Rapport frå verksemda AUGUST 2016

Transkript

1 Rapport frå verksemda AUGUST 2016

2 Administrerande direktør si vurdering Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt hittil i år for Ø-hjelp døgnopphald. Elektive døgnopphald er lågare enn planlagt. Ein ser også vriding frå dagopphald til polikliniske konsultasjonar, i tråd med justering i regelverket. Innan psykisk helsevern for vaksne er tal opphaldsdøgn noko lågare enn planlagt hittil i år, medan dagbehandling er noko over plan. Tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt. Ved psykisk helsevern for barn og unge har aktiviteten hittil i år vore noko høgare enn fjoråret, men lågare enn plan. Dette gjeld både for opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar, medan tal utskrivingar er noko høgare enn plan. Innan rusområdet er både tal opphaldsdøgn og tal polikliniske konsultasjonar lågare enn planlagt. Ventetidene har synt ei positiv utvikling siste året, og ventetidene ligg under dei nasjonale krava for alle områder. Det økonomiske resultatet i august synte eit negativt budsjettavvik på kr. 2,1 mill og hittil i år er det eit relativt lite negativt avvik. Både inntekter og kostnadar er høgare enn budsjettert. Det blir vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett og årsprognosa er difor som budsjettert. 1

3 Innhald 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Fristbrot Utnytting av kapasitet Tidsfaktorar i akuttmottak Sengekapasitet Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Trygg kirurgi Trygg pleie Bemanning og HMS Bemanning Sjukefråvere Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat Likviditet Investering

4 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Ventetidene for alle pasientane som fekk starta helsehjelpa i august er lågare enn på same tid i fjor, og er innanfor det nasjonale kravet på 65 dagar sjølv om ventelistene er auka med ca fleire pasientar. Innan psykisk helsevern var ventetida i august lengre enn dei regionale krava på 40 dagar for barn og unge og 45 dagar for vaksne. Årsaka til at grafen for Rusmedisin har ein topp i juli er grunna 3 pasientar som har hatt lang ventetid. Etter nærare undersøking ser det ut til at desse 3 har vore feilført i DIPS. Dette vil bli retta opp, og grafen vil då sjå annaleis ut ved neste oppdatering og rapportering. Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. 1.2 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 2. Dette gjeld alle fagområda. Dei fleste fristbrota finn ein ved einingane som er vist i tabell 1 under. Desse utgjer ca. ⅔ del av del fristbrota for pasientar som fekk starta helsehjelp i august. Klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad blir følgde opp i nivå 2/3- leiarmøta. 3

5 Figur 2. Utvikling i tal brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden, og pasientar som har fått starta helsehjelp. Tabell 1. Einingar med flest brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som fekk starta helsehjelp i august. August 2016 Eining Tal fristbrot der helsehjelp er starta Avd for plastikkirurgi og brannskade 10 Hjerteavdelingen 10 Klinikk for hode / hals 8 Ortopedisk klinikk 7 Brystdiagnostisk senter (BDS) 6 Avdeling for urologi 5 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Tidsfaktorar i akuttmottak Totalt kom det 3018 pasientar til akuttmottaket i august. Det var 241 fleire enn i juli, og har gitt seg utslag i noko lengre ventetid på lege og sjukepleiar jmf. figur 3 under. Med innføring av utvida kompetanse med lege i triage i mottaksklinikken, vil det til vanleg vere slik at pasienten møter lege samtidig med triagesykepleier. For ordens skuld gjer ein merksam på at målt tid til lege, som er angitt i figuren under, er tid fram til pasient møter journalførande lege og ikkje nødvendigvis den framskutte kompetansen. 4

6 Figur 3 Tidsfaktorar i akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figur og tabell under. Psykisk helsevern for vaksne syner ein reduksjon i beleggsprosent, grunna noko lågare aktivitet og samtidig høgare sengetal enn i august Belegget klokka 11 er jamt over høgare enn klokka 7. Årsaka til dette er at nye pasientar vert innlagt på postane i løpet av formiddagen, medan pasientar som skal utskrivast som regel vert utskrivne seinare på dagen. Beleggsprosenten for begge tidspunkta er vist i klinikkoversikten i tabell 2. 5

7 Figur 7. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med. 6

8 Tabell 2. Oversikt for beleggsprosent, bruk av korridorplass og epikrisetid. August Eining Belegg prosent mandag til fredag kl 07 kl 11 Korridor pasientar tal Del epikriser sende innan 7 dagar Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 90 % 115 % 6 72 % Barneklinikken 68 % 66 % 0 97 % Hjarteavdelinga 104 % 109 % % Hudavdelinga 75 % 89 % 0 80 % Kirurgisk klinikk 77 % 89 % 5 88 % Klinikk for hovud/hals 86 % 100 % 9 78 % Kvinneklinikken 93 % 104 % 0 71 % Lungeavdelinga 94 % 96 % 7 97 % Medisinsk avdeling 97 % 100 % % Mottaksklinikken 71 % 71 % 0 96 % Nevroklinikken 82 % 92 % % Ortopedisk klinikk 86 % 90 % % Rehabiliteringsklinikken 70 % 73 % 0 57 % Revmatologisk Avdeling 45 % 61 % 0 86 % Voss Sjukehus 97 % 103 % % Augeavdelinga 95 % 121 % 0 87 % Psykisk helsevern, vaksne 81 % 81 % 2 93 % Psykisk helsevern, barn og unge 71 % 79 % 0 ingen data Rusmedisin 71 % 71 % 0 88 % Samla 85 % 91 % % 7

9 2.2.1 Korridorpasientar Tal korridorpasientar er vist i figur 6 under, og syner at august i år har hatt lågast tal korridorpasientar dei siste 13 månadene. Figur 8. Utvikling i tal pasientar på korridor 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Tabell 3. Oversikt aktivitet somatikk Plan Hittil per Avdelingsopphald/Polikliniske Endring vs. Hittil per 31. Plan per 31. Endring vs. August 2015 August 2016 August 31. August konsultasjonar plan August 2016 August 2016 plan DRG-poeng (1) Døgnopphald elektive (46) (656) Døgnopphald ø-hjelp Dagopphald elektive (148) (914) Dagopphald ø-hjelp (47) Polikliniske konsultasjonar Dagkirurgi (inngår i tala over) Antall unike pasienter DRG-indeks Døgnopphald 1,264 1,292 1,270 0,022 Det negative avviket knytt til elektive døgn- og dagopphald skuldast i hovudsak omlegging av registreringspraksis frå dag- eller døgnopphald med permisjon til poliklinisk registrering dag for dag. 8

10 3.2 Psykisk helsevern Tabell 4. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per august 2016 Aug 2015 Aug 2016 Plan aug 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. aug 2015 Hittil per 31. aug 2016 Plan per 31. aug 2016 Endring vs. plan Psykisk helsevern for voksne Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Psykisk helsevern for barn og unge Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Innan psykisk helsevern for vaksne er aktiviteten med døgnbehandling litt lågare enn plan og i forhold til i fjor. Noko av grunnen er mellombels reduksjon av døgnplassar ved Kronstad distriktspsykiatriske senter. Den polikliniske aktiviteten er og lågare enn plan og i forhold til fjoråret. Aktivitet ved Voss vaksenpsykiatri er inkludert i tala frå 2015, verksemda vart overført til Bjørkeli frå og dette forklarar noko av nedgangen frå 2015 til Utover dette skuldast avviket vakante stillingar og høgare sjukefråvær enn normalt ved nokre einingar. Innan barne- og ungdomspsykiatrien er det for august høgare poliklinisk aktivitet enn fjoråret og i forhold til plan. Det negative avviket hittil i år er knytt til lågare aktivitet tidlegare i år i hovudsak på grunn av opplæring av behandlarar knytt til program for kvalitet i behandling. 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 5. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per august 2016 Aug 2015 Aug 2016 Plan aug 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. aug 2015 Hittil per 31. aug 2016 Plan per 31. aug 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Hovudårsaker til lågare aktivitet enn plan er knytt til mangelfull registreringspraksis, vakante stillingar, omstilling og kulturendring slik det vart gjort greie for i rapport frå verksemda for juli. 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i føretaket. Utviklinga viser stabil registrert bruk av sjekklista på like under 80 %. 9

11 Figur 9. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. - Blå søyle syner alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista - Rød søyle syner aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista - Punktlinje syner prosent registrert bruk av sjekklista Fleire einingar etterlev krava for godkjent registret bruk av sjekklista til 100 %, men framleis er det einingar som ikkje registrerer alle tre delane, og får difor ikkje godkjent registrert sjekkliste brukt. I samarbeid med Seksjon for pasientsikkerhet er det starta eit arbeid med å sikre korrekt bruk og registrering av sjekklista for einingar med låg bruk. Figur 10. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og Alle hastegradar 10

12 4.1 Trygg pleie Tiltakspakka Trygg pleie registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innanfor innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Figurane under syner utviklinga. Dei fleste einingane er kome i gang med å dokumentere dette i det pasientadministrative systemet (DIPS). Opplæring i korrekt registrering held fortsatt fram for nokre. Det er dialog med einingar som har låg score om kva slags tiltak som må settast i verk for å betre situasjonen. Figur 11. Fall. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Figur 12. Trykksår. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. 11

13 Figur 13. Ernæring. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Forklaring til figurane 8, 9 og 10: Blå søyle syner alle pasientar som skal screenast. For «Fall» alle innlagte pasientar over 65 år. For «Ernæring» og «Trykksår» alle innlagte pasientar over 18 år Rød søyle syner aktuelle pasientar som er screena Grøn søyle syner pasientar som er screena og som ein meiner å være i risikosone Punktlinje syner prosent screena 5. Bemanning og HMS 5.1 Bemanning Tilsette og månadsverk Figuren under syner utviklinga i talet på tilsette og netto månadsverk. Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Føretaket jobbar aktivt med å tilsetta nye medarbeidarar i fulle stillingar og figuren under syner at den gjennomsnittleg stillingsstørrelsen i føretaket stadig har auka, men den har vore stabil det siste året. 12

14 Figur 14. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk dei siste 25 mnd Faste og mellombelse stillingar Tal på mellombelse stillingar i føretaket no er lågare målt mot tidlegare år og talet på faste stillingar aukar. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Om lag ein fjerdedel av dei mellombelse er tilsett i Bemanningssenteret, også her aukar andelen av faste tilsett. Majoriteten av dei mellombelse tilsette i Bemanningssenteret er tilkallingsvikarar. Figur 15. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 5 åra, målt i timar. Tala baserer seg på faktisk utbetalte månadsverk. 13

15 Overtid er svakt aukande og meirarbeid søkk i perioden frå Dette er ei venta utvikling sett opp mot at tal på tilsette aukar og at tilsette i same periode aukar. Hittil i 2016 har tal på meirarbeidtimar vore noko høgare enn i same periode i fjor. Figur 16. Overtid og meirarbeid dei siste 5 åra. 5.2 Sjukefråvere Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd. i Helse Bergen. Figuren har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad (+/- 1 st.avvik) målt frå Historisk sett har sjukefråveret i juli vore mindre. Gjennomsnittet i juli frå 2011 til 2015 er 7,76 %. Sjukefråveret i juli 2016 var det høgaste sidan mars 2015, men den langsiktige trenden (5 år) er at sjukefråveret søkk svakt. Figur 17. Totalt sjukefråvær dei siste 13 mnd. 14

16 6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 6. Økonomisk resultat august Tal i mill. kroner. Rekneskap august 2015 Rekneskap august 2016 Budsjett august Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 189,9 200,8 201,3-0, , , ,1 27,9 Gjestepasientinntekt 18,1 19,0 23,0-4,0 174,9 127,2 185,7-58,5 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 42,9 44,3 46,6-2,2 354,5 387,2 374,9 12,3 Anna pasientinntekt 7,7 6,7 5,1 1,6 36,5 39,2 30,6 8,6 Ramme, tilskot, refusjonar 548,7 301,6 293,0 8, , , ,7 72,1 Sals-, leie- og anna inntekt 18,6 20,4 21,8-1,4 156,1 171,1 185,5-14,4 Sum driftsinntekter 825,9 592,8 590,8 2, , , ,5 47,9 Varekostnad medikament -86,3-99,5-100,2 0,7-784,9-887,5-858,5-29,0 Mat, drikke o.a. varekostnader -9,2-5,4-8,5 3,1-66,6-68,8-67,1-1,7 Lønnskostnad -567,0-281,9-278,8-3, , , ,6 36,4 Innleie av helsepersonell -1,7-2,3-1,0-1,4-11,5-12,5-7,8-4,8 Kjøp av helsetenester -28,2-34,3-29,9-4,4-198,1-207,2-202,8-4,4 Kost utstyr -10,7-12,5-12,2-0,3-92,8-104,8-94,6-10,2 Kost lokaler -14,9-32,4-22,3-10,1-188,2-221,1-185,7-35,5 Avskrivingskostnad -36,9-37,3-37,6 0,2-294,5-296,0-300,4 4,5 Annan driftskostnad -57,3-55,6-64,5 9,0-476,1-530,4-505,7-24,7 Sum driftskostnader -812,3-561,2-555,0-6, , , ,1-69,4 Driftsresultat 13,7 31,6 35,7-4,1 152,7 146,9 168,4-21,4 Netto finansresultat -1,2 0,3-1,7 2,0-11,6-3,3-12,9 9,6 Resultat 12,4 31,9 34,0-2,1 141,1 143,6 155,5-11,9 6.2 Økonomisk resultat Økonomisk resultat per august Etter åtte månader viser rekneskapen eit mindre negativt budsjettavvik. Både sum driftsinntekt og sum driftskostnader er høgare enn budsjettert. Det positive budsjettavviket på stykkprisinntekt er knytt til høgare aktivitet og dermed høgare ISF-inntekt enn budsjettert. Det er lågare aktivitet og inntekt knytt til gjestepasientar enn budsjettert hittil i år, i tillegg til bortfall av fylkesdel lab/rtg. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, noko som i all hovudsak har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane er høgare enn budsjettert hittil i år. Avviket på varekostnad medikament er knytt til medisinske forbruksvarer, implantat og laboratorierekvisita. Disse avvika skuldast høgare aktivitet enn budsjettert, ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt positivt avvik på refusjonar og tilskot. Lønskostnad og ekstern innleige viser samla eit positivt budsjettavvik per august. Negativt avvik kost lokalar må delvist sjåast i samanheng med positivt avvik i Ramme, tilskot og refusjonar (sysselsettingsmidlar). Avviket på andre driftskostnadar gjeld tenester kjøpt frå Helse 15

17 Vest IKT, samt avvik som må sjåast i samanheng med periodiseringsmessige forhold, og positivt avvik på inntektssida på refusjonar og tilskot. Prognose Det blir framleis vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett. Årsprognose er i tråd med budsjettert resultat. 6.3 Likviditet I desember 2015 vart kassakreditten redusert frå kr. 924 mill til kr. 720 mill på grunn av lågare pensjonskostnad. Av same årsak vart tilgjengeleg driftskreditt redusert med kr. 298 mill frå til kr. 521,8 mill, og vil bli redusert med ytterlegare kr. 298 mill frå Ved utgangen av august hadde føretaket negativ likviditet på om lag kr. 288 mill. 6.4 Investering Tabellen nedanfor viser at investeringar knytt til bygg vert høgare enn planlagt i Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt likevel vil vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden. Når det gjeld mottaksklinikken vil prosjektkostnaden bli noko høgare enn budsjettert, sjå forklaring under tabell 8. Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. 16

18 Tabell 7. Investeringar 2016 Investeringer Bygg: Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr aug Prognose 2016 Avvik BUS BUS Marie Joys hus Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler Diverse annet Sum Annet SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. 17

19 Tabell 8. Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Investeringer Bygg Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr Prognose Avvik Avsluttes Risikoanalyse Tid Kost BUS Nov 2016 Grønn BUS Grønn Grønn Marie Joys' hus Sep 2016 Grønn Mottaksklinikk Juni 2017 Medisinsk teknisk utstyr Årlig Grønn Akseptabelt Akseptabelt, tiltak ønskelig Tiltak nødvendig/påkrevd BUS 1 Individuell testing av dei ulike faga vil bli gjort haust Møblering av bygget er planlagt til september/oktober, og innflytting planlagt frå november 2016 og utover. BUS 2 Kalkyla er i høve til forprosjekt. Nye entreprisekalkyler blir utarbeidd seinare i detaljprosjektet. Framdrift for detaljprosjekteringa er i høve til plan og skal vere ferdig 4. kvartal Riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er avhengig av innflytting i BUS 1, estimert start er 2. kvartal Marie Joys hus Barneklinikken er flytta inn i bygget. Prosjektet vil regnskapsmessig bli avslutta i desember.totalt for prosjektet vil det bli ca kr. 4 mill i meirkostnad som er knytt til omlegging av gangveg og høgspentforsyning. Mottaksklinikken Mottaksklinikken vil ferdig utbygd ha ein meirkostnad i forhold til opphavleg budsjett på omlag 44 mill. Byggjeprosjektet starta med etappe 1 (Korttidsposten) i mars Den totale byggje/ombyggjingstida er forlenga med mellom 14 og 16 månader. Viktige kostnadsdrivarar som har påverka prosjektet er forlenga rigg-tid frå entreprenørene, endringsordre for å imøtekome nye, men relevante brukarbehov. I tillegg skal komplisert ny infrastruktur tilpassast gamle anlegg i ombyggjingsarealer, og dette har gitt større utfordringar enn føresett i prosjekteringa. Driftshensyn knytta til pågåande klinisk verksemd i Akuttmottaket har også gitt uføresette etappekostnader. På arkitekt- og rådgjevarsida har vi brukt rammeavtaler med leverandørar lokalisert i Oslo-området. Dette har vore ein kompliserande faktor og ført til høgare kostnader i prosjektet. 18