Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes

Transkript

1 Årsmelding

2 Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Innhold Nøkkeltall 2. Nøkkeltall 3. Rådmannens kommentar 4. Politisk ledelse Konsernoversikt Karmøy kommune 6. Årets tema: Samhandlingsreformen Økonomisk utvikling og resultat 8. Hovedtrekk i 9. Nøkkeltallsanalyse 10. Årsregnskap 11. Balanse 12. Finansforvaltning 13. Fondsmidler Samfunn 14. Utvikling i folketall 16. Store planprosjekter 17. Samferdselsutvikling 18. Næringsutvikling 20. Miljø og etikk 22. Likestilling og arbeidsmiljø 24. Rekruttering 25. Lederutvikling Tjenestene 26. Administrasjon 28. Oppvekst 32. Helse, pleie og omsorg 36. Sosialtjeneste og barnevern 40. Vann, avløp og renovasjon 42. Nærmiljø og naturvern 44. Kultur og kirke 46. Bolig, næring, samferdsel og brann 48. Utvidet organisasjonskart Vedlegg 50. Investeringer Betalingssatser 2012 Antall innbyggere per 31. desember Befolkningsvekst Omsetning (sum anskaffelse av midler) Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Overskudd Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Andre driftsinntekter Investeringsutgifter Endring i arbeidskapital Lånegjeld Pensjonsforpliktelse Finansiell beholdning Skatt på formue og inntekt per innbygger Driftsutgifter per innbygger Lånegjeld per innbygger 2 504,8 mill. kr. -51,8 mill. kr. -2,39 prosent 0,0 mill. kr. 814,5 mill. kroner 772,0 mill. kroner 583,3 mill. kroner 274,3 mill. kroner -165,9 mill. kroner 1 445,2 mill. kroner 2 310,4 mill. kroner 615,9 mill. kroner kroner kroner kroner Antall ansatte Antall faste årsverk Sykefravær 6,9 prosent Arbeidsmarkedsstatistikk Arbeidsstyrken per (siste tilgjengelige) Arbeidsledige per desember 2,5 prosent På tiltak per desember 0,7 prosent Kommunevalget - Valgresultat Karmøy 30 % 25 % 20 % 23,8 % (+3,0 %) 16,6 % (-4,2 %) 25,9 % (+15,0 %) 23,4 % (-12,5 %) Andre: 0,9 % (+0,3 %) Hva skjedde i Karmøy i? Alle foto er ved Karmøy kommune, der ikke annet er angitt. Forsidefoto er fra Sevland barnehage. Årsmeldingen er inndelt i samsvar med inndelingen i Kostra. Trykkeri: Karmøy trykkeri AS Januar Den endelige utgaven av stedsanalysen for Åkrehamn ble lagt lagt frem. Karmøy kino la frem tall som viste en publikumsnedgang på 23 prosent i Men med nytt digitalt utstyr på plass, var det fortsatt optimisme i kinoen. 13. januar var det 25 år siden Karmøy Rådhus ble tatt i bruk. På Torvastad møtte rundt 100 personer frem på folkemøte om reguleringsplan for ny skole og idrettsområde. Bind fire av Karmøys historie, som kom like før årsskiftet, får positive tilbakemeldinger. I Stavanger Aftenblad omtales den som et svært velykket lokalhistorisk verk % 10 % 5 % 0 % 2,1 % (-0,9 %) 2,3 % (-0,7 %) 3,1 % (-0,3 %) 1,9 % (+0,5 %) SV Ap Sp V KRF H FrP Pp Februar Karmøy kommune kåres til årets lærebedrift i nordfylket. Det nye utbygget ved Åkra Ungdomsskole tas i bruk. Ungdommens kulturmønstring arrangeres i Karmøy kulturhus med 60 påmeldte ungdommer. Fjord Motorpark lyktes ikke med å få regional status som motorsportanlegg. De jobber likevel videre med planene. Store mengder dieselolje lekket ut i Karmsundet. Driftsproblemer ved Skudenessambandet og manglende reserveferge satte sinnene i kok på Karmøy. Private barnehager markerte misnøye med den nye tilskuddsordningen for private barnehager.

3 Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Rådmannens kommentar Arnt Mogstad Rådmann april 2012 Årsmeldingen skal gi en oversikt over kommunens aktiviteter i året som gikk, og vi har forsøkt å vise frem noe av bredden i det som skjer i kommunen. Etter en tid med mye negativ oppmerksomhet rundt vanskelige økonomiske prioriteringer er det viktig å ikke glemme alt det positive som skjer. En kommune i utvikling Det er en positiv utvikling i Karmøy kommune. Innbyggertallet økte med 473 personer i, noe som er den nest høyeste veksten på 30 år. Det legges også til rette for fremtidig vekst. Blant annet åpner kommunedelplanen for Eike, Kolnes og Skre for etablering av 1700 nye boenheter. Arbeidet med T-forbindelsen og Haugalandspakken, blant annet med omkjøringsveien mellom Raglamyr og Norheim, vil gi viktige løft for samferdselsen i Karmøy. Prosjektene vil gi kommunen bedre tilknytning til stamveiene mot Stavanger, Bergen og Oslo, og vil også legge til rette for ny næringsutvikling. Fra vugge til grav Driftsutgiftene våre utgjorde i over kroner for hver eneste karmøybu, men så er også kommunens virksomhet omfattende. Vi har tjenester knyttet til alle livets faser, fra spedbarnets første møte med helsestasjonene til ansvaret for kommunens gravplasser. Vi skal gi barn og unge kompetanse og muligheter, vi skal ta vare på de svakeste i samfunnet, vi skal yte helse- og omsorgstjenester til de som trenger det, vi skal legge til rette for gode lokalmiljø og mye annet. Dette er et stort ansvar. Og selv om ressursene vi disponerer ikke alltid rekker like langt som vi kunne ønsket oss, har kommunen mange dyktige medarbeidere som jobber for å løse disse oppgavene. Stadig utbygging av barnehagetilbudet Ungene strømmer til Karmøybarnehagene. Det reflekterer ikke bare en gledelig befolkningsutvikling, men også at en stadig større andel velger barnehage for sine barn. Veksten har gitt oss utfordringer, men disse har vi klart å håndtere. Vi ivaretar både full barnehagedekning og høy kvalitet. Brukerundersøkelser viser at foreldrene i våre barnehager er mer fornøyd enn landsgjennomsnittet. Sammenhengen mellom barnehage og skole styrkes, og barnehagene blir en stadig mer integrert del av utdanningsløpet. Mars Naturvernforbundet i Rogaland kårer Karmøy til Rogalands beste naturmangfoldkommune. Karmøy kommune scorer suverent best, heter det i oppslaget i Rygjavern, Naturvernforbundet i Rogalands eget blad. En vesentlig del av æren tilskrives frivillige naturvernen, og samarbeidet som er mellom disse og kommunen. Det ble holdt folkemøte om russituasjonen i Kopervik. Jordbrukorganisasjonene arrangerte landbrukskonferanse. Fra nedskjæring til utvikling Det er ikke til å komme forbi at de siste årene har vært utfordrende for tjenestene våre. Organisasjonen har i arbeidet videre med å tilpasse driften i tråd med vedtatte strukturendringer, og de økonomiske rammene. Denne tilpasningen har organisasjonen håndtert på en god og smidig måte. Selv om det økonomiske handlingsrommet er og vil fortsette å være stramt, må ambisjonen være at vi skal komme oss fra å være i nedskjæringsmodus til å få til en videre utvikling av de kommunale tjenestene. I oppvekst- og kulturetaten er dette systematisert gjennom en satsing på verdibasert målstyring. Gjennom det arbeidet vil etaten tydeliggjøre etatens mål, og hvordan ambisjonene skal bli til handling. Med knappe ressurser blir klare mål, god opppfølging og involvering av de ansatte enda viktigere for å få til en god utvikling på tjenestene. Helse- og omsorgssektoren har i jobbet mye med hvordan fremtidens omsorgstjenester vil se ut i Karmøy, blant annet gjennom de forberedelser som er gjort for å gjøre kommunen klar for samhandlingsreformen som nå er trådt i kraft. Dette er et omfattende arbeid, som er helt nødvendig for å kunne håndtere de utfordringene som vi vil møte på omsorgssektoren de neste tiårene. Som på andre områder handler det også her om å gi brukerne best mulig tjenestetilbud innenfor de økonomiske rammer vi som kommune må forholde oss til. For å få det til er en avhengig av at de forskjellige deler av helse- og omsorgstjenestene fungerer og samarbeider. Det er her viktig at vi får brukt de ressursene de ansatte utgjør på en best mulig måte og at brukermedvirkningen styrkes. Nærmere nærværsmålet Arbeidsnærværet økte også i. Fra 2009 til har nærværet økt fra 92,1 til 93,1 prosent. Denne utviklingen er gledelig, og selv om Karmøy med dette har lavere fravær og en mer positiv utvikling enn kommunesektoren generelt, har vi fortsatt et stykke igjen til målet om et arbeidsnærvær på 94 prosent. Fremtidsrettet næringsutvikling Karmøy kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune, og kommunen gjennomfører nå et program i regi av Innovasjon Norge for å bli enda bedre på det. Kommunen har tapt mange industriarbeidsplasser de siste årene, men det er også en rekke positive signaler. Blant annet kom kommunen godt ut av NHOs nærings-nm, hvor vi var beste kommune i Nord-Rogaland. Etablererfrekvensen er høy, og flere lokale bedrifter gjør seg utmerket på regionalt og nasjonalt nivå. April Biblioteket i Skudeneshavn nyåpnet i oppussede lokaler. Norwegian Travel Workshop, Norges viktigste reiselivsarrangement, ble arrangert i Haugesund. Destinasjonal Haugesund og Haugalandet melder om gode tilbakemeldinger. Over 300 norske og internasjonale turoperetører kom og møtte norske selgere av reiselivsprodukter. I Kommunal rapports kommunbarometer for kom- Karmøy på 3. plass i klassen store kommuner. Barometeret er et forsøk på å rangere kommunene på grunnlag av nøkkeltall for kommunenes drift på ulike sektorer

4 Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Politisk ledelse KOMMUNESTYRET 45 representanter ordfører Aase Simonsen (H) FORMANNSKAP 11 representanter ordfører Aase Simonsen (H) Kontrollutvalg 7 representanter Eivind Djønne (Ap) Hovedutvalg oppvekst og kultur 9 representanter John K. Holvik (Ap) Hovedutvalg helse og omsorg 9 representanter Leif M. Knutsen (KrF) Hovedutvalg teknisk 9 representanter Dag I. Aarhus (H) Hovedutvalg administrasjon 9 representanter Einar Endresen (FrP) Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 representanter 7 representanter Gunnar Mosbron (Ap) Geir Sindre Ringdal (H) Utvalg for samfunnsplanlegging 4 representanter Helge Thorheim (FrP) HØYRE (12) ARBEIDERPARTIET (11) FREMSKRITTSPARTIET (11) Aase Simonsen Ole Henrik Nesheim Tor Kristian Gaard Dag Inge Aarhus Magne Jarl Broshaug Inge Jacob Ekornsæter Kåre Hatløy Turid Aune Harald G. Skorpe Bjørn Seljestad Heine Birkeland Ernst Morgan Endresen KRISTELIG FOLKEPARTI (7) Leif Malvin Knutsen Roald Alsaker Jarle Nilsen Siv J. Storesund Simon Næsse John K. Holvik Anne Ferkingstad Dagny Eikemo Trond Aksnes Didrik S. Ferkingstad Eivind Djønne Svanhild I. L. Andersen Heidi Kjærland VENSTRE (1) Asbjørn Eik-Nes Helge Thorheim Bente Thorsen Susan Elin Borg Pål Andre Døsen Einar R. Endresen Vegar L. Pedersen Randi Wisnæs Nina Ve Sæbø Kai Warholm Marit Helen Mannes Grant Hinderaker PENSJONISTPARTIET (1) Nils Grutle* * Fast representant fra etter avdøde Aage Halleland. Geir S. Toskedal SENTERPARTIET (1) Dag Magne Sandslett Lars Magne Skeie Rolf Jarl Sjøen Medlemmer av formannskapet Yngve Eriksen SOSIALISTISK VENSTREPARTI (1) er markert med Johnny Stangeland Odd Magne Hansen rød uthevet skrift. Hva skjedde i Karmøy i? Mai Sak om fremtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune var til politisk behandling i mai/juni. Etter nedleggelse av Kopervik aldersheim, flyttet dagabdelingen i Kopervik inn i de ledige lokalene 2. mai. Oppstart for arkeologiske utgravninger ved Helganes. Sykkelrittet Sør-Karmøy rundt ble arrangert for føreste gang, med start og målgang i Åkrehamn. Juni Kopervik Festival ble arrangert. Vikingfestivalen ble arrangert. Det kom til gjennomslag i tunnelen under Karmsundet. Det siste av skpiene som har ligget i opplag i kommunens farvann dro vekk, men allerede i januar 2012 kom ett nytt. Kommunestyret vedtok å opprettholde leirskoletilbudet, og opphevet dermed vedtaket i budsjettet et halvt år tidligere. Store mengder fiskeolje lekket ut i Karmsundet. Oppstart for utgravningene i forbindelse med Kongsgårdprosjektet Avaldsnes

5 Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Konsernoversikt (per ) KOMMUNESTYRE konsern Karmøy kommune RÅDMANN Arnt Mogstad KONTROLLUTVALG Økonomisjef Morten Sørensen Personalsjef Wenche Håvik FORMANNSKAP Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed Teknisk sjef Ove Røys Helse- og omsorgssjef Reidar Bråtveit Hovedutvalg oppvekst/kultur Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg helse/omsorg Hovedutvalg administrasjon Interkommunalt samarbeid (KL 27) Aksjeselskaper (AS) Interkommunale selskaper (IKS) Haugaland kommunerevisjon 35,80 % Solstein 100 % Karmøy Kulturopplevelser 100 % Karmsund Interkommunale Havnevesen 38,46 % Friluftsrådet Vest 28,80 % Karmøy Rådhus 100 % Karmøy kommunale kino 100 % Interkommunalt Arkiv i Rogaland 10,19 % Haugaland Arbeidsgiverkontroll 25,62 % ASKI 55 % Karmøy Lyngsenter Vigsnes 45 % Haugaland Kontrollutvalgssekretariat 36,10 % Årabrot renseanlegg Haugaland Kraft 44,84 % Haugaland Bompengeselskap 33,33 % Krisesenter Vest 23,52 % Andre selskaper kommunen har mindre aksjeposter i: Haugaland Industri, Sørvest Varme AS, AL Haukelivegen, AS Skog, Fjord Norge AS, Haugaland Golfklubb, Karmøy Boligbyggelag, Rogaland Ressurssenter AS, Sunnhordland Bru og tunnelselskap AS, Rekom AS, Biblioteksentralen, Norheimskogen BL 1, Østremnestet BL, Stangeland BL, Skår BL, Åkrehamn BL, Norheimskogen BL 2, As Torvastad med flere. Musikkselskapet Nordvegen 26,67 % Haugalandmuseene 20 % Haugalandspakken 12,5 % Juli Skudefestivalen ble arrangert fra 30. juni til 3. juli. Olavsdagene ble arrangert på Avaldsnes, med 30 prosent større publikumsbesøk enn i Karmøy Omstillingsselskap 24 % Dest. Haugesund & Haugalandet 17,44 % Marin energi testsenter 10,0 % Stiftelser (idelle og private) Stiftelsen Maritimt Forum August Fiskeridagene ble arrangert i Åkrehamn. Riksantikvar Jørn Holme besøkte Avaldsnes for å få en orientering om Kongsgårsprosjektet. Til sammen var det tre ulike pågående arkeologiske utgravinger i Karmøy

6 Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Karmøy kommune har i arbeidet for å finne gode løsninger på de nye oppgavene reformen gir kommunen. Samhandlingsreformen er en helsereform som viser vei framover og skal være med på å gi helsetjenesten en ny retning. Alle ledd i helsetjenesten skal ha som mål å jobbe bedre sammen, og tjenestene skal flyttes nærmere der hvor folk bor. Kommunene vil få mer penger til å utføre oppgavene knyttet til ansvaret kommunene nå får i forbindelse med reformen, og vil ha som en oppgave å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Pasientene vil også oppleve at de får en sterkere brukermedvirkning. Reformen har en gradvis innføring med milepæler underveis frem mot 2016, og oppbyggingen av helsetilbudet i kommunen kommer derfor til å skje over tid. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Det skal bli lettere å få hjelp lokalt, og folk vil få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Kommunene vil gi et bredere tilbud, og oppfølgingen av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Personer som ønsker hjelp knyttet til endring av levevaner vil oppleve at det er et bredere tilbud knyttet til dette i form av folkehelsearbeid rettet mot alle alders- og målgrupper. Hvordan skal kommunen få dette til? For å nå målene samhandlingsreformen har satt, tas det i bruk flere sett av virkemidler. En del av dette er rettslige virkemidler. Sammen med reformen kommer ny folkehelselov, og en ny lov om helse- og omsorgstjenester. Disse lovendringene er en del av virkemidlene for å nå de målene samhandlingsreformen har satt. I tillegg til ulike rettslige virkemidler kommer: Bjørg Engevik er blant saksbehandlerne fra bestillerkontoret som tar imot alle meldingene fra sykehuset, på telefaks eller telefon. økonomiske virkemidler som skal støtte opp om målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene. faglige virkemidler som skal bidra til å endre praksis i tjenesten i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. organisatoriske virkemidler som skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, og som må utvikles både lokalt og nasjonalt. Samhandlingsreformen i Karmøy kommune. Kommunen har i arbeidet for å finne løsninger på de lovpålagte endringer som trådte i kraft 1. januar Et viktig arbeid har vært inngåelsen av samarbeidssamtaler mellom Helse Fonna og kommunen. Dette gjelder blant annet avtaler som skal gi en felles oppfatning av hvem som har ansvaret for ulike oppgaver og tiltak, ansvars- og oppgavefordeling ved innleggelser i og utskriving fra spesialhelsetjenesten. Det er også inngått avtale om vedtatte beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske tjenesten. Flere avtaler skal på plass, og dette vil det bli arbeidet videre med frem mot sommeren 2012 da avtalene skal være gjeldende fra 1. juli Karmøy samarbeider tett med Haugesund Hva skjedde i Karmøy i? September Kommunevalget ble gjennomført. I Karmøy går Høyre kraftig frem og får ordførervervet i et flertallssamarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I følge Nettavisen/NA24s byråkratibaromenter, var Karmøy den kommunen i landet med lavest byråkratibyrde. Kåringer bygger på antall asnsatte og kroner brukt på administrasjon og styring. 15 lokale band med ungdommer i alderen år gav ut platen Torvastad Rock City vol. 2. Platen er spilt inn i studio på Torvastad kulturhus. Oktober Det var gjennomslag i Førresfjordtunnelen. Aase Simonsen (H) overtok ordførerkjedet

7 Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes kommune og Helse Fonna i arbeidet med disse avtalene, og det avholdes blant annet faste møter hver 14. dag. Aktørene ser viktigheten av en slik erfaringsutveksling og tett dialog underveis i prossesen med å innføre reformen. taksenhet kom, ble endringene raskt satt i verk for å klargjøre enheten. Virksomheten fikk innvilget 3,5 årsverk ekstra, og økt rehabiliterings- og legeressurs tilknyttet enheten. Det ble kjøpt inn en del nytt utstyr, og noe mer står på ønskelisten. I Karmøy kommune medfører avtaleinngåelsene blant annet: Egen mottaksenhet på Norheim bu- og behandlingsheim som tar imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Bestillerkontoret har fått oppgaven som kontaktledd og koordinerende enhet opp mot sykehuset i forbindelse med innleggelser og utskrivinger av pasienter tilhørende i Karmøy kommune. En overordnet koordineringsgruppe skal godkjenne mål, rammer og fremdriftsplan for kommunens egne samhandlingsprosjekter. Gruppen er bredt sammensatt med representanter for de ulike helsetjenestene i kommunen, brukerrepresentanter, fastlege, folkehelsekoordinator, Nav, og tillitsvalgte fra fagforeningene. Bestillerkontoret og Norheim bu- og behandlingsheim er en av kommunens enheter som hittil kanskje i størst grad har merket innføringen av samhandlingsreformen. Bestillerkontoret Bestillerkontoret har fått ansvaret for å være kommunikasjonsenheten mellom kommunen og helseforetaket i forbindelse med innleggelser og utskrivinger av pasienter tilhørende i kommunen. Pasienter som legges inn på sykehuset og som allerede mottar kommunale tjenester, eller antas å ha et behov for dette etter utskriving meldes inn til bestillerkontoret. I tillegg til dialogen opp mot sykehuset, har saksbehandlerne ved bestillerkontoret også ansvaret for det videre arbeidet ut mot en eventuell enhet i kommunen, og de forberedelser som må gjøres for å være klar til å ta i mot pasienten når den utskrives. Bestillerkontoret mottar deretter melding når pasienten er utskrivingsklar. Respons på denne meldingen, samt at kommunen da er forberedt på å ta imot pasienten, er viktig for å unngå et videre sykehusopphold for pasienten. Blir pasienten liggende etter utskrivingsklar dato, vil kommunen være betalingspliktige til sykehuset for de overstigende døgn. Norheim bu- og behandlingsheim Norheim bu- og behandlingsheim ble i november valgt ut som kommunens mottaksenhet. I praksis betyr det at pasienter som meldes utskrivingsklare fra sykehuset kan overføres til Norheim for videre omsorg og oppfølging for en kortere periode inntil pasienten kan overføres til eget hjem eller institusjonsplass. Da beslutningen om at Norheim skulle være mot- Ansatte og ledelse ved mottaksenheten på Norheim. For mottaksenheten ble det utarbeidet ny turnus, og fast personell ble satt inn. De ansatte har opplevd en endring i arbeidsoppgaver fra å ha hovedsakelig omsorgsoppgaver til å måtte utføre mer behandling og sykepleierelaterte oppgaver, sier virksomhetsleder Anne Synnøve Nordbø. Dette har ført til en økt kompetanse hos mange av de ansatte, og motivasjonen og arbeidsgleden er stor, legger hun til. Men hun understreker at pasientene ikke er sykere når de skrives ut fra sykehuset nå enn tidligere. Men ting går raskere nå, både på sykehuset, hos oss og videre ut til andre enheter i kommunen, og det har medført at vi må jobbe på en annen måte, mer målrettet og effektivt, forteller Nordbø. Norheim har i tillegg til å være mottaksenhet i kommunen, fått oppgaven som koordinerende enhet på de dager og tider av døgnet hvor bestillerkontoret ikke er bemannet. Rutinebeskrivelser og prosedyrer er utarbeidet sammen med bestillerkontoret for best mulig håndtering av meldinger fra helseforetaket. Omstillingene i forbindelse med samhandlingsreformen har vært betydelige i denne første innføringsfasen, men kommunen har klart å håndtere dette i god dialog med helseforetaket og nabokommuner. Videre arbeid i forhold til innføringen av samhandlingsreformen er nå fokusert rundt de resterende avtalene som skal inngås i begynnelsen av andre halvår 2012, og de praktiske konsekvensene avtalene vil ha for kommunens helsetjenester. På kommunens hjemmeside vil det jevnlig legges ut informasjon om arbeidet som gjøres i forbindelse med innføring av reformen. November Rådmannen la frem budsjett for Mest oppmerksomhet fikk forslaget om å utsette oppstart av nye Torvastad skole. Det forslaget ble ikke vedtatt. Skudenes internasjonale litteraturfestival (SILK) ble arrangert for andre gang. Bandet Dadfad ble Karmøymester i pop og rock. Norheim skole vant konkurransen Beintøft, en konkurranse blant Roglandsskolene om å få flest mulig til å gå til skolen. Karmøy kulturskole rundet 35 år, og feiret med stor jubileumsforestilling på Festiviliteten i Haugesund. Desember Haugesundregionen kom på 37. plass av 82 regioner i NHOs nærings-nm, en rangering over hvilke regioner som er best på næringsutvikling i Norge. Karmøy kom best ut av kommunene i Nord-Rogaland

8 Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Hovedtrekk Karmøy kommune har de siste årene vært i en økonomisk omstillingssituasjon. Driftsbudsjettet er strukket langt og bufferne er små. Den største utfordringen i driften i har vært veksten i etterspørsel etter barnehageplasser, som har økt langt raskere enn befolkningsutviklingen alene skulle tilsi. I 2010 og økte andelen barn 1-5 år som gikk i barnehage fra 80,9 prosent til 90,5 prosent. Veksten var høyere enn det var tatt høyde for i budsjettet for, og det ble behov for budsjettregulering. I tillegg var utviklingen i finansmarkedene svak, noe som medførte at avkastningen på kommunens plasseringer i finansmarkedene ble langt under forventet avkastning. Kommunen måtte derfor budsjettregulere inn bruk av et bufferfond for å saldere budsjettet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser driftsresultatet etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Et netto driftsresultat bør over tid være på om lag 3 prosent av inntektene, og dette brukes som hovedindikator på økonomisk balanse i kommunesektoren. 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % -2,00 % -3,00 % Netto driftsresultat ble -2,39 % i. Dette tallet gir imidlertid ikke et riktig bilde av driftsbalansen. Det er to særskilte forhold som er årsak til det svært svake resultatet i : Karmøy kommune har i betalt inn tilskudd til T-forbindelsen (Fv 47). Dette har belastet driftsregnskapet med 39 mill. kroner i. Forpliktelsene har vært kjent i flere år, og det har vært satt av midler til å dekke dette i tidligere år. Pengene hentes derfor fra disposisjonsfondet, og dette bidrar i stor grad til det negative driftsresultatet. Karmøy har i gjennomført en del ekstra vedlikeholdsprosjekter innenfor VAR-sektoren. Dette er finansiert med tidligere overskudd på selvkostfondene, altså at en i enkelte år har brukt mindre enn brukerne har betalt inn. Netto bruk av bundne driftsfond var i på 20,7 mill. kroner. Dette påvirker også netto driftsresultat. Korrigert for disse forholdene ville netto driftsresultat vært på 7,85 mill. kroner, eller 0,36 prosent av årets driftsinntektet. Dette er likevel godt under anbefalt nivå. Det er samtidig nokså nært opprinnelig vedtatt budsjett, hvilket også forteller at netto driftsresultat er budsjettert på et lavt nivå. smessig overskudd Mens netto driftsresultat sier noe om den langsiktige balansen i kommuneøkonomien, sier det regnskapsmessige resultatet noe om kommunen samlet sett har hatt et over- eller underforbruk i forhold til budsjett. Når kommunen har hatt negative netto driftsresultat de siste årene, men samtidig har hatt regnskapsmessig balanse eller overskudd, så skyldes det at kommunen tærer på oppsparte midler. et for er gjort opp med et resultat på kroner 0. Kommunen ville gått med regnskapsmessig underskudd om man ikke hadde kunnet legge inn bruk av bufferfond for å dekke svakt resultat på finansposter. Renter, utbytte og avdrag Som tabellen under viser, så utgjør renter og avdrag en økende del av driftsbudsjettet. Hovedårsaken er økt lånegjeld. Dette gir økte utgifter til avdrag. Lav rente på løpende renteavtaler, samt at nye fastrenteavtaler har blitt inngått til lavere rente enn utgående avtaler, har bidratt til at finanskostnadene foreløpig ikke har økt, til tross for økt gjeldsnivå. Rente- og utbytteinntekter inkluderer inntekter fra eierskapet i Haugaland Kraft. Dårlig avkastning på finansplasseringer i trekker opp netto finanskostnader sammenlignet med tidligere år. Utbetalinger til T-forbindelsen og gjennomføring av store investeringsprosjekter vil også medføre at kommunen vil få mindre finansplasseringer fremover Rentekostnader (mill. kr) Avdragskostnader (mill. kr) Rente-/utbytteinntekter (mill.kr) Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. 0,4 % 0,7 % 1,4 % 2,4 % Investeringer Det ble investert for 274 mill. kroner i, det høyeste noensinne i Karmøy kommune. Det høye investeringsnivået skyldes flere forhold. De tre klart største postene i var Åkra ungdomsskole (43,9 mill. kroner), Vea sykehjem (41,5 mill. kroner) og forskuttering T-forbindelse (34,5 mill. kroner). De to førstnevnte er investeringer som har gått over flere år. I tillegg ble det investert for nær 60 mill. kroner i VAR-sektoren. Dette er fordelt på flere prosjekter, blant annet flomsikring av Sakkestadbekken og kloakkrensing fastlandssiden. Investeringsregnskap (1000 kr) (A) Investeringsinntekter (B) Investeringsutgifter (C) Sum finansieringstransaksjoner (B+C-A) Finansieringsbehov hvorav dekket av lån hvorav dekket av disposisjonsfond hvorav dekket av investeringsfond hvorav overført fra driftsmidler Mottatte avdrag på utlån dekket av andre kilder Udekket/udisponert

9 Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Nøkkeltall Gjeld og soliditet Gjennom 2000-tallet var Karmøy kommune i en situasjon hvor investeringsnivået ble økt, samtidig som kommunens egenfinansiering gikk ned. En konsekvens av dette er at lånegjelden har økt, og kommunen må bruke mer av driftsbudsjettet til å betjene renter og avdrag. Samtidig har Karmøy fortsatt et lavere gjeldsnivå enn sammenlignbare kommuner. Etter forskriftene skulle minimum 40 prosent av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i. Slik kompensasjon blir i dag inntektsført i driftsregnskapet, men skal fases ut av driften. I 2014 skal slik kompensasjon i sin helhet føres i investeringsregnskapet. I overførte Karmøy kommune 18,7 mill. kroner fra drifts- til investeringsregnskapet, tilsvarende 58,4 prosent av inntektsført mva-kompensasjon fra investeringer. 2008* Gjeldsgrad 2,5 2,9 3,2 5,8 Brutto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld, i % av driftsinnt. 31,1 % 36,6 % 39,1 % 42,1 % Rentedekningsgrad 0,9 0,8 0,7 0,0 Låneopptaket for 2008 ble foretatt først i I utgjorde brutto lånegjeld 66,6 prosent av driftsinntektene. Fondsmidlene er redusert, jf. side 13, noe som gjør at netto lånegjeld økte fra 39,1 til 42,1 prosent av driftsinntektene fra 2010 til. Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjeld og egenkapital. Gjeldsgraden har økt betydelig over tid, som følge av høyt lånefinansiert investeringsnivå. På grunn av endringer i regnskapsforskriften for føring av pensjonsforpliktelsen, er ikke gjeldsgraden for sammenlignbar med tidligere år. Rentedekningsgrad viser oss om netto driftsresultat er sårbart overfor svingninger i renteutgiftene. En verdi på under 1 betyr at kommunen har et negativt netto driftsresultat, og indikatoren bør derfor være høyest mulig over 1. Karmøy har de siste årene hatt et negativt netto driftsresultat, og har derfor verdier godt under 1. -tallet påvirkes av særlige forhold som gjør netto driftsresultat kunstig lavt, jf. kommentar forrige side. Lånegjeld per Likviditet og arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette gir uttrykk for kommunes likvide situasjon, det vil si evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Endring i arbeidskapital er summen av endringer i omløpsmidler og kortsiktig gjeld i Arbeidskapital per En annen måte å uttrykke denne situasjonen på er å se hvor mye omløpsmidlene utgjør i forhold til kortsiktig gjeld. Dette er det vi kaller likviditetsgrad 1. Dette likviditetsmålet viser at kommunens omløpsmidler er 1,8 ganger større enn den kortsiktige gjelden, og at kommunen dermed er i brukbar stand til å dekke sine forpliktelser etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 2 og 3 viser hvor mye henholdsvis de mest likvide omløpsmidler og kontantbeholdning/bankinnskudd utgjør i forhold til den kortsiktige gjelden. Alle målene viser en tilstrekkelig likviditetssituasjon, selv om den er svakere enn den har vært tidligere Likviditetsgrad 1 (L1) 2,0 2,7 2,4 1,8 Likviditetsgrad 2 (L2) 1,5 2,1 1,8 1,3 Likviditetsgrad 3 (L3) 0,5 0,7 0,5 0,3 Figuren under viser banklikviditeten i. Likviditetssituasjonen stort sett var betryggende gjennom hele året. To dager var den under 30 mill. kroner, 11,2 mill. kroner på det laveste. Kommunen har i tillegg en avtalt kredittgrense på 40 mill. kroner. Banklikviditet (i mill. kroner) Rentedekningsgrad = (renteutgifter + netto driftsresultat) / renteutgifter. L1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 2 L2 = (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 1 L3 = (betalingsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 0,3 Mest likvide omløpsmidler = bank, kasse og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler. Ikke inkl. ubenyttet kreditt. Betalingsmidler = kontantbeholdning og bankinnskudd - 9 -

10 Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Årsregnskap (tall i hele tusen) note Regulert budsjett Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd Eiendomsskatt Brukerbetalinger mv Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Netto finanstransksjoner Motpost avskrivninger Eiendomsskatt 3,2 % mill. kr 50 Fordeling driftsinntekter Andre 11,3% Skatt og rammetil skudd; 73,1 % Fordeling driftsutgifter Andre; 28,6 % Barnehage; 13,6 % Helse og omsorg; 32,1 % Skole; 25,7 % sresultat Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Overskudd/underskudd NOTER TIL REGNSKAPET 1) Kommunens frie inntekter Kommunens skatteinntekter ble på 814,5 mill. kroner i. Dette var 2,2 mill. kroner mer enn regulert budsjett, og 11,6 mill. kroner mer enn opprinnelig vedtatt budsjett. Skatteøret ble endret fra 2010 til slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Kommunesektoren som helhet hadde vesentlig bedre skatteinngang enn forventet i. Selv om skatteinngangen ble bedre enn budsjettert også i Karmøy, var utviklingen svakere sammenlignet med andre kommuner. Karmøys skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet falt fra 92,0 prosent i 2010 til 89,4 prosent i. Karmøy mottok 772 mill. kroner i rammetilskudd i, også dette høyere enn budsjettert. Det skyldes at inntektsujevningen, en delvis utjevning av skatteinngangen mellom kommunene, kommer som rammetilskudd. Bedre skatteutvikling i andre kommuner, gjorde at Karmøy fikk mer enn budsjettert i utjevning. 2) Eiendomsskatt Faktisk betalt eiendomsskatt er lavere enn hva som fremgår av inntektsposten. Dette skyldes at de boliger som er fritatt for eiendomsskatt fremstår i regnskapet som en utgift for kommunen. (tall i tusen kroner) Næringseiendom, verk og bruk Bolig- og fritidseiendom Fritak eiendomsskatt Sum betalt eiendomsskatt ) Brukerbetalinger mv Her inngår brukerbetalinger, kommunale avgifter og andre salgs- og leieinntekter. Vann, avløp og renovasjon 100,1 mill. kroner Helse, pleie og omsorg 39,9 mill. kroner Skole (i hovedsak SFO) 18,1 mill. kroner Barnehage 14,1 mill. kroner Fysisk planlegging (byggesak, oppmåling mv) 11,7 mill. kroner Annet 41,9 mill. kroner SUM 225,8 mill. kroner 4) Andre driftsinntekter. Andre inntekter omfatter blant annet øremerkede statstilskudd, diverse refusjoner og tilskudd, momskompensasjon mv. 5) Avskrivninger Avskrivninger gir uttrykk for verdiforringelse av bygninger, anlegg og andre varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering. Dette kommer til uttrykk i kommunens driftsregnskap gjennom å kostnadsføre avskrivninger, som inngår i brutto driftsutgifter. I kommunens regnskap er det imidlertid faktiske utgifter til avdrag på lån, og ikke avskrivninger, som skal bokføres. Derfor utlignes virkningen av avskrivningene på en særskilt inntektspost i driftsregnskapet. Netto driftsresultat er dermed uten avskrivninger, men med avdrag på lån. Hele kommunens regnskap, med fullstendig

11 Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Balanse % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Netto lånegjeld, i % av driftsinntektene Karmøy Rogaland K13 Norge K13 = Gruppen av sammenlignbare kommuner 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Lånegjeld i 1000 kroner per innbygger Disposisjonsfond, i % av brutto driftsinntekter (tall i hele tusen) note Faste eiendommer Maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Premieavvik Fordringer Aksjer og andeler Obligasjoner Kasse, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler Fondsmidler Annen egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelse Brutto lånegjeld Sum langsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld ) Renteinntekter og utbytte Renteinntekter er beskrevet på side 12. Bokført utbytte er i all hovedsak fra Haugaland Kraft AS ( kroner), mens øvrige poster til sammen utgjør kroner Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse 2 310,4 mill. kroner 1 750,0 mill. kroner 560,4 mill. kroner 7) Langsiktige utlån Samlet utlån til Haugaland Kraft er 245,3 mill. kroner. Kommunale utlån utgjør 69,9 mill. kroner, sosiallån utgjør 0,9 mill. kroner mens utlån til AS Karmøy kulturopplevelser utgjør 0,1 mill. kroner. 8) Aksjer og andeler Aksjekapitalen i Haugaland Kraft AS er på 200 mill. kroner, hvorav 89,68 mill. kroner er bokført i balansen til Karmøy kommune (eierandel på 44,84 prosent). Videre har Karmøy et egenkapitalinnskudd i KLP på 31,96 mill. kroner. For øvrig er det bare mindre poster. 9) Pensjonsmidler/-forpliktelser Kommuneregnskapet skal vise hvor stor pensjonsforpliktelse kommunen har, og hvor mye kommunen har innestående i pensjonsmidler. En endring regnskapsforskriften om føring av pensjon innebærer at estimatavvik skal balanseføres fullt ut fra og med, herunder tidligere års estimatavvik som tidligere har vært amortisert over 15 år. Dette medfører betydelige endringer i balansen i. Pensjonsmidler består av avsatte reserver og bufferkapital, mens pensjonsforpliktelsen er en regnskapsmessig størrelse som er beregnet etter andre forutsetninger. sett av noter, er tilgjengelig i eget dokument. Premieavvik oppstår på grunn av at beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie beregnes på forskjellige måter. I kommuneregnskapet skal disse avvikene regnskapsføres etter hvert som de oppstår og gir opphav til kortsiktige fordringer/kortsiktig gjeld. Disse postene reverseres så med årlig belastning i driftsregnskapet over 15 år, eller 10 år for premieavvik oppstått i eller senere. skontroll Årets overskudd skal tilsvare endringen i (1) arbeidskapital, (2) intern finansiering og (3) endring i ubrukte lånemidler. (tall i tusen kroner) 2010 Endring i arbeidskapital Endring i intern finansiering Endring i ubrukte lånemidler Årets overskudd 0 0 Endring i arbeidskapital er definert som endring i omløpsmidler minus endring i kortsiktig gjeld. Endring i intern finansiering er endring i kommunens fondsmidler og bruk av overskudd tidligere år. sresultatet for var kr 0 og det er derfor ikke bruk av tidligere års overskudd i

12 Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Finansforvaltning Finansiell beholdning per Kroner Plasseringer i aksjer/aksjefond Plasseringer i obligasjoner Bankbeholdning Avkastning - finansmarkedsplasseringer Karmøy kommune fikk i en avkastning på 0,38 prosent på kommunens plasseringer i finansmarkedet. Dette var betydelig under budsjett, og lavere enn referanseindeksen kommunen sammenligner seg med. Fall i aksjemarkedene som følge av den såkalte eurokrisen var en viktig årsak til den svake utviklingen. Karmøy kommune har spredt sine plasseringer på flere forvaltere/fond: Avkastning i porteføljen per forvalter Volum Risiko Avkastning DnB Asset Management 194,6 mill. kr. 2,6 1,60 % Terra Kapitalforvaltning 204,2 mill. kr. 3,4 2,85 % Egen forvaltning 68,0 mill. kr. 4,0-9,11 % * gjelder plasseringer i SKAGEN-fond, Pluss Utland Etisk og Holbergfondene. Risiko Kommunen har plasseringer med ulik risiko. Risikoen uttrykkes på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er høyeste risiko. Gjennomsnittlig veid risiko på kommunens plasseringer i var på 3,5. Kommunen hadde negativ avkastning på de plasseringene med høyest risiko, noe som ikke er unaturlig i ett år med svak utvikling i aksjemarkedene. Situasjonen var eksempel motsatt i Kommunen har valgt å holde på aksjeplasseringen, og har derfor fått med seg oppgangen i aksjemarkedet etter nyttår. Avkastning - bankplasseringer. Per hadde kommunen 130,6 mill. kroner på diverse bankkonti. Rentene på det meste av dette er styrt av kommunens bankavtale, og er koblet mot 3-mnd NIBOR-rente med justering. Haugaland Kraft Karmøy kommune mottok i 51,4 mill. kroner i renter og utbytte fra Haugaland Kraft. Lånegjeld Kommunen hadde 1445,2 mill. kroner i lånegjeld ved utgangen av Gjennomsnittlig lånerente var da 3,73 prosent, mot 3,62 prosent året før. Andel flytende rente var på 12,6 prosent, etter justering for rentebytteavtaler (renteswap). Forvaltning Karmøy kommune forvaltet i midlene i henhold til reglement for finansforvaltning i Karmøy kommune, vedtatt i kommunestyret 6. mai Finansforvaltningen skal: tilfredsstille kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av kommunens tilgjengelige ressurser. sikre forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet for kommunens finansielle stilling. sikre forvaltning i tråd med kommunestyrets vedtak. Karmøy kommune skal ha en etisk forvaltning. Dette betyr at Karmøy kommune ikke skal foreta plasseringer i aksjer eller rentebærende papirer i selskaper som kan antas å skade kommunens omdømme, som bryter med FN-konvensjoner og erklæringer vedrørende menneskerettigheter (inkl. barnearbeid, arbeiderrettigheter, miljø, våpen og korrupsjon). Nytt finansreglement ble vedtatt i januar Revisjonskontroll Revisjonsselskapet Deloitte har gjennomført kontroll av Karmøy kommunes finansforvaltning for, og har gitt en rapport med følgende konklusjon: Vi har gjennomgått kommunens finansplasseringer og låneportefølje per Ingen avvik i forhold til kommunens finansreglement er avdekket

13 Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Fondsmidler Sum fondsmidler og ubrukte lånemidler per Kroner Ubrukte lånemidler Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Utvikling i fondsmidler Kommunens beholdning av fondsmidler falt kraft i. Tar man med ubrukte lånemidler falt beholdningen med 166 mill. kroner i løpet av. Endringene skyldes flere forhold. Kommunalt tilskudd på 39 mill. kroner kom til utbetaling i. Dette står for det aller meste av reduksjonen i disposisjonsfondet. Nedgangen i bundne driftsfond er knyttet til reduksjon av selvkostfond i VAR-sektoren. Disse fondene er oppstått som følge av at det i enkelte år har blitt brukt mindre i sektoren enn brukerne har betalt inn, og dette overskuddet har da blitt satt av til bundne fond for senere bruk i sektoren. Netto bruk av slike fond var på 20,7 mill. kroner i, mye knyttet til ekstra vedlikeholdsprosjekter. Bundne driftsfond er per definisjon midler øremerket til bestemte formål. Dette vil typisk være øremerkede tilskudd som er avsatt til bruk i senere perioder. Selvkostfondene i VAR-sektoren ligger også her, men det utgjør beskjedne beløp per. Av disposisjonsfondet er nå 22,8 mill. kroner avsatt til eventuelle ytterligere kostnader som kan komme i tilknytning til T-forbindelsen. 4,6 mill. kroner er avsatt til ulike driftsformål, herunder uværsfond og vedlikeholdsfond, mens 0,2 mill. kroner gjelder investeringer. Da gjenstår bufferfond/udisponerte beløp på til sammen 15,8 mill. kroner. Denne bufferen er av beskjeden størrelse i forhold til de usikkerhetene det er knyttet til avkastning på finansplassering, skatteinngang mv. Investeringsforbruk vs investeringsbudsjett 300 Den høye beholdningen de siste årene skyldes også etterslep på investeringer, hvor betydelige investeringsmidler har blitt stående på fond eller som ubrukte lånemidler ved årsskiftet. De siste årene har dette etterslepet gradvis blitt mindre. Bindinger på fondsmidlene Finansiell beholdning er ikke det samme som finansielle reserver. Det aller meste av fondsmidlene er bundet opp til vedtatte prosjekter og formål, og bare en svært liten andel av fondsmidlene er udisponerte. Det er fortsatt slik at mesteparten av den finansielle beholdningen er knyttet til finansierte, men ikke ferdigstilte investeringer. Av beholdningen på 365 mill. kroner er 294 mill. kroner knyttet til dette. Milli. kroner Budsjett Forbruk

14 Årsmelding - Samfunn Befolkningsutvikling Folkemengden i Karmøy (per 1.1.) sortert på befolkningskonsentrasjoner Folketall : Vedavågen Sevland Åkrehamn Ferkingstad Vikra/Sandv e Skudenes Kopervik Østrem/ Bygnes Skår/Sund Vorå/Kalstø Avaldsnes Torvastad Norheim Vormedal Kolnes Røyskund/ Fosen Antall fødte og døde i Karmøy Årlig netto folketilvekst i Karmøy Uoppgitt Fødselstallene har de siste årene hatt en positiv utvikling, selv om tallene gikk litt ned i. I ble det født 516 barn. Fødselsoverskuddet er på 197 personer. Dette er noe lavere enn hva det har vært de siste årene Døde Netto innflytting Inn-/utvandring Intern flytting Fødte Figuren viser netto innvandring (til/fra utlandet) og netto interne flyttinger (innenlandsk flytting, til/fra andre kommuner). Netto innvandring til Karmøy steg i. Samtidig gikk kommunen også i pluss på innenlandske flyttinger, etter tre år med netto utflytting. Samlet var netto tilvekst som følge av flytting, 276, det tredje høyeste siden Netto folketilvekst i var på 473 personer, eller 1,18 prosent. Med unntak av toppåret 2007, er dette den høyeste folketilveksten på 30 år Befolkningsutvikling per sone Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Den største befolkningsveksten i skjedde på fastlandssiden, med en vekst på 194 personer (2,47 %). Veksten kom særlig i Spanne grunnkrets som vokste på 98 personer. Sone 3 Kopervik hadde en vekst på 2,20 %, mens sone 2 hadde en vekst på 1,38 %. I sone 4 Nord-Karmøy var det en befolkningsnedgang på 0,68 % i

15 Årsmelding - Samfunn Endring i folketallet Forklaring til kartet over 40 % vekst +/- 2 % endring % vekst 2-5 % nedgang % vekst 5-10 % nedgang 5-10 % vekst % nedgang 2-5 % vekst over 20% nedgang Kartet viser befolkningsvekst per grunnkrets i Karmøy fra perioden til Befolkningsveksten siste ti år er konsentrert til midtre deler av Karmøy, mens det samlet sett bare har vært en liten vekst på Sør- og Nord- Karmøy. I tillegg har det vært størst befolkningsvekst i nordre del av fastlandssiden. I løpet av perioden har befolkningstallet i Karmøy vokst med 3443 personer. 64 prosent av denne veksten skjedde i Åkrehamn og på Fastlandssiden (unntatt Røyksund og Fosen). Tar man med Kopervik, står disse for 82 prosent av veksten. Prosentvis vekst per sone 20,00 % 15,00 % 10,00 % 14,06 % 10,99 % 14,65 % 5,00 % 0,00 % 1,32 % 2,60 % Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet

16 X X X X X X PBL REGULERINGSFORMÅL 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG B FRITTLIGGENDE SMÅHUS BEB, KB KONSENTRERT SMÅHUS BEB. BB BLOKKBEB. 50 BARNEHAGE N NÆRINGSBEB. LEKEPLASS AU ANNET UTEOPPHOLDSAREAL 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKN. INFRA. STRUK KJØREVEG FORTAU GANG/SYKKELVEG ANNEN VEGGRUNN GRØNTAREA 5. LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER FRILUFTSFORMÅL 12-6 HENSYNSSONER SIKRINGSONE - FRISIKT H190_1-2 SIKRINGSONE - ANDRE H220_1-3 STØYSONE - GUL IHT. T-1442 H900_1-4 DETALJERINGSONE - KRAV OM DETALJPLAN Delt planen i to, tatt bort rød støysone, lagt inn bygg OMRÅDEPLAN m/reg.best. for: PLANEN ER UTARBEIDET AV: FORSLAGSSTILLER: Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven: 1.gangs politisk behandling i kommunen* HTS-sak 1 Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet gangs politisk behandling i kommunen* HTS-sak 2 Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet *Behandling i Det faste utvalg for plansaker Kommunestyrets vedtak (egengodkjenning) KST Kunngjøring av kommunestyrets vedtak TEGNFORKLARING Årsmelding - Samfunn Store planprosjekter Kommunedelplan for Eike, Kolnes og Skre Fra år 2000 har planområdets innbyggertall vokst fra ca til 1750 personer, tilsvarende 21 prosent økning. Utviklingen viser at det vil oppstå et boligbehov på Karmøys fastlandsdel. PBL AREALFORMÅL NÅVÆRENDE 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG BOLIGBEBYGGELSE FB BOLIGBEBYGGELSE SENTRUMSFORMÅL UNDERVISNING/BARNEHAGE IDRETTSANLEG NAUST 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR KJØREVEG 3. GRØNNSTRUKTUR GRØNNSTRUKTUR 5. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE 6. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE SMÅBÅTHAVN LINJESYMBOL KOMMUNEPLAN GRENSE FORMÅLSGRENSE FJERNVEG HOVEDVEG SAMLEVEG KOMMUNEDELPLAN m/bestemmelser Eike-Kolnes-Skre PLANEN ER UTARBEIDET AV: Karmøy kommune FORSLAGSSTILLER: Karmøy kommune Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven: 1.gangs politisk behandling i kommunen* Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet 2.gangs politisk behandling i kommunen* Ekvidistanse 1m Målestokk 1:5000 Koordinatsystem UTM- Kommunedelplanens hensikt er å tilrettelegge for storstilt boligutvikling. Gjennom utbyggingen skal en dekke boligbehovet for denne delen av Karmøys fastland, men det kan også tenkes at prosjektet inkluderer et regionalt boligbehov i Haugesund og Tysvær. *Behandling i Det faste utvalg for plansaker Kommunestyrets vedtak (egengodkjenning) KST-sak Kunngjøring av kommunestyrets vedtak KARMØY TEKNISKE ETAT Arkivsa Planområdet utgjør et areal på ca dekar. Det åpnes for etablering av 1700 nye boenheter, samt naustområder. Grunnet planens store omfang har det vært nødvendig å kartlegge konsekvensene i forhold til samfunns- og naturrelaterte tema. Arbeidet avklarte behovet for skoleareal, kultur- og idrettsanlegg, privat service, grønnstruktur, verneformål og andre former for infrastruktur. Konsekvensanalysen konkluderer med at planen kan gjennomføres, men at finansieringen av sosial og teknisk infrastruktur er en utfordring. Kommunedelplan for Fv. 47: Åkra sør - Veakrossen Trafikken langs Fv. 47 i Åkrehamn-området svært omfattende, og situasjonen er belastende for fremkomst i trafikken, samt lokalmiljøets innbyggere og næringsliv. Gjennom Haugalandspakken skal forholdene i Åkrehamn-området utbedres. Dette kan oppnås ved å etablere en alternativ rute for gjennomgangstrafikken i området. Prosjektet er enda i planleggingsfasen, og vil være bompengefinansiert. Grunnet innsigelser fra overordnede myndigheter er planspørsmålet sendt til Miljøverndepartmentet for endelig avgjørelse. Figur 2.1 Oversikt over utredede alternativ Veakrossen Kommunedelplan for Eike, Kolnes og Skre Fv. 47 Alt. 4 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 2 Reguleringsplan for Asalheim Med bakgrunn i boligbyggeprogrammet for 2010 ble det igangsatt reguleringsarbeid for Asalheim, vest for Kopervik. Arbeidets formål er å tilrettelegge for utbygging av boliger med tilhørende anlegg i form av veger, lekeplasser, friluftsområder, vann- og avløpsanlegg m.m. Y Y Y Y Y Y Y Y Alt.0+ Tilf. 1 Alt. 0 Alt.0+ Tilf. 2 TEGNFO Ådland skole Alt. 1&3 Alt.1 var.2 Alt.3 var.2 REVISJONER: Kommunedelplan for Fv. 47 Åkra sør-veakrossen, oversikt over utredede alternativ Områdeplan for Asalheim ASALHEIM KARMØY TEKNISKE ETAT 16 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning