Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes

Transkript

1 Årsmelding 2013

2 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Innhold Nøkkeltall Hva skjedde i Karmøy i 2013? 2. Nøkkeltall 3. Rådmannens kommentar 4. Politisk ledelse Konsernoversikt Karmøy kommune 6. Årets tema: T-forbindelsen Økonomisk utvikling og resultat 8. Hovedtrekk i Nøkkeltallsanalyse 10. Årsregnskap 11. Balanse 12. Finansforvaltning 13. Fondsmidler Samfunn 14. Utvikling i folketall 16. Samferdsel 17. Kommuneplanen 18. Næringsutvikling 20. Miljø og etikk 21. Folkehelse 22. Likestilling og arbeidsmiljø 24. Integrering 25. Nærværsprosjekt 25. Sommerbolig for studenter Tjenestene 26. Administrasjon 28. Oppvekst 32. Helse, pleie og omsorg 36. Sosialtjeneste og barnevern 38. Vann, avløp og renovasjon 40. Nærmiljø og naturvern 42. Kultur og kirke 44. Bolig, næring, samferdsel og brann 48. Utvidet organisasjonskart Vedlegg 50. Investeringer Betalingssatser 2014 Alle foto er ved Karmøy kommune, der ikke annet er angitt. Forsidefoto er fra Vormedal barnehage Årsmeldingen er inndelt i samsvar med inndelingen i Kostra. Januar 2013 De første beboerne ankom nye Vea sykehjem, og ble ønsket velkommen av kommunens nye helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund elever fra regionens ungdomsskoler og videregående skoler besøkte yrkesmessen i Sysco Arena i Tysvær - der var også Karmøy kommune godt representert. Antall innbyggere per 31. desember Befolkningsvekst Omsetning (sum anskaffelse av midler) Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Regnskapsmessig netto mindreforbruk 2013 Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Andre driftsinntekter Investeringsutgifter Lånegjeld Pensjonsforpliktelse Finansiell beholdning Skatt på formue og inntekt per innbygger Driftsutgifter per innbygger Lånegjeld per innbygger 2 815,2 mill. kr. 47,9 mill. kr. 1,9 prosent 24,4 mill. kr. 920,5 mill. kroner 925,1 mill. kroner mill. kroner 172,1 mill. kroner 1 638,0 mill. kroner 2 816,9 mill. kroner 653,6 mill. kroner kroner kroner kroner Antall sysselsatte ca Antall avtalte årsverk (eksl. lange fravær) Sykefravær 7,5 prosent Arbeidsmarkedsstatistikk Arbeidsledige per desember 2013 På tiltak per desember 2013 Stortingsvalget resultater fra Karmøy: 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1,9 % (-1,0 %) 21,1 % (-1,2 %) 2,2 % 2,9 % (-0,6 %) (+0,6 %) 14,1 % (-1,4 %) 2,8 prosent 0,4 prosent 27,5 % (+11,7 %) 25,9 % (-10,8 %) 4,4 % (+2,6 %) SV Ap Sp V KRF H FrP Andre Februar 2013 Det første av en serie av folkemøter om den nye kommuneplanen ble avholdt sammen med 150 fremmøtte i Skudeneshavn. Kommunestyret gikk inn for å gå videre med ekspropriering av nødvendig grunn til Fjord Motorpark, med forbehold om at formannskapet skal ta avgjørelse om kommunen skal tiltre når skjønn er fastsatt

3 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Rådmannens kommentar Sigurd Eikje Rådmann april 2014 Karmøy kommune har lagt nok et begivenhetsrikt år bak seg. Årsmeldingen er en oppsummering av de viktigste sakene som har preget kommunen i året som gikk, samtidig som en del enkeltsaker er forsøkt satt inn i en større sammenheng. Gjennomgang av den økonomiske statusen ligger til grunn for årsmeldingen. En kommune i dag er en omfattende og kompleks organisasjon som leverer et bredt spekter av tjenester til beste for innbyggerne. Karmøy er en forholdsvis stor kommune etter norsk målestokk og har derfor store og krevende utfordringer. Noe av det viktigste som skjedde i Karmøy i 2013 var åpningen av T-forbindelsen. Den dobler ikke bare muligheten til å komme til og fra øya, men knytter hele kommunen bedre sammen, knytter kommunen tettere til nabokommunene og styrker kommunikasjonen i regionen. Etter at Karmøy kommunes uteblivelse i Haugaland vekst har vært et diskusjonstema gjennom flere år, lyktes det kommunene i fellesskap i 2013 å finne en modell som gjør det mulig og naturlig for Karmøy å ta del. Løsningen består i at selskapets virksomhet er delt i to en med hovedvekt på næringsutvikling og en for strategisk samarbeid mellom kommunene som blant annet ivaretar det løpende ordfører- og rådmannsnettverket i regionen. Det den sistnevnte delen Karmøy har sluttet seg til. For rådmannen som institusjon var 2013 naturlig nok et spesielt år, ettersom kommunen da fikk ny rådmann, for første gang på 15 år. Arnt Mogstad gikk av med pensjon i september, og Sigurd Eikje tiltrådte fra samme tidspunkt. Det er grunn ved denne anledningen å takke Mogstad for sin solide og forholdsvis langvarige innsats for kommunen. I 2013 tok kommunen for alvor til med forarbeidet til en ny kommuneplan. Det er et stort arbeid som ventes sluttført i Det ble i løpet av året holdt ni folkemøter rundt i kommunen, slik at flest mulig skulle bli hørt og få eierskap til prosessen. I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge. Det ble selvsagt behørig markert også i Karmøy, blant annet med utstillingen Pionerkvinner på Haugalandet. Stemmerettens mot, Gina Krog, hadde noen av sine barneår i Skudenes. Dette ga utgangspunkt for et forskningsprosjekt om Gina Krog i Skudenes utført av historiker Merete Sønsterud og en teateroppsetning med Nina Sæle som kvinnesakspioneren selv som ble oppført en rekke ganger, blant annet i Falnes kirke, der også fylkesmann Tora Aasland medvirket. Regnskapet for 2013 er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på ,95 kroner, eller 1,9 prosent av driftsinntektene. Dette er en god del under 3 prosent som anses som balanse i kommunesektoren og noe svakere enn i De siste to årene er likevel en klar forbedring fra de foregående årene, da Karmøy i perioden hadde negative netto driftsresultat. At kommunen har en krevende økonomi skyldes i hovedsak blant annet at en har et aktivitetsnivå som fortsatt ikke er helt tilpasset budsjettrammene. Helse- og omsorgsetaten var den sektoren som hadde størst overskridelser i Som følge av store overskridelser i 2012, ble det i 2013-budsjettet lagt inn betydelig ekstra midler til helse- og omsorgssektoren bød imidlertid på nye utfordringer: Medfinansiering av somatiske tjenester og sterk økning i tiltakskostnader i barnevernet, gjorde at sektoren også i 2013 hadde et merforbruk. Også oppvekst- og kulturetaten hadde et merforbruk i 2013, særlig knyttet til variabel lønn, økt sykefravær og omfanget av spesialundervisning. I barnehagesektoren økte kostnadene til styrket tilbud til barn med spesielle behov. Teknisk etat og sentraladministrasjonen endte begge med et mindreforbruk i forhold til vedtatt budsjett. Kommunen har hatt en god tradisjon for å holde budsjettrammene. I 2012 snudde situasjonen seg. Da var det et merforbruk i egen drift, men dette ble dekket inn av blant annet høy skatteinngang. Litt av den samme situasjonen har man hatt i Også dette året ble skatteinngangen høyere enn staten så for seg i Nasjonalbudsjettet for 2013, men særlig gunstig utslag gjorde høy avkastning på penger kommunen har plassert i markedene. Mars 2013 Stemmerettsjubileet, at det var 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, ble markert på kvinnedagen 8. mars med eget arrangement på Nordvegen historiesenter. Lærlingeordningene i Karmøy kommune er populær. I 2013 kom det inn 86 søknader. Karmøy kommune har for tiden 34 plasser det tas opp lærlinger til hvert år. På Gofarnes i Kopervik ble det anlagt en ny sandstrand ved hjelp av dugnadsinnsats og noe kommunal hjelp. April 2013 Kommunestyret vedtok å gå videre med brukervalgordning innenfor deler av hjemmetjenestene (praktisk hjelp) i Karmøy kommune. 25. april ble det nye sykehjemmet på Vea offisielt åpnet av ordfører Aase Simonsen. Et av landets mest spennende sykehjem, var noe av det ordføreren trakk frem. Sykehjemmet har 46 plasser, og det er lagt til rette for et fremtidig byggetrinn med 54 nye plasser

4 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Politisk ledelse KOMMUNESTYRET 45 representanter ordfører Aase Simonsen (H) FORMANNSKAP 11 representanter ordfører Aase Simonsen (H) Kontrollutvalg 7 representanter Simon Næsse (Ap) Hovedutvalg oppvekst og kultur 9 representanter John K. Holvik (Ap) Hovedutvalg helse og omsorg 9 representanter Leif M. Knutsen (KrF) Hovedutvalg teknisk 9 representanter Dag I. Aarhus (H) Hovedutvalg administrasjon 9 representanter Einar Endresen (FrP) Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 representanter 7 representanter Gunnar Mosbron (Ap) Geir Sindre Ringdal (H) Utvalg for samfunnsplanlegging 4 representanter Roald Alsaker (KrF) HØYRE (12) ARBEIDERPARTIET (11) FREMSKRITTSPARTIET (11) Aase Simonsen Ole Henrik Nesheim Tor Kristian Gaard Dag Inge Aarhus Magne Jarl Broshaug Inge Jacob Ekornsæter Kåre Hatløy Turid Aune Harald G. Skorpe Bjørn Seljestad Heine Birkeland Ernst Morgan Endresen KRISTELIG FOLKEPARTI (7) Leif Malvin Knutsen Jarle Nilsen Siv J. Storesund Simon Næsse John K. Holvik Anne Ferkingstad Dagny Eikemo Trond Aksnes Didrik S. Ferkingstad Svanhild I. L. Andersen Heidi Kjærland Svein H. Andersen** VENSTRE (1) Asbjørn Eik-Nes Helge Thorheim Bente Thorsen Susan Elin Borg Pål Andre Døsen Einar R. Endresen Vegar L. Pedersen Randi Wisnæs Nina Ve Sæbø Kai Warholm Marit Helen Mannes Grant G. Hinderaker PENSJONISTPARTIET (1) Nils Grutle Roald Alsaker Dag Magne Sandslett SENTERPARTIET (1) Rolf Jarl Sjøen Lars Magne Skeie Yngve Eriksen Medlemmer av formannskapet Johnny Stangeland SOSIALISTISK VENSTREPARTI (1) er markert med Alf Magne Grindhaug* Odd Magne Hansen rød uthevet skrift. * Fast plass fra (etter at Geir S. Toskedal fikk fritak) ** Fast plass etter (opprykk etter avdøde Eivind Djønne) Hva skjedde i Karmøy i 2013? Mai 2013 Frigjøringsdagen 8. mai ble markert med kransenedleggelse, taler og samling i Karmøy rådhus. Sigurd Eikje ble ansatt som ny rådmann i kommunen. Kommunens kartside kom i ny drakt. Resultatene fra ungdomsundersøkelsene var klare. En undersøkelse kommunen har gjennomført siden Svarene viste en fortsatt positiv utvikling. Stadig færre unge drikker alkohol, røyker, snuser og begår lovbrudd. Store utfordringer gjenstår, blant annet på det psykososiale området Juni 2013 Vikingfestivalen ble arrangert, i år med verdens største vikingskip som en hovedattraksjon. Stemmerettsjubileet fortsatte med eget arrangement 11. juni, på dagen 100 år etter at vi fikk allmenn stemmerett i Norge. Helse- og omsorgsetaten hadde besøk fra Stjørdal kommune for erfaringsutveksling. Blant annet var Karmøy særlig interessert i erfaringene Stjørdal har hatt med prosjektet innen velferdsteknologi. Kommunens servicetorg fylte 10 år. Hvert år oppsøker personer rådhuset, og ringer servicetorget eller sentralbordet.

5 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Konsernoversikt (per ) RÅDMANN Sigurd Eikje KOMMUNESTYRE konsern Karmøy kommune KONTROLLUTVALG FORMANNSKAP Økonomisjef Morten Sørensen Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed Teknisk sjef Ove Røys Personalsjef Wenche Håvik Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund Hovedutvalg oppvekst/kultur Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg helse/omsorg Hovedutvalg administrasjon Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for samfunnsplanlegging Interkommunalt samarbeid (KL 27) Friluftsrådet Vest 28,80 % Haugaland Arbeidsgiverkontroll 25,62 % I tillegg kommer andeler i KLP, Biblioteksentralen AL og borettslag. Aksjeselskaper (AS) Solstein AS 100 % Karmøy Kulturopplevelser AS 100 % Karmøy Rådhus AS 100 % Karmøy kommunale Kino AS 100 % Karmøy Lyngsenter Vigsnes AS 100 % ASKI AS 55 % Haugaland Kraft AS 44,84 % Haugaland Bompengeselskap AS 33,33 % Musikkselskapet Nordvegen AS 23,67 % Karmøy Omstillingsselskap AS 24 % Haugalandsmuseene AS 20 % Destinasjon Haugesund & Haugalandet 17,44 % Haugalandspakken AS 12,5 % Marin Energi Testsenter AS 10 % Haugaland Industri AS 8,29 % HIL-Hallen AS 5 % Haukelivegen AS 2,86 % Rogaland Ressurssenter AS 1,74 % Rekom AS 0,96 % Norsk Bane AS 0,95 % Sunnhordland Bru og tunnellselskap AS 0,81 % Skog A/S * 0,27 % Fjord Norge AS 0,20 % AS Torvastad * 0,02 % Interkommunale selskaper (IKS) Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS 38,46 % 36,10 % Krisesenter Vest IKS 23,52 % Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS Haugaland Vekst IKS 10,19 % 9,09 % * Vedtatt solgt i 2014 Juli 2013 Skudefestivalen ble arrangert juli, med rundt besøkende. Karmøy kino arrangerte gratis sommerkino for barn hver tirsdag og torsdag i skoleferien. Olavsdagene på Avaldsnes ble arrangert i juli, med hovedtyngde rundt olsok, 29. juli. August 2013 Fiskeridagene i Åkrehamn ble arrangert august. I samarbeid med Sildajazzen ble det holdt jazzkonsert med Embla på Norheim bu- og behandlingsheim. Riksantikvar Jørn Holme besøkte Gamle Skudeneshavn. Den første private ungdomsskolen i Karmøy, Danielsen ungdomsskole, åpnet

6 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes T-forbindelsen Endelig åpnet i 2013 Hva skjedde i Karmøy i 2013? T-forbindelsen åpnet 5. september 2013, og det var da 26 år siden første gangen prosjektet ble omtalt i plansammenheng. Hovedhensikten bak T-forbindelsen var å gi Karmøy en sterkere tilkobling til Vestlandets hovedferdselsåre E39, men prosjektet skulle også avlaste Nord-Karmøy for den økende trafikkbelastningen som oppstod i etterkant av åpningen av Karmsund bru i Med en kostnadsramme i milliardklassen, er T-forbindelsen et stort samferdselsprosjekt i norsk sammenheng. Prosjekt av denne størrelsen har ringvirkninger av et slikt omfang at de også endrer den lokale og regionale samfunnsutviklingen i vesentlig grad. Et samferdselsprosjekt, i form av veger, tunneler og bruer, skaper sterkere sammenkoblinger mellom lokalsamfunn, kommuner, regioner og landsdeler. Nye transportmuligheter gir områder ny sentralitet, og områdets nye tilgjengelighet øker også tilgangen på bosetting, næringsetablering og arbeidsplassvekst, noe som styrker utviklingen innad i kommunen og regionen i helhet. September 2013 Sigurd Eikje tiltrådte som ny rådmann. T-forbindelsen åpnet 5. september. Karmøy kommune var Rogalands beste kommune i konsulentfirmaet NyAnalyses byråkratibaromenter. Rangeringen bygger særlig på hvor lave utgifter kommunene har til administrasjon og styring. Kontrakten om bygging av Torvestad skole og kultursenter ble undertegnet. Karmøy kommunens fikk seks av seks oppnåelige stjerner i Direktoratet for forvaltning og IKTs kartlegging av offentlige instansers nettsider. T-forbindelsens hovedhensikt er å koble Karmøy opp mot E39, men prosjektet skaper også en rekke andre fordeler: Avstander og transportkostnader minkes. Trafikkbelastningen langs fv47/e134 på nordre del av Karmøy reduseres. Bedring av vilkårene for industri på Håvik og Kårstø. Lettere tilgang til Haugesund lufthavn. Kollektivtilbudet styrkes gjennom en mer effektiv vegforbindelse til Karmøy. Kostnader og finansiering De samlede kostnadene for prosjektet var ca 1,9 milliarder kroner (2013-kroner). Av dette er 31 prosent finansiert med statlige midler, mens lokal finansiering utgjør 69 prosent. Lokal finansiering består av midler fra Karmøy kommune, Rogaland fylkeskommune - samt bompengefinansiering. Dimensjonering Selve hovedkonstruksjonen i T-forbindelsen består av 2 undersjøiske tunneler som krysser Karmsundet (ca. 4 km) og Før- Oktober oktober tok ordfører Aase Simonsen det første spadestikket på ny rundkjøring fv 47 - Bygneskrysset. Prosjektet skal være ferdig høsten Barnas kommunestyre var samlet for å fordele penger til ulike tiltak som elevrådet på skolene i kommunen hadde foreslått.. Vedavågen legesenter åpnet. Kommunestyret vedtok en avtale hvor barnevernet på Karmøy skal ivareta Bokn kommune sine oppgaver på barnevernsområdet

7 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes resfjorden (3,8 km) og en tunnelarm (ca. 1,2 km) som strekker nordover langs Fosen. Disse er forbundet via en 3-ermet rundkjøring på nord-østre del av Fosen. På det dypeste er tunnelen i Karmsundet 139 meter under havoverflaten, mens største dyp er målt til 136 m ved tunnelløpet under Førrefjorden. Som en del av prosjektet er det også opparbeidet 2 tunneler ved Husafjell og Spannavarden, bru ved Tuastad, samt rundkjøringer, t-kryss og toplanskryss. Omkjøringsvegen på Norheim er også et prosjekt som må sees i sammenheng med T-forbindelsen. Historikk Ny kryssing av Karmsundet ble introdusert i plansammenheng på siste halvdel av 80-tallet. Første formelle omtale skjedde i samband med Transportplan for Ryfylke 1987, men dette ble også drøftet i Transportplanen for Karmøy Hensikten bak kryssingen var å knytte Karmøy opp mot hovedvegnettet i etterkant av at Kyststamvegen E39 ble flyttet fra Karmøy til Bokn/Tysvær. Ny kryssing av Karmsundet ble videreført i Transportplan for Nord-Rogaland, den såkalte TP11, vedtatt i fylkestinget 1994 og i en fylkesdelplan godkjent i Miljøverndepartementet i Karmøy kommune tok planene videre i Transportplan for Karmøy, og det ble nevnt i kommuneplanene for Karmøy og Tysvær. I 1997 ble kommunedelplanen for T-forbindelsen godkjent i kommunestyret etter parallell behandling med en konsekvensutredning for prosjektet. I konsekvensutredningen var også alternativer med brukryssinger av Karmsundet og Førresfjorden vurdert. I framdriftsplanen for prosjektet var åpning av forbindelsen satt til Kommunedelplanen ble deretter fulgt opp av reguleringsplaner for vegstrekningen, og disse ble godkjent i Da man skulle starte detaljprosjekteringen av anlegget tidlig på 2000-tallet, var det kommet nye vegnormaler med strengere krav til stigningsforhold og kryssutforming. Dette førte til at nye reguleringsplaner måtte utarbeides, og disse ble først godkjent i Selve byggearbeidet hadde oppstart i 2009, og 5. september 2013 ble T-forbindelsen offisielt åpnet for trafikk. Samfunnsmessig betydning Først og fremst har Karmøy fått en langt mer effektiv vegforbindelse mot E39 enn tidligere. Dette gjelder særlig øydelen av Karmøy, eller ca. 80 % av kommunens befolkning, for eksempel er reisetiden mellom Kopervik og Arsvågen halvert via tunnelkryssingen. T-forbindelsen har også hatt stor effekt for trafikkavviklingen langs fv47/e134 på nordre del av Karmøy. I forkant av T-forbindelsen var særlig Karmsund bru og strekningen Utvik-Veldetun svært belastet, men siden T-forbindelsen åpnet ser en langt mindre kødannelser langs disse strekningene enn tidligere. En kan få inntrykk av at T-forbindelsen har redusert trafikkbelastningen vesentlig, men før Statens vegvesen foretar nye målinger ved Karmsund bru, er det vanskelig å fastlå hvor mye trafikken faktisk er redusert. T-forbindelsen har også vært grunnlag for å styrke kollektivtilbudet på Karmøy gjennom et nytt lokalt og regionalt busstilbud. Kolumbus har opprettet en ny pendlerrute mellom Skudeneshavn og Haugesund. Denne korresponderer med hurtigbåtanløp i Kopervik, men også Kystbussens ruter fra Håvik terminal. Med nye tilbud fra Kolumbus, Nettbuss og Kystbussen, har Håvik terminal blitt et nytt knutepunkt for kollektivtransport. En forutsetting for opprettelsen av T-forbindelsen var bortfallet av Skudenessambandet. Årsaken til dette er at T-forbindelsen fikk en økt samfunnsøkonomisk verdi ved at Skudenessambandet ble avviklet, og i september 2013 hadde Skudenesferja sitt siste anløp i Skudeneshavn. Fremtidig betydning? Det er enda kort tid siden åpningen av T-forbindelsen, og av den grunn er det vanskelig å gi et helhetlig bilde prosjektets langsiktige virkninger. Hovedsakelig kan en si at T-forbindelsen er en tilrettelegger for fremtidig utvikling for Karmøy og regionen. Med dagens utbyggingstakt, har Karmøy tilgjengelige boligarealer for år fremover, samt enda mer omfattende reserver for næringsarealer. Disse reservene utgjør et betydelig fremtidig vekstpotensial for kommunen. Karmøy er allerede en vekstkommune med sentral beliggenhet, men sannsynligvis kommer T-forbindelsen til å ytterligere styrke Karmøys attraktivitet for fremtidig bolig- og næringsutvikling. Det kan tenkes at Karmøy får økt attraktivt ved opprettelsen av Rogfast, et planlagt prosjekt som knytter Arsvågen i Bokn i sammen med Harestad i Randaberg via en tunnelforbindelse under Bonafjorden. Prosjektet tenkes å ha store innvirkninger for Jærregionen og Haugalandet generelt, samt kan ha svært stor innvirkning på de individuelle kommunene innad i disse regionene. Ved ferdigstillelse av Rogfast blir reisetiden mellom Stavanger og Karmøy ca min. Kombinasjonen av T-forbindelsen og store arealreserver for bolig og næring gjør Karmøy til en kommune med stort utviklingspotensial. November 2013 Susan Elin Borg (FrP) inntok varaordførerkontoret, etter at Helge Thorheim (FrP) fikk innvilget permisjon. Han møter nå som fast vararepresentant på stortinget. Stillasgruppen fikk årets vekst- og nyskaperpris på Bedriftenes dag i Karmøy. Bandet Fear Theories vant Karmøymesterskapet i pop og rock. Kulturskolens uke med en rekke ulike arrangementer. Desember 2013 Ordfører holdt Karmøy kommunens første nyttårsmottakelse i Karmøy rådhus 30. desember. Der vant Skårland AS (nå Optimere AS) og Sjo Fasting Arkitekter byggeskikkprisen for 2013 for byggefeltet Krossnes på Vormedal. Samtidig mottok FKH-trener Jostein Grindhaug Karmøy kommunes kulturpris Kulturstipend ble tildelt PalmFace (pop/rock), Kari Dahl Nielsen (sang/opera) og Magnus Sirnes Hjellum (friidrett) - 7 -

8 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Hovedtrekk var et nytt år med utfordringer med å holde driften innenfor vedtatte rammer. Som i 2012 hadde kommunen et merforbruk i egen drift. Men som i 2012 ender kommunen likevel opp med et regnskapsmessig mindreforbruk, i hovedsak på grunn av eksterne forhold. I 2012 var det frie inntekter som økte mye, mens det i 2013 er inntekter fra midler plassert i finansmarkedet som er hovedårsaken til et positivt resultat. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser kommunens resultat etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Et netto driftsresultat på 3 prosent av brutto driftsinntekter er hovedindikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Karmøy kommune hadde et netto driftsresultat på 1,9 prosent i 2013, eller 47,9 mill. kroner. Dette er noe svakere enn i 2012, da netto driftsresultat var på 2,1 prosent - men en klar forbedring fra årene før da kommunen hadde flere år med negative driftsresultat. Det er likevel fortsatt et godt stykke under målet på økonomisk balanse i kommunesektoren (3 prosent). Det var i utgangspunktet budsjettert med en svak økonomisk balanse, da budsjettet var gjort opp med et netto driftsresultat på 1,1 prosent. Netto driftsresultat for 2013 bestod av: - Overføring fra drift til investering (21,4 mill. kroner). - Netto avsetning til fond (2,1 mill. kroner). - Regnskapsmessig mindreforbruk (24,4 mill. kroner). Netto driftsresultat I prosent av driftsinntekter Korrigert netto driftsresultat Det er enkelte særskilte forhold man bør være oppmerksom på ved tolkning av netto driftsresultat. Premieavviket: Avvik som oppstår fordi regnskapsreglene gjør at det er forskjell på hva kommunen betaler i faktiske (opptjente og påløpte) pensjonspremier, og hva kommunen netto bokfører som pensjonskostnad. Differansen kalles premieavviket, og skyldes i utgangspunktet et ønske om å utjevne til dels store årlige svingninger i pensjonspremiene. Som regel har imidlertid kommunene endt opp med å bokføre mindre enn de har betalt, noe som i praksis gjør at kommunens regnskap er belastet med for lite kostnader. Disse premieavvikene skal belastes regnskapet i de påfølgende årene. For tiden 10 år. I 2012 var det et veldig stort premieavvik (42,7 mill. kr), mens dette var mye mindre i kun 8,4 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift). Belastning for tidligere års premieavvik utgjorde samtidig 7,6 mill. kroner slik at netto effekt ble ganske liten i MVA-kompensasjon investeringer: Kommunene har hatt anledning til å føre mva-refusjon fra investeringskostnader som en driftsinntekt. Og brukt dette til løpende drift, noe som i praksis kunne innebære en slags lånefinansiert driftsinntekt. Denne praksisen har vært faset ut de siste årene, og forsvinner fra og med I 2013 ble det inntektsført 16,2 mill. kroner i slik refusjon. Det ble samtidig overført 21,4 mill. kroner fra drift til investering. I 2013 var det dermed relativt liten differanse mellom netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % -3 % -4 % Figuren til venstre viser netto driftresultat (lys blå), samt korrigert netto driftsresultat (mørk blå). I det korrigert netto driftsresultat er det korrigert for (1) premieavvik / amortisering av premieavvik (2) mva-refusjon investeringer, og (3) særskilte forhold knyttet til T-forbindelsen i % Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Regnskapsmessig netto mindreforbruk Mens netto driftsresultat sier noe om den langsiktige balansen i kommuneøkonomien, sier det regnskapsmessige resultatet noe om kommunen samlet sett har hatt et netto mer- eller mindreforbruk i forhold til budsjett. Karmøy kommune hadde i 2012 et netto regnskapsmessig mindreforbruk på 24,4 mill. kroner. Etter noen år hvor regnskapet ble gjort opp i null, er dette andre år på rad med positive tall. Karmøy kommune har ikke bokført regnskapsmessig merforbruk siden Hovedtrekkene er at kommunen ikke klarte å holde den samlede budsjettrammen for egen drift, men samtidig hadde merinntekter både på skatt/rammetilskudd (frie inntekter) og på midler som kommunen har plassert i finansmarkedet. I den sektorvise gjennomgangen senere i årsmelding er det gitt kommentarer til økonomien på de enkelte sektorer. Resultatet på finansforvaltningen er omtalt på side 9 og 12. En hovedbekymring er utviklingen på en del rettighetsfestede ordninger. Kommunen har de siste årene sett en svært kraftig kostnadsvekst på områder som sosialhjelp, barnevernstiltak, brukerstyrte personlige assistenter, styrket tilbud førskolebarn med spesielle behov og andelen som ønsker barnehageplasser. Fortsetter slike ordninger å øke utover det befolkningsveksten skulle tilsi, vil det fortsette å gjøre kommuneøkonomien mer krevende

9 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Nøkkeltall Renter, utbytte og avdrag Tabellen under viser utviklingen i kommunens finansposter. Utgiftene til avdrag fortsetter å øke i takt med stadig økende lånegjeld. Samtidig holdes rentekostnadene nede. Dette skyldes stadig lavt rentenivå. Kommunen har en høy andel fastrente, og etter hvert som disse har blitt refinansiert til et nytt lavere rentenivå har kommunens gjennomsnittlige rente gått stadig nedover. Den effekten kan ikke ventes å vedvare. Finansinntektene ble spesielt høye i 2013, både som følge av god avkastning i finansmarkedene og høyere likviditet enn budsjettert. Disse inntektene vil variere. Senest i 2011 hadde kommunen et år hvor resultatet fra finansplasseringene ble klart lavere enn forventet avkastning. Sammenlignet med andre kommuner har Karmøy en relativt lav gjeldsbyrde. Dette er noe av det som gjør at Karmøt har kunnet opprettholde det utgiftsnivået kommunen har på de store velferdsområdene Rentekostnader (mill. kr) Avdragskostnader (mill. kr) Rente-/utbytteinntekter (mill.kr)* Netto finans- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. 1,4 % 2,4 % 1,4 % 1,0 % * Inkluderer gevinst og tap på finansielle instrumenter. Investeringer Det ble investert for 172 mill. kroner i Dette er lavere enn de siste årene. VAR-sektoren står for nær halvparten av disse utgiftene. Særlig kloakkrensing fastlandssiden (34,8 mill. kroner) og tiltak i hovedplan avløp (28,2 mill. kroner) har vært store prosjekter i Av andre prosjekter har rehabilitering Stangeland ungdomsskole vært det største (14,0 mill. kroner), foran Torvastad skole- og kultursenter (13,2 mill. kroner) og Vea sykehjem (10,9 mill. kroner). Investeringsinntektene gjelder i stor grad salg av bolig- og næringstomter. Investeringsregnskap (1000 kr) (A) Investeringsinntekter (B) Investeringsutgifter (C) Sum finansieringstransaksjoner (B+C-A) Finansieringsbehov hvorav dekket av lån hvorav dekket av disposisjonsfond hvorav dekket av investeringsfond hvorav overført fra driftsmidler Mottatte avdrag på utlån dekket av andre kilder Udekket/udisponert Rentedekningsgrad = (renteutgifter + netto driftsresultat) / renteutgifter. L1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 2 L2 = (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 1 L3 = (betalingsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 0,3 Mest likvide omløpsmidler = bank, kasse og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler. Ikke inkl. ubenyttet kreditt. Betalingsmidler = kontantbeholdning og bankinnskudd Gjeld og soliditet Lånegjelden fortsatte å øke i 2013, både målt per innbygger og i andel av inntektene. Av lånegjelden er 578,5 mill. kroner knyttet til VAR-sektoren, hvor kapitalkostnader (renter og avskrivninger) skal dekkes av de kommunale avgiftene Lånegjeld (mill. kr) Gjeldsgrad 3,2 5,8 6,1 7,6 Brutto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld, i % av driftsinnt. 39,1 % 42,1 % 40,9 % 42,2 % Rentedekningsgrad 0,7 0,0 1,9 1,9 Likviditet og arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette gir uttrykk for kommunens likviditet, det vil si evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen styrket seg med 67,0 mill. kroner fra 2012 til Arbeidskapitalen utgjorde 19,5 prosent av brutto driftsinntekter per , eller 16,8 prosent om man korrigerer for premieavvik Arbeidskapital per (mill. kr) En annen måte å uttrykke dette på er å se på hvor mye omløpsmidlene utgjør i forhold til kortsiktig gjeld, noe som vises av likviditetsgrad 1. Tilsvarende viser likviditetsgrad 2 og 3 hvor mye de mest likvide omløpsmidlene og kontantbeholdning/ bankinnskudd utgjør. Alle målene viser en tilstrekkelig likviditetssituasjon per per Likviditetsgrad 1 (L1) 2,41 1,77 2,03 2,04 Likviditetsgrad 2 (L2) 1,81 1,31 1,40 1,40 Likviditetsgrad 3 (L3) 0,46 0,33 0,54 0,58 Figuren under viser banklikviditeten i I 2012 tok kommunen ut midler plassert i markedet for å styrke banklikviditeten. Etter det har likviditetssituasjonen vært meget god. Det har ikke vært behov for å benytte kommunens kredittavtale i Banklikviditet 2013 (i mill. kroner)

10 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Årsregnskap (tall i hele tusen) note Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regulert budsjett 2013 Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd Eiendomsskatt Brukerbetalinger mv Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Netto finanstransksjoner Motpost avskrivninger Eiendomsskatt 2,8 % mill. kr 50 Fordeling driftsinntekter Andre 22,7% Skatt og rammetil skudd; 74,5 % Fordeling driftsutgifter Andre; 26,1 % Barnehage; 14,9 % Skole; 24,5 % Helse og omsorg; 34,5 % Regnskapsresultat Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringer Overskudd/underskudd NOTER TIL REGNSKAPET 1) Kommunens frie inntekter Kommunens frie inntekter ble vel 9 mill. kroner høyere enn budsjettert i Karmøy er en lavinntektskommune, med skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Endringer i den lokale skatteinngangen blir da i stor grad utjevnet mot landsgjennomsnittet. Nivået på kommunens frie inntekter blir dermed i stor grad avgjort av veksten i skatteinngangen nasjonalt. Skatteinngangen nasjonalt ble bedre enn statens opprinnelige anslag i både Nasjonalbudsjett 2013 og Revidert nasjonalbudsjett 2013, men noe lavere enn det anslaget som kom i forbindelse med statsbudsjettet høsten ) Eiendomsskatt Faktisk betalt eiendomsskatt er lavere enn hva som fremgår av inntektsposten. Dette skyldes at de boliger som er fritatt for eiendomsskatt fremstår i regnskapet som en utgift for kommunen. (tall i tusen kroner) Næringseiendom, verk og bruk Bolig- og fritidseiendom Fritak eiendomsskatt Sum betalt eiendomsskatt ) Brukerbetalinger mv Her inngår i denne oppstillingen brukerbetalinger, kommunale avgifter og andre salgs- og leieinntekter. Vann, avløp og renovasjon 124,6 mill. kroner Helse, pleie og omsorg 52,2 mill. kroner Kommunalt disponerte boliger 23,5 mill. kroner Skole (i hovedsak SFO) 22,4 mill. kroner Barnehage 14,3 mill. kroner Fysisk planlegging (byggesak, oppmåling mv) 13,4 mill. kroner Annet 18,6 mill. kroner SUM 269,0 mill. kroner 4) Andre driftsinntekter. Andre inntekter omfatter blant annet øremerkede statstilskudd, diverse refusjoner og tilskudd, momskompensasjon mv. 5) Avskrivninger Avskrivninger gir uttrykk for verdiforringelse av bygninger, anlegg og andre varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering. Dette kommer til uttrykk i kommunens driftsregnskap gjennom å kostnadsføre avskrivninger, som inngår i brutto driftsutgifter. I kommunens regnskap er det imidlertid faktiske utgifter til avdrag på lån, og ikke avskrivninger, som skal bokføres. Derfor utlignes virkningen av avskrivningene på en særskilt inntektspost i driftsregnskapet. Netto driftsresultat er dermed uten avskrivninger, men med avdrag på lån. Hele kommunens regnskap, med fullstendig sett av noter

11 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Balanse 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Karmøy Rogaland K13 Norge K13 = Gruppen av sammenlignbare kommuner % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Netto lånegjeld, i % av driftsinntektene, konsern Lånegjeld i 1000 kroner per innbygger Disposisjonsfond, i % av brutto driftsinntekter (tall i hele tusen) note Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Faste eiendommer Maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Premieavvik Fordringer Aksjer og andeler Obligasjoner Kasse, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler Fondsmidler Annen egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelse Brutto lånegjeld Sum langsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld ) Renteinntekter, renteutgifter og utbytte Renteinntekter er beskrevet på side 12. Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) føres som utgift, og ligger i renteutgifter i oversikten. Bokført utbytte er i all hovedsak fra Haugaland Kraft AS ( kroner), mens utbytte fra Rekom AS utgjør kroner ) Langsiktige utlån Samlet utgjør utlån og konserninterne langsikte fordringer 336,1 mill. kroner. Av dette utgjør utlån til Haugaland Kraft 245,3 mill. kroner. Kommunale utlån utgjør 90,0 mill. kroner, sosiallån utgjør 0,8 mill. kroner mens utlån til AS Karmøy kulturopplevelser utgjør 0,1 mill. kroner. 8) Aksjer og andeler (anleggsmidler) Aksjekapitalen i Haugaland Kraft AS er på 200 mill. kroner, hvorav 89,68 mill. kroner er bokført i balansen til Karmøy kommune (eierandel på 44,84 prosent). Videre har Karmøy et egenkapitalinnskudd i KLP på 39,7 mill. kroner. I tillegg er det en rekke mindre poster. 9) Pensjonsmidler/-forpliktelser Kommuneregnskapet skal vise hvor stor pensjonsforpliktelse kommunen har, og hvor mye kommunen har innestående i pensjonsmidler. Pensjonsmidler består av avsatte reserver og bufferkapital, mens pensjonsforpliktelsen er en regnskapsmessig størrelse som er beregnet etter andre forutsetninger - som blant annet tar hensyn til forventet fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer. og regnskapsoppstillinger, er tilgjengelig i eget dokument. Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse 2 816,9 mill. kroner 2 098,5 mill. kroner 718,4 mill. kroner Premieavvik oppstår på grunn av at beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie beregnes på forskjellige måter. I kommuneregnskapet skal disse avvikene regnskapsføres etter hvert som de oppstår og gir opphav til kortsiktige fordringer/kortsiktig gjeld. Disse postene reverseres så med årlig belastning i driftsregnskapet over 15 år, eller 10 år for premieavvik oppstått i 2011 eller senere. Et forslag om å ytterligere redusere amortiseringstiden har vært på høring. Regnskapskontroll Årets overskudd skal tilsvare endringen i arbeidskapital, intern finansiering og endring i ubrukte lånemidler. (tall i tusen kroner) Endring i arbeidskapital Endring i intern finansiering Endring i ubrukte lånemidler Årets overskudd Endring i arbeidskapital er definert som endring i omløpsmidler minus endring i kortsiktig gjeld. Endring i intern finansiering er endring i kommunens fondsmidler og bruk av overskudd tidligere år

12 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Finansforvaltning Finansiell beholdning per Kroner Plasseringer i aksjer/aksjefond Plasseringer i obligasjoner Bankbeholdning Avkastning - finansmarkedsplasseringer 2013 var et godt år i finansmarkedet. Karmøy kommune fikk i 2013 en avkastning på 9,30 prosent på kommunens plasseringer i finansmarkedet. Dette er inntekter som varierer mye. Tilsvarende avkastning i 2012 og 2011 var 6,58 og 0,38 prosent. Det var en positiv utvikling på Oslo Børs stort sett gjennom hele En liten nedgang i juni hindret ikke at børsen steg 24 prosent gjennom året. Avkastningen ble dermed klart høyere enn budsjett, noe som var meget sentralt for det positive regnskapsresultatet i Det ble ikke gjort endringer i porteføljen i Ved utgangen av året var verdiene av plasseringene på 386,5 mill. kroner, en økning på 32,9 mill. kroner. På grunn av høy avkastning i aksjemarkedene var 25 prosent av verdiene ved nyttår plasseringer i aksjefond. Dette tilsvarer øverste grense for hvor mye kommunens finansreglement tillater plassert i aksjefond. På bakgrunn av dette har kommunen solgt seg noe ned i aksjefond vinteren Avkastning i porteføljen per forvalter Volum Risiko Avkastning DnB Asset Management 150,0 mill. kr. 2,75 10,28 % Eika Kapitalforvaltning 152,8 mill. kr. 3,35 5,10 % Egen forvaltning* 83,6 mill. kr. 5,05 15,93 % * gjelder plasseringer i SKAGEN-fond, Pluss Utland Etisk og Holbergfondene. Risiko Kommunen har plasseringer med ulik risiko. Risikoen uttrykkes på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er høyeste risiko. Gjennomsnittlig veid risiko på kommunens plasseringer i 2013 var 3,2, det vil si at kommunen har en gjennomsnittlig lav til moderat risiko på den samlede porteføljen. Plasseringer med høy risiko svinger mer. Mens de plasseringene med høyest risiko gav negativ avkastning i 2011, har de gitt til dels meget høy avkastning i 2012 og Avkastning - bankplasseringer. Per hadde kommunen en samlet bankbeholdning på ca 271,6 mill. kroner. Rentene på det meste av dette er styrt av kommunens bankavtale, og er koblet mot 3-mnd NIBOR-rente med justering. Haugaland Kraft Karmøy kommune mottok 53,8 mill. kroner i renter og utbytte fra Haugaland Kraft i Lånegjeld Kommunen hadde 1651,3 mill. kroner i lånegjeld ved utgangen av Gjennomsnittlig lånerente var da 3,27 prosent, mot 3,15 prosent året før. Andel flytende rente var på 8,5 prosent, etter justering for rentebytteavtaler (renteswap). Av gjelden er 61,4 mill. kroner knyttet til Startlån og 578,4 mill. kroner knyttet til VAR-sektoren. 23,4 prosent av lånene har forfall innen 1 år. Forvaltning Karmøy kommune forvaltet i 2013 midlene i henhold til reglement for finansforvaltning i Karmøy kommune, vedtatt i kommunestyret 31. januar Finansforvaltningen skal sikre at kommunen forvalter sine midler på en slik måte at en sikrer tilfredsstillende avkastning på midlene samtidig som kommunen ikke blir utsatt for vesentlig finansiell risiko. Forvaltningen skal også ta hensyn til kommunens løpende likviditetsbehov. Reglene setter blant annet rammer for risikotaking, definerer kontrollrutiner og etiske retningslinjer

13 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Fondsmidler Sum fondsmidler og ubrukte lånemidler per Kroner Ubrukte lånemidler Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Revisjonskontroll Revisjonsselskapet Deloitte har gjennomført kontroll av Karmøy kommunes finansforvaltning for I et brev datert skriver de Den utarbeidede totaloversikten viser ikke avvik i forhold til finansreglementets retningslinjer og Forvaltningen av gjeldsporteføljen er innenfor finansreglementets retningslinjer Utvikling i fondsmidler Kommunens beholdning av fondsmidler økte i Denne finansielle beholdningen er ikke det samme som finansielle reserver. Det aller meste av fondsmidlene, inklusive ubrukte lånemidler, er bundet opp til vedtatte prosjekter og formål. Bare en liten andel av fondsmidlene er udisponerte. Særlig er det slikt at mesteparten av den finansielle beholdningen er knyttet til finansierte, men ikke ferdigstilte investeringer. Av beholdningen på vel 463 mill. kroner. står dette for ca 252 mill. kroner, mens ca 90 mill. kroner er avsatt til bolig- og industrifelter. Nedenfor gis en kort gjennomgang av de ulike delene av beholdningen. En full oversikt kan finnes i regnskapsdokumentet. Bundne driftsfond Bundne driftsfond består i all hovedsak av selvkostfond for VAR-sektoren, samt avsetning av øremerkede tilskudd som skal overføres til neste regnskapsår. Selvkostfond VAR utgjør ca 13,7 mill. kroner, en økning på ca 4,5 mill. kroner fra For øvrig består bundet driftsfond av blant annet Husbankmidler som kommunen skal videreformidle, gjenbruksfond Borgaredalen, og tapsfond Husbanken. Disposisjonsfond Den største posten på disposisjonsfondet er avsatte midler til T-forbindelsen (22,8 mill. kroner). Kommunens endelige finansieringsansvar for T-forbindelsen er usikker, og avsetningen er en buffer som kan dekke en del av de potensielle ekstratilskuddene kommunen kan få krav om å stille. Kommunen etablerte i 2011 også et bufferfond for å kunne dekke underskudd på budsjettposten for avkastning på finansporteføljen som følge av eventuelle negative svingninger i finansmarkedet. Bufferfondet er i dag på 13,0 mill. kroner. Kommunen har også et uværsfond på 0,5 mill. kroner. Karmøy kommune har også vedtatt å overføre enkelte ubrukte midler fra 2013 til 2014, og som da er postert på fond per Den udisponerte delen av disposisjonsfondet var per på ca 21,5 mill. kroner. Ubundne investeringsfond Ubundet investeringsfond består i hovedsak av midler som er satt av til konkrete investeringsprosjekter, slik som rehabilitering av Stangeland ungdomsskole eller Kopervik kirke, prosjekter som ikke er avsluttet. I tillegg er det satt av fondsmidler til bestemte formål i tråd med tidligere vedtak, for eksempel knyttet til salgsinntekter fra kommunale boliger (11,5 mill. kroner), industri- og boligfelt (hhv 59,0 og 30,5 mill. kr). Den uspesifiserte delen av ubundet investeringsfond bestod per av ca 7,9 mill. kroner, samt et prosjektgarantifond på 1,7 mill. kroner. Prosjektgarantifondet brukes for å kunne dekke krav knyttet til investeringsprosjekter som er avsluttet. Ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler består av finansieringen til vedtatte, men ikke ferdigstilte, investeringsprosjekter

14 Årsmelding Samfunn Befolkningsutvikling Folkemengden i Karmøy (per 1.1.) sortert på befolkningskonsentrasjoner Folketall : Vedavågen Sevland Åkrehamn Ferkingstad Vikra/Sandve Skudenes Kopervik Østrem/ Bygnes Antall fødte og døde i Karmøy Årlig netto folketilvekst i Karmøy Døde Fødte Etter en periode med nokså lave fødselstall på 2000-tallet, har barnekullene siden 2008 stabilisert seg på et høyere nivå igjen. Mens det i perioden i snitt var 470 fødte per år, er tallet 537 for de siste fem år, og 515 barn i Fødselsoverskuddet var på 236 personer i Befolkningsutvikling per sone siste 10 år Skår/Sund Vorå/Kalstø Avaldsnes Torvastad Norheim Vormedal Kolnes Røyskund/ Fosen Befolkningsveksten i Karmøy kommune nådde sitt bunnpunkt i 2001 da folketallet falt, for eneste gang i kommunens historie. Folkeveksten var på totalt 635 personer i det høyeste siden Netto tilflytting utgjør vel 62 prosent av veksten. I prosent var veksten 1,54 prosent, det høyeste siden Befolkningsutvikling per sone Uoppgitt Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Utviklingen de siste 10 årene har vært vekst på midt-karmøy (Åkra/Kopervik), samt på fastlandssiden. Både i nordre og søndre deler av Karmøy har veksten vært klart lavere. Det er imidlertid store lokale variasjoner. I sone 2 har for eksempel Åkrehamn vokst med 22 prosent, Vedavågen med 10 prosent, mens Sevland har det samme folketallet som i Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Alle sonene i kommunen hadde befolkningsvekst i Størst vekst, både i personer og i prosent (2,0 %) var det på fastlandssiden. Veksten er særlig knyttet til grunnkretsen Spanne, som vokste med 112 personer i 2013, den høyeste veksten av alle grunnkretser i kommunen

15 Årsmelding Samfunn Endring i folketallet Kartet viser befolkningsvekst per grunnkrets i Karmøy fra perioden til I løpet av disse fem årene økte befolkningen i Karmøy med 2399 innbyggere. I SSB-sammenheng er Karmøy delt inn i 10 såkalte delområder. 76 prosent av befolkningveksten skjedde i tre av disse delområdene; Fastlandssiden (33,3 % av den totale folkeveksten), Kopervik (23,6 %) og Åkra (19 %). Det var også disse områdene som vokste prosentvis mest fra 2009 til Også her var det fastlandssiden som vokste raskest (10,4 % vekst i folketallet fra til ), mens Kopervik og Åkra vokste med henholdsvis 8,6 % og 7,7 %. Det var vekst i alle de ti delområdene i perioden. Av de resterende områdene var det høyest vekst i Håvik (6,0 %) og Vedavågen (5,2 %). De øvrige delområdene er Ferkingstad (3,4 %), Skudenes (1,9 %), Torvastad (1,7 %), Avaldsnes (1,2 %) og Sevland (0,7 %). Ser man på de ulike grunnkretser er variasjonen større. Det var vekst i 55 av 79 grunnkretsene i kommunene. Høyest vekst hadde grunnkretsen Spanne på fastlandsssiden - som vokste med over 50 prosent. Forklaring til kartet over 30 % vekst +/- 2 % endring % vekst 2-5 % nedgang % vekst 5-10 % nedgang 5-10 % vekst % nedgang 2-5 % vekst

16 Årsmelding Samfunn Samferdsel T-forbindelsen ble åpnet 5. september 2013, men det er også flere andre samferdselsprosjekter som var aktuelle i Nytt Bygneskryss (fv47/fv511) I oktober 2013 begynte utbedringen av Bygneskrysset. Det er en kombinasjon av stor trafikk, busstopp, begrensede siktmuligheter og ugunstige krysnings- og ferdselsmuligheter for sykkel og gange som har gjort krysset særlig trafikkfarlig. Bygneskrysset skal utbedres fra å være et t-kryss til å bli en rundkjøring med 4 armer. I Vegvesenets planer skal det også bygges sykkelvei, midtrabatt, veilys og 2 underganger slik at fotgjengere ikke trenger å krysse veibanen. Med det nye Bygneskrysset forbedres trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på 51 mill. kroner, er bompengefinansiert gjennom Haugalandspakken og forventes ferdigstilt i oktober Utbedring av Eide - T-forbindelsen (fv47) Kombinasjonen av Karmøys høye folketall, stor arbeidspendling mot Haugesund og omfattende bilbruk skaper kapasitetsog fremkommelighetsproblemer langs enkelte strekninger på fv47. I 2007 gjennomførte Statens vegvesen en strekningsanalyse for hele fv47. Denne analysen utredet veistandard, men også utbedringstiltak og kostnadsoverslag for utbedringen av enkeltstrekninger. Eide-T-forbindelsen var trukket frem som et særlig utfordrende parti på Karmøyvegen. Man ser for seg at hele fv47/e134 skal utbedres, men at skal skje etappevis gjennom utbedring av enkeltstrekninger. Eide-T-forbindelsen må da sees som et delprosjekt i en større sammenheng. Vegvesenets strekningsanalyse anslo at kostnadene for Eide-T-forbindelsen var 130 mill. kroner i 2007, noe som utgjør 147 mill. kroner i dagens kroneverdi. Prosjektet var i en tidlig planleggingsfase i 2013, og er en del av Haugalandspakken. Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Arbeidet med regionalplan for areal og transport på Haugalandet fortsatte gjennom Rogaland fylkeskommune har ansvar for å utarbeide planen, mens Karmøy og de andre Haugalandskommunene medvirker i prosessen. Regionalplanen erstatter den gjeldende fylkesdelplanen for areal og transport på Haugalandet fra Regionalplanen vil få stor betydning for utbyggingsmønster og samferdselsutvikling på Haugalandet. I 2013 har planarbeidet vært konsentrert rundt konseptvalg. Rogaland fylkeskommune har foreslått at planarbeidet skal bygge på 1 av 3 mulige alternativer: 1. Vegbasert konsept - Tilrettelegger for spredt bebyggelse, mer veibygging og økt bilbruk i hele regionen. 2. By- og tettstedskonsept - Fokuserer på fortetting rundt Haugalandsregionens byer, kommunesenter og kommunedelsenter. En slik utvikling vil styrke allerede etablerte senter i regionen og tilrettelegge for økt kollektivdekning. 3. Storby-konsept - Styrker hovedsakelig regionssenteret ved å kanalisere deler av omegnskommunenes vekst inn mot Haugesund. Fortetting i Haugesundsområdet gir høyest kollektivdekning av alternativene. Med et sterkt regionssenter tenkes det at Haugalandet kan hevde seg bedre mot byregionene rundt Bergen og Stavanger. Ny Eikjeveg Kommunedelplanen for Eike/Kolnes/Skre, godkjent i kommunestyret i 2012, tilrettelegger for en utbygging på ca boliger. I forkant av utbyggingen er det krav om opparbeiding av infrastruktur innen samferdsel og vann,- avløp- og renovasjon. Eikjevegen forbinder fv833: Ørpetveitvegen og fv832: Skrevegen. Eikjevegen skal fungere som en viktig ferdselsåre i området, men dagens vei holder ikke den standarden som kreves med en storstilt boligutvikling. Den nye Eikjevegen skal ha 2 kjørefelt, gang- og sykkelveg, samt en ny trase mot Skrevegen. I tillegg skal Dølevegen strekkes vestover og sammenkobles med Eikjevegen. Mest sannsynlig blir Eikjevegen omklassifisert fra kommunal vei til fylkesvei i løpet av planperioden, I 2013 var prosjektet i en tidlig oppstartsfase, mens i løpet av 2014 starter det formelle utrednings- og reguleringsarbeidet. Statens vegvesen har bevilget ca. 2 mill. kroner til prosjektets planleggingsfase, mens oppstart av bygningsarbeidet forventes i Prosjektet ble kostnadsberegnet til 45 mill. kroner i Ny Karmsund bru Den viktigste vegforbindelsen mellom Karmøy og fastlandet er Karmsund bru. På de 59 årene siden åpningen, har både Karmøy og regionen hatt stor utvikling, noe som har resultert i omfattende trafikkvekst på fv47/e134. I en forsinkelsesanalyse foretatt av Statens vegvesen i 2012 ble Karmsund bru identifisert som den største flaskehalsen på E134. I etterkant avåpningen av T-forbindelsen har Karmsund bru blitt noe avlastet, men før det blir foretatt nye trafikktellinger, er det vanskelig å fastslå hvor stor trafikkreduksjonen har vært. Som konstruksjon er brua så gammel at det vanskeliggjør kapasitetsutbedringer. For å skape en effektiv veiforbindelse mellom Karmøy og Haugesund, vil etableringen av en ny bruforbindelse over Karmsundet være en løsning. En ny krysning kan skape en potensielt forsinkelsesfri forbindelse mellom Karmøy og Haugesund, men vil også endre trafikkmønsteret i det sentrale Haugalandet.Våren 2013 offentliggjorde Statens vegvesen en skisse med 8 ulike traseforslag. Blant disse fremstår et alternativ like nord for dagens trase som det mest realistiske ettersom dette gir færrest interessekonflikter med jordbruk, kulturvern og sjøfart

17 Årsmelding Samfunn Kommuneplanen Utvalg for samfunnsplanlegging Politisk nivå Administrativt nivå Sentraladministrasjon Roald Alsaker (utvalgsleder, KrF) Trygve Hagland (nestleder, FrP) Margaret Elin Hystad (H) Siv J. Storesund (Ap) Rådmann Sigurd Eikje Eksterne aktører Teknisk etat Teknisk sjef Ove Røys Seniorarkitekt Jarle Stunes Samfunnsplanlegger Håkon Randal Oppvekst og kultur Helse og omsorg Organisatorisk skisse for utvalg for samfunnsplanlegging og utvalgets forhold til administrasjonen i kommuneplanarbeidet Utarbeidelse av en ny kommuneplan er et omfattende arbeid. I 2013 ble det utarbeidet og vedtatt et planprogram for denne prosessen. I løpet av våren 2014 vil planforslaget være ferdig og klart for å bli lagt ut på høring. Utvalg for samfunnsplanlegging Utvalg for samfunnsplanlegging (UFS) er et saksforberedende fagutvalg med kommunens overordnede planlegging innen samfunnsutvikling og arealdisponering som arbeidsområde. Utvalget har ansvar for å utrede beslutningsgrunnlag for formannskapet. Utvalget består av én representant fra de fire største partiene i Karmøy kommune. Saksbehandling utføres av teknisk sjefs stab. I 2013 gjennomgikk UFS endringer. I samband med stortingsvalget fikk utvalgsleder Helge Thorheim (Frp) plass på Stortinget. Roald Alsaker (Krf) ble da ny utvalgsleder, mens Trygve Hagland (Frp) ble nestleder og overtar Thorheims plass ut kommunestyreperioden. Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige plan for samfunnsutvikling og arealdisponering. Karmøys planstrategi sier at kommuneplanen skal gjennomgå full revisjon, det vil si at både samfunnsdel og arealdel oppdateres. Formannskapet godkjente planprogrammene for samfunnsdel og arealdel i november Med godkjente planprogram har kommuneplanarbeidet hatt offisiell oppstart i Det ble arrangert 9 folkemøter mellom februar og mars Møtene gav administrasjonen og UFS muligheten til å informere om kommuneplanarbeidet, men gjennom møtene kunne også lokalbefolkningen presentere sine synspunkter. Hele 160 personer deltok på møtet i Skudeneshavn, men generelt var det stor interesse rundt samtlige møter, med ca deltakere i gjennomsnitt. Det ble også arrangert et møte for kommunens næringsliv. Den offisielle innspillsfristen for endringer i kommuneplanen var satt til 2. april. Totalt mottok administrasjonen ca. 270 innspill. Av disse var ca. 30 rettet mot samfunnsdelen, mens ca. 240 var rettet mot arealdelen. Alle innspill ble vurdert av administrasjonen etter bestemte kriterier, og i løpet av høsten ble alle innspill presentert for UFS. Innspillene som oppfylte kriteriene blir innarbeidet i kommuneplanen. Etter vedtak i UFS begynte administrasjonen selve utarbeidingen av planforslag for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Som en del av kommuneplanarbeidet har administrasjonen arbeidet frem en rekke utredninger, for eksempel kulturhusutredning, kartlegging av kommunens landbruk, -natur- og friluftsområder, rapport fra folkemøtene, utredning om utfordringer og muligheter for Skudeneshavn i samband med bortfallet av Skudenes-sambandet, samt en rekke arealrelaterte utredninger. Planforslag for kommuneplanen ferdigstilles i løpet av våren 2014, og forslaget legges ut på høring før sommeren Kommunen som vil at du skal lykkes

18 Årsmelding Samfunn Næringsutvikling Ulike næringslivsrapporter viser en positiv utvikling i Maritimt Forum rapporterer om en vekst på nesten 12 %. Konjunkturbarometeret for Rogaland viser stor optimisme for neste år. Karmøy ligger fortsatt høyt på nyetableringsindeksen i NHOs Nærings-NM, og rangeres som 17. beste kommunen i landet. Dagens Næringslivs årlige kåring av vekstbedrifter viser at antall gasellebedrifter i Karmøy har økt fra 14 til 16. Disse bedriftene har fått 48 flere ansatte. En økning på ca 17 %, og underbygger at vekstbedriftene er den viktigste kategorien bedrifter for å skape nye arbeidsplasser i privat sektor var et godt år for næringslivet i kommunen! Fremtidsrettet og pålitelig Karmøy ønsker å være en pålitelig og fremtidsrettet næringskommune hvor næringsutviklingen skal skje på næringslivets egne premisser. Vi skal være med å skape en kultur for næringsutvikling preget av vekst, kompetanse, innovasjon og lønnsomhet ved å initiere og koordinere næringsfremmende tiltak. Vi skal være en aktiv tilrettelegger både for kommunens etablerte næringsliv og for nyetableringer. Foruten den ordinære driften har næringsavdelingen hatt flere prosjekter finansiert av bl.a. Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune og det øvrige virkemiddelapparatet. En stor del av aktiviteten har vært drevet gjennom Karmøy Omstillingsselskap AS. Selskapet ble stiftet for å være operatør for fylkets omstillingsarbeid i kommunen, med formål om å bidra til å utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser og en mer robust og markedsrettet næringsstruktur. Selskapet eies av kommunen og 10 private bedrifter fra ulike bransjer. Kommunen har en eierandel på 24 %. I 2013 hadde selskapet 21 pågående prosjekter. Dette utløste en samlet prosjektfinansiering på over 10 millioner kroner. Et av prosjektene var et svært omfattende SMB-utviklingsprogram hvor 15 lokale bedrifter deltok. Hensikten med utviklingsprogrammet var å identifisere flere nye konkrete bedriftsprosjekter. I 2012 ble det startet et samarbeidsprosjekt med Innovasjon Norge og Norsk Designråd rettet mot maritim næring for å øke bedriftenes konkurransekraft. Dette prosjektet fortsatte gjennom 2013 og vil fortsette i Fylkets økonomiske bidrag til omstillingsarbeidet ble avsluttet i Stor aktivitet og investeringer for framtiden Stillasgruppen AS ble årets vekst- og nyskaperbedrift i Karmøy kommune, under arrangementet Bedriftenes dag. Juryen la vekt på innovasjon, kompetanse, verdiskaping og lønnsomhet. Vassbakk & Stol ble kåret til Årets bedrift i regionen på Hauglandskonferansen i 2013, og kan vise til stor vekst og solide økonomiske resultater. Karmøy er landets fjerde største kommune målt i antall marine virksomheter. Utvikling og drift av kommunens havner er lagt Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS (eierandel 38,46 %). Selskapet har utarbeidet en langtidsplan for investering og utvikling av havneavsnittene. Investeringer på flere hunder millioner kroner blir viktig for store deler av kommunens marine virksomheter i årene som kommer. Vekstbedriftene vokser. DeepWell AS har kapitalisert opp gjennom nyemisjon på 285 mill. kroner, og Marine Aluminium AS flyttet inn i nye produksjons- og administrasjonsbygg på Husøy etter en kapitalisering i Etter et tungt år for smelteverksindustrien rapporter likevel kommunens største industriarbeidsplass, Hydro, om planer om et nytt pilotanlegg for aluminiumsproduksjon. Lokale aktører har overtatt og fått ny vekst i aktiviteten ved verfts-/industriområdet ved Steiningsholmen i Skudeneshavn. Kommunens største maritime bedrift, Solstad Offshore ASA viser også en økning i aktivitet og resultat for 2013, og rapporter om investeringer i nye fartøy. Samtidig melder selskapet om utflagging av deler av flåten for å tilpasse seg internasjonal konkurranse. Åpningen av T-forbindelsen i høst kortet ned reisetiden betydelig til Stavanger-regionen, og er et viktig skritt mot et mer samlet Vestland som næringsregion. Det arbeides også med opprustning av fylkesvei 47 flere steder i kommunen, som øker tilgjengeligheten for næringslivet. Ny innfartsvei mellom Ragla- Sysselsatte personer med arbeidssted på Karmøy, etter næring (per 4. kvartal) Næringsgruppe Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 Primærnæring, totalt ,2 Bergverksdrift og utvinning ,8 Industri ,1 Sekundærnæring, totalt ,3 Elektrisitet, vann og renovasjon ,3 Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 Varehandel, reparasjon av motorvogner ,8 Transport og lagring ,8 Overnattings- og serveringsvirksomhet ,5 Informasjon og kommunikasjon ,2 Finansiering og forsikring ,3 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,6 Forretningsmessig tjenesteyting ,1 Undervisning ,6 Off.adm., forsvar, sosialforsikring, helse/sosial ,8 Personlig tjenesteyting ,2 Tertiærnæring, totalt ,4 Uoppgitt ,6 Alle hovednæringsgrener, totalt ,6-18 -

19 myr og Norheim, og ny rundkjøringen ved Bø er ferdigstilt. Ny rundkjøringen ved Bygnes er påbegynt. Haugesund Lufthavn Karmøy melder om rekord i antall reisende med en økning på 5,6 % fra året før, til like over reisende. Dette øker grunnlaget for å videreutvikle lufthavnen etter at dispensasjonen fra Avinors tariff går ut i Årsmelding Samfunn Attraktivitet og utfordringer Karmøy har meget godt utgangspunkt for å tiltrekke seg nye virksomheter. God tilgang på attraktive næringsarealer med god beliggenhet i forhold til E134, E39, regional flyplass og gode havner til en av Norges mest trafikkert skipsleder. Kommunen har også god kapasitet på kraftforsyning, gassdistribusjon, og vannforsyning av meget god kvalitet. De kommunale avgiftene oppfattes å være lave. Videre har Karmøy en av landets mest spennende kulturhistorie som gir et godt potensial for investering i reiselivsbransjen. Lokal vikinghistorie er helt unik i nasjonal og nordisk sammenheng, men også kulturhistorien knyttet til gruvedrift, kyst- og fiskeri har et godt potensial for reiseliv. Det er også et godt potensial for opplevelses- og aktivitetsbasert reiseliv, som samlet kan øke hele regionens besøksattraktivitet. Antall offentlige arbeidsplasser står for 23 % av sysselsetningen og vokser raskere enn i privat sektor. Næringsstrukturen og sysselsetningen i kommunen er for øvrig relativ bred og differensiert mellom bransjer. Utfordringene som næringslivet melder er tilgang på arbeidskraft, både fagkompetanse og høyere utdannelse. Særlig ingeniørkompetanse. Dette påvirker næringslivets innovasjonsevne og andelen vekstbedrifter. Karmøy ligger relativt lavt målt i andel vekstbedrifter, 245 plass av 428 kommuner i følge NHOs Nærings-NM. Vi har flere gode eksempler på lokale vekstbedrifter, men veksten er lavere enn for fylket samlet. Lokalt næringsliv rapporter også om vanskeligheter med å skaffe risikokapital til vekstbedriftene. Dette er også en utfordring nasjonalt. Karmøy har lykkes med høy nyetablering, men nyetableringene har utfordring med å komme over i vekstfasen. Karmøy har relativ lav arbeidsplassdekning. En stor andel av innbyggerne har arbeidssted utenfor kommunen, spesielt Husøy Foto: Tor Inge Vormedal i nabokommunen Haugesund. Dette tyder på at kommunen har høy bostedsattraktivitet, men for få arbeidsplasser. Lav arbeidsplassdekning i seg selv er ikke bekymringsfullt, men har indirekte konsekvens for handelslekkasjen og sysselsetning i handelsvirksomheter i kommunens småbyer. Arbeidstakerne har en tilbøyelighet til å handle i nærheten av sitt arbeidssted, ofte hvor utvalget er størst. Reduksjon i investeringstakten innen olje og gass, sammen med økende internasjonal konkurranse, har allerede blitt synlig lokalt i slutten av året, med utflagging av fartøy, oppsigelser og permitteringer i petromaritim bransje. Dette påvirker også lokal byggebransje som utgjør en relativ stor andel av sysselsetningen. Noe kan kompenseres med økte investeringer i regional infrastruktur. Bevisst arbeid med rammene for bedriftsattraktivitet og besøksattraktivitet vil Karmøy kunne hevde seg godt i årene framover. Arbeidsplasser, sysselsatte og pendling i Karmøy (2012) Antall syselsatte med bosted i Karmøy Arbeidsplasser i Karmøy Netto pendling (- betyr ut av kommunen) Netto utpendling fra Karmøy Arbeidsplassdekning i Karmøy kommune ,4 % 76,9 % 76,3 % 74,2 % 73,8 % Bedrifter etter antall ansatte Endring Endr.. % Ingen ansatte ,1 % 1-4 ansatte ,0 % 5-9 ansatte ,0 % ansatte ,2 % ansatte ,0 % ansatte ,0 % ansatte ,0 % 250+ ansatte ,0 % Alle grupper ,0 % Arbeidssted for sysselsatte med bosted i Karmøy kommune Endr.. % Karmøy ,5 % Haugesund ,4 % Andre ,4 % Sum ,5 %

20 Miljø Årsmelding Samfunn Etikk Hovedmålet for kommunens miljøarbeid er viltforvaltning, friluftsliv, naturvern, fiskeforvaltning, bevaring av biologisk mangfold, forurensing og forsøpling. Året 2013: Mange ulike prosjekter er utført i samarbeid med jegerforening, grunneiere, friluftslag, naturvernorganisasjon, ornitologforeninger, velforeninger med flere. Spesielt kan nevnes et nytt samarbeid med helse- og sosialetaten om et lavterskeltilbud til rusavhengige og psykisk syke, som blant annet hjelper til med plukking av søppel, bygging av turbenker med mer. Det samarbeides tett med planavdeling og byggesaksavdeling for å ivareta naturmangfoldloven i forvaltningssaker. Videre er det arbeidet med revidering av kommunal LNF-plan og arbeidet med Vanndirektivet. Miljøpatruljen har samlet tonnevis med sykler, bilbatterier, bilvrak, engangsgriller, plast og veldig mye mer. Det har vært skjøtsel av Heiavatnet og Tjøsvollvatnet naturreservat med opprensking og fjerning av sitkagran. Samarbeid med Grønn Hverdag opphørte, da Grønn Hverdag gikk konkurs. Det er innledet samarbeid, i lag med Tysvær og Haugesund, med ny lokal organisasjon som heter Klimaalliansen. Karmøy fikk mye oppmerksomhet i media da en spekkhugger strandet i Vik. Etter at brannvesenet først slepte hvalen fri fra stranden la den seg på nytt til i strandsonen. Eksperter vurderte dyret til å være så sykt at det av barmhjertighetshensyn ble vurdert som best at den ble avlivet. Etikk og etisk standard er noe som må være en del av den grunnmuren organisasjonen bygges på. Det bør derfor være et tema som det kontinuerlig jobbes med. I 2013 ble helse- og omsorgsetaten tatt opp i prosjekt etisk kompetanseheving med mål om å styrke den etiske bevisstheten. Kommunen har etablert egne etiske retningslinjer, og prosessverktøy for dette. Et utdrag fra disse er gitt under. De etiske retningslinjene er under revisjon, og nye retningslinjer gjeldende for både ansatte og politikere skal behandles og iverksettes våren Etiske retningslinjer i Karmøy Karmøy kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste. Som ansatt i kommunen og dermed utøver av offentlig myndighet stilles det høye krav til etiske holdninger og integritet: Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. Ansatte som forhandler og/eller kjøper inn varer og tjenester på vegne av kommunen må være særlig aktpågivende når det gjelder mottak av gaver, habilitet, bistillinger, ekstraarbeid og sensitive opplysninger. Det forventes at den enkelte behandler alle de kommer i kontakt med gjennom arbeid eller arbeidsrelaterte aktiviteter med høflighet og respekt. Ansatte må ikke opptre på en måte som kan krenke menneskeverd eller som er egnet til å bringe Karmøy kommune i miskreditt. Karmøy kommune legger stor vekt på åpenhet, redelighet og ærlighet i all sin virksomhet. Alle ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen i henhold til arbeidsmiljølovens 2-4. Ansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han er blitt kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelser tap eller skade. Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte slik at en ikke skader Karmøy kommunes omdømme. Ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes og samarbeidspartnernes tillit og holdning til kommunen. Kjøp eller aksept av seksuelle tjenester kan innebære utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon, og kvinner og barn vil være spesielt utsatt. En slik opptreden vil også lett kunne få negativ virkning for den ansattes troverdighet og skade kommunens omdømme. Enhver ansatt i Karmøy kommune som er på tjenestereise eller annet oppdrag for kommunens regning så vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp med videre av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i den ansattes fritid på slikt oppdrag. Som ansatt i Karmøy kommune er det særlig viktig å: Opptre redelig i alle forhold. Opptre upartisk og profesjonelt. Bidra til åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Ikke tilgodese venner, familie eller bekjente. Si fra hvis kritikkverdige forhold oppdages