RAPPORT FRÅ VERKSEMDA. November 2016

Transkript

1 RAPPORT FRÅ VERKSEMDA November 2016

2 Administrerande direktør si vurdering Innan somatisk sektor er aktiviteten totalt sett litt etter plan for året. Ø-hjelp døgnopphald er noko høgare, medan elektive døgnopphald er lågare enn planlagt. DRG indeksen er høgare enn i fjor, noko som tydar på at det er meir krevjande inneliggande pasientar enn på same tid i fjor. Ein ser og ei vriding frå døgn-/dagopphald til polikliniske konsultasjonar, i tråd med justering i regelverket. Auken i poliklinikk er vesentleg større enn nedgangen i dagopphald. Hittil i år har det blitt gjennomført nær fleire polikliniske konsultasjonar enn på same tid i fjor, ca fleire enn planlagt. Det høge talet på polikliniske konsultasjonar og den auka DRG indeksen gjer at inntekta er om lag som budsjettert. Innan psykisk helsevern har aktiviteten i november vore høg både for vaksne og barn og unge. For vaksne er tal opphaldsdøgn noko lågare enn planlagt hittil i år, medan dagbehandling er noko over plan. Tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt. Ved psykisk helsevern for barn og unge har aktiviteten hittil i år vore noko høgare enn fjoråret, men noko lågare enn plan. Dette gjeld både for opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar, medan tal utskrivingar er noko høgare enn plan. Innan rusområdet er både tal opphaldsdøgn og tal polikliniske konsultasjonar lågare enn planlagt, likevel er det hittil i år utført nær fleire polikliniske konsultasjonar enn på same tid i fjor. Ventetidene har synt ei positiv utvikling siste året, og ventetidene ligg under både dei nasjonale og regionale krava for alle områder. Det økonomiske resultatet i november synte eit negativt budsjettavvik. Hittil i år er det eit marginalt negativt avvik. Risikoen for å ikkje nå det budsjetterte resultatet har auka noko etter november. Det ligg imidlertid noko ekstra budsjettmidlar i desember knytt til mellom anna medikament og andre driftskostnadar og årsprognosa er difor framleis i tråd med budsjettert resultat. 1

3 Innhald 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Fristbrot Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time Utnytting av kapasitet Tidsfaktorar i akuttmottak Sengekapasitet ØHD senger i kommunane Epikrisetid Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Trygg kirurgi Trygg pleie Bemanning og HMS Bemanning Sjukefråvere Uønskte hendingar knytta til HMS/tilsetteskader Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat Investering

4 Dagar venta 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Gjennomsnittleg ventetid for dei pasientane som fekk starta helsehjelpa i november var innanfor det nasjonale kravet på 65 dagar, og ventelistene er redusert med om lag 640 pasientar i høve til november i fjor. Ventetidene er lågare enn på same tid i fjor, med unntak for psykisk helsevern som er om lag uendra. Også i høve til dei regionale krava er ventetidene lågare, jmf. figur 1. Endringa i lengre ventetid frå juli til august er knytt til ferieavvikling Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin Krav somatikk: 65 dg Krav psyk voksne: 45 dg Krav PBU, Rusmed: 40 dg 10 0 nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep okt nov Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Tabell 1. Ventetid og tal ventande for nye tilviste pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved periodeslutt. Ventetid dagar (gjennomsnitt) Nov 2015 Nov 2016 Nov 2016 Pasientar med rett til prioritert helsehjelp Nov 2016 Pasientar utan rett til prioritert helsehjelp Tal pasientar Nov 2016 Fagområde Somatikk * Psykisk helsevern vaksne ingen pasientar 406 Psykisk helsevern barn og unge ingen pasientar 210 Rusmedisin ingen pasientar 39 * Tal pasientar er 97. Det er ein nedgong på 40 pasientar frå oktober. 3

5 Tabell 2. Ventetid og tal ventande. Etter avdeling. Pasientar som ventar på start helsehjelp Pasientar som har fått starta helsehjelpa Eining Ventetid dagar Tal Pasientar Ventetid dagar Tal Pasientar Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Barne- og ungdomsklinikken Hjarteavdelinga Hudavdelinga Kirurgisk klinikk Kirurgisk serviceklinikk Klinikk for hovud/hals Kvinneklinikken Laboratorieklinikken Lungeavdelinga Medisinsk avdeling Mottaksklinikken Nevroklinikken Ortopedisk klinikk Augeavdelinga Radiologisk avdeling Rehabiliteringsklinikken Revmatologisk Avdeling Voss Sjukehus Divisjon psykisk helsevern, vaksne Divisjon psykisk helsevern, barn og unge Rusmedisin Yrkesmedisinsk avdeling Samla Somatisk fagområde Det er i november god gjennomstraum av nye tilviste pasientar som får starta helsehjelp. Det gir reduksjon i tal pasientar som ventar og lågare ventetider. Figur 2 syner litt høgare tal ventande enn i tabell 1. Grunn til det er at figur 2 viser også dei pasientane som har fått utsett oppstart på behandling, og av den grunn ikkje er talt med i den vanlege ventelista i figur 1. Talet på pasientar i pågåande forløp (talet på opne tilvisingar) har ein auke sidan i fjor. For føretaket samla ser ein likevel ikkje betydeleg risiko for auka ventetid i forløpa - ettersom tid frå første kontakt til andre kontakt berre har hatt ei lita auke på ein dag i 2016 samanlikna med For dei ulike einingane er det variasjon på 8 dagar kortare ventetid til 6 dagar lengre ventetid. 4

6 Tal tilvisingar nov 15 nov 16 På venteliste Innstraum Avvikla Pasientar i pågåande forløp Innstraum hittil i året * * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 2. Utvikling av inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde Psykisk helsevern vaksne Tal pasientar som ventar på start helsehjelp ligg på eit relativt jamt nivå når ein ser på siste året. Både pasientar i pågåande forløp og nye tilvisingar er litt redusert sidan i fjor på same tid. Totalt kan det tyde på god gjennomstraum i pasientforløp som er pågåande, og som eit resultat av god klinisk praksis. Tal tilvisingar nov 15 nov 16 På venteliste Innstraum Avvikla Pasientar i pågåande forløp Innstraum hittil i året * * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 3. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Ventetid på start behandling er lik med i fjor i november, jamfør tabell 1. Det same gjeld tal pasientar som ventar. Pasientar i pågåande forløp har auka litt i høve til i fjor. Det er tatt unna fleire pasientar frå venteliste i november enn det var nye tilvisingar. Innstraumen av tilvisingar 5

7 hittil i år er om lag som i fjor. Klinikken held fram med arbeid for å få ned ventetidene og tal ventande ved dei poliklinikkane som har lengst ventetid på om lag 60 dagar. Tal tilvisingar nov 15 nov 16 På venteliste Innstraum Avvikla Pasientar i pågåande forløp Innstraum hittil i året * * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 4. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ved Avdeling for rusmedisin er ventetida relativt kort, som vist i figur 1. Utviklinga i ventetid for pasientar som ventar på start behandling viser god retning med reduksjon i høve til i fjor. Talet på pasientar som ventar er halvert samanlikna med i fjor i november, mens pasientar i pågåande forløp er litt fleire enn i fjor på same tid. Hittil i år har det vore færre nye tilvisingar til venteliste enn det var i same periode i fjor. Tal tilvisingar nov 15 nov 16 På venteliste Innstraum Avvikla Pasientar i pågåande forløp Innstraum hittil i året * * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 5. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. 6

8 1.2 Fristbrot Brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er om lag som i fjor på same tid. Utviklinga siste året er vist i figur 6. Dette gjeld alle fagområda. Fristbrota ved avdelingane er vist i tabell 3. Dei fleste fristbrota er ved Medisinsk avdeling og skuldast i hovudsak etterslep ved Overvektspoliklinikken for barn, på grunn av permisjon blant legar. Avdelinga har redusert fristbrota i oktober og november. Klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad blir følgde opp i nivå 2/3- leiarmøta Der helsehjelpa har starta i perioden For ventande ved periodeslutt nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep okt nov Figur 6. Utvikling i tal brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden og pasientar som har fått starta helsehjelp. 7

9 Tabell 3. Fristbrot for start helsehjelp, etter avdeling Fristbrot for pasientar som ventar Fristbrot der helsehjelp har starta Eining Tal Prosent Tal Prosent Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 0 0 % 0 0 % Barne- og ungdomsklinikken 1 0 % 0 0 % Hjarteavdelinga 0 0 % 1 0 % Hudavdelinga 0 0 % 0 0 % Kirurgisk klinikk 1 0 % 17 0 % Kirurgisk serviceklinikk 2 2 % 2 5 % Klinikk for hovud/hals 6 0 % 14 2 % Kvinneklinikken 0 0 % 11 1 % Laboratorieklinikken 0 0 % 0 0 % Lungeavdelinga 4 1 % 3 2 % Medisinsk avdeling 21 2 % 21 4 % Mottaksklinikken 0 0 % 0 0 % Nevroklinikken 2 0 % 2 0 % Ortopedisk klinikk 0 0 % 5 1 % Augeavdelinga 4 1 % 0 0 % Radiologisk avdeling 6 1 % 11 3 % Rehabiliteringsklinikken 1 0 % 0 0 % Revmatologisk Avdeling 0 0 % 0 0 % Voss Sjukehus 0 0 % 0 0 % Divisjon psykisk helsevern, vaksne 1 0 % 0 0 % Divisjon psykisk helsevern, barn og unge 0 0 % 0 0 % Rusmedisin 1 3 % 0 0 % Yrkesmedisinsk avdeling 0 0 % 5 5 % Samla 50 0 % 92 1 % 1.3 Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time Tabell 4 og figur 7 viser at det nye lovkravet frå 1. november 2015 om vurderingstid og tildeling av time innan 10 dagar, er oppfylt for dei fleste tilvisingane. Utviklinga siste året viser at tildeling av time innan 10 dagar ligg omlag på jevnt nivå. Oversikt for avdelingane er vist i tabell 5. Tabell 4. Tid til vurdering av nye tilvisingar. Verkedagar Tilvisingar Prosent 0-10 dagar % Over 10 dagar % Gjennomsnitt vurderingstid: 3 verkedagar Median vurderingstid: 2 verkedagar 8

10 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov Del direkte tildelt time Del tildelt time innan 10 dagar Figur 7. Utvikling for tilvisingar som har fått tildelt time innan 10 dagar innan alle fagområder. Tabell 5. Tilvisingar som er vurdert og har fått tildelt time innan 10 dagar. Etter avdeling. Tilvisingar mottekne og vurdert innan 10 dagar Tildelt time innan 10 dagar Eining Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 97 % 67 % Barne- og ungdomsklinikken 98 % 92 % Hjarteavdelinga 98 % 56 % Hudavdelinga 99 % 97 % Kirurgisk klinikk 98 % 86 % Kirurgisk serviceklinikk 98 % 93 % Klinikk for hovud/hals 95 % 69 % Kvinneklinikken 99 % 97 % Laboratorieklinikken 98 % 67 % Lungeavdelinga 100 % 57 % Medisinsk avdeling 93 % 66 % Mottaksklinikken 100 % 86 % Nevroklinikken 96 % 76 % Ortopedisk klinikk 98 % 81 % Augeavdelinga 100 % 94 % Radiologisk avdeling 100 % 42 % Rehabiliteringsklinikken 96 % 84 % Revmatologisk Avdeling 100 % 97 % Voss Sjukehus 99 % 85 % Divisjon psykisk helsevern, vaksne 97 % 94% * Divisjon psykisk helsevern, barn og unge 99 % 94% * Rusmedisin 100 % 81 % Yrkesmedisinsk avdeling 80 % 80 % Samla 98 % 87 % * Divisjon Psykisk helsevern samla 9

11 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Tidsfaktorar i akuttmottak Totalt kom det pasientar til akuttmottaket i november, noko som er på nivå med tal for dei to føregåande månadane. Det er hovudsakleg små endringar i høve til føregåande månad når det gjeld dei ulike tidsfaktorane. Tid til journalførande lege er noko høgare i november, enn i dei føregåande månadane. Figur 8. Tidsfaktorar i akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figur og tabell under. Beleggsprosent for november 2016 er nokså stabil samanlikna med november 2015 for somatisk sektor, psykisk helsevern vaksne og rusmedisin, medan Psykisk helsevern barn og unge syner ei auke. Belegget klokka 11 er jamt over høgare enn klokka 7. Årsaka til dette er at nye pasientar vert innlagt på postane i løpet av formiddagen, medan pasientar som skal utskrivast som regel vert utskrivne seinare på dagen. Dette gjev særleg utslag ved Augeavdelinga. Beleggsprosenten for begge tidspunkta er vist i klinikkoversikten i tabell 6. 10

12 Somatikk PHV Rusmedisin PBU Somatikk Psykisk helsevern voksne Rusmedisin Psykisk helsevern Barn og unge Nov % 89 % 76 % 84 % Nov % 90 % 80 % 101 % Figur 9. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med Tabell 6. Oversikt beleggsprosent, bruk av korridorplass og epikrisetid. November 2016 Belegg prosent mandag til fredag Korridor pasientar tal Del epikriser sende innan 7 dagar Eining kl 07 kl 11 Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 92 % 117 % 3 83 % Barne- og ungdomsklinikken 70 % 71 % 0 99 % Hjarteavdelinga 101 % 108 % % Hudavdelinga 82 % 94 % 0 82 % Kirurgisk klinikk 87 % 102 % % Klinikk for hovud/hals 80 % 94 % % Kvinneklinikken 85 % 96 % 0 90 % Lungeavdelinga 95 % 96 % 3 97 % Medisinsk avdeling 99 % 101 % % Mottaksklinikken 83 % 82 % 0 97 % Nevroklinikken 91 % 101 % % Ortopedisk klinikk 84 % 89 % % Rehabiliteringsklinikken 76 % 77 % 0 95 % Revmatologisk Avdeling 56 % 69 % 0 95 % Voss Sjukehus 85 % 91 % % Augeavdelinga 111 % 159 % % Psykisk helsevern, vaksne 90 % 90 % % Psykisk helsevern, barn og unge 90 % 101 % 0 ingen data Rusmedisin 79 % 80 % ingen data 91 % Samla 87 % 94 % % 11

13 2.2.1 Korridorpasientar Etter tre månader med tal på korridorpasientar i somatikken på under ein prosent, auka talet på korridor noko i november. Avdelingane med flest korridorpasientar denne månaden er Medisinsk avdeling, Nevroklinikken og Hjarteavdelinga, jamfør tabell 6. Det er og ei svak auke i tal på kooridor for psykisk helsevern. Figur 10. Utvikling i tal pasientar på korridor 2.3 ØHD senger i kommunane Det er no 9 ØHD-einingar fordelt på dei 24 kommunane i Helse Bergen sitt føretaksområde, talet på senger i einingane varierer frå 1 til 20. Ikkje alle sengene er realiserte i forhold til normtalet som Helse Bergen vart trekt for økonomisk. Mellom anna har Bergen kommune frå 1. september 2016 etablert 20 av dei 34 sengene i normtalet. Beleggsprosenten i dei realiserte sengene varierer mellom 30 og 40 %. For å undersøke potensialet for ØHD-tilbodet er det planlagt ei veke med registrering i Mottaksklinikken av kor mange pasientar som blir innlagt på sjukehuset, men som kunne fått behandling i eit ØHD -tilbod i kommunen. 12

14 2.4 Epikrisetid I november månad har samtlige sektorar 90 % eller meir av epikrisane sende innan frist. Epikrisetala for dei ulike einingane er vist i tabell 6. Figur 11. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Tabell 7. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald/Polikliniske konsultasjonar November 2015 November 2016 Plan November 2016 Endring vs. plan Hittil per 30. November 2015 Hittil per 30. November 2016 Plan per 30. November 2016 Endring vs. plan DRG-poeng (225) (495) Døgnopphald elektive (315) (1 128) Døgnopphald ø-hjelp (218) Dagopphald elektive (61) (1 504) Dagopphald ø-hjelp (12) (82) Polikliniske konsultasjonar Dagkirurgi (inngår i tala over) Antall unike pasienter DRG-indeks Døgnopphald 1,265 1,289 1,278 0,011 Aktiviteten i november innan døgn- og dagopphald syner lågare aktivitet enn både plan og i forhold til aktiviteten i fjor på same tid. Den polikliniske verksemda syner høgare aktivitet enn planlagt og høgare aktivitet enn i fjor. Dette skuldast omlegging av registreringspraksis frå korte 13

15 døgn- og dagopphald (under 5 timar, ofte med permisjon) til poliklinisk registrering dag for dag. Samla for alle omsorgsnivå er likevel aktiviteten høgare enn planlagt. Figur 9 syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Figur 12 Døgnaktivitet per månad 2016 og 2015, samt plantal per månad i Aktivitet målt i DRG-poeng Hittil i år er DRG-produksjonen lågare enn planlagt, men likevel 1,7 % høgare enn på same tid i fjor. Det same forholdet gjeld for november åleine. Tidlegare omtala endring i registreringspraksis frå døgn/dag til poliklinisk registrering, gjer at enkelte avdelingar får færre DRG-poeng enn tidlegare. Eit døme på dette er Lungeavdelinga som åleine har 495 færre DRG-poeng enn i fjor. Likevel har dei hatt fleire unike pasientar i år enn i fjor. Auken i indeks som ein ser ut frå tabell 7 skuldast både lågare del døgnopphald med 0 liggedagar samanlikna mot same tid i fjor, og ei reell auke i indeks for døgnopphald med liggetid ein dag eller meir. Indeksauke for døgnopphald med liggetid ein dag eller meir kan skuldast 14

16 reelt sjukare pasientar (medisinsk meir kompleks behandling), men og at ein er betre på å kode den medisinske behandlinga. Auken i indeks er likevel lågare enn per 2. tertial 2016 der alle opphald er ferdig koda. Figur 13 syner utviklinga i DRG-poeng per månad , splitta på døgn og dagopphald/ poliklinikk samt planlagde DRG-poeng for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 13. Aktivitet i 2015 og 2016 målt i DRG-poeng, og budsjett Alt gruppert med grupperar. 3.2 Psykisk helsevern Tabell 8. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per november 2016 Nov 2015 Nov 2016 Plan nov 2016 Endring vs. plan Hittil per 30. nov 2015 Hittil per 30. nov 2016 Plan per 30. nov 2016 Endring vs. plan Psykisk helsevern for voksne Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Psykisk helsevern for barn og unge Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar

17 Innan psykisk helsevern for vaksne er aktivitet knytt til døgnbehandling lågare enn plan og samanlikna med i fjor. Dette skuldast reduksjon i tal plassar ved Kronstad DPS (8plassar) og Bjørgvin DPS (6 plassar). Dei frigjorte ressursane er nytta til vidare utbygging av ambulante tenester. Ved Psykiatrisk klinikk var òg ein post somarstengt. Den polikliniske aktiviteten er lågare enn plan og samanlikna med fjoråret. Noko av avviket skuldast at aktivitet ved Voss vaksenpsykiatri er inkludert i tala frå Den verksemda vart overført til Bjørkeli frå og forklarar noko av nedgangen frå 2015 til Utover dette skuldast avviket vakante stillingar og høgare sjukefråvere enn normalt ved nokre einingar. I november er det høgare aktivitet enn plan, både for døgnbehandling og poliklinisk aktivitet. Innan psykisk helsevern for barn og unge er det noko lågare poliklinisk aktivitet enn plan, men høgare enn i fjor. Det negative avviket i forhold til plan er knytt til lågare aktivitet tidlegare i år - i hovudsak på grunn av opplæring av behandlarar i samband med program for kvalitet i behandling. I november er det høgare aktivitet enn plan, både for døgnbehandling og poliklinisk aktivitet. 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 9. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per november 2016 Nov 2015 Nov 2016 Plan nov 2016 Endring vs. plan Hittil per 30. nov 2015 Hittil per 30. nov 2016 Plan per 30. nov 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Hovudårsak til lågare aktivitet enn plan i avdeling for rusmedisin er knytt til mangelfull registreringspraksis, vakante stillingar, omstilling og kulturendring slik det vart gjort greie for i rapport frå verksemda for juli. 16

18 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Trygg kirurgi Bruken av sjekklista for trygg kirurgi er relativt stabil omkring 80 %. Figur 14. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. - Blå søyle syner alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista - Raud søyle syner aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista - Punktlinje syner prosent registrert bruk av sjekklista Fleire einingar etterlev krava for godkjent registret bruk av sjekklista til 100 %, men det er framleis einingar som ikkje registrerer alle tre delane og difor ikkje får godkjent registrert sjekkliste brukt. Det pågår fortsatt arbeid for å tilpasse sjekklista for Poliklinikk plastikkirurgi, dette er venta ferdig innan 1. desember

19 Figur 15. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og Alle hastegradar 4.2 Trygg pleie Tiltakspakken Trygg pleie registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innanfor innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Figurane under syner utviklinga. Dei fleste einingane er kome i gang med å dokumentere dette i det pasientadministrative systemet (DIPS). Opplæring i korrekt registrering held framleis fram i nokre einingar. Det er sett i verk tiltak for oppfølging av einingar med låg score. Figur 16. Fall. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. 18

20 Figur 17. Trykksår. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Figur 18 Ernæring. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Forklaring til figurane: Blå søyle syner alle pasientar som skal screenast. For «Fall» alle innlagde pasientar over 65 år. For «Ernæring» og «Trykksår» alle innlagde pasientar over 18 år Raud søyle syner aktuelle pasientar som er screena Grøn søyle syner pasientar som er screena og som ein meiner å være i risikosone Punktlinje syner prosent screena 19

21 5. Bemanning og HMS 5.1 Bemanning Tilsette og månadsverk Figuren under syner utviklinga i talet på tilsette og netto månadsverk (basert på transaksjonar i lønssystemet). Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Føretaket jobbar aktivt med å tilsetta nye medarbeidarar i fulle stillingar og figuren under syner at gjennomsnittleg stillingsstorleik i føretaket stadig er aukande, men den har vore stabil det siste året. Figur 19. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk Faste og mellombelse stillingar Tal på mellombelse stillingar i føretaket går ned målt mot tidlegare år og talet på faste stillingar aukar. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Etter endring i overeinskomst med Den norske legeforening, er det venta å sjå ein auke i fast tilsette legar i spesialisering i åra framover. Tala frå juni 2015 syner at føretaket no tilset nye legar i spesialisering i faste og ikkje mellombelse stillingar. Per august er 24 % av LIS-legane fast tilsette. Frå 2012 er det eit tydeleg mønster med ein auke i talet på mellombelse stillingar om sommaren. Foretaket nyttar mellombelse arbeidskontrakter til sommervikarar ut frå planlagt drift og bemanningsbehov. 20

22 Figur 20. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Leiarane i foretaket bruker nasjonalt rammeverk og føretaket sine eigne særavtalar om arbeidstid i planlegginga av arbeidstid gjennom året, noko som opnar for å auke stillingsstorleik og redusere bruk av mellombelse tilsetjingar gjennom året. Rammeavtale for årsarbeidsplanar vart etablert i 2012, og foretakets metodikk for bemanningsplanlegging er utvikla til støtte for leiarar i føretaket. 21

23 5.1.3 Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i timar overtid og meirarbeid siste 5 år. Tala baserer seg på faktisk utbetalte timar. Tal timar overtid er svakt aukande i perioden frå Dette er ei venta utvikling sett opp mot at tal tilsette aukar relativt mindre enn netto månadsverk, og at tilsette i same periode aukar stillingsstorleik. Tal timar meirarbeid har stabilisert seg dei siste tre åra. Dette kan ha samanheng med reduksjon i bruk av tilkallingsvikarar og overgang til faste tilsettingar. Figur 21. Overtid og meirarbeid dei siste 5 åra. 5.2 Sjukefråvere Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd i Helse Bergen. Grafen har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad, målt frå Personalrådgjevar og HMS-rådgjevar vil bistå og følgje opp avvik med auka sjukefråvere på den einskilde nivå 2-eining. 22

24 Figur 22. Totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd. 5.3 Uønskte hendingar knytta til HMS/tilsetteskader Tal i figurane under syner tal saker som er under handsaming eller som er avslutt. Saker med status som registrert er ikkje med i oversikta HMS: Uønskte hendingar per kvartal Oversikta viser talet på meldte saker i 3. kvartal 2016 samanlikna med tidligare år. Figur 23. Totalt tal på meldte uønskte hendingar relatert til HMS (med og utan konsekvens samt forbetringsområder). 23

25 5.3.2 HMS: Meldetilbøyelighet Figuren under syner meldetilbøyelighet pr nivå 2 eining frå 3. kvartal samanlikna med 3.kvartal forrige år. Auking i tal på meldingar frå siste kvartal er indikert med pil opp, og reduksjonar med pil ned. Tal på tilsette inkluderer faste og midlertidig tilsette. Saksbehandlende eining Tal saker 2016 per k.3.+/- Melding per tilsett i 2016 per k.3.+/-. Alle Helse Bergen HF ,05 0,00 Drift Drift- /teknisk divisjon ,02 0,01 Psykisk Avdeling for rusmedisin ,12-0,04 Divisjon psykisk helsevern ,13 0,00 Somatikk Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 4-2 0,01 0,00 Hjerteavdelingen ,04 0,02 Hudavdelingen 1 1 0,01 0,01 Kirurgisk klinikk 8-8 0,02-0,02 Kirurgisk serviceklinikk ,03-0,02 Klinikk for hode/hals 0 0 0,00 0,00 Kvinneklinikken ,11 0,03 Laboratorieklinikken 0 0 0,00 0,00 Lungeavdelingen ,04 0,03 Medisinsk avdeling ,05 0,01 Mottaksklinikken ,05-0,02 Nevroklinikken ,02 0,01 Ortopedisk klinikk ,02 0,00 Radiologisk avdeling 3-1 0,01 0,00 ReHabiliteringsklinikken 3-2 0,02-0,01 Revmatologisk avdeling 0 0 0,00 0,00 Voss sjukehus ,03 0,01 Yrkesmedisinsk avdeling 0 0 0,00 0,00 Øyeavdelingen 0 0 0,00 0,00 Barne- og ungdomsklinikken 0 0 0,00 0,00 Stab Forsknings- og utviklingsavdelingen 0 0 0,00 0,00 Personal- og organisasjonsavdelingen 1-6 0,00-0,02 Økonomi- og finansavdelingen 0 0 0,00 0,00 Totalsum ,78-0,01 Figur 24. tal på meldte uønskte hendingar relatert til HMS pr tilsett i dei ulike nivå 2 einingane i 3. kvartal 24

26 5.3.3 Uønskte hendingar knytt til vald og truslar Hovuddelen av meldte hendingar i 3. kvartal 2016 (211 saker) er meldt av Divisjon for psykisk helsevern (Enhet for psykosebehandling). Figur 25. Tal på meldte uønskte hendingar knytt til vald og truslar pr kvartal. 25

27 6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 10. Økonomisk resultat november Tal i mill. kroner. Rekneskap november 2015 Rekneskap november 2016 Budsjett november Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 232,0 239,2 243,5-4, , , ,9 2,8 Gjestepasientinntekt 58,3 40,6 53,3-12,7 292,0 218,3 294,0-75,8 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 48,9 61,3 52,4 9,0 507,4 558,2 530,7 27,5 Anna pasientinntekt 4,7 3,2 3,0 0,2 51,1 51,8 40,9 10,9 Ramme, tilskot, refusjonar 629,9 603,7 586,7 17, , , ,2 114,0 Sals-, leie- og anna inntekt 21,1 30,0 23,4 6,6 221,0 251,8 262,6-10,8 Sum driftsinntekter 994,8 978,1 962,2 15, , , ,3 68,6 Varekostnad medikament -105,4-111,7-115,2 3, , , ,1-27,5 Mat, drikke o.a. varekostnader -9,6-9,9-9,1-0,8-94,0-95,4-94,2-1,3 Lønnskostnad -686,2-667,6-659,3-8, , , ,3 45,3 Innleie av helsepersonell -0,9-1,4-1,0-0,4-15,7-18,2-10,7-7,5 Kjøp av helsetenester -17,7-32,6-26,6-5,9-283,9-286,7-281,4-5,3 Kost utstyr -7,8-16,9-11,9-4,9-135,3-154,0-131,4-22,7 Kost lokaler -21,8-38,3-23,3-15,0-261,2-311,2-255,5-55,7 Avskrivingskostnad -42,6-38,3-37,6-0,8-413,7-410,1-413,1 3,1 Annan driftskostnad -82,0-68,6-65,9-2,7-687,7-742,1-703,1-39,0 Sum driftskostnader -974,0-985,2-949,9-35, , , ,8-110,7 Driftsresultat 20,9-7,1 12,3-19,4 210,7 162,5 204,5-42,0 Netto finansresultat -0,8-1,1-1,8 0,7-14,1-4,2-18,2 14,0 Resultat 20,0-8,2 10,5-18,7 196,6 158,3 186,3-28,0 6.2 Økonomisk resultat Økonomisk resultat per november Resultat i november viser eit negativt budsjettavvik på kr 18,7 mill, og avvik hittil i år er negativt med kr 28 mill. Både sum driftsinntekt og sum driftskostnader er høgare enn budsjettert. Aktiviteten i somatikken var lågare enn budsjettert målt i tal DRG, med eit påfølgjande negativt avvik i ISF inntekt. Både elektiv og ØH døgnopphald er lågare enn plan, medan talet på polikliniske konsultasjonar er over plan. Vridinga frå døgn til polikliniske konsultasjonar er ei ønska utvikling, men som gjev betydeleg lågare inntekt for sjukehuset. Aktivitetsavhengig inntekt hittil i år syner framleis eit positivt avvik som er knytt til høgare DRG indeks og auka poliklinisk aktivitet. Det er lågare aktivitet og inntekt knytt til gjestepasientar enn budsjettert hittil i år, i tillegg til bortfall av fylkesdel lab/rtg som utgjer eit vesentleg negativt avvik. Interne gjestepasientar syner eit positivt avvik for sjukehuset pr november. Dette er knytt til behandling av fleire pasientar enn planlagt frå Helse Førde, Helse Fonna og Helse Stavanger. Det positive avviket 26

28 veg opp for negative avvik i andre gjestepasientinntekter denne månaden. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, noko som i all hovudsak har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane er høgare enn budsjettert hittil i år. Det er eit marginalt positivt budsjettavvik på varekostnadar i november. Hittil i år er det eit negativt avvik som i hovudsak er knytt til medisinske forbruksvarer, implantat/stentar og laboratorierekvisita. Disse avvika skuldast blant anna auka aktivitet innan prosedyrer som gjev særleg høg kostnad (f.eks TAVI og ECMO), ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt at det er knytt til positivt avvik på refusjonar og tilskot. I slutten av september vart eit immunterapeutisk legemiddel til bruk ved lungekreft godkjent i Beslutningsforum. Dette vil føre til ytterlegare press på medikamentkostnaden. I budsjettet for 2016 vart det tatt høgde for at Beslutningsforum ville godkjenne dyre legemiddel i løpet av året, budsjett til dette er periodisert til november og desember. Lønskostnad og ekstern innleige viser eit negativt avvik i november. Oktober og november bør bli sett i samanheng når ein analyserer avviket, på grunn av mellom anna avsetjingsfiler som påverkar kostnaden i disse månadane. Pr november er det avsett kostnadar knytt til ikkje utbetalt lønnsoppgjer etter same prinsipp som tidlegare månadar. Dersom verknadstidspunkt for lønnsoppgjer som enno ikkje er vedteke vert sett til eit seinare tidspunkt enn det som budsjettert, vil kostnaden bli lågare enn det som er avsett i rekneskapen per november. Budsjettavvik knytt til kjøp av helsetenester denne månaden skuldast høgare gjestepasientkostnadar, utanlandsbehandling samt forskingstenester. Negativt budsjettavvik på kost lokalar må delvis bli sett i samanheng med positivt avvik på ramme, tilskot og refusjonar (sysselsettingsmidlar). Energikostnad er om lag kr. 10 mill høgare enn budsjettert hittil i år. Avviket på andre driftskostnadar gjeld mellom anna kostnad knytt til pasientreiser med tilhøyrande avvik på inntektssida, tenester frå Helse Vest IKT samt mindre avvik som er spreidd over mange ulike kategoriar i mange einingar. I tillegg er det negative avvik som må bli sett i samanheng med positive avvik på inntektssida under refusjonar og tilskot. Prognose Med ein svært låg aktivitet i somatiske einingar i oktober, var det venta ein aktivitet høgare enn budsjettert i november, med tilhøyrande høgare ISF-inntekt. Dette vart ikkje tilfelle. Eit negativt budsjettavvik på ØH-opphald i oktober og november, vil bli nærare analysert og følgd opp, særleg med tanke på plantal for Det er viktig med realistiske plantal for DRG-poeng og ISF-inntekt for 2017, der ein også tek omsyn til evt. bruk av ØHD-senger i kommunane samt verknad av Mottaksklinikken. 27

29 Budsjettavviket etter elleve månader er marginalt negativt. Risikoen for å ikkje nå det budsjetterte resultatet har auka noko etter november. Det ligg imidlertid noko ekstra budsjettmidlar i desember knytt til mellom anna medikament og andre driftskostnadar. Årsprognose er difor framleis i tråd med budsjettert resultat. 6.3 Investering Tabellen nedanfor viser at investeringar knytt til bygg vert høgare enn planlagt i Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt likevel vil vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden, med unntak av Mottaksklinikken. Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. Tabell 11. Investeringar 2016 Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr nov Prognose 2016 Avvik Investeringer Bygg: BUS BUS Marie Joys hus Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler Diverse annet Sum Annet SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler

30 For sysselsettingsmidlar inneheld rekneskapstal per november kostnad til både drift og investering. Når det gjeld medisin teknisk utstyr vil ikkje alle planlagde innkjøp vere gjennomført før utløpet av 2016, mellom anna på grunn av forseinkingar hjå Helse Vest Innkjøp. Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Tabell 12. Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Investeringer Bygg Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr nov 2016 Prognose Avvik Avsluttes Risikoanalyse Tid Kost BUS Nov 2016 Grønn BUS Grønn Grønn Marie Joys' hus Sept 2016 Grønn Mottaksklinikk Juni 2017 Medisinsk teknisk utstyr Årlig Grønn Akseptabelt Akseptabelt, tiltak ønskelig Tiltak nødvendig/påkrevd BUS 1 Innflytting er planlagt frå desember 2016 og utover. Prognosa viser ei innsparing på om lag kr 40 mill. BUS 2 Kalkyla er i høve til forprosjekt. Nye entreprisekalkyler blir utarbeidd seinare i detaljprosjektet. Framdrift for detaljprosjekteringa er i høve til plan og skal vere ferdig 4. kvartal Riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er estimert til å starte 2. kvartal Marie Joys hus Innflyttinga er ferdig. Prosjektet vil rekneskapsmessig bli avslutta i desember. Totalt for prosjektet vil det bli ca kr. 8 mill i meirkostnad. Avviket er knytt til omlegging av gangveg og høgspentforsyning, samt at det har kome til noko ekstra kostnader etter innflytting. Mottaksklinikken Mottaksklinikken vil ferdig utbygd ha ein meirkostnad i forhold til opphavleg budsjett på omlag kr. 44 mill. Byggjeprosjektet starta med etappe 1 (Korttidsposten) i mars Den totale byggje/ombyggjingstida er forlenga med månader. Viktige kostnadsdrivarar som har 29

31 påverka prosjektet er forlenga rigg-tid frå entreprenørene, endringsordre for å imøtekome nye, men relevante brukarbehov. I tillegg skal komplisert ny infrastruktur tilpassast gamle anlegg i ombyggjingsarealer, og dette har gitt større utfordringar enn føresett i prosjekteringa. Driftsomsyn knytt til pågåande klinisk verksemd i Akuttmottaket har også gitt uføresette etappekostnader. På arkitekt- og rådgjevarsida er det brukt rammeavtaler med leverandørar lokalisert i Oslo-området. Dette har vore ein kompliserande faktor og ført til høgare kostnader i prosjektet. 30