MUSIKKTERAPI I SPESIALISTHELSETENESTEN Solgunn E. Knardal Musikkterapeut

Transkript

1 MUSIKKTERAPI I SPESIALISTHELSETENESTEN Solgunn E. Knardal Musikkterapeut

2 INNHALD 1. Musikkterapi på Olaviken basert på systemreise for ein pasient FILM! 2. Musikkterapi på Møteplass for mestring

3 MUSIKKTERAPI et fagfelt som ser på sammenhenger mellom musikk og helse og hvordan disse kan utnyttes terapeutisk. (Wikepedia)

4 MUSIKKTERAPI Even Ruud (1991): Musikkterapi er bruken av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter MUSIKKTERAPI ER: Ein profesjonell praksis Fokus på helse,livskvalitet og behandling Musikk,mellommenneskelege relasjonar og situasjonen inngår Eit universitetsfag Integrerer kunnskap frå psykologi, medisin, samfunnsfag og humaniora Utviklar kunnskap om musikk som helseressurs i kvardagen og om musikkterapi som profesjonell behandling i helsevesenet

5 GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking Samarbeid mellom UiB og Uni helse og en rekke utenlandske fagmiljø om å utvikle god forsking Samarbeid med lokale praksismiljø om utvikling av praksisnær forsking og formidling F.eks. Nettverket musikk og eldre: Publikasjon av to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music Therapy (publisert av Routledge) Voices: A World Forum for Music Therapy (Open Access:

6 AGING & MENTAL HEALTH (2013) Ridder, Stige, Qvale & Gold (2013) Individual music therapy for agitation in dementia: an exploratory randomized controlled trial. FUNN: This study shows that six weeks of music therapy reduces agitation disruptivness and prevents medication increases in people with dementia. The positive trends in relation to agitation frequency and quality of life call for further research with a larger sample

7 NY PHD GLIMT AV GLEDE Tone Sæther Kvamme 2013 Kan musikkterapi påvirke sinnsstemning hos demensrammede med symptomer på depresjon eller depresjon og angst?

8 RESULTAT Resultater kvantitativt: For gruppen samlet er det statistisk signifikant positiv endring av angst og livskvalitet etter gjennomsnittlig 12 sesjoner målt med henholdsvis Neuropsychiatric Inventory (NPI) og Alzheimer Related Quality of Life (ADRQL). Innen sesjonene er det målt statistisk signifikant positiv endring i Dementia Mood Picture Test (DMPT) og mellom sesjonene i delområdet Vandring i Døgnvariasjonsskjema. Tre måneder etter viser måleinstrumentene noe økning i symptomer og reduksjon i livskvalitet, men nivåene er for fire av fem klienter fortsatt bedre enn før tiltak. Resultater kvalitativt: De seks casene samlet viser enten uendret eller økende grad av oppmerksomhet, respons på musikken, følelsesuttrykk og relasjonell tilgjengelighet både på begynnelsen og i slutten av musikkterapiperioden, og i begynnelse og midt/slutt av sesjonene. Endringene som er observert i videoanalysen er imidlertid ikke store.

9 MUSIKKTERAPI PÅ OLAVIKEN Poliklinikk Hukommelsespoliklinikk Gruppeterapi Kombinert pasient/pårørandegruppe Integrert poliklinikk Sykehus Post 1 6 sengeplassar Alderspsykiatri Ingen/mild kognitiv svikt Angst, depresjon, somatiseringslidingar Post 2 og 3: 14 sengeplassar Kognitiv svikt/demens Utfordrande atferd Tilleggssymptom som psykose, angst og depresjon FOU-avdeling

10 TVERRFAGLEG DIALOG NAUDSYNT Lage tiltaksbase - vidareføring

11 OLAVIKEN. Gjennomsopphold 35 døgn Mål om grundig tverrfagleg kartleggjing og tiltaksbyggjing for vegen vidare Etterstrebar heilskap gjennom medikamentelle og ikkje-medikamentelle tiltak arbeid utifrå mål for opphaldet, støtte til observasjonar

12 MILJØBEHANDLING oppretthalde sjølvstende så lenge som mogeleg. bruke ressursar maksimalt «Jeg vil være den jeg er!» skape glede, trivsel, livskvalitet redusere angst og uro Musikalsk livshistorie som gyllen reiskap! Fremjar ressurs-og relasjonsretta narrativ utifrå pasienten sine føresetnader. PLEIEKULTUR VERDIGRUNNLAG RELASJON pasient pårørande personale

13 MIN MUSIKK Musikkstykker, sanger, artister, opplevelser med musikk, fritidsaktiviteter BARNDOM SKOLEGANG UNGDOM VOKSEN NÅ MUSIKKSMAK MUSIKKPREFERANSE

14 RESSURSORIENTERING Fostre styrke samspill heller enn intervensjon ser individet som en del av sin kontekst musikk er sett som en helseressurs (Rolvsjord, 2010)

15 VALIDERING Å gi noe verdi bekrefting, verdiskaping En følelseytring er ikke en tilfeldig reaktion, men symboliserer en mening i personens liv (Ocshner Ridder, 2005) et navn blir gjentatt, eller en bestemt reaksjon til den samme songen

16 TAPSKJENSLE Pasientane opplever ofte tapskjensle og stigmatisering knytta til sjukdomen og situasjonen dei er i.

17 THE ROAD IS LONG Akseptere diagnose Bli tatt på alvor / forstått Bevare normalitet Tap / begrensing ifht sjukdom ta vare på og bruke ibuande ressursar Utfordring for parforhold / relasjonar BEHOV FOR Å BLI BEHANDLA SOM VAKSEN OG TILREKNELIG «Spør ikke om hvem vi VAR!» (Kutzleben et.al 2011) FORSKING DER BRUKARSTEMMA VERT SYNLEG! (Kjersti Wogn Henriksen)

18 DOKUMENTASJON Systematisering - dokumentasjon korleis observasjonsfokus? felles fokus, bevissthet, holdning rapporteringsverdi viktig at ALLE er informerte om virksomme tiltak, også miljøtiltak / musikk. Kvifor fungerer situasjonen for nokon i personalet? Kva treng neste person som skal fylgje pasienten? også ifht informasjon som skal fylgje pasienten vidare Pasienten har utfordringar med språk Vi som hjelparar må prøve å sjå der orda manglar hjelp til å skape meining

19 MARTE MEO Kommunikasjonsbasert Løysingsorientert Film som verktøy Å bruke tid på førehand kan spare mykje tid i etterkant og når situasjonen oppstår! Tillit Tydelighet

20 CASE

21 MUSIKALSKE UTFORDRINGAR Motorikk redusert Språkforståing / tekstformidling Plukkar opp instrumentet, dette lystrar ikkje Spelar seg sjølv inn i sirklar stoppar ikkje Musikk har stått for meistring, sosialt, vitalitet, kjelde til glede, ressurslada «Hans ting» No tapskjensle

22 MUSIKKTERAPI

23 Tredje møte FILM

24 KAOS / FORVIRRING TRIVSEL / TRYGGLEIK Levd liv som kjelde

25 MISTA HAN MUSIKKEN? FAMILIE Edukasjon om demens, endringar, kommunikasjon og gode måtar å vere saman på Støttande atferd i staden for ord Redefinere relasjonar INSTITUSJON (har ikkje MT) undervisning om korleis demens påverkar denne pasienten, teikn på aggresjon, begrensingar og ressursar og korleis bruke denne pasienten sine ressursar til hans fordel Spesifiserte anbefalingar instrument, Augekontakt, Støtte, Tillit

26 SYSTEMREISA 1. HEIMEBUANDE - 2. ALVORLEG EPISODE, konsekvensar for pasient, hjelparar, familie, omgjevnader 3. PAM 4. OLAVIKEN 5. INSTITUSJON

27 NO Institusjon Mykje musikk i kvardagen, rammer bygde for å meistre Rettleiing ved behov telefon / besøk Musikkterapi / musikktiltak

28 MØTEPLASS FOR MESTRING Musikkterapi del av det faglege tilbodet

29 MUSIKKTERAPI Musikken er med som ein berande struktur gjennom heile samlingane, frå morgon til kveld Introduksjon første kveld med assosiasjonsrekker basert på førehandsinformasjon deltakarane har gitt og også temabasert Skjema til utfylling (Min musikk) Start samtaleemne / pauseprat Allsong basert på aldersgruppe kvar deltakarane er ifrå førehandsinformasjon Program på kvelden, utifrå preferansar Quiz musikken først, assosiering Dans, basert på preferansar

30 MUSIKKEN SIN FUNKSJON Delar opp dagane gir små pausar Set i gong prosessar, samtaler og minner knytta til felles historie sosial og relasjonell deling av musikkminne Fremjar samhandling mellom dei ulike deltakarane Quiz like føresetnader for meistring

31 QUIZ Kvess blyantane, rens halsen, knyt danseskona VI ER KLAR! Eitt to eitt to tre fir`!

32 KOGNITIVE GREP (KWH) «Får eg eit stikkord, kan eg klare det meste!»

33 LITTERATUR Engedal, K. & Haugen, PK (2004): Lærebok i demens. Fakta og utfordringer. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Oslo Krüger, RME (2013): Langsomme Jordskjelv. Erfaringer med demens midt I livet. Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse (Oslo) Ridder, H.M.O. & Aldridge, D. (2005). Individual music therapy with persons with frontotemporal dementia: Singing Dialogue. Nordic Journal of Music Therapy, 14(2) 2005, Ridder, HMO (2007): Musik og Demens Ridder, H.M.O. & Aldridge, D. (2005). Individual music therapy with persons with frontotemporal dementia: Singing Dialogue. Nordic Journal of Music Therapy, 14(2) 2005, Ridder, HMO, Stige, B, Qvale, LG & Gold, Christian (2013):Individual Music Therapy for Agitation in Dementia: an Exploratory Randomized Controlled Trial Rolvsjord, R (2010): Resource Oriented Music Therapy in mental health care Gilsum NH. Barcelona Publishers Ruud, E (1997 / 2013): Musikk og identitet Oslo. Universitetsforlaget AS Stige, B., Ansdell, G., Elefant C & Pavlicievic, M. (2010): Where Music Helps. Community Music Therapy in Action and Reflection Aldershot UK, Ashgate

34 «JEG VIL VÆRE SOM JEG ER!»