Hemodynamiske endringer ved alvorlig sepsis/septisk sjokk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hemodynamiske endringer ved alvorlig sepsis/septisk sjokk"

Transkript

1 Hemodynamiske endringer ved alvorlig sepsis/septisk sjokk Kurs for intensivsykepleiere 15 november 2011 Helge Opdahl Overlege, dr. med Nasjonalt NBC senter/akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

2 Veien til riktig håndtering av sirkulasjonsforstyrrelser ved sepsis Forståelse av basal patofysiologi øker sannsynlighet for Tidlig diagnose og Rask og riktig intervensjon

3 SEPSIS ER: GENERALISERT BETENNELSE = Systemic Inflammatory Response Syndrome, SIRS Minst to (helst tre eller flere) av følgende kriterier: Temp < 36 0 C eller > 38 0 C Hjertefrekvens > 90/min Respirasjonsfrekvens > 20 eller PaCO 2 < 4.3 kpa Leukocytter < 4x10 9 /L eller > 12 x10 9 /L SAMT KLINISK MISTANKE OM INFEKSJON

4 Grunnleggende endringer i sirkulasjonssystemet ved alvorlig sepsis Nedsatt kontraktilitet og øket compliance i myokard Inflammatoriske endringer i mikrosirkulasjonen. Vasodilatasjon i alle systemkarområder. Mikrotrombosering og lokale blødninger ved visse typer infeksjoner (oftest meningokokker, pneumokokker) Forskjellige agens og infeksjonsfoci forårsaker de forskjellige endringene i varierende grad!

5 Alvorlig (severe) sepsis: Organ dysfunksjon, hypoperfusjon, hypotensjon INTENSIV OVERVÅKING - BEHANDLING Septisk sjokk: Alvorlig (severe) sepsis med Syst.ABP < 90 mm Hg eller Syst.ABP reduksjon med > 40 mm Hg uten annen årsak til hypotensjon. Alt. MAP < 70 mm Hg

6 Mortalitet ved alvorlig sepsis og septisk sjokk er 40-50% Noen få dør i løpet av kort tid pga. intraktabel sirkulasjons (hjerte-) svikt (oftest meningokokk- eller pneumokokksepsis) Noen få dør av katastrofal lungesvikt (septisk ARDS) i løpet av dager-uker Noen meget få dør pga. ukontrollerbare blødninger fremkalt av DIC De fleste som dør av alvorlig sepsis dør som følge av multiorgansvikt: SUMMEN AV PROBLEMER BLIR FOR STOR

7 Tilleggsmomenter ved alvorlig Sepsis Forhøyet SR og CRP (det finnes alltid unntak -). Ofte, men ikke alltid, endringer i leverfunksjon (øket bilirubin, ASAT/ALAT). Grad av trombocytopeni og endringer i INR/Fibrinogen varsler ofte om aggressiviteten av inflammasjonsprosessen Kan noen ganger gå over fra uspesifikt dårlig til septisk sjokk i løpet av få timer Stereoider kan maskere de fleste symptomer

8 Målsetning for sjokkbehandling Sikre adekvat organflow (CO) og blodets oksygeninnhold, slik at organskade ikke forårsakes eller forverres av hypoksemi Holde blodtrykket på et nivå som gir et adekvat renalt filtrasjonstrykk (timediurese 1 ml/kg) normalisering av BT er ikke en målsetning. Optimalisert blodflow - årsak til, eller bare assosiert med, bedret overlevelse? Tidlig antibiotika viktig ellers ingen intervensjoner som påvirker de skadelige inflammasjonsprosessene slik at pasientene overlever i større grad.

9 Blodtrykksfall er det mest i øynefallende kliniske tegn i startfasen av alvorlig sepsis - organsvikt utvikles etter hvert. Lavt BT Generell makrosirkulatorisk svikt?? Svikt av lunger og svikt i oksygenering av andre organer (multiorgansvikt)

10 Sirkulasjonsmodellen - og vanligste årsaker til global sirkulasjonssvikt PRELOAD PUMPEFUNKSJON KARMOTSTAND

11 Bolus injeksjon med E Coli endotoksin, 4 ng/kg, til friske forsøkspersoner. 3 timer senere volum infusjon med NaCl 0.9%, 66 ml pr. minutt (ca 4 L/time), i 2 timer. Suffredini AF et al: N Engl J Med 1989; 321: NaCl NaCl NaCl

12 Blodtrykk (MAP) endres proporsjonalt med flow (hjerte minuttvolum, CO) og karmotstand/blod viskositet (SVR) CVP SVR = MAP CVP / CO SVR MAP / CO MAP CO x SVR CO MAP Høy karmotstand: MAP = [CO x 2/3] x [SVR x 3/2 ] Lav karmotstand: MAP = [CO x 2/1] x [SVR x 1/2 ] Svært lav karmotstand: MAP = [CO x 2/1] x [SVR x 1/5]

13 Vasodilatasjon ved sepsis affiserer karsengen på både arterie- og venesiden PRELOAD PUMPEFUNKSJON KARMOTSTAND Negativt Positivt - CO Negativt - BT

14 LAVT BLODVOLUM (HYPOVOLEMI) Inflammasjon gir øket mikrosirkulatorisk permeabilitet for væske og proteiner ødemer (Komplementfaktorer Cytokiner). Kontraksjon av endothelceller P t P c P t π HYDROSTATISK TRYKK ENESTE FAKTOR SOM PÅVIRKER π c VÆSKELEKKASJEN π Skade av endothelceller t t Kolloid osmotisk trykk mister sin betydning

15 Væskeresuscitering ved sepsis gir ødemer selv ved normale kapillærtrykk CVP PCWP CO, CI MAP Øker vi preload mer enn nødvendig øker vi også ødemdannelsen

16 GENERELL VASODILATASJON Øket NO produksjon i endotelet relakserer glatt karmuskulatur på både arterie- og venesiden ΝΟ C5a, C3a Vasodilatasjon α-adrenerg agonist Vasokontraksjon

17 HYPOVOLEMI BEHANDLES MED VÆSKEINFUSJONER! HVA SLAGS VÆSKE? INGEN TYPE VÆSKE ER VIST Å VÆRE BEDRE ENN ANDRE NÅR DET GJELDER MORBIDITET/MORTALITET!

18 NEDSATT MYOKARD KONTRAKTILITET KAN DELVIS KOMPENSERES AV ØKET MYOCARD COMPLIANCE Øket endediastolisk volum ved normale fyllingstrykk hos mange sepsispasienter (mens 40%? har diastolisk dysfunksjon) CVP PCWP Normal diastolisk fylling (preload) Dilatert hjerte (øket preload): Høy compliance (sepsis)

19 SUM AV MAKROSIRKULATORISKE ENDRINGER VED ALVORLIG SEPSIS Lite blodvolum og dilatert karseng gir lave venetrykk Redusert fylling (preload) Hjerte-minuttvolum Redusert fylling (preload) Hjerte-minuttvolum Sterkt Redusert CO? Redusert kontraktilitet Lavt ABP Venedilatasjon Mikrosirkulatorisk væskelekkasje reduserer blodvolumet Sympaticusaktivering! Arterioldilatasjon Sympaticus aktivering

20 Hjerter med øket diastolisk compliance fylles bedre ved samme trykk og profiterer på Frank-Starling effekten Venstre ventrikkel trykk Øket Slagvolum Ventrikkel volum, ml

21 OPTIMALISERT FASE AV SEPTISK SJOKK (gunstig med fortsatt lav kretsløpsmotstand) Hjerte-minuttvolum Normale eller høye venetrykk Hjerte-minuttvolum DIASTOLISK DYSFUNKSJON Øket Preload Lav karmotstand Katecholamin support Litt høyere ABP Diurese! Venekontraksjon Mikrosirkulatorisk væskelekkasje Eksogen Sympaticusaktivering! Redusert Arterioldilatasjon

22 KOMPENSERT FASE AV SEPTISK SJOKK NOEN (gunstig FÅ PASIENTER med fortsatt lav kretsløpsmotstand) KOMMER ALDRI Hjerte-minuttvolum Hjerte-minuttvolum TIL KOMPENSASJONSFASE, MEN DØR I INTRAKTABELT SJOKK I LØPET Øket Preload AV Lav karmotstand TIMER ELLER Sikre FÅ P Katecholamin support a ODAGER 2 S a O 2 TIL TROSS Normale FOR KORREKT eller høye BEHANDLING. venetrykk FOR SEN BEHANDLINGSSTART? UNDERLIGGENDE IMMUNDEFEKTER? Vene- Redusert SPESIELT kontraksjon AGGRESSIVE AGENS Arteriol-? dilatasjon GENETISKE Mikrosirkulatorisk FAKTORER? væskelekkasje Eksogen Sympaticusaktivering! Litt høyere ABP Diurese!

23 De vanligste sympatomimetika og effekt på reseptorene (NB dose!) Reseptor α 1 α 2 β 1 β 2 DA Agens Adrenalin Noradrenalin Dopamin Dobutamin β 2 -adrenerge agens kan virke anti-inflammatoriske!

24 VALG AV KATECHOLAMINER Subjektive Tommelfingerregler: Moderate sirkulasjonsproblemer: Dopamin Sviktende hjertefunksjon hovedproblemet: Dobutamin (som imidlertid er en svak vasodilatator) Sviktende kartonus hovedproblemet: Noradrenalin Sviktende kartonus og hjertefunksjon: Noradrenalin + Dobutamin eller Adrenalin (som dekker begge problemer) Andre desperasjonsintervensjoner : Vasopressin (hardtslående kartonusøkning uten inotropi) Hemodiafiltrasjon (kan redusere noradrenalinbehovet) Lavdose stereoider (f. eks. Solucortef) reduserer ofte noradrenalinbehov Glucose/Insulin (unngå tunge ernæringsregimer)

25 GODE HOLDEPUNKTER FOR RETNINGSLINJER? Vasopressin som et tilleggsmedikament ved Noradrenalinbehov bedrer ikke sluttresultatet signifikant for pasientene Russel JA et al: Vasopressin versus Norepinephrine Infusion in Patients with Septic Shock. N Engl J Med 2008; 358: Lavdose Stereoider (Hydrokortison) bedrer ikke sluttresultatet for pasientene (men kan spare litt Noradrenalin?) Sprung CL et al: Hydrocortisone Therapy for Patients with Septic Shock. N Engl J Med 2008; 358: Levosimendan kan gi bedring av hjertefunksjonen ved sepsis (dyremodeller), men bedrer det sluttresultatet i human sepsis? Archan S et al: Levosimendan: current status and future prospects. Curr Opin Anesthesiol 2008; 21: Øket laktat ved adrenalin ikke et tegn på øket vevshypoksi Levy B: Bench to bedside review: Is there a place for epinephrine in septic shock? Crit Care 2005; 96: Adrenalin fungerer bra er verken verre eller bedre enn Noradrenalin + Dobutamin. Annane D et al: Norepinephrine plus dobutamine versus epinephrine alone for management of septic shock: a randomised trial. Lancet 2007; 370:

26 Hvem overlever septisk sjokk - og hvorfor? (1) Behandlingsgruppe: Målrettet behandling med: 1.Væske 2.Dobutamin/dopamin 3. Adrenalin/Noradrenalin for å oppnå oksygentilbud > 600 ml/min/m 2. Kontroll: ml/min/m 2. Yu et al. Crit Care Med 1993;21: B: 35 K: 32 >600: : : 15 >600: 14 Mortalitet 56% Mortalitet 14%

27 Hvem overlever septisk sjokk - og hvorfor? (2) Behandlingsgruppe: 36 pas med sepsis. Målrettet behandling med: 1.Væske 2. Adrenalin/Noradrenalin/ Dopexamin for CI > 3 L, MAP > 60 mm Hg, TD > 1 ml/kg. 3. Dobutamin 10 µg/kg/min i 1 time for å øke oksygenforbruk > 15%. Rhodes et al. Crit Care Med 1999;27: Respondere: > 15% økning Sykehusmortalitet 14% Nonrespondere: < 15% økning Sykehusmortalitet 91%

28 Veneblod fra infeksjonsfokus passerer lungene og kan fremkalle lungesvikt Septisk ARDS/ALI - eller sepsis kan skyldes primær lungeinfeksjon

29 Oksygentilbudet er proporsjonalt med O 2 i blodet og hjertets minuttvolum Men blodtrykket, da -? Hjertets minuttvolum PaO 2 SaO 2 Lokale perfusjonsforhold Hb O 2 tilbud: [(1.34 x Hb x SaO 2 /100)+( PaO 2 x )] x 10 x CO

30 Algoritme for stabilisering av sirkulasjon ved septisk sjokk PRELOAD CVP ENTYDIG BARE NÅR DEN ER LAV PUMPEFUNKSJON KARMOSTAND Positivt inotrope stoffer ved fortsatt lav S V O 2 Væskeinfusjoner øker CVP og PCWP, øker preload: Hva slags effekt får vi? Bruk S CS O 2 aktivt som et surrogat parameter for sirkulasjon men husk at årsakene til endringer er ikke bare sirkulatoriske! Vasokontraherende stoffer ved fortsatt lavt trykk renalt filtrasjonstrykk?

31 2. MIKROSIRKULATORISK SIRKULASJONSSVIKT 3. AKTIVERING AV KOAGULASJONS- OG INFLAMMASJONSPROSESSENE 4. NEDSATT EVNE TIL Å UTNYTTE OKSYGEN I DE ENKELTE CELLENE?

32 Proinflammatoriske agens spres ut i systemkretsløpet og endrer funksjonen i mange andre vev Makro- og mikrosirkulatoriske endringer Lever: Akutt fase proteiner (CRP, fibrinogen mm.) Muskulatur: Nedsatt kraft Katabol atrofi

33 Bakteriegifter kan endre endotelet, aktivere blodplater og granulocytter samt endre monocytters og makrofagers cytokinproduksjon

34 Effekter av sepsis og cytokiner på endotelceller Endret balanse mellom prokoagulante og antikoagulante faktorer, aktiverer koagulasjonsystemet og gir adhesjon av trombocytter til endotelet Øket adhesjon av leukocytter, øket tendens til aktivering av granulocytter og monocytter som gir lokal inflammasjon Øket kapillærpermeabilitet for væske, større molekyler og leukocytter gir ødem og øket inflammasjon

35 Mikrosirkulatoriske endringer: Endotelødem, mikrotrombosering, adherente granulocytter og (eventuelt) vasokonstriksjon gir lokal perfusjonssvikt i affiserte organer BORTFALL AV NO PRODUKSJON? VASOKONSTRIKSJON DOMINERER? Ischemi

36 Cellenes evne til å utnytte oksygen kan være nedsatt som følge av at den septiske prosess (effekt av endotoksin, TNFα) skader mitochondriene og nedsetter mitochondriell oksygenutnyttelse Bl.a. Crouser ED et al: Crit Care Med 2002;30:

37 Organsvikt ved septisk sjokk: Disseminert koagulasjon Sirkulatorisk svikt Destruktive inflammasjonsprosesser Mitokondrie dysfunksjon?

38 Sentralvenøs O 2 -metning som mål på vellykket behandling: Balanse mellom O 2 tilbud og - forbruk Hva med blodgasser fra CVK i v. cava sup.? Teknologien er etablert! O 2 i BLANDET VENEBLOD FORBRUK TILBUD CO SaO 2 Hb Temperatur Katehcolaminer

39 SO 2 Cava Superior vs. Cardiac Index SV0 2 - CS Cardiac Index, L/min/m 2 Opdahl H: Data from unselected ICU patients. Unpublished data 2005

40 EGDT NEJM 2001; 345: (I) Enhanced Goal Directed Therapy Rivers et al) Goal: Optimizing O 2 delivery & cardiac function CVP > 8-12 mmhg; if not: fluids MAP > 65 mmhg; if not: vasopressors Urinary output > 0.5 ml/kg/hr ScvO 2 > 70%, if not: RBC until Hct>0.30 and then dobutamine until ScvO 2 > 70% If not: Mechanical ventilation Patients: > 90% medical conditions (40% pneumonias) Mean age 50; 51-54% in septic shock Time from arrival to enrollment: 1.5 hrs (!)

41 EGDT NEJM 2001; 345: (II) 288 patients evaluated, 8.7% excluded EGDT reduced 28-day mortality from 61 (49.2%, n=133) to 40 (33.3%, n=130), absolute reduction of 16%, NNT=6. EGDT reduced in-hospital mortality from 46.5% to 30.5% and 70-day mortality from 56.9 to 44.3%. EGDT patients had less complications & less need for vasopressors, inotropes & mechanical ventilation during the ICU period but more inotropes initially. What is most important? Early or Goal directed? Are these patients similar to ours? Does this work in my unit?

42 I prøver tatt fra CVK n = 130, m = 46.5% n = 133, m = 30.5% Rivers E et al: N Engl J Med 2001; 345:

Nytt om Sepsis Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS

Nytt om Sepsis Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS Nytt om Sepsis - 2012 Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS Diagnostiske utfordringer Den komatøse pasient Koma bekrefter en av medisinens viktigste læresetninger: Du finner

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt)

PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt) PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt) Helge Opdahl, overlege, dr. med. NBC senteret og Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Tilfredsstillende DO 2 er en forutsetning

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Sjokk Typer og Behandling

Sjokk Typer og Behandling Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E. Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles

Detaljer

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling ALNSF-Studiedager September 2007 Kristin Hauss Hva skal vi snakke om? Definisjoner Patofysiologi Årsaker Kliniske Symptomer Epidemiologi Behandling Take home

Detaljer

Organbevarende behandling

Organbevarende behandling Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?

Detaljer

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38

Detaljer

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital

Detaljer

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i

Detaljer

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland

Hemodynamikk. Olav Stokland Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen

Detaljer

Organbevarende behandling

Organbevarende behandling Organbevarende behandling Donorpreservasjon Bjørn Benterud Anestesiavd, OUS Mål Opprettholde organfunksjoner før, under og etter tap av hjernesirkulasjonen Krever full intensivmedisinsk innsats Emosjonell

Detaljer

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis http://folk.uio.no/ulfk Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig

Detaljer

Sepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Sepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis Hva er sepsis? Hva skjer ved sepsis? Hva ser vi ved sepsis? Hvilke kliniske bilder? Behandling av sepsis? 2 Sepsis Fellesbetegnelse

Detaljer

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis http://folk.uio.no/ulfk Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 68 år gammel mann 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus http://folk.uio.no/ulfk 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland

Hemodynamikk. Olav Stokland Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E. Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles

Detaljer

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?

Detaljer

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Anne Cecilie K. Larstorp, Lege, PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) OUS Ullevål Agenda Hva er sepsis? Helsetilsynets

Detaljer

Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk

Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk Sjokkbehandling/infusjoner http://folk.uio.no/ulfk/ Ulf E. Kongsgaard Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Akuttklinikken Oslo universitetssykehus Sjokk Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk

Detaljer

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny

Detaljer

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Epidemiologi. Klassiske definisjoner: Bone et al. 1992. Temaer. Klassiske definisjoner: Bone et al. 1992. Patofysiologi

Epidemiologi. Klassiske definisjoner: Bone et al. 1992. Temaer. Klassiske definisjoner: Bone et al. 1992. Patofysiologi Epidemiologi Alvorlig sepsis og septisk sjokk Dette er resuscitering! Torsten Eken Seniorforsker i traumatologi / overlege dr.med. Avd. for anestesiologi, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål 08.11.2011

Detaljer

Anestesi ved kardiovaskulær sykdom

Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Andreas Lervik, Dipl. ECVAA, Spec. hundens och kattens sjukdomar Førstelektor i anestesi NMBU, Inst. SportFaMed, Seksjon for anestesi og radiologi Henvisningskveld 29.11.2018

Detaljer

Koding av sepsis - en ny oppfatning og dennes konsekvenser for NordDRG. Infeksjon Biokemisk påvist sepsis ( ekte SIRS?)

Koding av sepsis - en ny oppfatning og dennes konsekvenser for NordDRG. Infeksjon Biokemisk påvist sepsis ( ekte SIRS?) Koding av sepsis - en ny oppfatning og dennes konsekvenser for NordDRG Infeksjon Biokemisk påvist sepsis ( ekte SIRS?) MMM Mikrobiologisk MMMi Påvist sepsis krobiol ogisk Alvorlig sepsis Septisk sjokk

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Sepsis Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Linn-Kristin Antonsen, med.stud MK-09 Veileder: Kristine Wærhaug, seksjonsoverlege anestesiavdelingen, UNN Tromsø MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

inspira Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere

inspira Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere 01 12 inspira Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere Hvordan sikre vevsperfusjon hos pasienter med alvorlig sepsis og septisk sjokk? Kan hjertestans under sementering av hofteprotese forebygges?

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Kardiogent sjokk. NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN

Kardiogent sjokk. NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN Kardiogent sjokk NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september 2017 v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN Kasus1kk 1 Kvinne 37 år hjelpepleier. Sønn 4 år. Tidl frisk. Bror død 11 år av hjertesvikt

Detaljer

Postpartum blødning - anestetisk håndtering

Postpartum blødning - anestetisk håndtering Postpartum blødning - anestetisk håndtering Alnsf årsmøte 5. sept.2015 Kjersti Bergjord, overlege anestesiavd. Ålesund sjukehus Hva er målet? Gjenopprette eller vedlikeholde sirkulerende blodvolum unngå

Detaljer

Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis Diagnostikk & behandling Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Diagnostikk Prøvetaking er avhengig av det kliniske bildet: Ved mistanke om sepsis er blodkultur taking viktigst

Detaljer

Sepsis versus Inflammasjon. Sepsis. Inflammasjon. Infeksjon Sepsis. Organfunksjon- SOFA score. Sepsis Ny definisjon Feb 2016

Sepsis versus Inflammasjon. Sepsis. Inflammasjon. Infeksjon Sepsis. Organfunksjon- SOFA score. Sepsis Ny definisjon Feb 2016 Sepsis versus Inflammasjon Sepsis Pål Klepstad Intensivavd. St.Olavs Hospital Infeksjon Sepsis Traume Inflammasjon Operasjon Pancreatitt Alvorlig sepsis vs andre sykdommer Incidens av alvorlig sepsis Mortalitet

Detaljer

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av

Detaljer

Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader:

Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader: Sepsis Trond Viken; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger Håvard S. Aunet; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger Sepsis Definisjon Begrepsavklaring Patofysiologi

Detaljer

Sjokk the basics. Benjamin Storm, anestesilege

Sjokk the basics. Benjamin Storm, anestesilege Sjokk the basics Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates an imbalance

Detaljer

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Avdeling for smittevern Bakgrunn Kirurgiske pasienter har risiko for å utvikle hypotermi i alle stadier av den perioperative kjeden. Utilsiktet perioperativ hypotermi

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

HEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL

HEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL HEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL DISPOSISJON Litt sirkulasjonsfysiologi Hemodynamisk monitorering trinnvis opptrapping PICCO aktuelle parametre

Detaljer

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger

Detaljer

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt?

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt? Hva kan gjøres ved urinsyregikt? Till Uhlig Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus, Oslo 1 Urinsyregikt: Prevalence En hyppig of

Detaljer

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019 1 Den er enkel å kurere på et tidlig stadium, men vanskelig å oppdage. Blir sykdommen hverken oppdaget eller kurert i begynnelsen, vil den med tiden bli lett å oppdage og vanskelig å helbrede. Fyrsten,

Detaljer

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk

Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk Sjokkbehandling/infusjoner http://folk.uio.no/ulfk/ Ulf E. Kongsgaard Prof. Dr.med Anestesi- og Intensivkinikken Rikshospitalet Kreftsenteret DNR Sjokk Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Koagulopati, damage control resuscitation og massiv blødningsprotokoll

Koagulopati, damage control resuscitation og massiv blødningsprotokoll Koagulopati, damage control resuscitation og massiv blødningsprotokoll Nils Oddvar Skaga Avdeling for anestesiologi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Innhold sjokk og cellulær oksygenering damage control

Detaljer

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011 Akutt nyresvikt i intensivavdelingen Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011 Definisjon Akutt nyresvikt er et raskt fall i glomerulær filtrasjonsrate

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Behandling av potensiell organgiver - organpreservasjon. Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS

Behandling av potensiell organgiver - organpreservasjon. Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS Behandling av potensiell organgiver - organpreservasjon Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS Antall pasienter på venteliste per 31.desember 2009 (til sammenligning tall fra 2000 2008) Organdonasjoner

Detaljer

HEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK

HEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK 1 2 Nasjonal paramedic utdanning kull 2-2004 2006 Innhold Totalt 21 sider/ 4698 ord. Dato 24.03. 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Avgrensning 3 1. Sirkulasjons og trykklære 5 1.1 Newtons bevegelseslover

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Basal nevrofysiologi for hvermandsen

Basal nevrofysiologi for hvermandsen Basal nevrofysiologi for hvermandsen slike som oss Vidar stensvåg Flylege Lørenskog Overlege anestesi AHUS Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Enkel fremstilling av CNS Hjerne, blodkar, CSF og kranium Hodets

Detaljer

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Page 1. Sjokk. Sjokkbehandling/infusjoner. Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk. Ulf E. Kongsgaard

Page 1. Sjokk. Sjokkbehandling/infusjoner. Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk. Ulf E. Kongsgaard Sjokkbehandling/infusjoner Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Akuttklinikken Oslo universitetssykehus Sjokk Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk Definisjon : Akutt

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Legene kan stille diagnosen

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen

Detaljer

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital Trombelastografi Reviewartikkel ACTA 2010; 54: 1039-1049 Management of major blood loss: An update, P.I Johansson et.al,

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye

Detaljer

indremedisinere 2017 SEPSIS

indremedisinere 2017 SEPSIS indremedisinere 2017 SEPSIS Læringsmål Sepsis-awareness - Et vikfg spørsmål: Kan det være Sepsis Tidlig an5bio5kabehandling er avgjørende for utkomme: Innen 1 Fme! All sepsis er alvorlig e$er Sepsis 3

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling

Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 18.10.17 Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Akutt hjertesvikt De novo hjertesvikt Primær myokardskade (iskemisk,

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer