Musikk et verktøy y for helsevesenet NSH-konferanse 24. mars 2006 Audun Myskja

Transkript

1 Musikk et verktøy y for helsevesenet NSH-konferanse 24. mars 2006 Audun Myskja

2 Audun Myskja Overlege, spesialist i allmennmedisin Fellow i nevrologisk musikkterapi Senter for livshjelp Idrettsv.. 20, 1400 Ski Tel: , faks: : E-post: info@livshjelp.no

3 Audun Myskja Fagstoff, artikler (2000, 2000, 2004, søk k påp Myskja, Audun) Fagartikkel Fysioterapeuten sep 2005 Den musiske medisin. Oslo: Cappelen 1999 Individualisert musikk i eldreomsorgen. Oslo: GERIA Veiviser 1/2002 Metodebok. Oslo: Unikum forlag 2005 Den siste song. Bergen: Fagbokforlaget

4 Prosjekter: Musikk i helsevesenet Prosjektleder: GERIA, Ullevål universitetssykehus , 2, Kirkens Bymisjon Oslo 2002, Kirkens Bymisjon Oslo/Kirkelig Kulturverksted Bergen Røde Kors Sykehjem Norges Parkinsonforbund Prosjektveileder: Nord-Tr Trøndelag fylke/norges forskningsråd Det kreative sjukhuset (EU-prosjekt, Norge/Sverige Kreativitet i alderspsykiatrien Minner for livet Lyden av lys

5 Musikk og helse Historiske røtter: r Naturfolk man tager hvad man haver India, Kina, de gamle grekere Pytagoras, Platon,, Aristoteles (katarsis) I vår v r kultur fra 1700-tallet: Helse biokjemi, bakteriologi, musikk estetikk Nå: : Erkjenne at kreativitet og sansestimulering er viktige elementer

6 Kan kulturelle aktiviteter forebygge sykdom? Bygren LO. Unequal in death: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. BMJ. 1996; 313: Verghese J, Lipton RB, Katz MJ. Leisure Activities and the Risk of Dementia in the Elderly. N Engl J Med 2003; 348: Wilson RS, Mendes De Leon CF. Participation in cognitively stimulating activities and risk of incident Alzheimer disease. JAMA 2002; 287:

7 MUSIKK BRUKSOMRÅDER AKTIVERE for oppvåkning, forberedelse for situasjoner hvor du måm yte påp topp, lade opp. Akkompagnement til trening og kroppsøvning vning; økning av sirkulasjon og flow. AVSPENNING mestre stress, engstelse og angst. Sovne inn og fåf bedre søvnkvalitet. s FåF økt tålmodighet og bedre evne til å håndtere andre. Kontrollere panikkanfall, støtte tte i meditasjon, spise langsommere; større trygghet i uttrykket KONSENTRASJON støtte, tte, mobilisering av intelligens og evner, støtte tte innlæring og hukommelse, bedre konsentrasjon og forlenge evne til oppmerksomhet. LINDRE/STØTTE TTE HELBREDELSE minske smerter, fåf kortere rekonvalesens etter skader og sykdom, stimulere immunitet/forsvarssystem, gi ro, trygghet og forankring under operasjoner og generelt under sykehusopphold.

8 OPPLØFTENDE endre negative sinnsstemninger, endre depresjon via stemningshjulet,, bryte negative tanke- og atferdsmønstre, for eksempel spiseproblemer; overvinne sjenanse og sosial angst. RENSENDE støtte tte til å få utløp p for innestengte emosjoner og frustrasjoner (katarsis!), hjelp til å håndtere aggresjon og undertrykt sinne som kommer til overflaten i upassende situasjoner, hjelpe til å bearbeide og forvandle sorg, anger; hjelp til å bearbeide sykdom og generelle livsvansker,, særlig s i kombinasjon med indre bilder. SKAPENDE løse problemer, fåf tilgang til indre bilder som kan gi nye ideer og gi tilgang til nye dimensjoner, støtte tte kreative uttrykk, oppheve vanemønstre nstre og fåf tilgang til flere dimensjoner av livet. BELØNNING knytte til situasjoner der musikk markerer noe positvt,, kan brukes til å endre atferd (Dette representerer de viktigste områdene av musikk brukt som egenterapi,, ifølge en stor spørreunders rreundersøkelse i USA).

9 Musikk i helsevesenet - hvorfor 1) Positiv distraksjon a) Koble fra ubehag, koble til velvære b) Motvirke støy indre/ytre c) Grunnregulering stress ANS /endokrin/psykonevroimm. 2) Endre stemningsleie a) Erindring meningsfylte minner b) Bevege følelser stemningssirkelen c) Katharsis få det ut d) Tilgang til kreative ressurser

10 Musikk i helsevesenet - hvorfor 3) Mestring mobilisering av ressurser a) Trening få det til/bli anerkjent b) Hente fram innlærte ferdigheter 4) Eutoni a) Aktivering god hyper b) Avspenning god hypo 5) Sansestimulering a) Hørsel b) Arousal c) Proprioseptiv, taktil, vestibulær

11 Hvordan kan musikk påvirke? p Allment og spesifikt: PET-scans viser at å trampe takten i forskjellige rytmer påvirker p ulike deler av hjernen:

12 Musikklytting hvordan kan det virke? Hørselssentre Limbiske System Modulering Nevroendokrine System Belønning Autonome Nerve System Psykonevroendokrin respons Endorfiner Blodtrykk Hjerte rytme O2-behov, GSR Positive minnesnett verk (Bower) Moods Stemnin gssirkel Opplevelse av Smer te Angst Persepsjon

13

14

15

16 Musikk i helsevesenet - hvordan Motvirke dårlig d hyper/hypo hypo; ; fremme god hyper/hypo hypo Standardiserte og individualiserte tilnærminger Fokus påp ressurser fremme personhood (Kitwood) Betydningen av mestring

17

18

19 Hvilke musikkterapeutiske metoder anvendes? PASSIVE GIM ( Guided Imagery in Music; ledede fantasireiser till musikk). Biofeedback ledsaget av musikk. Lytting til selvselektert musikk Lyttting till terapeutselektert musikk Avspenningsteknikker støttet ttet av musikk Åndedrettsøvelser knyttet musikalske forløp AKTIVE Allsang Strukturert spill påp instrumenter (kjente melodier) Klinisk improvisasjon med instrumenter Spontansang og dikting; kreative sesjoner Trommesirkler Dans; bevegelse til musikk RAS (rhythmic auditory stimulation) LYDTERAPI

20 OMRÅDER FOR MUSIKK SOM TILTAK I HELSEVESENET: ØKNING AV VELVÆRE REDUKSJON AV KONKRETE SYMPTOMER: SMERTER ANGST DEPRESJON AGITASJON VED KOGNITIV SVIKT MOTORISK FUNKSJON VED NEVROLOGISKE LIDELSER OMSORG VED LIVETS SLUTT

21 Metoder for helsevesenet Rytmisk auditiv stimulering Skreddersydd musikk Individualisert musikk Integrert musikk

22 Rytmisk auditiv stimulering (RAS) RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig s der disse har gått g tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig s brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

23 Center for biomedical research,, Colorado State University Thaut M et al. Rhythmic Auditory Stimulation in Gait Training for Parkinson s Disease Patients. Mov Disord 1996 Thaut M et al. Music therapy in mobility training with the elderly: : A review of current research. Care management journals 1999 Current opinion in neurology 12 (6) Nevrologisk musikkterapi anerkjent som basisbehandling i state-of of-the-art dokument med oversikt over anerkjente nevrologiske behandlingsformer.

24 Dokumentasjon av RAS Enzensberger W, Oberlander U, Stecker K. Metronomtherapie bei Parkinson-Patienten Patienten. Nervenarzt ; Tomaino CM, Sacks O. Music and neurologic disorder. Int J Arts Med 1999; 1: Cubo E. Short-term term and practice effects of metronome pacing in Parkinson's disease patients with gait freezing while in the 'on' state: randomized single blind evaluation. Parkinsonism Relat Disord ; 10: Balasubramaniam R, Wing AM, Daffertshofer A. Keeping with the beat: movement trajectories contribute to movement timing. Exp Brain Res. 2004; 159:

25 Standardisert musikk Musica Humana 1998 Overlege Per Thorgaard, Aalborg univeristetssykehus, anestesiavd. Komponist Niels Eje, Kbh. Støy i intensivavd. et problem (Pope D. Image J Nurs Sch 1995) Naturlyder, behagelig (ikke new age/muzak) MusiCure 1 & 2 Multisenterstudier med over 2000 pasienter Thorgaard P. Intensive Crit Care Nurs 2005

26 Musikk påp intensivavdeling Ørebro Universitetssykehus Nilsson U. Acta Anaesthesiol Scand 2001; 45: Nilsson U. Acta Anaesthesiol Scand 2003; 47: Nilsson U. Anaesthesia 2003; 58: Randomiserte dobbelblindkontrollerte studier om musikk i smertebehandling

27 Individualisert musikk en metode for utsatte grupper Gerdner,, L. A. The effects of individualized vs. classical "relaxation" music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer's disease and related disorders. Int J Psychogeriatrics 2000; 12: Myskja A. Metodebok. Unikum forlag Presis kartlegging og bruk av musikk påp basis av preferanse gir signifikant reduksjon av uro. Eksempel: Emil urolig, aggressiv, utagerende. Baseline 3 uker 11,1 timer med uro per døgn. d Individualisert musikk (folkemusikk fra Østerdalen) 30 min. annenhver dag ga momentan reduksjon i uro til 2,5 timer per døgn. d 6 mdr.. Oppfølging viste varig reduksjon i uro og bedret ADL-funksjon så lenge variert musikkprogram ble spilt og sunget, tross uendret medikasjon (se neste slide).

28 Individualisert musikk mot uro (agitasjon) antall episoder med problematisk atferd uten musikk med musikk dager

29 Hva hvis musikken ikke fantes? Sammenlignende pilotstudie ved sykehjem (n=84) viste signifikant hevet stemningsleie med sangstunder to ganger i uken, sammenlignet med allmenne miljøtiltak i samme tidsrom: MADRS 20,1 i snitt uten sangtilbud, 11,8 i snitt med sangtilbud (se neste slide)

30 MADRS uten og med musikk 63 beboere (72 av 84 inkludert) målt med MADRS ultimo okt 03 og ultimo jan 04 (p < 0,005). Liknende endring på alle postene MADRS-score 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 MADRS-score før og etter musikkstunder Gjennomsnitt og 95% konfidensintervall Før Etter N = 63

31 Sykefravær hva virker? I prosjektperiode ved tre sykehjem i Oslo under prosjektet Musikk i siste livsfase, Kirkens Bymisjon/Audun Myskja reduksjon av sykefravær r blant personale fra 20 til 5 % - reduksjonen holdt seg etter prosjektavslutning

32 Forskning vokser Evans D. The effectiveness of music as an intervention for hospital patients: a systematic review. J of advanced nursing 2002; 37: Wang SM. Music and preoperative anxiety: a randomized, controlled study. Anesthesia and Analgesia 2002; 94: : Glynn: Vi finner ingen systematiske studier over musikkens virkning 2004: Thorgaard: Man skal ha gode argumenter for ikke a bruke musikk som del av det kliniske arbeid 2005: Gold C, Heldal TO, Dahle T, Wigram T. Music therapy for schizophrenia or schizophrenia-like illnesses. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 2. Art. No.: CD pub2. DOI: / CD pub2.

33 Pasienttilfredshet Studier lymfom og brystkreft viser at 97 % av pas. ville ha onsket musikkterapi hvis de igjen kom i tilsvarende situasjon. Omtrent samme antall ville anbefale musikkterapi til andre Ingen opplevde musikkterapi som unyttig eller negativt, til tross for at under halvparten ville ha musikk i forkant av sykehusoppholdet

34 Jeg har hatt det godt Musikk er et middel. Målet M er mennesket.