Når det haster fra et distriktmedisinsk synspunkt

Transkript

1 Når det haster fra et distriktmedisinsk synspunkt Senterleder Helen Brandstorp Forskningsleder Birgit Abelsen Seniorforsker Margrete Gaski Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), Institutt for samfunnsmedisin, Helsevitenskapeligfakultet UiT- Norges arktiske universitet

2 Bestillingen til NSDM fra Akuttutvalgets sekretariat Norge har mange distrikter med svært spredt befolkning, med lang avstand til lege, legevakt, ambulanse og sykehus. 1.Hvilke utfordringer er mest kritisk i dag? 2.Hva bør prioriteres høyest av Akuttutvalget i forslag til krav for legevakt? 3.Hva skal framtidens kommunale ø-hjelptilbud bestå av?

3 De minste systemene likner de største pga felles dypt funderte tenkning og normer

4

5

6

7 les mer på www. nsdm.no

8 Bestillingen til NSDM fra Akuttutvalgets sekretariat 1.Hvilke utfordringer er mest kritisk i dag? 1. Økt sentralitet - både lokalsykehus og LV 2. Viktige tjenester, men plassert nederst i systemet -> taper i kampen om oppmerksomheten -> dårlig forstått og risikerer dårlig stell. 3. Komplekst nettverk av tjenester der de største ofte får mest oppmerksomhet Hvilke deler (celler) kan bidra til vekst? 1.Hva bør prioriteres høyest av Akuttutvalget i forslag til krav for legevakt? 2.Hva skal framtidens kommunale ø-hjelptilbud bestå av?

9 Kompleksitet - tenk organisk og dynamisk, - evt på sosiale medier Nettverk av adaptive systemer -> Uoversiktlig og uforutsigbart En aktør kan få mye - og for mye - å si En ubetydelig aktør kan være viktig, men høres ikke En viktig aktør får ikke gjennomslag Aktørene påvirkes av andre og av historien/konteksten Aktører som ambulansepersonell, legevaktleger og sykepleiere tas ikke med på råd før endringer blir gjort.

10 Et mylder av skjøre avtaler Dypt funderte samhandlingsmønstre Forhandlet fram over lang tid Gjerne uskrevne regler Store påførte endringer gir kaos Etterhvert oppstår selvorganisering Noe nytt kan oppstå, men man vet ikke hva. Verdifulle strukturer kan forvitre Uro gjør at folk slutter Vikarer kommer inn ikke interessert i å etablere nye rutiner eller vil ha ting på sin måte

11 Utviklingstrekk sentralisering av dårlig forståtte tjenester Raske (og irreversible?) endringer Flere lukkede prosesser Færre sykehus Fra 52 til 38 sykehus på få år Færre sykehus med akutt-/traumefunksjon Færre fakkeltog? Færre legevakter Flere interkommunale ordninger Basert på forutsetninger som ikke følges opp Større avstand til akutthjelp for enkelte (i distrikt) Endringer basert på lite/ingen evidens Stadig oftere en økonomisk begrunnelse bak endringer Endringene og deres konsekvenser dokumenteres i liten grad Men: Lokale adaptive systemer, celler, tilpasser seg som vanlig

12

13

14 Kommunen har ansvar for Hvem er kommunen i interkommunale legevaktordninger? Burde dette vært omtalt/presisert utover at «flere kommuner kan samarbeide» Kommunen skal sørge for at legevakten har tilstrekkelig bemanning, nødvendig kompetanse og utstyr. Når legevakten er organisert i interkommunale selskap, er kommunen lite involvert i kompetanseheving i legevakt. Informantene har stor tillit til de som styrer med dette, selv om de ikke riktig vet hva som foregår. (Gaski og Abelsen. Forsterket legetjeneste i kommunene. Virkninger for kommunene av ny fastlegeforskrift. Norut Alta rapport 2013:8)

15 Interkommunalt legevaktsamarbeid Kartforklaring 7 0=Ikke samarbeid/ikke svart 1=Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad 5 6 2=Herøy, Dønna 3=Alstahaug, Leirfjord 4=Nesna, Hemnes, Rana =Bodø, Beiarn 6=Saltdal, Fauske, Sørfold 7=Steigen, Hamarøy, Tysfjord 1 8=Narvik, Ballangen, Gratangen 9=Flakstad, Vestvågøy, Moskenes Oversikt hentet fra rapporten Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen (Helse Nord/KS Nord-Norge, 2012) 10=Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy 11=Lødingen, Harstad, Kvæfjord, Bjarkøy 12=Tjeldsund, Evenes, Skånland 13=Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv 14=Tromsø, Karlsøy 15=Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik 16=Lyngen, Storfjord 17=Hammerfest, Kvalsund 18=Lebesby, Gamvik 19=Tana, Nesseby

16

17 Alle tjenestetilbud består av mange små adaptive systemer ( celler ) I distriktene er de færre, men mindre fremmedgjorte : Kjenner hverandre møtes i andre sammenhenger Relasjoner som motivasjon er sterkt undervurdert. Relasjoner som en nødvendighet for læring også. Teamtenkningen bygger på disse innsiktene

18 Bestillingen til NSDM fra Akuttutvalgets sekretariat 1. Hvilke utfordringer er mest kritisk i dag? 1. Hva bør prioriteres høyest i forslag til krav for legevakt? 1. Trening i samhandling i tverrfaglige team 2. Leger (ledere) mer med i loopen - men også andre Hvordan avklares v.hj.a lokal trening (tlf el. kjøre ut) Bra for pasientene, for teamet - og for utvikling av systemene 3. Hjelpepersonell til legen + annen lege å spørre for de unge 4. Systematisk kompetansesikring av sykepleiere og ambulansepersonell 1. Hva skal framtidens kommunale ø-hjelptilbud bestå av?

19 Trening i samhandling i team Trening på det skumleste i realistsiske settinger med realistisk utstyr og egne kolleger -> motivasjon og mestring Finner ut av roller og oppgavefordeling lokalt Bedrer kommunikasjon og ledelse -> bygger samhandlingskompetanse generelt? Skaper lærende organisasjoner -> åpenhet og ansvarsfølelse, også på andre felt? Parallell til fastlegeordningen: Eierskap til tjensten, fokus på kvalitet i alle ledd Forstår den komplekse organismen med dype samhandlingsmønstre/normer og relasjoner som holder alt sammen

20 Bestillingen til NSDM fra Akuttutvalgets sekretariat 1. Hvilke utfordringer er mest kritisk i dag? 2. Hva bør prioriteres høyest i forslag til krav for legevakt? 3. Hva skal framtidens kommunale ø-hjelptilbud bestå av? 1. Regelmessige treninger for å sikre kontinuerlig lokal kvalitetsutvikling 2. Allmennleger i vakt, ikke andre spesialister: - relevant medisinsk forståelse - kjennskap til de lokale komplekse systemene og menneskene 3. LV-nettverk med tverrfaglige samlokaliserte tjenester nær der folk bor (KAD, ambulanse, sykehjem, LV-sentral) 4. Fleksible fastlegekontor og fleksible LV-løsninger