Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland

Transkript

1 Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland

2 Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland er den første samlete plan for skolebibliotektjenesten i videregående skoler i Nordland siden Veiledende retningslinjer og normer for bibliotektjenesten i videregående skole Målet er å utvikle skolebiblioteket til å bli en integrert del av den pedagogiske virksomheten i de videregående skolene i Nordland, og dermed bli en sentral læringsarena for elever i gjennomføringen og oppfølgingen av Kunnskapsløftet. Planen legger vekt på at skolebiblioteket skal ha en sentral plassering og være universelt utformet, og at det skal ha estetiske kvaliteter som gjør det attraktivt for elever og personale. Dessuten at utstyr for et moderne bibliotek med brukerstøtte og IKT-løsninger skal være på plass. Skolebibliotekarens faglige kompetanse og plassering i skolens organisasjon har stor betydning for å kunne nå målet om skolebiblioteket som en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Kunnskapsløftet gir føringer for bibliotekets plass som en sentral læringsarena, med Prinsipper for opplæringen, grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring for alle. Den digitale hverdagen endrer bruken av biblioteket, og det legges vekt på bibliotekarenes kompetanse for å hjelpe elevene med å finne informasjon og vurdere den kritisk. Å kunne veilede om digitale læringsressurser blir en selvfølgelig del av bibliotekarens område. De videregående skolene skal ut fra denne overordnete planen utforme sine egne planer for utvikling av skolebiblioteket, som en del av skolens utviklingsplan. Skolene rapporterer til overordnet nivå en gang i året, i forhold til egen plan for utvikling av skolebiblioteket. Fylkesutdanningssjefen ønsker alle skoler lykke til i arbeidet med å utvikle skolebiblioteket til den sentrale læringsarenaen det bør være i videregående opplæring i Nordland. Med vennlig hilsen Jorulf Haugen Fylkesutdanningssjef 2

3 FT-sak Strategisk plan for skolebibliotek FT-sak Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland Med utgangspunkt i vedtatt, overordnet plan for skolebibliotek, utarbeider skolene sin egen plan for utvikling av skolebiblioteket, som en del av skolens utviklingsplan. Fylkesrådet forutsetter at de administrativt sammenslåtte skolene utarbeider en felles plan for utvikling av skolebiblioteket. 3. Skolene rapporterer til overordnet nivå en gang i året i forhold til egen plan for utvikling av skolebiblioteket. 4. Iverksettelse av tiltak vurderes i forbindelse med midler som stilles til disposisjon gjennom ordningen med gratis læremidler, Årsplan for opplærings- og utviklingstiltak og for øvrig i rullering av økonomiplan og årsbudsjetter. Vedtatt i fylkestinget i Nordland i april 2007 Forfatteren Tor Eystein Øverås på besøk ved Bodin videregående skole. Fotograf: Ragnhild Merete Hassel.

4 Innhold Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland FT-sak Strategisk plan for skolebibliotek... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland Innledning Visjoner - mål - strategier Visjon Mål Delmål Strategier Historikk - status - oppsummering Historikk - viktige dokumenter Status i dag Oppsummering Kultur for læring og bibliotektjenesten Skolebibliotekets plass i forarbeidet til St. meld. 30, Kultur for læring Prinsipper for opplæringen og de grunnleggende ferdighetene Samarbeid om det 13-årige utdanningsløpet Lesekompetanse Informasjonskompetanse Tilpasset opplæring og varierte metoder Konkrete tiltak for utvikling av skolebiblioteket Skolebibliotekets utforming og beliggenhet Skolebiblioteket som læringssenter Bibliotekarenes kompetanse Opplæring i bruk av biblioteket Plan for skolebiblioteket inn i skolens utviklingsplan Faglig utviklingsarbeid Lesestimulerende tiltak Utvikling og spredning av planer og idéer Plassering i skolens organisasjon Oversikt over skolens medier Forvaltning av gratis læremidler til elevene Ressurssenterets rolle for skolebibliotekene i Nordland Biblioteksamarbeid Andre utfordringer Litteraturliste...16 Vedlegg 1 Bemanningsplan skolebibliotek

5 Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland Innledning Det har eksistert flere planer for utvikling av bibliotek i Nordland generelt og for skolebibliotek i videregående skole spesielt de siste år. De tidligere planene for skolebibliotek har tatt for seg utvikling av noen sider ved skolebiblioteket. Planene har ikke omfattet alle sider, de har ikke tatt for seg en helhetlig utvikling av skolebiblioteket. Det er det denne planen tar mål av seg til å gjøre. I arbeidet med denne planen er tidligere planer fra Nordland, dagens styrende dokumenter i videregående opplæring og planer fra andre fylkeskommuner og videregående skoler trukket inn. Planen har vært presentert og drøftet på møte med skolebibliotekarene i videregående skoler i Nordland på en konferanse Deltakere i arbeidsgruppa har deltatt på plankonferanse om skolebibliotek, arrangert av fylkesmannen på Sortland og Nesna i september 2006, som ledd i arbeidet med nye planer for skolebibliotektjenesten i Nordland. Vi har valgt å ferdigstille skolebibliotekplanen for videregående opplæring nå, før en ny bibliotekplan for Nordland er klar. Planen er utarbeidet av ei arbeidsgruppe nedsatt av Utdanningsavdelinga i Nordland fylkeskommune. Arbeidsgruppa har bestått av: Synnøve Solbakk leder, NFK Wenche Skar, NFK Venke Vik, NFK Arne-Kjell Olsen, NFK. Merete Hassel, Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin vgs. Hilde Teigen, bibliotekar ved Frydenlund vgs. Fotograf: Pål Bikset. 5

6 Visjoner mål strategier 2.1 Visjon Skolebiblioteket som et faglig og kulturelt senter for læring og en integrert del av den pedagogiske virksomheten i de videregående skolene i Nordland. 2.2 Mål Å utvikle skolebiblioteket til å bli en sentral læringsarena for elever og lærlinger i gjennomføringen og oppfølgingen av kunnskapsløftet. Jfr. UNESCOS skolebibliotekmanifest: Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand til å ta sitt ansvar som medborgere. 2.3 Delmål Planen for skolebibliotek i Nordland tar sikte på: 1. Å gjøre skolebibliotekene til sentrale og attraktive læringsarenaer når det gjelder mediebestand, utstyr, fysisk plassering og utforming. 2. Å øke bibliotekfaglig kompetanse på skolene og gi bibliotekaren en sentral plass i skolesamfunnet. 3. Å utvikle skolebiblioteket til en integrert del av skolens pedagogikk. 4. Å utvikle skolebiblioteket til en viktig kunnskapsog læringsarena for elever og personale og øke elevenes informasjonskompetanse. 5. Å gjøre skolebiblioteket til en viktig ressurs i arbeidet med lesestimulerende tiltak for ungdom. 6. Å lage en årlig utviklingsplan for skolebiblioteket ved hver skole. Herunder planer for å registrere og kvalitetssikre mediebestanden som finnes på hver skole og gjøre dette søkbart og tilgjengelig for alle. Dette gjelder også digitale læringsressurser. 2.4 Strategier 1) Strategi for fysisk utforming og plassering av skolebibliotek Framtidas skoleanlegg i Nordland skal være utgangspunktet når skolebibliotek skal utformes, FT-sak : Skolebiblioteket skal være åpent, sentralt og lett tilgjengelig for alle. Det skal ha en sentral plassering i skolebygget, en sentral plass i skolen som organisasjon og stå sentralt i det pedagogiske arbeidet, og være utformet etter prinsippet om universell utforming. 2) Strategi for kompetanseutvikling Strategisk plan for kompetanseutvikling Årsplan for opplærings- og utviklingstiltak i videregående opplæring kompetanseøkning for bibliotekarer, og for lærere og bibliotekarer i fellesskap må bli en del av årsplanen Opplæringsplan for den enkelte skole 3) Strategi for å oppnå differensiert og tilpassa opplæring Kunnskapsløftet: prinsipper for opplæringen og grunnleggende ferdigheter Utvikle skolebibliotekets plass i arbeidet med elevenes læringsstrategier, for å gi en differensiert og tilpasset opplæring Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning ) Strategi for digital kompetanse Strategisk plan for digital kompetanse Årsplan for digital kompetanse Registrering og bruk av digitale læringsressurser 5) Strategi for lesestimulerende tiltak Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet følge opp mål og tiltak i planen, utvikling av nye tiltak Gi rom for lesing! en videreføring fra våren 2007 av strategien ovenfor 6) Strategi for utvikling av biblioteket på den enkelte skole Hver skole skal lage en plan for skolens bibliotek. Bibliotekplanen inngår i skolens utviklingsplan Planen skal inneholde utviklingstiltak, med særlig vekt på bibliotekets pedagogiske rolle i forhold til elevene, men også tiltak for å kvalitetssikre skolens medier Ved de nye, sammenslåtte skolene lages det en felles plan for skolebibliotekvirksomheten 6

7 3. Historikk - status - oppsummering 3.1 Historikk viktige dokumenter Opplæringsloven Skolebiblioteket har sin hjemmel i Opplæringsloven, der det heter i 9-2 Rådgiving og skolebibliotek at: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Biblioteksatsing i Nordland fylke: Arbeidet med å oppruste skolebiblioteket skjøt fart med Veiledende retningslinjer og normer for bibliotektjenesten i videregående skole. Fylkesskolesjefen FU-sak 80/90. Mål: Fagutdannet bibliotekar ved alle skoler Hele stillinger for bibliotekar i skolebibliotekene Bibliotekaren organisert som del av pedagogisk personale. Biblioteket som læringsarena Biblioteket ved Bodin videregående skole ble i 1992 etablert som bibliotekfaglig ressurssenter for de videregående skolene i Nordland med hovedvekt på å bistå de andre skolene med å utvikle skolebibliotekene til å bli en aktiv og integrert del av læringsprosessen samt å formidle nye bibliotekfaglig teknologiske løsninger. FU-sak 306/92. Ressurssenteret ble operativt fra En omorganisering av bibliotektjenesten til sentral drift av databasen en sentral og felles internettbasert katalog - ble vedtatt i Fylkestingssak 162/00 og økonomiske rammer i Fylkesrådet, Felles bibliografisk base Aleph ble innført på alle skolene i Informasjon, opplevelse og kunnskap, Bibliotekplan for Nordland , Kulturavdelingen, Nordland Fylkeskommune. Planen behandler alle typer bibliotek i Nordland, inkl. egne kapitler om bibliotek i skolen i grunnskolen og i videregående skole. Denne planen er mer beskrivende enn retningsgivende, i alle fall for skolebibliotekene, men det står i denne bibliotekplanen at: Det skal i planperioden utarbeides egne utviklingsplaner/handlingsplaner for biblioteksatsing i grunnskoler og videregående skoler i samarbeid med utdanningsdirektøren og fylkesutdanningssjefen. Alle videregående skoler må ha tilgang på fagutdannet bibliotekar i hel stilling og tilstrekkelig merkantilt personale (begge sitater s. 17). 3.2 Status i dag Det er i dag fagutdannede bibliotekarer ved de fleste skolebiblioteker i videregående skoler i Nordland, men ved siste telling var det fremdeles 10 skoler uten bibliotekarutdannet personale. Skolebibliotekarenes status i forhold til pedagogisk virksomhet er varierende. Det samme gjelder deres organisasjonsmessige plassering ved skolene. Alle skolebibliotekene har tilgang til hverandres mediesamlinger gjennom biblioteksystemet Aleph. Bibliotekene har for lengst tatt steget inn i den digitale verden, og denne delen av virksomheten utvides stadig. Biblioteket ved Bodin videregående skole fungerer som ressurssenter for de andre skolebibliotekene, og initierer ulike typer av biblioteksamarbeid mellom skolene. 3.3 Oppsummering Som vi ser, har det vært planer for utvikling av skolebibliotekene i Nordland i alle fall fra Mange av de tidligere foreslåtte utviklingstiltakene vil fortsatt være med i denne planen, fordi de ikke er blitt gjennomført etter intensjonen. Dette gjelder kravet om fagutdannede bibliotekarer og hele stillinger, om skolebibliotekarens organisasjonsmessige tilknytning på skolen, og skolebibliotekaren som en del av den pedagogiske virksomheten ved skolen. Nå er det viktig at disse tiltakene, sammen med nye tiltak i denne planen, blir gjennomført. Fotograf: Ragnhild Merete Hassel. 7

8 4. Kultur for læring og bibliotektjenesten 4.1 Skolebibliotekets plass i forarbeidet til St. meld. 30, Kultur for læring Komiteens flertall mener at skolebibliotekene skal ha en sentral plass i opplæringen. De skal gi elevene leselyst, stimulere elevene til egeninnsats og fremme gode arbeidsvaner, leseglede og faglig fordypning. Elevene har behov for å tilegne seg informasjonskompetanse. Det vil si evnen til å identifisere et informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjonen man trenger, å vurdere informasjon kritisk, å tilegne seg den og kunne tillempe den til egne behov. Flertallet mener at skolebibliotekene allerede spiller en viktig rolle som arena for utvikling av ferdigheter innen læringsstrategier, mediekunnskap og kildekritikk. Flertallet finner det naturlig at skolebibliotekene videreutvikles, slik at de gjøres til en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse. Dette må gjenspeiles i læreplaner, kompetanseutviklingsprogrammer og skolenes planer og prioriteringer. (Innst.S.nr.268 ( ). 4.2 Prinsipper for opplæringen og de grunnleggende ferdighetene Med St. melding 30( ) Kultur for læring - bakgrunnen for Kunnskapsløftet kommer behovet for et godt skolebibliotek tydelig fram. Skolebiblioteket kan trekkes inn i nesten alle punktene i Læringsplakaten, nå utdypet i Prinsipper for opplæringen (Utdanningsdirektoratet). Der blir bl.a. sosial og kulturell kompetanse utdypet: For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Alt dette kan biblioteket bidra til å utvikle. For punktene motivasjon for læring og læringsstrategier og elevmedvirkning vil bruk av biblioteket i opplæringen være sentralt. Biblioteket blir ikke minst viktig for å kunne gjennomføre kravet om tilpasset opplæring og likeverdige muligheter for alle. Det forutsettes at elever og lærlinger skal ha en aktiv rolle og medvirke i sin egen læring. Da er skolebiblioteket en viktig del av det pedagogiske opplegget. Der kan elevene med veiledning søke kunnskap og få hjelp til å utvikle informasjonskompetanse. Samtidig vil bruken av biblioteket endres ved tilgangen til digitale ressurser, siden innhenting av informasjon dermed kan skje hvor som helst, ikke bare i det fysiske biblioteket. Konsekvensen av Prinsipper for opplæringen og vektleggingen av de sentrale ferdighetene er at biblioteket må få en mer sentral plass i skolesamfunnet enn tidligere. Fotograf: Ann Johanne Hårstad. 8

9 Figur 1: Læringsplakaten. Læringsplakaten sier at skolen og lærebedriftene skal: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfull måte. Kultur for læring vektlegger fem grunnleggende ferdigheter som det skal øves på i alle fag og disse er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy De grunnleggende ferdighetene som er omtalt ovenfor, er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utvikling av slike ferdigheter. Skolebiblioteket og skolebibliotekaren vil få en viktig plass i oppøvingen av disse ferdighetene. 4.3 Samarbeid om det 13-årige utdanningsløpet Det ligger også i Kunnskapsløftet at vi har fått sammenhengende læreplaner i det 13-årige opplæringsløpet. Skoleeierne i Nordland samarbeider på mange områder gjennom de regionale kompetansekontorene RKK for å fremme en felles utvikling. Skolebiblioteket må også bli et felles satsingsområde. Elevene må oppleve progresjon når det gjelder opplæring i bruk av biblioteket gjennom hele grunnopplæringen. Regionale nettverk av bibliotekansvarlige i grunnskolen og bibliotekarer i videregående skoler der man lager planer for opplærings- og utviklingstiltak, vil være et viktig virkemiddel, sammen med muligheter for felles kompetansehevingstiltak. 4.4 Lesekompetanse To sentrale begreper i vårt informasjonssamfunn er lesekompetanse og informasjonskompetanse. Lesekompetanse kan innebere: grunnleggjande teknisk dugleik (avkoding og elementær forståing, evne til å forme bokstavar og skrive ord og setningar) funksjonell lesekompetanse, dvs. å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksrettleiingar, aviser, bøker osv.) såkalla «critical literacy» eller skriftspråkleg danning; kunnskap om sjangrar og verkemiddel og ha ei medviten og kritisk haldning til bodskapen i teksta (Neon 8 studiebok, norsk for ungdomsskolen). Begrepet lesekompetanse har i tillegg et sosialt og kulturelt betinget aspekt. Å kunne lese i dagens kompliserte samfunn krever ikke bare lesekompetanse, men også en kulturell kompetanse(jf. Gi rom for lesing s ). 9

10 Lesekompetanse er altså en nødvendig forutsetning for å tilegne seg kunnskap, informasjon og opplevelser gjennom tekster, og er også nødvendig for at elevene skal kunne fungere i et moderne samfunn. Ifølge leseferdighetsundersøkelser, er det en for stor del av ungdomskullet, som er i risikosonen, uten tilstrekkelig leseferdighet (Gabrielsen 2006). Ikke minst er det minoritetsspråklige elever som trenger hjelp til bedre leseferdigheter. Lesekompetanse er en nødvendig forutsetning for informasjonskompetanse. 4.5 Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse engelsk: information literacy er et begrep det legges mer og mer vekt på i dagens samfunn. Det kan ha mange definisjoner, men innholdet er nokså likt: En samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene (Store Norske Leksikon, 2006). Evne til å identifisere et informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjonen man trenger, å vurdere informasjonen kritisk, å tilegne seg den og kunne tillempe den for egne behov (Rasch 1999), sitert i Innst. til St.meld. nr. 268 ( ), grunnlaget for Kunnskapsløftet. Informasjonskompetansen henger nøye sammen med de fem grunnleggende ferdighetene. Vi kan i dag snakke om digital dannelse: Dannelsesbegrepet står sterkt i norsk skolehistorie og er bærende i Generell del av læreplanen. Innholdet i digital dannelse må derfor knyttes til det generelle dannelsesbegrepet og bruk av IKT må i størst mulig grad bidra til utviklingen av hele personligheten hos eleven. (Strategisk plan for digital kompetanse s. 13.) I et samfunn med informasjonsoverflod, er det problemer med å velge ut og med å kunne bruke informasjonen. Å ha utviklet informasjonskompetanse er en viktig del av dannelsen i dagens samfunn. Her har skolebibliotekaren en viktig rolle, sammen med læreren. 4.6 Tilpasset opplæring og varierte metoder Tilpasset opplæring betyr en annen organisering av skoledagen enn vanlig klasseromsundervisning. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål, fra Prinsipper for opplæringen, Utdanningsdirektoratet Her vil skolebiblioteket være en viktig ressurs og arena for læringsarbeidet. Både fag- og skjønnlitterær samling må være differensiert med hensyn til faglig nivå, innhold, språk og lesbarhet. Dette gjelder også digitale læringsressurser. Med bibliotekarens veiledning kan elevene finne det stoffet som passer for dem. Biblioteket blir en arena hvor det er mulig å la elevene arbeide alene eller i grupper med oppgaver av varierende vanskegrad. Fotograf: Ragnhild Merete Hassel. Kunnskapsløftet åpner for lokal metodefrihet. Skolebibliotekets rolle vil variere etter de ulike metodene som brukes ved den enkelte skole, men det vil ha en sentral plass i det pedagogiske arbeidet uansett. Dette forutsetter tett samarbeid mellom den enkelte lærer og bibliotekar spesielt 10

11 5. Konkrete tiltak for utvikling av skolebiblioteket Det heter i FT-sak Framtidas skoleanlegg i Nordland at: Alle fellesareal skal være tilgjengelige for flerbruk og gis karakter av å være et åpent, offentlig sted. Biblioteket utgjør en del av det kulturelle hjertet i skolen. Det skal legges åpent, sentralt og lett tilgjengelig for alle. Biblioteket eller mediateket skal være et senter for informasjonsinnhenting og søkeveiledning, og skal fungere som åpent studiesenter. Dets beliggenhet og utforming skal stimulere til kunnskapssøking. God tilgjengelighet og sentral plassering, mye dagslys og areal nok, bidrar til at biblioteket blir et attraktivt sted. Biblioteket må ha en sentral plassering i skolebygget, nært for både elever og tilsatte. Det må ha en sentral plass i skolen som organisasjon og stå sentralt i det pedagogiske arbeidet. Biblioteket må utformes slik at elever og tilsatte får lyst til å være der. Det skal stimulere til lese- og lærelyst. Alle skoleanlegg skal ha en estetisk kvalitet som inspirerer. Skolebygg skal fungere som kulturformidler, heter det i Framtidas skoleanlegg i Nordland, noe som ikke minst bør gjelde for skolebibliotek. Videre heter det i Framtidas skoleanlegg i Nordland: Alle skoleanlegg skal utformes etter prinsippet om universell utforming. De skal kunne brukes av alle uten behov for tilpasninger. Universell utforming innebærer at alle skal kunne bevege seg fritt. Anlegget skal ha god tilgjengelighet og tydelige atkomster utenfra. Det skal være lett å orientere seg, med gode interne forbindelser og god framkommelighet, og være tilpasset bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Skolebiblioteket skal altså ha en universell utforming og være lett tilgjengelig for alle. I biblioteket, eller i nær tilknytning til dette, må det bl. a. være plass til: Boksamling, lydbøker/musikk, tidsskrifter/blad, studieplasser, stille lesesal, grupperom, individuelle arbeidsplasser, presentasjonsareal, multimedia-verksted, produksjonsutstyr, kontor og skranke og evt. nær-magasin. Utdanningsavdelinga i Nordland fylkeskommune har laget en arealberegning på antall kvadratmeter pr. elev for alle deler av biblioteket, med en sum på 0,52 m 2 pr. elev + et basisareal på 60 m 2. En skole med 300 elever gir etter denne beregninga et bibliotek på 216 m Skolebiblioteket som læringssenter Det er ideen om skolebiblioteket som læringssenter som ligger bak planene for utforming av skolebibliotek i Nordland. I En arena for læring og samarbeid (Fagerli 2000) finner vi en trinnvis definisjon av begrepet, som stammer fra organiseringen av universitetsbibliotek i England. Med et bibliotekorientert læringssressurssenter vil vi forstå: En fysisk sammenføyning av bibliotek, data, leseplasser, grupperom etc, organisert innenfor bibliotekets virksomhetsområde (Fagerli 2000, s.19). Han bygger videre ut definisjonen til et læringsorientert læringsressurssenter: En fysisk sammenføring av bibliotek, data, leseplasser, grupperom etc, og en samorganisering av tilhørende brukerstøttefunksjoner. Dette understreker at biblioteket ikke alene kan utvikle seg til å bli et læringsressurssenter. Biblioteket skal bli en del av et slikt senter. (Fagerli 2000, s.19). Et læringssenter oppstår først når et læringsressurssenter settes inn i en bevisst pedagogisk sammenheng(..): En fysisk sammenføring av bibliotek, data, leseplasser, grupperom etc, og en samorganisering av tilhørende brukerstøttefunksjoner sammen med en pedagogisk tilrettelegging som sikrer at samspillet mellom læringsressurser, støttefunksjoner og studenter gir optimal læring (Fagerli 2000,s.19). Et skolebibliotek av denne typen vil være en viktig læringsarena i all pedagogisk virksomhet der elevene skal søke kunnskap med veiledning og støtte i læringsprosessen. Skolebiblioteket som læringssenter bør også være målet for utvikling av skolebibliotek i Nordland. 5.3 Bibliotekarenes kompetanse Det skal være fagutdannet bibliotekar ved alle skolebiblioteker i Nordland. En undersøkelse våren 2006 viser at det da fremdeles var 10 skoler uten fagutdannet bibliotekar. Se vedlegg 1. Kravet til fagutdannet personale 11

12 ble lagt fram allerede i Veiledende retningslinjer og normer for bibliotektjenesten i videregående skole i Når skolene blir slått sammen til større enheter, blir det behov for en eller flere bibliotekarer i full stilling ved hver skole. Det blir knapt noen skoleenhet igjen som er så liten at den ikke har behov for minst en bibliotekar i hel stilling. Behovet for digital kompetanse blir stadig større, samtidig som bibliotekfaglig kompetanse er viktig. Bibliotekarene må kunne gi elevene god veiledning i informasjonskompetanse eller informasjonskunnskap. Elevene må lære å finne fram i all informasjonen og kunne vurdere hva som er pålitelige og relevante kilder for den informasjonen de søker. Oppøving av bevisst og kritisk holdning til innhold på internett er en viktig del av læringsarbeidet. (Strategisk plan for digital kompetanse , s. 13). Som veileder i dette arbeidet, vil bibliotekaren være et viktig supplement til læreren. Skolebibliotekaren kan være med å øke kunnskaper og læringsevner gjennom god veiledning individuelt, ved organisert brukeropplæring og ved å integrere biblioteket i planlegging og gjennomføring av undervisninga. Ved å øke bibliotekarenes pedagogiske kompetanse og lærernes bibliotekfaglige kompetanse legges et godt grunnlag for å videreutvikle gode samarbeidsformer med det pedagogiske personalet for å gi best mulig hjelp til elevene. 5.4 Opplæring i bruk av biblioteket Skal skolebiblioteket bli den sentrale læringsarenaen vi ønsker, må både elever og personale få grundig opplæring i bruk av biblioteket. Opplæring i bruk av biblioteket er hele skolens ansvar. Med innføringen av Kunnskapsløftet integreres digital kompetanse i alle fag. Informasjonssøking og kildekritikk blir dermed to svært viktige tema i opplæringen. Dette er områder bibliotekaren har god kompetanse på. Generell opplæring for elever bør omfatte: Bli kjent i biblioteket, kjennskap til bibliotekets forskjellige medier, låneregler, søking i bibliotekets database, bruk av oppslagsverk og referansedatabaser, samt kildekritikk. Opphavsrett og personvern blir aktuelle tema. Det må lages en plan for brukeropplæring for alle VG1-elever tidlig i skoleåret. Deres erfaring med bibliotek fra grunnskolen er variabel, og det viser seg ofte at jo tidligere i høstterminen de blir kjent med sitt nye skolebibliotek, jo snarere tar de det i bruk. En del bibliotek har tatt i bruk læringsplattformen It s learning i dette arbeidet, f. eks. til å legge ut oppgaver, lenker, lage konkurranser osv. Dette er en fin måte å få integrert It s learning i biblioteket på, og samtidig en god måte å markedsføre bibliotekets tjenester på. Ettersom It s learning brukes av stadig flere elever og lærere, vil dette bli et naturlig sted f. eks. å legge ut lister over nye bøker, opplyse om aktiviteter m.m. God opplæring vil være den beste markedsføring for skolebiblioteket. For elever vil god opplæring i bruk av skolebiblioteket også være nyttig som forberedelse til seinere studier ved universitet og høgskoler. Det må være progresjon i opplæringsplanen for elever på VG 2 og VG 3. Kurs i informasjonssøking og kildekritikk kan med fordel utvides og gjentas, da gjerne i forkant av konkret informasjonsbehov, f. eks. før større prosjekt, særemnet i norsk og eksamen. En plan for opplæring i informasjonskompetanse må være tilpasset de lokale forhold. Alle nytilsatte må få opplæring etter mønster av den generelle brukeropplæringen, med fokus på det/de fagene de underviser i. Opplæring av elever og personale i bruk av skolebiblioteket må bli en del av årsplanen for skolen. 5.5 Plan for skolebiblioteket inn i skolens utviklingsplan Strategisk plan for skolebibliotek er førende for lokale utviklingsplaner for skolebiblioteket. Det skal utarbeides og vedtas en lokal bibliotekplan, som vil få betydning for årets budsjett ved hver skole. Denne planen skal danne grunnlaget for utvikling av og aktiviteter i biblioteket til beste for elevene. Skolen må kunne vise til planen for å komme i betraktning ved søknad om støtte til utviklingsprosjekter gjennom skoleåret. Plan for skolebiblioteket skal være en del av skolens utviklings- eller virksomhetsplan. Ved de sammenslåtte skolene lages det en felles plan for skolebibliotekvirksomheten. 12

13 6. Faglig utviklingsarbeid 6.1 Lesestimulerende tiltak Lesing er en grunnleggende ferdighet i alle læreplaner, og derfor viktig å ta tak i. Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet (rev. 2005) har tre hovedmål: Styrke leseferdighet og motivasjon for lesing hos barn og unge Styrke lærernes kompetanse i leseopplæring, litteraturformidling og bruk av skolebibliotek Øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring, kulturell kompetanse, livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet og et demokratisk samfunn. Gi rom for lesing! 2005 (s. 22). I delmål 1 under første hovedmål heter det: Innen 2008 skal elevene ha oppnådd målbart bedre lesekompetanse og mer positiv holdning til lesing (s. 22). Delmål 1 under andre hovedmål sier at: Innen 2008 skal lærere ha merkbart bedre kompetanse på områdene leseopplæring, strategier for leseforståelse, litteraturformidling og andre lesefremmende tiltak (s. 23). For å oppnå disse målene er det foreslått mange tiltak i Gi rom for lesing! Det er en viktig oppgave for skolebiblioteket å bidra til elevenes lesekompetanse og leseforståelse, ved forskjellige leseformidlingsprosjekter, forfatterbesøk eller ny litteratur inn i klasserommet. Det vil også gjelde tiltak for, og hjelp til, elever med lesevansker. Det er behov for et kompetanseløft hos de skolebibliotekansvarlige. Lærere i alle fag må ha kompetanse i å bruke skolebiblioteket i opplæringen både for å stimulere leselyst og fremme lese- og informasjonskompetanse hos elevene, heter det i Gi rom for Lesing! s Utvikling og spredning av planer og idéer Skoleåret ble kurset Skolebiblioteket morgendagens læringssenter? arrangert for skolebibliotekarer og lærere i videregående skole i Nordland. Bibliotekar og lærere fikk i oppdrag å lage handlingsplaner og scenarier for skolens bibliotek, og dette ble gjennomført. Skolene la til slutt fram prosjekter lærere og bibliotekarer hadde gjennomført sammen med elevene. Kurset viste at det var fruktbart med felles kursing av lærere og bibliotekarer, der også en representant for skoleledelsen deltok på første samling. Det er viktig at utviklingsplaner og tiltak blir fulgt opp på skolene, og at utviklingstiltak fra dette kurset blir spredd. Et utvalg av det skolene presenterte i form av handlingsplaner, scenarier og prosjektbeskrivelser, er samlet i et hefte og sendt til skolene: Skolebiblioteket morgendagens læringssenter, v/opplæringssenteret, NFK og Bibliotekfaglig ressurssenter v/bodin videregående skole. Dette kurset vil være et ledd i arbeidet med å gjøre skolebibliotekene til en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Fylkeskommunen vil satse på flere slike kurs for bibliotekarer og lærere i fellesskap, som et viktig tiltak for kompetanseheving når det gjelder bruk av skolebiblioteket som læringsarena. For å skape sammenheng i det 13-årige skoleløpet, kan det være aktuelt med regionale kurs om utvikling av skolebiblioteket i samarbeid med fylkesmannen i Nordland. Når det i de fleste regioner blir en stor videregående skole med flere avdelinger, vil det kunne gis støtte til felles utviklingsplaner/ prosjekter i regionene. Skolebiblioteket som et senter for læring må utvikles av bibliotekpersonale og lærere i fellesskap. Mange tiltak i Gi rom for lesing! krever nært samarbeid mellom lærere og bibliotekarer. Det forventes at skolebibliotekarer og lærere i Nordland tar tak i og gjennomfører tiltak for å øke leselyst og leseferdigheter hos ungdommen. Nye tiltak og utviklingsprosjekter må legges inn i årsplanen og kan dermed gi grunnlag for støtte. Fotograf: Ragnhild Merete Hassel. 13

14 7. Plassering i skolens organisasjon Arbeidet med å følge opp biblioteket og skolebibliotekarens arbeid må forankres i skolens ledelse. Skolene må tydeliggjøre bibliotekarens plassering i organisasjonen. Det er svært viktig at skolebibliotekaren blir en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet og dermed skal delta i fora der pedagoger og pedagogiske ledere møtes og legger planer for pedagogisk utvikling ved skolen. Fotograf: Ann Johanne Hårstad. 8. Oversikt over skolens medier Det er ressurser å spare på at hovedansvaret for alt innkjøp av bøker og andre medier legges til biblioteket, også det som på mange skoler tradisjonelt hører inn under lærerbiblioteket. Dersom alle medier blir innkjøpt, registrert og lånt ut via biblioteksystemet, unngår man dobbeltkjøp, og får full oversikt over skolens totale mediebeholdning. Man vet til enhver tid hvor ei bok befinner seg, og hvem som evt. har lånt den. Lærere låner de lærebøkene han/hun trenger så lenge de underviser i faget. Hele mediebestanden ved skolen skal registreres i det felles biblioteksystemet Aleph. Ikke bare det som befinner seg i skolebiblioteket, men på arbeidsplasser og andre lokaliteter ved skolen. Digitale læringsressurser skal også gjøres søkbare og lett tilgjengelige for lærere og elever. Oversikten over alt av medier må være samlet på ett sted, i bibliotekets database, som er tilgjengelig via nettet. Dette omfatter bøker, lydbøker, tidsskrifter, aviser, nettbaserte kilder, CD, DVD m.m. 14

15 9. Forvaltning av gratis læremidler til elevene Fra høsten 2007 får fylkeskommunen ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler, i tillegg til at elevene får et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen. I FT-sak Administrering av ordning med gratis læremidler i videregående opplæring ble det vedtatt en utlånsordning, som delvis administreres av skolebiblioteket. På den måten søker (man) å beholde og helst akkumulere de verdiene som læremidlene og bevilgningene representerer. Med en slik ordning gis både mulighetene til å komplettere gamle læremidler og utvide med nye i en læringssituasjon, der ikke minst den digitale utviklingen går meget hurtig. For skolebiblioteket er punkt 3 i vedtaket ikke minst viktig: Nordland fylkesting ber utdanningsavdelingen medvirke til at skolene så langt det er mulig utnytter de administrative ressursene som ligger i de statlige bevilgningene til økt tjenesteproduksjon for elevene, f. eks. som styrket bemanning ved bibliotekene. I 2007 vil den samlede bevilgning til gratis læremidler bli på 15.5 mill. kroner i Nordland. Nordland fylkeskommune går inn for at midlene til gratis læremidler forvaltes gjennom skolebibliotekene, og at den administrative ressursen, inntil 10 % av den samlede årlige ressurs, brukes til å styrke fagkompetanse og bemanning i skolebibliotek og IT-tjeneste. Hvis disse tjenestene koples nærmere sammen som i et læringsressurssenter(pkt. 5.2), vil skolene få ekstra effekt ut av midlene. Samtidig vil fylkeskommunen framforhandle prisavtaler på vegne av skolene. En konsekvens av saken med gratis læremidler til elevene i videregående skole vil måtte bli en styrking av skolebibliotekene. Administrative ressurser må tilføres bibliotekene for å kunne gjennomføre ordningen. Hvor mye styrking det enkelte bibliotek vil kunne få, er ikke avgjort, men saken om Administrering av ordning med gratis læremidler i videregående skole er vedtatt. 10. Ressurssenterets rolle for skolebibliotekene i Nordland Situasjonen for bibliotektjenesten ved de videregående skolene i Nordland har endret seg siden opprettelsen av Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin vgs i 1994 jfr. kap. 3.1 og 3.2. Flere skoler har fagutdannet bibliotekar og biblioteket spiller en mer sentral rolle i skolen. Ressurssenteret er en pådriver for videre bibliotekutvikling og koordinator for biblioteknettverket mellom skolene. Bibliotekene har et faglig forum på It s learning. Ressurssenterets rolle må endres i takt med bibliotekutvikling og skolereformer, samt sikres ressurser til nye oppgaver. Noen av dagens oppgaver for ressurssenteret er: Generell veiledning av skolene og bibliotekene i Nordland Koordinering, kartlegging og samarbeid Kontakt med skolene ved nyansettelser Arrangere årlige kurs og møter Bistå til kompetanseutvikling Oppfølging mht fellesbasen for skolene: Synliggjøre og ivareta bibliotekenes rolle i skolen Digital kompetanse og digitale læringsressurser, koordinering av fylkesabonnement og utforming av bibliotekets rolle Plan og utviklingsarbeid Initiere prosjekt Være høringsinstans i ulike saker med betydning for bibliotekene Tett samarbeid med rektorene, Utdanningsavdelingen og Opplæringssenteret, Fylkesmannen og Fylkesbiblioteket, samt andre aktuelle samarbeidspartnere 15

16 11. Biblioteksamarbeid Innenfor de sammenslåtte videregående skolene vil skolebiblioteket bli et naturlig samarbeidsområde, når man får ett bibliotek med flere avdelinger ved hver skole. Da blir nært samarbeid om utvikling av biblioteket helt nødvendig. Samarbeid mellom skolebibliotek innenfor det 13-årige løpet vil være viktig for å få sammenheng og progresjon i opplæring og bruk av biblioteket(jf. Pkt. 4.3). Her kommer også folkebiblioteket og høgskolene inn som en naturlig samarbeidspartner for skolebibliotekene i et område. Det kan være samarbeid om forfatterbesøk og utstillinger, eller tilgang til medier. Dessuten har skolebibliotekene i grunnskolen et nært samarbeid med folkebiblioteket, f. eks. om opplæring i bruk av biblioteket. Fylkesbiblioteket, spesielt med avdelingen for litteraturformidling i Narvik, er også en viktig samarbeidspartner for skolebibliotekene, med forfatterbesøk, tiltak for lesing og skriving, litteraturseminar og muligheter for kursing. Det kan også være hensiktsmessig å samarbeide med fylkesbiblioteket om kompetanseheving av personell i folkebibliotek og skolebibliotek. I Hamarøy har man godt fungerende fellesløsninger på biblioteksiden mellom kommunen og den videregående skolen. Slike løsninger kan også være hensiktsmessig andre steder i fylket. 12. Andre utfordringer Det må være en overordnet stillingsplan sentralt i fylkeskommunen som gir føringer for antall skolebibliotekarer ved hver skole i Nordland, og eventuell økning av stillinger ved endring i elevtall, nye oppgaver for skolebiblioteket eller andre endringer ved skolen. Behovet for bibliotekarstillinger vil øke med bibliotekarens nye rolle som veileder for elevene. Det må derfor være mulig å øke antall bibliotekarstillinger i skolen. Lederansvar for en bibliotekar ved sammenslåtte skoler nødvendiggjør ekstra ressurser til utviklingsarbeid og samarbeid i et skolebibliotek med flere, fysisk atskilte avdelinger. Fotograf: Ragnhild Merete Hassel. 16

17 13. Litteraturliste Fylkeskommunale dokumenter Bibliotek i Nordland, Bibliotekplan for Nordland , Nordland fylkeskommune, 1993 Framtidas skoleanlegg i Nordland, Nordland fylkeskommune, Fylkestingssak 69/03 Informasjon, opplevelse og kunnskap, Bibliotekplan for Nordland, , Nordland fylkeskommune, Kulturavdelingen, Fylkestingssak 4/03. Kartlegging av videregående opplæring i Nordland 2004/05, Oppfølging av Differensieringsprosjektet, Læringslabben, 2005 Lokale handlingsplaner, scenarier m.m. fra skolene på kurset Skolebiblioteket morgendagens læringssenter, Bodø 05/06, Biblioteksentralen, Opplæringssenteret, Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin, Opprettelse av Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin vgs, Nordland fylkeskommune, Fylkesutvalgssak 306/92 Sentral drift av biblioteksystemer omorganisering og utvidet bruk av IKT i bibliotektjenesten ved videregående skoler i Nordland, Nordland fylkeskommune, Fylkestingssak 162/00 økonomi fastsatt i Fylkesrådssak 62/01. Skolebiblioteket morgendagens læringssenter, v/opplæringssenteret, NFK og Bibliotekfaglig ressurssenter v/bodin videregående skole, Strategisk plan for digital kompetanse , Nordland fylkeskommune, Fylkestingssak 15/05 - med tilhørende årsplaner. Strategisk plan for kompetanseutvikling , Nordland fylkeskommune, revidert, Fylkestingssak 29/05 - med tilhørende årsplaner. Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole, Nordland fylkeskommune, Fylkesskolesjefen, 1990 Fylkesskolestyresak 12/90 og Fylkesutvalgssak 80/90 Nasjonale og internasjonale dokumenter Bibliotekreform 2014 (Bibliotekutredningen), ABM-utvikling, ABM-skrift/2006/del1_web.pdf Innst.S.nr.268 ( ) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for læring Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Baadshaug, Maren Brit(2002), Skolebiblioteket et aktivt læringssenter. Oslo: ITU/Unipub forlag. Tilgjengelig på: ( ) 17

18 Baadshaug, Maren (2005), Kunnskapsløftet, grunnleggende ferdigheter og informasjonskompetanse, Presentasjon på kurset Skolebiblioteket morgendagens læringssenter? 6. og 7. september Fagerli, Hans Martin (2000), En arena for læring og samarbeid: Om bibliotekfaglige og pedagogiske utfordringer i læringssentermodellen. Høgskolen i Oslo. (HIO-rapport 2000 nr. 4). Gabrielsen, Egil (2006), Hvordan er tilstanden og hvilke utfordringer står vi overfor? Presentasjon på Skolebiblioteket morgendagens læringssenter? Februar Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet April Utdanningsog forskningsdepartementet. Tilgjengelig under: ( ) ( ) Neon 8 studiebok er tilgjengelig på: kapittel_1_i_studieboka.pdf ( ) Rasch, Bente og Trondsen, Unni (1999), Informasjonskompetanse; Brukerveiledning I universitet- og høgskolebibliotek. Oslo: Riksbibliotektjenesten. St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring, Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Unesco s skolebibliotekmanifest, NBF/IFLA Tilgjengelig på: ( ) Planer i andre fylker: Handlingsplan for skolebibliotek i Troms Grunn- og videregående skole. Vedtatt i Troms fylkeskommune, kulturutvalget og i Troms fylkeskommune, utdanningsutvalget Læringssenter ved SVGS Utviklingsplan. Sandefjord videregående skole biblioteket Tilgjengelig på: ( ). Strategisk handlingsplan for skolebiblioteka i vidaregåande skolar i Hordaland Tilgjengelig på: ( ) Utviklingsplan for bibliotektjenesten ved de videregående skolene i Oppland Tilgjengelig på: doc ( ) 18

19 Vedlegg 1 Bemanningsplan skolebibliotek 2006 Handlingsplan for bibliotektjenesten i vgs i Nordland Grunnlagsdata pr. Juni 2006 SKOLE Elever pr Årsverk / st.% i biblioteket Antall ansatte i biblioteket Har fagutd. bibliotekar Andøy % 1 nei Bodin % 4 ja Bodø avd. Torggt. Til sammen % 1 ja Bodø avd. Amt.Heggesv 100 % 1 ja Brønnøysund % 2 ja Fauske % 3 ja Frydenlund % 2 ja Kabelvåg % 1 ja Kleiva % 1 nei Kongsvegen % 1 ja Knut Hamsun* % 1 ja Lødingen % 1 nei Melbu % 1 nei Meløy Glomfjord/Ørnes % 1 nei Mjølan % 1 ja Moheia % 1 ja Mosjøen % 1 ja Nordl.fiskerifags % 1 nei Oscarsborg % 2 ja Saltdal % 2 nei Sandnessjøen % 1 ja Sandessjøen avd.alstahaug 100 % 1 nei Solhaugen % 1 ja Sortland % 2 ja Stokmarknes % 1 ja Svolvær % 1 nei Vefsn landbruks % 1 nei Vefsn % 1 ja Vestvågøy % 1 ja Antall % 39 Årsverk pr. elev * kombinasjonsbibl med folkebibl. Antall skoler med fagutdannet bibliotekar: 19 (27 administrative enheter, 30 bibliotekavd.) Antall årsverk totalt: 33 19

20 Nordland fylkeskommune Fylkeshuset, 8048 Bodø Tlf.: Fax: Grafisk produksjon: Lundblad Media Bodø 20