Rapport frå verksemda mai 2016

Transkript

1 Rapport frå verksemda mai 2016

2 Administrerande direktør si vurdering: Innan somatisk sektor er aktiviteten noko lågare enn planlagt i mai, men høgare enn planlagt hittil i år. Ø-hjelp døgnopphald har vore høgare enn planlagt og elektive døgnopphald har vore lågare enn planlagt. Ein ser også vriding frå dagopphald til polikliniske konsultasjonar, i tråd med justering i regelverket. Innan psykisk helsevern for vaksne er tal opphaldsdøgn noko lågare enn planlagt hittil i år, medan dagbehandling er noko over plan. Tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt. Ved psykisk helsevern for barn og unge har det hittil i år vore høgare aktivitet enn plan for opphaldsdøgn og tal utskrivingar, medan det har vore eit lågare tal polikliniske konsultasjonar enn planlagt. Innan rusområdet er både tal opphaldsdøgn og tal polikliniske konsultasjonar lågare enn planlagt. Ventetidene har synt ei positiv utvikling siste året, og ventetidene ligg under dei nasjonale krava for alle område unntatt psykisk helsevern for born og unge. Det blir arbeidd med å nå kravet også på dette område. Den økonomiske utviklinga i mai synte eit positivt budsjettavvik på kr. 1,7 mill. Ein ser ikkje noko urovekkande i resultatet denne månaden, men det er likevel viktig å ha tett oppfølging på einingar som syner negativ økonomisk utvikling. Etter fem månader syner rekneskapen om lag budsjettbalanse. Både inntekter og kostnadar er høgare enn budsjettert. Det blir vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett. Årsprognose er difor som budsjettert. Side 1

3 INNHALD 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Pågåande pasientforløp Fristbrot Utnytting av kapasitet Mottaksklinikken Sengekapasitet, korridorplassar, epikrisetid Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Trygg kirurgi Prehospitale tenester, responstid Nasjonale kvalitetsindikatorar Bemanning og HMS Sjukefråvere Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat Likviditet Investering Side 2

4 Dagar venta 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Ventetidene for dei pasientane som fekk starta helsehjelpa i mai, er lågare enn i fjor på same tid og har hatt ei positiv utvikling sett for alle fagområde samla. Dei fleste er innanfor det regionale kravet gjennomsnittleg ventetid, unntaket er psykisk helsevern for barn og unge med ventetid noko høgare enn kravet. Utviklinga siste året for fagområda er vist i figur Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin Krav somatikk: 65 dg Krav psyk voksne: 45 dg Krav PBU, Rusmed: 40 dg 10 0 mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Når det gjeld dei pasientane som ventar på start helsehjelp ved månadsslutt i mai, er ventetidene også lågare enn på same tid i fjor for alle fagområda. 1.2 Pågåande pasientforløp Etter at helsehjelp har starta har pasientar også ventetid i pasientforløpa. Det kan vere å vente på vidare utgreiing, behandling eller oppfølging i sjukehuset. Dette er omtala som interne ventelister, og har i det siste fått merksemd i mediebiletet. Det har mellom anna vore hevda at krava knytt til lågare ventetid og rask tildeling av fyrste time i eit pasientforløp, har resultert i at sjukehusa vektlegg å få redusert dei offisielle ventelistene i for stor grad og på bekostning av dei pasientane som allereie er teke inn i spesialisthelsetenesta og ventar på vidare utgreiing, behandling eller oppfølging. Ut frå førebelse undersøkingar på overordna nivå er det ingen indikasjon på at det nye regelverket som vart satt i verk frå 1. november i fjor, fører til auke i dei interne ventelistene i sjukehuset - utover det som tidlegare har vore normalt ved jamn aktivitetsauke i føretaket. Figur 2 under viser utviklinga i tal opne tilvisingar, dvs. alle som er inne i eit pasientforløp til utgreiing, behandling eller kontroll. Den auken som figuren viser er mindre enn auken i talet på nye tilvisingar. Totalt kan det tyde på like god (eller hurtigare) gjennomstraum i pasientforløpa, som før det nye regelverket trådde i kraft i november i fjor. Det er også understøtta ved at ein ikkje finn indikasjon på auke i ventetid frå første time (start helsehjelp) til andre time når pasientane gjerne møter til behandling. Det er vist i figur 3 nedanfor. Det vil bli lagt til rette for å monitorere dei interne ventelistene framover. Pasientar som er blitt tilvist til sjukehuset vert vurderte til å ha behov for utgreiing dersom tilstanden ikkje er avklart, og til behandling dersom det er avklart behov for behandling. Pasientar som har behov Side 3

5 for å bli utgreidd vil kunne få ventetid slutt ved konsultasjon, ettersom det vil kunne vere start på helsehjelpa. For føretaket samla er det ingen indikasjon på at registreringspraksis knytt til om pasientane ventar på utgreiing eller behandling er endra som fylgje av nytt regelverk. Figur 2. Utvikling i tal henvisingar i forløp. Alle fagområde. 60 Ventetid frå første oppmøte (start helsehjelp) til andre oppmøte Ventetid til 2.oppmøte tert 1.tert Figur 3. Utvikling i ventetid frå første oppmøte (start helsehjelp) til andre oppmøte. Alle fagområde. 1.3 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 4. Dette gjeld alle fagområde. Utviklinga syner ein nokså jamn trend med fristbrot siste året. Når det gjeld dei som framleis ventar ved månadsslutt, er det flat tendens, med variasjon og mellombels auke i sommarsesongen. Talet for siste månad er venta å bli redusert noko når etterregistrering i det pasientadministrative systemet er gjort. Figuren syner også tal fristbrot for pasientar som har fått starta helsehjelpa (behandla). Utviklinga månadleg for desse siste år syner om lag det same biletet som for dei ventande. Det er auke i april og mai. Dei fleste fristbrota finn ein ved einingane som er vist i tabell 2. Desse utgjer hovuddelen av Side 4

6 fristbrota for behandla pasientar i mai. Dei klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad blir følgd opp. 120 HELSE BERGEN HF mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai Behandla 50 Prognose behandla 28 Ventende Behandla Ventande 2015-MAI 2015-JUN 2015-JUL 2015-AUG 2015-SEP 2015-OKT 2015-NOV 2015-DES 2016-JAN 2016-FEB 2016-MAR 2016-APR 2016-MAI Figur 4. Utvikling i brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden, og pasientar som har fått starta helsehjelp. Tabell 1. Einingane med flest brot på frist for start helsehjelp. Pasientar tatt i behandling i mai. Mai 2016 Eining Tal fristbrot behandla Brystdiagnostisk senter 32 Endokrinologisk seksjon 13 Avdeling for plastikkirurgi og brannskade 11 Medisinsk poliklinikk 11 Klinikk for hode / hals 9 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Mottaksklinikken Figur 5. Tider i akuttmottak Etter opning av Mottaksklinikken har tid til lege blitt korta ned, og radiologiske undersøkingar har blitt hurtigare ferdige. Det er vist i figur 5. Side 5

7 2.2 Sengekapasitet, korridorplassar, epikrisetid Beleggsprosenten innanfor somatisk sektor var høg 1. tertial 2016, men syner ein reduksjon i mai. Dette skuldast mellom anna ein reduksjon i elektive (planlagde) innleggingar i mai samanlikna med månadene før. Innan somatisk sektor, psykisk helsevern vaksne og rusmedisin, er beleggsprosenten i mai 2016 på same nivå som i mai 2015, medan Psykisk helsevern for barn og unge syner ein auke. Tabell 2. Oversikt epikrisetid, beleggsprosent, bruk av korridorplass pr avd., mai Eining Belegg prosent Del epikriser sende innan 7 dagar Korridor pasientar tal Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 113 % 76 % 11 Barneklinikken 54 % 94 % 0 Hjarteavdelinga 62 % 88 % 62 Hudavdelinga 74 % 83 % 0 Kirurgisk klinikk 102 % 78 % 61 Klinikk for hovud/hals 80 % 87 % 5 Kvinneklinikken 105 % 82 % 0 Lungeavdelinga 98 % 100 % 8 Medisinsk avdeling 99 % 86 % 48 Mottaksklinikken 72 % 59 % 0 Nevroklinikken 93 % 81 % 25 Ortopedisk klinikk 86 % 89 % 39 Rehabiliteringsklinikken 81 % 100 % 0 Revmatologisk Avdeling 80 % 100 % 0 Voss Sjukehus 92 % 84 % 27 Augeavdelinga 150 % 93 % 14 Psykisk helsevern, vaksne 87 % 93 % 10 Psykisk helsevern, barn og unge 97 % 0 Rusmedisin 67 % 96 % 0 Samla 94 % 84 % 310 Tal korridorpasientar innan dei somatiske avdelingane er i mai den lågaste hittil i år, men samstundes noko høgare enn for same månad året før. Innan psykisk helsevern er det i mai ein auke i bruk av korridorplassar. Dette er særleg knytt til Avdeling for psykoselidingar, og noko i Avdeling for stemningslidingar. Bruken av korridorplass er knytt til høg beleggsprosent. Det er kontinuerleg fokus på å halde belegget nede, ved å fordele dei mest krevjande pasientane rundt i klinikken på mest formålstenleg måte. 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Aktivitet målt i opphald Målt i avdelingsopphald (døgn og dagopphald) er aktiviteten til og med mai lågare enn på same tid i fjor, medan den polikliniske aktiviteten er høgare enn på same tid i fjor. Dette skuldast omlegging av registreringspraksis, frå dagopphald og døgnopphald med permisjon til poliklinisk registrering dag for dag. Side 6

8 Tabell 3. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald/Polikliniske konsultasjonar Mai 2015 Mai 2016 Plan Mai 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. Mai 2015 Hittil per 31. Mai 2016 Plan per 31. Mai 2016 Endring vs. plan DRG-poeng (35) Døgnopphald elektive (251) (471) Døgnopphald ø-hjelp (9) Dagopphald elektive (62) (455) Dagopphald ø-hjelp (20) Polikliniske konsultasjonar Dagkirurgi (inngår i tala over) Antall unike pasientar DRG-indeks Døgnopphald 1,278 1,298 1,280 0,018 Tek ein omsyn til at ein del av DRG-poenga opptent i mai, er etterregistrering frå 1.tertial, er det eit negativt avvik vs. budsjett i mai. For dei fem første månadane i året, er DRG-aktiviteten noko høgare enn budsjettert. 3.2 Psykisk helsevern Tabell 4. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per mai 2016 Mai 2015 Mai 2016 Plan mai 2016 Innan psykisk helsevern for vaksne er aktivitet døgnbehandling litt lågare enn planlagt og i forhold til i fjor på same tid. Dette er dels knytt til mellombels reduksjon av døgnplassar ved Kronstad distriktspsykiatriske senter. Den polikliniske aktiviteten er og litt lågare enn plan og i forhold til fjoråret. Samanlikna med fjoråret er avviket knytt til at Voss vaksenpsykiatri var med i talet i fjor, medan dei no er overført til Bjørkeli. Høgt sjukefråvere og vakante stillingar, særleg ved Øyane distriktspsykiatriske senter, er også ein årsak til avvik. Innan barne- og ungdomspsykiatrien er det høgare poliklinisk aktivitet enn i fjor på same tid, men litt lågare enn planlagt. Plan er auka monaleg samanlikna med i fjor. Det har vore lågare aktivitet tidlegare i år på grunn av naudsynt til tid til opplæring av behandlarar. Siste månad er aktiviteten høgare enn planlagt. 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Endring vs. plan Hittil per 31. mai 2015 Hittil per 31. mai 2016 Tabell 5. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per mai 2016 Plan per 31. mai 2016 Endring vs. plan Vaksenpsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Barne- og ungdomspsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Mai 2015 Mai 2016 Plan mai 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. mai 2015 Hittil per 31. mai 2016 Plan per 31. mai 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Talet på opphaldsdøgn var lågare enn plan, og monaleg lågare enn i fjor på same tid. Noko av grunnen er lågt belegg ved Tertnes og Floen, der kapasitet for døgnopphald vert bygd opp etter omstilling som var ferdig i september i Talet på polikliniske konsultasjonar som gjev refusjon er også lågare enn planlagt. Dette er knytt til manglande registrering av aktivitet rundt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er likevel betydeleg fleire konsultasjonar i år enn i fjor. Det arbeidast for å auke registrert poliklinisk aktivitet i LAR, generell poliklinikk og ved etablering av ambulante tenester. Side 7

9 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i Helse Bergen. Gjennomføring av sjekklista vert dokumentert i Orbit og grad av gjennomføring vert monitorert via Styringsportalen. Målet for Haukeland Universitetssjukehus er ikkje nådd, utviklinga viser stabil aukande registrert bruk av sjekklista. Ein ser tendens til at registrert bruk av sjekklista går ned i veker med låg aktivitet. Figur 6. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. - Blå søyle syner alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista - Rød søyle syner aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista - Punktlinje syner prosent registrert bruk av sjekklista Hjerteavdelingen Kirurgisk klinikk Nevroklinikken Voss sjukehus Klinikk for hode-hals Kvinneklinikken Ortopedisk klinikk Øyeavdelingen Helse Bergen totalt Veke 21, % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 7. Prosent inngrep der sjekkliste for Trygg kirurgi er brukt. Alle hastegradar. Fordelt mellom einingane. Side 8

10 Det er no gjort endringar i uttrekket, og operasjonskodar som ikkje var eigna for sjekklista er fjerna. Dette gjev positivt utslag for Hjerteavdelinga. Figur 16 viser ein auke for alle avdelingar samla, for alle tre sjekkpunkta. Figur 8. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og Alle hastegradar Side 9

11 4.2 Prehospitale tenester, responstid Figur 9. Responstid raud respons, jan-mai 2016 Figuren syner responstid raud respons dei fem første månadane i Forklaring til figuren: - grøn/grå boks utgjer responstid for den midtre halvpart av oppdraga. Skilje mellom grøn og grå del er medianverdien (50% av responstidene på kvar side). - 25% av responstidene er under den nedre grensa av boksa (25-persentil) og 25 % er over boksa (75-persentil). - dei grå linjene syner største og minste verdi dersom dei er innanfor eitt standardavvik. Lengde på linje indikerar skilnaden i responstidene. Lang strek=stor skilnad - Kryssa er «uteliggjarar», tider som er meir enn eitt standardavvik frå gjennomsnittet. Tabell 6 syner del hendingar der ambulanse er framme hhv 12 minutt og 25 minutt etter 113- oppringing. Ambisjonen er at i 90 % av hendingane skal ambulanse vere framme innan 12 minutt i tettbygde strøk, og innan 25 minutt i grisgrendte strøk. Side 10

12 Tabell 6. Andel oppdrag der ambulanse er framme 12 minutt/25 minutt etter 113-oppringing. Kjelde: Helsedirektoratet, Norsk Pasientregister tal for 2015 ambulanse framme innan 12 minutt i tettbygd strøk (andel hendingar i %) Askøy 39 Bergen 72 ambulanse framme innan 25 minutt i grisgrendt strøk (andel hendingar i %) Austevoll 100 Austrheim 85 Eidfjord * Fedje * Fjell 100 Fusa 70 Granvin * Kvam 82 Lindås 89 Masfjorden * Meland 92 Modalen * Os, Hordaland 87 Osterøy 93 Radøy 83 Samnanger 45 Sund 42 Ulvik * Vaksdal 70 Voss 83 Øygarden * * tal for kommuna er fjerna for å auke anonymisering av data. Tal hendingar er mindre enn eller lik Nasjonale kvalitetsindikatorar Tabell 7. Nasjonale kvalitetsindikatorar Somatikk 1. tertial tertial tertial tertial 2016 Måltal Epikrisetid 89,0 % 89,0 % 87,4 % 85,7 % 100 % Strykningar planlagde operasjonar 4,9 % 7,5 % 8,1 % 8,1 % <5% Trombolyse 18,3 % 19,3 % 21,3 % 16,0 % Hoftebrot operert innan 48 timar 90,9 % 90,5 % 97,3 % 90,8 % Fødselsrifter 3. og 4.grad 2,4 % 1,7 % 2,0 % 1,9 % 30-dagars overleving ved hoftebrudd 95,5 % 93,2 % 91,7 % 91,3 % 30-dagars overleving ved hjerteinfarkt 92,4 % 94,8 % 91,4 % 93,6 % 30-dagars overleving ved hjerneslag 89,9 % 88,3 % 89,5 % 92,4 % Psykiatri Epikrisetid - vaksne 92,6 % 91,6 % 85,7 % 83,9 % 100 % Registrert hovuddiagnose - vaksne 89 % 89 % 88 % 88 % 100 % Rusmedisin Epikrisetid 87,0 % 89,4 % 88,2 % 78,3 % 100 % Side 11

13 5. Bemanning og HMS 5.1 Sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd. i Helse Bergen. Figuren har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet målt frå Sjukefråvere i april var noko høgare enn i april 2015, men den langsiktige trenden (5 år) er at sjukefråveret er svakt synkande. Figur 10. Totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd. Side 12

14 6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 8. Økonomisk resultat mai Tal i mill. kroner. Rekneskap mai 2015 Rekneskap mai 2016 Budsjett mai Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 240,5 238,7 241,2-2, , , ,2 15,6 Gjestepasientinntekt 21,3 14,6 23,3-8,7 116,0 75,1 116,2-41,0 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 45,6 52,7 43,2 9,5 231,1 257,6 241,1 16,5 Anna pasientinntekt 3,4 3,6 3,8-0,2 18,2 18,9 15,5 3,4 Ramme, tilskot, refusjonar 612,1 662,1 652,0 10, , , ,0 48,5 Sals-, leie- og anna inntekt 19,1 19,5 24,2-4,7 95,6 106,6 122,7-16,0 Sum driftsinntekter 941,9 991,1 987,6 3, , , ,6 26,9 Varekostnad medikament -94,9-112,4-106,8-5,6-511,2-573,6-549,1-24,5 Mat, drikke o.a. varekostnader -9,0-7,3-8,7 1,4-40,8-44,8-42,5-2,4 Lønnskostnad -661,3-673,9-689,4 15, , , ,0 26,0 Innleie av helsepersonell -0,8-1,3-1,0-0,3-6,9-5,8-4,9-1,0 Kjøp av helsetenester -30,2-26,6-23,4-3,2-122,0-127,0-124,3-2,7 Kost utstyr -12,6-12,9-11,8-1,1-59,4-63,5-58,8-4,6 Kost lokaler -24,6-25,8-22,9-2,9-126,9-133,7-120,4-13,3 Avskrivingskostnad -37,0-36,6-37,6 0,9-182,8-184,3-187,8 3,5 Annan driftskostnad -53,3-75,9-68,5-7,4-299,3-339,6-324,2-15,4 Sum driftskostnader -923,8-972,8-970,0-2, , , ,0-34,3 Driftsresultat 18,1 18,3 17,5 0,8 63,3 56,2 63,7-7,5 Netto finansresultat -1,9-0,8-1,7 0,9-8,4-3,5-8,2 4,7 Resultat 16,3 17,5 15,8 1,7 54,9 52,7 55,5-2,8 6.2 Økonomisk resultat Rekneskapen etter fem månader viser eit marginalt negativt budsjettavvik. Både sum driftsinntekt og sum driftskostnader er høgare enn budsjettert. Positivt avvik i polikliniske inntekter/lab.inntekt i mai er i hovudsak knytt til endring i periodisering av budsjett. Det positive budsjettavviket på stykkprisinntekt er knytt til høgare aktivitet og dermed høgare ISF-inntekt. Det er lågare inntekt knytt til gjestepasientar enn budsjettert hittil i år, i tillegg til bortfall av fylkesdel lab/rtg. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, noko som i all hovudsak har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane er høgare enn budsjettert hittil i år. Avviket på varekostnad medikament er knytt til medisinske forbruksvarer, implantat og laboratorierekvisita. Avviket vert knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt til positivt avvik på refusjonar og tilskot. Avviket på lønnskostnader må bli sett saman med negativt avvik i annan driftskostnad. Avviket er knytt til omkontering av kostnad vedr. Helse Vest Innkjøp frå lønnskostnad til annan driftskostnad i mai månad. Negativt avvik kost lokalar må delvist sjåast i samanheng med positivt avvik i Ramme, tilskot og refusjonar (sysselsettingsmidlar). Negativt avvik i annan driftskostnad er kostnader knytt til Helse Vest Innkjøp og IKT. Avviket på dei andre postane kan i stor grad bli sett i samanheng med periodiseringsmessige forhold, samt positivt avvik på inntektssida på refusjonar og tilskot. 6.3 Likviditet I desember 2015 vart kassakreditten redusert frå kr. 924 mill til kr. 720 mill på grunn av lågare pensjonskostnad. Tilgjengeleg driftskreditt blir ytterlegare redusert med kr. 298 mill frå juli 2016 og kr. 298 mill frå Ved utgangen av mai hadde føretaket negativ likviditet på om lag kr. 144 mill. Side 13

15 6.4 Investering Tabellen nedanfor viser at investeringar knytt til bygg vert høgare enn planlagt i Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt likevel vil vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden. Når det gjeld mottaksklinikken vil prosjektkostnaden bli noko høgare enn budsjettert og vil bli justert mot andre investeringsprosjekt i Årsakene til meirforbruket er til utredning. Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. Tabell 9. Investeringar 2016 Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr mai Prognose 2016 Avvik 2016 Investeringer Bygg: BUS BUS Marie Joys hus Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler Diverse annet Sum Annet SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabell 9 under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Side 14

16 Tabell 10. Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Investering Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr mai 2016 Prognose Avvik Avsluttast Risikoanalyse Tid Kost BUS nov.16 Grønn Sjå kommentar under BUS Grønn Grønn Sjå kommentar under Marie Joys' hus Vår 2016 Grønn Sjå kommentar under Mottaksklinikk Utgreiast nærare Mai 2016 Sjå kommentar under Teknisk infrastruktur Årleg Grønn Grønn I høve til plan Medisinsk teknisk utstyr Årleg Grønn Akseptabelt, tiltak ikkje naudsynt Akseptabelt, tiltak ønskeleg. Kommenterast Tiltak nudsynt/påkrevd. Kommenterast. Pga forseinking hos HIK vil det ikkje vere mogleg å få alle innkjøp gjennomført i BUS 1 Byggeteknisk skal bygget skal stå ferdig i august Individuell testing av de ulike faga vil bli gjort haust Møblering av bygget er planlagt til september/oktober, og innflytting planlagt frå november 2016 og utover. BUS 2 Kalkyla er i høve til forprosjekt. Nye entreprisekalkyler blir utarbeidd seinare i detaljprosjektet. Framdrift for detaljprosjekteringa er i høve til plan og skal vere ferdig 4. kvartal Riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er avhengig av innflytting i BUS 1, estimert start er 2. kvartal Marie Joys hus Ferdigbefaring vart sett i gang medio april. Barneklinikken startar innflytting 29. august, i samsvar med plan. Det er planlagt at alle einingar skal vere flytta inn i løpet av september. Ca kr. 4 mill i meirkostnad som er knytt til omlegging av gangveg og høgspentforsyning. Mottaksklinikken Byggetrinn 2 vart teke i bruk 3. mai Byggetrinn 3 skal etter planen vere ferdig i løpet av 1.halvår Ein må ha fokus på at drift og pasienttryggleik i Mottaksklinikken blir teken i vare, samstundes som prosjektet held seg innanfor gitte budsjettrammer. Nye innmeldt behov knytt til utstyr og nye funksjonar må handsamast som eigne saker. Estimerer 7 månader forseinking i høve til opphaveleg plan. Kostnadsmessig vil prosjektet ha eit meirforbruk, dette er til utgreiing og vil bli justert mot andre investeringsprosjekt i Side 15