Sang og musikk som terapi i eldreomsorgen. NSH Audun Myskja

Transkript

1 Sang og musikk som terapi i eldreomsorgen NSH Audun Myskja

2 Musikk for livet (Aftenposten, førsteside og leder)

3 Audun Myskja Fagstoff, artikler (2000, 2000, 2004, søk k påp Myskja, Audun) Den musiske medisin. Oslo: Cappelen 1999/2005 Metodebok. Oslo: Unikum forlag 2005 Den siste song. Bergen: Fagbokforlaget 2006

4 Prosjekter: Musikk i helsevesenet Prosjektleder: GERIA, Ullevål l universitetssykehus , 2, Kirkens Bymisjon Oslo Kirkens Bymisjon Oslo/KKV Bergen Røde R Kors Sykehjem (Ph.D.) Norges Parkinsonforbund Prosjektveileder: FOLK-2/N 2/N-T T fylke/levanger/hint/hunt Det kreativa sjukhuset (EU-prosjekt, Norge/Sverige Kreativitet i alderspsykiatrien Minner for livet Lyden av lys

5 Just a spoonful of music makes the medicine go down i Levanger - tre eksempler påp integrert musikk Klara og Sissel: Svisker, kefir og sang! Anbjørg og Cecilie: I natt jag drømde ei enkel vise redder en låst l stuasjon Hei jussibassi betydningen av frivilliges kjennskap til lokalmiljøet Leifs reinlender: Ulven våknerv Nyvinning: Sykepleiestudenter og helse og sosial-elever får f r lære l klinisk musikkarbeid

6 Bergen Røde R Kors sykehjem Prosjekt støttet ttet av G C Rieber Fondene fra 2005 Ph D prosjektet Integrert musikk ved sykehjem Individualisert musikk for ansatte, musikkterapeut, musikkstunder, kor, musikkvogn/frivillige: Utvikle ny metode: Fagbok, metodebok, fagartikler forbedre kvalitet

7 Bergen Røde R Kors musikk i praksis Ola var fra Sandefjord vekke den sovende kjempen Tango for to isdans påp Vossevangen, eller hvordan en slager viser vei til diagnosen Musikken er det som står r igjen, det som har holdt oss oppe Det viktige er ikke sangstemmen eller prisen påp musikkanlegget; det utslagsgivende er den kliniske rammen

8

9

10

11

12

13 Hvordan kan musikk påvirke? p Allment og spesifikt: PET-scans viser at å trampe takten i forskjellige rytmer påvirker p ulike deler av hjernen:

14 Kan kulturelle aktiviteter forebygge sykdom? Bygren LO. Unequal in death: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. BMJ. 1996; 313: Verghese J, Lipton RB, Katz MJ. Leisure Activities and the Risk of Dementia in the Elderly. N Engl J Med 2003; 348: Snowdon D. Healthy Aging and Dementia: Findings from the Nun Study. Ann Int Med 2003; 139:

15 Hva med dokumentasjon? Se påp nytteverdi. Gerdner 2000 Vurder kvalitet og systematikk. Sherratt 2004, Myskja 2006 Intervensjon generelt svakt definert. Vink Cochrane 2003, Myskja 2007 (Nursing home residents on a Procrustes bed) Skissere rammer for å utvikle intervensjonen. Ridder, 2005.

16 Hva hvis musikken ikke fantes? Myskja A. The day the music died. NJMT 2008; 17: Sammenlignende pilotstudie ved sykehjem (n=84) viste signifikant hevet stemningsleie med sangstunder to ganger i uken, sammenlignet med allmenne miljøtiltak i samme tidsrom: MADRS (Depresjonsmåling) 20,1 i snitt uten sangtilbud, 11,8 i snitt med sangtilbud (se neste slide)

17 MADRS uten og med musikk 63 beboere (72 av 84 inkludert) målt med MADRS 25,00 20,00 MADRS-score før og etter musikkstunder Gjennomsnitt og 95% konfidensintervall N = 63 ultimo okt 03 og ultimo jan 04 (p < 0,05). M A D R S -s c o re 15,00 10,00 Liknende endring på alle postene 5,00 0,00 Før Etter

18 Sykefravær hva virker? I prosjektperiode ved tre sykehjem i Oslo under prosjektet Musikk i siste livsfase, Kirkens Bymisjon/Audun Myskja reduksjon av sykefravær r blant personale fra 20 til 5 % - reduksjonen holdt seg etter prosjektavslutning

19 Musikkens virkning - hovedakser Aktivere Spenne av Endre stemningsleie (stemningssirkelen) Øke uttrykksregister Styrke oppmerksomhet og lytteevne Læring, mestring Øke kreativitet, glede Liv!?

20 Metoder for helsevesenet Rytmisk auditiv stimulering (Thaut M) Standardisert musikk (Thorgaard P) Individualisert musikk (Gerdner L) Vårdarsång /pårørendesang rendesang (Gøtell E) Toning/terapeutisk sang (Myskja A) Integrert musikk (Myskja A/Aasgaard T) Tomatismetoden (Tomatis A)

21 Dalakopa som nøkkel n til et liv Eksempel: Emil urolig, aggressiv, utagerende. Baseline 3 uker 11,1 timer med uro per døgn. d Individualisert musikk (folkemusikk fra Østerdalen) 30 min. annenhver dag ga momentan reduksjon i uro til 2,5 timer per døgn. d 6 mdr. oppfølging viste varig reduksjon i uro og bedret ADL-funksjon sås lenge variert musikkprogram ble spilt og sunget, tross uendret medikasjon (se neste slide).

22 Individualisert musikk mot uro (agitasjon) antall episoder med problematisk atferd uten musikk med musikk dager

23 Rytmisk auditiv stimulering (RAS) Rudolf og Tone RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig s der disse har gått g tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig s brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

24 Bevegelser med og uten metronom

25 Musikk som språk Utvide vårt v språkregister Talespråk/Lyttespr k/lyttespråk Kroppsspråk: Ansikt, gester, bevegelse Følelsesspråk: Endre fastfrosne følelserf Eksempel: Trening med Hans Ole you are the music while the music lasts

26 Slag Reidun og kjerringa med staven Reidun tidligere frisk. Slag med høyresidige lammelser og ekspressiv afasi Melodisk intonasjonsterapi Toner knyttet til ord Hjernens funksjon mindre sårbar s for kjente sanger enn ord Riff, rim og regler regenererer ressurser

27 RAS og trening over tid Studie med pasienter med Parkinsons sykdom som trente alene, uten systematisk oppfølging (n=10) og gruppe med ukentlig samling med RAS - rytmisk trening til musikk (n=10) og tilpassede øvelser Oppfølging : Gruppe 1 jevn nedgang påp alle variabler, gruppe 2 stabil hvis ikke kompliserende lidelser

28 Konklusjoner Sang og musikk er et allsidig klinisk verktøy y som i økende grad får f r dokumentasjonsbase Musikk som terapi trenger å bli integrert i øvrig behandling og kliniske rammer Vi trenger å styrke signal og motvirke støy Personsentrert omsorg (Kitwood) er en egnet ramme for å bygge opp gode musikktiltak Musikkterapi og individualisert musikk sikrer behandlingsresultat

29 Jeg har hatt det godt Musikk er et middel. Målet M er mennesket.

30 Audun Myskja

31 Musikk gjennom livet - Vålerengadansens arkeologi Fosterets læring l (Tomatis) Turntaking (Trevarthen) Læring og utvikling (Fredens) Identitet, indre arkeologi (Ruud, Myskja) Kulturelle koder (Menuhin)...der ordene slutter, begynner musikken (Goethe)

32

33 Rehabilitering ved musikk ulike nivåer Enkel rytme overlevelsessystemet Dr. Feelgood spinotalamisk refleks; belønningssystemet Musikk for å støtte tte læring l og trening Endre følelser f snu negative sirkler Det unike individet

34 Skreddersydd (standardisert) musikk MusiCure 1-6 MusiCure avspenning med Audun Myskja Lyden av lys Videre Utforme musikk ut fra kliniske problemstillinger, som avspenning

35 Individualisert musikk en metode for utsatte grupper Gerdner, L. A. The effects of individualized vs. classical "relaxation" music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer's disease and related disorders. Int J Psychogeriatrics 2000; 12: Myskja A. Metodebok. Unikum forlag Presis kartlegging og bruk av musikk påp basis av preferanse gir signifikant reduksjon av uro.

36

37 Integrert musikk Musikkterapeut, aktivitør r eller tilsvarende fagperson (ekspertnivå) Individualisert musikk, pleiersang, RAS (ressursgruppenivå) Standardisert musikk (fotfolknivå) Sanggrupper Kreative aktiviteter Konserter/dansetilstelninger Eliminere støykilder Lokalsamfunnets ressurser!

38 Bruk i praksis i alderspsykiatri Ridder HM. Individual Music Therapy with Persons with Frontotemporal Dementia. Singing Dialogue. Nordic Journal of Music Therapy 2005; 14: Skape rammen: Fokusere oppmerksomhet 2. Regulere grad av arousal 3. Dialog 4. Avslutning

39

40

41

42

43 Paul et forløp p med Tourettes Gi meg min grunntone Rytmisk auditiv stimulering hør skipsklokkens klang Korsangens gave Avspenningstrening Individuelt tilpassede strategier

44 Livsglede og egenverd