Musikkterapi På Olaviken Som fag og profesjon Definisjon musikk og helse, handlemuligheter. Perspektiver Sentrale teorier Metoder Relevant forskning

Transkript

1 Musikkterapi På Olaviken Som fag og profesjon Definisjon musikk og helse, handlemuligheter. Perspektiver Sentrale teorier Metoder Relevant forskning

2 På Olaviken To 100% stillinger, ukentlig basis: Prosjektleder samklang, klinisk ved Huntingtonavd. Intern/ekstern utvikling Gruppe x 2 Individuell behandling Miljø Nettverksarbeid

3 Undervisning, klinisk ved Utredningsavdelingene intern/ekstern formidling 6 x gruppe individuell behandling veiledning miljø Nettverksarbeid

4 fag og profesjon Et universitetsfag 5-årig integrert master, UIB og HIO Integrert kunnskap fra psykologi, medisin, samfunnsfag og humaniora Utvikler kunnskap både om musikk som helseressurs i hverdagen og om musikkterapi som profesjonell behandling i helsevesenet En profesjonell praksis fokus på helse, livskvalitet og behandling musikken, menneskelige relasjoner og situasjonen inngår Praksisfelt Skole og barnehage, barnevern og psykisk helsevern, kriminalomsorg, sykehus og sykehjem, kultur og samfunnsarbeid.

5 Hvem kan nytte seg av det? Barn, ungdom, voksne, og eldre med Psykiske vansker Utviklingsmessige utfordringer og lærevansker Demens, Parkinson og hjerneslag. Rusproblemer, hjerneskader, fysiske funksjonshemminger Andre fysiske og psykiske lidelser. (

6 Musikkterapi - Gir muligheter for utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og klient Er prosessbasert og ressursorientert Har fokus på mål innen Helsefremmende arbeid behandling rehabilitering omsorg (

7 Bruk av musikk til å skape nye muligheter for kommunikasjon og personlig uttrykk og for å arbeide med sosiale problemstillinger. Som fagfelt: forstås som studiet av sammenhenger mellom musikk og helse. (

8 Definisjon Musikkterapi er bruken av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter (Ruud, 1990, s.24)

9 Bak definisjonen: Hva er helse? (Ruud, 2001, 2006) Noe vi er? Noe vi har? Overgang fra det normale vs. det unormale? En tilstand? om så: kun knyttet til medisinsk tilstand? For folk flest gjelder en helhetlig forståelse

10 Helsebegrepet er pragmatisk relativt fenomen som settes i forhold til folks forventninger av alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon. Individuelt og personlig fenomen tilstand, opplevelse ressurs, prosess

11 Helsebegrepet Normaltilstandsperspektivet fravær av sykdom eller lidelse Helse som ressurs velvære og overskudd Egen oppfattelse vs. de profesjonelles kunnskap samsvar?

12 Helse velvære og livskvalitet Livskvalitet følelsesliv, relasjoner, mestring og mening

13 Bak definisjonen: Hva er musikk? organisert lyd? skubbing av luft? et sjelesettende fenomen?

14 Bak definisjonen: Hva er musikk? Individuell forståelse Universell forståelse

15 Anvendelse av musikk: Egen fortid Musikken personen - situasjonen knyttet sammen

16 Vi er vår egen ekspert. musikalsk mening er noe som konstrueres av den som møter musikken Musicking (Small, 1998) kan ikke ta situasjonen bort fra musikken

17 Musikk og helse Helse: helhetlig, individuelt og relativt Musikk: individuelt og situasjonsbasert

18 Helsebegrepet preger anvendelsen av musikk som helsefremmende. Musikk for å reparere Musikk for å styrke individets egen kompetanse Utfordring ved splid i opplevelsen av helse

19 Musikk er et redskap som promoterer og tilrettelegger mestring livskvalitet ressurser identitet kommunikasjon bevegelse emosjoner/ følelser

20 Den terapeutiske effekten Musikkterapi er bruken av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter (Ruud, 1990, s.24)

21 Perspektiver MT er et sammensatt kunnskapsfelt. Forskning fra biomedisin, fysiologi, nevropsykologi eller atferdspsykologi. Kunnskap: musikk følelser og tanker (humanistisk fag) Humanistisk perspektiv bestemt menneskesyn,

22 Humanistisk perspektiv Hva mennesket kan være muligheter barrierer (Bredsdorff, Larsen & Thyssen 1979). Innen dette perspektivet kommer Ruuds definisjon av MT inn. kropp og biologi, psykologi, sosiale, kulturelle prosesser subjekt heller enn objekt Deltakeren som et unikt mennesket

23 Ressursorientert perspektiv (Rolvsjord 2008; Schwabe 2005) Inspirert av positiv psykologi Et annet perspektiv enn det tradisjonelle medisinske perspektivet. (Seligman og Csikszentmihalyi 2000)

24 Positive emosjoner er meget viktig i forhold til helse (Fredrickson 2000, 2002) Negative følelser begrensende Positive følelser: komplekst tankesett. se flere alternative handlemuligheter. nye erfaringer positiv følelse. positiv spiral Sterkere enn negative emosjoner I musikk viktig for å motivere oss og motarbeide negative emosjoner Bedre rustet i hverdagen

25 Arven fra Salutogenetisk modell (Antonovsky i Aasgard, 2006) Søke etter det som holder en person friskt heller enn årsaken til sykdom. Empowerment-filosofien (Procter, 2001; Rolvsjord, 2004) Ferdigheter, muligheter og friske potensialer Utfordrer rollen som ekspertterapeut,- mer et samarbeid. Pasientledet perspektiv. Enablement Promotering (Procter, 2001; Rolvsjord, 2004) Bevisstgjøring

26 Sentrale teorier i musikkterapi Identitet (Ruud, DeNora) Kommunikativ musikalitet (Trevarthen og Malloch) Affektiv inntoning (Stern)

27 Identitet Musikk god effekt på tilgang til minner hos demensrammede Sterk påvirkning på evnen til reminisens hos mennesker med alvorlig demens aide-memoire,- en tidsmessig merkelapp Musikk beveger seg i tid, slik som livene våre fortiden kommer til live gjennom musikken (Tomaino, 2000) (DeNora, 2006)

28 Identitet (DeNora, 2000) Musikken gir den mening vi selv legger i den. Affordance musikken tilbyr noe Appropriation valget om å ta i bruk det musikken tilbyr valget om hva musikken tilbyr, og ta i bruk det. I forhold til identitet musikk viktig i selvbiografi og i hvordan vi plasserer oss i det sosiale landskapet.

29 Identitet (Ruud, 1997 ) 4 kategorier som knytter musikk til identitet Det personlige rom knyttes til personlig identitet Den første tilknytning til nære omsorgspersoner vuggeesang følelsesbevissthet, kroppsopplevelse, kompetanse og mestring Det sosiale rom knyttes til sosial identitet, tilhørlighet og identifikasjon med gruppe korsanger, folkemusikk, 50-talls rockeren.

30 Identitet (Ruud, 1997 ) Tidens og stedets rom tilhørlighet til sted og tidsbestemte hendelser, høytider, nasjonal og lokal tilhørlighet. jul, nasjonalsang og frigjøring.. Det transpersonlige rom høydepunktsopplevelser knyttet til musikk musikk som gir spesielt sterke emosjonelle opplevelser kan ha gitt opplevelse av mening og sammenheng i hverdagen demensrammede med åpenbar hukommelsessvikt kan gjenkalle informasjon ved hjelp av et spesielt musikkstykke Musikken kan innkapsle en hel periode av ens liv

31 Kommunikativ musikalitet (Malloch og Trevarthen) Musikk menneskelig aktivitet Mor-barn-forholdet (sympatinevroner) kommunikasjon gjennom imitasjon Medfødt evne til deltakelse i musikk relasjon i musikkterapi. Ikke sterkt avhengig av grad av kognitiv funksjon eller hukommelse i musikk

32 Affektiv inntoning (Stern, 2004) Fra tidlig spedbarnsforskning Musikkterapeuten ansvar En persons evne til å imitere hvordan erfaringer oppleves følelsesmessig hos den andre terapeuten ser an pasienten matcher pasientens følelser

33 Musikkterapeutisk metode Låtskriving Fortelling om identitet Formidling av utfordringer i hverdagen improvisasjon musikkterapeutisk kontekst som improvisasjon klinisk improvisasjon: å forstå pasientens følelser gjennom musikalsk improvisasjon

34 Lytting hverdagsflukt, samvær rundt noe felles sang uttrykke seg selv, respirasjon, angst, aktivering. Musikk til bevegelse støttende funksjon på bevegelsesutfordriner RAS MIT/ MITT

35 Relevant forskning Effekten av individuell musikkterapi på livskvalitet, agitert atferd, og medisinering hos pasienter med demens. RCT samt multiple cases. (Ridder, DTBC) Økning av melatoninkonsentrasjon i blodet (Kumar et al, 1999) systolisk blodtrykk med signifikant økning i kontrollgruppe, i motsetning til musikkterapigruppe (Takahashi og Mtsushita, 2006) Signifikant forbedret kognitiv funksjon i MMSE morgenen etter etter musikkterapi i gruppe (Bruer, Spitznagel & Cloniger) MT positiv effekt på nevrologisk lidelser (Parkinson, Slag, afasi): Stemmefunksjon, gangfunksjon, emosjonelle funksjoner, språkfunksjon (Lagesen, 2009; Thaut & McIntosh, 2006; Baker, Elefant, Skeie, Lagesen, DTBC; Pachetti et al, 2000; Baker& Roth, 2004; Thaut et al, 1999).

36 Økning av melatoninkonsentrasjon i blodet (Kumar et al, 1999) systolisk blodtrykk med signifikant økning i kontrollgruppe, i motsetning til musikkterapigruppe (Takahashi og Mtsushita, 2006) Signifikant forbedret kognitiv funksjon i MMSE morgenen etter etter musikkterapi i gruppe (Bruer, Spitznagel & Cloniger) MT positiv effekt på nevrologisk lidelser (Parkinson, Slag, afasi): Stemmefunksjon, gangfunksjon, emosjonelle funksjoner, språkfunksjon (Lagesen, 2009; Thaut & McIntosh, 2006; Baker, Elefant, Skeie, Lagesen, DTBC; Pachetti et al, 2000; Baker& Roth, 2004; Thaut et al, 1999).

37 Oppsummering Musikkterapi på Olaviken Musikk og helse som noe indviduelt anvendelse av musikk er flerfoldig ressursorientert medfødt evne til musikk gjennom kommunikasjon metoder relevant forskning