MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Møtedato: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje. Tidspunkt: 12:00-15:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje Tidspunkt: 12:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold. PS 16/11 Årsmelding for salg- og skjenkesaker 2015 PS 16/12 PS 16/13 PS 16/14 PS 16/15 Evaluering av endrede åpningstider på NAV-kontoret Oppfølging av ungdom år ved NAV Steinkjer Reviderte retningslinjer for behandling av enkeltsaker i NAV etter Lov om sosiale tjenester Kap og 19 Trainee-ordning for sykepleiere i avdeling for omsorg PS 16/16 Investeringsbudsjett rebudsjettering fra 2015 PS 16/17 Budsjettavviksanalyse for perioden jan. - febr PS 16/18 Årsrapport kommunehelsesamarbeidet Inn-Trøndelag Orienteringssak: Folkehelsearbeidet i Steinkjer v/kommuneoverlege Sunniva Rognerud Einar Haug hovedutvalgsleder Utvalgssaksnr -3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Kontrollutvalg for skjenkesaker /1 Hovedutvalg for helse og omsorg /11 Formannskapet Arkivsaksnr: 2016/632 Klassering: 004 Saksbehandler: Johanne Rossebø ÅRSMELDING FOR SALG- OG SKJENKESAKER 2015 Trykte vedlegg: Årsmelding for 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Kontrollutvalget for salgs- og skjenkesaker tar Årsmeldingen til orientering. Behandling i Kontrollutvalg for skjenkesaker : Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt med tillegg: "Årsmeldingen oversendes formannskapet som kontrollutvalgets rapport for 2015." Innstilling i Kontrollutvalg for skjenkesaker : Kontrollutvalget for salgs- og skjenkesaker tar årsmeldingen til orientering. Årsmeldingen oversendes formannskapet som kontrollutvalgets rapport for

6 Saksopplysninger: Viser til vedlagt årsmelding for salg- og skjenkesaker. -6-

7 Arsmelding for salg- og skjenkesaker Salgsbevilling Det er 20 bevillingshavere med salgsbevilling i Steinkjer kommune pr det er ordinære matvarebutikker og et bryggeri med utsalg. Det ble gitt 3 nye salgsbevillinger til Anders Juberg AS (REMA 1000 Nordsia), Steinkjer Dagligvare AS (SPAR Amfi) og Fiskekroken AS. Det har blitt godkjent ny styrer og eller stedfortreder knyttet til to av de eksisterende salgsbevillingene. Det er innlevert to salgsbevillinger i løpet av året, Midt-Norge Dagligvare AS (REMA 1000 Amfi) og Thorsen Dagligvare AS (REMA 1000 Nordsia). 1.1 Salgskontroller Det er gjennomført til sammen 53 salgskontroller i Salgskontollene er avhold på følgende tidspunkt: 18. februar 16 kontollerte bevillingshavere 20. juni, 8 kontorllerte bevillingshavere 27.juni, 10 kontollerte bevillingshavere 7. august, 10 kontrollerte bevillingshavere 14. august, 1 kontrollert bevillingshaver 14. november, 2 kontrollerte bevillingshavere 18. desember, 6 kontrollerte bevillingshavere Det er ikke avdekt forhold som har ført til advarsel eller inndragning av salgsbevilling i Innrapportert omsetning i butikk 2013 og 2014 Butikk Omsetning i liter Alkoholgruppe Coop Veimo Coop Marked Kvam Coop Obs Hypermarked Coop Extra Mære Coop Marked Stod Coop Prix Beitstad Coop Prix Brygga Coop Prix Valhallen Coop Exstra Nordsileiret Bunnpris Guldbergaunet Bunnpris Sørlia Kiwi Nordsia

8 Kiwi Sannan ML Mellan Dampsaga Mat Sentrum Mat Rema 1000 Sørsia Rema 1000 Amfi Rema 1000 Nordsia Rema Guldbergaunet Ølve på Egge Totalt innrapportert omsetning Økning fra 2013 til Omsetningstall Vinmonopolet Vinmonopolet i Steinkjer Brennevin Sterkvin Svakvin Øl Alkoholfritt Sum omsatt liter alkoholholdig Omsetning i kroner Skjenkebevilling Pr , var det 21 skjenkebevillinger gitt av steinkjer kommune. En av disse brukes i liten grad, og bevillingen til Steinkjer festivalen er aktiv kun i juni måned. En bevillingshavere har tillatelse til å skjenke alkoholholdig drikk i alkoholgruppe 1 og 2, de andre har bevilling for alle alkoholgrupper, inklusive alkoholgruppe 3 (brennevin). Det er etablert ett nytt serveringssted (Chez Mathilde) med skjenkebevilling for alle alkoholgrupper. En skjenkebevilling er suspendert inntil videre på grunn av endret driftsform (Steinkjersannan Hotell). To serverings- og skjenkesteder opphørte/avviklet sine virksomheter. Det er Torvetgrill Steinkjer AS og China House Baoxue Pan AS. Når driftskonsept endres eller avvikles faller bevillingen bort. En av disse er videreført som ordinært serveringssted uten skjenkebevilling. 2.1 Skjenkekontroller Der er gjennomført 73 ordinære skjenkekontroller hos bevillingshaverne i Skjenkekontrollene er gjennomført på følgende tidspunkt: 28. februar, 13 skjenkesteder kontrollert -8-

9 19. juni, 13 skjenkesteder kontrollert 27. juni, 18 skjenkesteder kontrollert, inkl 6 kontroller på Steinkjerfestivalen 7. august, 11 skjenkesteder kontrollert, inkl Steinkjermartna'n 6. september, 1 skjenkesteder kontrollert 14. november, 10 skjenkesteder kontrollert 18. desember, 9 skjenkesteder kontrollert De fleste kontrollene er gjennomført sent fredag eller lørdag kveld. Det er i en kontroll avdekt forhold som førte til advarsel. Skjenkekontrollens observasjoner fra de store arrangementene viser følgende: Kaffeslabberaset. "Alvorlige brudd på alkoholloven, så som skjenking av alkohol til mindreårige eller skjenking av alkohol til åpenbart påvirkede personer, er ikke observert i løpet av kontrollørens besøk." SteinkjerFestivalen. "Mindreårige ble observert beruset inne på området, umiddelbart utvist av vaktene fra festivalområdet, det samme med andre åpenbart beruset/påvirket personer. Vaktene virket å ha og kontroll inne på festivalområdet." Steinkjer Martna'n. Det var noen ungdommer som gikk ut av festivalområdet medbringende øl. Etter oppstramming ble dette i orden og resten av kvelden gitt knirkefritt." 2.2 Ambulerende bevilling og bevilling for enkeltstående anledning Det er i 2015 gitt 113 skjenkebevillinger som ambulerende bevilling eller bevilling for en enkeltstående anledning. 3 Salgs- og skjenkekontrollør Det har i 2015 vært gjennomført anbudskonkurranse på arbeidet med salgs- og skjenkekontroll. Salgs- og skjenkekontrollen har i mange år blitt gjennomført av NOKAS, med fra juni startet Nordenfjeldske Kontroller AS opp som kontrollør for Steinkjer kommune. De har følgende 5 kontrollører: ID mann ID mann ID mann ID mann Uten ID, kvinne 4 Kunnskapsprøver i alkoholloven og etablererprøven Kunnskapsprøvene i alkoholloven og Etablererprøven avlegges elektronisk og gjennomføres i kommunens kursrom i rådhuset. Det er i 2015 gjennomført 46 prøver totalt og 20 har bestått. -9-

10 5 Omsetningstall Det er noe treghet i innrapporteringen av omsetningstall fra butikker og serverings- og skjenkesteder. Velger derfor å liste opp omsetningstallene fra 2014 og Det er omsetningstallene for 2014 som ligger til grunn for beregning av bevillingsgebyr i Det ble innbetalt kroner i bevillingsgebyr fra butikker, serverings- og skjenkesteder i Innrapportert skjenket 2013 og 2014 Serverings- og skjenkested Omsatt liter Alkohol-gruppe 1 Alkohol-gruppe 2 Alkohol-gruppe Quality Hotel Grand Tingvold Park Hotel New Hong Kong Restaurant Cafe Madam Brix Orion Pizza og grillbar Vårt Hjem Brød og Cirkus Steinkjer Steinkjer Bar (Onkel Oscar) Verona mat og vinstue Stiftelsen Studentenes Hus Trøndelag Opplevelsessenter ( Brandheia) Føllingstua Sparbu Kro Kvam Motell SteinkjerSannan Hotell Bjerkem Natur og Kultur Restaurant China House Sahin as (Perrongen) Odd Fellow Steinkjerfestivalen Torvetgrill Meldal Studio, Re Yttervik gård Mintage Sushi Sum innrapportert skjenket i liter Endring i omsatt antall liter Veiledning og kompetanseheving 6.1 Ansvarlig alkoholhandtering i Nord-Trøndelag Prosjektet Ansvarlig Alkoholhandtering i Nord-Trøndelag. Prosjektet jobber med å skape større fokus og bevissthet omkring innbyggernes alkoholvaner. Prosjektet ledes av Fylkesmannen, og Steinkjer -10-

11 kommune deltar aktivt i dette arbeidet både på fylkesnivå og i nettverkssamarbeid med nabokommunene. 6.2 Veiledning og informasjon til bevillingshaverne. Steinkjer kommune har i samarbeid med Politiet gjennomført møter med flere av bevillingshaverne. Formålet med disse møtene er å komme i dialog med bevillingshavere, styrere og stedfortredere av bevillingene. Fra kommunen sin side informeres det om forståelse av regelverket, kommunens alkoholpolitiske retningslinjer og eventuelle konsekvenser ved overtredelser. Det legges stor vekt på dialog og tillitt, og at bransjen gis et kontaktpunkt i kommunen hvor de kan søke råd og veiledning. I tillegg er det gjennomført en rekke ad hoc møter med bevillingshavere ved behov. -11-

12 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /12 Arkivsaksnr: 2015/4141 Klassering: 034/F01 Saksbehandler: May Beate Haugan EVALUERING AV ENDREDE ÅPNINGSTIDER PÅ NAV-KONTORET Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg vedtar videreføring av endrede åpningstider ved NAV Steinkjer. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -12-

13 Saksopplysninger: Måten NAV leverer sine tjenester til brukerne har endret seg mye de senere årene. Det har vært en betydelig utvikling av nye kanaler, som gjør at NAV stadig oftere kan tilby tjenester som er godt tilpasset behovene til de ulike brukergruppene. NAV fikk i juni måned i fjor ytterligere tjenester over på selvbetjening. Da kom mulighet for å søke om AAP og foreldrepenger, og i tillegg funksjonen «skriv til oss», søknadsinnsyn og oversikt over utbetalinger. NAV kontaktsenter svarer nå også på området kommunale ytelser (gjeldende fra april 2015). Dette gjør at mange av tjenestene våre er tilgjengelig 24 timer på nett, i tillegg til en åpen telefontjeneste hver dag. Tilbudet av nye kanaler og tjenester har ført til en vesentlig nedgang i antall personer som oppsøker NAVkontorene i Nord-Trøndelag. Dette er helt i tråd med NAVs intensjoner. Det er et ønske at flest mulig spørsmål om ytelser og utbetalinger skal løses gjennom nettbaserte tjenester eller på telefon. Slik kan kompetansemedarbeidere på NAV-kontorene bruke mest mulig av sin tid på brukere og arbeidsgivere som har behov for veiledning og oppfølging. Som følge av færre besøk ved NAV-kontoret, reduserte vi allerede for tre år siden åpningstiden i publikumsmottaket. Åpningstiden ble da redusert med en time hver dag fra kl , til kl Å bemanne et publikumsområde krever betydelig ressurser, spesielt på grunn av sikkerhetshensyn. Erfaringene med redusert åpningstid er utelukkende positive! For de ansatte er det naturligvis enklere å få til god kvalitet på planlagte brukermøter enn på ad-hoc-møter med brukerne som «kommer innom». I en intern undersøkelse vi gjennomførte i fjor, sa 64,5 % av de ansatte i fylket at redusert åpningstid hadde forbedret driften ved kontoret, mens 1,3 % var negative. Fra 1. juli 2015 ble åpningstiden for drop-in redusert ytterligere som en prøveordning ved NAV Steinkjer. Saken ble behandlet i hovedutvalg for helse og omsorg, og det ble vedtatt som en prøveordning å stenge mottaket for drop-in en dag i uken og endre åpningstiden til kl øvrige dager. Gjennom dette er målsetningen å kunne gi enda bedre tjenester til innbyggerne. Vi får konsentrert ressursene mer over til veiledning og oppfølging av de brukerne som trenger det mest, slik som ungdom, innvandrere, personer med redusert arbeidsevne m.fl. Vi får muligheten til å være mer aktive ut mot arbeidsgiverne, der muligheten for jobb faktisk er. Videre har vi et mål å styre brukerne over til planlagte møter på NAV kontoret, da de er mer effektive og øker sannsynligheten for å få folk i jobb. Vi vil hver dag, uavhengig av åpningstiden i mottaket, gjennomføre avtalte møter med brukerne og arbeidsgiverne. I tillegg har vi en vaktberedskap til å håndtere kriser hvis det skulle oppstå. Saksvurdering: Gjennom å ha redusert åpningstiden for drop-in har vi fått frigjort ressurser til å jobbe mer med oppfølging. Veiledere som jobber i arbeids- og informasjonssenteret vårt har overtatt oppfølging av brukere med standard innsatsbehov de første 3 månedene. Dette frigjør igjen kapasitet til veiledere som jobber med andre brukergrupper som trenger mer oppfølging for å komme i arbeid og aktivitet. Det ble i fjor høst foretatt en brukerundersøkelse ved alle NAV kontor i landet. Fjorårets brukerundersøkelse i fylket viser at brukerne gjennomgående sier at de er godt fornøyde med våre tjenester. Selv om NAV Steinkjer har fått noe lavere resultat på noen indikatorer i forhold til 2014, så tenker vi at det kan ha flere årsaker. Et vesentlig forhold er at det er betydelig færre respondenter (ca. halvparten) i 2015, og det kan ha noe å si for utfallet. Det er gitt tilbakemeldinger på at brukerundersøkelsen bør ha en annen form ved neste måling. Her følger et utdrag fra undersøkelsen som går direkte på publikumsmottaket for NAV Steinkjer: -13-

14 "NAVs selvbetjeningsløsninger på internett?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse * Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: Krysset med: Undersøkelse "Ventetid for å få kontakt med rett person når du møter opp ved NAV-kontoret?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse "Ventetid for å få svar på din henvendelse i publikumsmottaket?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse -14-

15 Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse NAV Steinkjer har siden endring av åpningstider den 1. juli i 2015 ikke mottatt noen klager eller negative tilbakemeldinger fra brukerne. Vi tolker dette positivt og ser at dette er en fornuftig bruk av ressursene ved kontoret. Det er et mål å få flest mulig av brukerne våre på planlagte møter da det er mer effektive møter, og øker muligheten for overgang til arbeid. Det er derfor ønske om å videreføre dagens åpningstider som en fast ordning. -15-

16 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /13 Arkivsaksnr: 2011/769 Klassering: X60 Saksbehandler: May Beate Haugan OPPFØLGING AV UNGDOM ÅR VED NAV STEINKJER Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til orientering NAV Steinkjer sin informasjon om oppfølging av ungdomsgruppen år. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -16-

17 Saksopplysninger: Sentrale føringer gjennom mål- og disponeringsbrev fra Departementet peker på at ungdom er en prioritert gruppe for NAV. Dette er sammenfallende med føringer i Steinkjer kommunes gjeldende økonomiplan som også peker på at det skal være hovedvekt på en arbeids- og mestringslinje, og etter hvert føre til en utfasing av utbetaling av passiv sosialhjelp. Ved NAV Steinkjer er arbeidet med ungdommer en prioritert oppgave det jobbes aktivt med å lage planer som skal føre til at de kommer seg videre enten tilbake på skole eller i aktivitet/arbeid. I Steinkjer kommune er det pr dags dato registrert 440 ungdommer under 30 år med oppfølgingsbehov fra NAV. 197 av disse har et spesielt behov for ekstra innsats fra NAV. I denne gruppen er 246 i alderen år, og følges i hovedsak opp av ungdomsteamet ved NAV Steinkjer. Utfordringene til ungdomsgruppa er sammensatt, og man ser i økende grad at mange sliter med helsemessige og sosiale utfordringer. Herunder rus og psykiatri. Ungdomsteamet ved NAV Steinkjer har fokus på gruppen nærmest arbeidsmarkedet, og vi ønsker gjennom denne satsningen å snu flest mulig av ungdommene i «døra» til NAV. 1. Nedenfor følger noen faktatall om gruppen: Antall brukere som mottar økonomisk sosial hjelp Brukere med minst en utbetaling, i form av bidrag el lån, i perioden(tot.antall) Brukere år Brukere år Brukere med 1 barn eller mer (barnefamilier) Langtidsmottakere ( minst en utbetaling pr. måned i perioden) Brukere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold Antallet brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp (bidrag og lån) i 2015 har økt med 15 brukere sammenlignet med I aldersgruppen år er det 29 flere brukere i forhold til Det betyr at antall brukere i aldersgruppen år er redusert med 14 brukere. Antallet brukere som har økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til sitt livsopphold har økt fra 2014 til Antallet langtidsbrukere og antallet barnefamilier er tilnærmet likt i 2014 og Antall brukere - ungdom år Brukere med minst en utbetaling, i form av bidrag el lån, i perioden(tot.antall) Brukere med 1 barn eller mer (barnefamilier) Langtidsmottakere (minst en utbetaling pr måned i perioden) Brukere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold Antallet brukere samlet sett gikk noe ned i perioden for så å øke i Det er positivt at antallet brukere med ett barn eller mer (barnefamilier) har gått ned fra Antallet langtidsmottakere har økt fra 2014 til Det samme har antallet brukere som har økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til sitt livsopphold. -17-

18 Antall brukere år - med utbetalinger av økonomisk sosialhjelp ter al 2 ter al 3 ter al tot Antall brukere pr. tertial i Ungdom år. Antall pr. ter al tert 2 tert 3 tert tot antall brukere I 2015 har antallet brukere vært høyest i 2. tertial. Dette kan ha sammenheng med utfordringer knyttet til sysselsetting av skoleungdom/studenter i sommermånedene. Utviklingen i 3. tertial har vært positiv, og antallet brukere har gått ned. Oversikt over ledige I Steinkjer var det i januar 2016 registrert 121 helt ledige i aldersgruppen år, i aldersgruppen år var det 71 ledige. -18-

19 Av de som er helt ledige er det en stor andel som ikke har fullført videregående skole: 2. NAV Steinkjer har satt i verk flere tiltak for å øke andelen unge til arbeid og aktivitet, og bort fra økonomisk sosialhjelp 2.1. Ungdomsteam. Høsten 2012 etablerte NAV Steinkjer et tverrfaglig ungdomsteam. Teamet består av 3 personer som skal jobbe med ungdomsgruppen år. Målsetningen er å snu flest mulig ungdommer i døra til NAV. Gjennom denne satsningen er intensjonen å få avklart behovet til den enkelte på et tidligere tidspunkt og gjøre veien til arbeid/aktivitet kort. Målet er på denne måten å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp. Det er en utfordring at mange ungdommer har økonomiske disponeringsproblemer. Det er gjennomført en grunnleggende opplæring i økonomi for den enkelte veileder, slik at medarbeiderne er i bedre stand til å veilede brukeren på området Sjef i eget liv. Kurset har bestått over en 3-års periode, og vært under stadig utvikling. viktig erfaring er at samhandlingen med eksterne aktører, bl.a. Karrieresenteret (WIE-test), Fylkeskommunen (AVGO), arbeidsgivere, næringslivet (egen jobbmesse), vikarbyråbransjen og EURES er avgjørende for suksessen. Da svært mange av ungdommene sliter økonomisk, har kurset i tillegg stor fokus på økonomiopplæring. Her gis råd, veiledning og deltakerne selv delta aktivt med flere praktiske oppgaver (bl.a. fysisk prissjekk av matvarer, «prisbok» og budsjettarbeid). Siste dagen med økonomi, får alle prøve seg på «Økonomilappen» og økonomisimulatoren «Sjef i eget på nav.no. En må liv» -19-

20 Som en del av undervisningen benyttes elementer fra Motiverende intervju (MI), deriblant ambivalenskryss der de selv må beskrive plusser og minuser i forhold til sitt liv i dag og hva som kan skje ved en positiv endring i livene deres. Vår erfaring er at det deltakerne selv skriver virker sterkere enn det vi kan fortelle dem. Videre har vi via et godt samarbeid med næringslivet fått til egen jobbmesse på NAV-kontoret, speed-date med arbeidsgivere, og selvsagt praksisplasser ute i bedriftene. Deltakerne tilbys to uker ute i bedrift fordelt mellom to bedrifter. Disse velger de bl.a. ut fra egne interesser og/eller det som fremkommer i WIE test. Vi har i kurset valgt en undervisningsform som er en blanding av forelesning, mye gruppearbeid og gruppeprosesser, praktisk utprøving på forskjellig områder, deriblant praksis i bedrifter. Vår erfaring er at de aller fleste unge ønsker å komme vekk fra et ytelsesbasert liv og over i aktivitet. For de fleste innebærer dette arbeid eller videre utdanning. Gjennom kursperioden på ni teorisamlinger og to praksisuker opplever vi at ungdommene har økt sine mestringsevner, og med det blir mer motivert til å ta tak i eget liv. De har lært seg å samhandle i grupper og fått bedre innsikt og forståelse av arbeidslivets spilleregler. Ekstra gledelig er det å se at flere av deltakerne blir tilbudt videre praksisplass, og/eller fast arbeid i en av bedriftene de var utplassert i. Flere har også innsett at videre utdanning er en betingelse for å innfri sine ønsker for fremtiden, og valgt å gå tilbake til skolen. Så må det innrømmes at vi ikke lykkes med alle. Noen blir dessverre igjen i NAV-systemet og må arbeides videre med over en enda lengre periode. SJEF I EGET LIV Antall deltakere Antall fullført Fortsatt i NAV Kurs 1 Kurs 2 Kurs 3 Kurs 4 Kurs Arbeid for sosial hjelp I juni 2014 fikk vi i gang jobb for sosialhjelp for alle ungdommer som meldte seg på NAV. Det startet som et prosjekt, og ble fra og med implementert i Steinkjer kommunes budsjett med en 60 % stilling til arbeidsleder. Arbeidsstedets utgangspunkt er Arbeidssentralen. Jobben kan utføres der, eller ute på innmeldte oppdrag rundt om i kommunen. Her jobber ungdommene tre dager i uka mellom kl For å få vedtak om sosialhjelp behandlet, må de møte på jobb. Det føres fravær hver morgen, og det blir trukket i sosialhjelp om de ikke møter. Her kan ungdommen være i opptil 2 måneder for å få avklart arbeidsevne og andre eventuelle utfordringer. Noen kommer seg selv videre, mens noen trenger hjelp til å finne annen jobb eller føres tilbake til skolen. Det er tett oppfølging av ungdomsteamet under perioden de er på Arbeidssentralen. De to dagene de ikke jobber i uka, skal brukes til jobbsøking om det er målet. -20-

21 Antall unggdommer på sosialhjelp Figuren viser antall ungdommer som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Etablering av Jobbhus Den 1. juni planlegger NAV Steinkjer åpning av et eget Jobbhus ungdommer. Slik flyttes ungdommen ut av NAV-kontoret, og oppmerksomheten deres rettes i større grad over på arbeid og aktivitet. På Jobbhuset skal det være opplæring, kurs, jobb, drift av hus annen aktivitet. Det som gjør Jobbhuset annerledes, er at det ungdommene selv som skal drive mye av prosessene gjennom være assistenter og mentorer for hverandre. Ungdommene skal utfordre hverandre spesielt på de områdene der man har utfordringer. Eksempel kan være angst, depresjon og andre psykiske lidelser og sosial tilpasning. Assistentene er viktige kulturbærere ved jobbhuset. De har ansvar for gruppearbeid og de ivaretar det sosiale ansvaret for inkludere deltakere på kurs. Jobbhuset skal driftes av ungdommene selv, i samhandling med NAV-ansatte, samt arbeidsleder. for og er å å På Jobbhuset vil det være pliktig oppmøte for alle ungdommer som ikke er på skole/jobb eller annen aktivitet Hjerterknekten Organisering internt. Gjennom et samarbeidsprosjekt med Jarlegården og Reko A/S har NAV Steinkjer etablert kafeen Hjerterknekten. Kaféen er en arbeidstreningsarena for ungdom under 30 år som står i fare for eller har falt fra arbeidsliv/utdanning. Jarlegården eier og driver kafeen. NAV Steinkjer har 4 arbeidstreningsplasser igjennom en samarbeidsavtale med Reko AS. Kafeen åpnet 31. april i NAV Steinkjer erfarer at dette er et konsept som gir reell arbeidstrening og kort vei til jobb for den enkelte. -21-

22 NAV Steinkjer har i 2014 endret sin organisering. Vårt tidligere mottak er nå endret til arbeids- og informasjonssenter. Målet er å få kartlagt brukerne våre på et tidligere tidspunkt slik at de ikke blir sluset lengre inn i NAV systemet enn nødvendig. Velferdsvakta er lagt ned, og vi har nå et felles mottak for alle brukerne våre. Dette mener vi skal bidra til fokus på arbeidsretting og videre unngå å stigmatisere en gruppe som mottar økonomisk sosialhjelp. Vi har faste tider for ungdommene som skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp. De må inn til en samtale før de får behandlet søknaden sin. Dette for at vi skal kunne stille krav om aktivitet umiddelbart og i en tidlig fase få avklart forventingene Samhandling på systemnivå NAV Steinkjer har fokus på målrettet tverrfaglig samhandling på systemnivå for å forebygge frafall fra den videregåendeskole og arbeid/aktivitet. Det er etablert faste ukentlige møter hvor ungdomsteamet har møte med Oppfølgingstjenesten (OT) på videregående skole. Dette for å komme inn i en tidlig fase og før eleven har sluttet på skolen. Videre deltar NAV i samhandling med Familiens Hus, hvor avdelingsleder for Velferdsavdelingen møter i lederfora. Barnevernet og NAV har samarbeidsmøter for å diskutere aktuelle tema og saker. I tillegg samhandler vi tett med Kriminalomsorgen og Politiet hvor vi har faste møtepunkt og kontaktpersoner ved NAV kontoret. Karrieresenteret har en fast kontordag i uken ved NAV slik at ungdommer kan få veiledning i forhold til utdanning og karrierevalg. I tillegg er det jevnlig samarbeidsmøter mellom Flyktningetjenesten, Voksenopplæringen og NAV Prosjekt «Ung I Aktivt Liv» NAV søkte i 2014 midler og fikk innvilget søknaden til et forprosjekt i forhold til videreutvikling av kurset «Sjef i eget Liv». Dette er et kurskonsept utviklet ved NAV Steinkjer. Kurset har fokus på jobbsøking og økonomi og har fått svært gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Målgruppen for prosjektet er: ungdommer med størst utfordringer, aldersgruppe år uten aktivitet over tid, (frafall i skole og skoletrøtte) redusere rekruttering til økonomisk sosialhjelp formidles inn i varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning Vi har som mål gjennom prosjektet å oppnå en 50 % reduksjon av antall personer som søker økonomisk sosialhjelp eller er i NAV- systemet i løpet av prosjektperioden. Vi skal utvikle metoder til gode kompetanseutviklingsplaner for bruker (nå-situasjon og ønsket). Videre skal vi kartlegge alle tiltak som må til for å lage en akseptabel kompetanseutviklingsplan. Aktiviteter som planlegges i prosjektet Hvordan bruke kunnskapsrelatert arbeidsmetodikk ovenfor ungdom (metode MI og LØFT teknikker) Gjennomgang av NAVs måte å være organisert på for å møte ungdomsutfordringen i tjenesteområdet (Inderøy, Verran og Steinkjer) Kartlegge mulighetene for opprettelse av tverrfaglige henvisningsteam (involverte aktører møtes regelmessig for samordning og samarbeid ift konkret sak) Utstrakt dialog med næringslivet (bredt sammensatt), samfunnsrelatert dialog med disse Opprettelse av «praksisbank» av bedrifter Kartlegge bedriftenes mulighet for mentoroppgaver og økonomiske utfordringer rundt dette Kartlegge arenaene i forhold til å sikre barn og unge voksnes muligheter for aktiv fritid Vi ønsker nå å videreføre denne satsningen i forprosjektet og har søkt ytterligere prosjektmidler. I tillegg til å videreutvikle tjenester og samarbeid vi har startet opp med, ønsker vi å etablere et «Jobbhus», jfr punkt

23 Saksvurdering: NAV ønsker overfor ungdomsgruppen å motivere til aktivitet og derigjennom skape en mestring og motivasjon til endring. Dette for å forebygge utenforskap og drop out fra videregående skole. Gjennom målrettet og metodisk arbeid vil vi halvere antallet ungdommer på økonomisk sosialhjelp. Det er innført en rekke tiltak for å redusere økonomisk sosialhjelp. Gjennom en videreføring av de tiltak som er iverksatt, jobber vi målrettet opp mot gruppen med fokus på oppfølging over til arbeid og aktivitet for ungdommene. -23-

24 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /14 Arkivsaksnr: 2016/1185 Klassering: 047/F00/&00 Saksbehandler: May Beate Haugan REVIDERTE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ENKELTSAKER I NAV ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTER KAP OG 19 Trykte vedlegg: Retningslinjer for behandling av enkeltsaker i NAV etter Lov om sosiale tjenester kapittel 4 18 og 19 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar NAV Steinkjer sin informasjon om reviderte retningslinjer til orientering. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -24-

25 Saksopplysninger: De kommunale retningslinjene for behandling av enkeltsaker etter lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 19, erstatter retningslinjene vedtatt av kommunestyret den Etter dette er kommunens veiledende normer for økonomisk sosialhjelp, som er en del av retningslinjene, endret til statens anbefalte satser (jfr. vedtak fattet av kommunestyret den ). De nye satsene, inkludert en lavere ungdomssats, trådte i kraft fra , og prisjusteres ved årsskiftet i tråd med konsumprisene i nasjonalbudsjettet. Retningslinjene, sammen med Rundskriv hovednr. 35; Lov om sosiale tjenester i NAV, inneholder presiseringer i forhold til hvordan lover og forskrifter skal forstås og praktiseres. Saksbehandling etter 18 og 19 skal alltid skje ut fra individuell vurdering av den enkeltes hjelpebehov, som igjen forutsetter brukermedvirkning; et annet grunnleggende prinsipp i sosialt arbeid. Retningslinjene er veiledende og er ment å sikre likt utgangspunkt for individuell vurdering, og erstatter ikke bruk av skjønn. Formålet med retningslinjene er å styrke tjenestemottakerens rettsikkerhet ved å sikre likt utgangspunkt for individuell vurdering. Målgruppen for dokumentet er først og fremst veiledere på NAV som saksbehandler etter lov om sosiale tjenester i NAV. Retningslinjene er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av veiledere ved NAV kontoret. Utkastet fra arbeidsgruppen er drøftet med ansatte ved Velferdsavdelingen ved NAV Steinkjer og er sendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avdeling helse og omsorg. NAV Steinkjer har fått en muntlig tilbakemelding fra Fylkesmannen på at de ikke har noen bemerkninger til innholdet i retningslinjene, annet en at de presiserer at det skal være en individuell vurdering i hver sak. Retningslinjene skal revideres årlig. Saksvurdering Det er lagt vekt på å utarbeide retningslinjene på en kort og konkret måte egnet til bruk i saksbehandlingen. Presiseringer, særlig i forhold til barn og barnefamiliers rettigheter, er skrevet i rødt som en påminnelse om kommunens ansvar. NAV Steinkjer vil aktivt bruke retningslinjene i sitt arbeide og de vil være et godt virkemiddel for å sikre forsvarlig behandling av enkeltsaker etter Lov om sosiale tjenester kap og

26 Retningslinjer for behandling av enkeltsaker etter 18 og 19 i kapittel 4 i Lov om sosiale tjenester i NAV NAV Steinkjer "Krav til forsvarlighet Individuell vurdering Fremme overgang til arbeid Brukermedvirkning Den beste sosiale løsningen Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

27 Innhold Innhold.1 Forord. 2 Innledning.. 3 Rettskildene 3 Økonomisk sosialhjelp ( 17-21, )....5 Retningslinjene. 8 Stønad til livsopphold 8 Steinkjer kommunes veiledende normer for livsopphold 8 Innholdet i livsoppholdsnormene, fra side... 9 Boutgifter, Steinkjer kommunes veiledende normer.. 11 Etablering, Steinkjer kommunes veiledende beløp 15 Ytelser etter 19; Stønad i særlige tilfeller 20 Gjeldsrådgiving. 21 Vedlegg Egne notater. 23 Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

28 Forord Disse kommunale retningslinjene for behandling av enkeltsaker etter lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 19, erstatter retningslinjene vedtatt av kommunestyret den Etter dette er kommunens veiledende normer for økonomisk sosialhjelp, som er en del av retningslinjene, endret til statens anbefalte satser (jfr. vedtak fattet av kommunestyret den ). De nye satsene, inkludert en lavere ungdomssats, trådte i kraft fra , og prisjusteres ved årsskiftet i tråd med konsumprisene i nasjonalbudsjettet. Retningslinjene, sammen med Rundskriv Hovednr. nr. 35; Lov om sosiale tjenester i NAV, inneholder presiseringer i forhold til hvordan lover og forskrifter skal forstås og praktiseres. Saksbehandling etter 18 og 19 skal alltid skje ut fra individuell vurdering av den enkeltes hjelpebehov, som igjen forutsetter brukermedvirkning, et annet grunnleggende prinsipp i sosialt arbeid. Retningslinjene under er veiledende og er ment å sikre likt utgangspunkt for individuell vurdering, og erstatter ikke bruk av skjønn. Formålet med retningslinjene er å styrke tjenestemottakerens rettsikkerhet ved å sikre likt utgangspunkt for individuell vurdering. Målgruppen for dokumentet er først og fremst veiledere på NAV som saksbehandler etter lov om sosiale tjenester i NAV. Innledningsvis følger en redegjørelse for de mest sentrale rettskildene i sosialfaget, og deretter en kort beskrivelse av hovedelementene i økonomisk sosialhjelp. Retningslinjene er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Line Christensen, Annbjørg Olsen, Roar Ystad og Ellen Verstad. Utkastet fra arbeidsgruppen er drøftet med ansatte ved Velferdsavdelingen ved NAV Steinkjer og er sendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avdeling helse og omsorg, før endelig forslag legges fram for politisk behandling. Det er lagt vekt på å utarbeide retningslinjene på en kort og konkret måte egnet til bruk i saksbehandlingen. Presiseringer, særlig i forhold til barn og barnefamiliers rettigheter, er skrevet i rødt som en påminnelse om kommunens ansvar. Retningslinjene skal revideres årlig. NAV Steinkjer desember 2015 Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

29 Innledning 1. Rettskildene. 1.1 Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 1 av (Sosialtjenesteloven (STL)) 1.2 Forskrifter 1.3 Rundskriv 1.4 Kommunale Retningslinjer 1.5 Kommunale prosedyrer/rutinebeskrivelser Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov nr 131) regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Forskriftene er utfyllende bestemmelser til selve lovteksten. Rundskriv og kommunale retningslinjer/rutinebeskrivelser inneholder presiseringer i forhold til hvordan loven og forskriftene skal forstås og praktiseres. 1.1 Lov om sosiale tjenester i NAV (STL). 1 ( Formålsparagrafen): Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid 2, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Lovens overordnede mål forutsetter en koordinering av tjenestene i NAV-kontoret, og et utstrakt samarbeid med kommunen forøvrig og andre offentlige og private aktører. Målene er generelle og av en slik karakter at realisering også er avhengig av forhold som går utover kommunens ansvar. Virkemidler for å nå målene er tillagt en rekke forskjellige sektorer i samfunnet, som helse- og omsorgstjenesten og utdanningssystemet Aktuelle forskrifter: FOR : Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen FOR nr.1463: Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen. FOR nr. 1471: Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge. FOR : Forskrift om kvalifiseringsprogram og Jfr. sammenhengen mellom standard for arbeidsrettet oppfølging i NAV og STL 3 Rundskriv Hovednr. 35 pkt (en presisering av formålsparagrafen i lovteksten) Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

30 1.3 Rundskriv: kvalifiseringsstønad Rundskriv Hoved nummer 35 Lov om sosiale tjenester i NAV. Publisert Sist endret Rundskrivet er et grunnleggende dokument for alle som utfører oppgaver etter loven. Det er skrevet med tanke på å gi NAV-veilederne god støtte og veiledning i det daglige arbeidet. Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre: hensynet til barn og unge forsvarlighetskravet saksbehandlingsreglene det kommunale velferdsansvaret sammenhengen til andre kommunale tjenester sammenhengen til resten av NAV 1.4 Retningslinjene (dette dokumentet) 1.5 Aktuelle kommunale rutinebeskrivelser som det henvises til i retningslinjene 4 Erklæring fra foresatte Rutiner for håndtering av kontantkort Rutiner for klagesaksbehandling Rutine for befaring/tilstandsrapportering Rutine for tildeling av depositum Innvilgelse og innfordring av sosiale lån og garantier Opplevelseskortet Rutiner for gjeldsrådgivingstjenesten i Steinkjer kommune Behandling av søknader om sosialhjelp Rutiner i forbindelse med søknad om krisehjelp (matpenger) Rutiner i forbindelse med refusjon av statlige ytelser Rutiner frivillig trekk i statlige ytelser Rutiner for tildeling av midlertidig bolig 4 Samtlige rutinebeskrivelser det henvises til er lagret på område: F:\F1702\FellesFiler\VELFERD\RutinebeskrivelserSLT Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

31 2. Økonomisk sosialhjelp ( 17 21, 26 og 42 ) De viktigste lovparagrafene som omhandler økonomisk sosialhjelp er: 17 Opplysning, rad og veiledning (Rundskriv Hovednr. 35: ) Sosialtjenesten i NAV har plikt til å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, herunder råd og veiledning i økonomiske spørsmål. 18 Stønad til livsopphold (Rundskriv Hovenr.35: ) De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden skal utgjøre et nedre økonomisk sikkerhetsnett. Lov om sosiale tjenester i NAV 18 er en klar rettighetsbestemmelse: de som fyller vilkårene for stønad etter loven, har krav på økonomisk stønad. Årsaken til hjelpebehovet er helt uten betydning for retten til stønad, men kan få betydning for utmålingen. 19 Stønad i særskilte tilfellet (Rundskriv Hovednr. 35: ) Kommunen har plikt til å vurdere økonomisk hjelp etter 19 dersom vilkårene for å få stønad etter 18 ikke er oppfylt. Paragrafen åpner for at kommunen i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er til stede, kan yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Bestemmelsen gir sosialtjenesten vide rammer for å yte hjelp, og er utpreget skjønnsmessig. Paragraf 19 hjemler ikke rett på stønad, men det kan likevel i det konkrete tilfelle være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp, slik at vedtaket kan omgjøres av klageinstansen i medhold av ) Vilkårssetting (Rundskriv Hovednr. 35: , ) Etter særlige kriterier er det anledning til å sette vilkår for hjelpen. Vilkårene settes etter en individuell vurdering og må ha nær sammenheng med vedtaket. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for mottakeren eller begrense hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkåret skal bidra til å motivere tjenestemottakeren til å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Det kan ikke settes vilkår for nødhjelp 5. NB: Vilkåret skal fattes i et skriftlig og begrunnet vedtak som uttrykkelig sier at det er satt vilkår, hva vilkåret går ut på og konsekvensene hvis vilkår brytes. Forhåndsvarsel må vurderes. Det må sikres at brukeren får uttale seg før iverksettelse. Konsekvensene av et vilkår brytes: se rundskriv til SLT pkt Stønadsformer (Rundskriv Hovednr. 35: ) Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån skal vurderes i de tilfeller det er grunn til å tro at tjenestemottakeren vil bli i stad til å tilbakebetale lånet. 6 Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. 5 Med nødsituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.» (Rundskriv til SLT pkt ) 6 Presiseres i rundskrivet : «Økonomisk stønad som lån skal bare gis hvis tjenestemottaker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler som faktisk ikke er tilgjengelig» Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

32 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden med mer. (Rundskriv Hovednr.35: ) Dersom en mottaker av økonomisk sosial stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjon 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales. Dette gjelder for utlegg til dekning av innvilget sosialstønad til samme formål og samme tidsrom. Behandling av refusjonskrav skal gjøres ut fra en individuell vurdering og med utgangspunkt i netto etterbetaling pr måned. Vedtak og klage: avgjørelsen om å kreve refusjon er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Refusjonsadgangen er avhengig av at det er fattet vedtak om refusjon innenfor treukersfristen. Begrunnelsen for denne regelen er at en stønadsmottaker ikke skal få dobbel offentlig ytelse til samme formål og samme periode. Obs: Det er unntak for NAV sin rett til å kreve refusjon etter SLT 26 dersom sosialstønaden er utbetalt i «nødsituasjoner; refusjon etter SLT kan ikke kreves for økonomisk stønad gitt i en nødsituasjon. «Med nødsituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.» (Rundskriv til SLT pkt ) Hjelp i en nødsituasjon slik dette er definert over, kommer i tillegg til en løpende stønad/ytelse for å avhjelpe en akutt nødsituasjon og har derfor ikke samme formål som en løpende stønad/ytelse. 7 Det skal sendes ut forhåndsvarsel (bruk brevmal i Velferd: «Forhåndsvarsel refusjonskrav») som gir brukeren mulighet og anledning for å komme med synspunkter og momenter av betydning for saken, før refusjonskrav utarbeides og sendes. Frist for skriftlig uttalelse settes til 1 uke fra utsendte forhåndsvarsels dato. Se egen prosedyre 8 42 (Rundskrivet ) Plikt til å rådføre seg med brukeren. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener. 7 I Arbeids- og velferdsdirektoratets avklaringer knyttet til STL av går det frem at direktoratet vil vurdere å presisere lovforståelsen rundt «hjelp i en nødsituasjon» nærmere i rundskrivet ved neste revidering. 8 Samtlige rutinebeskrivelser det henvises til er lagret på område: F:\F1702\FellesFiler\VELFERD\RutinebeskrivelserSLT Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

33 Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Dette innebærer at den enkelte først må utnytte alle andre muligheter før sosialhjelp ytes, for eksempel gjennom arbeid, trygd, arv eller bankinnskudd. Sosialtjenesten kan også kreve at søker selger eiendeler av en viss verdi dersom disse ikke er nødvendige for søkerens livsopphold. En eventuell gevinst ved salg må avveies mot det tap salget er for søker og dennes husstand. Det er videre anledning ut fra bestemte kriterier å stille vilkår for ytelsen. Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV er en skjønnsmessig ytelse, og loven har ingen bestemmelser om stønadsnivået. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Alle søkere skal ha en individuell vurdering av sitt behov for hjelp. Sosialt arbeid skal så langt det er mulig utformes med utgangspunkt i tjenestemottakerens behov og ønsker. Brukermedvirkning er en grunnleggende forutsetning for alle tjenester etter loven. Individuelt tilpassede løsninger er ikke mulig uten å ta hensyn til den enkelte brukers spesielle behov og ønsker. En forutsetning for brukermedvirkning er kunnskap. Brukeren trenger informasjon både om hvilke tjenester hun/han kan ha rett til og om retten til å medvirke. Veiledningsplikten er ikke oppfylt dersom brukeren ikke forstår hva hun blir tilbudt eller hvilke rettigheter hun/han har. Reglene i forvaltningsloven 11 om den alminnelige veiledningsplikten og i lov om sosiale tjenester i NAV 17 er derfor helt sentrale når en snakker om medvirkning og samarbeid. Økonomisk sosialhjelp kan ikke sees isolert, men må ses i sammenheng med arbeids -og velferdspolitikken forøvrig. En kan med andre ord ikke se økonomisk sosialhjelp bare ut fra et overgang til arbeidsperspektiv men også ut fra et rettferdighets/verdighetsperspektiv. Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

34 Retningslinjene: Saksbehandling etter 18 og 19 skal alltid skje ut fra individuell vurdering av den enkeltes hjelpebehov. Retningslinjene under er å betrakte som veiledende for å sikre likt utgangspunkt for individuell vurdering. Ytelser etter 18: pliktmessig ytelser de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldene økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad Stønad til livsopphold. Steinkjer kommune og statens veiledende satser for livsopphold: pr Sosialhjelpsnormer langtidssatser fra Sosialhjelpsnormer korttidssatser 10 fra Type Pr mnd Pr uke Pr dag Barn Pr mnd Pr uke Pr dag Enslig undom i foreldrehjem Barn Ungdomssats/student u/25 år Barn Enslige Barn Ektepar/samboere Enslig med delt husholdning Bofellesskap/student I Steinkjer kommune samordnes barnetrygd og kontantstøtte i likhet med andre inntektskilder. Når det gjelder fødselspenger/engangsstønad regner vi med at 1/3 av denne utbetalingen skal gå til utstyr til barnet, resten til nødvendig livsopphold og boutgifter. Trygdeytelser som hjelpestønad og grunnstønad tas ikke med, da de er ment å dekke spesielle utgifter. Utgiftene disse stønadene er innvilget for å dekke tas heller ikke med. Beløpene bør likevel fremgå av økonomisk oversikt for å gi et helhetsbilde av brukerens økonomisk situasjon, men tas ikke med i utregning av økonomisk sosialhjelp. Steinkjer kommune legger, som utgangspunkt, ikke inntekter fra barns helge og sommerjobber til grunn ved vurdering av familiens rettigheter til økonomisksosialhjelp. Dette gjelder i hovedsak inntil fylte 18 år, men unge som er i videregående skole og som bor hjemme blir medregnet sammen med familien til de er ferdige med videregående skole. Skoleelevers stipend fra lånekassen tas ikke med som inntekt da dette er ment å dekke spesifikke utgifter i forbindelse med skolegangen. Beløpet føres likevel inn i økonomisk oversikt for en helhetlig synliggjøring av familiens midler. 9 Etter lov om sosiale tjenester i NAV 18 tredje ledd, kan departementet gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2015 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (1,9 pst.) 10 Kortidssats (KOR) brukes i en kartleggingsfase. Matpenger (MAT) brukes ved kriser i en sterkt avgrensa periode - beløpet skjønnsvurderes ut fra kortidssats og nedover. Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember

35 Matpenger i barnehagen er et beløp som inngår i livsoppholdsnormen til familien og skal trekkes fra når vi legger inn utgiften i budsjettet. Utbetalt til gode skatt regnes som inntekt ved vurdering av behovet for økonomisk sosialhjelp på utbetalingstidspunktet og framover. Utgifter knyttet til oppholdstillatelser, pass/reisedokumenter og statsborgerskap i form av offentlige gebyrer o.l. inngår i livsoppholdsbegrepet. Det må foretas en individuell vurdering av hva som er rimelig å dekke ut fra brukerens helhetlige situasjon, jfr. pkt Flyktninger s Innhold i livsoppholdsnormene er vurdert til å være følgende: Kjerneområdet: mat/drikke klær og sko inkludert klær til spesielle anledninger og høytider, ulike årstider, skolestart. hygiene og husholdningsartikler inkludert enkelt husholds utstyr for eksempel mindre kjøkkenutstyr, handduker, tepper, lamper ol. Tv-lisens, parabol, bredbånd, internett, aviser, telefon inkludert bruk av telefon fritidsaktiviteter som tur til svømmehallen, kino ol. fritidsutstyr for barn - som sykler, skøyter, ski. transport/reiseutgifter: kr 400 pr månedlig for enslig og for par eller familier: kr 800,- pr månedlig (bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål). Helseutgifter 12 Månedlige utgifter til egenandeler til lege, psykolog, fysioterapeut eller kiropraktor eventuell annen behandling, reseptbelagte medisiner, kurativ tannbehandling og tannregulering inntil kr 500,- pr person over 16 år i husstanden inngår i livsoppholdsnormen. Sosialtjenesten kan dekke dokumenterte utgifter til nevnte helsetjenester utover kr. 500,- pr behandlingsrekke. Offentlige tjenester skal benyttes. Behandlingen skal være basert på rekvisisjon/anbefaling fra lege. Reseptfrie medisiner og andre apotekvarer skal brukeren prioritere av sitt livsopphold. Reseptfrie medisiner, anbefalt av lege, og som medfører en betydelig merutgift kan vurderes dekket særskilt. Tannbehandling Tannbehandling under kr 7000,-, behandles som ordinær søknad. Utgifter over kr 7000,-, dekkes i henhold til offentlige takster etter en vurdering av rådgivende tannlege 13. Rådgivende tannlege skal alltid gi en uttalelse av nødvendighet, eventuelt alternativt behandlingsløp og prisnivå, før det fattes administrativt vedtak. Det forutsettes en egenandel på kr. 500,-, jfr. kjerneområde i livsopphold. Løpende tannhelse inngår i de veiledende satsene. TIPS: Vær obs på brukere som kan ha krav på fri tannbehandling. Dette gjelder personer med rusproblemer, personer som har vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner eller personer som har odontofobi/sterk tannbehandlingsangst. Brukere med rusproblemer må ta kontakt med kommunens rustjeneste, øvrige bes kontakte Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge Hvilke utgifter som det kan være rimelig å dekke vil utdypes nærmere ved neste revidering av rundskrivet. 12 Jfr. Rundskriv Hovednr. 35; Kostnadsoverslaget skal sendes til fylkesmannen ved; tannlege Jørn herje, Damveien 22, 0587 Oslo (pr. mars 2015) 14 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge. Klæbuvn. 70, 7030 Trondheim. Retningslinjer til Lov om sosiale tjenester i NAV.Mars Revidert desember