekes det at alle regioner trenger ikke å ha alle tilbud om utdanningsprogram. Med dette peker man i retning av et helhetlig syn på skolestrukturen i Østfold, som krysser regiongrensene for å oppnå bedre kvalitet på tilbudene. Krav om kombinerthet er ivaretatt i dette alternativet. Alle skoler har en balansert sammensetning av både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Også hensyn til «jentefag» og «guttefag» er ivaretatt. Krav om robuste fagmiljøer er ivaretatt i alternativet, og det er oppnådd ved å ha færre utdanningstilbud ved den enkelte skole og i den enkelte region. Både Moss og Halden har styrket sine fagmiljøer, men tilbyr i dette alternativet færre utdanningsprogram. Indre Østfold og Nedre Glomma har samme bredde i tilbudene som de har i dag. Til tross for et redusert tilbud, har både Moss og Halden en god bredde i tilbudene innenfor regionen, og andre tilbud er tilgjengelig for elevene innenfor rammen av maksimum 60 minutters reisevei. Reduksjon av skolesteder for hvert enkelt utdanningsprogram vil også innebære at de skolene har tilbudene med et større og mer robust fagmiljø, vil måtte utvide sitt nettverk og samarbeid med lokalt næringsliv, og også arbeide på tvers av regiongrensene for å sikre praksisplasser og lærlingeplasser. I alternativ 2 er BA lagt til Mysen, mens SS er lagt til Askim. Det er grunn til å spørre om disse utdanningsprogrammene bør legges til samme skole som del av en profilering og oppbygging av et felles fagmiljø. SS er et utdanningsprogram som med fordel samarbeider med flere utdanningsprogram, men ett av programfagene for SS innebærer truckopplæring som ville være hensiktsmessig å arealmessig koble mot kaldtlager for BA Økonomi Vurderinger og utfordringer vedrørende økonomi er felles for alternativene 0,1, 2, 3, 4 og 5. Hvor mye areal kan reduseres slik at FEF areal kan nås? Skal skole eie eller leie BA-areal? Skal skole eie eller leie idrettsareal? 45

46 Utnytte eksisterende bygninger Kostnader ved flytting av spesialutstyrte arealer Samle lærerkrefter, men sannsynligvis ikke spare inn lærerressurser? Vi antar at det kan bli en effekt ved å samle to små BA miljøer til ett stort Kapitalkostnader Det er lagt til grunn at investeringene i skolesektoren må finansieres ved låneopptak. Årlige kapitalkostnader vil avhenge av hvilke betingelser fylkeskommunen har på sine lån. Det er lagt til grunn annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Tabellen nedenfor viser oversikt over samlet investeringer og årlige kapitalkostnader i mellom alternativ 0 og alternativ 2: Tabell 18: Kapitalkostnader alternativ 0 og alternativ 2 Skole Kapitalårskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 2 Totalt 72,6 70,7 De påfølgende figurene viser kapitalårskostnader ved alternativ 0 og alternativ 2: 46

47 Figur 7: Kapitalårskostnader alternativ 0 og alternativ 2 Salg av Risum og Borg gir inntekter, men det å bygge nye areal er kapitalkrevende, dette ser vi på ny Frederik II og investeringer på Glemmen og Porsnes. 47

48 Figur 8: Kapitalkostnader kontantstrøm Figuren viser behov for investeringsmidler de første 13 årene ved de to alternativene Andre driftskonsekvenser Årlige FDVU kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) for ordinære skoleareal bør normalt ligge på rundt regnet 700,- til 1 200,- kr pr. m2. Deler av FDVU-kostnadene er plassert på driftsbudsjettet til skolene. Dette gjelder utgifter til vaktmestertjeneste, løpende drift, akutt vedlikehold, forvaltning, forsikring, energi, oppvarming, renhold, renovasjon og kommunale avgifter, som i gjennomsnitt utgjør om lag 570,- kr. pr. m2 (basert på nøkkeltall for skoler i 2013). Disse utgiftene er dermed med i skolebudsjettene. Resten av driftsutgiftene til drift av byggene er utviklingskostnader. Utviklingskost er lovpålagte krav, mindre ombygginger, manglende vedlikehold og andre småprosjekter som ikke er med i skolens FDV kostnader. Tabell 19: FDV(U)-kostnader alternativ 0 og alternativ 2 Skole FDV(U)-årskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 2 Totalt 244,0 221,7 48

49 Figur 9: FDV(U) årskostnader per skole alternativ 0 og alternativ 2 Salg av Borg, Lisleby og Risum gir kostnadskutt. Totalt viser alternativ 2 en innsparing over 60 år. 49

50 Figur 10: FDVU årskostnader over en 60 års periode per kostnadsart alternativ 0 og alternativ 2 50

51 Totalkostnader Figur 11: Sum nåverdier alternativ 2 Totale kostnader (kapital og FDVU) over 60 år for alternativ 0 og alternativ 2. Beløpene er MNOK og MNOK over en 60 års periode. Vi ser at alternativ 2 er mest lønnsomt når vi ser på både kapitalkostnader og FDV kostnader. 51

52 Figur 12: Kontantstrøm (1000kr) Alternativ 0 og 2 Tabellen viser investeringsbehov mellom alternativene de første 20 årene Oppsummering arealbruk ved alternativ 2 Røde tall indikerer avhending eller salg av bygninger. Sorte tall indikerer ombygging eller nybygg. Tabell 20: Oppsummering arealbruk alternativ 2 Eide og Skole leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov i alternativ 2 (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Salg: hele Borg vgs

53 Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA 1015 Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE 7139 Greåker Ombygging: Bygg A, B, C, D, F 2310 Salg: Bygg G og G1-171 Nybygg for TIP 3927 St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Sanering: Bygg C Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3554 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4017 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 2978 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt

54 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen ALTERNATIV 3 Tabell 21: Skole og tilbudsstruktur alternativ 3 VG1 + VG2 + VG3 Alt /26 Greåker Kalnes Sarpsborg sentrum Fredrikstad Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Antall elever Vi ser av tabellen ovenfor at det er gjort endringer i både skole- og tilbudsstruktur. Endringene presenteres punktvis i det følgende: Reduksjon til en skole i Fredrikstad Reduksjon til 3 skoler i Sarpsborg BA avvikles i Halden, BA-plassene går ut. Halden omfordeler disse 49 elevplassene internt BA Borg overføres til BA Kalnes. BA Askim overføres til BA Mysen. EL til Kirkeparken fra Malakoff EL fra Borg til St. Olav HO fra Borg til St. Olav HO fra Glemmen til Frederik II SS Askim overføres til SS Mysen RM avvikles i Halden. Halden omfordeler disse 33 elevplassene til ID (10), HO (5), SS (18). RM fra Glemmen til Frederik II TIP Mysen overføres til TIP Askim TIP Borg flyttes til Greåker 54

55 YSK Borg til Glemmen MK opprettes i Malakoff og Halden (det reduseres et tilsvarende antall elevplasser på ST Halden og Kirkeparken) ID og TOP St. Olav flyttes til Kalnes ST i Fredrikstad splittes mellom Glemmen og Frederik II PÅ samles i region Indre Østfold på Askim PÅ samles i region Moss på Malakoff PÅ samles på to skoler i Sarpsborg PÅ samles på en skole i Fredrikstad: Glemmen St. Olav overfører PÅ til Kalnes. Greåker overfører PÅ til Borg MDD avvikles i Halden, 20 av disse flyttes til Sarpsborg og øvrige elevplasser omfordeles internt i Halden Flytte DH fra Kalnes til Sentrum for å få mer markant forskjell skolestørrelse Sentrum- Kalnes + DH bedre i sentrum + bedre forhold YF/SF på begge skoler. Flytte SS (ca. 20 elever) fra Sarpsborg sentrum til Fredrikstad for å få Større SS på Fredrikstad Flytte 47 elever TIP fra Fredrikstad til Malakoff for å få Større TIP på Malakoff Flytte ST-F fra Kirkeparken til Malakoff for å forbedre tilbudet på Malakoff Flytte PB fra Malakoff til Kirkeparken for å unngå at Kirkeparken blir for liten Flytte PB fra Malakoff til Kirkeparken For å unngå at Kirkeparken blir for liten Flytte HO (96 elever) fra Mysen til Askim (opprettholdes på Askim) for å få større fagmiljø på Askim + redusere ant utdanningsprogram på Mysen (ikke for mange) Fordeler ved alternativ 3 Mer kombinerte skoler innen for % vs % Større og mer robuste fagmiljøer En antatt bedre kjønnsfordeling enn i dag Ulemper ved alternativ 3 ST i Sarpsborg er for lite til å fordele på tre miljøer og fylle opp kravet til robusthet 55

56 -MDD-miljøene er små og mange -ID og TOP ID er ikke sentralt mht kollektivtrafikk og bruk utenfor skoletiden -usikkerhet rundt størrelsen på Fredrikstad skole - antakelig er det unikt og uprøvd både nasjonalt og internasjonalt å ha en så stor kombinert vgs Smalere yrkesfaglig tilbud i Halden kan gi økt reisevei for en gruppe elever Arealbruk for strukturalternativ 3 Tabell 22: Eksisterende skoleareal og arealbehov i strukturalternativ 3 BTA (m2) i Skole dag (eide og leide arealer) Arealbehov i alternativ 1 (M2 BTA) Merknad Glemmen Frederik II Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Halden

57 Ny Fredrikstad vgs Tabellen nedenfor viser hvilke bygningsmessige tiltak det er behov for på skolene i strukturalternativet. Tiltak for å få skolene helseverngodkjente og universelt utformet er ikke nevnt spesielt (for skoler med store behov vil dette være del av en generell rehabilitering). Tabell 23: Bygningsmessige tiltak for hver skole i alternativ 3 Skole Glemmen Frederik II Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Tiltak Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Salg: hele Borg vgs Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE Nybygg for TIP-verksteder Salg: Bygg G og G1 Salg: Dronningens gate Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles Ombygging: Fløy A-E Nybygg: Mellombygg B-C Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G Nybygg for TIP, SA og ADM Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 57

58 Halden Ny Fredrikstad vgs Ny sentrumsskole i Sarpsborg Nybygg for TIP og BA Salg: Bygg R Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E Nybygg Porsnes Sammenslåing Frederik II/ Glemmen i Traraveien. Nybygg på ny tomt Tabell 24: Behov for nybygg/tilbygg og eventuell frigjøring av areal for alternativ 3 Avvikle leie (m2 BTA) Anbefalt revet (m2 BTA) Mulig salgsareal (m2 BTA) Behov ombygging (m2 BTA) Behov nybygg (m2 BTA) Merknader Skole Glemmen Nybygg og erstatning av revet areal er medtatt i ny Fredrikstad vgs Frederik II bygningsmasse på festet tomt må saneres Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim

59 Mysen Leie som avvikles gjelder arealer for BA Halden Ny Fredrikstad vgs Glemmen som i A1 med nybygg for Frederik IIelever Ny sentrumsskole i Sarpsborg Pedagogiske hensyn Kriterier fra skolebruksplanens del 1: o o o o o o o o o Ingen elever bør ha mer enn 1 time reisevei til skolen Alle skoler bør lokaliseres sentralt i forhold til kollektivtransport. Skolestørrelsen bør være mellom 750 og 2000 elever Skolene skal være kombinerte og det bør tas hensyn til at noen fag ofte foretrekkes av det ene kjønn og tilstrebes en viss balanse i skolens sammensetning. Det skal være bredde i utdanningstilbudet i regionen Det skal være helhetlige utdanningsløp ved den enkelte skole Det skal være store og robuste fagmiljøer med minimum 60 elever på yrkesfaglige Vg2, minimum 120 elever på studieforberedende Vg1, og flere programfag på Vg2 av de utdanningsprogrammene som tilbys på Vg1 ved skolen. Fagtilbudene styrkes ved at de tilbys ved færre skoler. Legge til rette for tema/profil ved skolene, legge disse faggruppene ved samme skole: -Bygg/anlegg og Elektro -Teknikk/industriell produksjon og Elektro -Design/håndverk og Medier/kommunikasjon og Formgivning -Helse/oppvekst og Restaurant/matfag Strukturalternativ 3 har kun en skole i Fredrikstad. Dersom dette blir realisert, blir dette den største skolen i Norge (Sandefjord vgs har ca 2000 elever). Det vil si at man ikke har kunnskap/erfaring med en så stor skole i Norge. I andre land hvor man har skoler av denne størrelsen, kjenner vi 59

60 ikke til at det er kombinerte skoler. En kombinert skole med nesten 3000 elever blir dermed et nybrottsarbeid som det er knyttet usikkerhet til. Å lede en organisasjon med over 3000 medlemmer, vil organisatorisk og ledelsesmessig være krevende, og sannsynligvis være en annen rektoroppgave enn man ser i dag. For enkelte elevgrupper kan denne store størrelsen være utfordrende, mens for andre elevgrupper kan den sannsynligvis være gunstig. En så stor skole er arealkrevende, og det kan være utfordrende å finne stor nok tomt som kan ha plass til arealkrevende funksjoner som f.eks. kroppsøving. Et annet spørsmål som melder seg, er bærekraftigheten i skolestrukturen dersom man velger å bygge en skole som allerede ved planlegging, synes å være grensesprengende når det gjelder størrelse. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor grensen skal gå ved skolestørrelse. Er det en grense for hvor stor en skole kan være? Selv om Borg avvikles i strukturalternativ 3, synes det å være for tynt elevgrunnlag i Sarpsborg for å skulle oppnå den ønskede grad av kombinerthet ved alle skolene. Det er da særlig ST som får marginalt store nok miljøer i forhold til kriteriene.. Selv om MDD i alternativ 3 er avviklet i Halden, er miljøene fremdeles små for dette utdanningsprogrammet. MDD er berikende for kulturlivet ved den enkelte skole. I aller strukturalternativene har man derfor valgt å bevare en tilbudsstruktur som langt fra tilfredsstiller krav til robusthet og bredde i tilbud ved hver enkelt skole. Østfold er inndelt i regioner med sterke bysentre. I følge inntakskontoret hos Fylkeskommunen, er det svært få elever som krysser regionsgrensene for å gå på skole i en annen region enn hjemmeregionen. Man bør derfor stille spørsmål ved avvikling av tilbud i regioner. Det er grunn til å spørre om flytting av utdanningsprogrammet vil føre til at eleven velger å ha økt reisevei til skolen, eller heller velger et annet utdanningsprogram i hjemmeregionen? Økonomi Vurderinger og utfordringer vedrørende økonomi er felles for alternativene 0,1, 2, 3, 4 og 5. Hvor mye areal kan reduseres slik at FEF areal kan nås? Skal skole eie eller leie BA-areal? Skal skole eie eller leie idrettsareal? Utnytte eksisterende bygninger Kostnader ved flytting av spesialutstyrte arealer Samle lærerkrefter, men sannsynligvis ikke spare inn lærerressurser? Vi antar at det kan bli en effekt ved å samle to små BA miljøer til ett stort. 60

61 Kapitalkostnader Investeringsbehov Årlige kapitalkostnader mill NOKmill NOK *) Tabell 25: Kapitalårskostnader alternativ 0 og alternativ 3 Skole Kapitalårskostnader* (mill NOK) Alternativ 0 Aternativ 3 Totalt 72,6 49,4 *) Forutsetning: Annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. 61

62 Figur 13: Kapitalårskostnader alternativ 0 og alternativ 3 62

63 Figur 14: Kapitalkostnader kontantstrøm alterntiv 0 og alternativ Andre driftskonsekvenser Årlige FDVU kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) for ordinære skoleareal bør normalt ligge på rundt regnet 700,- til 1 200,- kr pr. m2. Deler av FDVU-kostnadene er plassert på driftsbudsjettet til skolene. Dette gjelder utgifter til vaktmestertjeneste, løpende drift, akutt vedlikehold, forvaltning, forsikring, energi, oppvarming, renhold, renovasjon og kommunale avgifter, som i gjennomsnitt utgjør om lag 570,- kr. pr. m2 (basert på nøkkeltall for skoler i 2013). Disse utgiftene er dermed med i skolebudsjettene. Resten av driftsutgiftene til drift av byggene er utviklingskostnader. Utviklingskost er lovpålagte krav, mindre ombygginger, manglende vedlikehold og andre småprosjekter som ikke er med i skolens FDV kost. Tabell 26: FDVU årskostnader alternativ 0 og alternativ 3 Skole FDVU-årskostnader som ikke er i skolebudsjettene (mill NOK) Alternativ 0 Anbefalt alternativ A3 Totalt 244,0 213,4 63

64 Figur 15: FDV(U)-kostnader alternativ 0 og alternativ 3 64

65 Figur 16: FDV(U)-årskostnader over en 60 års periode per kostnadsart for alternativ 0 og alternativ 3 65

66 Totalkostnader Figur 17: Sum nåverdier alternativ 0 og alternativ 3 66

67 Figur 18: Kontantstrøm alternativ 0 og alternativ Oppsummering arealbruk ved alternativ 3 Røde tall indikerer avhending eller salg av bygninger. Sorte tall indikerer ombygging eller nybygg. Tabell 27: Oppsummering arealbruk ved alternativ 3 Eide og Skole leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov i alternativ 3 (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA

68 Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE 7499 Greåker Nybygg for TIP-verksteder 3495 Salg: Bygg G og G1-171 St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3822 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4945 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 1254 Salg: Bygg R -772 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes 4605 Ny Fredrikstad vgs Sammenslåing Frederik II/ Glemmen i Traraveien Ny sentrumsskole i Sarpsborg Nybygg på ny tomt ALTERNATIV 4 68

69 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen Tabell 28: Skole- og tilbudsstruktur alternativ 4 VG1 + VG2 + VG3 Alt /26 Kalnes Sarpsborg sentrum Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Elever per utd.program Vi ser av tabellen ovenfor at det er gjort endringer i både skole- og tilbudsstruktur. Endringene presenteres punktvis i det følgende 2 skoler i Sarpsborg avvikles BA avvikles i Halden, BA-plassene går ut. Halden omfordeler disse 49 elevplassene internt. BA Borg overføres til BA Kalnes. BA Askim overføres til BA Mysen. BA Greåker til Glemmen Flytte BA (152) fra Glemmen til FII for å gjøre FII mer kombinert (når EL fjernes - se under) Flytte BA (150 elever) fra Glemmen til Kalnes for å kunne opprettholde anleggsteknikk (vanskelig i Fr.stad sentrum) EL Borg til St. Olav EL Glemmen til Frederik II EL fra FII til Glemmen for å samle TP og EL på Glemmen EL Malakoff til Kirkeparken HO Borg til St. Olav HO Greåker til Kalnes HO Glemmen til Frederik II HO fra Mysen til Askim (HO opprettholdes på Askim) 69

70 SS Askim overføres til SS Mysen Flytte noen få SS-elever fra Sarpsborg sentrum til Frederik II for å få større SS på FrederikII RM Glemmen til Frederik II RM avvikles i Halden. RM-plassene går ut. Halden omfordeler disse 33 elevplassene internt. TIP Mysen overføres til TIP Askim TIP Borg flyttes til Kalnes TIP splittes og flyttes fra Kalnes til Glemmen og Malakoff - opprettholdes på disse for å redusere størrelse på Kalnes (når de får BA) + større miljø på Malakoff YSK samles på Kalnes og Glemmen MK opprettes på Halden og Malakoff og det reduseres tilsvarende elevplasser på Halden og Kirkeparken ID Kalnes til St. Olav MDD fra Greåker til St. Olav ST Greåker til Kalnes ST i Fredrikstad splittes opp og fordeles på Glemmen og Frederik II ST science flyttes fra Greåker til Kalnes ST-F fra Kirkeparken til Malakoff For å øke andel studieforberedende på Malakoff PÅ samles i Indre Østfold på Askim PÅ samles på en skole i Moss: Kirkeparken for å unngå at Kirkeparken har for lavt elevtall (iht tilgjengelig areal i dagens nye bygningsmasse). PÅ fordeles på 2 skoler i Sarpsborg PÅ samles på en skole i Fredrikstad: Glemmen MDD avvikles i Halden. 20 plasser flyttes til MDD i Sarpsborg og øvrige elevplasser fordeles internt i Halden Fordeler ved alternativ 4 Mer kombinerte skoler, alle er innenfor % vs % 70

71 Større og mer robuste fagmiljøer. En antatt bedre kjønnsfordeling enn i dag Alle skolestørrelser er innenfor rammen i kriteriene ID og TOP-ID i sentrum Sarpsborg MDD har sentral lokalisering i Sarpsborg MDD er mer samlet Ulemper ved alternativ 4 Til tross for at MDD-miljøene er mer samlet, så er de fremdeles små fagmiljøer Redusert valgmuligheter for elever i Halden EL er ikke på samme skole som TIP verken i Moss eller i Fredrikstad Arealbruk ved strukturalternativ 4 Tabell 29: Eksisterende skoleareal og arealbehov i alternativ 4 BTA (m2) i Skole dag (eide og leide arealer) Arealbehov i alternativ 1 (M2 BTA) Merknad Glemmen Frederik II Borg Kalnes Greåker St. Olav

72 Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Tabellen nedenfor viser hvilke bygningsmessige tiltak det er behov for på skolene i strukturalternativet. Tiltak for å få skolene helseverngodkjente og universelt utformet er ikke nevnt spesielt (for skoler med store behov vil dette være del av en generell rehabilitering). Tabell 30: Bygningsmessige tiltak for hver skole i strukturalternativ Skole Glemmen Frederik II Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Tiltak Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall og BA Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Salg: hele Borg vgs Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE Salg: hele Greåker vgs Salg: Dronningens gate Sanering: Bygg C 72

73 Kirkeparken Askim Mysen Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles Ombygging: Fløy A-E Nybygg: Bygg C Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G Nybygg for TIP, SA og ADM Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R Nybygg for TIP og BA Salg: Bygg R Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt Tabellen nedenfor viser behov for nybygg/ tilbygg og sanering/ avhending ved alternativ 4 Tabell 31: Behov for nybygg/tilbygg og eventuell frigjøring av areal ved strukturalternativ 4 Avvikle Anbefalt Mulig Behov Behov leie (m2 revet salgsareal ombygging nybygg Skole BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) Merknader Glemmen Frederik II bygningsmasse på festet tomt må saneres Borg

74 Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen Leie som avvikles gjelder arealer for BA Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Pedagogiske hensyn Kriterier fra skolebruksplanens del 1: o o o o Ingen elever bør ha mer enn 1 time reisevei til skolen Alle skoler bør lokaliseres sentralt i forhold til kollektivtransport. Skolestørrelsen bør være mellom 750 og 2000 elever Skolene skal være kombinerte og det bør tas hensyn til at noen fag ofte foretrekkes av det ene kjønn og tilstrebes en viss balanse i skolens sammensetning. 74

75 o o o o o Det skal være bredde i utdanningstilbudet i regionen Det skal være helhetlige utdanningsløp ved den enkelte skole Det skal være store og robuste fagmiljøer med minimum 60 elever på yrkesfaglige Vg2, minimum 120 elever på studieforberedende Vg1, og flere programfag på Vg2 av de utdanningsprogrammene som tilbys på Vg1 ved skolen. Fagtilbudene styrkes ved at de tilbys ved færre skoler. Legge til rette for tema/profil ved skolene, legge disse faggruppene ved samme skole: -Bygg/anlegg og Elektro -Teknikk/industriell produksjon og Elektro -Design/håndverk og Medier/kommunikasjon og Formgivning -Helse/oppvekst og Restaurant/matfag I alternativ 4 er krav til robuste fagmiljøer ivaretatt. Skolene tilbyr færre utdanningsprogram, men fremstår som større. De største grepene er gjort i Sarpsborg, ved å redusere fra fire til to skoler. Allikevel har man i alternativet vist at man kan velge å beholde Kalnes som en noe mindre skole enn den nye sentrumsskolen, men fremdeles innenfor kravet om størrelse mellom 750 og 2000 elever. Fra inntakskontoret til fylkeskommunen, har vi fått vite at i elevgruppen som søker Kalnes, har mange sine første-, andre- og tredjevalg på andre utdanningsprogram på den samme skolen. Vi vet ikke årsaken til at elevene foretrekker Kalnes, fremfor å prioritere utdanningsprogrammet som de har som førstevalg. Det er grunn til å tro at årsakene er flere, men at størrelsen og skolekulturen ved Kalnes tiltrekker noen elevgrupper. Størrelsen på skolen kan altså bidra til å gi skolen en type profilering. Ulik størrelse på skolen er bare ett av mange elementer som bidrar til å gjøre skoler forskjellige. Dersom alle skoler planlegges for å bli like, er det grunn til å spørre seg om man fjerner viktige valg for enkelte elevgrupper. I skolebruksplanens del 1 er det en målsetting om at EL og TIP eller EL og BA tilbys ved samme skole, delvis for å utfylle hverandre i en profilering av skolen, men også for å utnytte felles lærerressurser og arealressurser. Vi er informert om at man i Oslo har gått bort fra dette som et krav i planlegging, fordi man erfaringsmessig ser at samlokaliseringen utnyttes lite. Allikevel ser vi at man ved Kuben videregående skole, nettopp i Oslo, profilerer skolen med samarbeidsprosjekter på tvers av utdanningsprogram på yrkesfagene, ved at elevene sammen bygger en trebygning med el-installasjoner. Krav om fortsatt bredde i tilbudene i regionene er ivaretatt, selv om noen regioner har fått redusert sine tilbud. Dette er nærmere drøftet under alternativ 2 og 3. Krav om helhetlig utdanningsløp er i all hovedsak ivaretatt. Når det gjelder PÅ, kommer dette kravet i konflikt med kravet om robuste fagmiljøer, fordi fagmiljøet for PÅ på fylkesnivå er for lite til å imøtekomme begge kravene. Alle typer skoleskifte gir økt risiko for frafall, og dette er en grunn til å tilby PÅ ved alle skoler. Alle de nye strukturalternativene har et robust miljø for ST ved alle skoler, og det er grunn til å spørre om dette vil kunne betraktes som del av fagmiljøet for PÅ, slik at PÅ kan tilbys ved alle skoler som i dag Økonomi Vurderinger og utfordringer vedrørende økonomi er felles for alternativene 0,1, 2, 3, 4 og 5. 75

76 Hvor mye areal kan reduseres slik at FEF areal kan nås? Skal skole eie eller leie BA-areal? Skal skole eie eller leie idrettsareal? Utnytte eksisterende bygninger Kostnader ved flytting av spesialutstyrte arealer Samle lærerkrefter, men sannsynligvis ikke spare inn lærerressurser? Vi antar at det kan bli en effekt ved å samle to små BA miljøer til ett stort. Det er lagt til grunn at investeringene i skolesektoren må finansieres ved låneopptak. Årlige kapitalkostnader vil da avhenge av hvilke betingelser fylkeskommunen klarer å få på sine lån. Følgende er lagt til grunn for utregningene: Annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Dette vil gi kr ,- i årlig kapitalkostnad for hver million som er investert. Tabellen nedenfor viser oversikt over samlede årlige kapitalkostnader i alternativ 0 og alternativ Kapitalkostnader Tabell 32: Samlede kapitalkostnader alternativ 0 og alternativ 4 Skole Kapitalårskostnader* (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ4 Totalt 72,6 72,1 *) Forutsetning: Annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente 76

77 Figur 19: Kapitalårskostnader per skole for alternativ 0 og alternativ 4 77

78 Figur 20: Kapitalkostnader kontantstrøm alternativ 0 og alternativ Andre driftskonsekvenser Årlige FDVU kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) for ordinære skoleareal bør normalt ligge på rundt regnet 700,- til 1 200,- kr pr. m2. Deler av FDVU-kostnadene er plassert på driftsbudsjettet til skolene. Dette gjelder utgifter til vaktmestertjeneste, løpende drift, akutt vedlikehold, forvaltning, forsikring, energi, oppvarming, renhold, renovasjon og kommunale avgifter, som i gjennomsnitt utgjør om lag 570,- kr. pr. m2 (basert på nøkkeltall for skoler i 2013). Disse utgiftene er dermed med i skolebudsjettene. Resten av driftsutgiftene til drift av byggene er utviklingskostnader. Utviklingskost er lovpålagte krav, mindre ombygginger, manglende vedlikehold og andre småprosjekter som ikke er med i skolens FDV kost. Tabell 33: FDVU-årskostnader alternativ 0 og alternativ 4 Skole FDVU-årskostnader som ikke er i skolebudsjettene (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 4 Totalt 244,0 214,0 78

79 Figur 21: FDVU årskostnader per skole alternativ 0 og alternativ 4 79

80 Figur 22: FDV(U) årskostnader over en 60 års periode per kostnadsart for alternativ 0 og alternativ 4 80

81 Totalkostnader Figur 23: Sum nåverdier for alternativ 0 og alternativ 4 81

82 Figur 24: Sum kontantstrøm for alternativ 0 og alternativ Oppsummering arealbruk ved alternativ 4 Røde tall indikerer avhending eller salg av bygninger. Sorte tall indikerer ombygging eller nybygg. Tabell 34: Oppsummering arealbruk ved alternativ 4 Eide og Skole leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov i alternativ 4 (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall og BA Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF

83 Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA 1015 Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE 4609 Greåker Salg: hele Greåker vgs St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Sanering: Bygg C Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3554 Nybygg: Bygg C 4632 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4945 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 1252 Salg: Bygg R -772 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt

84 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen ALTERNATIV 5 Tabell 35: Skole og tilbudsstruktur alternativ 5: VG1 + VG2 + VG3 Alt /26 Greåker vgs Sarpsborg sentrum Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Antall elever Vi ser av tabellen ovenfor at det er gjort endringer i både skole- og tilbudsstruktur. Endringene presenteres punktvis i det følgende: To skoler i Sarpsborg To skoler i Fredrikstad BA avvikles i Halden, BA-plassene går ut. Halden omfordeler disse 49 elevplassene internt. BA Borg overføres til BA Kalnes. BA Askim overføres til BA Mysen. BA Greåker til Glemmen EL Borg til St. Olav EL Glemmen til Frederik II EL Malakoff til Kirkeparken HO Borg til St. Olav HO Greåker til Kalnes HO Glemmen til Frederik II SS Askim overføres til SS Mysen RM Glemmen til Frederik II RM avvikles i Halden. RM-plassene går ut. Halden omfordeler disse 33 elevplassene til ID (10), HO (5), SS (18). 84

85 TIP Mysen overføres til TIP Askim TIP Borg flyttes til Kalnes YSK samles på Kalnes og Glemmen MK opprettes på Halden og Malakoff og det reduseres tilsvarende elevplasser på Halden og Kirkeparken ID Kalnes til St. Olav MDD fra Greåker til St. Olav ST Greåker til Kalnes ST i Fredrikstad splittes opp og fordeles på Glemmen og Frederik II ST science Greåker til Kalnes PÅ samles i Indre Østfold på Askim PÅ samles på en skole i Moss: Malakoff PÅ fordeles på 2 skoler i Sarpsborg PÅ samles på en skole i Fredrikstad: Glemmen MDD avviklet i Halden og elevplasser opprettes slik: 42 på ST i Halden, 20 på ID i Halden og 20 på MDD i Sarpsborg NA avviklet på Kalnes Opprettet nye elevplasser i Sarpsborg slik: 30 på TIP, 30 på BA, 30 på RM, 30 på SS, 30 på DH og 15 på EL Fordeler ved alternativ 5 ID og TOP-ID i sentrum Sarpsborg og har kort reisevei til hallfasiliteter MDD har sentral lokalisering i Sarpsborg og muligheter for samarbeid og sambruk av arealer med kulturinstitusjoner MDD er mer samlet og har større fagmiljø Mer kombinerte skoler, alle er innenfor % vs %. Større og mer robuste fagmiljøer. En antatt bedre kjønnsfordeling enn i dag 85

86 Skolestørrelsene er i tråd med kriteriene Ulemper ved alternativ 5 Redusert valgmuligheter for elever i Halden Redusert valg for elever i Østfold ved avvikling av NA EL er ikke på samme skole som TIP, verken i Moss eller i Fredrikstad. Dette for å få en fornuftig kjønnsfordeling Arealbruk ved strukturalternativ 5 Tabell 36: Eksisterende skoleareal og arealbehov i strukturalternativ 5 BTA (m2) i Skole dag (eide og leide arealer) Arealbehov i alternativ 1 (M2 BTA) Merknad Glemmen Frederik II Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim Mysen

87 Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Tabellen nedenfor viser hvilke bygningsmessige tiltak det er behov for på skolene i strukturalternativet. Tiltak for å få skolene helseverngodkjente og universelt utformet er ikke nevnt spesielt (for skoler med store behov vil dette være del av en generell rehabilitering). Tabell 37: Bygningsmessige tiltak for hver skole i strukturalternativ 5 Skole Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Salg: hele Kalnes vgs Greåker Nybygg: Bygg E utvidelse Salg: Bygg G og G1 St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Salg: Bygg C plan 1 Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles Ombygging: Fløy A-E Nybygg: Mellombygg B-C Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G Nybygg for TIP, SA og ADM Mysen Leie på Susebakke avvikles 87

88 Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R Nybygg for TIP og BA Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt Tabellen nedenfor viser behov for nybygg/ ombygging markert med sort farge, og arealer som er anbefalt sanert eller revet er markert med rød farge. Tabell 38: Behov for nybygg/tilbygg og eventuell frigjøring av areal for strukturalternativ 5 Avvikle Anbefalt Mulig Behov Behov leie (m2 revet salgsareal ombygging nybygg Skole BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) (m2 BTA) Merknader Glemmen Frederik II Bygningsmasse på festet tomt må saneres Borg Kalnes Greåker St. Olav Malakoff Kirkeparken Askim

89 Mysen Leie som avvikles gjelder arealer for BA Halden Ny sentrumsskole i Sarpsborg Pedagogiske hensyn Kriterier fra skolebruksplanens del 1: o o o o o o o o o Ingen elever bør ha mer enn 1 time reisevei til skolen Alle skoler bør lokaliseres sentralt i forhold til kollektivtransport. Skolestørrelsen bør være mellom 750 og 2000 elever Skolene skal være kombinerte og det bør tas hensyn til at noen fag ofte foretrekkes av det ene kjønn og tilstrebes en viss balanse i skolens sammensetning. Det skal være bredde i utdanningstilbudet i regionen Det skal være helhetlige utdanningsløp ved den enkelte skole Det skal være store og robuste fagmiljøer med minimum 60 elever på yrkesfaglige Vg2, minimum 120 elever på studieforberedende Vg1, og flere programfag på Vg2 av de utdanningsprogrammene som tilbys på Vg1 ved skolen. Fagtilbudene styrkes ved at de tilbys ved færre skoler. Legge til rette for tema/profil ved skolene, legge disse faggruppene ved samme skole: -Bygg/anlegg og Elektro -Teknikk/industriell produksjon og Elektro -Design/håndverk og Medier/kommunikasjon og Formgivning -Helse/oppvekst og Restaurant/matfag I strukturalternativ 5 ivaretas krav om robuste fagmiljøer og krav om skolestørrelser. Hovedgrepene er å avvikle Kalnes og Borg, og for øvrig bevare den skolestruktur som finnes i dag. Krav om kombinerthet er også godt ivaretatt, og alle skoler fremstår med robuste miljøer både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Ved avvikling av Kalnes er det ikke lenger grunnlag for å opprettholde NA som del av det offentlige skoletilbudet i Østfold. Man antar at mange av elevene da vil velge andre utdanningsprogram enn NA og slik styrke de andre fagmiljøene som tilbys. NA ved Kalnes fremstår i dag som et robust 89

90 fagmiljø med over 200 elever og er fylkesdekkende for dette utdanningsprogrammet. NA rekrutterer til landbruksnæringen i fylket, men mange elever har ingen intensjoner om å gå inn i landbruksnæringen i fremtiden, men velger NA fordi det er et praktisk utdanningsprogram med kontakt med dyr og aktiviteter utendørs. For denne elevgruppen vil det fremstå som et tap dersom man avvikler NA i fylket. Riktignok finnes det et privat alternativ ved Tomb vgs, men for mange kan kostnader til skolen være en barriere. Ved avvikling av Borg, og deretter en langsiktig avvikling av både Greåker og Kalnes, er det grunn til å spørre seg om hva som er den mest hensiktsmessige lokaliseringen av en skole nr. 2 i Sarpsborg. Dette krever en egen analyse av transport og rammer for de aktuelle utdanningstilbud, men vi mener det er grunn til å spørre seg om denne skolen også bør ligge sentrumsnært. Dette vil være i tråd med kravene i skolebruksplanens del 1, men vil vanskelig kunne kombineres med utdanningsprogram for Naturbruk Økonomi Vurderinger og utfordringer vedrørende økonomi er felles for alternativene 0,1, 2, 3, 4 og 5. Hvor mye areal kan reduseres slik at FEF areal kan nås? Skal skole eie eller leie BA-areal? Skal skole eie eller leie idrettsareal? Utnytte eksisterende bygninger Kostnader ved flytting av spesialutstyrte arealer Samle lærerkrefter, men sannsynligvis ikke spare inn lærerressurser? Vi antar at det kan bli en effekt ved å samle to små BA miljøer til ett stort Kapitalkostnader Det er lagt til grunn at investeringene i skolesektoren må finansieres ved låneopptak. Årlige kapitalkostnader vil da avhenge av hvilke betingelser fylkeskommunen klarer å få på sine lån. Følgende er lagt til grunn for utregningene: Annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Dette vil gi kr ,- i årlig kapitalkostnad for hver million som er investert. Tabell 39: Totale kapitalårskostnader for alternativ 0 og alternativ 5 Kapitalårskostnader (mill NOK) Skole Alternativ 0 Alternativ 5 Totalt 72,6 72,2 90

91 Figur 25: Kapitalårskostnader per skole for alternativ 0 og alternativ 5 91

92 Figur 26: Kapitalkostnader kontantstrøm for alternativ 0 og alternativ Andre driftskonsekvenser Årlige FDVU kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) for ordinære skoleareal bør normalt ligge på rundt regnet 700,- til 1 200,- kr pr. m2. Deler av FDVU-kostnadene er plassert på driftsbudsjettet til skolene. Dette gjelder utgifter til vaktmestertjeneste, løpende drift, akutt vedlikehold, forvaltning, forsikring, energi, oppvarming, renhold, renovasjon og kommunale avgifter, som i gjennomsnitt utgjør om lag 570,- kr. pr. m2 (basert på nøkkeltall for skoler i 2013). Disse utgiftene er dermed med i skolebudsjettene. Resten av driftsutgiftene til drift av byggene er utviklingskostnader. Utviklingskost er lovpålagte krav, mindre ombygginger, manglende vedlikehold og andre småprosjekter som ikke er med i skolens FDV kostnader. Tabell 40: Totale FVD(U)-årskostnader alternativ 0 og alternativ 5 Skole FDVU-årskostnader som ikke er i skolebudsjettene (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 5 92

93 Totalt 244,0 230,1 Figur 27: FDV(U) årskostnader per skole for alternativ 0 og alternativ 5 93

94 Figur 28: FDV(U) årskostnader per kostnadsart for alternativ 0 og alternativ 5 94

95 Totalkostnader Figur 29: Sum nåverdier alternativ 0 og alternativ 5 95

96 Figur 30: Totalkostnader kontantstrøm alternativ 0 og alternativ Oppsummering av arealbruk ved alternativ 5 Røde tall indikerer avhending eller salg av bygninger. Sorte tall indikerer ombygging eller nybygg. Tabell 41: Oppsummering av arealbruk alternativ 5 Eide og Skole leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov i alternativ 5 (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Salg: hele Kalnes vgs

97 Greåker Nybygg: Bygg E utvidelse 7653 Salg: Bygg G og G1-171 St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Salg: Bygg C plan Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3554 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 3706 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 2309 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt

98 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen Regionvis oversikt over strukturalternativene 5.1 REGION MOSS Moss Alt. 0 og 1 Kirkeparken 1045 Malakoff 991 Alt. 2 og 5 Kirkeparken 1059 Malakoff 948 Alt. 3 og 4 Kirkeparken 1059 Malakoff REGION NEDRE GLOMMA Nedre Glomma Alt. 0 og 1 Borg 670 Greåker 1055 Kalnes 550 St. Olav 1007 Frederik II 1403 Glemmen 1417 Alt. 2 Greåker 1176 Kalnes 770 Sarpsborg sentrum 1328 Frederik II

99 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen Glemmen 1602 Alt. 3 Greåker 1109 Kalnes 864 Sarpsborg sentrum 1307 Fredrikstad 2791 Alt. 4 Kalnes 895 Sarpsborg sentrum 1700 Frederik II 1657 Glemmen 1811 Alt. 5 Greåker vgs 1389 Sarpsborg sentrum 1636 Frederik II 1618 Glemmen REGION INDRE ØSTFOLD Indre Østfold Alt. 0 og 1 Askim 1003 Mysen 1006 Alt. 2 Askim 920 Mysen 1090 Alt. 3, 4 og 5 Askim 1093 Mysen REGION HALDEN Halden

100 Alt. 0 og 1 Halden 1093 Alt. 2, 3, 4 og 5 Halden

101 6 Oppsummering og drøfting av fordeler og ulemper ved de ulike strukturalternativene Tabell 42: Helhetlig oppsummering alle alternativer Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 Pedagogiske hensyn _ + + Samfunnshensyn Økonomiske hensyn Tabellen ovenfor viser at alternativene 2 og 4 peker seg ut som mest fordelaktige Oppsummering pedagogikk/ fagmiljø ved hver skole Tabell 43: Oppsummering pedagogikk alle alternativer Pedagogiske hensyn Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 Skolestørrelse Kombinerthet Helhetlig utdanningsløp Robuste fagmiljøer (4 paralleller, men max 200 på

102 yrkesfag) Bredde i utdanningstilbud (-) Tabellen ovenfor viser at det er alternativene 2 og 4 som er mest fordelaktige. Målet om helhetlig utdanningsløp ved alle skolene er det ingen av strukturalternativene som når. Dette målet er i konflikt med ett av de andre målene, nemlig om robuste fagmiljøer, som gjør at man velger å samle påbyggingsklassene i større grad for modellene 2, 3, 4 og 5 enn i dagens struktur i alternativene 0 og 1. Målet om kombinerthet er godt ivaretatt i alternativene 2, 3, 4 og 5. Alle skolene i fylket fremstår som kombinerte i modellene 2, 3, 4 og 5. Målet om skolestørrelse er godt ivaretatt i alternativene 2, 4 og 5. I alternativ 3, med kun en skole i Fredrikstad, fremstår denne skolen som større enn kriteriene. Kriteriene tilsier maksimum 2000 elever, mens denne skolen har nærmere 3000 elever. Målet om robuste fagmiljøer er godt ivaretatt i modellene 2, 3, 4 og 5. Allikevel har vi notert et lite minus ved strukturmodell 5 fordi man her fjerner Naturbruk fra det offentlige skoletilbudet, ikke bare i region nedre Glomma, men i fylket Oppsummering økonomi alle strukturalternativene Driftskonsekvensene som det er regnet på er delt i to deler; kapitalkostnader og FDV knyttet til skolenes budsjett. Kostnader knyttet til skoleskyss er ikke regnet på. Det er ikke grunn til å tro at omfanget av skoleskyss vil øke vesentlig Arealøkonomi, planprosess og LCC «En m2 spart er en m2 spart». Alle m2 skal renholdes, vedlikeholdes, oppvarmes og forvaltes, den største innsparingsmuligheten er arealeffektivisering. En arealeffektivisering vil også gi mer tid for personell som da skal drifte og forvalte færre m2. Eksisterende bygninger som har en god funksjon bør beholdes så lenge som mulig. Dette begrunnes med at det er et stort kapitalbehov, og areal som har en god funksjon bør ikke endres. Skal endringer i byggene gjennomføres må disse avstemmes mot Masterplan/utviklingsplan for hver skole. Skal det investeres i nye tekniske anlegg må arealbehovet vurderes grundig slik at det ikke investeres i bygg som er lite fleksible og har dårlig tilpassingsdyktighet. Kostnader ved flytting av spesialutstyrte arealer må vurderes, samling av funksjoner kan gi god driftsøkonomi, typiske arealer her er BA, RM og TIP. 102

103 Virksomhetskostnader i LCC tabellene og Standard NS3454:2013 er definert som leiekostnader. Skolene bruker samme betegnelse på kostnader knyttet til den pedagogiske virksomheten. Byggene skal kun understøtte kjernevirksomheten og bygg-økonomien utgjør kunne ca. 5 til 10 % av skolen driftsbudsjett, skolene blir ikke belastet med kapitalkostnader Samlet investering og FDV Tabellen nedenfor viser summen av kapitalkostnadene og FDV-kostnadene som er beregnet i de ulike strukturalternativene. Tabell 44: Kapitalkostnader og FDV-kostnader for alternativene 0, 1, 2, 3, 4, 5 Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) Samlet investering og FDV Vi ser av tabellen ovenfor at alle fremlagte alternativer til dagens skole- og tilbudsstruktur i Alternativ 0, medfører økonomiske innsparinger. Ved å velge alternativ 3 er det mulig å spare ca. 50 MNOK årlig på investeringer og driftskostnader, som dermed fremstår som det økonomisk mest gunstige alternativet. 103

104 Figur 31: Totale årskostnader for alternativene 0, 1, 2, 3, 4, 5 104

105 Figur 32: Årskostnader per kostnadsart for alternativene 0, 1, 2, 3, 4, 5 Tabellen under viser kapitalkostnadene for de ulike alternativene, sammenliknet med alternativ 0. Tabell 45: Samlet kostnad for alternativene 0, 1, 2, 3, 4, 5 Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) (mill. kr.) Samlet kostnad Samlet kapitalbehov over 60 år. Alternativ 3 gir lavest kostnad. 105

106 Figur 33: Sum nåverdier for alternativene 0, 1, 2, 3, 4, 5 Alternativ 3 gir best økonomisk resultat. Figur 34: Sum nåverdier per kostnadsart for alternativene 0, 1, 2, 3, 4, 5 106