Jordbruk i Nordland. Samfunnsmessig betydning. Publisert: 8/ Mariell Opdal Jørstad Gisle Solvoll Evgueni Vinogradov

Transkript

1 Med nesten landbrukseiendommer i alt, og 9,8 % av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer, er Nordland et fylke hvor landbruk spiller en viktig rolle. Næringen sliter imidlertid med drift på stadig færre landbrukseiendommer. Verdiskapingen i jordbruket i Nordland er økende, og var 818 mill. kr i 2015 (mot 785 mill. kr. i 2009). Kunnskapsstatus: Rettssikkerhet for personer med utviklingshemming Formålet med rapporten er å dokumentere hvilken samfunnsmessig betydning jordbruket har i Nordland som helhet samt i ulike kommuner. Dette gjøres ved å anslå næringens direkte, indirekte og induserte virkninger. I 2014 var det sysselsatte i jordbruket i Nordland. Dette er en nedgang på 20 % fra Dette er en spesielt stor utfordring i kommuner der alternative sysselsettingsmuligheter er dårlige og i kommuner som ikke inngår i en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Med utgangspunkt i en produksjonsverdi på 1,59 mrd. kr i 2015 har vi anslått at jordbruksnæringen i Nordland kjøpte varer og tjenester fra andre næringer i fylket for ca. 257 mill. kr dette året. For hver «krone» som produseres i jordbruket i Nordland, leverer bedrifter i fylket varer og tjenester til jordbruksvirksomheten for 29 øre. Vi har anslått at jordbruksvirksomheten i Nordland bidrar til å sysselsette mellom og personer (høyt anslag) i andre næringer samt offentlig sektor. Tlf: nf@nforsk.no NF rapport nr.: 4/2016 Postboks 1490 N-8049 Bodø Norge Jordbruk i Nordland Samfunnsmessig betydning Publisert: 8/ Mariell Opdal Jørstad Gisle Solvoll Evgueni Vinogradov NF rapport nr: 5/2016 ISBN nr: ISSN-nr:

2 Jordbruk i Nordland Samfunnsmessig betydning Publisert: 8/ Skrevet av: Mariell Opdal Jørstad, Gisle Solvoll, Evgueni Vinogradov NF rapport nr: 5/2016 ISBN nr: ISSN-nr:

3 Rapport TITTEL: OFF.TILGJENGELIG: NF-RAPPORT NR: Jordbruk i Nordland JA 5/2016 Samfunnsmessig betydning FORFATTER(E): PROSJEKTANSVARLIG (SIGN): Jørstad, Mariell Opdal Vinogradov, Evgueni Solvoll, Gisle Vinogradov, Evgueni FORSKNINGSLEDER: Marstrander, Iselin PROSJEKT: Jordbruk i Nordland: Samfunnsmessig betydning OPPDRAGSGIVER: Nordland fylkeskommune OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: Helen Eriksen Bygdevoll SAMMENDRAG: Rapporten dokumenterer den samfunnsmessige betydningen av jordbruksvirksomheten i Nordland på kommunenivå. Det gjennomføres beregninger av direkte, indirekte og induserte virkninger. Sysselsettingen i jordbruket i Nordland går kraftig tilbake. Dette er en stor utfordring i kommuner der alternative sysselsettingsmuligheter er dårlige og i kommuner som ikke inngår i en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Verdiskapingen per årsverk øker, men når over 42% av produksjonsinntektene er tilskudd er næringen lite robust dersom rammebetingelsene forverres. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning EMNEORD: Jordbruk Samfunnsmessig betydning Ringvirkninger KEYWORDS: Agriculture Social importance Ripple effects ANTALL SIDER: SALGSPRIS: 38 Kun på web Nordlandsforskning AS Tlf: Postboks 1490 nf@nforsk.no N-8049 Bodø Norge Bankkonto Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr MVA

4 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Arbeidet er gjennomført i perioden april 2016 til juli Rapporten er skrevet av prosjektkonsulent Mariell Opdal Jørstad, førsteamanuensis Gisle Solvoll (Handelshøgskolen, Nord universitet) og forskningsleder Evgueni Vinogradov (Nordlandsforskning). Vinogradov har vært prosjektleder. Formålet med rapporten er å oppdatere rapporten «Jordbruk i Nordland samfunnsmessig betydning» fra 2011, jf. Henriksen m.fl. (2011) med siste tilgjengelige data. Mange av kommentarene i rapporten vil derfor bli språklig svært lik rapporten fra

5 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL PROBLEMSTILLINGER ANALYSEMODELL Direkte virkninger Ringvirkninger DATAKILDER PRODUKSJON - OMFANG OG VERDI LANDBRUKETS OMFANG NÆRINGSINNTEKTER OG VERDISKAPING OPPSUMMERING DIREKTE VIRKNINGER SYSSELSETTING POSISJONERING AV KOMMUNENE Endringer på kommunenivå Kjønnsfordeling og utenlandsk arbeidskraft Skatter og avgifter OPPSUMMERING INDIREKTE VIRKNINGER KJØP AV VARER OG TJENESTER TIL DRIFTEN OPPSUMMERING INDUSERTE VIRKNINGER SYSSELSETTINGSMULTIPLIKATORER SYSSELSETTINGSVIRKNINGER OPPSUMMERING REFERANSER

6 SAMMENDRAG Formålet med denne rapporten er å dokumentere hvilken samfunnsmessig betydning jordbruket har i Nordland som helhet samt i ulike kommuner. Dette gjøres ved å anslå næringens direkte, indirekte og induserte virkninger. Direkte virkninger er driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, kan knyttes til jordbruksvirksomheten. Indirekte virkninger (virkninger for underleverandører) av jordbruksvirksomheten, skapes av etterspørselen som de direkte virkningene avstedkommer. Induserte virkninger av jordbruksvirksomheten i Nordland er de virkninger som oppstår ved at aktiviteten i næringen bidrar til økt produksjon og sysselsetting i fylket, og dermed til økte inntekter som igjen fører til økt privat og offentlig konsum. Produksjonsomfang og produksjonsverdi Med nesten landbrukseiendommer i alt, og 9,8 % av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer, er Nordland et fylke hvor landbruk spiller en viktig rolle. Næringen sliter imidlertid med drift på stadig færre landbrukseiendommer. Noen kommuner har ikke (Værøy), eller nesten ikke jordbruk, eksempelvis Moskenes, mens i kommuner som Beiarn og Hattfjelldal er over 40 % av innbyggerne bosatt på landbrukseiendommer. Verdiskapingen i jordbruket i Nordland er økende, og var 818 mill. kr i 2015 (mot 785 mill. kr. i 2009). Utviklingen i verdiskaping er imidlertid negativ i 20 av 44 kommuner. Når antall årsverk i næringen reduseres samtidig som verdiskapingen øker, øker verdiskapingen per årsverk. Dette indikerer økt produktivitet innenfor jordbruket. Når over 42% av produksjonsinntektene er tilskudd til næringen har imidlertid næringen en betydelig utfordring dersom statlige tilskudd reduseres. Mange gårdsbruk drives i liten skala og må suppleres med biinntekter. I 2014 var det kun 39 % av gårdbrukerne som hadde inntekter fra jordbruket som sin viktigste inntektskilde. Bøndenes inntekter fra annen næringsvirksomhet enn jordbruk blir stadig viktigere. Dette betyr at kommuner der sysselsettingsmulighetene utenfor landbruket er dårlige vil være mer avhengig av jordbruksnæringen enn kommuner som har gode alternative sysselsettingsmuligheter enten i egen kommune, eller i andre kommuner som ligger innenfor akseptabel pendlingsavstand. Direkte virkninger I 2014 var det sysselsatte i jordbruket i Nordland. Dette er en nedgang på 20 % fra kommuner har en sysselsettingsnedgang på godt over 40 %. De 22 største jordbrukskommunene i Nordland sysselsetter 80 % av de jordbruksansatte. Kjønnsfordeling i jordbruket i Nordland ligger omtrent på landsgjennomsnittet, dvs. en kvinneandel på vel 26 %. Bøndene i fylket betalte rundt 100 mill. kr i skatt i Næringens 3

7 bidrag til sysselsetting, antall innbyggere og skatteinntekter varierer betydelig mellom kommunene. Vi har forsøkt å dele kommunene i Nordland inn i fire grupper etter jordbrukets betydning for egen kommune samt betydningen for den samlede jordbrukssysselsettingen i fylket. Vår inndeling viser at kommunene plasserer seg som følger: 1. Jordbruksvirksomheten i Vevelstad, Beiarn, Bindal, Grane, Rødøy, Ballangen, Gildeskål, Evenes, Tjeldsund, Herøy, Hamarøy, Lødingen, Lurøy, Bø og Andøy er viktig for sysselsettingen i disse kommunene, men sysselsettingen i hver enkelt kommune gir et bidrag til jordbrukssysselsettingen i fylket som er lavere enn gjennomsnittskommunens bidrag. 2. Jordbruksvirksomheten i Vega, Sømna, Leirfjord, Hattfjelldal, Dønna, Steigen, Nesna, Hemnes, Meløy, Hadsel, Alstahaug, Sortland, Vestvågøy, Vefsn og Brønnøy er viktig for sysselsettingen i disse kommunene, og det sysselsettingsbidraget hver enkelt kommune gir til samlet jordbrukssysselsettingen i fylket er høy. 3. Jordbruksvirksomheten i Flakstad, Saltdal, Vågan, Tysfjord, Øksnes, Træna, Narvik, Røst, Sørfold, Moskenes og Værøy er lite viktig for sysselsettingen i disse kommunene, samtidig som sysselsettingen i hver enkelt kommune gir et bidrag til jordbrukssysselsettingen i fylket som er lavere enn det gjennomsnittskommunen gir. 4. Jordbruksvirksomheten i Fauske, Bodø og Rana må betraktes som lite viktig for sysselsettingen i disse kommunene, men sysselsettingen i hver enkelt kommune gir et bidrag til jordbrukssysselsettingen i fylket som ligger til dels betydelig over det gjennomsnittskommunen gir. Indirekte virkninger Med utgangspunkt i en produksjonsverdi på 1,59 mrd. kr i 2015 har vi anslått at jordbruksnæringen i Nordland kjøpte varer og tjenester fra andre næringer i fylket for ca. 257 mill. kr dette året. For hver «krone» som produseres i jordbruket i Nordland, leverer bedrifter i fylket varer og tjenester til jordbruksvirksomheten for 29 øre. Næringsmiddelindustri, overnattings- og serveringsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet er de viktigste leverandørene til jordbruket i fylket. Induserte virkninger Vi har anslått at jordbruksvirksomheten i Nordland bidrar til å sysselsette personer (lavt anslag), personer (middels anslag) og personer (høyt anslag) i andre næringer samt offentlig sektor. Variasjonene mellom kommuner er naturlig nok svært stor. Eksempelvis bidrar jordbruksaktiviteten i Brønnøy til å sysselsette ca. 157 personer i andre næringer, mens jordbruksaktiviteten på Træna kun bidrar med å sysselsette 1 person i andre næringer. Utfordringer og utviklingspotensial Sysselsettingen i jordbruket i Nordland går kraftig tilbake. Dette er en spesielt stor utfordring i kommuner der alternative sysselsettingsmuligheter er dårlige og i kommuner som ikke inngår i en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Verdiskapingen per årsverk øker, men når over 4

8 42% av produksjonsinntektene er tilskudd til næringen er næringen lite robust dersom rammebetingelsene forverres. Vi ser også at stadig flere jordbruksforetak er avhengige av inntekter fra annen næringsvirksomhet, noe som innebærer at den generelle distriktspolitikken på mange områder kan være like viktig som den sektorspesifikke landbrukspolitikken når det gjelder å opprettholde aktiviteten i jordbruket. 5

9 1 INNLEDNING Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen og formålet med dette arbeidet samt hvilke konkrete problemstillinger som behandles. Til slutt beskrives det metodiske opplegget som er lagt til grunn samt de sentrale datakilder som benyttes. 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Formålet med rapporten er å oppdatere rapporten «Jordbruk i Nordland samfunnsmessig betydning» fra 2011, jf. Henriksen m.fl. (2011) med siste tilgjengelige data. Mange av kommentarene til tabeller og figurer er derfor språklig lik rapporten fra Fylkesmannen i Nordland har satt i gang et arbeid med å innhente et nytt kunnskapsgrunnlag i forkant av rulleringen av næringsstrategier for landbruket i Nordland. Det ønskes et bredere kunnskapsgrunnlag som kan synliggjøre landbrukets samfunnsmessige betydning i Nordland. I denne rapporten har vi imidlertid primært benyttet begrepet jordbruk og ikke landbruk, siden skogbruk - som ligger inne landbruksbegrepet - ikke er fokus i denne utredningen. En del statistikk er imidlertid basert på næringsgruppen landbruk, slik at det er vanskelig å være helt konsekvent her. I og med at skogbruksvirksomheten i Nordland er svært liten, vil det være liten forskjell på vurderingene om vi opererer på landbruks- eller jordbruksnivå. Fylkesmannen i Nordland har en rekke spørsmål som ønskes belyst i utredningen. Dette gjelder blant annet hvor sårbart/robust jordbruket i Nordland er for endringer i interne og eksterne rammebetingelser, hvordan verdiskapingen i jordbruket i Nordland er sammenholdt med andre næringer, hvilken betydning jordbruket i fylket har for verdiskapingen i andre næringer og hvilke samfunnsmessige konsekvenser alternative utviklingsløp gir for jordbruket. Formålet med utredningen vil med utgangspunkt i dette være å dokumentere hvilken samfunnsmessig betydning jordbruket har i fylket som helhet samt i ulike regioner (kommuner). I motsetning til den tidligere rapporten (Henriksen m.fl. 2011) er intervjuer med rådmenn ikke inkludert i datagrunnlaget. Derfor vurderes katalytiske virkninger (lokaliseringsvirkninger) ikke i den foreliggende rapporten. 1.2 PROBLEMSTILLINGER For å anslå jordbrukets samfunnsmessige betydning i Nordland, vil følgende problemstillinger belyses: 1. Hvilken produksjon utføres i jordbruket i Nordland? 2. Hvor mange sysselsetter jordbruksvirksomheten i Nordland? 3. Hva er markedsverdien av produksjonen? 6

10 4. Hva er omfanget av underleveranser til jordbruksvirksomheten (kjøp av varer og tjenester) samt hvilke typer av underleverandører benyttes? 5. Hvor viktig er jordbruksvirksomheten for ulike kommuner? 6. Hvordan vil en endring i jordbrukspolitikken og jordbrukets økonomiske rammebetingelser påvirke næringens fremtid i ulike kommuner? 7. Hva blir konsekvensene for ulike kommuner i Nordland dersom jordbruksvirksomheten bygges kraftig ned eller forsvinner? Finnes det en nedre «terskel» for aktivitet som er kritisk i forhold til avvikling. I rapporten benyttes noen sentrale økonomiske begreper. Dette er verdiskaping og næringsinntekt. Innledningsvis kan det være nyttig å se litt nærmere på disse begrepene, som for øvrig er nærmere definert i nasjonalregnskapet. Produksjonsverdien til landbruksproduksjonen i Nordland (ca. 1,59 mrd. kr i 2015), er omsetningsverdi pluss endring i varelager og investeringer i perioden. Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjonen måles i basisverdi, dvs. at alle subsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter. Verdiskapingen til landbruket i Nordland (ca. 818 mill. kr i 2015), er summen av produksjonsinntektene i landbruket minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. Siden verdien av ressursinnsatsen ikke inkluderes i verdiskapingsbegrepet, er verdiskapingen alltid lavere enn produksjonsverdien. Næringsinntekten til aktørene i landbruket i Nordland (ca. 462 mill. kr i 2014), er hentet fra næringsoppgaven. Forskjellige fradrag og kostnader (inkl. leid hjelp og jordleie) oppgitt i de individuelle næringsoppgavene innebærer at total næringsinntekt er lavere enn verdiskapingen i sektoren. 1.3 ANALYSEMODELL Når det gjelder det rent metodiske opplegget til analysen av jordbruket i Nordland, vil vi anvende en «tradisjonell» tilnærming for gjennomføring av samfunnsmessige analyser av næringer der regionale virkninger vektlegges særskilt. Figur 1-1 viser virkningene av jordbruksproduksjonen i fire kategorier (uthevet) og sammenhengene mellom dem. Det skilles mellom direkte, indirekte, induserte, og katalytiske virkninger. Det som vanligvis omtales som regionale virkninger eller ringvirkninger omfatter de tre kategoriene indirekte, induserte og katalytiske virkninger. 7

11 Figur 1-1: Ringvirkninger av jordbruksproduksjon i Nordland. Med utgangspunkt i modellen kan vi dermed skille mellom virkninger som genereres av jordbrukets etterspørsel, dvs. virkninger som er nødvendige for, og en direkte konsekvens av, næringens tilstedeværelse i fylket, og de mer dynamiske tilbudsvirkningene. Tilbudsvirkningene (katalytiske virkninger) skapes av den betydning jordbrukets virksomhet har som lokaliseringsfaktor for annen næringsvirksomhet (og befolkningen). Alle virkninger bortsett fra de direkte, kan litt forenklet omtales ringvirkninger. Videre i denne rapporten vil vi bare ha fokus på direkte-, indirekte- og induserte virkninger. Dersom det er ønskelig å vite mer om katalytiske virkninger, henviser vi til den tidligere rapporten om jordbruk i Nordland (Henriksen m.fl. 2011). Nedenfor redegjøres det kort for de ulike virkningene i modellen DIREKTE VIRKNINGER Direkte virkninger defineres som driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, kan knyttes til jordbruksvirksomheten. De direkte virkningene (eksempelvis antall ansatte, lønn, omsetning fordelt på ulike produksjoner etc. og betalte skatter og avgifter) finnes det rimelig sikre tall for. I tillegg vil jordbruksproduksjonen og verdien av denne måtte dokumenteres. Det kan også være naturlig å sammenholde denne produksjonen med tilsvarende produksjon i andre fylker dersom tall lett kan fremskaffes. Direkte virkninger er de virkninger som er sikrest å anslå. Kartleggingen kan skje gjennom bruk av sekundærdata og samtaler med personer i Fylkesmannens landbruksavdeling RINGVIRKNINGER Vi velger her å omtale de indirekte og induserte virkningene for ringvirkninger avledet av den direkte virksomheten. 8

12 Indirekte virkninger De indirekte virkningene (virkningene for underleverandører) av jordbruksvirksomheten, skapes av etterspørselen som de direkte virkningene gir. Underleverandørene kan i prinsippet være lokalisert hvor som helst. I en analyse av jordbruket i Nordland, bør det gis et best mulig anslag på hvor stor andel av underleveransene som kommer fra fylket, og hvor stor andel som kommer fra andre fylker eller utlandet. De indirekte virkningene kan måles både langs en næringsmessig dimensjon (hva brukes faktisk av underleveranser), og en geografisk dimensjon. Generelt har man ofte vesentlig mindre kunnskaper om underleverandørenes lokalisering enn om den næringsmessige sammensetningen av dem. Induserte virkninger De induserte virkningene av jordbruksvirksomheten i Nordland bidrar til økt produksjon og sysselsetting i fylket, og dermed til økte inntekter, både direkte og indirekte. Den økte inntekten fører til økt privat og offentlig konsum, som fordeler seg på ulike vare- og tjenestegrupper. Induserte virkninger og indirekte virkninger kan anslås samtidig, dersom man for eksempel bruker et modellverktøy som PANDA 1. Ringvirkninger kan måles i antall årsverk. Antall årsverk som er direkte involvert i jordbruksproduksjon kan justeres opp med en multiplikator for å angi de totale ringvirkningene. I luftfart er eksempelvis denne multiplikatoren beregnet til 1,3-2,0 for indirekte og induserte virkninger og omtrent 3,4 dersom man også inkluderer de katalytiske virkningene, jf. Kjærland, Mathisen og Solvoll (2009). 2 Vi vil i denne rapporten støtte oss på de beregninger av sysselsettingsmultiplikatorer som er foretatt av jordbruksvirksomheten i trøndelagsfylkene og dokumentert i Kjesbu m. fl. (2009), jf. kapittel 5. Katalytiske virkninger De mest kompliserte, og dermed mest usikre, effektene å anslå, er de katalytiske virkningene (eller tilbudsvirkningene) av aktiviteten til en næring. For jordbruksvirksomhet vil slike virkninger oppstå dersom aktiviteten kan sies å påvirke andre bedrifters lokaliseringsvalg. For en nærmere diskusjon av disse virkningene viser vi til Henriksen m.fl. (2011). 1.4 DATAKILDER Når det gjelder behov for data, så har vi skaffet til veie mye av databehovet fra forskjellige sekundærdatakilder. Dette gjelder spesielt: Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelingen. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, seinere Norsk Institutt for Bioøkonomi (NILF/NIBIO). Statistisk sentralbyrå (SSB). 1 PANDA-modellen (forkortelse for Plan- og Analysemodell for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) benyttes i en del sammenhenger til å beregne sysselsettingsvirkninger av virksomheten til enkeltbedrifter eller hele næringer. 2 Multiplikatoren, M, definert som: M = (direkte + indirekte + induserte) / (direkte). 9

13 2 PRODUKSJON - OMFANG OG VERDI I dette kapitlet beskrives omfang på og verdi av produksjonen som utføres i jordbruket i Nordland. Jordbruksvirksomhet omfatter følgende hoveddriftsformer: Storfe (melk- og/eller kjøttproduksjon). Geit, sau og gris. Fjørfe. Korn. Potet og grønnsaker. Frukt og bær. I tilknytning til hoveddriftsformene nevnt ovenfor, er det naturlig å ta følgende tilknyttede næringsvirksomhet inn i det litt videre landbruksbegrepet: For jordbruksareal: matproduksjon, leiekjøring, gårdsturisme. For ikke-jordbruksareal: byggevirksomhet, anleggsvirksomhet/transport, regnskap/revisjon/konsulenttjenester. Skogbruk. 2.1 LANDBRUKETS OMFANG Nedenfor er det gitt en beskrivelse av antall landbrukseiendommer i de ulike kommunene i Nordland. Videre er det beskrevet hvor stor andel av befolkningen i hver kommune som er bosatt på en landbrukseiendom. Det er også gitt en oversikt over antall søknader om fritak fra boplikt i fylket samlet samt antall søknader om nydyrking fordelt på kommuner. I tabell 2-1 gis det en oversikt over antall landbrukseiendommer og jordbruksarealer i drift i Nordland i 2009 og Det var registrert landbrukseiendommer i Nordland i 2014 og et samlet jordbruksareal på dekar. Tabell 2-1 viser at det fra 2009 til 2014 ble (+5,6 %) flere landbrukseiendommer i Nordland. Antall landbrukseiendommer har imidlertid gått ned etter 2009 i 17 av 44 kommuner, med den største relative nedgangen i Røst (-56,9 %) og Vågan (-18,8 %). Antall landbrukseiendommer økte spesielt kraftig i Træna (+123,1%, fra 13 til 29 eiendommer) og 12 andre kommuner (over 10% vekst). Den samme tabellen viser at jordbruksareal i drift ble redusert med 4,8 % i Nordland i denne perioden. I 28 av 42 kommuner ser vi en nedgang i jordbruksareal i drift, og fem kommuner (Tysfjord, Gildeskål, Øksnes, Sørfold og Røst) «mistet» mer enn 20 % av sitt jordbruksareal. Ballangen, Herøy og Dønna skiller seg ut med en betydelig relativ økning (over 10,0 %). Siden antall landbrukseiendommer øker mens jordbruksareal minsker, innebærer dette at jordbruksarealet per landbrukseiendom blir mindre. I 2009 var derfor gjennomsnittlig jordbruksareal per eiendom 32,5 dekar, mens tilsvarende tall i 2016 var 29,3 dekar. 10

14 Ellers ser vi at det i noen kommuner er stor forskjell mellom relativ endring i antall landbrukseiendommer og jordbruksareal i drift. Eksempelvis har Tysfjord en økning i antall landbrukseiendommer på vel 49 % mens nedgangen i jordbruksareal er på 41 %. På grunn av dette har gjennomsnittlig jordbruksareal per eiendom blitt redusert fra 9,7 dekar i 2009 til 3,8 dekar i En motsatt utvikling ser vi eksempelvis på Røst, der gjennomsnittlig jordbruksareal per eiendom har økt fra 22,0 dekar til 39,8 dekar. Tabell 2-1: Landbrukseiendommer i Nordland og jordbruksareal i drift i 2009 og (Kilde: SSB, Landbruksdirektoratet). Kommune Landbrukseiendommer i alt Endring i jordbruksareal Jordbruksareal i drift (dekar) Landbrukseiendommer i i drift (%) Jordbruksareal i drift (dekar) Endring i landbrukseiendommer (%) alt Vestvågøy ,8-3,0 Bodø ,8 5,2 Hadsel ,3-0,7 Rana ,5 15,4 Sortland ,5 4,2 Bø ,2 20,5 Vefsn ,8 3,6 Andøy ,9 7,6 Steigen ,4-2,9 Gildeskål ,8 19,9 Brønnøy ,3 3,4 Ballangen ,5 6,8 Fauske ,1 6,7 Saltdal ,2 5,5 Meløy ,0 12,0 Sørfold ,7 7,3 Øksnes ,3 13,4 Hamarøy ,1 40,2 Narvik ,3 20,2 Vågan ,5-18,8 Leirfjord ,9-1,8 Beiarn ,7 6,8 Rødøy ,2-13,7 Dønna ,2 9,1 Tysfjord ,5 49,1 Hemnes ,9 2,1 Evenes ,8-1,5 Bindal ,4-8,5 Tjeldsund ,6 34,2 Lurøy ,0-2,7 Sømna ,7-4,4 Vega ,5-6,8 Alstahaug ,7 0,0 Hattfjelldal ,9-1,1 Lødingen ,7 49,4 Grane ,3 2,9 Nesna ,9-0,9 Flakstad ,0-12,4 Herøy ,3 20,8 Vevelstad ,9-6,6 Værøy ,7 Moskenes ,5 Røst ,1-56,9 Træna ,4 123,1 Nordland ,8 5,6 11

15 Hvis vi fokuserer på hvor stor andel av befolkningen i kommunene i Nordland som er bosatt på en landbrukseiendom, samt hvor stor andel av landbrukseiendommene som er bebodd, får vi et bilde som vist i tabell 2-2. Tabell 2-2: Bosatte på landbrukseiendommer av alle bosatte i kommunen og andel landbrukseiendommer med boligbygging uten bosetting av totalt antall landbrukseiendommer og (Kilde: SSB). Kommune Bosatte på landbrukseiendommer av alle bosatte i kommunen (%) Landbrukseiendommer Bosatte på med landbruks- boligbygning eiendommer av uten bosetting alle bosatte i (%) kommunen (%) Landbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting (%) Endring i andel bosatte på landbrukseiendommer (%) Endring i andel landbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting (%) Beiarn 42,1 37,1 43,3 37,0-1,2 0,1 Hattfjelldal 40,8 21,6 42,7 27,3-1,9-5,7 Vega 34,9 20,4 34,7 33,3 0,2-12,9 Steigen 29,1 39,4 29,0 45,7 0,1-6,3 Leirfjord 28,7 29,3 32,6 31,4-3,9-2,1 Vevelstad 27,9 43,8 32,7 42,6-4,8 1,2 Dønna 27,7 43,4 30,2 46,3-2,5-2,9 Bindal 27,5 44,9 31,7 41,8-4,2 3,1 Sømna 27,4 21,6 33,3 26,4-5,9-4,8 Rødøy 26,1 42,0 29,6 45,7-3,5-3,7 Ballangen 25,0 36,4 19,3 49,0 5,7-12,6 Gildeskål 22,9 56,4 21,8 54,6 1,1 1,8 Sørfold 22,7 49,7 22,7 51,3 0,0-1,6 Grane 22,6 29,6 23,9 32,2-1,3-2,6 Evenes 22,2 48,0 23,6 50,6-1,4-2,6 Bø 20,9 43,7 17,9 51,3 3,0-7,6 Saltdal 20,5 26,6 21,2 28,1-0,7-1,5 Hamarøy 20,2 54,7 19,2 50,2 1,0 4,5 Tjeldsund 19,1 50,2 18,4 52,4 0,7-2,2 Hemnes 16,1 20,2 17,6 17,8-1,5 2,4 Flakstad 16,0 36,0 16,7 42,0-0,7-6,0 Lurøy 15,6 48,8 16,9 47,1-1,3 1,7 Nesna 15,5 43,8 20,6 40,9-5,1 2,9 Øksnes 13,3 31,5 13,3 34,1 0,0-2,6 Andøy 12,8 46,5 14,2 49,0-1,4-2,5 Vestvågøy 12,6 28,3 14,9 28,1-2,3 0,2 Hadsel 12,3 41,8 13,0 46,3-0,7-4,5 Sortland 11,8 30,7 12,5 34,3-0,7-3,6 Meløy 10,8 30,2 11,2 32,2-0,4-2,0 Brønnøy 10,7 41,6 10,5 46,4 0,2-4,8 Fauske 9,8 25,4 10,7 32,7-0,9-7,3 Vefsn 9,2 25,6 10,1 28,1-0,9-2,5 Røst 9,0 40,9 13,5 41,2-4,5-0,3 Tysfjord 8,5 64,5 9,9 59,8-1,4 4,7 Lødingen 8,4 57,3 8,5 48,5-0,1 8,8 Herøy 7,4 32,8 8,1 49,5-0,7-16,7 Værøy 5,9 25,9 7,3 45,0-1,4-19,1 Alstahaug 5,7 37,9 6,4 40,3-0,7-2,4 Rana 4,8 28,4 5,1 28,1-0,3 0,3 Vågan 4,3 43,6 6,1 48,3-1,8-4,7 Bodø 2,7 40,5 3,5 39,7-0,8 0,8 Narvik 2,5 28,0 2,6 27,4-0,1 0,6 Træna 1,2 77,8 2,0 25,0-0,8 52,8 Moskenes 1,1 61,5 1,2 64,7-0,1-3,2 Nordland 9,8 37,5 10,7 39,7-0,9-2,2 12

16 Tabell 2-2 viser at antall landbrukseiendommer i Nordland med boligbygning uten bosetning (dvs. fraflyttede landbrukseiendommer), minket med 2,2 % fra 2009 til Nesten 38 % av fylkets landbrukseiendommer med boligbygging var ikke bosatt i Det er størst andel slike eiendommer i Træna (77,8 %), Tysfjord (59,8 %) og Moskenes (61,5 %). Av tabell 2-2 ser vi videre at det i 2014 er Beiarn, Hattfjelldal og Vega som har størst andel av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer, henholdsvis 42,1 %, 40,8 % og 34,9 %. Lavest andel bosatte på landbrukseiendommer finner vi i Narvik, Træna og Moskenes med henholdsvis 2,5 %, 1,2 % og 1,1 %. Gjennomsnittstall for hele Nordland ligger på 9,8 %. I de fleste tilfellene er det kommuner hvor betydningen av jordbruket er stor som topper denne listen. Det kan være nyttig å se nærmere på søknader om nydyrking av jordbruksarealer. I tabell 2-4 er det gitt en oversikt over innkomne søknader om nydyrking i Nydyrking av arealer til jordbruksformål kan kun skje etter plan som godkjennes av kommunen. Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av jord, herunder også gjenoppdyrking av jord som har ligget uutnyttet i over 30 år. De siste årene har det i Norge vært begrenset med nydyrking av arealer til jordbruksformål. I 2003 ble det eksempelvis behandlet færre enn en sak per kommune. Formålet med bestemmelser om godkjenning av planene er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Hensyn som vektlegges er miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet, blant annet om det på arealet finnes sjeldne miljøverdier og hvor unike disse er. Det legges også vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger, eksempelvis ved at det med grunnlag i jordlovens 1 presiseres at er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for foretaket og at nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger. Godkjenning gis ikke til areal over 300 dekar med mindre tiltaket er konsekvensutredet. Det stilles også krav til vegetasjonssoner mot vassdrag. Tabell 2-3: Innrapporterte søknader om nydyrking i Nordland i (Kilde: SSB/KOSTRA).* Kommune Søknader om nydyrking Godkjent nydyrket areal (dekar) Alstahaug Dønna Vestvågøy Sømna 3 35 Sortland 3 71 Vevelstad 2 65 Leirfjord 2 19 Vefsn 2 81 Hattfjelldal 2 32 Rana 2 23 Meløy 2 51 Andøy 2 57 Bindal 1 6 Herøy 1 22 Nesna 1 25 Hemnes 1 50 Rødøy 1 5 Steigen 1 3 Evenes 1 40 Vågan 1 2 Hadsel 1 4 Bodø 0 0 Nordland * Kun veiledende tall presenteres. Data for noen kommuner mangler. Noen data er ikke med pga. personvernhensyn. 13

17 Som det fremkommer av tabell 2-4 kom det i 2014 inn 42 søknader fra kommuner i Nordland med et samlet nydyrkingsareal på 940 dekar. Dette er nok å betrakte som et noe lavt anslag på grunn av ufullstendige data og personvern. 2.2 NÆRINGSINNTEKTER OG VERDISKAPING Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruk arbeider deltid i næringen eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde. Jordbruksbedriftene blir drevet av enten en personlig bruker (enkeltmannsforetak) eller en upersonlig bruker (ansvarlig selskap, sameier eller driftsfelleskap). Samtidig som det totale antallet jordbruksbedrifter har gått ned, har tallet på upersonlige brukere økt. Statistikken over bøndenes inntekt og formue omfatter kun jordbruksbedrifter med personlige brukere. I statistikkgrunnlaget til SSB var vel 94% av jordbruksbedriftene i Norge drevet av personlig bruker i Det bør også presiseres at jordbruksbedriftene har svært stor variasjon i produksjonsomfang; her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Noen bedrifter har så liten produksjon at de ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet. Den personen som står ansvarlig for driften benevnes som bruker (gårdbruker). En del av bedriftene skifter bruker i løpet av året. I hovedsak er det brukeren per 31. juli i referanseåret som inngår. For populasjonen av brukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Fra og med 2005 omfatter samboere også personer som oppgav at de var samboere ved folke- og boligtellingen i 2001, og som fortsatt har samme adresse. Hvis vi ser spesielt på andelen næringsinntekten til gårdbrukere i Nordland utgjør av total bruttoinntekt, får vi en situasjon som vist i tabell 2-4. Tabell 2-4: Brukere i Nordland etter næringsinntekt fra jordbruket. Prosent av bruttoinntekt. (Kilde: SSB). 0 % 1-9 % % % >90 % Endring (%) Som det fremgår av tabell 2-4, har 39% av gårdbrukerne inntekter fra jordbruket som viktigste inntektskilde (over 50% av inntektene) i Tilsvarende andel i 2009 var 46%. Inntekter fra annen næringsvirksomhet enn jordbruk synes altså å bli viktigere. I mange sammenhenger er inntekter fra arbeid utenfor bruket like viktige eller viktigere enn de inntektene som jordbruksvirksomheten alene gir. Da vil, alt annet likt, kommuner der sysselsettingsmulighetene utenfor landbruket er dårlige, være mer avhengig av landbruks- 14

18 næringen enn kommuner som har gode alternative sysselsettingsmuligheter enten i egen kommune, eller i andre kommuner som ligger innenfor akseptabel pendlingsavstand. I Nordland er det ifølge Juvkvam (2002) 27 naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er imidlertid flere kommuner i Nordland som ikke tilhører en slik region. Dette gjelder for eksempel Bindal, Hattfjelldal, Træna, Rødøy, Beiarn, Steigen med flere. En nedbygging av jordbruksvirksomheten i disse områdene vil da kunne ha stor negativ betydning for den samlede sysselsettingen i disse kommunene. I og med at sysselsettingen i jordbruket er så avhengig av sysselsettingsmulighetene i andre næringer, vil den generelle distriktspolitikken være like viktig som landbrukspolitikken når det gjelder å kunne opprettholde aktiviteten i jordbruket. Hvis vi ser på næringsinntekten fra jordbruket i Nordland, definert som skattemessig overskudd fra næringsvirksomheten, får vi et bilde som visualisert i figur Ut i fra figur 2-1 ser vi at næringsinntekten fra jordbruksvirksomhet i Nordland har variert noe i perioden 2009 til Inntekten har lagt mellom 418 mill. kr. og 476 mill. kr., høyest i Mill. kroner Figur 2-1: Næringsinntekt fra jordbruk i Nordland. Mill. kr. (Kilde: SSB). Hanssen og Stornes (2010) og Stornes (2016) har beregnet verdiskapingen i landbruket i Nordland. Formålet med beregningen av verdiskapingen, er å vise forskjell i inntekt, formue, gjeld og utlignet skatt for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbruket (inkludert tilskudd) minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. Sektorens verdiskaping beregnes som følger: 3 Positiv inntekt fra jordbruk er hentet fra næringsoppgaven. I tillegg inngår sykepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, årets underskudd i næringen, framførbart underskudd i næringen fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag, er ikke trukket fra. Inntekter fra skogbruk eller andre tilleggsnæringer i jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i andre næringsinntekter. 15

19 sum inntekter (produksjonsinntekter) + familien arbeid på nyanlegg - sum kostnader + kostnader leid hjelp + kostnader jordleie = bruttoprodukt til faktorpris (tilskudd inkludert) - sum avskrivinger = nettoprodukt til faktorpris (tilskudd inkludert) = faktorinntekt (verdiskaping) Tabell 2-5: Verdiskaping per kommune i jordbruket i Nordland i 2009 og Tall i 1000 kr. (Kilde: Stornes, 2016). Kommune Endring Absolutt Relativt Vestvågøy ,1 % Sømna ,9 % Brønnøy ,5 % Hemnes ,3 % Rana ,6 % Steigen ,3 % Alstahaug ,4 % Vefsn ,6 % Vega ,6 % Leirfjord ,7 % Hattfjelldal ,0 % Bodø ,2 % Sortland ,4 % Hadsel ,8 % Andøy ,2 % Dønna ,1 % Meløy ,6 % Nesna ,3 % Fauske ,1 % Bindal ,6 % Beiarn ,1 % Grane ,7 % Ballangen ,5 % Rødøy ,1 % Bø ,5 % Vevelstad ,4 % Saltdal ,2 % Lurøy ,4 % Herøy ,2 % Vågan ,7 % Lødingen ,0 % Gildeskål ,5 % Evenes ,6 % Hamarøy ,2 % Flakstad ,7 % Tjeldsund ,5 % Øksnes ,0 % Narvik ,9 % Sørfold ,6 % Tysfjord ,9 % Røst ,4 % Træna ,2 % Nordland ,2 % 16

20 I følge Stornes (2016) økte verdiskapingen for jordbruket i Nordland fra 785 mill. kr i 2009 til 818 mill. kr i I 18 av 42 kommuner var det imidlertid en nedgang i verdiskapingen i jordbruket. Ifølge tabell 2-5 er verdiskapingen i jordbruket størst i Vestvågøy og Sømna med knapt 52 mill. kr i hver av kommunene, mens Brønnøy følger på tredjeplass med i overkant av 45 mill. kr. I nederste del av tabellen finner vi Træna og Røst, der verdiskapingen i jordbruket utgjorde mindre enn 1 mill. kr i Landbruket på Værøy hadde ingen verdiskaping i Størst absolutt økning i verdiskapingen fra 2009 til 2015 finner vi i Rana med 6,8 mill. kr mens den største reduksjonen i verdiskaping i denne perioden har vært i Brønnøy med 2,2 mill. kr. Den største relative økningen i verdiskaping finner vi i Ballangen med 54,5% mens den største relative reduksjonen har skjedd i Narvik (-34%). I perioden 2009 til 2015 opplevde Nordland økt samlet verdiskaping innenfor geitehold, storfékjøtt/svinehold/fjørfé/potet/grønnsaker og sauehold (henholdsvis 6% og 26%), se figur 2-2. Melkeproduksjon viste reduksjon i verdiskaping (-4 %) Sauehold Melkeproduksjon Geithold, storfékjøtt, svinehold, fjørfé, potet og grønnsaker Figur 2-2: Verdiskaping i jordbruket i Nordland etter driftsform. Tall i kr. (Kilde: Stornes, 2016). Hvis vi fokuserer på verdiskapingen per årsverk i ulike driftsformer, får vi et bilde som vist i tabell

21 Tabell 2-6: Verdiskaping per årsverk i forskjellige driftsformer i Nordland i 2009 og Tall i kr. (Kilde: Stornes, 2016). Driftsform Endring Geitehold, storfékjøtt, svinehold, fjørfé, potet og grønnsaker ,3% Melkeproduksjon ,7% Sauehold ,8% Gjennomsnitt jordbruket totalt ,2% Tabellen viser at et årsverk gir forskjellig verdiskaping i ulike driftsformer. Mens verdiskaping per årsverk er kr i geitehold, storfékjøtt/svinehold/fjørfé/potet/grønnsaker, er tilsvarende tall for sauehold kun kr. I perioden økte verdiskapingen per årsverk betydelig i alle driftsformer, relativt mest for melkeproduksjon og relativt minst for geitehold, storfékjøtt/svinehold/fjørfé/potet/grønnsaker. I og med at tilskudd er inkludert i verdiskapingen, vil det være nyttig å se på hvor stor andel tilskuddet utgjør av produksjonsinntektene i jordbruket. I figur 2-3 vises summen av produksjonsinntekter (sum plante- og husdyrproduksjon og andre inntekter) og tilskudd per kommune i Nordland, mens figur 2-4 viser tilskuddets andel av produksjonsinntektene på kommunenivå. Tilskuddsandelen gir en pekepinn på subsidieavhengigheten til jordbruksproduksjonen i ulike kommuner. Sømna Brønnøy Vestvågøy Hemnes Alstahaug Vega Leirfjord Rana Steigen Hattfjelldal Bodø Vefsn Sortland Dønna Hadsel Andøy Meløy Nesna Fauske Grane Bindal Vevelstad Ballangen Beiarn Bø Rødøy Saltdal Lurøy Herøy Lødingen Vågan Evenes Gildeskål Hamarøy Flakstad Tjeldsund Øksnes Narvik Sørfold Tysfjord Røst Træna Tilskudd Produksjonsinntekter Figur 2-3: Produksjonsinntekter og tilskudd per kommune i jordbruket i Nordland i Tall i mill kr. (Kilde: Stornes, 2016). 18

22 Ut fra figur 2-3 ser vi at produksjonsinntektene (inkl. tilskudd) er høyest i Sømna, Brønnøy og Vestvågøy. Dette er også kommunene der verdiskapingen er størst, jf. tabell 2-5. De laveste produksjonsinntektene finner vi i kommunene Tysfjord, Røst og Træna. Beveger vi oss til figur 2-4 og ser på tilskuddets andel av produksjonsinntektene, finner vi at kommunene Træna, Røst og Tysfjord har høyest tilskuddsandel med henholdsvis 64%, 63% og 60%. Lavest tilskuddsandel finner vi i kommunene Vega og Sømna med 33%. Gjennomsnittlig tilskuddsandel for Nordland fylke er 42,3%. I 12 kommuner i Nordland er tilskuddsandelen over 50%. Træna Røst Tysfjord Flakstad Sørfold Øksnes Vågan Saltdal Hamarøy Tjeldsund Beiarn Bø Evenes Hadsel Lurøy Gildeskål Rødøy Hattfjelldal Bodø Narvik Vestvågøy Lødingen Rana Sortland Meløy Herøy Andøy Hemnes Ballangen Alstahaug Vefsn Steigen Dønna Vevelstad Bindal Brønnøy Nesna Fauske Leirfjord Grane Sømna Vega 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Figur 2-4: Tilskuddets andel av produksjonsinntektene per kommune i jordbruket i Nordland i (Kilde: Stornes, 2016). Figur 2-3 og figur 2-4 gir en god oversikt over hvilke kommuner der landbrukets produksjonsinntekter er mest og minst «tilskuddsavhengig». Det kan utledes av figur 2-4 at tilskuddet er viktigere enn markedsinntektene i 28% av kommunene i fylket. Variasjonene mellom kommunene er imidlertid betydelig. Figuren gir på mange måter et uttrykk for jordbrukets robusthet for endring i landbrukets rammebetingelser ved at tilskuddet til næringen eksempelvis reduseres. 19

23 2.3 OPPSUMMERING I dette kapitlet har vi gitt en beskrivelse av jordbrukets omfang i Nordland både med hensyn til landbrukseiendommer, næringens inntekter og verdiskaping. Når det gjelder jordbrukets omfang i Nordland, vil vi spesielt fremheve følgende: Med over bebygde landbrukseiendommer og 9,8 % av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer, er Nordland et fylke hvor landbruk fortsatt har en viktig rolle. Noen kommuner har ikke (Værøy) og nesten ikke jordbruk (Moskenes) mens i noen kommuner er over 40 % av innbyggerne bosatt på landbrukseiendommer (Beiarn og Hattfjelldal). De fleste kommunene opplever fraflytning fra landbrukseiendommer med noen få uttak (Vega, Steigen, Ballangen, Gildeskål og Bø). Mange virksomheter drives i liten skala og suppleres med biinntekter. 39 % av gårdbrukerne har inntekter fra jordbruket som viktigste inntektskilde i 2015 (mot 46 % i 2009). Bøndenes inntekter fra annen næringsvirksomhet enn jordbruk synes derfor å bli noe viktigere. Verdiskapingen (inkludert tilskudd) i jordbruket i Nordland økte fra 785 mill. kr i 2009 til 818 mill. kr i Det var imidlertid 18 av 44 kommuner som hadde en reell nedgang i verdiskapingen i jordbruket i denne perioden. Verdiskapingen per sysselsatt har reelt sett økt med 24 % på disse 6 årene. Verdiskapingen er svært avhengig av tilskuddet til næringen. I gjennomsnitt er 42 % av produksjonsinntektene tilskudd til næringen. Jordbruksnæringen er derfor lite robust dersom statlige tilskudd reduseres. 20

24 3 DIREKTE VIRKNINGER I dette kapitlet vil de direkte virkningene av jordbruksvirksomheten i Nordland dokumenteres. Det fokuseres på sysselsettingen i næringen, og på bakgrunn av kommunefordelt sysselsetting anslås viktigheten av jordbruksvirksomheten i kommunene i Nordland. 3.1 SYSSELSETTING I følge Stornes (2016) ble arbeidsforbruket for jordbruket i Nordland redusert fra vel årsverk i 2009 til årsverk i Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsatte i jordbruket i Nordland i 2014, får vi et bilde som vist i tabell Ut fra denne tabellen ser vi at det i 2014 var personer sysselsatt i jordbruksvirksomhet i Nordland. Dette utgjør ca. 2,1 % av totalt antall sysselsatte i fylket. 5 Til sammenligning kan det nevnes at det i 2014 var personer sysselsatt innenfor fiske, fangst og akvakultur i fylket. I noen kommuner kan en observere at antall sysselsatte etter arbeidssted er høyere enn antall sysselsatte etter bosted. Dette betyr at en del sysselsatte i jordbruket i disse kommunene pendler inn fra andre kommuner for å jobbe i jordbruket her. Den største andel av slik pendling finner vi i for eksempel fra Moskenes, Andøy og Vågan. Det finnes også kommuner hvor mange personer pendler ut for å jobbe i jordbruket i nabokommunene (dette gjelder for eksempel, Fauske, Gildeskål og Bodø). Alt dette tyder på at vekst eller nedgang i jordbruksvirksomheten i en enkel kommune, også kan påvirke sysselsettingen i jordbruket i nabokommunene. Det er også verdt å notere seg at pendling av sysselsatte i jordbruket mellom Nordland og andre fylker er nesten ikke-eksisterende. 4 Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs-, militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. 5 Antall sysselsatte i skogbruk, og tjenester tilknyttet skogbruk var 177 i

25 Tabell 3-1: Antall og andel sysselsatte i jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell i Personer etter bosted og arbeidssted. (Kilde: SSB). Kommune Totalt sysselsatte i kommunen Sysselsatte personer i jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell Etter Etter bosted arbeidsted Andel sysselsatt i jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell (%) Etter Etter bosted arbeidsted Endring i antall sysselsatt i jordbruk etter bosted (%) Etter bosted Etter arbeidsted Bodø ,44 0,38-19,0 Narvik ,25 0,19-52,1 Bindal ,44 11,53-27,6 Sømna ,68 16,4-7,8 Brønnøy ,81 3,98-11,6 Vega ,91 17,89-24,8 Vevelstad ,46 19,39 18,9 Herøy ,25 2,49-17,4 Alstahaug ,13 2,75-7,3 Leirfjord ,80 15,72-18,1 Vefsn ,98 2,12-26,5 Grane ,12 10,56-25,0 Hattfjelldal ,96 15,08-26,0 Dønna ,73 13,04-15,5 Nesna ,85 7,35-26,5 Hemnes ,05 6,82-34,0 Rana ,04 0,95-25,4 Lurøy ,72 3,6-16,7 Træna ,41 0,45-66,7 Rødøy ,10 7,32-13,7 Meløy ,04 3,00-16,0 Gildeskål ,40 3,50-5,9 Beiarn ,06 11,11-34,1 Saltdal ,86 3,37-24,6 Fauske ,59 1,76-13,6 Sørfold ,59 0,00-61,1 Steigen ,73 1,40-36,8 Hamarøy ,59 11,15-43,9 Tysfjord ,66 2,12-14,3 Lødingen ,13 0,64 10,7 Tjeldsund ,25 6,20 0,0 Evenes ,80 2,95 21,1 Ballangen ,01 3,1-14,0 Røst ,07 14,62 50,0 Værøy ,00 1,76 - Flakstad ,90 0,00-25,0 Vestvågøy ,41 0,17-25,3 Vågan ,83 3,15-33,9 Hadsel ,25 1,16-12,9 Bø ,90 8,43-18,9 Øksnes ,61 2,08 75,0 Sortland ,18 0,86 7,8 Andøy ,42 5,12-12,5 Moskenes ,00 10,40 - Totalt ,17 2,27-19,9 Hvis vi betrakter utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket etter 2009, får vi en utvikling som vist i figur

26 Figur 3-1: Antall sysselsatte i jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell i Nordland. Personer etter bosted (Kilde: SSB). Ut fra figur 3-1 ser vi at det var sysselsatt rundt personer i jordbruket i Nordland i Sysselsettingen har falt hvert år frem til 2014, men har fra 2013 til 2014 ikke falt like mye sammenlignet med de andre periodene. 3.2 POSISJONERING AV KOMMUNENE I figur 3-2Feil! Fant ikke referansekilden. har vi forsøkt å illustrere jordbrukets lokale betydning ved hjelp av to kart. Kartet til venstre illustrerer jordbrukets andel av totalt antall sysselsatte i kommunene i Nordland. Jo mørkere blåfarge, desto større andel av totalt antall sysselsatte utgjør ansatte i jordbruket. På kartet til høyre har vi visualisert antall sysselsatte i jordbruket i de 44 kommunene i fylket. Jo mørkere blåfarge, desto flere antall sysselsatte i jordbruket. Vi kan derfor si at kartet til venstre viser relativ viktighet mens kartet til høyre viser absolutt viktighet. Ut fra kartet til venstre i figur 3-2 ser vi hvordan de kommunene som i tabell 3-1 har en høy andel sysselsatte i jordbruket har en mørk blåfarge og motsatt. For å få et bedre inntrykk av hvordan kommunene i Nordland er posisjonert i forhold til hverandre når vi sammenholder andelen av sysselsatte som arbeider innenfor jordbruket og totalt antall sysselsatte i jordbruket, har vi i figur 3-3 plottet kommunene i forhold til disse to dimensjonene. 23

27 Figur 3-2: Sysselsatte i jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk i Nordland i Andel av totalt antall sysselsatt og antall sysselsatte etter bosted. Figur 3-3 er delt inn i 4 deler, der midten av korset tilsvarer gjennomsnittlig antall jordbruksansatte i kommunene og gjennomsnittlig andel jordbruksansatte av totalt antall sysselsatte. I 2014 hadde gjennomsnittskommunen i Nordland 59 jordbruksansatte og en andel jordbruksansatte på 2,1 % av totalt antall sysselsatte. 6 Vi ser at det er Andøy og Meløy som ligger nærmest denne «gjennomsnittskommunen». Når vi deler inn figuren på denne måten får vi kommunene plassert i 4 ulike bokser: A, B, C og D. Tolkningen av de ulike boksene er som følger: Boks A: Kommuner med relativt få jordbrukssysselsatte men de utgjør allikevel en høy andel av samlet sysselsetting i kommunen. Boks B: Kommuner med relativt mange jordbrukssysselsatte som også utgjør en høy andel av samlet sysselsetting i kommunen. Boks C: Kommuner med få jordbrukssysselsatte og de utgjør samtidig en lav andel av samlet sysselsetting i kommunen. Boks D: Kommuner med mange jordbrukssysselsatte men de utgjør allikevel en lav andel av samlet sysselsetting i kommunen. 6 Tallene gjelder sysselsatte etter bosted. Det er også sysselsatte etter bosted som er benyttet for å plassere de enkelte kommunene i diagrammet. 24