INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE HELSE BERGEN HF

Transkript

1 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 18. mars 2016, kl GÅR TIL: Styremedlemmer Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Anne-Margrete Bollmann Mona Haugland Hellesnes Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

2 SAKLISTE UNDERLAG Sak 24/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 25/16 O Ad si orientering Vedlagt Sak 26/16 O Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 27/16 A Årsmelding og årsrekneskap for 2015 Vedlagt Sak 28/16 O Årsoppgjersrevisjon for 2015 Vedlagt Sak 29/16 A Investeringsbudsjett 2016 Vedlagt Bergen, Helse Bergen HF Svein Gjedrem Styreleiar Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

3 Helse Bergen HF Haukeland Universitetssjukehus Notat til Kvinnsland-utvalget Helse Bergen HF viser til notat til Kvinnsland-utvalget fra Helse Vest RHF datert Helse Bergen er det største av 4 HF i Helse Vest RHF. Vi deler i all hovedsak de vurderinger som er gitt i notatet fra Helse Vest RHF. Helseforetaksreformen har bidratt til en positiv utvikling av sykehusene på Vestlandet med reduserte ventetider, betydelig økt aktivitet der flere pasienter får behandling, og mer effektiv forvaltning av ressursene. I Helse Vest sitt notat vil vi særlig peke på avsnittet om «Styring av investeringer og likviditet» der betydningen av helhetlig økonomisk ansvar som en viktig forutsetning for god styring av foretakene blir vektlagt. I tillegg ønsker vi å peke på noen andre forhold som vi mener er viktig at utvalget tar med i det videre arbeidet. I utvalgets mandat står som følget: «En vesentlig begrunnelse for å organisere sykehusene som helseforetak var at de i større grad skulle bli myndiggjort. Det ble forutsatt at eierstyringen skulle konsentreres om overordnede forhold». Det er forhold som tyder på at denne forutsetningen har vært under press de siste årene. Planen var en enkelt styringsform med et årlig budskap til helseforetakene med økonomiske rammer og med tilbakemelding på styringskravene i en årlig melding. Helseforetakene skulle ha stor frihet i utforming og gjennomføring. Med foretaksreformen ble sykehusene egne rettssubjekter med egne styrer som skulle finne balansen og planlegge ut i fra styringssignal, lokale behov og økonomiske rammer. Dette forutsetter styrer med tilstrekkelig autonomi. Tendensen de siste årene har vært en tettere oppfølging og økende styring fra eier inn mot helseforetakene. Dette er noe annerledes enn det som ble lagt til grunn med den opprinnelige modellen og kan bidra til at sykehusstyrene i mindre grad har tilstrekkelig rom for å ivareta det ansvaret de var tiltenkt. Om eier skal ha en tettere oppfølging av sine HF må de ha nødvendig kapasitet og kompetanse innen fag, drift og sykehusorganisering i RHFene. Dette medfører behov for fagmiljøer både i RHFet og direktorat/department, i tillegg til i sykehusene. En må vurdere om denne tendensen er ønsket utifra forventninger om strammere rammer og forutsetninger. I fremtidig valg av modell er det viktig å avveie behovet for regional / nasjonal koordinering og hvordan ansvar og oppgaver på dette nivået fordeles. Det er viktig at ressursinnsatsen understøtter kjernevirksomheten i sykehusene og bidrar til å utvikle denne med tanke på kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet.

4 Det er over tid etablert flere regionale og nasjonale selskap innenfor støttefunksjonene IKT, bygg, innkjøp. Dette har vært basert på klare analyser av virksomhetens art og behovet for regional / nasjonal samordning og gjennomføringskraft. Innenfor områder der det er naturlig med regionale / nasjonale løsninger er det viktig at det utvikles modeller som understøtter kjernevirksomheten i sykehusene. Dette forutsetter at HFene sikres innflytelse på utviklingen av tjenestene og sikres leveranse av stabile og effektive tjenester innenfor helt vesentlige områder. Vi ønsker å holde frem betydningen av at fremtidig organisering av sykehusene må legge til rette for utstrakt internasjonalt samarbeid samt motivere for forskning / innovasjon og utdanning i et tett samarbeid med utdanningssektoren. Avslutningsvis vil vi understreke at organisering av sykehusene i helseforetak med bruk av regnskapsloven, har vært en god løsning for utvikling av sykehusene i den perioden vi har bak oss. Det har gitt foretakene ansvar og myndighet og lagt et godt grunnlag for utvikling av tjenestene. Det er positivt at disse grunnleggende premissene vil bli videreført i en fremtidig modell. Bergen Eivind Hansen Adm.direktør Helse Bergen HF Haukeland Universitetssjukehus

5 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Gunn Synnøve Dahl SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 25/16 O STYREMØTE: 18. mars 2016 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Samarbeid med Bergen Kommune om Bergen legevakt 2. Oppfølging av tilbodet ved kvinneklinikken 3. Skriftleg innspel til Kvinnsland-utvalget * notat ligg ved

6 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 26/16 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering.

7 Rapport frå verksemda februar 2016 Administrerande direktør si vurdering: Den økonomiske utviklinga er etter to månader positiv, med eit marginalt positivt resultat. Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt i februar, men noko under plantal per februar. Innan psykisk helsevern for vaksne, for barn og unge og tverrfagleg spesialisert rusbehandling er aktiviteten noko lågare enn planlagt. Aktiviteten er likevel høgare enn i fjor på same tid og då særleg innanfor polikliniske konsultasjonar.

8 INNHALD 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Fristbrot Utnytting av kapasitet Mottaksklinikken Sengekapasitet Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Epikrisetid Trygg kirurgi Trygg pleie Bemanning og HMS Bemanning Sjukefråvær Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat Økonomisk resultat hittil i år Likviditet Investering Side 1

9 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Ventetidene for pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved utgangen av februar er lågare enn på same tid i fjor for alle fagområda. Somatisk fagområde og rusmedisinsk fagområde oppfyller i februar regionalt krav frå Helse Vest til gjennomsnittleg ventetid for pasientar der helsehjelp er starta. Psykisk helsevern for vaksne og barn og unge har 3 dagar lenger ventetid enn kravet på høvesvis 45 og 40 dagar. Dette gjeld gjennomsnitt for pasientar som har fått starta helsehjelp. Utviklinga i ventetid for nytilviste pasientar som ventar på start helsehjelp ved månadsskifte dei siste 13 månadane er vist i figur Dagar venta Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Alle fagområde Somatikk feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb Ved utgangen av februar var gjennomsnitt ventetid for alle pasientar som ventar på start somatisk helsehjelp 60 dagar. Dette er 9 dagar kortare enn på same tid i fjor. Etter endring i Pasient- og brukerrettighetsloven med verknad frå 1. november, skal alle mottekne nytilviste pasientar no få rett til prioritert helsehjelp. Tidlegare vurderte pasientar som allereie stod på venteliste utan rett til prioritert helsehjelp vil behalde denne statusen også vidare, og ventetidene deira vil bli monitorert separat framover, jamfør tala under. Ved utgangen av februar utgjer pasientar som har rett til prioritert helsehjelp 91 % av dei som ventar, dette var 58 % i fjor på same tid. Denne utviklinga er om lag som venta som følgje av lovendringa. For pasientane som har fått prioritet er gjennomsnittleg ventetid 44 dagar, 7 dagar kortare enn i fjor. For pasientar med rett til uprioritert helsehjelp er ventetida 226 dagar. Det er 132 dagar lengre enn i fjor på same tid, og gjeld pasientar. For pasientane som fekk starta helsehjelp frå venteliste i februar, var gjennomsnittleg ventetid 59 dagar, det er 6 dagar kortare enn det regionale målet for somatiske pasientar på 65 dagar. Utvikling i tal pasientar som ventar ved månadsslutt er knytt til straumen av nytilviste til venteliste for start helsehjelp og avvikling frå venteliste. Dette er vist i figur 2 nedanfor. Pasientar på venteliste ved utgangen av februar er redusert med 573 i høve til i fjor på same tid. Dette tyder totalt på ein god Side 2

10 gjennomstraum. I februar er det teke inn 1484 fleire nytilviste pasientar til venteliste enn i fjor, og det er samstundes teke unna 84 fleire pasientar enn det var nytilviste. Tal henvisingar feb 15 feb 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 2. Utvikling av inn- og utstraum av nytilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde Psykisk helsevern vaksne Ved utgangen av februar var gjennomsnitt ventetid 35 dagar for dei som framleis ventar på start helsehjelp innan psykisk helsevern for vaksne. Det er 4 dagar kortare enn i fjor på same tid. Pasientar med rett til prioritert helsehjelp utgjer 99 % av dei som ventar, i fjor på same tid gjaldt det 95 %. Gjennomsnitt ventetid for desse pasientane er 35 dagar, som i fjor på same tid. Berre ein pasient med uprioritert helsehjelp venta ved utgangen av februar. For dei pasientane som fekk start helsehjelp frå venteliste i februar var gjennomsnitt ventetid 48 dagar, det er 3 dagar lenger enn det regionale målet på 45 dagar. Tal pasientar som ventar på start helsehjelp ved utgangen av februar er 490, som i fjor på same tid. Det er vist i figuren under. I februar er det tatt unna 29 færre pasientar frå venteliste til start helsehjelp enn det var nytilviste til venteliste. --På venteliste ved Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar feb 15 feb 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 3. Utvikling i inn- og utstraum av nytilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne. Side 3

11 1.1.3 Psykisk helsevern for barn og unge Ved utgangen av februar var gjennomsnitt ventetid for alle som venta på start helsehjelp 32 dagar. Det er 1 dag lenger enn i februar i fjor. Alle ventande pasientar har fått rett til prioritert helsehjelp. Det same var tilfelle i fjor i februar. For pasientane som fekk start helsehjelp frå venteliste i februar, var gjennomsnitt ventetid 43 dagar, det er 3 dagar lenger enn det regionale målet på 40 dagar. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av februar er 309, 31 fleire enn i februar i fjor. I februar er det tatt unna 16 færre frå venteliste enn det var nytilviste. Utviklinga viser at straumen av nytilviste var relativt større enn tal avvikla i november og desember, og at talet på avvikla er høgare i januar og februar. --På venteliste ved Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar feb 15 feb 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 4. Utvikling i inn- og utstraum av nytilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ved utgangen av februar var gjennomsnittleg ventetid 16 dagar, 5 dagar kortare enn i fjor på same tid. Alle pasientane som ventar har fått rett til prioritert helsehjelp. I fjor i februar var det 92 % som hadde fått slik rett. Tal pasientar som ventar ved utgangen av februar er 100 pasientar, ein auke på 9 pasientar samanlikna med i fjor på same tid. For pasientane på venteliste som fekk start helsehjelp i februar, var gjennomsnitt ventetid 24 dagar, godt innanfor det regionale målet på 40 dagar for desse pasientane. 1.2 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 5. For pasientar som venta ved utgangen av februar var det 45 fristbrot, noko som utgjer 0,3 % av pasientane som har fått fristdato. (Det er venta noko reduksjon i talet for siste månad når etterregistrering i det pasientadministrative systemet DIPS er unnagjort). Utviklinga syner ein nokså jamn trend med fristbrot siste året. Dei fleste fristbrota finn ein ved Brystdiagnostisk senter (8), Endokrinologisk seksjon (8), Fødeseksjonen (7), Hjerteavdelingen (4), Avdeling for plastisk kirurgi og brannskade (2) og Avdeling for karkirurgi (2). Desse utgjer 69 % av fristbrota på start helsehjelp i Helse Bergen. Nærare kontroll av desse viser at nokre er feilføringar i pasient-systemet (gjeld om lag 10 % av fristbrota som står ved månadsslutt). Figuren under syner også tal fristbrot for pasientar som har fått starta helsehjelpa i månaden. Utviklinga månadleg for desse siste år syner om lag det same biletet som for dei ventande. Side 4

12 HELSE BERGEN HF feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb 2015-FEB 2015-MAR 2015-APR 2015-MAI 2015-JUN 2015-JUL 2015-AUG 2015-SEP 2015-OKT 2015-NOV 2015-DES 2016-JAN 2016-FEB Behandla 53 Prognose 53behandla 49 Ventende Figur 5. Utvikling i brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden, og pasientar som har fått starta helsehjelp. 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Mottaksklinikken I februar 2016 var det i snitt 102 pasientar i Akuttmottaket dagleg. Talet på pasientar inn til Akuttmottaket i februar varierte frå 70 til 139 for ein einskild dag. I snitt har det dei siste 12 månadene vore 95 pasientar på Akuttmottaket dagleg, med ein variasjon frå lågaste månad med snitt på 87 pasientar dagleg i juli i 2015, og høgaste månad med snitt på 102 pasientar dagleg i januar og februar Utviklinga siste 13 månader er vist i figurane under. Figur 6: Pasientflyt i Akuttmottak tal pasientar per dag Side 5

13 Gjennomsnittleg opphaldstid per pasient i akuttmottak Dei siste 13 månadane har den gjennomsnittlege opphaldstida i akuttmottaket vore i intervallet mellom 161 minutt til 184 minutt. Gjennomsnittleg opphaldstid i februar 2016 er 173 minutt. Det er pt. ikkje mogeleg å rekne ut gjennomsnittleg liggetid i november og desember grunna pilotering av Meona (ny elektronisk kurve) i akuttmottaket i desse månadene. Figur 7. Gjennomsnittleg opphaldstid i minutt per pasient i Akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figuren under. Beleggsprosenten i februar 2016 er stabil i alle sektorar samanlikna med februar Av klinikkane i somatisk sektor er det Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (116 %), Hjarteavdelinga (116 %), Medisinsk avdeling (105 %), Lungeavdelinga (104 %) og Kirurgisk klinikk (104 %) som har høgast belegg. Beleggsprosent mandag - fredag kl.11 Somatikk PHV Rusmedisin PBU Figur 8. Utvikling i beleggsprosent, måndag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med. Side 6

14 Tabell 1. Beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Sektor feb 2015 feb 2016 Somatikk 96 % 98 % Psykisk helsevern voksne 88 % 88 % Rusmedisin 77 % 79 % Psykisk helsevern Barn og unge 96 % 99 % Korridorpasientar Av liggjedøgn i somatiske avdelingar i februar, var det registrert 463 døgn med korridorpasientar (registrert i DIPS kl kvar dag). Dette er eit gjennomsnitt på 16 pasientar kvar dag og utgjer 1,8 % av liggjedøgna denne månaden. Medisinsk avdeling, Ortopedisk klinikk og Hjarteavdelinga er einingane med flest korridorpasientar i februar, som vist i tabell 2. Tabellen under viser pasientar i korridor per avdeling for februar. Tabell 2. Pasientar på korridor. Februar Eining Korridor Tal % Avdeling for kreftbehandling 8 0,6 % Barneklinikken 4 0,3 % Hjarteavdelinga 87 3,6 % Kirurgisk klinikk 35 1,0 % Klinikk for hovud/hals 12 1,3 % Lungeavdelinga 54 4,2 % Medisinsk avdeling 106 3,8 % Nevroklinikken 16 0,9 % Ortopedisk klinikk 106 3,7 % Voss Sjukehus 25 1,4 % Øyeavdelingen 10 2,0 % Psykiatrisk divisjon 3 0,1 % Sum Helse Bergen 466 1,8 % Utviklinga i tal korridorpasientar per døgn for somatisk sektor er vist i figur 7. Side 7

15 Figur 9. Utvikling i pasientar på korridor, somatisk sektor Innan psykisk helsevern er talet på korridorpasientar vist i figur 8. Innan psykisk helsevern er det Psykiatrisk akuttmottak, Avdeling for stemningslidingar og Avdeling for psykoselidingar som inngår i tala. I februar vart det nytta 1 korridordøgn (i Avdeling for psykoselidingar). Bruken av korridorplass er knytt til høg beleggsprosent. I februar var beleggsprosenten 105 % ved Avdeling for psykoselidingar, mens den i førre månad var 111 %. Figur 10. Utvikling i pasientar på korridor, akuttpsykiatri Side 8

16 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Aktivitet målt i opphald Målt i avdelingsopphald (døgn og dagopphald) er aktiviteten til og med februar lågare enn per februar i fjor (-239 opphald), ein reduksjon på 0,4 %. Den polikliniske aktiviteten er høgare per februar i år enn på same tid i fjor ( kontaktar), ein auke på 5,8 %. Lågare døgn/dag og høgare poliklinikk vs i fjor kjem av endring i registreringspraksis. I 2016 blir aktivitet som tidlegare blei registrert som døgn og dagopphald no registrert som poliklinikk. Tabell 3. Oversikt aktivitet somatikk Plan Hittil per 28. Februar Februar Endring vs. Hittil per 29. Plan per 29. Endring vs. Avdelingsopphald Februar Februar plan Februar 2016 Februar 2016 plan DRG-poeng Døgnopphald elektive Døgnopphald ø-hjelp Dagopphald elektive Dagopphald ø-hjelp Polikliniske konsultasjonar Dagkirurgi (inngår i tala over) Talet på døgnopphald er høgare enn planlagt i februar (+60 opphald) og 1,5 % høgare enn planlagt hittil i år (+215 opphald). Den elektive verksemda er noko lågare enn planlagt i februar (-31 opphald) medan øh-aktiviteten er høgare enn planlagt i februar (+91). For dagopphald var aktiviteten i februar 0,2 % lågare enn planlagt (-6 opphald), og 0,7 % lågare enn på same tid i fjor (-343 opphald). Den polikliniske aktiviteten er høgare enn planlagt i februar ( kontaktar), som utgjer 4,8 %, og hittil i år 0,6 % høgare enn planlagt (+497). Figur 9 syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Figur 11. Døgnopphald pr. månad 2015 og 2016 og budsjett Registrert aktivitet. Side 9

17 3.1.2 Aktivitet målt i DRG-poeng Hittil i år er aktiviteten målt i DRG-poeng poeng. Det er 237 poeng lågare enn planlagt. Av samla tal DRG-poeng utgjer HF-finansierte legemiddel poeng, pasientar innan ordninga «raskare tilbake» med eiga finansiering 22 poeng og 75 poeng er knytt til utanlandske pasientar som ikkje vert finansiert via ISF-ordninga. For døgnopphald er indeksen ved utgangen av februar 1,281, noko som er 0,013 lågare enn på same tid i fjor. DRG-poeng isolert i februar er poeng. Det er 619 fleire DRG-poeng enn planlagt. I DRGpoenga for februar inngår DRG-poeng som feilaktig ikkje blei berekna i januar (523 DRG-poeng). Korrigert for dette er det i februar produsert 96 fleire DRG-poeng enn budsjettert. Figur 10 syner utviklinga i DRG-poeng per månad , splitta på døgn og dagopphald/ poliklinikk samt planlagde DRG-poeng for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 12. Aktivitet i 2015 og 2016 målt i DRG-poeng, og budsjett Alt gruppert med grupperar. 3.2 Psykisk helsevern Side 10

18 Tabell 4. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per februar 2016 Feb 2015 Feb 2016 Plan feb 2016 Endring vs. plan Hittil per 28. feb 2015 Hittil per 29. feb 2016 Plan per 29. feb 2016 Endring vs. plan Vaksenpsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Barne- og ungdomspsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Innan psykisk helsevern for vaksne var tal utskrivingar frå døgnbehandling 11 % lågare enn planlagt per februar, og 4 % høgare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdøgn er om lag som planlagt (0,8 % lågare enn planlagt), og 3 % lågare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdagar dagbehandling er godt over plan, og 3 % høgare enn i fjor per februar. Talet på polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er 7 % lågare enn planlagt per februar, og 1,5 % lågare enn i fjor på same tid. Innan psykisk helsevern for barn og unge var talet på utskrivingar per februar noko over plan, men 8 færre enn i fjor på same tid. Talet på opphaldsdøgn var 10 % høgare enn plan, og 3 % lågare enn i fjor. Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld dagbehandling, men det er likevel registrert 50 dagbehandlingar per februar. Polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er 6 % lågare enn planlagt, men 9 % høgare enn i fjor. 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 5. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per februar 2016 Feb 2015 Feb 2016 Talet på utskrivingar var 18 % høgare enn planlagt hittil per februar, og 12 % høgare enn i fjor. Talet på opphaldsdøgn var 11 % lågare enn planlagt, og 23 % lågare enn i fjor på same tid. Noko av bakgrunnen er lågt belegg ved Floen, der kapasitet for døgnopphald vert bygd opp etter omstilling som var ferdig i september i Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld dagbehandling. Talet på polikliniske konsultasjonar som gjev refusjon er vesentleg lågare enn planlagt, og er knytt til manglande registrering av aktivitet rundt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er likevel betydeleg fleire konsultasjonar enn per februar i fjor (opp 98 %). Det er arbeidd for å auke poliklinisk aktivitet i LAR, generell poliklinikk og ved etablering av ambulante tenester. 4. Kvalitet og pasienttryggleik Plan feb 2016 Endring vs. plan Hittil per 28. feb 2015 Hittil per 29. feb 2016 Plan per 29. feb 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Epikrisetid Ved utgangen av februar var 89 % av alle epikrisene for pasientar som var utskrivne frå døgnopphald, sende ut innan 7 dagar for somatisk sektor. Innan psykisk helsevern for vaksne gjaldt det for 87 %. Det nasjonale målet er at 100% av epikrisene skal vere sende ut innan 7 dagar frå utskriving. Figur 11 syner utviklinga innan denne kvalitetsindikatoren siste 13 månader. For Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) er 80% sendt innan fristen for februar månad, tiltak vil bli sett i verk når årsakene til dette er identifisert. Side 11

19 Figur 13. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving I tabellen under er denne kvalitetsindikatoren for februar vist for einingane. Tabell 6. Del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving, per avdeling. Februar Eining Andel sendt <=7 dagar Avdeling for kreftbehandling 87,4 % Barneklinikken 95,5 % Hjarteavdelinga 90,6 % Hudavdelinga 86,2 % Kirurgisk klinikk 79,6 % Klinikk for hovud/hals 86,6 % Kvinneklinikken 73,5 % Lungeavdelinga 95,4 % Medisinsk avdeling 87,3 % Mottaksklinikken 71,5 % Nevroklinikken 83,0 % Ortopedisk klinikk 89,1 % Rehabiliteringsklinikken 95,0 % Revmatologisk Avdeling 96,7 % Voss Sjukehus 84,7 % Augeavdelinga 92,3 % Psykisk helsevern, vaksne 87,6 % Rusmedisin 80,6 % Samla 86,0 % Side 12

20 4.2 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i Helse Bergen. Gjennomføring av sjekklista vert dokumentert i Orbit og grad av gjennomføring vert monitorert via Styringsportalen. Figur 14 syner prosent inngrep der sjekkliste er brukt. Hjerteavdelingen Kirurgisk klinikk Nevroklinikken Voss sjukehus Klinikk for hode-hals Kvinneklinikken Ortopedisk klinikk Øyeavdelingen Helse Bergen totalt Veke 6, ,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Figur 14. Prosent inngrep der sjekkliste for Trygg kirurgi er brukt, veke 6. Alle hastegradar Etterleving av dei tre delane til sjekkliste for trygg kirurgi, førebuing, timeout og avslutning, viser lågare bruk enn ønska. Målet er at sjekklista skal bli brukt ved alle kirurgiske inngrep. Hovuddelen (timeout) blir no brukt ved meir enn 87 % av inngrepa. Det blir arbeidd aktivt både med å betre registreringa og nå målet i løpet av kort tid. Figur 15 viser noko nedgang frå januar til februar for alle avdelingar samla (75 % for alle tre sjekkpunkta). Ved 88 % av inngrepa var hovuddelen av sjekklista (timeout) utført. Målet er ikkje nådd, men utviklinga på årsbasis viser tydeleg betring. I rapporten er det fortsatt nokre operasjonskodar og prosedyrar som er til revidering. Når revidert liste er godkjent av fagdirektørane (møte i mars) og sett i drift, vil det truleg gje positive utslag. Side 13

21 Figur 15. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og Alle hastegradar 4.1 Trygg pleie Tiltakspakken Trygg pleie i Program for pasienttryggleik i Helse Vest registrerar gjennomført screening av pasientar med auka risiko innanfor innsatsområda fall, trykksår og ernæring Utviklinga er vist i figur 16 innan dei tre områda. Kurvene viser klar auke på alle tre innsatsområda. Dei fleste einingane er kome i gang med å dokumentere i det pasientadministrative systemet (DIPS), medan opplæring i korrekt registrering fortsatt går føre seg for nokre einingar. Forklaring til figuren nedanfor: Blå søyle: Alle pasientar som skal screenast. For «Fall»: alle innlagte pasientar som er over 65 år. For «Ernæring» og «Trykksår»: alle innlagte pasientar over 18 år Raud søyle: aktuelle pasientar som er screena Grøn søyle: pasientar som er screena og som ein meiner å vere i risikosone Punktlinje: prosent screena Side 14

22 Figur 16. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Fall, ernæring, trykksår. Side 15

23 5. Bemanning og HMS 5.1 Bemanning Tilsette og månadsverk Figuren under syner utviklinga i talet på tilsette og netto månadsverk. Tala er basert på transaksjonar i lønssystemet. Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Dette tyder at føretaket framleis jobbar aktivt med å tilsetta nye medarbeidarar i fulle stillingar og at gjennomsnittleg stillingsstørrelse i føretaket stadig er aukande. Figur 17. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk dei siste 25 mnd Faste og mellombelse stillingar Figuren under syner tal stillingar fordelt på faste og mellombelse. Den langsiktige utviklinga syner ein jamn auke i talet på fast tilsette. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Figur 18. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Side 16

24 5.1.3 Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 5 åra, målt i timar. Tala er basert på faktisk utbetaling, slik at tala kan bli endra litt over tid grunna forseinka registrering og godkjenning. Overtid aukar svakt frå Dette er ei venta utvikling når tal tilsette aukar og tilsette i same periode aukar stillingsstorleiken. Dei siste 4 månadane har tal meirarbeidtimar vore noko høgare enn i same periode året før. Figur 19. Overtid og meirarbeid dei siste 5 åra. 5.2 Sjukefråvere Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvær dei siste 13 mnd i Helse Bergen. I tillegg syner figuren måltala for sjukefråvær frå Helse Vest RHF på 5,5 %, og frå avtalen om inkluderande arbeidsliv (IA). Måltalet frå IA-avtalen er sett til 20 % reduksjon i høve til sjukefråværet for føretaket i Grafen har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad, målt frå Figur 20. Totalt sjukefråvere siste 13 mnd. Side 17

25 6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 7. Økonomisk resultat februar Tal i mill. kroner. Rekneskap februar 2015 Rekneskap februar 2016 Budsjett februar Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 227,0 250,5 243,6 7,0 460,3 488,1 490,8-2,7 Gjestepasientinntekt 22,9 17,4 23,3-5,9 43,7 34,0 46,6-12,6 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 43,4 46,9 50,7-3,8 94,6 98,7 102,0-3,3 Anna pasientinntekt 2,7 5,8 2,7 3,1 6,8 7,6 5,4 2,1 Ramme, tilskot, refusjonar 594,6 614,4 602,4 12, , , ,9 16,7 Sals-, leie- og anna inntekt 17,0 21,7 21,6 0,1 33,2 43,7 48,2-4,6 Sum driftsinntekter 907,6 956,7 944,2 12, , , ,0-4,3 Varekostnad medikament -92,4-110,1-99,3-10,8-206,0-226,7-220,2-6,5 Mat, drikke o.a. varekostnader -7,9-8,9-8,5-0,5-14,7-18,6-16,8-1,8 Lønnskostnad -631,8-663,4-660,4-3, , , ,6 1,9 Innleie av helsepersonell -1,0-1,0-1,0-0,0-3,8-2,5-1,9-0,6 Kjøp av helsetenester -23,2-22,9-24,6 1,7-39,1-44,4-49,1 4,7 Kost utstyr -20,5-19,3-12,1-7,2-24,3-31,1-23,5-7,7 Kost lokaler -24,4-27,2-24,9-2,3-52,8-50,9-49,5-1,4 Avskrivingskostnad -36,1-37,1-37,5 0,5-72,2-73,2-75,1 1,9 Annan driftskostnad -47,1-55,2-64,1 8,8-116,0-111,0-125,2 14,2 Sum driftskostnader -884,4-945,0-932,3-12, , , ,9 4,8 Driftsresultat 23,2 11,7 11,9-0,2 23,2 24,6 24,0 0,5 Netto finansresultat -1,7-0,9-1,7 0,8-3,9-2,1-3,5 1,4 Resultat 21,5 10,8 10,2 0,6 19,4 22,5 20,5 2,0 6.2 Økonomisk resultat Økonomisk resultat februar Rekneskapen for februar viser eit positivt resultat på kr 10,8 mill som er kr 0,6 mill betre enn budsjettert. Sum driftsinntekt er kr 12,5 mill høgare enn budsjettert, og sum driftskostnadar er kr 12,7 mill høgare enn budsjettert. Finanspostane viser eit marginalt positivt avvik denne månaden, kr 0,8 mill. Driftsinntektene i februar viser eit positivt budsjettavvik på kr 12,5 mill. Avviket er i hovudsak knytt til høgare tilskot og refusjonar enn budsjettert, med eit positivt avvik på kr 12 mill. Dette avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Når det gjeld aktivitetsavhengig inntekt er det eit positivt avvik i februar. Vanlegvis vert aktivitet som ikkje er ferdig koda prognostisert med ein gjennomsnittleg indeks. Desse poenga vart ikkje berekna i januar, og er difor rekna med i tala for februar. I tillegg har aktiviteten har vore noko høgare enn planlagt i februar. Det negative avviket i gjestepasientinntekter er dels knytt til lågare gjestepasientinntekt frå somatisk aktivitet enn budsjettert samt eit negativt avvik knytt til fylkesdel lab/rtg som følgje av ei omlegging av satsane. Driftskostnadane syner eit negativt budsjettavvik på kr 12,7 mill i februar. Avviket er i stor grad knytt til varekostnad medikament med eit negativt avvik på kr 10,8 mill i februar. Dette vert i stor grad knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp. Løn og innleige har eit marginalt negativt budsjettavvik i februar. Avvik på kost utstyr må sjåast opp mot positivt avvik på annan driftskostnad. Avviket på dei andre postane kan i stor grad bli sett i samanheng med periodiseringsmessige forhold. Negativt budsjettavvik på kostnadssida må sjåast opp mot positivt avvik på inntektssida på refusjonar og tilskot. Side 18

26 6.3 Økonomisk resultat hittil i år Rekneskapen etter to månader viser eit positivt budsjettavvik på kr. 2 mill. Sum driftsinntekt er om lag kr. 4,3 mill lågare enn budsjettert, medan sum driftskostnad er kr. 4,8 mill lågare enn budsjettert. Driftsinntektene viser eit negativt budsjettavvik på kr. 4,3 mill. Dette er knytt til noko lågare aktivitet hittil i år enn budsjettert. Om lag kr.8,7 mill av avviket på gjestepasientinntekt skuldast omlegging av takstsystemet for fylkesdelar lab/rtg frå årsskiftet. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, dette avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane syner eit positivt budsjettavvik på kr. 4,8 mill. Avviket på Varekostnad medikament er knytt til andre medisinske forbruksvarer, implantat og laboratorierekvisita. Avviket vert knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt til positivt avvik på refusjonar og tilskot. Lønskostnad og ekstern innleie viser eit marginalt positivt budsjettavvik. Negativt avvik kost utstyr må sjåast i samanheng med positivt avvik andre driftskostnadar. 6.4 Prognose og risiko Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2016 er det vidareført eit høgt aktivitetsnivå. Innan somatikk vil inntekta vere sterkt påverka av faktisk aktivitet. Dersom aktivitetsplanen ikkje vert oppfylt kan det på kort sikt vere vanskeleg å justere ned kostnadssida i takt med manglande oppnåing av aktivitetskrav og inntektskrav. Det medfører at om einingar ikkje når planlagt aktivitet, vil det vere risiko for eit negativt budsjettavvik. Per februar er aktiviteten noko lågare enn budsjettert. Lønskostnad Kostnader til løn og innleige er marginalt betre enn budsjettert. Lønsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. På dette tidspunktet er risikoen på lønnsområdet både knytt til lønsoppgjeret og til eventuell generell auke i lønnskostnaden gjennom året. Varekostnad Varekostnad medikament viser eit negativt budsjettavvik hittil i år sjølv om aktiviteten ikkje har vore høgare enn budsjettert. Erfaringane frå dei siste åra er at varekostnaden har hatt negativt budsjettavvik. Dette vil bli følgd tett opp mot einingane og med omsyn til innkjøp. Medikamentbudsjettet har vore stramt i fleire år, og fleire einingar melder om eit aukande negativt budsjettavvik på denne posten. Prognose Rekneskapen til Helse Bergen er i balanse per februar, med eit marginalt positivt avvik. Det vil framleis vere tett oppfølging av resultat per eining. Eventuelle tiltak for å nå budsjettbalanse vil fortløpande bli vurderte. Prognose for året er sett i tråd med budsjettert resultat. Side 19

27 6.5 Likviditet Figuren under viser utvikling og prognose i likviditet for I desember 2015 vart kassakreditten redusert frå kr. 923,8 mill til kr. 719,8 mill på grunn av lågare pensjonspremie/kostnad. Tilgjengeleg driftskreditt blir ytterlegare redusert med kr. 298 mill frå og kr. 298 mill frå Ved utgangen av februar hadde føretaket negativ likviditet på om lag kr. 480 mill. Figur 21. Utvikling i likviditet. Side 20

28 6.6 Investering Per februar er kr 137 mill kroner ført som investeringar i rekneskapen. Dette inkluderer mellom anna trinn 1 og 2 av BUS med kr 65 mill, kr 13 mill til Marie Joys hus og kr 31 mill til Mottaksklinikken. Det er sannsynleg at investeringskostnaden for BUS 1, BUS 2 og Mottaksklinikken vil bli noko høgare enn budsjettert i Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt vil likevel vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden. I tabellen nedanfor er det etter to månader teke utgangspunkt i at faktiske investeringar blir som budsjettert for Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. Tabell 8 Investeringar 2016 Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr febr Prognose 2016 Avvik Investeringer Bygg: BUS BUS Marie Joys hus Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler Diverse annet Sum Annet Trond Mohn midler SUM investeringer eksl TM Sysselsettingsmidler Side 21

29 Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Tabell 9 Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Investeringer Bygg: Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr feb 2016 Prognose Status byggeprosjekt Avvik Avsluttes Tid Kost 1.1 Kommentarer Tidsestimatet er innflytting november BUS nov.16 Grønn Som planlagt, tid er usikker med så BUS Grønn Grønn lang horisont. Overleveres i månedsskiftet feb/mars. Alt IKT utstyr leveres nytt noe som gir ca tre mill i merkostnad, men det gir Marie Joys' hus Vår 2016 Grønn Grønn besparelse på BUS 1 og 2 Mottaksklinikk Mai 2016 Grønn Kostnadsbildet er utfordrende. 2 mnd forsinket i hht plan. Teknisk infrastruktur Årlig Grønn Grønn I hht plan Medisinsk teknisk utstyr Årlig Grønn Grønn I hht plan Akseptabelt, tiltak ikke nødvendig. Akseptabelt. Tiltak ønskelig, kommenteres. Tiltak nødvendig/påkrevd. Kommenteres. Risikoanalyse Side 22

30 Årsmelding 2015 for Helse Bergen HF Innleiing Helse Bergen er ein del av spesialisthelsetenesta, og visjonen til føretaket er å fremje helse og livskvalitet. Verdigrunnlaget er kort sagt: Helse Bergen skal dekkje behova til befolkninga for lokale, regionale og utvalde nasjonale spesialisthelsetenester. Behova skal dekkjast uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og religion. Føretaket har som mål å gje eit heilskapleg og individuelt tilpassa tilbod til pasientar og pårørande, og å sikre effektiv organisering av pasientretta arbeid, og behandling av høg internasjonal kvalitet. Føretaket er og opptatt av å bidra til god opplæring, utdanning, forsking og innovasjon på relevante område. Dei overordna måla til Helse Bergen er: - Trygge og nære sjukehustenester - Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk - Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Bergen har hatt god økonomistyring i heile 2015 og fekk eit resultat på 207 millionar kroner mot eit budsjettert resultat på 200 millionar kroner. Dei krava/styringsmåla som Helse Bergen fekk gjennom styringsdokumentet for 2015 frå Helse Vest, vart i all hovudsak oppfylte. Føretaket har nådd målet om under 65 dagars ventetid og talet på fristbrot er under 1 %. Når det gjeld epikrisetida er det noko arbeid att før målet om at alle epikriser er sendt ut innan fristen på 7 dagar. I og med samhandlingsreforma er dette ei særs viktig målsetjing. Helse Bergen har i 2015 hatt stor merksemd på epikrisetid og vil halde fram med det i Strategiplanen til Helse Bergen er vedteken av styret. Måla i planen er forankra i strategiplanen til Helse Vest, Helse2020. I tillegg er både nasjonale og regionale planar overordna dokument som er førande for planen. Også mange interne delstrategiar er knytte opp mot tiltaka i planen. I strategiplanen for Helse Bergen er det på bakgrunn av utfordringsbiletet identifisert seks område som skal ha særleg merksemd i denne perioden. Dei seks satsingsområda, som er valde med ulik grunngjeving, er: Samhandling Diagnostikk Høgspesialisert intervensjon og kirurgi Kreft Rus Psykisk helsevern for barn og unge Strategiplanen til Helse Bergen vart gjennomført parallelt med utarbeiding av grunnlagsdokumentet for samarbeid med kommunane og tilhøyrande handlingsplan. Dette gjer at strategien er samkøyrt med kommunane med omsyn til mål og tiltak i denne perioden. Side 1 av 17

31 Strategiplanen samsvarar og med tidshorisonten til langtidsbudsjettet, og heng såleis saman med prioriteringar i budsjettet. Helse Bergen har i mange år utvikla samarbeidet med kommunehelsetenesta. Det er utarbeidd avtalar med alle kommunane i opptaksområdet innanfor somatikk, psykiatri og rus, både på overordna og underordna nivå. I tillegg har føretaket faste samhandlingsarenaer med alle kommunane. Føretaket har i 2015 hatt stor aktivitet knytt til samhandlingsreforma, både saman med dei 23 kommunane i opptaksområdet og internt i føretaket. Det er etter kvart etablert mange avtalar mellom føretaket og kommunane. Avtalane har utløyst mange tiltak som kommunar og føretaket saman har sett i verk. Desse tiltaka famnar om utarbeiding av felles planar, prosedyrar, retningslinjer, kompetanseoverføring og overføring av oppgåver m.m. Føretaket vurderer at det er viktig både å etablere nye tiltak og ikkje minst å følgje opp og vidareutvikle etablerte tiltak slik at ein sikrar føremålstenleg arbeidsdeling og god kompetanseoverføring til kommunane i desse prosessane. Helse Bergen inngjekk avtale om etablering av ØH-senger for fem kommunar i 2012, i 2013 starta fem nye kommunar opp med ØH-senger. I 2014 har sju kommunar inngått avtale med Helse Bergen, derav 6 kommunar med felles ØH-senger. Men av ulike grunnar starta ingen av dei som gjorde avtale i 2014 opp med drift det året. I 2015 vart det gjort avtale om ØH-senger med Bergen kommune, dei planlegg for ein trinnvis oppstart i Vaksdal kommune har gjort ein mellombels særavtale med Helse Bergen. Alle dei 23 kommunane i Helse Bergen sitt opptaksområde har no gjort avtale om ØH-senger. I 2014 var det jamn nedgang i talet på utskrivingsklare pasientar som vart liggjande i sjukehuset. Denne utviklinga har fortsett i Samhandlingsreforma skal føre til at kommunane over tid overtar behandling for nokre pasientar og pasientgrupper. Dette gjeld både ved etablering av ØH-tilbod i kommunen og ved at utskrivingsklare pasientar raskare skal få eit tilbod i kommunen. I budsjettet for 2016 er det i noko grad lagt til grunn at desse ordningane skal gje endringar i aktivitetsnivået i Helse Bergen. Føretaket vil ha stor merksemd på endringar i desse pasientstraumane. Føretaket ventar ei større endring i 2016 når Bergen kommune etablerer dei 34 ØH-sengene sine. Helse Bergen har forsking, utvikling og utdanning av helsepersonell som ein viktig og integrert del av verksemda si. Forskingsverksemda i Helse Bergen er no stabil på eit høgt nivå. Føretaket held stillinga som nest størst i Noreg etter Oslo Universitetssykehus. Det er også ei prioritert oppgåve å spreie helsefagleg informasjon til styresmakter, kommunar, fagmiljø og samfunnet elles. Når det gjeld opplæring av pasientar og pårørande har det også i 2015 vore stor aktivitet. Opplæringa skjer i form av ein-til-ein-undervisning og gruppebasert undervisning. I deler av denne opplæringa er det og eit nært samarbeid med fleire kommunar. Side 2 av 17

32 Selskapsstruktur og eigarforhold Det er Helse Vest som eig Helse Bergen HF (organisasjonsnummer ). Verksemd Helse Bergen ligg i Hordaland fylke. Hovuddelen av verksemda skjer innanfor Bergen kommune, i tillegg er det einingar i kommunane Voss, Os, Lindås, Fjell og Radøy. Helse Bergen er ei kompetanseverksemd, med store krav på seg til å halde ved like og vidareutvikle denne kompetansen. Styret ser det som ei prioritert oppgåve å leggje til rette for at dette er mogleg. Hovudoppgåvene til Helse Bergen er pasientbehandling, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasientar og pårørande. Føretaket gjev tilbod både innanfor psykiatri, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og somatiske helsetenester. Pasientbehandling Somatikk Driftsåret 2015 har vore eit år prega av svært høg aktivitet med tilhøyrande høg aktivitetsavhengig inntekt, og det har vore stor meiraktivitet innanfor somatikk. Aktiviteten innanfor elektiv (planlagt) verksemd i somatikk for døgnopphald er 1,2 % høgare enn planlagt og 2,9 % høgare enn på same tid i For ø-hjelp døgnopphald er aktiviteten 0,1 % høgare enn planlagt, og 2,4 % høgare enn på same tid i Per 31. desember 2015 er Helse Bergen sin aktivitet målt i DRG-poeng DRG-poeng, dette er eit positivt avvik frå planlagt aktivitet på DRG-poeng. Målt i avdelingsopphald (for døgn og dagopphald) er det fleire opphald i 2015 enn i 2014, dette er ein auke på 2,9 prosent. Den polikliniske aktiviteten er høgare enn i 2014 då det er utført heile fleire konsultasjonar i 2015 enn i 2014, ein auke på 6,1 prosent. Utgangspunktet for verksemda er å halde aktiviteten på same nivå som tidlegare. Det er derfor særleg viktig å sikre best mogleg fagleg prioritering. Størstedelen av handlingsrommet er innanfor elektiv (planlagd) verksemd. Utviklinga i ventetider og talet på ventande vert følgde nøye. Eit sentralt oppfølgingspunkt er korleis dei ventande pasientane vert prioriterte. Rett til helsehjelp til dei som treng det mest må sikrast. Prioriteringsforskrifta beskriv kven som har rett til nødvendig helsehjelp. Intensjonen med reglane er at dei alvorlegaste sjuke skal ha høgast prioritet. Helse Bergen bruker prioriteringsforskrifta som ein viktig reiskap til å prioritere dei rette pasientane innanfor dei rammene som er gjevne. I desember 2015 var ventetida for somatiske pasientar som ventar på start helsehjelp gjennomsnittleg 64 dagar, 7 dagar kortare enn på same tid året før. Side 3 av 17

33 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengigheit (TSB) Avdeling for rusmedisin (AFR) vart etablert 1. januar 2009 som nivå 2-eining i Helse Bergen. Eininga har fått tilført ressursar, men har også blitt pålagt nye oppgåver og ansvar. Ved utgangen av 2015 hadde AFR 342 tilsette, organisert i følgjande seksjonar: Poliklinikkar AFR Poliklinikk AFR Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Døgntilbod AFR Floen, totalt 24 plassar - Manger, terapeutisk samfunn, langtidsopphald, medikamentfritt (15 plassar) - Bergen, terapeutisk samfunn, fokus på bu-trening, skule og arbeid (9 plassar) AFR Tertnes, totalt 15 plassar - Tilbakehalding utan eige samtykke (tvang) etter Helse- og omsorgstenestelova (10 plassar - Familieambulatorium og frivillig behandling av gravide (5 plassar) Seksjon Askøy, 25 plassar - Frivillig behandling for pasientar med eit langvarig rusmiddelproblem (18 plassar) - Stabiliseringspost som del av akuttbehandlingskjede (7 plassar) HUS, mottaksklinikken, akuttposten, 10 plassar - Samarbeid med mottaksklinikken om døgndrifta på legesida; mellom anna grunna at AFR skal vere ein komplett utdanningsinstitusjon for den nye legespesialiteten i rus- og avhengigheitsmedisin (etablert ) - Inngang til pasientforløp i TSB Forsking, fagutvikling og undervisning (FOU) samarbeider med Forskings- og utviklingsavdelinga i Helse Bergen, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR), Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse samarbeider om utvikling av kvalitetsregister for TSB Om verksemda AFR har blant anna som oppgåve å vurdere om tilviste pasientar har lovfesta rett til nødvendig helsehjelp (TSB), å bidra til å gjennomføre behandling for pasientane, og å finne eigna tilbod til behandling i rushelsetenesta. Døgnseksjonane hadde opphaldsdøgn i 2015; ein nedgang på 9,8 % frå Poliklinikken gjennomførte konsultasjonar som er om lag 46 % meir enn i Dei relativt store utslaga samanlikna med fjoråret skuldast endring av fagleg retning og forståing, omorganisering og omstilling, og omsyn til budsjettet. Side 4 av 17

34 AFR er involvert i mange større samhandlingsprosjekt saman med kommunesektoren, og saman med Divisjon psykisk helsevern. Det klart mest omfattande prosjektet er Opne russcener i Bergen der ein samarbeider med Bergen Kommune og Hordaland politikammer. Andre samhandlingsprosjekt med kommunane er «Jobb Først», og «Veien Videre». Avdelinga er òg involvert i helsefremjande og førebyggande arbeid gjennom Norsk nettverk for helsefremjande arbeid (Norsk HPH). Psykisk helsevern Divisjon psykisk helsevern har ansvaret for føretaket sine tenester innanfor psykisk helsevern for vaksne og for barn og unge. Divisjonen samarbeider tett med dei private, ideelle aktørane innanfor spesialisthelsetenesta i psykisk helsevern i Helse Bergen sitt opptaksområde. Barn og unge med psykiske lidingar får tenester frå Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU). PBU har sju desentraliserte barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar. På Haukeland finst ambulante tenester, døgntilbod, spesialpoliklinikk og konsultasjonsteam. I 2015 vart det utført polikliniske konsultasjonar på dei barne- ungdomspsykiatriske poliklinikkane. Dette er ein auke på 11 % frå året før. Barn og unge med psykiske lidingar skal få hjelp så raskt som mogleg. Ved utgangen av 2015 venta 223 barn og unge på behandling ein nedgang på 18 % frå året før. Ventetida før start av behandling var gjennomsnittleg 44 dagar mot regionalt mål om 40 dagar. Det vert arbeidd systematisk for å nå målet om ventetid. Vaksne med psykiske lidingar får tenester frå Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS), Kronstad DPS og Øyane DPS. Frå årsskiftet vart Voss vaksenpsykiatriske poliklinikk overført frå Helse Bergen HF til NKS Bjørkeli. Dei to einingane utgjer no eit fullt utbygd Voss DPS, drifta av Norske kvinners sanitetsforeining etter avtale med Helse Vest RHF. Sjukehustenestene er organiserte i to klinikkar på Sandvikenområdet: Psykiatrisk klinikk og Klinikk for sikkerhetspsykiatri og ein klinikk på Haukeland: Klinikk for psykosomatisk medisin. I 2015 vart det utført polikliniske konsultasjonar, ein auke på 12 % frå året før. Talet på liggjedøgn har gått ned med 12 % i same periode. Ved utgangen av 2015 venta 448 personar på eit tilbod ein nedgang på 12 % frå året før. Ventetida før start av behandling var gjennomsnittleg 34 dagar godt innanfor regionalt mål på 40 dagar. «Pasienten si helseteneste» føreset at pasientar og pårørande vert tekne med på råd på ein heilt annan måte enn tidlegare. For å styrke brukarstemma når det gjeld tenesteutvikling oppretta divisjonen, i samarbeid med Brukarutvalet, eit erfaringspanel i Erfaringspanelet er eit Side 5 av 17