Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Nexans, Halden Tidspunkt: kl. 08:30 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Terje Beck Medlem Høyre Jan Erik Skaar Medlem Tillitsvalgt yrkesfag Espen N. Evensen Nestleder Næringslivets hovedorganisasjon Ragnvald Nore Medlem Hovedorganisasjonen Virke Linda Engsmyr Medlem KS Lisbeth Kristiansen Medlem LO Østfold Ulf Lervik Leder LO Østfold Trine Roos Medlem LO Østfold Henrik Strøm Medlem Lærlingrepresentant Sarpsborg, 6. november 2014 Ulf Lervik leder Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 33/2014 Fremtidens skole- tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune PS 34/2014 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2015 PS 35/2014 Høring - forslag til endring i prosjekt til fordypning PS 36/2014 Nye prøvenemnder for og kvalitetsarbeidet knyttet til nemndene PS 37/2014 Evaluering av vedtak "Delegering av myndighet fra Yrkesopplæringsnemnda til fylkeskommunen" PS 38/2014 Orienteringssaker i Yrkesopplæringsnemnda 13. november 2014 Sakene er elektronisk godkjent. Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Orientering om Nexans. Orientering om lærlingeundersøkelsen v/gry Sørlie og Lasse Skjelbostad Behandling av saker. Lunsj Fortsettelse behandling av saker. Side3

4 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 73415/2014 Klassering: B80 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Fylkesrådet for funksjonshemmede Opplæring, kultur og helsekomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Fremtidens skole- tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune Vedlegg 1 Prosjektgruppas rapport: Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Øvrige rapporter og høringsuttalelser er lagt ut på fylkeskommunens nettside Bakgrunn tidligere vedtak Fylkesutvalget gjorde i møte 25/4-13, under sak 52/2013, vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold fylkeskommune. Skolebruksplanens del 1 ble vedtatt av fylkestinget 24/ under sak 25/2014 og hadde fem hovedtemaer: 1. Rammer og føringer for utvikling av skolestruktur og skoleanlegg 2. Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur 3. Utforming av skoleanlegg 4. Elevtallsprognoser og dimensjonering 5. Fremtidens utdanningsbehov og andre opplæringstilbud Kriteriene for hva som skal kjennetegne en god skole- og tilbudsstruktur ble vedtatt av fylkestinget etter en forutgående grundig prosess med både en ekstern og intern høringsrunde. Kriteriene er gjengitt i sin helhet rapportens pkt. 5, og dreier seg i hovedsak om å etablere gode strukturelle forutsetninger for at flest mulig elever skal fullføre og bestå på store kombinerte og kostnadseffektive skoler med sterke fagmiljøer. Fylkesrådmannen utarbeidet på denne bakgrunn fire alternativer til dagens skole- og tilbudsstruktur - som alle samlet sett ville gi løsninger som tilfredsstiller fylkestingets fastsatte kriterier på en bedre måte enn det som er situasjonen i dag. Side4

5 Alternativene ble beskrevet slik man ser for seg at de kan se ut skoleåret 2025/26 etter forventet elevtallsvekst på det tidspunkt, men fylkesrådmannen gjorde ikke en prioritering av alternativene i denne fasen av arbeidet. Fylkestinget gjorde i møte 18/ i sak 101/2014 følgende vedtak: 1. Fylkesrådmannens forslag til høringsgrunnlag for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold sendes på høring med frist 30/ Fylkesrådmannen orienterer OKH-komiteen og fylkestinget om høringsinnspillene og videre oppfølging i oktober-møtene. 3. Sluttbehandling av skolebruksplanen gjøres i november/desember (OKH 18/11, FU 20/11, FT 3/12) 4. Høringsinstansene kan også komme med innspill til modeller som går på tvers av de fire hovedalternativene som skisseres i planen. Høringsrunden er nå gjennomført og prosjektgruppas rapport med anbefalt modell for fremtidens skole- og tilbudsstruktur foreligger. I tillegg er det utarbeidet flere rapporter fra Norconsult som underlag for planen. Disse er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside sammen med samtlige høringsuttalelser og annet bakgrunnsmateriale for denne saken. Fakta Planen omfatter virksomheten til de videregående skolene, dvs den daglige arbeidsplassen til mer enn elever og ca 2000 ansatte. Skolebruksplanen tar for seg de viktigste delene av strukturkvaliteten i den videregående skolen (bygg, tilbud, dimensjonering, økonomi) og i noen grad hvordan dette påvirker prosess- og resultatkvalitet. Arbeid med skolens innhold for øvrig, f.eks behovet for å øke elevenes læringsutbytte og redusere frafallet, behandles primært på andre arenaer og tiltak her har også gjennomgående større betydning for karakternivå og andelen elever som fullfører og består enn hvordan skole- og tilbudsstrukturen blir innrettet. Når fylkestinget nå inviteres til å ta stilling til en rekke endringer av dagens skole- og tilbudsstruktur er det viktig å holde fast ved de kriterier og målsettinger som ble fastsatt i vedtaket om Skolebruksplanens del 1. Samtidig er det en rekke dilemmaer knyttet til mange av de valg som skal gjøres; f.eks ved avveininger mellom behovet for store fagmiljøer og elevenes reisevei, hvor stor vår investeringsevne vil være i tiden som kommer og hvilke tiltak som bør komme først. Fylkesrådmannens vurdering I prosjektgruppas rapport foreslås det betydelige endringer i både skole- og tilbudsstrukturen. Fylkesrådmannen slutter seg til de fleste av disse men ikke alle: Prosjektgruppas forslag om å nå bestemme at Greåker vgs skal avvikles om år anbefales ikke. Skolen fungerer godt, det er nylig foretatt betydelige investeringer og personalet og ledelsen ved skolen vil bli stilt i en vanskelig situasjon med et slikt vedtak. Dessuten viser også prosjektgruppas rapport at de gjennomsnittlige årskostnadene knyttet 2 Side5

6 til kapitalutgifter og forvaltning/drift/vedlikehold (LCC) vil være større i alternativet når Greåker avvikles enn i alternativet der Greåker beholdes. Fylkesrådmannen vil heller ikke anbefale alle forslag til endringer i tilbudsstrukturen som ligger i prosjektgruppens forslag. Når det gjelder Musikk/dans/drama har fylkesrådmannen vurdert om det hadde vært hensiktsmessig med en egen utredning og høringsrunde på det samlede Musikk/dans/drama-tilbudet i fylket - f.eks med sikte på om alt kunne vært samlet i ett stort fylkesdekkende kraftsentrum i enten Fredrikstad eller Sarpsborg. Fylkesrådmannen velger imidlertid å ikke utsette saken, men anbefaler at det legges til grunn en fordeling av tilbudet slik det fremgår av forslag til innstilling, dvs at tilbudet avvikles i Halden, men beholdes på øvrige steder også i Askim der prosjektgruppa har foreslått avvikling. Når det gjelder Helse/oppvekst er fylkesrådmannen i tvil om prosjektgruppas forslag om å samle dette utdanningsprogrammet i Indre Østfold slik at det kun tilbys i Askim og også om det er riktig å flytte det fra Borg til Sarpsborg sentrum. Sistnevnte som følge av Kalnes nærhet til det nye sykehuset på Kalnes og fordi Kalnes vgs i prosjektgruppas forslag har en viss gutte-dominans, mens det motsatte er tilfelle for nye St. Olav. Det anføres imidlertid også gode grunner for prosjektgruppas forslag i rapporten og fylkesrådmannen velger derfor etter en samlet vurdering å slutte seg til denne. Fylkesrådmannen har også vært i tvil når det gjelder Restaurant/matfag og Musikk/dans/- drama i Halden, men har særlig ut fra behovet for driftsøkonomisk effektivisering og å redusere investeringsbehovet valgt å anbefale også denne endringen under forutsetning av at elevplassene på Musikk/dans/drama da også reduseres dvs ikke bare flyttes til Sarpsborg. Prosjektgruppas forslag om å overføre både Elektro og teknikk/industriell produksjon fra Malakoff til Kirkeparken har ikke vært drøftet i høringsdokumentene og fylkesrådmannen mener det derfor må utredes videre og gjennomføres egen høringsrunde før dette kan besluttes. Forslaget er imidlertid godt begrunnet og fylkesrådmannen foreslår derfor at dette arbeides videre med. Når det gjelder de omfattende investeringstiltakene som foreslås er fylkesrådmannen bekymret for fylkeskommunens evne til å håndtere disse økonomisk. De forslagene som ønskes iverksatt på kort sikt må bearbeides innenfor rammen av kommende økonomiplanrullering (planperioden ) men de fleste av tiltakene må henvises til senere økonomiplanrulleringer også de som kommer etter Med forbehold om fylkestingets faktiske vedtak om fremtidens skole- og tilbudsstruktur mener fylkesrådmannen likevel at følgende tiltak kan igangsettes så snart fylkestinget har gjort sitt vedtak: Programmering og forprosjekt for ny videregående skole i Sarpsborg sentrum (dagens tomt) og utvidelser på Kalnes slik at Borg kan avvikles om ca 5 år. 3 Side6

7 Prosjektene innarbeides i kommende økonomiplan og fremmes som enkeltsaker for bevilgning når forprosjektene er gjennomført. Erverv av ny tomt i Fredrikstad sentrum for relokalisering av Frederik II vgs For de øvrige prosjektene tas det forbehold om det er realistisk å få de innarbeidet i en snarlig økonomiplanrullering selv om det er ønskelig med løsninger relativt raskt. Dette gjelder bl.a.: Bygningsmessige forbedringer ved Glemmen vgs inkludert nye lokaler for Teknikk/industriell produksjon Samling av Halden vgs i sentrum Samlede avdelinger i Indre Østfold for Bygg/anleggsfag på Mysen vgs og Teknikk/industriell produksjon på Askim vgs Når det gjelder situasjonen på Frederik II bør skolen av både skolefaglige og samfunnsfaglige årsaker reetableres som helt ny skole på ny tomt, og at bygningsmessige forbedringer på dagens to skoleavdelinger derfor søkes begrenset. Prosjektet har imidlertid betydelige økonomisk usikkerhet knyttet til seg pga både ukjente tomtekostnader og utfordrende salgsmuligheter for eksisterende skoleanlegg da fylkeskommunen ikke eier grunnen de står på. Situasjonen bør imidlertid avklares raskt slik at en kan forholde seg rasjonelt de de utfordringene som ligger der i dag. Samtidig som det igangsettes arbeid med erverv av ny tomt for Frederik II i Fredrikstad sentrum (primært FMV-området eller på Trosvikstranda) bør det derfor igangsettes arbeid med utarbeidelse av konseptvalgutredning for både denne skolen og fremtidens Glemmen vgs basert på den langsiktige tilbudsstrukturen for skolene som fylkestinget nå vedtar. Fylkesrådmannen ser store fordeler ved å utarbeide konseptvalgutredninger for begge skoler samtidig slik at en får en helhetlig tilnærming til skoleutviklingen i Fredrikstad og hvordan utviklingen av anleggene kan samordnes. Også sanering/nybygg og rehabilitering på Glemmen innebærer store økonomiske utlegg det er vanskelig å se hvordan kan finansieres på kort sikt dersom Sarpsborg sentrum får prioritet de nærmeste årene. Samling av Halden vgs i sentrum er økonomisk sett mindre omfattende enn prosjektene i Fredrikstad, men har betydelig usikkerhet ved seg som følge av at det må forutsettes et salg av Risum til en fornuftig pris før prosjektet kan realiseres. Fylkesrådmannen mener imidlertid at det straks kan igangsettes et arbeid med å finne andre kjøpere til Risum-anlegget enn Halden kommune slik at det eventuelt kan «sette fart» på arbeidet med samling i sentrum. For en samlet fremstilling av fylkesrådmannens vurdering av alle beslutningspunktene som ligger i Skolebruksplanen vises det til forslag til innstilling. 4 Side7

8 Forholdet til arbeidet med å øke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet Opplæringssektoren utgjør ca. 68%, og de videregående skolene ca. 51%, av fylkeskommunens netto driftsutgifter, og en stor del av våre rente- og avdragsforpliktelser er knyttet til investeringer i skolebygg. De valg som gjøres for investeringer og driftsformer knyttet til skolebruksplanen vil derfor ha stor betydning for hele økonomien til Østfold fylkeskommune i årene som kommer. I FT-sak 22/2014 om arbeidet med å øke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet fremgikk det at Skolebruksplanen ble forventet å kunne gi et vesentlig bidrag til kostnadseffektivisering av de videregående skolene i årene som kommer. Dette skal skje i form av færre årsverk til både undervisning og ledelse/administrasjon/stab- og støttefunksjoner samt gi f.eks lavere energi- og renholdsutgifter. Slike gevinster er nå identifisert og beskrevet i vedlagte dokument. Som det også ble beskrevet i FT-sak 22/2014 vil det ligge et stykke fram i tid før gevinstene kan realiseres fordi det går en del år før nye eller rehabiliterte lokaler kan tas i bruk. Når fremtidens skole- og tilbudsstruktur er vedtatt er det imidlertid fullt mulig å gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak på kort sikt som harmoniserer med den langsiktige planen som ligger i Skolebruksplanen. Avhengig av modellvalg kan dette f.eks være tiltak som reduksjon av elevplasser på de mest kostnadskrevende utdanningsprogrammene / tilbudene eller å forutsette økt antall elever pr klasse innenfor flere utdanningsprogram. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at de effektiviseringstiltak som gjennomføres bør anses som sektorens bidrag til å finansiere egne investeringer i form av nye skolebygg. LCC-beregningens angivelse av årskostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulike forutsetninger og kan ikke uten videre sammenlignes. I tillegg krever kommuneloven at fylkeskommunens økonomi er i driftsmessig balanse i både årsbudsjetter og økonomiplaner noe som kan hindre gjennomføring av lønnsomme prosjekter innenfor en lengre tidshorisont. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i kommende økonomiplanrulleringer. Omstilling og konsekvenser for ansatte En realisering av ett av de aktuelle alternativene til dagens skole- og tilbudsstruktur vil innebære betydelige omstillinger. Et stort antall ansatte vil bli berørt og det kreves ressurser og kompetanse både i virksomhetenes ledelse og i sentraladministrasjonen for å kunne gjennomføre endringene på en god måte. Arbeidet vil skje i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen og i tråd med det lov- og avtaleverk som gjelder for slike omstillinger. Videre arbeid I et langt tidsperspektiv er det sannsynlig at de faglige og innholdsmessige endringene i skolen er vesentlig større enn den demografiske endringen, men det er tilnærmet umulig å ha et presist forhold til dette i Skolebruksplanen. Særlig antas det at det innenfor yrkesfagområdene vil kunne skje betydelige endringer og at samspillet med næringslivet kan 5 Side8

9 og bør endre se seg betydelig. Dette kan også endre behovet for arealer og elevplasser i skolen betydelig. Det er i arbeidet med Skolebruksplanen valgt å ha et 12 års perspektiv for hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan se ut; dvs i skoleåret 2025/2026. Det vil likevel være nødvendig å rullere skolebruksplanen jevnlig i tiden som kommer men da en planrullering innenfor valgt skolestruktur og valgt hovedramme for fremtidens tilbudsstruktur. Det bør foretas en rullering av Skolebruksplanen i hver fylkestingsperiode. Dette gir anledning til fortløpende å ta hensyn til de endringer i faginnhold og av pedagogisk og teknologisk art som hele tiden skjer i skolen. Neste rullering kan dessuten ta opp i seg kommende vedtak om Regional kompetanseplan. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Generelle føringer for tilbudsstrukturen i fremtiden 1.1 Tilrettelegging for volumvekst i tilbudsstrukturen For å møte etterspørselen etter mer arbeidskraft i årene som kommer skal det særlig tilrettelegges for volumvekst på Studiespesialisering (med vekt på realfag) og Helse/oppvekstfag (med vekt på helsefagarbeidere). Så lenge netto elevtall ikke vokser hentes elevgrunnlaget for denne veksten ved tilsvarende reduksjon av antall elevplasser på utdanningsprogrammene Medier/kommunikasjon, Idrettsfag, Musikk/dans/drama, Formgivning, Design/håndverk og Restaurant/matfag. Elevgrunnlaget på Elektro, Bygg/anleggsfag og Teknikk/industriell produksjon og Naturbruk søkes opprettholdt. 1.2 Prioritering av bygningsmessige løsninger For å tilrettelegge for bedre rekruttering og gjennomføring og økt læringsutbytte for elevene skal det særlig prioriteres å etablere nye og gode bygningsmessige løsninger for Studiespesialisering med vekt på realfag, Helse- og oppvekstfag (helsefagarbeidere) samt innenfor Teknikk/industriell produksjon og Bygg/anleggsfag i årene som kommer. 1.3 Samarbeid med arbeidslivet Det skal i årene som kommer særlig fokuseres på å bedre forutsetningene for samarbeid og samhandling mellom våre yrkesfaglige miljøer og arbeidslivet, opplæringskontorer og opplæringsbedrifter. Økt bruk av praksisnære opplæringsløp og vekslingsmodeller skal vurderes særskilt. 6 Side9

10 2. Moss 2.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen Malakoff vgs og Kirkeparken vgs videreføres og videreutvikles på dagens tomter 2.2 Tilbudsstruktur På sikt utredes om Elektro og Teknikk/industriell produksjon skal flyttes fra Malakoff til Kirkeparken. Det kan gjøres tilpasninger i fordelingen av Studiespesialisering og Påbygning mellom skolene ut fra det som til enhver tid gir best elevbalanse og utnyttelse av samlede arealer ved skolene, begge skoler skal uansett ha minimum fire paralleller ST. Øvrige utdanningsprogram ved de to skolene beholdes som i dag og det opprettes ikke Medier- og kommunikasjon i Moss. Skolene får etter dette (med forbehold om videre utredning av EL/TP) følgende utdanningsprogram/tilbud: Malakoff: Studiespesialisering, Påbygning, Helse-oppvekstfag, Bygg/anleggsfag Fylkesdekkende tilbud: Tannhelsesekretær og ambulansesjåfør innenfor Helse/oppvekst Kirkeparken: Studiespesialisering, Påbygning, Musikk/dans/drama, Formgivning, Idrettsfag, Restaurant/matfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Service/samferdsel Fylkesdekkende tilbud: Dans innenfor Musikk/dans/drama og Kulde- og varmepumpeteknikk innenfor Elektro Kompetansesenter for funksjonshemmede i Mosseregionen 2.3 Tentativt investeringsprogram Investeringer knyttet til overføring av Elektro og Teknikk/industriell produksjon til Kirkeparken vgs gjøres bør når lokalene for disse tilbudene ved Malakoff uansett må rehabiliteres betydelig eller bygges nytt foreløpig anslått til planårene ( ). Det tas forbehold om resultatet av en nærmere utredning av flyttingen. Fylkesrådmannen får i oppdrag å utrede etablering av dagtilbud for elever med sosiale/emosjonelle vansker i Mosseregionen. Sak fremmes for fylkestinget når en konseptvalgutredning foreligger. 3. Indre Østfold 3.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen Mysen vgs og Askim vgs videreføres og videreutvikles på dagens tomter. Mysen vgs sin filial for Bygg og Anleggsfag på Susebakke avvikles Askim vgs sin filial for Bygg og Anleggsfag i Næringsparken avvikles 7 Side10

11 Mysen vgs sitt leieforhold til Eidsberghallen videreføres det bygges derfor ikke egen kroppsøvingshall for skolen på skolens eget område 3.2 Tilbudsstruktur Over tid gjøres det gjøres følgende endringer i tilbudsstrukturen: Bygg/anleggsfag flyttes fra Askim vgs og samles ved Mysen vgs Service/samferdselsfag flyttes fra Askim vgs og samles på Mysen vgs Helse/oppvekstfag flyttes fra Mysen vgs og samles på Askim vgs Teknikk/industrielle produksjon flyttes fra Mysen vgs og samles ved Askim vgs Øvrige utdanningsprogram ved de to skolene opprettholdes som i dag og skolene får etter dette følgende utdanningsprogram/tilbud: Mysen vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Medier/kommunikasjon, Restaurant/-matfag, Service/samferdsel, Design/Håndverk, Bygg/anleggsfag Fylkesdekkende tilbud: Helsesekretær innenfor Helse/oppvekst Kompetansesenter for funksjonshemmede i Indre Østfold Askim vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Helse/oppvekstfag, Musikk/dans/drama Fylkesdekkende tilbud: Arbeidsmaskiner innenfor Teknikk/industriell produksjon 3.3 Tentativt investeringsprogram Følgende prosjekter søkes innarbeidet i kommende økonomiplanrulleringer i prioritert rekkefølge: Nytt bygg for Bygg/anleggsfag på Mysen vgs Nytt bygg for Teknikk/industriell produksjon på Askim vgs Nytt bygg/ombygging for samling av Helse/oppvekstfag på Askim vgs Nytt bygg/ombygging for samling av Service/samferdsel på Mysen vgs 4. Halden 4.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen - Halden vgs videreføres og utvikles på dagens tomt i sentrum (Porsnes). Avdeling Risum, inkludert leide lokaler for Bygg/anleggsteknikk i Iddeveien avvikles når nybygg for den samlede skolen i sentrum er ferdigstilt. Avdeling Tosterødberget videreføres på dagens tomt. Halden vgs ansvar for undervisningen ved Halden fengsel videreføres som i dag. 4.2 Tilbudsstruktur Når nytt bygg i sentrum for samling av skolen er ferdigstilt gjøres følgende endringer: Restaurant- og matfag avvikles og elevene fra Halden knyttes til postnummerinntaket for Restaurant/matfagskolen i Nedre Glomma. 8 Side11

12 Musikk/dans/drama avvikles og elevene fra Halden knyttes til postnummerinntaket for Musikk/dans/drama-skolen på Greåker vgs. Det opprettes dramalinje på Greåker vgs, men antall elevplasser på musikk ved Greåker økes ikke som følge av avviklingen i Halden Øvrige utdanningsprogram ved skolen opprettholdes, Medier/kommunikasjon tilføres ikke og regionen/skolen får etter dette følgende utdanningsprogram/tilbud: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Bygg/anleggsfag, Service/samferdsel, Helse/oppvekstfag Fylkesdekkende tilbud: Apotektekniker innenfor Helse/oppvekstfag Kompetansesenter for funksjonshemmede Internatskole for elever med sosiale/emosjonelle vansker og ansvar for undervisning ved Halden fengsel 4.3 Tentativt investeringsprogram Fylkesrådmannen får i oppdrag å utarbeide konseptvalgutredning for samling av Halden vgs i sentrum basert på den tilbudsstruktur fylkestinget nå har vedtatt. Prosjektet innarbeides i en økonomiplanrullering og fremmes som sak for bevilgning når Risum-anlegget kan påregnes solgt og finansiering av prosjektet er sikret. Dersom samlet løsning trekker ut i tid etableres ny løsning for kjøretøyhall som byggetrinn 1 innenfor rammen av fastsatt samlet løsning i konseptvalgutredningen 5. Fredrikstad 5.1 Skolestruktur To skoler i Fredrikstad videreføres: Glemmen vgs og Frederik II vgs. Glemmen vgs videreutvikles på dagens tomt, men avdeling Lisleby avvikles og aktiviteten overføres til henholdsvis Glemmen og Frederik II (på sikt) ut fra fastsatt ny tilbudsstruktur ved skolene. Med forbehold om resultatet av konseptvalgutredningen og økonomiske avklaringer skal Frederik II på sikt lokaliseres til ny tomt i Fredrikstad sentrum. 5.2 Tilbudsstruktur Studiespesialisering fordeles på begge skoler dvs at minst fire paralleller overføres fra Frederik II vgs til Glemmen vgs. Restaurant/matfag flyttes fra Glemmen vgs til Frederik II vgs Endelig tilbudsstruktur/tilbud ved de to skolene blir etter dette slik: Glemmen vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Formgivning, Design/håndverk, Medier/kommunikasjon, Teknikk/industriell produksjon, Elektro Fylkesdekkende tilbud: YSK-helsearbeiderfag innenfor Helse/oppvekst 9 Side12

13 Frederik II: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Service/samferdsel, Helse/oppvekstfag, Restaurant/matfag, Fylkesdekkende tilbud: International Baccalaureate og YSK-salg/service/sikkerhet innenfor service- og samferdsel, Påbygning til generell studiekompetanse med realfaglig fordypning innenfor Studiespesialisering 5.3 Tentativt investeringsprogram På bakgrunn av fylkestingets vedtak om fremtidig tilbudsstruktur igangsettes i 2015 utarbeidelse av konseptvalgutredninger for praktiske byggeløsninger for fremtidens Glemmen vgs og Frederik II vgs. Resultatet av konseptvalgutredningene for begge skoler og avklaringen av ny lokalisering av Frederik II avgjør rekkefølgen på de bygningsmessige tiltakene for Glemmen og Frederik II som er nødvendig for å realisere den nye langsiktige tilbudsstrukturen for skolene. Fylkesrådmannen får i oppdrag å gå i dialog med Fredrikstad kommune rundt betingelser for avvikling/overdragelse av dagens bygningsmasse for Frederik II på leide tomter og å gå i dialog med eiere av aktuelle tomter på FMV-området eller på bysiden av Glomma med sikte på å lokalisere nye Frederik II der. Innenfor rammen av den løsning som utarbeidet konseptvalgutredning angir søkes nytt bygg for Teknikk/industriell produksjon på Glemmen innarbeidet tidlig i planperioden. Som følge av nytt sykehus på Kalnes utredes Glemmen vgs sin avdeling på Veum for ungdom med psykiske vansker flyttet til ny lokalisering. Fylkesrådmannen får i oppdrag å fremme sak for fylkestinget når konseptvalgutredning foreligger. Hvilke av de to skolene i Fredrikstad som skal ha kompetansesenter for funksjonshemmede tas det stilling til når konseptvalgutredningene foreligger 6. Sarpsborg 6.1 Skolestruktur Borg vgs avvikles som skoleanlegg når nye byggløsninger i Sarpsborg sentrum og Kalnes er ferdigstilt tentativt i planår 6 (2021) Greåker, St. Olav og Kalnes vgs videreføres og videreutvikles på nåværende tomter 6.2 Tilbudsstruktur Når Borg avvikles overføres tilbudene slik: Bygg/anlegg overføres til Greåker vgs, unntatt vg2 overflateteknikk som overføres til Kalnes Elektro overføres til Sarpsborg sentrum Helse/oppvekst overføres til Sarpsborg sentrum Teknikk/industriell produksjon overføres til Kalnes vgs 10 Side13

14 Fengselsundervisning ved Ravneberget overføres til annen skole etter nærmere vurdering. Avdelingen for multifunksjonshemmede fordeles med ca 50% til Kalnes vgs eller Sarpsborg sentrum og 50% til en av de vgs i Fredrikstad Ansvaret for voksenopplæringen som nå ligger til Borg fordeles på de øvrige skolene i Sarpsborg slik det faller seg naturlig Endelige utdanningsprogram/tilbud ved skolene i Sarpsborg blir etter dette slik: St. Olav (Sarpsborg sentrum) vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Design/håndverk, Service/samferdsel, Elektro, Helse/oppvekst. Fylkesdekkende tilbud: Blomsterdekoratør og Aktivitør innenfor Design/håndverk, automatisering innenfor Elektro, Hudpleie innenfor Helse/oppvekst, Topp-idrett innenfor Studiespesialisering, Kalnes vgs: Idrettsfag, Påbygning, Naturbruk, Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon Fylkesdekkende tilbud: Hele utdanningsprogrammet Naturbruk, Anleggsteknikk innenfor Bygg/anleggsfag, Overflateteknikk (bilskade/lakk) og YSK-industriteknologi og YSK Kjemi/prosess innenfor Teknikk/-industriell produksjon Fylkesdekkende kompetansesenter for autister Greåker vgs Studiespesialisering, Bygg/anleggsfag, Helse/oppvekstfag, Musikk/dans/drama, Påbygning Fylkesdekkende tilbud: Science innenfor Studiespesialisering, Drama innenfor Musikk/dans/drama (overført fra Halden vgs) Plassering av 50% av Borgs avdeling for multifunksjonshemmede avgjøres som en del av arbeidet med utbyggingsplanene for Sarpsborg sentrum og Kalnes. 6.3 Tentativt investeringsprogram Programmering og forprosjekt for ny videregående skole i Sarpsborg sentrum på dagens tomt igangsettes i januar 2015, det samme gjelder utvidelser på Kalnes slik at Borg kan avvikles om ca 5 år. Prosjektene innarbeides i kommende økonomiplan og fremmes som enkeltsaker for bevilgning når forprosjektene er gjennomført. Fylkesrådmannen får i oppdrag å forberede salg av Borg vgs. Arbeidet gjøres i samarbeid med Sarpsborg kommune. Sarpsborg, 5. november Side14

15 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør 12 Side15

16 Saksnr.: 2014/5014 Løpenr.: 71561/2014 Klassering: 200 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2014 Yrkesopplæringsnemnda /2014 Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkesrådet for funksjonshemmede Administrasjonsutvalget Opplæring, kultur og helsekomiteen Samferdsel, miljø og klimakomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2015 Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2014 Generelt Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2015 til politisk behandling. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål og grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler. Videre gjelder det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og ØFKs eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett er utarbeidet pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året også snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil Side16

17 derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for. Om budsjettet for 2015 De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Tannhelse får et budsjett på kr 107,4 mill. Tannhelseplan følges opp med fokus på de grupper som har størst behov, og mer forebyggende og oppsøkende virksomhet. Klinikkstrukturplan følges opp med planlegging av nye klinikker i Askim og Mysen. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst starter opp med klinisk virksomhet, og ny elektronisk pasientjournal tas i bruk. Kollektivtrafikken får et budsjett på kr 306,9 mill. I tillegg kommer ca kr 130 mill i billettinntekter og refusjon fra kommunene, samt kr 50 mill i øremerkede statlige belønningsmidler til Nedre Glomma. Både linje 9 Mysen Oslo og ringruta Indre Østfold- Sarpsborg videreføres. Utbedret kollektivsystem til nytt sykehus på Kalnes starter opp med halvårs drift, og det settes av kr 1,5 mill til oppstart av Bussmetro i Moss. Fylkesvegene gis en samlet ramme på kr 225,1 mill i drift og vedlikehold, og kr 142 mill i investeringer og kr 24,5 mill særskilt øremerket tverrforbindelsene. Midler til dekkevedlikehold og punktutbedringer, samt tiltak for gående og syklende er prioritert. Det vil bli foretatt en ny gjennomgang av fylkesveg-bruene. Opplæring får et budsjett på kr 1710,9 mill. Målet er at enda flere elever fullfører og består gjennom satsing på kvalitetsutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte, ledelse og kompetanseutvikling. Det legges opp til en forsterket offensiv for nok læreplasser. Regional kompetanseplan følges opp med handlingsprogram. Skolebruksplan følges opp med planlegging av prioriterte tiltak både innenfor nybygg og endringer i tilbudsstruktur. Programmering for nye St. Olav videregående skole har førsteprioritet. Postene «Basistilskudd til lærebedrifter», «tilskudd til VTA-bedrifter» og «rett til studiekompetanse etter fagbrev» er til sammen styrket med kr 20 mill. Regionalutvikling får et budsjett på kr 134,1 mill. Arbeidet med ny Regional planstrategi starter, og skal trekke opp utfordringer og strategier for utvikling av Østfoldsamfunnet framover. Viktige satsinger framover blir en ny næringsoffensiv, vår rolle som vannregionmyndighet, som regional kulturminnemyndighet og som folkehelsemyndighet, vår handlingsplan for klima og energi, ny regional kompetanseplan, videreutvikling av Østfold kulturutvikling, utviklingen av en regional friluftspolitikk og en helhetlig areal- og transportpolitikk. Administrasjon og fellesposter, politisk styring og kontrollorganer får et budsjett på kr 203,8 mill. I 2015 blir det nytt fylkestingsvalg, og det arbeides med gjennomgang av styringsstruktur og planlegging av folkevalgtopplæring. Omstilling og effektivisering med kr 40 mill krever satsing på ledelsesressurser og kompetanse og tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Det er avsatt kr 7 mill til slikt omstillingsarbeid. Skatteanslaget for 2015 Fylkesrådmannen har lagt skatteanslaget for 2015 i statsbudsjettet til grunn. Side17

18 Utbytte fra Østfold Energi Fylkesrådmannen legger til grunn fylkestingets anslag om et ordinært utbytte fra Østfold Energi på kr 30 mill i Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2015 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 6 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 5,0 mill til tjeneste revisortjenester og kr 0,85 mill til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. Disse netto rammebevilgningene til interfylkeskommunalt samarbeid kan kun endres av fylkestinget. Øvrige bevilgninger gis som netto rammer pr rammeområde. Midler fra den tildelte rammen kan nyttes til å finansiere kjøp av varige driftsmidler med en levetid på tre år eller mer og anskaffelsespris på kr eller mer. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2015 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2015 på kr 43,9 mill vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2015 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2015 vedtas slik de fremgår under kapittel Fylkesrådmannen gis fullmakter til å omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 132,2 mill eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvalting nto ramme - kr 16,6 mill 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 13,8 mill eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 7,9 mill 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 446,1 mill eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. For øvrig vises til Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Sarpsborg, 5. november 2014 Side18

19 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Side19

20 Saksnr.: 2014/9657 Løpenr.: 73092/2014 Klassering: A40 Saksbehandler: Frid Sandmoe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Høring - forslag til endring i prosjekt til fordypning Vedlegg Høring Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet har sendt forslag om endringer i forskriften som regulerer prosjekt til fordypning på videregående trinn Vg1 og Vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram på høring. Bakgrunnen for endringene er at forskningsresultater og signaler fra partene i arbeidslivet viser behov for justeringer. Blant annet oppsummerer Meld. St. 20 «På rett vei» behovene for endring i prosjekt til fordypning med at det er behov for å «Endre forskriften til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning foregår i bedrift». Høringsfristen er 19. desember, og fylkesrådmannen vil sende høringsuttalelse innen fristen. Høringsinstansene inviteres til å avgi svar elektronisk, og de videregående skolene avgir egne svar på høringen. Fakta Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfag skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket så tidlig som mulig i opplæringen. Forskning og erfaringer med faget, viser at prosjekt til fordypning har hatt god effekt på elevenes motivasjon for utdanning og mulighet for læreplass, men at det er behov for enkelte justeringer i forskriften som regulerer faget. Høringen omhandler følgende hovedpunkter: I høringen foreslås ny struktur på forskriften, noe som innebærer at faget blir fastsatt på lignende måte som læreplanene på yrkesfagene. Side20

21 Formuleringer i formålet som omtaler betydningen av elevenes valg og arbeidsgiveres rolle i arbeidet med innholdet i prosjekt til fordypning. Opplæring i kompetansemål fra læreplanene for Vg3 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fremheves tydeligere, og opplæring i fag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene skal ha relevans for fag/- svennebrevet yrkesfaget fører fram til. Tilbud om de studieforberedende utdanningsprogrammene idrettsfag og musikk, dans og drama tas ut av forskriften. Tilbudet om opplæring i fellesfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse tas ut av forskriften, med unntak av elevene som får tilbud om opplæring i både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid (TAF/YSK-modellen ). Ny tekst i vurderingskapittelet i prosjekt til fordypning for Vg1 og Vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram med henvisning til kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Betegnelsen endres fra prosjekt til fordypning til fordypningsfag. Fylkesrådmannens vurdering Endringene som foreslås i høringen, er etter fylkesrådmannens mening helt i tråd med de nasjonale satsingene på yrkesfag med blant annet fokus på større grad av yrkesretting, lærefaget i fokus og at vekslingen mellom arbeid/skole må komme tidligere i opplæringsløpet. På denne bakgrunn støtter fylkesrådmannen forslaget om å innføre en felles tekst i formålet som regulerer faget på Vg1 og Vg2, fordi elevene må gis mulighet til å starte allerede på Vg1 med å veksle mellom ulike opplæringsarenaer. Det er imidlertid usikkert om endring av forskriften som regulerer prosjekt til fordypning er nok til at mer av opplæringen vil foregå i bedrift, ettersom hverken Utdanningsdirektoratet eller fylkeskommunen har mulighet til å pålegge bedrifter å ta imot elever i prosjekt til fordypning. Videre støttes en tydeliggjøring i formålsteksten om samarbeid mellom skoler og arbeidsliv. Regionalt og lokalt arbeidsliv skal i samarbeid med skoler få mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov. Fylkesrådmannen ser at en tydeligere formålstekst vil bidra til at fylkeskommunen utvikler en god forankringspraksis. I den forbindelse ser fylkesrådmannen behov for å arbeide aktivt på fylkesnivå for å sikre en god forankring blant parter som er berørt av faget, og vil blant annet arrangere et seminar for både de videregående skolene og opplæringskontor før forskriften trer i kraft neste skoleår. Fylkesrådmannen støtter forslaget om en spissing av faget mot større grad av yrkesretting, og at det ikke gis mulighet til å ta programfag fra studieforberedende utdanningsprogram med sikte på påbygging til generell studiekompetanse. Unntaket er for elever som tilbys både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid, i TAF/YSK- modellen. Forslaget fokuserer på at valg av innhold i prosjekt til fordypning skal være relevant for det yrke som skal utøves etter endt opplæring. En slik tilnærming til prosjekt til fordypning er mer i tråd med intensjonen om at elevene på yrkesfag skal få arbeide med det lærefaget de ønsker så tidlig i opplæringen som mulig. 2 Side21

22 Videre støtter fylkesrådmannen forslaget om å beholde dagens vurderingspraksis med en presiseringen om at «Dersom prosjekt til fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal skoleeier legge til rette for at lærer samarbeider med opplæringsansvarlig i bedrift om vurdering.» Fylkesrådmannen mener at en slik formulering vil bidra til å styrke samarbeidet mellom skole og bedrift knyttet til vurdering. Utdanningsdirektoratet foreslår å endre navn på faget, med henvisning til signaler fra partene i arbeidslivet, som mener at begrepet «prosjekt» oppleves som misvisende i forhold til fagets formål, og at det er utfordringer med et navn med både «fordypning» og «prosjekt» i seg. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å endre navn til «fordypningsfag» med tanke på å gi en mer intuitiv forståelse av hva faget dreier seg om. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune støtter forslag til endringer i forskrift om prosjekt til fordypning og vil særlig bemerke at endringene: ivaretar de nasjonale satsingene og prioriteringene om større fokus på yrkesfagene bidrar til en bedre forståelse av fagets hovedmålsetting legger til rette for en god forankring blant partene som er berørt av faget, med spesielt fokus på samarbeid mellom skole og bedrift Sarpsborg, 4. november 2014 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium fylkesdirektør 3 Side22

23 Saksnr.: 2014/9506 Løpenr.: 67266/2014 Klassering: 033 Saksbehandler: Jan Erik Eidsgaard Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Nye prøvenemnder for perioden Vedlegg 1 Oppnevnte i prøvenemnder for inneværende periode frem til Aktivitetsplan Bakgrunn for saken Fylkesrådmannen orienterer her om prøvenemndene for inneværende periode og som det kan bygges videre på i det forestående arbeidet med oppnevning av nye prøvenemnder. Saksfremlegget orienterer samtidig om administrasjonens organisering av arbeidet rundt prøvenemndene og for økt kvalitet i prøveavviklingen. Fakta Oppnevning av prøvenemnder er hjemlet i Opplæringslova 4-8, 5.ledd: Etter forslag frå yrkesopplæringsnemnda nemner fylkeskommunen opp ei, eller om nødvendig fleire prøvenemnder for dei faga det er prøvekandidatar i. Fylkeskommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommunar. Det vises også til Forskrift til opplæringslova 3-56, 2. ledd: Fylkeskommunen skal hente inn forslag til medlemmer i prøvenemnda frå partane i arbeidslivet. Fylkeskommunen kan om nødvendig hente inn forslag også frå andre. Videre vises det til Opplæringslova 12, 6.ledd: Nemnda skal nemne opp eit rådgivande yrkesutval for kvart av faga eller fagområda, eller nytte prøvenemnda som yrkesutval. Østfold fylkeskommune har pr. i dag oppnevnt 354 personer, herav 80 kvinner, i totalt 58 prøvenemnder for inneværende periode. Underveis i perioden har det vært nødvendig å foreta suppleringsoppnevning i noen prøvenemnder for å opprettholde eller øke kapasitet. Dette følger yrkesopplæringsnemndas vedtak i sak PS 33/2011: Oppnevning av prøvenemnder for perioden Ved slik oppnevning i perioden, har fylkeskommunen lagt vekt på presiseringen i vedtaket om at «administrasjonen bes vektlegge en likeverdig kjønnsrepresentasjon i fremtidige forslag til oppnevning». Vedtaket er lagt til grunn i administrasjonens vurdering av foreslåtte nye medlemmer, og har medført oppnevning av flere kvinner i prøvenemndene. Det ser allikevel ut til, av forslagene å Side23

24 dømme, at utjamning av kjønnsrepresentasjon ikke lar seg gjennomføre innenfor alle lærefag. I saken det er henvist, til fattet Yrkesopplæringsnemnda vedtak om at prøvenemndene benyttes som yrkesutvalg. I inneværende periode samarbeider Østfold tettere i Østlandssamarbeidet enn tidligere om felles prøvenemnder. I lærefag med veldig få kandidater, gir samarbeidet mulighet for flere kandidater som sannsynliggjør økt kvalitet i prøveavviklingen. Vestfold har oppnevnt felles prøvenemnd for våre to fylker i de små kjøttfagene og Østfold har oppnevnt felles nemnd med Vestfold i noen små fag innen mekaniske fag og bilfag. Østlandssamarbeidet i sin helhet medfører samarbeid om alle andre fag hvor det bare sporadisk er kandidater. Etter behov, bidrar her alle fylkeskommunene med forslag på medlemmer til prøvenemnd i fylket som får ansvar for det enkelte faget. Østfold fylkeskommune administrerer i gjennomsnitt 1150 fag-/svenneprøver og kompetanseprøver pr. år. Administrasjonen har, gjennom kurs, dialogbasert veiledning og materiell lagt vekt på å sette prøvenemndene i stand til å levere kvalitet i prøveavviklingen og i dokumentasjonen fra prøvene. Administrasjonen innførte i 2012 en ordning der prøvenemndene kan rapportere om spesielle forhold under prøveavviklingen som fylkeskommunen bør kjenne til. Eksempler kan være mange, men spesielt er det viktig å kjenne til forhold som har ført til eller kunnet føre til skade på person eller eiendom. Administrasjonen har ikke mottatt slike. Fylkesrådmannens vurdering Prøvenemnda har på vegne av fylkeskommunen ansvaret med å vurdere for et riktig faglig nivå. Prøvenemnda har ansvaret for at kandidaten gis beste mulighet for å vise sin kompetanse. Kravet til kompetanse for oppnevning i prøvenemnd er hjemlet i Forskrift til opplæringslova 3-56, 1. ledd: ho skal ha minst to medlemmer som har formell faglig kompetanse innanfor fagområdet, og så langt det er mulig, ha oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Fylkeskommunen skal sikre at det blir tilfredsstillande vurderingsfagleg kompetanse i prøvenemnda. Fylkeskommunen anser kravet til formell kompetanse som dekket ved å dokumentere fagbrev eventuelt svennebrev for å bli oppnevnt i prøvenemnd og at vedkommende helst utøver faget. At prøvenemnda har gjennomført fylkeskommunens skolering for prøvenemnd, anses jf. merknad til 3-56, som tilfredsstillende for å inneha tilstrekkelig vurderingsfaglig kompetanse. Det viktigste grunnlagsdokumentet i prøvenemndas virksomhet er læreplanen Vg3/opplæring i bedrift. Fylkesrådmannen anser det viktig at personer som foreslås til prøvenemnd også er best mulig kjent med læreplanen og kompetansemålene i tillegg til å ha formell kompetanse. Som en følge av dette, har opplæringskontorene bidratt med mange kompetente prøvenemndsmedlemmer hentet fra sine faglige ledere og instruktører i medlemsbedriftene. Samtidig mener fylkesrådmannen det er viktig at partene involveres direkte med å foreslå personer til prøvenemnder. Administrasjonen starter allerede nå forberedelser med å etablere nye prøvenemnder. Dette utgjør i første rekke avklaringer om aktuelle felles prøvenemnder og eventuelle nye prøveområder. Samarbeidet med andre fylker om felles prøvenemnder påvirker behovet for antall medlemmer i hvilke fag som må oppnevnes i Østfold. Administrasjonen følger vedlagte aktivitetsplan og sender invitasjon til partene og andre om forslag på personer. En detaljert oversikt om behovet følger invitasjonen. 2 Side24

25 Fylkesdirektørens forslag til vedtak 1. Yrkesopplæringsnemnda slutter seg til organiseringen av det forestående arbeidet slik det er beskrevet i saksframlegget. 2. Yrkesopplæringsnemnda viderefører sitt tidligere vedtak om at prøvenemndene kan benyttes som yrkesutvalg. --- slutt på innstilling ---- Sarpsborg, 22. oktober 2014 Einar Wium fylkesdirektør Gro Kvernå fagopplæringssjef 3 Side25

26 PRØVENEMNDER INNEVÆRENDE PERIODE Nemndnr Nemndnavn Gyldfrad Gyldtild Fdato Navn Postnr Poststed DHAKT104 AKTIVITØRFAGET Hansen Anette Woldheim 1779 Halden DHAKT104 AKTIVITØRFAGET Engeset Katrine 1608 Fredrikstad DHAKT104 AKTIVITØRFAGET Forsberg Ann Karine 1739 Borgenhaugen DHAKT104 AKTIVITØRFAGET Fjeld Liv Thorstensen 1715 Yven HSAMB104 AMBULANSEFAGET Frøyset Torer Håkon 1850 Mysen HSAMB104 AMBULANSEFAGET Sørli Stig 1591 Sperrebotn HSAMB104 AMBULANSEFAGET Halvorsen Jan Strømstad HSAMB104 AMBULANSEFAGET Gjerstad Oddmund 1814 Askim HSAMB104 AMBULANSEFAGET Kristiansen Jørn Remi 1619 Fredrikstad HSAMB104 AMBULANSEFAGET Andresen Per 1570 Dilling NAANG104 ANLEGGSGARTNERFAGET Hansen Lasse 1870 Ørje NAANG104 ANLEGGSGARTNERFAGET Rafoss Tore 1816 Skiptvet NAANG104 ANLEGGSGARTNERFAGET Hovden Åsmund Gunnar 1709 Sarpsborg NAANG104 ANLEGGSGARTNERFAGET Belsby André 1730 Ise NAANG104 ANLEGGSGARTNERFAGET Borger Morten 1816 Skiptvet BAAMF104 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Valleraune Jack 1735 Varteig BAAMF104 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Kjærnsrød Torgeir 1592 Våler i Østfold BAAMF104 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Karlsen Kjell 1621 Gressvik BAAMF104 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Lindhaugen Jan Olav 1788 Halden BAAMF104 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Bye Tor-Inge 1680 Skjærhalden BAAMF104 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Fosby Jon A Rolvsøy BAASF104 ASFALTFAGET Andersen Vidar 1712 Grålum BAASF104 ASFALTFAGET Larsen Jon 1792 Tistedal BAASF104 ASFALTFAGET Hammerstad Thor Egil 1788 Halden BAASF104 ASFALTFAGET Kristoffersen Per 1621 Gressvik BAASF104 ASFALTFAGET Hermansen Steinar 1617 Fredrikstad BAASF104 ASFALTFAGET Habberstad Roar 2080 Eidsvoll ELAUT104 AUTOMATISERINGSFAGET Svendsen Svend Erik 1684 Vesterøy ELAUT104 AUTOMATISERINGSFAGET Skjelle Hallvard 1892 Degernes ELAUT104 AUTOMATISERINGSFAGET Wærnes Tommy 1793 Tistedal ELAUT104 AUTOMATISERINGSFAGET Svendsen Arne 1659 Torp Side26