FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato Fylkestinget

Transkript

1 Journalpost.: 12/1777 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato Fylkestinget Kommunale næringsfond - fordeling 2012 Sammendrag Fylkestinget fordeler 16 mill. kroner til kommunale næringsfond for 2012, hvorav 11,1 mill. til ordinære næringsfond og 4,9 mill. til videreføring av entreprenørskapssatsingen i grunnskolen. Årets fordeling av ordinære kommunale næringsfond er foretatt etter kriterier vedtatt av fylkestinget i sak nr 67/2008. Fordelingen bygger på følgende hovedprinsipper: Kommuner med konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- Får ingen tildeling Kommuner med mer enn innbyggere Får ingen tildeling Kommuner med en særlig negativ utvikling Får tildeling etter høy sats Kommuner med mindre negativ/positiv utvikling Får tildeling etter lav sats Totalt får 27 kommuner midler til ordinært kommunalt næringsfond for 2012, mens alle kommunene i Nordland tildeles midler til videreføring av entreprenørskapssatsingen i grunnskolen. I 2012 utgjør dette 4,9 mill. kroner, inkludert tilskudd til Ungt entreprenørskap Nordland (UEN). Midlene som tidligere har vært øremerket den særskilte småsamfunnssatsingen i kommunene Hamarøy, Tysfjord, Steigen, Rødøy, Lurøy og Træna (3 mill. kr) er i budsjettet for 2012 overført til prosjektet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Bakgrunn Nordland fylkeskommune fordeler årlig regionale utviklingsmidler til kommunale næringsfond. Fordelingen skal ta utgangspunkt i visse krav fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet, men fylkeskommunene står relativt fritt til å fastsette egne kriterier for fordelingen av midlene. Næringsfondet har siden 2006 bestått av tre poster: ordinært næringsfond, småsamfunnssatsingen og entreprenørskapssatsingen i grunnskolen. For 2012 er fordelingen mellom postene som følger: 1. Ordinært næringsfond 11,1 mill. kroner 2. Entreprenørskapssatsingen i grunnskolen 4,9 mill. kroner

2 I tillegg overfører fylkeskommunen 15 mill. kroner til regionale fond der alle kommunene i fylket er med. Det gis også betydelige beløp til omstilling og til en rekke entreprenørskapstiltak etter søknad fra ulike aktører. Den tidligere satsingen på småsamfunn, med 3 mill. kr årlig fra næringsfond, er fra og med 2012 avviklet (jfr FT-sak 93/11) og midlene overført til LUK-prosjektet. 1. Ordinært næringsfond: Kommunale næringsfond er et viktig virkemiddel for kommunenes arbeid med lokal næringsutvikling. Fylkestinget fordeler årlig midlene til kommunene, som så fordeler disse videre til bedrifter og privatpersoner på bakgrunn av særskilt søknad. Kommunene kan gi støtte til bedriftsutvikling, investeringer i bedrifter, utviklingstiltak og grunnlagsinvesteringer. Satsing på kvinner, ungdom og unge voksne (18-35 år), samt innvandrere skal prioriteres. 2. Entreprenørskapssatsingen i grunnskolen: Opplæring i entreprenørskap blant barn og unge er et satsingsområde i fylkesplanen. Fylkestingssak 28/05 Et felles løft for barn og ungdom Innovasjon og entreprenørskap i utdanning og opplæring i Nordland er sentral i denne sammenheng. Ettersom mange kommuner ikke var kommet i gang med entreprenørskapsopplæring i grunnskolen, ble det i 2006 iverksatt tiltak for å få opp aktiviteten. Hvert år i perioden har det vært avsatt midler fra kommunale næringsfond til formålet, og alle kommuner i Nordland har fått en årlig tildeling. Tilskuddet skal finansiere utgifter knyttet til opplæring i entreprenørskap og opprettelse av elevbedrifter, eksempelvis deltagelse på kurs/seminarer for lærere, læremateriell, tilskudd til elevbedrifter ved oppstart og drift, og egenandeler for elever som deltar på relevante messer og andre aktiviteter. En del av potten har gått til organisasjonen Ungt Entreprenørskap Nordland som bistår skolene med opplæring av lærere, fylkes- og regionvise arrangementer, utvikling av entreprenørskapsarbeidet m.v. Evaluering av ordningen ble fremlagt for fylkestinget i egen sak i februar 2011 (FT-sak 010/11 Evaluering av entreprenørskapssatsingen i utdanning og opplæring i Nordland ). I vedtakets pkt 2 heter det at Fylkestinget er positiv til en fortsatt satsing på entreprenørskap i utdanning og opplæring, og mener evalueringen gir et godt grunnlag for det videre arbeid. Nordland fylkeskommune satser også på entreprenørskapsopplæring i barnehager, videregående skoler og høgskoler gjennom årlig tilskudd til Ungt Entreprenørskap Nordlands aktivitet på området. For 2012 er det avsatt 1,1 million til UENs virksomhet utover grunnskolesatsinga, likt fordelt mellom næring/regional utvikling og utdanning. Nordland fylkeskommune bevilger dessuten betydelige beløp på ulike tiltak relatert til entreprenørskap. I den forbindelse kan nevnes stipendiatstillinger på høgskolenivå, studiet pedagogisk entreprenørskap, samt støtte til arrangementet INOVUS. Problemstilling Fylkestinget vedtok i sak 67/08 nye kriterier for tildeling av ordinære kommunale næringsfond. Fra og med 2009 har tildelingen vært bygget på følgende kriterier: Kommuner med konsesjonsavgiftsinntekter over Ingen tildeling kr ,- Kommuner med mer enn innbyggere Ingen tildeling Kommuner med en særlig negativ utvikling Får tildeling etter høy sats Kommuner med mindre negativ/positiv utvikling Får tildeling etter lav sats Norut Alta har fremskaffet data for å klassifisere kommunene etter den nye ordningen. Årets fordeling baseres på Noruts rapport Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

3 Kriteriene som er benyttet er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosialøkonomiske forhold samt kommuneøkonomi. Kriteriene er de samme som Kommunal- og regionaldepartementet forutsetter skal benyttes i en tidlig avklaringsfase i kommunale omstillingsprosesser. Klassifisering av kommunene Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg kriterier for beskrivelse og sammenligning mellom kommunene i Nordland. Kriteriene er gruppert som følger: - kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen - kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer som til sammen utgjør et indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. Følgende kriterier er benyttet: - sysselsettings- og næringsstruktur - arbeidsmarkedsstruktur - utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken - befolkningsstruktur - sosioøkonomiske strukturtrekk - kommunaløkonomiske forhold Konklusjon i Noruts rapport/oppsummering Kommunene i Nordland er gitt følgende rangering etter indekser (nå-situasjonen): Kommune Indeks Kommune Indeks Kommune Indeks Bø 4,0 Vevelstad 3,1 Sømna 2,7 Moskenes 3,7 Dønna 3,0 Saltdal 2,7 Flakstad 3,6 Tjeldsund 3,0 Hadsel 2,6 Røst 3,6 Gildeskål 3,0 Andøy 2,6 Vega 3,5 Lurøy 3,0 Vågan 2,5 Steigen 3,4 Bindal 3,0 Brønnøy 2,4 Lødingen 3,4 Ballangen 3,0 Sortland 2,3 Herøy 3,4 Hattfjelldal 3,0 Fauske 2,3 Værøy 3,4 Grane 2,9 Meløy 2,2 Beiarn 3,3 Nesna 2,9 Alstahaug 2,1 Tysfjord 3,3 Leirfjord 2,9 Narvik 2,0 Sørfold 3,2 Træna 2,9 Rana 2,0 Rødøy 3,2 Evenes 2,8 Vefsn 1,9 Hemnes 3,1 Hamarøy 2,8 Bodø 1,8 Øksnes 3,1 Vestvågøy 2,8 Forklaring til tabellen: Bodø kommer best ut, mens Bø kommer dårligst ut (skalaen går fra indeksverdi 1 til 5). Skyggelagt = kraftkommuner med konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- samt kommuner med mer enn innbyggere. Disse faller utenfor kriteriene for tildeling av ordinært næringsfond, jf. FT-sak 67/2008. Det er viktig å være oppmerksom på at indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener. I et analyseopplegg som dette er det derfor viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer hele sannheten. Videre vil forhold som er inntruffet etter siste tilgjengelige datamateriale ikke fanges opp i analysen. En slik modell forutsetter således oppdatering av tallmaterialet med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år. 3

4 Bø kommune kommer altså klart dårligst ut basert på samlet rangering etter indekser. Ikke overraskende kommer Bodø best ut, ettersom de fleste tyngre statlige og fylkeskommunale institusjoner i Nordland er lagt til Bodø. Likeså hovedtyngden av forskningsmiljøet i fylket. 17 kommuner har konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- og/eller faller utenfor kriteriene for tildeling av ordinært næringsfond som følge av for høyt innbyggertall. Man står da igjen med 27 kommuner som oppfyller kriteriene for tildeling av ordinært kommunalt næringsfond i henhold til FT-sak 67/2008. Ut fra konklusjonen i Noruts rapport foreslås grensen satt mellom kommuner med særlig negativ utvikling og kommuner med mindre negativ/positiv utvikling ved en indeks på 3,0. Dette gir følgende inndeling: Kommuner med særlig negativ utvikling (15 kommuner): Kommuner med mindre negativ/positiv utvikling (12 kommuner): Bø, Moskenes, Røst, Flakstad, Vega, Steigen, Lødingen, Herøy, Værøy, Rødøy, Øksnes, Vevelstad, Dønna, Tjeldsund og Lurøy Nesna, Leirfjord, Træna, Evenes, Vestvågøy, Sømna, Hadsel, Andøy, Vågan, Brønnøy, Sortland og Alstahaug Den eneste kommunen som skifter plass fra forrige rangering, er Leirfjord. Entreprenørskap i grunnskolen 2012 Med bakgrunn i fylkestingets vedtak i sak 010/11, Evaluering av entreprenørskapssatsingen i utdanning og opplæring i Nordland, foreslår fylkesrådet å videreføre ordningen med tilskudd til entreprenørskapsopplæring i grunnskolen. Som tidligere år gis det tilskudd til alle kommunene samt til Ungt entreprenørskap Nordland (UEN). Innenfor årets ramme på 4,9 mill. kroner gis hver kommune et grunnbeløp på kr ,- og et tillegg på kr 60,- pr elev. UEN gis et tilskudd på inntil 1,8 mill. kroner til å bistå kommunene i å styrke entreprenørskapsopplæringen i grunnskolen. Vurderinger Kommunale næringsfond er et sentralt virkemiddel i kommunenes arbeid med lokal næringsutvikling, og bidrar utvilsomt til både å opprettholde og skape nye arbeidsplasser i distriktene. For kvinnesatsingen i kommunene er kommunale næringsfond sammen med etablerererstipendordningen de kanskje viktigste virkemidlene. Kriteriene for tildeling av kommunale næringsfond i Nordland ble evaluert i Fylkestinget valgte da å gå bort fra folketall som hovedkriterium, og ønsket et bedre grunnlag for fordeling av midlene. Den årlig tildelingen har siden bygget på en temperaturmåling blant kommunene i Nordland. Tallmaterialet ble oppdatert i 2010, og årets forslag til fordeling av kommunale næringsfond bygger på data fra en rapport som forelå i november Norut har belyst forhold knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosialøkonomiske forhold, samt kommuneøkonomi. Kriteriene er de samme som Kommunal- og regionaldepartementet forutsetter skal benyttes i en tidlig avklaringsfase i kommunale omstillingsprosesser. Fylkestingets vedtak i sak 67/08 innebærer en inndeling av kommunene i to grupperinger; kommuner med særlig negativ utvikling og kommuner med mindre negativ/positiv utvikling. Fylkesrådet registrerer at det er betydelig forskjeller kommunene imellom, og indeksen varierer mellom 1,8 og 4,0. Bodø kommer best ut, mens Bø kommer dårligst ut. Fylkesrådet vil imidlertid 4

5 minne om at denne type analyser forenkler en rekke fenomener, og man skal derfor være varsom med å treffe for bastante konklusjoner. 17 kommuner har konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- og /eller faller utenfor kriteriene for tildeling av ordinært næringsfond som følge av for høyt innbyggertall. Man står da igjen med 27 kommuner som oppfyller kriteriene for tildeling av ordinært kommunalt næringsfond. Det vil være et skjønnsspørsmål hvor man skal sette grensen mellom kommuner med særlig negativ utvikling, og kommuner med mindre negativ/positiv utvikling. I perioden ble grensen satt ved en indeks på 3,0. Fylkesrådet foreslår at skillet settes ved 3,0 også i Det bør også være en relativt markant forskjell i tildelt beløp mellom de to gruppene. Ut fra tilgjengelig ramme til formålet i 2012, mener fylkesrådet at kr ,- og kr ,- vil være relevante verdier. Nordland fylkeskommunes ekstraordinære entreprenørskapssatsing har ført til økt entreprenørskapsaktivitet på grunnskolenivået, men innsatsen varierer fortsatt betydelig kommunene imellom. Ungt Entreprenørskap Nordland innehar nødvendig kompetanse for å bistå kommunene i entreprenørskapsopplæringen. Fylkesrådet foreslår at den del av de avsatte midlene også i 2012 går til å videreføre organisasjonens arbeid mot grunnskolene. I 2011 ble det øremerket en søknadsbasert pott på kr ,- til øvrige entreprenørskapstiltak i Nordland. Søknadsinngangen var imidlertid meget beskjeden. Noe av forklaringen må tilskrives at utdanningsavdelingen allerede har en lignende, godt innarbeidet ordning innenfor entreprenørskapssatsing. Fylkesrådet finner det derfor mer hensiktsmessig at det opprettes et gründerfond i regi av Ungdommens fylkesting (UFT). Man kan her se for seg et spleiselag mellom næring, utdanning og UFT. Fylkesrådet tar sikte på at en slik ordning skal være operativ i løpet av Konsekvenser Administrative: Modellen for klassifisering av kommunene vil måtte oppdateres med jevne mellomrom (annet hvert år). Ellers vil ressurser måtte avsettes til saksbehandling, utbetaling, rådgivning, kontroll og oppfølging av rapportering overfor kommunene. Økonomiske: Rammen til ordinært næringsfond vil måtte opprettholdes på minimum 2010-nivå (10 mill kr). Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget fordeler kr ,- til kommunale næringsfond i 2012, fordelt med kr ,- til ordinært kommunalt næringsfond, og kr ,- til videreføring av entreprenørskapssatsinga. 2. Kommuner som har konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- tildeles ikke ordinært næringsfond. Konsesjonsavgiftsinntekter under denne grensen skal ikke gå til fradrag ved tildeling av næringsfond. 3. Kommuner med innbyggertall over tildeles ikke midler til ordinært næringsfond. 4. Kommuner med omstillingsstatus kan tildeles ordinært næringsfond, under forutsetning av at øvrige vilkår for å få tildelt næringsfond er tilstede. 5

6 5. Kommunene kan gi tilskudd til bedriftsutvikling, investeringer i bedrifter, tiltaksarbeid og grunnlagsinvesteringer. Satsing på kvinner, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Det kan ikke gis støtte til aksjetegning. Det forventes at prioriteringer i de regionale partnerskapene også gjenspeiles i bruken av de kommunale næringsfondene. 6. Alle kommuner gis et tilskudd til entreprenørskapssatsing i grunnskolen. Det gis et grunnbeløp på kr ,- til hver kommune og et tillegg på kr 60,- pr elev. 7. Ungt Entreprenørskap Nordland gis et tilskudd inntil 1,8 mill. kroner til regionale aktiviteter og til koordinering av entreprenørskapsarbeidet i grunnskolene. 8. Utbetaling av tildelte midler kan gjøres på bakgrunn av mottatt utbetalingsanmodning og rapport for bruken av tildelte midler i Bevilgningen belastes kostnadssted og fordeles slik: Kommune Ordinært Entreprenørskapsnæringsfond satsing Sum Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst

7 Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sum UEN koordinator UEN, regionale aktiviteter Sum kommunale næringsfond Bodø den Odd Eriksen fylkesrådsleder sign Arve Knutsen fylkesråd for næring sign 7

8 VEDLEGG Nasjonal evaluering av kommunale og regionale næringsfond 2010 Generelt Etter oppdrag fra KRD har Rambøll Management Consulting i 2011 gjennomført en nasjonal evaluering av regionale og kommunale næringsfond. Evalueringen viser først og fremst at midlene er benyttet etter ordningens formål. Midlene har i relativt stor grad bidratt til å nå regjeringens distriktspolitiske målsetninger om å styrke lokal og regional vekstkraft. Evalueringen viser at bruken av midlene har vært variert, og at de fleste kommunene har tildelt midler både direkte til bedrifter og til tilretteleggende formål, noe som viser bredde i bruken. De regionale fondene har hovedsakelig tildelt midler til tilretteleggende formål. Nordland I 2010 ble det bevilget 19,1 millioner kroner fra de kommunale næringsfondene. Av disse ble 4,7 millioner kroner (24,6%) bevilget til støtte til etablerte bedrifter, eldre enn 5 år. Videre ble 6,2 millioner kroner (32,5 %) bevilget til etableringsstøtte og støtte til bedrifter yngre enn 5 år og 3,6 millioner kroner (18,7 %) ble bevilget til stedsutvikling eller profilering og markedsføring av et område. Nasjonale arbeidsområder Støtte totalt Støtte til etablerte bedrifter, eldre enn 5 år Etableringsstøtte og støtte til bedrifter yngre enn 5 år Stedsutvikling Profilering og markedsføring av et område Totalt Med hensyn til småsamfunnssatsingen ble det i 2010 bevilget 2,3 millioner kroner totalt. Når det gjelder Nord-Salten så er tildelingen fra fylkeskommunen delt i en felles del og en kommunal del. Hver av delene er på kroner. Den kommunale delen deles deretter i en andel på kroner på hver av kommunene. Av rapporteringen for 2010 fremkommer det at kr (40,3 %) ble bevilget til stedsutvikling eller profilering og markedsføring av et område. Kr (25,5 %) ble bevilget til støtte til etablerte bedrifter, eldre enn 5 år. Nasjonale arbeidsområder Støtte totalt Støtte til etablerte bedrifter, eldre enn 5 år Etableringsstøtte og støtte til bedrifter yngre enn 5 år Stedsutvikling Profilering og markedsføring av et område Totalt Evalueringen viser også at regionale næringsfond i større grad bidrar til samarbeid mellom kommunene enn det kommunale næringsfond gjør. 8

9 Fordeling mellom ulike målgrupper gir følgende resultater når det gjelder kommunale næringsfond: Prioriterte områder KRD Støtte totalt Prosent av total Miljø ,5 % Reiseliv ,0 % Kvinner ,3 % Ungdom og unge vokse ,3 % Innvandrere ,6 % For småsamfunnssatsingen ser fordelingen slik ut mht ulike målgrupper: Prioriterte områder KRD Støtte totalt Prosent av total Miljø 0 0,0 % Reiseliv ,6 % Kvinner ,9 % Ungdom og unge vokse ,5 % Innvandrere 0 0,0 % I følge retningslinjene til Kommunal- og regionaldepartementet er kvinner, ungdom og unge voksne og innvandrere målgrupper som det skal satses særskilt på. I gjeldende fylkesplan for Nordland har en blant annet likestilling og mangfold, miljø og bærekraftig utvikling og ungdom og unge voksne som gjennomgående perspektiver. 9