PROSJEKTBESKRIVELSE FAGLIG SENTRUM FOR KULTUR OG HELSE, LEVANGER. 14. mars 2011

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE FAGLIG SENTRUM FOR KULTUR OG HELSE, LEVANGER. 14. mars 2011 Innledning Helsevesenet vil stilles overfor store utfordringer i åra framover. Disse samfunnsutfordringene kan vanskelig løses av en sektor alene. Det er derfor stort behov for å utvikle tverrsektorielt samarbeid. Fram mot 2050 vil antall eldre over 67 år dobles, og antall eldre over 80 år kan være opptil Aldersrelaterte sykdommer vil trolig øke som følge av økt alder. Dersom dagens standard på tjenestene skal opprettholdes, vil vi i 2050 ha et underskudd på om lag årsverk i pleie- og omsorgssektoren. I Stortingsmelding nr. 47 ( ) - Samhandlingsreformen - pekes det på at den demografiske og epidemiske utviklingen gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Dette gjelder ikke minst innenfor den ressurskrevende demensomsorgen. Noen av hovedutfordringene for framtidas helsepolitikk er blant annet: 1) behovet for økt rekruttering, 2) bedre ressursutnyttelse og reduksjon av forventet utgiftsøkning som følge av eldrebølgen, 3) styrking av sykdomsforebyggende og helsefremmede arbeid 4) bedre koordinering av tjenestene 5) en verdig omsorg. I de senere år har det vært økende interesse for å ta i bruk miljøtiltak og ikkemedikamentelle terapier som del av behandlingen i helsevesenet. Et eksempel er eldreomsorgen, der vi nå har dokumentasjon på at medisinsk behandling ikke kan løse utfordringene i denne sektoren, men må suppleres og forankres 1

2 av miljøbehandling der stimuleringstiltak basert på kulturelle aktiviteter utgjør en sentral del. Denne nye forståelsen er forankret i Stortingsmelding 25 ( ). Under Framtidas utfordringer står det i Kap : En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Regjeringen ønsker derfor å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 47 ( , Samhandlingsreformen) og St.meld. nr. 25 og gir tydelige føringer på regjeringens prioriteringer av satsningsområder, tjenesteinnhold og fordeling av oppgaver og ansvar for helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. Praktisk erfaring og forskning viser at kultur i omsorgen bidrar til å skape helsefremmende arbeidsplasser med varierte arbeidsoppgaver, større egenmestring hos brukerne og en bedre kvalitet på tjenestene. På denne måten vil dette arbeidet være et viktig bidrag til folkehelsearbeidet overfor grupper der ressursgevinsten kan være betydelig. Det er også åpenbart at det må settes inn tiltak i det forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeidet for å lette belastningen på helse- og omsorgstjenestene i framtiden. En systematisk utnyttelse av mulighetene innen kultur- og helsearbeidet på samfunnsnivå, representerer et stort og uutnyttet potensial i denne sammenheng. Kulturtiltak kan benyttes strategisk med effekt på individuell helse, livskvalitet, mestring, mellommenneskelig samspill, sosial kapital i samfunnet, med positive ringvirkninger innen både kultur- og næringsliv. Tverrfaglig sentrum for kultur og helse Levanger kommune - i dialog med Nord-Trøndelag fylkeskommune - arbeider med etablering av et tverrfaglig sentrum for kultur og helse i Levanger med oppstart i 2011 og etablering i løpet av Bakgrunnen for dette arbeidet er behovet for en felles forankring som ivaretar både kulturfaglige og helsefaglige perspektiver. Denne kompetanseutviklingen kan bidra til å løse samfunnsoppgaver som krever en tverrfaglig profil. Vi mangler i dag et slikt faglig sentrum som kan utvikle samhandling mellom fagmiljøer som tradisjonelt har liten kontakt. En slik samhandling kan med relativt små ressurser bidra til å løse komplekse og kostbare samfunnsutfordringer. 2

3 Et eksempel er resultatene av systematisk bruk av kultur i demensomsorgen (Myskja & Håpnes, 2010). For å kunne få best mulig effekt av samhandling mellom undervisning (mhp rekruttering), forskning og praksisutvikling, er det behov for et samlende og et skapende miljø som i dag ikke eksisterer i Norge et fagmiljø som i fellesskap kan bidra til metode- og kvalitetsutvikling innenfor helse og folkehelse lokalt, regionalt og nasjonalt. Tverrfaglige samfunnsområder er vanskelig å holde faglig sammen og vil ha en uklar tilhørighet. Det må etableres en ny konstruksjon som ivaretar tverrfaglig samhandling. Et faglig sentrum for kultur og helse vil samarbeide med Nord- Trøndelag fylkeskommune, HUNT og HiNT. Kunnskapsgrunnlaget Vi har de senere år fått undersøkelser av høy kvalitet som indikerer at aktiv deltakelse i kulturaktiviteter kan redusere forekomsten av demens (Verghese et al., 2003), øke livslengde (Bygren, Konlaan, & Johansson, 1996) og gi økt livskvalitet (Bowling, 2005). Sang, musikk og andre kulturuttrykk har få bivirkninger og er egnet til å kombinere med medikamentell og kirurgisk behandling, og med andre miljøtiltak (Myskja, 2006). Integrering av kulturelle tiltak i helsevesenet kan gi oppmuntring til pårørende og bedre ansattes tilfredshet i arbeidssituasjonen (Gotell, Brown, & Ekman, 2009). Vi er imidlertid bare i begynnelsen av en utvikling av faglige rammer for en slik satsing. Det er behov for et utstrakt arbeid for å dokumentere og utvikle sang, dans og andre kulturuttrykk i en helsefaglig ramme slik at de kan formes til systematiske tiltak som kan hjelpe utsatte individer og grupper (Ayalon, Gum, Feliciano, & Arean, 2006). Samarbeidspartnere Nord-Trøndelag fylkeskommune har stått sentralt i utviklingen av kultur- og helsefeltet i regionen gjennom driftingen av kultur- og helseprosjektene FOLK1 og FOLK2. Fylkeskommunen har en viktig rolle i folkehelsearbeidet gjennom sitt ansvar for regionalt utviklingsarbeid og regional planlegging. Dette gir et grunnleggende sektorovergripende fundament for folkehelsearbeidet. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har vedtatt en folkehelseplan som skal styrke, utvikle og organisere folkehelsearbeidet, som omfatter helsefremmende og 3

4 sykdomsforebyggende arbeid. Det overordnede målet for folkehelsepolitikken i Nord-Trøndelag er - å skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse for hele befolkningen i fylket- og - å sette særskilt fokus på grupper i befolkningen som er utsatt for sviktende helse. Senteret ønsker å samarbeide med Nord-Trøndelag fylkeskommune om formidlingog spredningsarbeid bla knyttet til felles konferanser og møter og gjennom felles kompetansebygging og samhandling. Levanger kommune har hatt et nært samarbeid med Levanger videregående skole i perioden knyttet til systematisering av musikktiltak for elever på helsefag i dialog med lege og musikkterapeut Audun Myskja. Dette gjennom prosjektet Musikk og helse i et lokalsamfunn. Gjennom videreføring av dette arbeidet vil det være mulig å utvikle en sterkere sammenheng mellom helsefagutdanningen på Levanger vgs og helsefagutdanningene på HiNT. HUNT forskningssenter er en del av Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved NTNU. HUNT Forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag, driver medisinsk og helsefaglig forskning og forvalter forskningsdata. HUNT biobank oppbevarer biologisk materiale og utleverer prøver til godkjente forskningsprosjekter. Helseundersøkelsene i Nord- Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). HUNT 3 har fått frem helt nye data på kulturdeltakelsen i befolkningen, hvor data kan kobles sammen med helsestatus på individ og befolkningsnivå for alle kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) driver forskning og utdanning. Faglige hovedområder er helse, lærerutdanning, samfunn- og næringsfag. Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) har ca 4500 studenter. Høgskolen i Nord-Trøndelag sin faglige profil er helsefag, lærerutdanning/pedagogikkfag, samfunns- og næringsfag (økonomi, ledelse, produksjon og ingeniør/ikt) og offentlig administrasjon. Kultur er et gjennomgående område og forskningsbasert undervisning er grunnleggende. Helsefag (sykepleier- og vernepleierutdanning) utvikler studiet for å møte framtidige 4

5 kompetansekrav. Kulturfag inngår i helsefagutdanningen, et arbeid som bla er gjennomført i dialog med FOLK2 og Levanger kommune. HiNT ivaretar et av 5 sentre for omsorgsforskning, en aktuell samarbeidspartner innenfor HiNTsystemet. Levanger kommune har hatt et systematisk samarbeid med HiNT, helsefag i perioden gjennom systematisk bruk av musikk i forhold til omsorgen for eldre, et arbeid som videreføres. Senteret vil ha faglig samarbeid med Senter för kultur och hälsa ved Universitet i Göteborg, Bergen Røde Kors og andre fagmiljø i Norge og Norden. Målsetting Arbeidet skal: bidra til redusert ressursbruk i helsevesenet gjennom økt bruk av kulturkompetanse og sterkere dialog mellom kulturfaglig og helsefaglig kompetanse bidra til å møte framtidas utfordringer gjennom praksisutvikling, forskning og utdanning innenfor helse- og omsorgsfeltet gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler. gjennom inkludering av kulturkompetanse i utdanningene, bidra til å øke interesse og status for - og rekruttering til omsorgsyrkene og styrking av den enkeltes kulturelle kompetanse. utvikle nye tverrfaglige arbeidsmåter og modeller for samhandling og dialog mellom bruker og personale for å fremme mestring, verdighet og velvære samt utvikling av nye samhandlingsmodeller med frivillig sektor bidra til å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid Innhold Et faglig sentrum for kultur og helse skal bidra til å samle fagkompetanse innenfor det flerfaglige området kultur og helse skape systematisk samhandling mellom kultur- og helsemiljø, gjennom metodeutvikling, kompetanseutvikling, nettverksbygging og videre forskning bidra til å utnytte tilgjengelige ressurser, styrke rekruttering og legge grunnlag for en syntese av vitenskapsbasert behandling og verdig omsorg 5

6 sikre utviklingen av verktøy og metoder innenfor praksisområdet helse og omsorg. samle eksisterende fagkunnskap og utvikle egen empiri som gjør det mulig å mobilisere terapeutiske ressurser hos utsatte grupper i helsevesen og samfunn, spesielt innenfor gruppen eldre/demente eldre og innenfor psykiatri og psykisk helsevern samle eksisterende fagkunnskap og empiri som gjør det mulig å foreslå tiltak innen folkehelsearbeidet Arbeidsområdet for senteret skal knyttes til områder som på ulike måter skal bidra til å styrke rekruttering i helsevesenet, bidra til å redusere utgiftsøkningen i helsevesenet og i større grad ivareta verdighet og egen bærekraft for de som mottar omsorg. Arbeidet rettes i første omgang spesielt mot målgrupper innenfor eldreomsorgen. Etablering skjer over en 2-årsperiode i 2011 og 2012 gjennom en prosjektorganisering. Av planlagte konkrete tiltak i oppstartsfasen kan nevnes: 1) Være pådriver i forhold til forsterking og utvikling av det kulturfaglige innholdet i helsefagutdanningene på HiNT med tanke på å styrke rekrutteringen til omsorgsyrkene, dette i nær dialog med HiNT. 2) Levanger videregående skole inviteres til samarbeid om kultur- og helsearbeidet for å bidra til styrking av rekruttering på helsefagutdanningene. Det vurderes samarbeid med andre videregående skoler i Nord-Trøndelag fylke med sikte på å styrke kulturfagenes rolle og betydning for helsefagutdanningene. 3) Det er planlagt et forskningsprosjekt knyttet til videreføringen av en implementeringsmodell utviklet og testet empirisk under prosjektet Musikk og helse i et lokalsamfunn (Myskja, Håpnes, & Aune, 2008). En tar sikte på å utvikle en generaliserbar modell for å innføre vitenskapsbasert terapeutisk bruk av sang og musikk ved utdanningsinstitusjoner, ført ut i praksis på sykehjem. Levanger kommune sikrer at ett til to sykehjem får en forsterket rolle i forhold til systematisk bruk av musikk og andre kulturuttrykk som del av en utvidet omsorg. Verdal kommune inviteres inn i samarbeidet og det utvikles samarbeid på feltet knyttet til folkehelse i Innherred Samkommune. 4) Det planlegges to samlinger/konferanser (2011 og første halvdel av 2012) i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune (og HiNT) med tanke på 6

7 erfaringsformidling med kultur som innsatsfaktor i omsorgsyrkene - med målgruppe kommunene i fylket. 5) Gjennomføring av flere dialogmøter med aktuelle fagmiljø regionalt og nasjonalt med tanke på metodeutvikling innenfor kulturfag innen omsorg, med vekt på sang, dans og musikk. 6) Initiere FoU-arbeid der kulturfag er drivkraft og virkemiddel som del av en utvidet omsorg. Aktuelle målgrupper er Parkinsonpasienter og andre med behov for spesiell oppfølging og tilrettelegging ikke minst som følge av at sykehusene overfører ansvar og arbeid til kommunene gjennom Samhandlingsreformen og behovet for mer helhetlige tjenester. En klinisk studie på rytmisk trening med musikk for Parkinsonpasienter er i planleggingsfasen sammen med Nord- Trøndelag Parkinsonforening og Norges Parkinsonforbund. 7) Videreutvikle samarbeidet med HUNT forskningssenter for å etablere forskning innen kultur- og helsefeltet med basis i data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 8) Være pådriver for å få opp et eget forskningsprogram for kultur og helse nasjonalt slik man har hatt i Sverige, både for samfunnsrettede, grupperettede og individrettede prosjekter, fordi tverrfaglige forskningsprosjekter lett faller mellom to stoler, til tross for at det i grenselandet mellom ulike disipliner kan være svært interessant kunnskap. 9) Restart og drift av nettstedet Senteret vil være en viktig bidragsyter til å møte behov og nye kompetansekrav knyttet til Samhandlingsreformen. Senteret kan også bidra til å utvikle nye samhandlingsmodeller mellom frivillige organisasjoner og institusjoner. Organisering Det etableres en styringsgruppe for det prosjektet som har som mål å bidra til utviklingsarbeid innenfor målsettingen og å etablere det tverrfaglige senteret. I tillegg etableres en faggruppe/prosjektgruppe. Styringsgruppen består av inntil 5 personer der Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, HUNT Forskningssenter og HiNT kan være representert. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen. Senterets permanente organisasjonsform og tilknytning til institusjon avklares i løpet 7

8 av første halvdel av Ansvarsforhold og forpliktelser mellom deltakerne avklares. Det nedsettes en faggruppe bestående av representanter fra Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune/levanger videregående skole, HUNT Forskningssenter og HiNT. Levanger kommune tilsetter prosjektleder. Økonomi og finansiering Tentativt budsjett 2011 Utgifter: Friske midler Arbeidsinnsats, andre utgifter Friske midler og arb.innsats Lønnsutgifter prosjektleder 8 mnd inkl sos utgifter Metodeutvikling og konsulenttjenester fagpersoner innen kultur og helsefeltet Konferanse, dialogmøter Drift nettsted ( Reise, diett Kontorhold, LK Arbeidsinnsats ansatte Levanger kommune Arbeidsinnsats (NTFK), samlet Andre utgifter Sum utgifter x) i hovedsak arbeidsinnsats samt noe friske midler knyttet til arrangering av møter og konferanser Inntekter Friske midler Arbeidsinnsats, andre ressurser Friske midler og andre ressurser Tilskudd Helse- og omsorgsdepartementet Tilskudd KUD Nord-Trøndelag Fylkeskommune inkl Levanger vgs: Arbeidsinnsats : Tilskudd Fylkeskomiteen for helseutvikling, Nord-Trøndelag xx) Tilskudd Levanger kommune Arbeidsinnsats ansatte Levanger kommune og Innherred Samkommune Sum tilskudd og ressurser xx) er samlet innsats NTFK inkl tilskudd Fylkeskomiteen for helseutvikling 8

9 Budsjett 2012 Utgifter: Friske midler Arbeidsinnsat s, andre utgifter Friske midler og andre ressurser Utgifter prosjektleder Konsulentbistand, kjøp av tjenester fagkompetanse Konferanse Kontorhold Reise, diett Fagmøter Arbeidsinnsats samarbeidspartnere (NTFK) Sum utgifter Inntekter Tilskudd Helse- og omsorgsdepartementet Tilskudd KUD Levanger kommune, friske midler Nord-Trøndelag Fylkeskommune inkl Levanger vgs: Arbeidsinnsats: : Tilskudd Fylkeskomiteen for helseutvikling, Nord-Trøndelag Arbeidsinnsats ansatte Levanger kommune og Innherred Samkommune Andre tilskudd Sum inntekter Evaluering Første fase i etableringen evalueres gjennom en kort underveisevaluering i løpet av desember Levanger, 14. mars 2011 Odd Håpnes kultursjef Jon Ketil Vongraven kommunalsjef helse 9

10 Tillegg: Utviklingsarbeid innen kultur og helse På initiativ fra Helse- og sosialdepartementet og Norsk kulturråd, ble det i 1997 igangsatt et 3-årig forsøksprosjekt - med 35 prosjekter over hele landet. Utgangspunktet for satsingen var en felles verdimessig oppfatning om at deltakelse i meningsfylte kulturaktiviteter bidrar til økt livskvalitet og evne til å mestre egen livssituasjon (SHDIR/KUD, 1998). Denne satsningen fikk fotfeste bla i Nord- Trøndelag. FOLK2 ( ) var et samarbeidsprosjekt innen kultur og helse i regi av Nord- Trøndelag fylkeskommune og i partnerskap med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, HUNT Forskningssenter NTNU, Helse Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Levanger kommune. Utvikling av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom forskning, utdanning og praksis på ulike nivå har stått sentralt i utviklingsarbeidet. Det er satset på kultur- og helsearbeid i 10 kommuner i Nord- Trøndelag. o Et viktig mål for utviklingsarbeidet har vært å utvikle en samhandlingsmodell mellom aktører innen helse- og omsorgssektor og kultursektor på ulike nivå o Arbeidet i FOLK 2 viser gode resultater av samhandling mellom omsorgsinstitusjoner, helseutdanningen og forskningsmiljø. Levanger kommune har de siste 10 årene vært foregangskommune i det nasjonale kultur- og helsearbeidet med ansvar for det nasjonale knutepunkt for kultur og helse ( ) etter oppdrag fra sentrale myndigheter. Kommunen tok i 2000 initiativ til det regionale utviklingsprosjektet FOLK1 i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK). FOLK1 ble videreført i det regionale prosjektet FOLK2. Levanger kommune har fra 2006 drevet et forsknings- og utviklingsarbeid med systematisk bruk av musikk som verktøy i demensomsorgen, i nært samarbeid med lege og musikkterapeut Audun Myskja. Arbeidet har gitt meget gode resultat. Praktisk erfaring og forskning fra blant annet Oslo, Bergen og Levanger viser at systematisk bruk av kulturtiltak innenfor eldreomsorg og psykisk helsevern har stor effekt, både for personer med omsorgsbehov og for de ansatte gjennom resultater som bedre arbeidsmiljø, mindre sykefravær, større engasjement, bedre tilfredshet hos beboere 10

11 og pårørende, samt effektivisering og bedre utnyttelse av ubrukte ressurser blant ansatte, beboere, pårørende og frivillige (Myskja, 2011). REFERANSER Ayalon, L., Gum, A. M., Feliciano, L., & Arean, P. A. (2006). Effectiveness of nonpharmacological interventions for the management of neuropsychiatric symptoms in patients with dementia: a systematic review. Archives of Internal Medicine, 166(20), Bowling, A. (2005). Ageing well: quality of life in old age. Cambridge: Cambridge University Press. Bygren, L. O., Konlaan, B. B., & Johansson, S. E. (1996). Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. British Medical Journal, 313(7072), Gotell, E., Brown, S., & Ekman, S.-L. (2009). The influence of caregiver singing and background music on vocally expressed emotions and moods in dementia care: a qualitative analysis. International Journal of Nursing Studies, 46(4), Myskja, A. (2006). Den siste song: sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Myskja, A. (2011). Musikk som terapi i psykisk helsearbeid. In L. Borge, E. W. Martinsen & T. Moe (Eds.), Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi (pp ). Bergen: Fagbokforlaget. Myskja, A., & Håpnes, O. (2010). Musikk og helse i et lokalsamfunn. Et samordnet opplæringsprosjekt ved fem sykehjem i Midt-Norge. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 1, Myskja, A., Håpnes, O., & Aune, P. D. (2008). Musikk og helse i et lokalsamfunn - et systematisk opplæringsprosjekt innen integrert musikk (Project report). Levanger:: Levanger kommune/folk 2. SHDIR/KUD, S. K. S.-o. H. o. K. (1998). Med helse i hånden og kultur på taket, Presentasjon av Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementets forsøksvirksomhet om kultur og helse. Oslo: : Sosial- og Helsedepartementet og Kulturdepartementet (Nils J. Schriver AS). Verghese, J., Lipton, R. B., Katz, M. J., Hall, C. B., Derby, C. A., Kuslansky, G., et al. (2003). Leisure activities and the risk of dementia in the elderly. New England Journal of Medicine, 348(25),