Komplekse traumer hos born Ein utviklingspsykologisk forståelse

Transkript

1 Komplekse traumer hos born Ein utviklingspsykologisk forståelse Ridderseminar for Frid Hansen Skien, Mars, 2013 Dag Ø Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

2 Dreiing av fokus Dag Ø. Nordanger, 2012

3 Mi målsetting for dette foredraget: Få fram kva nevrobiologisk traumeforsking kan fortelje oss om; 1. Kva som er truslane mot ei god utvikling og tilpasning hos born 2. Korleis traumer kan auke sårbarheit for rusvanskar 3. Korleis vi i hjelpetenestene bør forholde oss for å motverke disse truslane Dag Ø. Nordanger, 2012

4 Regulering-begrepet! Utviklingspsykologi: Har kome til at den tidlege omsorga sin viktigaste funksjon er reguleringsstøtte Dvs. å regulere bornet sin fysiske tilstand, følelser og atferd (og å være sensitiv til dets eiga naturlige regulering) Nevrobiologisk forsking: Reguleringsstøtte er avgjerande for hjernens utvikling, sviktande reguleringsstøtte uheldig Traumepsykologi: Tidlege traumer som skjer i kombinasjon med sviktande reguleringsstøtte er dei mest skadelege Eks: Vald i nære relasjonar: Når omsorgspersonen utgjer trusselen, vert bornet sett i intens affekt, utan hjelp til å regulere den ned.

5 Komplekse traumer Komplekse traumer er gjenteken eller vedvarande eksponering for traumatisk stress, kombinert med sviktande reguleringsstøtte (rus i heimen innebær ofte begge) For å forstå komplekst traumatiserte born, treng vi difor kunnskap om to ting: 1. Kva traumatisk stress gjer med nervesystemet 2. Kva sviktande reguleringsstøtte gjer med det Dag Ø. Nordanger, 2012

6 Kva traumatisk stress gjer med nervesystemet vårt

7 Husk på vegen korleis hjernen utviklar seg Use it, or lose it! Hjernen er bruksavhengig (Bruce Perry). What fires together, wires together (Hebb s lov) Formast først og fremst gjennom samspel med andre, og aller mest i dei tidlege leveåra Dag Ø. Nordanger, 2012

8 Husk også på hjernens 3 nivå Overlevingshjernen (Hjernestammen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) Dag Ø. Nordanger, 2012

9 Prefrontal cortex (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippocampus (Læring og hukommelse) Strukturar i nervesystemet som vert påverka av traumer Binyrene (Kjemisk fabrikk) Dag Ø. Nordanger, 2012

10 Dag Ø. Nordanger, 2012

11 Hallo! Eg sit jo trygt her på Frid Hansens Ridderseminar på Ibsen Konferansesenter! Det var visst berre eit litt sært pedagogisk verkemiddel! Trussel! Falsk alarm! Prefrontal cortex Amygdala Hippocampus Stressrespons systemet Erfaringar frå tidlegare i livet tilseier at slangar ikkje utgjer nokon trussel så lenge dei er på eit bilete! HPA-aksen Utskilling av adrenalin m.m. Fight, flight og freeze Binyrene Utskilling av kortisol Dag Ø. Nordanger, 2012

12 PTSD symptom etter dramatiske hendingar Normalfenomen naturleg sensitivisering Trussel! Prefrontal cortex Hippocampus Beredskap/årvåkenheit - generalisering Invaderande minner Amygdala Unngåing av påminnarar HPA-aksen Høgt aktiveringsnivå Evolusjonsutvikla overlevevingsfunksjon Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Utskilling av kortisol Dag Ø. Nordanger, 2012

13 Kva god reguleringsstøtte gjer med nervesystemet vårt

14 Video tidleg samspel

15 Det tidlege samspelet bidrar til å forme dei same strukturane Prefrontal cortex Vi ER på ein måte bornet sin prefrontale cortex og hippocampus Hippocampus Vi smører reguleringsforbindingane Amygdala Gode kroppslige erfaringar, kopla til språk integrering HPA-aksen Først med hjelp, så vert dei eigne ferdigheiter Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Gjev kognitiv kontroll Lagrar minne om andre personar som gode Dag Ø. Nordanger, 2012

16 Når reguleringsstøtta ikkje er der

17 Video Still Face

18 Kva traumatisk stress + sviktande reguleringsstøtte gjer med nervesystemet vårt

19 Vald og overgrep i nære relasjoner Den som skal gje tryggleik og lære bornet å regulere affekt, er i staden ein trussel Prefrontal cortex Amygdala Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Hippocampus HPA-aksen Dobbel negativ effekt Overstimulert stressrespons system, pluss underutvikla reguleringssystem Går ekstremt lett i «fight eller flight» modus, og klarar ikke roe seg ned Eller i «freeze» modus pga. lært hjelpeløyse Representasjonar av andre menneske som farlege Vanskar med å lære av nye erfaringar States become traits (Perry) Utskilling av kortisol Dag Ø. Nordanger, 2012

20 Ei førebels oppsumering Ikkje Læringshjernen som vert utvikla hos disse borna (utforskning, nysgjerrighet), men Overlevingshjernen (beskyttelse, vaktsomhet) Svikt i dei same funksjonane som eit godt tidleg samspel normalt sett skal fremje, og sidan regulering er det tidlege samspelet sin kanskje viktigaste funksjon, er det særlig der ein ser utslaga The most significant consequence of early relational trauma is the loss of the ability to regulate the intensity and duration of affects (Alan Schore) Dag Ø. Nordanger, 2012

21 Dersom fight/flight er funksjonelt, for eksempel dersom gråt fører fram Hyper-aktivering Trussel! Dersom fight/flight er ufunksjonelt, slik som når den som skal redde ein, er den same som utgjer trusselen Hypo-aktivering (Lært hjelpeløyse)

22 Toleransevindauget, et nyttig verktøy Hyperaktivering Fight/flight modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekøyr, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDAUGET Den optimale aktiveringssona Hypoaktivering Freeze modus: Nedstemtheit, tomheit, dissosiasjon, fjernheit, m.m.

23 Ole Christian fortalte, etter at han ble rusmisbruker, at han hadde en indre uro. Den hadde han strevd med siden han var en liten gutt. I rusen fant han ro. Heroin betydde et totalt fravær fra alt som føltes vondt. Den ble et bedøvelsesmiddel fra uroen. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDAUGET Den optimale aktiveringssona - Hender det at du savner kokainen? - Det er et godt spørsmål. Og et litt ekkelt spørsmål. Hvis jeg ikke hadde hatt det jeg har i livet i dag, ville jeg nok savnet det mer. Men det er alltid et tomrom etter noe. Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom, jeg har hatt behov for å fylle tomheten i meg selv

24 «B har en historie med seksuelle overgrep fra far. [ ] Nesten daglig kutter hun seg på underarmene. På spørsmålet om hvorfor, svarer hun at det som oftest er for å dempe indre uro og spenninger. Hun tyr til den fysiske smerten for å dempe mental smerte. Andre ganger kan det være, sier hun, at det er for å fordrive flashbacks fra overgrepsscener, eller for å straffe seg selv». Sommerfeldt og Skårderud, 2009, Tidsskrift for norsk psykologforening A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Jeg syntes tomheten er noe av det verste og føle på. Den ligger der og murrer, og skraper på innsiden. Men vist noen spør, så vet jeg ikke hva jeg skal si. Det er en tomhet, alt er likegyldig. Det har noe med depresjon å gjøre, ned.. langt ned i den mørkeste dalen. Når tomheten blir for stor, tyr jeg ofte til selvskading. Lettelsen av og se blodet renne, jeg er i live. Jeg er et menneske av kjøtt og blod. Som kan kjenne smerte HappyPain, 16 år,

25 5 implikasjonar

26 Vi må stå saman for å hindre at born vert utsett for dette! 1 «nærliggende å kalle mange av oss for feige hjelpere. For det er vel åpenbart at behandling av den voksnes problematikk må innebære en vurdering av hvordan denne problematikken berører vedkommende som forelder» (Frid Hansen, 2008) Det har noko føre seg å spørje! (Hjelmdal og Engnes, 2009) Meir heimebesøk? Det er få tiltak som kan viser til sterkare effekt mht. å redusere vald og overgrep, og sikre psykisk helse på lang sikt (Olds og kollegers forskning)

27 Vi må sjå etter mønster av generelle reguleringsvanskar, ikkje diagnosar! Fordi reguleringsvanskar går på tvers av diagnosane 2 Derfor får disse barna mange diagnosar som ikkje er strukturerte i henhold til den nye kunnskapen Dag Ø. Nordanger, 2012

28 Berre for å illustrere utfordringa; «Høyere forekomst av blant annet angst, depresjon, lav selvtillit, atferdsproblemer og hyperaktivitet [ ] psykosomatiske symptomer som søvnvansker og tvangshandlinger [ ] skoleproblemer relatert til intellektuelle prestasjoner, konsentrasjonsvansker og innlæringsvansker» (Frid Hansen, 2008) Halvparten av born utsette for seksuelle overgrep oppfyller kriteria for ADHD (vanlegaste diagnose i gruppa) (McLeer et al., 1994). Halvparten av born utsette for fysisk og seksualisert vald oppfyller kriteria for opposisjonell atferdsforstyrrelse (Lyttle & Brodie, 2007) Og når dei vert vaksne. Vaksne med erfaring fra fire eller flere typer barndomstraumer oppfyller i snitt kriteria for 6,2 DSM-diagnoser! (Putnam et al., 2008) Dag Ø. Nordanger, 2012 Kan gå gale

29

30

31 Er dette det mønsteret vi bør sjå etter? A) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, og klarer ikke å roe seg ned Er hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler kontakt med, og språk for, følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise og fordøyelsesvansker B) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading C) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Er overopptatt av å bli tatt vare på, og i beredskap for å bli avvist Tar kontakt med andre på måter som er for fysiske eller seksualiserte Er i opposisjon, og har problemer med å ta andres perspektiv

32 Vi må redefinere kva slags kompetanse disse borna treng! 3 Komplekst traumatisierte barn trenger først og fremst høgt spesialisert hjelp Komplekst traumatisert barn trenger først og fremst vanlig omsorg. berre ein «overdose» av det! Dag Ø. Nordanger, 2012

33 Men å gje omsorg til nokon som motset seg det, det krev kompetanse! Kids in stress create in adults their feelings and, if not trained, the adults will mirror their behaviour (Long & Fecser, 2000) F.H.- utsatthet

34 Vi må redefinere måla for tiltaka våre! 4 Det handlar ikkje kun om «bearbeiding» av traumer: «Det nyttar ikke å tilby behandling som talar til logikkhjernen når feilutviklinga ligg i overlevelseshjernen» (Bruce Perry) Bli betre på å ikkje forsvinne ut av toleransevindauget Bli betre på å regulere seg tilbake i toleransevidauget ved hyper- eller hypoaktivering Utvide toleransevinduet (ofte veldig smalt) Dag Ø. Nordanger, 2012

35 Heile nettverket bør jobbe omforent mot disse måla då skapast ei korrigerande livserfaring! Klinikarar, saksbehandlarar, fosterforeldre, lærarar, fotballtrenarar, alle rundt bornet, og bornet sjølve, bør dele den «nevrobiologiske» forståelsen og ideen med toleransevindauget; «Det har vore utrygt å vere deg og du har måtta passe på deg sjølv mykje, og då har hjernen din blitt kjempegod på søke etter farar, den har ein veldig følsam alarm. Når alarmen går setter den alt inn på å beskytte deg, og lagar ein avstand til andre. Men no er du trygg, og då kan du begynne å øve på å skru av alarmen, og trene opp nye tankar» 5 Dag Ø. Nordanger, 2012

36 Heine Steinkopf, RVTS SØR, 2012

37 Heine Steinkopf, RVTS SØR, 2012

38 Reguleringsarbeid i praksis Kropps- og følelsesbevissthet Gode kroppslige og taktile erfaringer; Massasje, sand, vann Øve på å benevne og finne ord for følelser og taktile erfaringer Påpeke følelser fremfor atferd: Nå ser jeg at du er sint Også beskrive og påpeke egne følelser (som man tar ansvar for) Identifisere affektutløsere, bevisstgjøre på deres forvarsler Selv- og følelsesregulering Regulere barnets følelser med egne, være rolig, stemmebruk Være modell for gode strategier for å roe ned Relasjon og nærhet, fremfor korreksjon! Trene på alternative strategier når triggere inntreffer Øve på toleranse; Lekeslossing «trygt sted» - avspenning Påpeke og kreditere unntak! Dag Ø. Nordanger, 2012

39 Bruke toleransevindauget Kva skjedde her? A K T I V E R I N G Kva skjedde her? TOLERANSEVINDAUGET Den optimale aktiveringssona Dag Ø. Nordanger, 2012

40 Men det grunnleggande er det viktigaste!