akvakultur på Rygjabø skolen som bygde en flyplass ICa lærlinger på lambertseter side 4 s. 18 s. 28 F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "akvakultur på Rygjabø skolen som bygde en flyplass ICa lærlinger på lambertseter side 4 s. 18 s. 28 F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g"

Transkript

1 nr. 4 desember 2006 F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g akvakultur på Rygjabø skolen som bygde en flyplass ICa lærlinger på lambertseter side 4 s. 18 s. 28

2 Innhold Redaktørens spalte 3 Akvakultur på Rygjabø 4 Forbundet mener... 8 Om dannelse 9 Teknologisk avdeling på Sandefjord VGS 10 Yrkesopplæring som handelsvare 14 Byråkrater med kompetanse og respekt 15 Hva er ECVET? 16 Blakstad VGS: Skolen som bygde en flyplass 18 En smak av matindustrien 20 Fire fag blir ett? 22 Mexico: Verdig veivalg 24 HSH - bevissthet om kompetanse 26 ICA-lærlinger på Lambertseter 28 Skolens beste på ur 30 Smånytt 32 Hvordan lærer man et yrke? 33 Mat & Vinspalten 34 Forsiden: Oppdrettssteinbit fra Rygjabø - Foto: Petter Opperud.

3 YRKE - desember R e d a k t ø r e n s s p a l t e når to pluss to ikke blir fire n orge har ett av verdens beste systemer for yrkesopplæring. 2+2 modellen med lovfestet opplæringsrett og offentlig støtte til lærebedriftene er internasjonalt sett på med stor interesse. Da modellen ble innført med reform 94 var den et klart framskritt. Men siden har det dukket opp noen problemer som kanskje peker på behov for justeringer i modellen. Det blir stadig flere ungdommer her i landet som ikke fullfører videregående opplæring. Av de som startet opplæringen i år 2000 var det bare 67 % som hadde fullført etter 5 år. På trearbeidsfag hadde over halvparten falt fra. Dette frafallet har mange årsaker, langt fra alle kan finnes i 2+2 modellen. Det viser seg f eks at ungdom, og særlig gutter, med innvandrerbakgrunn lettere faller fra. Likevel kan det tenkes at noen justeringer i modellen kan gjøre selve opplæringssituasjonen så mye mer motiverende at justeringer kan kompensere for problemer som i seg selv ikke er skolerelaterte. Mange har pekt på at skoledelen av dagens opplæring er for teoretisk eller i alle fall har for mye teori i starten. Mange har også pekt på at modellen i seg selv er lite fleksibel. Kanskje vi kan lære litt av den danske modellen. Ved første blikk virker den svært rotete og uoversiktelig, men den har sine sterke sider. I Danmark kan en elev begynne opplæringen når som helst. Det kommer av at opplæringen består av en lang rekke moduler som i prinsippet kan tas uavhengig av hverandre. Dessuten kan eleven velge om han vil begynne med en periode i bedrift eller en periode i skole. Deler av praksis i bedrift kan også tas utenlands. Men det er skolen som har ansvaret for hele opplæringen og som skal kvalitetssikre praksisperiodene i bedrift. Danmark har ikke en lærlingeordning som helt tilsvarer vår. Det er ikke noe poeng her å si at vi nødvendigvis bør skifte til det danske systemet. Poenget er å vurdere om det er behov for en endring i vår modell. I den sammenheng bør vi også se på den svært vellykkede TAF modellen. Den er et sammenhengende 4 årig løp der elevene tjener penger og med skifte mellom skole og bedrift hele tiden, men mer strukturert og forutsigbar enn den danske modellen. At TAF modellen så langt kan vise til svært gode resultater, skyldes selvsagt i stor grad at den bare tar opp de aller beste elevene. Likevel bør det vurderes om den økte graden av variasjon pluss stigende lønn gjennom hele løpet kan gi den nødvendige økte motivasjonen også til andre elever. I alle fall må noe gjøres. Og det er en endring som må til. Ikke en ny reform, men tiltak som er beregnet direkte på å motivere elevene til å fullføre et videregående løp. Frafallsprosenten peker i en slik retning. For dessverre er det ikke slik at 2+2 modellen automatisk gir fagbrev etter 4 år slik intensjonen var. Det må vi ta konsekvensene av. ReDaKsJOn Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E post: Abonnement: Aksel T. Mehlum Telefon: Telefax: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN Oppdrettskråkebolle fra Rygjabø.

4 Veldig nær Jone Risa styrer Rygjabas. Gammel fraktebåt på vei ut Boknafjorden.

5 YRKE - desember akvakultur på Rygjabø: virkeligheten Opplæringen på Rygjabø videregående skole ligger veldig nær virkeligheten, sier avdelingsleder nils Petter sand. med akvakultur som spesialområde er skolen rett og slett plassert på bryggekanten. Fiskebåt, fiskekvote og oppdretts anlegg hører selvfølgelig med. Tekst og foto Petter Opperud T il Rygjabø videregående skole kommer man kun med båt. Unntaket er hvis du skulle slumpe til å bo på Finnøy, midt ute i Boknafjorden, der skolen ligger. Fra Stavanger er det ca en halv times tur med hurtigbåt. En fin tur en varm sommermorgen. En heller sur opplevelse en mørk novembermorgen med vind og regn. Båten som rekker skolestart går Skolen har ca 70 elever dette skoleåret. De går på utdanningsprogrammene Naturbruk eller Restaurant og matfag. Videregående kurs er Akvakultur, Fiske og fangst, Gartner, Kokk og Matfag. Skolens hovedsatsingsområde er akvakultur og fiske. Her er søkningen omtrent tilsvarende næringslivets behov i området. Rygjabø produserer ca 700 tonn med laks i året i samarbeid med Grieg Seafood som har spesialisert produksjonen mot oppdrett. Skolen driver også fiske. Fisket foregår dels fra egen båt, dels i samarbeide med andre fiskere. Nils Petter Sand kan fortelle at Rygjabø her har valgt en noe annen modell enn en del andre skoler. I stedet for å stase på egne fiskebåter i full størrelse og med så moderne utstyr som budsjettet tillater, har Rygjabø kun en en liten båt, Rygjabas, med en beskjeden fiskekum på dekk til eget bruk. I stedet satser skolen på å utplassere elevene på virkelige fiskefartøyer som går i kommersielt fiske. Dette kan være både kyst fiske og havfiske. For elevene blir dette dermed en svært virkelig opplevelse av hvordan det er å være fisker. Sand forteller at de legger veldig stor vekt på å velge ut de elevene som får ta denne opplæringen, men også på å forberede elevene på hverdagen på en fiskebåt. Blant annet er det viktig å lære hvordan man oppfører seg ombord. Dette er riktignok store fartøyer med det meste av moderne bekvemmeligheter, men arbeidsdagen kan være mørk, våt, lang og kald, og mannskapet er lite og totalt avhengig av å kunne stole 100% på hverandre. Hvis en elev ikke føler seg klar for en utplasseringsperiode, så får han vente litt, sier Sand. nils Petter Sand foran algerørene. Totalt fisker skolen ca 250 tonn fisk pr år. Når skolen får inn mer fisk enn de trenger til undervisningen, selger de videre til bl.a Br. Sirevåg A/S i Sirevåg/ Stavanger. Fisket gir skolen nettoinntekter som er tilstrekkelige til at alle elever har gratis lærebøker og en del får bærbar pc! I eget oppdrettsanlegg på skolen har de både laks, torsk, kveite, steinbit og piggvar, samt hummer og litt østers. Her har lærling Ragnvald Helland de daglige røkteroppgavene. Dessuten leier skolen ut lokaler, vann og røkter til et regionalt utviklingsprosjekt der det drives forsøk med oppdrett av kråkeboller for salg til Japan. Der er kråkebollerogn høyt verdsatt. Rygjabø har nå flere tusen kråkeboller. Det arbeides med videre oppskalering av produksjonen. I tillegg skal det startes opp et forsøk med produksjon av mikroalger. Algene skal gå i rør som er av tykkelse omtrent som lysrør, montert i paneler med en sammenhengende lengde på flere hundre meter der det skal strømme vann med riktig temperatur. Rørene er gjennom siktige og blir belyst for at algene skal gro godt. Av algene skal det lages algepasta som selges til akvakulturformål/helsekost. salting og røking Etter at Nils Petter sand har vist YRKE rundt i oppdrettsavdelingen blir vi ført inn i tillagingsavdelingen. Her overtar Jan Nouissri som guide. Nouissri er opprinnelig fra Marokko, men snakker meget godt norsk. Han er fagarbeider innen fiskeindustrifaget og på skolen arbeider han sammen med elevene med bearbeidingen av fisken fra mottak til restaurant eller skolens egen fiske butikk. Jan skal også ta fagbrev i fiskehandlerfaget om ett år. Jan nouissri.

6 6 YRKE - desember 2006 Når fisk kommer til skolen, blir den først tatt inn i bløggerommet der den slaktes og blør fra seg i spesialkonstruerte kar og renner. Så går den på et lite samlebånd inn i sløyerommet med nye benker og kar av rustfritt stål. Nouissiri påpeker at dette rommet er litt lite for hele klasser, så her må elevene deles i grupper. Neste rom er kjølerommet der fisken blir til den skal inn i fileteringssalen. Dette er et stort og lyst lokale med mange store arbeidsbenker, høyt under taket og med dører ut til røkerom, kjølerom, butikk og mottaks avdelingen. Både i oppdrettsavdelingen og her må man gjennom utallige sluser der man bytter klær og skotøy og får på plastikk hetter og evnt. engangs hansker. Nouissisri kan filetere fisk. Både laks og brosme, lange og torsk har forskjellig beinbygning og kniven må føres på forskjellig måte for at mest mulig av kjøttet skal skilles fra beina. Alle deler av fisken (bortsett fra innvoller) blir brukt til noe, og det som blir igjen av forskjellige typer avfall blir også tatt betryggende hånd om. Fisken selges enten fersk i skolens fiskebutikk eller brukes direkte i skolens restaurant eller på annen måte av elevene. Så blir en del røkt etter forutgående salting. Skolen har en stor røykeoven som bruker spon av bøk og eik, samt fersk einer for å få god smak på fisken. Kjartan R. Hansen ser utover oppdretts anlegget. Drømmejobb med solid inntjening Etter en god lunsj med hjemmeprodusert lakseburger var det tid for en tur ut på havet. I alle fall skulle Rygjabas med Jone Risa som mannskap ut til et nærliggende oppdrettsanlegg ½ times tur på fjorden. Ekkolodd og radar ble koblet på og det ble straks klart at Boknafjorden byr på svært varierende strømforhold og dybder og gir dermed gode forhold for mange forskjellige fiskeslag. Snart kommer Rygjabas fram til en kunstig øy med 8 store mærer pluss et rundt nykommerbasseng tilkoblet. Øya er en stor flåte med et to etasjers hus pluss diverse maskineri og lagertanker for fôr. Her treffer vi røkter Kjartan R. Hansen og lærling Hans Erik Sæle Kaldheim. Kjartan stortrives med jobben. Han bor selv på en øy i Boknafjorden og har ett kvarters båttur til jobben hver dag i egen båt. Anlegget her har ca 1 million fisk opp til en vekt på 140 gram De spiser 1600 kilo for hver dag. Verdien på fisken i anlegget anslår han til ca 12 millioner kroner. Oppdrettsanlegget, som har to deler, produserer totalt ca 5000 tonn fisk per år og har 5 stillinger forteller Kjartan. Det tyder på god inntjening Lærling Hans Erik mener han har funnet drømmejobben. Normalt foregår alt på anlegget maskinelt og datastyrt. Fra en PC i kontoret ombord kan alle funksjoner kontrolleres og styres og fisken kan følges fra undervannskamera. Hvis noen lurer på hva fisken i en mære foretar seg, kan vi nå røpe at den i all hovedsak svømmer rundt og rundt. Av og til tar de små laksene (smolten) noen spretne byks over vannflaten av ren lekelyst og om morgenen står de klar helt oppe ved overflaten og venter spent på frokosten. Men når de så er blitt mette fyller de hele dybden i mæren. Hans Erik vet også nøyaktig hva han skal foreta seg om en mære skulle gå i stykker. Både hva han selv skal gjøre der og da, hvilke instanser som skal varsles og hvem som skal tilkalles for hjelp. Alt vil dreie seg om å sikre at oppdrettslaksen ikke rømmer og blander seg med villfisk i fjorden. laksens liv og levned Oppdrettslaksens liv og levned er svært regulert. Fra de er egg til de ender sine dager er alt planlagt og styrt. Dette kan man mene mye om rent etisk, men et slags forsonende trekk er det i alle fall at mye går ut på at laksen skal ha det så bra som mulig gjennom livet. Når laksen settes ut i mærene er den ca 15 cm stor og veier ca 100 gram. Fram til da har den gått i landbaserte ferskvannsanlegg. Så går laksen i ett anlegg til den er blitt ca ett år og veier ca 1 kg. Da flyttes den til et anlegg som ligger i et område med mer strøm og vind, så den skal få litt muskler. Etter ca 6 mnd her veier den 5 kg og er slakte ferdig. I Ryfylkefjordene er det mange oppdrettsanlegg, men det kreves ikke mange ansatte pr anlegg, slik at personalbehovet i næringen er ikke veldig stort.

7 Nils Petter Sand forteller at elever som kommer fra hjem der de har hatt husdyr ofte er flinke ved mærene også. Et absolutt krav til røktere er pålitelighet. Det er svært store verdier som går tapt dersom mærene blir stående uten tilsyn. Avslutningen på laksens liv er også så human som mulig. Laksen hentes inn med båt til en mære ved kaia på slakteriet. Der suges den opp på et samlebånd og får et dunk i hodet så den blir bevisstløs før den avlives ved at gjellebuene kuttes. Deretter sløyes fisken og vaskes svært grundig, men utover dette går fisken hel til sortering og ned i iskassene for videre transport laks går opp fra sjøen og ut i trailere til Oslo og Europa hver eneste dag. For å kunne opprettholde jevn produksjon er det noen mindre buffermærer nær slakteriet. Produksjonssjef Kjetil Ørnes er selv tidligere elev ved Rygjabø og har nå mye samarbeide med skolen. Men han mener at kvaliteten på lærlingene han overtar er varierende. Han er skuffet over at ungdom fra distriktet har lite positiv holdning til jobb i fiskeindustrien som området er så avhengig av. - De mangler motivasjon og vilje til å gå inn i dette yrket, sier han. Mesteparten av de ansatte er fagarbeidere og arbeidsstokken har et sterkt internasjonalt preg med 4 fra Polen, 1 fra Tunis, 1 fra Chile og 1 fra Thailand. Tilpasset opplæring Mary-Ann Drange er rådgiver ved Rygjabø i 35% av full stilling. Hun er svært opptatt av at skolen kan tilby godt tilrettelagt opplæring til elevene. Hun mener at skolen i dag har et finmasket verktøy for å gi elevene forsmak på yrkeslivet. Praksisperioder, prosjekt til fordypning, og opplæringsavtaler er varianter som står til disposisjon mellom ren skolegang og full lærlingtilværelse. - Det å ha elevene ute i en opplæringsavtale er veldig lurt, sier hun. - Da får de prøvd et reelt yrke over en lengre periode og både de og bedriften kan vurdere om dette er noe for meg. En elev med opplæringsavtale er fortsatt elev på skolen og det er skolen som har ansvaret for det faglige innholdet. En opplæringsavtale kan være opptil 5 dager i uka i ett år, men mer vanlig er kortere perioder og veksling mellom skole og bedrift i løpet av uka. - Dette kan berede grunnen for elever som ellers ikke ville fått lærekontrakt, men bedriften er ikke forpliktet til å gå videre etter en opplæringsavtaleperiode. - Vi skreddersyr ofte opplegg for elever her ved skolen. Særlig for elever som er tatt inn på individuelle vilkår, forteller Drange. - I spesielle tilfelle kan vi gi en elev et opplæringstilbud som er etter bestilling i forhold til en spesielt tilpasset jobb i en kommune. Elever kan klare de praktiske delene av en jobb uten at de hadde hatt samme mulighet til å klare teorien i den ordinære opplæringa. Da kan de gå inn i en meningsfylt jobb i hjemkommunen bare støtteapparatet rundt er i orden. - Røkter er i meget liten grad en jobb for fysisk funksjonshemmede, sier Drange. Du må være relativt sterk og dessuten stø på beina. Arbeidet foregår ute i all slags vær på vått og glatt underlag. Mange steder har man også døgnkontinuerlig skift. Det betyr mange fine sommerdager, men det betyr også høststormer og kalde og mørke vinternetter. Pålitelighet er helt grunnleggende, men også evnen til å kunne oppfatte situasjonen og handle rakst og riktig om et eller annet uhell skulle være ute. - Ca 0,8 % av elevene i Rogaland velger programområde innen naturbruk, og de vet hva de velger, sier Drange. Likevel er det viktig at de får testet ut yrkesvalget i opplæringsperioden. Det er også viktig at bedriftene får bli kjent med en potensiell lærling. Rygjabø er en skole som gir elevene nærhet til helheten i opplæringa, en skole der elevene ser, erfarer og blir sett. Flere velger programområdet akvakultur for etterpå å gå videre med forskerretta utdanning. Derfor er det viktig for skolen at vi fra neste år kan tilby allmennfaglig påbygning, da kommer vi til å få enda flere av de elevene som er veldig bevisste på akkurat hva de velger og hvor de vil. Vi har flotte elever, sier Drange som trives veldig godt i jobben som rådgiver. YRKE - desember elever Lars Erik Dalva og Eilef Andresen går begge på VgI Naturbruk. Begge vil bli fiskerøktere. Begge kjenner folk som er i yrket i dag og de er sikre på at de vil trives. - Du må følge med fisken hele tida, fore og sjekke for sykdommer. Og så får man vært mye ute i all slags vær. Det er fint. Begge peker på at røkteryrket gir dem anledning til å bo i området der de er vokst opp og at det er et yrke du kan ha hele livet. Ingen av dem har noen gang falt i sjøen når de har vært ute på mærer, men at høststormene kan være litt i overkant noen ganger, må de medgi. Erling Bøen og Bastian Salthaug vil derimot bli fiskere og går derfor på VkI Fangst og fiske. Begge kjenner sjølivet fra egen praksis og fra familie og kjente. - Det er en variert arbeidsdag og du kan tjene mye penger hvis du jobber hardt og er litt heldig. Oftest jobber flere båter sammen og det er 4 om bord på hver båt. Fiskebåter må være mest mulig ute på sjøen for å få god inntjening. Det betyr at vedlikehold må skje mest mulig kontinuerlig også i periodene på sjøen. Båten går til den er utslitt. Ringnotbåter derimot kan tjene såpass mye på en god tur at de kan tillate seg lengre perioder i havn. Gjennomsnittsalderen til fiskerne i Norge er svært høy og det er derfor viktig at ungdom velger fiskeryrket og sikrer rekruttering til yrket. Erling Bøen og Bastian Salthaug. Mary-Ann Drange. Lars Erik Dalva og Eilef Andresen.

8 YRKE - desember 2006 Forbundet mener... Prosjekt til fordjuping ei opplæring for si tid Av sentralstyremedlem Ragnhild Lied I desse dagar blir retningslinene for prosjekt til fordjuping for Vg2 fastsette. Samtidig er dette faget nettopp starta opp i Vg1. Det blir spennande å sjå kva departementet landar på når det gjeld grad av valfridom i dette faget for Vg2. Både i Vg1 og Vg2 spenner interessene mellom behovet for breiddekompetanse og behovet for spisskompetanse, mellom tilgjengeleg undervisningskompetanse og ønska mål for opplæringa. Når slike viktige retningsliner for ein så stor del av opplæringa i yrkesfaga skal avgjerast, kan det vere nyttig å ta eit skritt tilbake og sjå på intensjonane for faget. Eg var sjølv medlem av Kvalitetsutvalet som la fram innstillinga som danna grunnlaget for den nye reforma. Ein av dei store diskusjonane den gongen var nettopp spennet mellom breiddekompetanse og spisskompetanse. Kvalitetsutvalet la til grunn at dersom ein skulle gå inn for ei forenkling av strukturen på yrkesfag, ville det vere ein føresetnad at elevane skulle få større moglegheiter til å velje fordjupingsmodular retta mot det faget dei vil utdanne seg innanfor. Dette har i det vidare arbeidet blitt kalla prosjekt til fordjuping. Sentrale spørsmål når det gjeld prosjekt til fordjuping har vore om elevane skal bruke denne tida til å fordjupe seg i faget på same nivå, om dei skulle kunne velje fordjuping på nivået over eller om dei skulle kunne bruke tida til å prøve ut faget i ei relevant bedrift eller institusjon. I tillegg har faget også fått ei målsetting om å gi elevar som er usikre på studieog yrkesvala sine ein sjanse til å gjere seg kjent med fleire fagområde. Det finst ikkje noko fasitsvar Det finst ikkje noko fasitsvar på korleis prosjekt til fordjuping skal organiserast på den enkelt skule, men det er viktig å ha som utganspunkt at dette skal vere eit fag som gir læring, og der skulen og lærarane har ansvaret for opplæringa. Det kan skje i skulen, i ei bedrift eller i ein institusjon. Då er det ikkje akseptabelt at elevane blir sendt ut i ei bedrift eller ein institusjon utan oppfølging av lærarane. Eg var nyleg tilstades på Landskonferansen 2006 Kompetanse og mestring på Lillestrøm. Der var det ein lærar frå Romerike som presenterte korleis denne regionen hadde valt å tilby deler av dette faget på Vg1. Det blei fortalt at det her føregår eit tett samarbeid mellom skulane, både i forhold til organisering og gjennomføring. Dette har vore nødvendig mellom anna fordi lokalt næringsliv ikkje klarer å møte alle behova frå skulane. Opplegget går ut på at alle skulane har ei felles veke der dei tilbyr ulike fordjupingsmodular for elevane. Det betyr at elevane kan velje mellom alle dei ulike modulane, uavhengig av kva skule som gir tilbodet. På denne måten gir skulane tilbod i det dei har utstyr og lokalitetar til og, ikkje minst, kompetanse i. Såleis er ikkje elevane avhengige av at den skulen dei sjølve går på, må ha det tilbodet dei ønskjer å fordjupe seg i. Andre stadar melder ein at skulen har funne fram til gode løysningar i eit tett samarbeid med det lokale næringsliv. Ein slik modell krev at ein må vere tydeleg på kven som har ansvaret for opplæringa. Noko av det viktigaste i utviklinga av dette faget, slik eg ser det, er at ein ikkje låser seg fast i berre ein måte å gjere det på. Det synest til dømes som at ein så langt har lagt mest vekt på at elevane skal bli kjende med mange ulike fagområde eller at dei skal få ei fordjuping innanfor den yrkesfaglege delen. Og det er kanskje fornuftig at dette har hatt hovudfokus i oppstartfasen.... men vi skal få det til! Intensjonen om at elevane også skal kunne velje meir fellesfag eller programfag frå studiespesialiserande program, kan det synest som mange har lagt til sides. Dette var også tilfelle på Romerike, men heldigvis gav denne læraren klart uttrykk for at: men vi skal få det til og ikkje som så mange andre har uttrykt det: det går ikkje an. Nokre bransjar har gitt uttrykk for at dersom dei skal ta inn lærlingar i sine fag, er det heilt nødvendig at dei har fordjupa seg i område innanfor det faget dei skal bli lærlingar i. Dette kan kanskje synest opplagt i første omgang. Men kan det ikkje tenkast at det til dømes kan vere ein styrke å få inn ein lærling innanfor elektrofag som har fordjuping i matematikk eller fysikk frå studiespesialiserande program? Kan ikkje dette vere ein spennande tanke i ei bedrift med fleire lærlingar som samarbeider og som dermed til saman har både breidde- og fordjupingskompetanse? Ein må og hugse at elevane ikkje må betale prisen dersom dei vel feil fordjuping og ender opp med ikkje å få læreplass. Det er utdanningsmyndigheitene som har bestemt at prosjekt til fordjuping også skal gi elevar som er usikre på studie- og yrkesvala ein sjanse til å gjere seg kjent med fleire fagområde. Da må dei også sørgje for at elevane får læreplass med den bakgrunn dei vel. Eitt er i alle fall sikkert; i prosjekt til fordjuping ligg det både mange snubletrådar og mange moglegheiter. Målet må uansett vere at elevane skal kome ut med ei kompetanse som både dei sjølve og arbeidslivet har nytte av det krev ei opplæring for si tid!

9 YRKE - desember 2006 Dannelse er, etter hva jeg vet, et begrep som kun finnes i norsk, svensk, dansk, tysk, samt latin og gammelgresk. Andre språk kan selvsagt forklare hva som menes med begrepet, men må ty til setninger eller lengre formuleringer. Dannelse er samtidig betegnelsen på en prosess og resultatet av prosessen. Dannelse er et slags tilegnet karaktertrekk. Tilegnelsen skjer ikke bevisst, ikke på den måten at man bestemmer seg for å bli dannet, og så gjør man noen handlinger og så er man dannet. Noen vil kanskje hevde at et visst sett med kunnskaper er en nødvendig del av det å være dannet. Man vil peke på kunnskaper om de klassiske forfattere, komponister og kunstnere fra den vestlige kulturkrets. Mange vil også forlange at man behersker et antall språk og at man har reist mye og besøkt de viktigste stedene. Jeg intervjuet en gang Anne Knudsen, redaktør for den danske Weekendavisen. Hun holdt fast på en dannelsesdefinisjon i tråd med ovenstående. Da jeg spurte henne om det kunne finnes en dannet kineser, svarte hun: Bare hvis han har vokst opp og fått sin utdannelse i Vest-Europa. En slik definisjon av dannelse er etter min mening så snever at hele fenomenet blir uinteressant. I mitt hode er begrepet dannelse tuftet på mange grunnsteiner. Et dannet menneske har opplevd ganske mye og tatt seg bryet med å reflektere over opplevelsene. Kanskje skjer slik refleksjon uten at man oppfatter det som noe bry, kanskje snarere som en gledefylt beskjeftigelse. Et dannet menneske har tilegnet seg kunnskaper innen mange felt. Dype kunnskaper innen noen felt, oversiktskunnskap innen andre. Men nok kunnskaper til å vite at man mangler svært mye på å vite alt. Og bevisst nok på manglene til å sette pris på andre menneskers kunnskaper. Man har også jobbet nok med å tilegne seg kunnskap til å verdsette andres strev med den samme prosessen. Om dannelse Av Petter Opperud Jeg tror dannelse har mye med bred erfaring å gjøre. Derfor kan språk og reiser være viktige elementer, slik at man kan tilegne seg kunnskaper om kulturutvikling i andre kulturer enn vår egen. Man oppdager at man ikke er enestående. Derfor er et dannet menneske behagelig å omgås, enten det skjer i verkstedet, på kjøkkenet eller i biblioteket. Men dannelsen er ikke selve kunnskapene. Dannelse er oversikt over og forståelse for menneskelig virksomhet av alle slag. Empati og forståelse er vesentlige elementer i dannelse, mens arroganse er det motsatte av dannelse. Kunnskaper om og forståelse for menneskers arbeid og utvikling kan man like gjerne få gjennom å jobbe som bilmekaniker, historiker, tømrer, pølsemaker eller redaktør. Det viktige er evnen til å observere og reflektere over sine medmennesker. Men noen yrker gir riktignok lettere tilgang til store perspektiver. Erfaring og tid er som sagt vanligvis uunnværlig for å utvikle seg til et dannet menneske. Men noen mennesker synes å være født dannede. Disse er selvsagt ikke født med enorme kunnskaper, men de har kanskje en større medfødt glede over refleksjon og samtaler og har en empati som gir den umiddelbare opplevelsen av hjertets dannelse. Et dannet menneske er på mange måter det fremste produkt av menneskelig kultur. Det går an å si at mens mennesket er skapt i Guds bilde er et dannet menneske skapt i menneskets bilde.

10 10 YRKE - desember 2006 Teknologisk avdeling på Sandefjord VGS: Kvantitet og kvalitet - Som avdelingsleder er det min jobb å drive strategisk planlegging av undervisningen. Blant annet synes jeg det er viktig at næringslivet i området får dekket sitt behov for framtidige fagarbeidere og at elevene tar en opplæring der de får læreplass og jobb. Berit Rønningen er leder for Teknologisk avdeling på Sandefjord videregående skole og hun har ansvar både for detaljer og strategi. Tekst og foto Petter Opperud S andefjord videregående har egen prest, egen bokhandel, kjøttutsalg og bakeriutsalg, fysioterapeut, helsesøster og 7 rådgivere. Restauranten har egen, fyldig, skalldyrmeny! Skolens bibliotek har over 1000 besøk pr dag. Skolens lokaler dekker m 2, budsjettet er på årlig hvorav 90% går til lønn. Skolen arrangerer hvert år ca 3000 eksamener og setter standpunktkarakterer. Endelig har skolen en ledergruppe på ca 35 personer som leder 330 ansatte hvorav 260 lærere og totalt 1825 elever. Jo da, det er dimensjoner over Norges største skole. Et enhetlig opplegg Men det er undervisningen alt dreier seg om. Teknologisk avdeling omfatter fra dette skoleåret TIP og elektrofag. 18 lærere, 15 klasser og 160 elever. Selv underviser Rønningen i 40% stilling i ernæringsfag, men hun synes ikke det er noe stort problem at hun ikke selv har fagbrev i de fagene hun har lederansvar for. - Jeg kunne uansett ikke hatt fagbrev i mer enn ett av de 55 yrkene denne avdelingen utdanner folk til, sier hun. Faglig sett lener hun seg derfor på en av de 4 faglederne i avdelingen. Rønningen påpeker også hvor viktig det er at alle avdelingene ledes etter et enhetlig opplegg. - Vi kan ikke ha det slik at hver avdeling blir en egen liten skole, sier hun. Derfor blir ledermøter på forskjellige nivåer viktige. Der diskuteres både langsiktige strategier og dagsaktuelle tiltak. - Som avdelingsleder bruker jeg mye tid på pedagogisk utviklingsarbeid. Vi Berit Rønningen er avdelingsleder på Sandefjord videregående skole. prøver å ha siste nytt innen læremidler, utstyr og inventar og samarbeider svært gjerne med næringslivet for å sikre dette. Blant samarbeidspartnerne er det enkeltbedrifter, opplæringskontorer og de store bransjeorganisasjonene. Internettbasert digitalt verktøy Særlig stolt er Rønningen over et nytt internettbasert digitalt verktøy som skolen har fått fra Norsk Industris Industriskole. Dette er integrert med It s Learning og brukes av elever, lærere og ledere i avdelingen. Programvaren har læretekster, oppgaver og videosnutter til alle deler av læreplanen. Og alle relevante forskrifter ligger her kontinuerlig oppdatert. Skal elevene lære om ventiler, får de se en video om hva ventiler brukes til i alle deler av dagliglivet og industri. De kan hente opp interaktive modeller av de forskjellige ventiltypene og se hva som skjer når disse åpnes eller stenges, helt eller delvis. På samme måte kan man få stoff om alle typer kulelagre eller andre mekaniske deler. Programmet har også animerte sekvenser om f eks hvordan energiforsyning via solkraft virker døgnet rundt. Integreringen med It s Learning gjør at elevene får, besvarer og sender inn oppgaver direkte fra egen pc som de har fått fra skolen. For hele denne pakken betaler elevene en liten lisensavgift. Da slipper de 4000 kr i utgifter til lærebøker. Rønningen innrømmer at det selvsagt kan synes betenkelig at en stor og kraftig organisasjon som Norsk Industri får så stor innvirkning på selve elevenes læring. Men det er uansett Norsk

11 YRKE - desember Industri som er organisasjonen for de bedriftene der elevene vil komme til å få læreplass og arbeid etterpå. Og lærerne får oppgaven med å bringe inn andre kunnskap skilder og lære elevene kildekritikk. et kvalitetssprang Elevene kan selvsagt hente opp igjen alle videosnuttene fra skoletimen hjemme for å repetere og av elevene i den klassen vi besøkte, var det bare 1 som ikke hadde gjort dette. Elevene var begeistret for det nye verktøyet og mente det var et kvalitetssprang fra lærebøker eller andre læremidler de hadde brukt til nå. Faglærer Karl Øivind Svendsen var også godt fornøyd med det nye verktøyet, men mente at det hadde enkelte barnesykdommer Mohammed Al Abass. ennå. Rønningen påpeker spesielt at opplegget er svært godt egnet for døve og dyslektikere. Skolen har også tatt i bruk et nytt 3 dimensjonalt tegneprogram som heter Solid Works. Rønningen legger stor vekt på at det er like viktig å oppdatere lærernes kompetanse som å ha oppdaterte læremidler. Lærere sendes jevnlig på kurs, men skolen arrangerer også kurs lokalt. Da kan man enten hente inn forelesere eller foregangspersoner i kollegiet underviser. Når skolen arrangerer kurs innen et fagområde inviteres ofte lærere fra naboskolene. Fylket har overtatt tradisjonen med fagfora fra Faglærerlaget og Lærerforbundet og arrangerer nå jevnlig faglige samlinger for lærere innen de forskjellige fagområdene. egen såpefabrikk og vannlaboratorium Skolen har selvsagt sin egen lille såpefabrikk, en komplett prosessindustri som bruker rapsolje som hovedråstoff for å produsere grønnsåpe. Riktignok er såpa mer rød enn grønn, men til gjengjeld har den klare helsebringende effekter. Mange har nemlig opplevd at den virker positivt mot psoriasis og endre typer eksem. Skolens kjemilinje har også fått et program som simulerer renseanlegget som forsyner Sandefjords befolkning med rent vann. Innhenting og analyser av vannprøver tatt i lokale bekker er en populær laboratorieøvelse og skolen har 3 ganger vunnet en nasjonal vannpris. mye prosess industri Vi har mye pro sessindustri i Vestfold, sier Rønningen. Tidligere var kjemi/prosess egen studieretning. Nå er det en del av TIP og jeg synes det er viktig å synliggjøre denne delen slik at et tilstrekkelig antall elever søker fordyp ning her. Tidligere hadde kjemielevene 25 timer i uka på kjemi/prosess. Nå har de 17 timer i uka på TIP fag totalt. Men da kommer riktignok Prosjekt til fordypning i tillegg. Her har skolen 3 tilbud, nemlig prosess, laboratorium og industriteknikk og det har vært gjennomført et solid forarbeid med informasjon for å sikre elever på alle de tre. Både ESSOs store raffineri på Slagentangen, Jotun fabrikker og Pronova er avhengige av lærlinger fra Sandefjord vgs. Det er en utfordring og et stort ansvar å skaffe disse bedriftene den kompetansen de er avhengige av, sier Berit Rønningen. Fram til høstferien samlet de derfor de 75 elevene på VgI TIP hver tirsdag til informasjonsmøter der representanter for industri og bransjer kom og informerte om virksomheten. Deretter gjennomførte man et prøvevalg og ga ytterligere informasjon for å inspirere og motivere elever til å velge prosjekter der det så ut til å kunne bli tynn søkning. Dette opplegget har vært vellykket.

12 12 YRKE - desember 2006 Fakta om sandefjord vgs 1820 elever for skoleåret 06/07 ca 330 ansatte hvorav ca 260 er pedagogisk personell. Skolen har et areal på ca m 2. Budsjettrammen er på ca 190 mill. kroner. Sandefjord vgs ble i 2002 som en av seks videregående skoler i norge, utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole for , med utvidet periode til Kvaliteter ved skolen som ble fremhevet var Skoleanlegget som fungerer som et levende bysamfunn, - et senter for kunnskap, kultur og kommunikasjon. Biblioteket som et aktivt læringssenter og Sandefjord vgs som en åpen og virkelighetsnær skole på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. skolen tilbyr følgende utdanningsprogram: studiespesialisering Realfag Språkfag Samfunnsfag Formgivning Toppidrett International Baccalaureate Påbygning Elektrofag Design og håndverk Restaurant- og matfag Helse og sosialfag Teknisk industriell produksjon Musikk, dans, drama Trearbeidsfag (VK I) Service og samferdsel Teknologisk avdeling ved sandefjord VGs: Mangfold med stor faglig tyngde Jeg driver pedagogisk ledelse hver dag, sier rektor erik Tidemann Jørgensen. Det gjør jeg gjennom mitt lederteam, gjennom møter med de tillitsvalgte og med elev rådet. Rektor på sandefjord videregående skole har både pedagogikk, økonomi og sosiologi i fagkretsen og har mange års undervisningserfaring fra Hokksund gymnas. Tidemann Jørgensen legger også vekt på impulser fra kolleger, bransjer, rektorkollegiet og fagtidsskrift. Den viktigste forskjellen fra mindre skoler er at vi har svært store og sterke faglige miljøer på skolen. Dessuten kan vi vise til et stort mangfold i opplæringstilbudet og i elevmassen. Han forteller videre at forskning har vist at elever på store skoler får bedre resultater enn elever på mindre skoler. Det tror han skyldes nettopp de sterke faglige miljøene og mangfoldet. Vi får en smeltedigel der forskjellige virkelighetsoppfatninger og interesser bidrar til å heve totaliteten. Han kan også vise til Elevundersøkelsen, der Sandefjord vgs scorer svært høyt på elevtrivsel. Det er helt klart at det store islettet av yrkesfag her på skolen bidrar veldig sterkt til miljøet. Her kan elevene daglig treffe folk med bakgrunn fra de forskjelligste yrker og dessuten Rektor Erik Tidemann Jørgensen. se at folk med helt ulik bakgrunn kan jobbe sammen i et stort og produktivt fellesskap. Berit Rønningen i skolens grønnsåpefabrikk.

13 Samarbeid med BASF YRKE - desember Det tyske firmaet BASF er et av de store industrikonsernene i verden. Totalt sett ansatte. Derav jobber ved hovedanlegget i Ludwigshafen. Her er også firmaets opplæringssenter der det for tida går ca 2000 lærlinger. Sandefjord vgs har en utvekslingsavtale med BASF og i fjor var 18 lærere på studieopphold i Ludwigshafen. I år har skolen hatt besøk av 3 lærlinger i en måned. Kjell Erik Godø og Henriette Marie Bårdstu er tillitsvalgte for VkI Laboratoriefag. De var også faddere for to av lærlingene. - Vi organiserte aktiviteter utenom undervisningen, forteller de. Dette gikk på omgang mellom de berørte klassene på skolen. Blant annet ble det en tur til Porsgrunn for å se på Hydros anlegg der. - Lærlingene syntes undervisningen her på skolen var mye friere enn de var vant til fra Tyskland. Og så hadde vi mer respekt for lærerne. I Tyskland mente de lærerne styrte mer ut fra frykt, mens vi hadde tillit, mer som en slags likemenn, forteller de to. Kjell Erik Godø og Henriette Marie Bårdstu. De to har nokså forskjellig bakgrunn for å være i laborantklassen. - Jeg fant ikke noe annet som var interessant nok, sier Kjell Erik. Jeg har alltid likt å blande ting og se hva det blir, og da var dette det valget som passet best. Egentlig liker han aller best å studere vulkaner og tornadoer og tror kanskje han ender opp med noe i retning av meteorlogi. Henriette derimot vil bli rettstekniker. Hun søkte seg egentlig til TAF på Porsgrunn vgs, men ble ikke tatt opp. Derfor er hun nå pendler fra Porsgrunn sammen med 2 andre elever. Nå vil jeg først bli laborant og så vil jeg forsøke å få læreplass hos KRIPOS, sier hun og legger ikke skjul på at krimserier på TV har vært en inspirasjon for yrkesvalget. I Norge har vi nå et alt for lite rettsteknisk miljø og mye bevis blir sendt til Sverige for analyse. Hun utelukker ikke at hun også blir å finne i Sverige eller kanskje USA om noen år. Skolen har selvsagt eget bakeriutsalg.

14 14 YRKE - desember 2006 Fag- og yrkesopplæring som internasjonal handelsvare Økende globalisering innebærer at nasjonale grenser får mindre betydning. Varer, tjenester, ideer og kunnskaper spres lettere og raskere enn noen gang før. Det har gjort det både enklere og mer attraktivt å utvikle et globalt utdanningsmarked. Tekst Åshild Olaussen Foto Petter Opperud H elt siden opprettelsen av verdens handelsorganisasjon WTO i 1995, har det pågått forhandlinger om liberalisering av utdanningssektoren, som en del av WTOs tjenestehandelsavtale GATS (General Agreement on Trade in Services). GATS er en multilateral avtale som regulerer handel med tjenester. Alle former for tjenester omfattes av avtalen, både offentlige og private og altså utdanningstjenester. Hensikten med GATS er å fjerne hindringer for private aktører og utenlandske selskaper som ønsker å etablere seg med sine tjenester i et annet land, samt sørge for like vilkår for nasjonale og utenlandske selskaper. Slike hindringer kan for eksempel være nasjonale kompetansekrav, krav til prosedyrer og tekniske standarder eller konsesjonskrav. Og like vilkår kan for eksempel innebære at nasjonale myndigheter ikke kan velge å gi mer offentlig støtte til en nasjonal aktør enn en utenlandsk, selv om det skulle være ønskelig ut fra nasjonale utdanningspolitiske mål. Handel med tjenester utgjør en stadig større del av verdenshandelen, og har i løpet av de siste 20 årene hatt større vekst enn handelen med varer. Dermed øker presset fra multinasjonale selskaper som ønsker å åpne/utvide tjenestemarkedet generelt, slik at de kan selge sine tjenester. Vestlig kapital trenger nye markeder å investere i for å skape økt profitt. Utdanningssektoren har vist seg å være lukrativ. Utvidelse av utdanningsmarkedene skjer blant annet gjennom å kreve markedsadgang i GATS-forhandlingene. Den internasjonale sammenslutningen av lærerorganisasjoner, Education International (EI), er svært kritisk til at utdanning på denne måten gjøres til gjenstand for kommersiell handel. EI mener at utdanning bør være et offentlig gode som finansieres, styres og evalueres i tråd med mål og prinsipper Spesialkonsulent i Utdanningsforbundet Åshild Olaussen. som er vedtatt på demokratisk vis av offentlige myndigheter. Det siste året har EI viet ekstra stor oppmerksomhet til hvordan fag- og yrkesopplæringen blir berørt av økt globalisering, økt press i retning av kommersialisering og handel med utdanning. EI nedsatte våren 2006 en arbeidsgruppe der blant annet Utdanningsforbundet er representert. Nylig la gruppen fram en rapport der det pekes på at fag- og yrkesopplæringen er spesielt sårbar fordi hele eller store deler av ansvaret for opplæringen i mange land, ligger i privat sektor. Gruppen viser til at det skjer en innsnevring i synet på fag- og yrkesopplæringen, fra et allmenndannende perspektiv i tråd med UNESCOs konvensjon av 1989, til en svært ferdighetsbasert utdanning, ensidig styrt ut fra de behov for yrkesopplæring som arbeidslivet har. Rapporten peker på at kunnskapsdeling og mobilitet av elever og lærere på tvers av landegrenser er viktig og bør oppmuntres. Men slik internasjonal utveksling må bygge på samarbeid og rettferdighet, være faglig begrunnet og ha et rammeverk som fremmer kvalitet. Betraktes og behandles fag- og yrkesopplæringen derimot som en handelsvare, vil drivkreftene være økonomisk motiverte og rammeverket ta utgangspunkt i hva som er handelspolitisk hensiktsmessig. Arbeidsgruppen kom med noen konkrete anbefalinger som ble lagt fram for og fikk tilslutning fra EIs verdensstyre i slutten av oktober. For det første anbefaler gruppen at EI setter fag- og yrkesopplæringen høyere opp på dagsorden generelt. For det andre anbefaler gruppen at EI og EIs medlemsorganisasjoner intensiverer sitt arbeid for å få utdanning ut av GATS. For det tredje anbefaler gruppen at EI utvikler et forslag til internasjonale retningslinjer for grensekryssende tilbud innen fag- og yrkesopplæringen, som i motsetning til GATS skal fremme kvalitet, tilgang og likeverdighet.

15 YRKE - desember Vi som jobber her i direktoratet er pr definisjon byråkrater og er helt avhengige av kontakt med skolene og bedriftene. Vi har enorm respekt for arbeidet som gjøres der. Det sier forholdsvis nytiltrådt avdelingsdirektør for fag- og yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet, Anne Katrine Kaels. Byråkrater med Anne Katrine Kaels i samtale med Astrid Sund fra Utdanningsforbundet. kompetanse og respekt Tekst og foto Petter Opperud Ø verste myndighet for fagopplæringen her i landet er selvsagt Kunnskapsdepartementet. Men under der ligger Utdanningsdirektoratet som utøvende ledd. Fra 1. september har direktoratet organisert arbeidet med fag- og yrkesopplæring i en egen avdeling med Anne Katrine Kaels som avdelingsdirektør. Anne Katrine Kaels kommer fra Nærings- og handelsdepartementet, men har også mange års erfaring for arbeid med utdanningsspørsmål. Hun deltok i Buerutvalget, har vært styremedlem i forskningsprogrammet Kompetanse, utdanning og verdiskaping, har vært medlem av Entreprenørskapsforum, og har vært observatør i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, RFA. Forøvrig er Kaels cand mag fra universitetet i Trondheim, og diplom markedsøkonom fra Norges Markedshøyskole. Anne Katrine Kaels. Rådsarbeid og internasjonalt engasjement Det er 14 ansatte i avdelingen for fag og yrkesopplæring. Mange av disse har arbeidet innen feltet fag- og yrkesopplæring siden 80-tallet eller tidligere. De er fordelt som sekretærer for hvert sitt av de 9 faglige råd pluss SRY. To har internasjonalt arbeid som heltidsbeskjeftigelse og to har blandet portefølje. Direktoratet har nasjonalt ansvar for hele opplæringsløpet, fra Vg1 til avlagt fagprøve. Sikre instruktørenes kompetanse og fullføring av opplæringen Kontakten med lærebedriftene ligger i hovedsak på fylkesnivå og i bransjeorganisasjonene. Direktoratet forholder seg til partene i arbeidslivet og de faglige rådene. Kaels mener at en hovedutfordring er å sikre opplæringen i bedriftene, sikre at lærlingen får opplæring i hele læreplanen og heve instruktørenes pedagogiske kompetanse. Det siste er også overlatt til den enkelte fylkeskommune og utføres veldig forskjellig. Men selv om ansvaret for gjennomføringen av denne delen av Kunnskapsløftet er lagt på fylkene er det fortsatt direktoratets ansvar å sikre at kompetansehevingen blir gjort forsvarlig. En annen hovedutfordringen er det store frafallet fra videregående opplæring. Her er det ikke nok å sette inn tiltak i den tida eleven er i års alderen, for årsakene til frafallet kan ofte finnes lenge før. - Vi bruker mye penger på Kunnskapsløftet og utviklingsprosjekter, men det blir lett bitvis, ikke klar nok sammenheng. Det gis ingen økonomiske incentiver for at noen skal ta ansvaret for å sikre den enkelte ungdommen helt i mål, avslutter Kaels.

16 16 YRKE - desember 2006 Hva er ECVET?... og kan det brukes til noe? Tekst Astrid Kristin Moen Sund Foto Petter Opperud Den internasjonale påvirkningen, eller innflytelsen, på fag- og yrkesopplæringen styres av mange hensyn. Yrke har tidligere publisert artikler som la frem hovedtrekkene i hva et kvalifikasjonsrammeverk er (1/06), vi har omtalt de pågående prosesser vedrørende kvalitetsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen (3/05) og vi har skrevet om Europass ordningen (4/05). Denne artikkelen omhandler det siste skuddet på stammen; Opplæringspoeng i yrkes- og profesjonsopplæring, forkortet ECVET (European Credit System for Vocational Education and Training). I den videre fremstillingen benyttes forkortelsen ECVET. Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet finner vi i Københavnerklæringen av 2002 og Maastricht-kommunikeet av europeiske ministre for yrkesutdanning, samt Europakommisjonen og arbeidsmarkedsrepresentantene i Europa, ble enige om å styrke samarbeidet om utviklingen av yrkesutdanningene. Målet er todelt: å bygge opp under Lisboa-strategiens målsetninger og å heve statusen til yrkesutdanning. Vi minner kort om målene i Lisboastrategien: 1. Forbedre kvaliteten og effektiviteten i utdanningssystemene i EU, i lys av nye krav til kunnskapssamfunnet og endrede læringsmønstre. 2. Gjøre det lettere for alle å få tilgang til utdanning og opplæring, i lys av prinsipper som livslang læring, tilgang til arbeidsmarkedet og karriereutvikling. 3. Åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverdenen, i lys av behovet for å fremme utdanning (fra Kunnskapsdepartementets EU-strategi 2006). Hva er ECVET? Innenfor høyere utdanning er studiepoeng den europeiske måleenheten som angir normert studietid ved et universitet eller en høyskole. ECVET er tenkt som en parallell for yrkesutdanningen. Men i motsetning til studiepoeng, tenker en seg her et system som skal uttrykke kvalifikasjoner i enheter etter læringsutbytte, uavhengig av læringsarena og tid brukt til opplæring. ECVET er med andre ord ment å være et verktøy, eller redskap, for å muliggjøre overføring og akkumulering av en persons læringsutbytte fra en sammenheng til en annen, eller fra et kvalifikasjonssystem til et annet. Det kan for eksempel bety at en person drar til et annet land for å lære mer innen et bestemt område. Det kan være i et arbeidsforhold, det kan være i en utdanningsinstitusjon eller i et annet opplæringsforhold. Når så vedkommende drar hjem igjen har han eller hun lært masse nytt innenfor sitt felt. Spørsmålet for den enkelte blir hvordan han eller hun skal kunne definere, få med seg og få uttelling for det en har lært. Hvem skal for eksempel kunne poengfeste og vurdere vedkommendes læringsutbytte? ECVET foreslår et system der land som ønsker å delta, definerer sine opplæringsløp som ett sett enheter av læringsutbytte, og der det innbyrdes forholdet mellom enhetene uttrykkes gjennom poeng. I følgende tankegang i ECVET vil en person som drar til et annet land for å lære mer, kunne få dokumentert hvilke enheter av læringsutbytte han/hun har oppnådd i løpet av utenlandsoppholdet. Dokumentet vil bli utstedt av et senter for validering i det aktuelle landet. Personen vil kunne ta med seg denne dokumentasjonen hjem, og få de oppnådde enhetene av læringsutbytte anerkjent av et tilsvarende senter i hjemlandet. Enhetene vil da kunne inngå som en godkjent del av nasjonal opplæring. Enheter Slik en innen høyere utdanning har utviklet moduler som sier noe om omfanget av opplæringen, tenker en seg her kvalifikasjoner beskrevet i enheter av læringsutbytte. Forskjellen er at enheter - i følge ECVET - er mindre omfattende enn moduler. En enhet består av summen av den opparbeidede kunnskap, ferdigheter og kompetanse, uavhengig av hvor læringen har skjedd. Et eksempel kan være at en person avbryter sin utdanning, drar til et annet land, arbeider på i en institusjon eller bedrift og kanskje tar noe kveldsundervisning i tillegg. Etter en tid skal vedkommende hjem og ønsker å få uttelling for denne erfaringen i sin utdanning hjemme. Hun eller han har ulike erfaring som kan settes sammen til ulike enheter i et slikt system. Senter for validering Skal et slikt system fungerer, ha den nødvendige tilliten og være til nytte, er en avhenging av en måte å validere og anerkjenne læringsutbytte på. Til dette formålet skisseres det en competent body, eller et senter, som skal ha den nødvendige kompetanse og tillit til å foreta vurdering av den enkeltes oppnådde læringsutbytte. Dette senteret skal verdsette, validere, overføre og anerkjenne kompetanse mellom ulike læringsarenaer, både det formelle og uformelle systemet. Det er opp til det

17 HBL om verdien av lærlingordningen YRKE - desember Astrid Sund er spesialkonsulent i Utdanningsforbundet. Vi har erfaringer fra ca opplæringsbedrifter med lærlinger, dvs. små bedrifter som tar opplæringsansvar. Lærlingordningen er den viktigste rekrutteringskilde for håndverksbedrifter. Ofte består bedriftens medarbeidere av en dyktig kjerne av personer som har gått i lære i bedriften. Lærlingordningen har god næringspolitisk og utdanningspolitisk begrunnelse. Den er en del av det norske velferdssamfunn. ESA og Konkurransetilsynet og Luftfartstilsynet er blitt bedt om å uttale seg. Ingen av de tre organer bør engasjere seg i utdanningsfaglige oppgaver. Kompetente medarbeidere i bedriftene er helt nødvendige for å opprettholde norsk konkurranseevne. Robuste læringordninger i kombinasjon med dyktige faglærte i norsk næringsliv er et fundament for framtidig norsk nyskapning, innovasjon og utvikling. Også voksne lærlinger er viktige for læringordningen. Næringslivet rekrutterer både rettighetselever og voksne ungdommer. Ordningen er forankret i et tre-partsamarbeid med de ansattes organisasjoner og myndighetene. Kontaktperson Harry Bjerkeng på tlf eller enkelte land å definere hvordan en ønsker å organisere dette. Det kan være et nasjonalt senter, en desentralisert ordning eller strengt tatt legges til den enkelte opplæringsvirksomheten. Hvorfor ECVET? Tanken bak ECVET er på mange måter den samme som for kvalifikasjonsrammeverket. Skal EU nå målet om å gjøre den europeiske økonomien til den mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomien i verden, må en styrke satsningen på kunnskapssektoren og øke mobiliteten i Europa. Til dette er det behov for å ta noen politisk grep, ECVET er et av dem. Et av hovedprinssippene i utdanningssamarbeidet i EU er at det skal være frivillig å velge hvordan en ønsker å følge opp felles prinsipper og rammeverk nasjonalt. Det er også tydelig uttrykt at harmonisering og standardisering ikke er et ønsket mål for samarbeidet om fag- og yrkesopplæring. Forslaget om ECVET ble sendt på høring fra EU-kommisjonen Noen av de viktigste spørsmålene som har meldt seg så langt i prosessen, er knyttet til hvordan et slikt system praktisk vil være mulig uten en bevegelse i retning av standardisering av de ulike utdanningssystemene. Det er også stilt spørsmål ved merverdien av poeng i seg selv, og dette vil trolig komme til uttrykk i høringen også. Det kan i alle fall på det nåværende tidspunkt virke som et omfattende apparat å skulle gå inn i. Er det så sikkert at dette er noe vi i Norge ønsker og har bruk for? Er dette fornuftig bruk av ressurser? Det er såpass mange usikre momenter i dette tiltaket, at her er det all grunn til å trå forsiktig. Hordaland formidler flest lærlinger Tall for oktober viser at søkere har fått læreplass så langt i år. På samme tid i fjor var det inngått lærekontrakter. Hordaland har formidlet flest lærlinger, og har så langt skaffet læreplasser til av de som søkte. Rogaland følger tett etter med inngåtte kontrakter. Dette melder Utdanningsdirektoratet i en pressemelding. - Hordaland er et godt eksempel på at konkrete tiltak gir flere læreplasser. Kvalitetsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen Utdanningsdirektoratet har kommet med forslag til nasjonale føringer for hvordan fag- og yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv. Forslaget er basert på høringsutkastet Kompetanse 2010, melder direktoratet. Nært samarbeid mellom fagopplæringskontoret og oppfølgingstjenesten, mer tilpasset tilbudsstruktur og SMS-kontakt med søkerne har bidratt til det gode resultatet, sier avdelingsdirektør Anne Kathrine Kaels i Utdanningsdirektoratet. I følge fjorårets statistikk ble det totalt inngått lærekontrakter i Det er dermed formidlet 536 flere lærlinger per oktober i år enn i hele Mange av søkerne som står uten læreplass har valgt å begynne på ulike skoletilbud ved skolestart. Trolig står omlag søkere fortsatt og venter på læreplass eller alternativ skoleplass. De nasjonale føringene beskriver hvordan ulike sider ved fag- og yrkesopplæringen kan styrkes. Målet er at elever og lærlinger skal få en bedre opplæring, samtidig som arbeidslivet får tilført relevant kompetanse. Forslaget til nasjonale føringer retter seg først og fremst mot de som har ansvar for fag- og yrkesopplæringen: Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen, de faglige rådene, yrkesopplæringsnemdene og fylkeskommunene. I forslaget til nasjonale føringer er det definert åtte fokusområder som skal vies særlig oppmerksomhet. Fag- og yrkesopplæringen skal styrkes gjennom et systematisk kvalitetsarbeid som etableres parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet. Dette krever forpliktende samarbeid mellom aktørene i fagog yrkesopplæringen på alle nivåer. Over 60 høringsinstanser kom med uttalelse da utkastet til nasjonale føringer var ute på høring.

18 1 YRKE - desember 2006 Blakstad VGs: Papirvedtak koster millionbeløp Blakstad videregående skole har tre landslinjer som gjentatte ganger har vært truet med nedleggelse. Oftest har dette skjedd ved manglende bevilgninger. nå har Ks funnet en ny vri. alle skoler med kjøretøy er pålagt å omregistrere kjøretøyene. et rent papirtiltak som vil koste skolen hele utstyrsbudsjettet. Tekst og foto Petter Opperud S igmund Hertzberg er vant til å redde arbeidsplassen sin. Som Utdanningsforbundets tillitsvalgte gjennom mange år har han gjennomført mange livreddende lobbyaksjoner for å sikre landslinjene på Blakstad vgs ved Arendal. Sjåfør og reparatør av anleggsmaskiner, samt yrkessjåfør tunge kjøretøy er svært kostnadskrevende fag. I år trues skolen av et nytt framstøt, denne gang fra KS. Blakstad er en av de fire store skolene med slike linjer. Skolen har en svært omfattende maskinpark med ca 40 tunge anleggsmaskiner og ca 40 biler. Nå er alle skoler med landslinjer pålagt å omregistrere sine kjøretøy. I en mail Fra Lars Møllerud i KS heter det: Samtlige av landslinjenes kjøretøyer som står registrert med Kunnskapsdepartementet som eier, skal nå omregistreres. Dette gjelder først og fremst yrkessjåfør og i en viss grad anleggsmaskinfag. I forbindelse med NSU s forestående tildeling av midler til utstyr til landslinjene, krever Utdanningsdirektoratet at det aller først skal settes av midler til omregistrering av disse kjøretøyene. For å få finne det beløpet vi må reservere Sigmund Hertzberg er Utdanningsforbundets tillitsvalgte på Blakstad. Lærer Sondov Svalastog og elev Roymond Jahnsen.

19 YRKE - desember Odd Austarheim. Utdanningsforbundets fylkesleder Marianne Moen Knutsen prøvekjører skolens selvbygde rallybil mens ATV Sigmund Hertzberg, faglærer Kurt Ivan Rasmussen og Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte Harald Alsvik vurderer ferdighetene. til dette formålet, ber vi dere undersøke hva slik omregistrering totalt vil koste for hver opplæringsregion. Vi håper det vil være mulig å lage en slik oversikt forholdsvis raskt. Det vil ikke kunne foretas utbetaling av utstyrsmidler før vi har en samlet oversikt over utgiftene ved dette. Hertzberg ser svært alvorlig på saken og tok det øyeblikkelig opp med sin Stortingsrepresentant, Freddy de Ruiter (DNA) I en mail sier Hertzberg bl a: KS eller NSU ønsker å overføre vårt landslinjeutstyr til fylkeskommunene. De vil at vi skal omregistrere kjøretøyene fra Departe mentet til de ulike fylkeskommunene! Men det som er mest alvorlig, er at de vil at skolene skal bruke av utstyrs midlene som dere be vilget i fjorårets budsjett, til omregistrering! Dette mener jeg er en klar svekkelse av økono mien til landslinjene, og er stikk i strid med Soria Moria! Som du ser i e posten trues vi med at dersom vi ikke vil omregistrere, vil vi ikke få midlene i det hele tatt. Dette er alvorlig for de 11 landslinjeskolene med yrkessjåfør, da det koster opp til å omregistrere et vogntog! Dette har KS prøvd før, men da stoppet stortingskomiteen det. YRKE har spurt Lars Møllerud i KS om dette kan være fornuftig bruk av skolenes utstyrsmidler. Vi har ikke fått svar på dette spørsmålet. Stor samfunnsmessig innsats Her har Blakstad skole gjort en stor samfunnsmessig innsats. Det sier Odd austarheim, daglig leder ved Gullknapp flyplass siden Blakstad skole har holdt på med dette arbeidet i 20 år, forteller Austarheim videre. De har sprengt, fylt ut og gravd bort myrer. Hele anlegget her hviler på fast fjell. Gullknapp har betalt spreng stoff og drivstoff. Det siste året nå har vi måttet leie inn et entreprenørfirma for å få alt helt ferdig. Det har kostet oss 13 mill kr. Men det arbeidet skolen har gjort som ledd i opplæringen ved landslinjene er verdt mill i dagens penger. En kjempeinnsats for lokalsamfunnet, mener Austarheim. Han kan dessuten fortelle at Gullknapp opp rinnelig var navnet på gården som lå der hvor rullebanen går nå. I dag er banen 1120 meter, men planen er å utvide den til Austarheim regner med åpning av regulær drift om ca 2 år. Da vil Gull knapp gi 20 arbeidsplasser. Fram til da må Blakstad skole bl a sørge for ferdigstilling av veien fram til flyplassen.

20 20 YRKE - desember 2006 En smak av mat Det er mange former for samarbeid mellom bedrift og skole. Utplassering og bedriftsbesøk er noen av de vanligste. når en klasse kommer til en bedrift er det greit at begge parter har felles oppfatninger om forventninger og begrensninger. Derfor har Opplærings kontoret laget en brosjyre om dette. Tekst og foto Petter Opperud n år en hel skoleklasse skal inn i en bedrift, kan det oppstå mange situasjoner som begge parter gjerne skulle vært foruten. Elevene kan ha dårlig forståelse av hygieneforskrifter, sikkerhetsregler og generelle regler for oppførsel. Bedriften viser kanskje fram noe helt annet enn det klassen hadde håpet å få se eller stiller med en guide som ikke vet svarene på elevenes spørsmål. Opplæringskontoret blir ofte trukket inn i arbeidet med slike bedriftsbesøk og har nå laget en brosjyre som skal bidra til vellykkede bedriftsbesøk. Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom skoler som tilbyr Restaurant og Matfag i Oslo og Akershus, Opplæringskontoret for industriell næringsmiddelproduksjon i Oslo og Akershus og kontorets medlemsbedrifter. Brosjyren er kort fortalt en mal eller guide for et vellykket bedriftsbesøk som et ledd i undervisningen i programfaget. Guiden presenterer modell for samarbeid på Vg1 nivå mellom skole, bedrift og opplæringskontor, og gjelder for faget Industriell produksjon av matvarer. Modellen imøtekommer ny læreplan og Prosjekt til fordypning for Vg1 Restaurant og Matfag i henhold til Kunnskapsløftet. I brosjyren gjennomgås lærerens ansvar for at klassen har forberedt besøket. Her foreslås det at elevene skal ha tilegnet seg generelle grunnkunnskaper om bransjen. Elevene benytter bl.a. bedriftens internettsider for å få kjennskap til bedriften. Elevene finner ut noe om bedriftens produkter. Elevene finner noen viktige råvarer som benyttes. Opplæring i råvarekunnskap knyttes til disse. Elevene skal ha kunnskap om konkurranseforhold i bransjen. Fra venstre Grete Sandvik, Janne H. Solstad og Anne Lund Transeth. Elevene skal kunne de viktigste begrepene som brukes av bransjen, slik at de forstår den informasjonen de får. Elevene skal ha oversikt over fagopera tørens arbeidsområder. Det tas utgangspunkt i et forenklet blokk /flytskjema, der hovedbolkene i produksjonsprosessen synliggjøres. Elevene utarbeider noen spørsmål som de tar med til bedriften. Dette skal bidra til at elevene blir mer aktive under bedriftsbesøket. Det er fint om bedriften mottar navneliste før besøket og de vil sikkert gjerne også ha de forberedte spørsmålene på forhånd slik at svarene også kan være forberedte. Det foreslås også at opplæringskontoret kan besøke klassen i forkant av bedriftsbesøket for å gi en kort presentasjon av matindustrien og de lokale bedriftene, operatørfaget og en normal produksjonsprosess i denne industrien. Videre gir brosjyren en ganske detaljert gjennomgang av hvordan selve bedriftsbesøket skal foregå slik at begge parter har de samme forventningene og slik at klassen blir klar over at eventuelle ønsker utover standardopplegget eventuelt må avtales særskilt. Verdien av et godt etterarbeid behandles også særskilt. I neste hovedkapittel gir brosjyren en like godt gjennomarbeidet mal for vellykket utplassering av elever i bedrifter og endelig finnes som vedlegg en rekke skjemaer som kan/bør benyttes. Ettersom både de aktuelle skolene, bedriftene og Opplæringskontoret har vært involvert i arbeidet med å lage bedriften, vil vi tro at man her har fått et veldig nyttig arbeidsredskap for alle parter. Besøket ble bedre Janne H. Solstad hadde nylig med sin klasse fra Vestby videregående skole på bedriftsbesøk til Joh Johannson som bl a lager kaffemerkene Ali og Evergood. Denne gangen brukte hun Opplæringskontorets opplegg under forberedelsene. Forskjellen var at vi hadde en mal som gjorde at vi var langt mer forberedt enn ved tidligere bedriftsbesøk, for teller hun. Elevene hadde lest om bedriften og produksjonen på internett på forhånd og hadde også laget spørsmål de ville stille. Vi gikk også gjennom gjensidige forventninger, inklusive forventninger til normal folkeskikk. Brosjyra er et utmerket styringsverktøy. Anne Lund Transeth er produksjonssekretær på bedriften. Hun hadde oppgaven med å forberede besøket fra bedriftens side. Både vi og skolen brukte samme malen for å forberede besøket, og det var en stor fordel, sier hun Enda bedre kunne det blitt om vi også hadde fått tilsendt de forberedte spørsmålene. Grete Sandvik er daglig leder av Opplæringskontoret. Vi har laget denne malen for å gjøre bedriftsbesøkene bedre, og for å møte den nye læreplanen, sier hun. Både skolen og bedriften vet nå bedre hva den andre gjør. Dessuten blir alle bedriftsbesøk nå mer sammenliknbare, noe som gjør det lettere med erfaringsutveksling.

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer