Tverrfaglig senter for kultur og helse Sluttrapport

Transkript

1 Tverrfaglig senter for kultur og helse Sluttrapport Odd Håpnes Levanger kommune

2 Kunnskapsgrunnlaget Vi har de senere år fått undersøkelser av høy kvalitet som indikerer at aktiv deltakelse i kulturaktiviteter kan redusere forekomsten av demens (Verghese et al., 2003), øke livslengde (Bygren, Konlaan, & Johansson, 1996) og gi økt livskvalitet (Bowling, 2005). Sang, musikk og andre kulturuttrykk har få bivirkninger og er egnet til å kombinere med medikamentell og kirurgisk behandling, og med andre miljøtiltak (Myskja, 2006). Integrering av kulturelle tiltak i helsevesenet kan gi oppmuntring til pårørende og bedre ansattes tilfredshet i arbeidssituasjonen (Gotell, Brown, & Ekman, 2009). Vi er imidlertid bare i begynnelsen av en utvikling av faglige rammer for en slik satsing. Det er behov for et utstrakt arbeid for å dokumentere og utvikle sang, dans og andre kulturuttrykk i en helsefaglig ramme slik at de kan formes til systematiske tiltak som kan hjelpe utsatte individer og grupper (Ayalon, Gum, Feliciano, & Arean, 2006). Materiale fra HUNT3-undersøkelsen dokumenter at de som deltar i kulturaktivitet opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon (Cuypers, Koenraad et al, 2011). Det er behov for fortsatt forskning i feltet bla hvordan variasjon i kulturdeltagelse påvirker folkehelsen, få bedre forståelse for hva slags mekanismer som gjør at kulturopplevelser har en helseeffekt samt videre forskning på hvordan kulturtiltak kan implementeres i pleie og omsorg. 1

3 Prosjektet tverrfaglig senter for kultur og helse, Levanger. Bakgrunn I de senere år har det vært økende interesse for å ta i bruk miljøtiltak og ikke-medikamentelle metoder som del av behandlingen i helsevesenet. Et eksempel er eldreomsorgen, der vi nå har dokumentasjon på at den medisinske behandling med stort hell kan suppleres med stimuleringstiltak basert på kulturelle aktiviteter. Denne nye forståelsen er bla forankret i Stortingsmelding 25 ( ). Under Framtidas utfordringer står det i Kap : En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Regjeringen ønsker derfor å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette er en framtidsrettet og ressursbesparende satsning som bidrar til å møte betydelige utfordringer i helsevesenet i åra framover slik som beskrevet i Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen peker på at den demografiske og epidemiske utviklingen gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Dette gjelder ikke minst innenfor den ressurskrevende demensomsorgen. Kultursektor har både et ansvar og unike muligheter til å delta i dette arbeidet. Praktisk erfaring og forskning viser at kultur i omsorgen bidrar til å skape helsefremmende arbeidsplasser med varierte arbeidsoppgaver, større egenmestring hos brukerne og en bedre kvalitet på tjenestene. Det er også åpenbart at det må settes inn tiltak i det forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeidet for å lette belastningen på helse- og omsorgstjenestene i framtiden. Den norske kultur- og helsesatsingen hadde bakgrunn i UNESCOs satsing Art in Hospital ( ) og ble initiert av Sosial- og helsedepartementet og Norsk Kulturråd gjennom 35 prosjekter i Norge ( Utgangspunktet for satsingen var en felles verdimessig oppfatning om at deltakelse i meningsfylte kulturaktiviteter bidrar til økt livskvalitet og evne til å mestre egen livssituasjon. Målgruppen var personer knyttet til psykisk helsevern, barn, unge og eldre med små nettverk og andre enkeltpersoner eller grupper med behov for spesiell oppfølging. Levanger har deltatt i utviklingen av kultur- og helsearbeidet gjennom mange år. Først som prosjektkommune i den nasjonale satsningen ( ), videre gjennom ivaretakelse av det nasjonale knutepunktet for kultur og helse ( ) på vegne av nasjonale myndigheter (Helsedepartementet og Helsedirektoratet) Kommunen tok i 2000 initiativ til det regionale kultur- og helseprosjektet FOLK1 ( ) i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK). FOLK1 ble videreført i FOLK2 ( ). Denne regionale samhandlingen mellom HiNT, HUNT Forskningssenter, NTNU, Nord-Trøndelag fylkeskommune. Levanger kommune og Audun Myskja har vært en pådriver for utviklingen av kultur- og helsearbeidet og bidratt med ny kunnskap og kompetanse nasjonalt. Levanger kommune har fra 2006 drevet et forsknings- og utviklingsarbeid med systematisk bruk av musikk som verktøy i demensomsorgen, i nært samarbeid med lege og 2

4 musikkterapeut Audun Myskja. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Levanger vgs og HiNT, helsefagutdanningen. Arbeidet har gitt meget gode resultat og er forankret både på HiNT og ved institusjonene, spesielt Ytterøy Helsetun (Myskja & Håpnes, 2010). Nord-Trøndelag fylkeskommune har gjennom sitt eget Program for kultur og helse bidratt til spredning av metoder og kompetanse på feltet på egen hånd og i samarbeid med HiNT, HUNT Forskningssenter, NTNU og Levanger kommune. Prosjektet tverrfaglig senter for kultur og helse Bakgrunnen for dette prosjektet er behovet for å etablere et tverrfaglig miljø som ivaretar både kulturfaglige og helsefaglige perspektiver og problemstillinger. Denne kompetanseutviklingen kan bidra til å løse samfunnsoppgaver som krever en tverrfaglig profil. Vi mangler i dag et slikt flerfaglig miljø som kan utvikle samhandling mellom fagmiljøer som tradisjonelt har liten kontakt. En slik samhandling kan med relativt små ressurser bidra til å løse komplekse og kostbare samfunnsutfordringer. Prosjektet har Helse- og omsorgsdepartementet som hovedfinansieringskilde og gjennomføres i samarbeid mellom Levanger kommune, HiNT, HUNT Forskningssenter, NTNU; Nord- Trøndelag fylkeskommune og Helse Nord-Trøndelag (HNT).. Det gis tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune har avsatt egne midler til arbeidet. Ambisjonen i prosjektet er å bidra til å knytte sammen forskning, utdanning og praksis, der kultur- og helsefaglige miljø inngår og samhandler. Arbeidet kan gi mer helhetlige og ressursbesparende tjenester, mer varierte arbeidsplasser i helsevesenet, økt rekruttering til helsefagyrkene og økt verdighet, spesielt innenfor demensomsorgen. Det gjenstår mye arbeid på dette feltet, særlig når det gjelder forskning og implementering..i dette prosjektet forstås kultur- og helsevirksomhet som: Systematiske og gjennomtenkte kulturtiltak med formål å styrke mestring og helse samtidig som kulturens opplevelsesverdi ivaretas. Utvikling av tverrfaglig kompetanse i en organisasjon eller mellom organisasjoner gjennom samhandling og kunnskapsutvikling. Mandatet for prosjektet: Videreutvikle kultur som arbeidsverktøy innen omsorgsarbeidet, spesielt som del av omsorgen for demente. Dette som bidrag til effektiv omsorg, ivaretakelse av verdighet for den enkelte og å styrke rekruttering gjennom å tilføre utvidet flerfaglig kompetanse Styrke helseutdanningene med kulturfaglig kompetanse innenfor ett eller flere kulturområder Bistå i forskningen på effekter av sammenhengene mellom kultur og helse på individ og samfunnsnivå. Målsetting: bidra til redusert ressursbruk i helsevesenet gjennom økt bruk av kulturkompetanse og sterkere dialog mellom kulturfaglig og helsefaglig kompetanse bidra til å møte framtidas utfordringer gjennom praksisutvikling, forskning og utdanning innenfor helse- og omsorgsfeltet gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler. 3

5 gjennom inkludering av kulturkompetanse i utdanningene, bidra til å øke interesse og status for - og rekruttering til omsorgsyrkene og styrking av den enkeltes kulturelle kompetanse. utvikle nye tverrfaglige arbeidsmåter og modeller for samhandling og dialog mellom bruker og personale for å fremme mestring, verdighet og velvære samt utvikling av nye samhandlingsmodeller med frivillig sektor bidra til å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid Kommunen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å koordinere og videreutvikle kommunens kultur- og helsesatsing. Kulturdeltakelse knyttet til helse vil bli sterkere forankret som del av det kommunale planverket i løpet av 2013/2014 bla som følge av utfordringer beskrevet i Stortingsmeldingene 25 ( ) og 47 ( ). Resultat Kommunen har selv en omfattende, systematisk kultur og helsesatsing, for eksempel på Ytterøy Helsetun, gjennom Den kulturelle Spaserstokken, dansetiltak for eldre, allsangkafe 1, kultursatsing innenfor psykisk helsevern mv. Prosjektet har både støttet seg på den kompetansen som er utviklet i kommunen samt bidratt som pådriver for utvikling av kommunens egen kultur- og helsesatsning. Vi har delt arbeidet i prosjektet i 3 områder: FoU/FoU-formidling Utdanning/kompetanseutvikling Praksisutvikling Denne delingen peker tilbake på vektleggingen av sammenhenger mellom disse tre områdene men kan i noen tilfeller oppfattes som problematisk og kunstig. Det er nettopp i grensesnittet mellom disse tre områdene at vi kan få fram synergier og gevinster som bringer disse områdene sammen. Ett eksempel er Parkinsonprosjektet som har en FoU-del, en kompetanseutviklingsdel og en praksisforbedringsdel. For å vise dette, blir Parkinsonprosjektet nevnte under alle tre kategoriene. FoU/FoU-formidling: 1. Gjennomført FoU-prosjekt med Parkinsonpasienter nyskapende praksis for systematisk rytmisk trening i samarbeid med frivilligheten v/ Norges Parkinsonforbund avd N- Trøndelag og lege og musikkterapeut Audun Myskja. (Høst 2011). Se prosjektrapport, vedlegg 1. Prosjektet ble videreført i fast kommunal drift fra Ukentlig rytmisk trening ledet av fysioterapeut og musiker/musikkpedagog i fellesskap. FoU-arbeidet videreføres i 2013 for å dokumentere effekter over en lengre periode. Arbeidet ledes av Audun Myskja. 2. Samarbeid med HUNT Forskningssenter, NTNU om fagseminar med forsker Töres Theorell, Karolinska Institutet. Tema: Musikk og andre kulturtiltak - bidrag i folkehelsearbeidet? Samarbeid med HiNT på HiNT, Røstad med tema: Musikkens betydning for læring og helse - for individet, i helseutdanningene og i arbeidslivet Samarbeid med Program for kultur og helse, Nord-Trøndelag fylkeskommune, HiNT og HUNT Forskningssenter om styrking av forskning på kultur og helse, bla med grunnlag i HUNT3-data

6 5. Planlegging av FoU-prosjekt ved Ytterøy Helsetun, Levanger på suksessfaktorer og gevinster ved implementering av musikk og annen kultur som del av en utvidet omsorg (oppstart høst 2012). Spesiell vekt på demente eldre. Faglig ansvarlig: HiNTv/Gjermund Wollan gjennom forsknings-programmet kultur og næringsutvikling. Prosjektrapport foreligger pr 1. november 2013 og tas inn i arbeidet for det nasjonale kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg. Utdanning/kompetanseutvikling: 1. Bidratt i utviklingen av studiet Folkehelse og helseadferd 15 stp - HiNT 2 (oppstart høst 2012). 2. Pådriverarbeid for kultur inn i helsefagutdanningene v/ Levanger vgs og HiNT: a. Deltakelse med egne fagopplegg med kultur i helsefagutdanningene i 2011, 2012 og b. Egen årsplan for kultur og helse inn i ordinære læreplaner for helse- og oppvekstfag vg1 og vg2 ved Levanger videregående skole skoleåret 2012/ c. HiNT styrker implementering av kulturfag i helsefagutdanningene, bla med egen fagdag med Audun Myskja høst 2011 og d. Kursdager med tema implementering av musikk i demensomsorgen med deltakelse fra Audun Myskja, ansatte fra Ytterøy Helsetun, andre. 3. Faglige bidrag til utviklingen av frisklivssentralene i Levanger og Verdal med vekt på forskningsbasert kunnskap, høg kvalitet på tjenestene bla med en kulturfaglig og bred tilnærming til innholdet i begrepet fysisk aktivitet. 4. Samarbeid med Program for kultur og helse, Nord-Trøndelag fylkeskommune om spredning og implementering av sang og musikk i demensomsorgen i samarbeid med Audun Myskja (I Grong og Namdalseid kommuner). 5 fagdager i 2011, 2012 og 2013 Praksisfeltet metodeutvikling planarbeid 1. Parkinsonprosjektet etablert ny praksis for rytmisk trening i Levanger kommune med Parkinsonpasienter fra hele Innherred. 2. Samarbeid med Program for kultur og helse, Nord-Trøndelag fylkeskommune: Metodeutvikling, 5 kursdager: Musikk som verktøy i eldreomsorgen/ demensomsorgen: gjennomført i Namdalseid og Grong kommuner (201, 2012 og 2013). 3. Kursdag med danseveileder Silje Høgaas på Ytterøy Helsetun og Levanger vgs (Dans og bevegelse i demensomsorgen) 4. Faglig bistand i nytt samhandlingstema i «Byer i Midt-Norgesamarbeidet: «Kultur, helse og frivillighet». 5. Etablert samarbeid med Namsos kommune juni 2012 om kultur- og helseutvikling og deres utviklingsprosjekt «Namsos som nasjonalt kulturlaboratorium» 6. Etablert intern arbeidsgruppe for kultur og helse i Levanger kommune i mars 2012: Koordinering av kultur- og helsearbeidet i Levanger kommune samt utarbeidet forslag til kultur- og helsetekst som kan inngå i kommunens kommunedelplan for helse samt kommunedelplan for kultur (planene gjennomføres i løpet av 2014) I tillegg er det gjennomført egne møter med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet: 2 5

7 1.oktober 2012: Møte med statssekretær Kjell Erik Øie i Helse-og omsorgsdepartementet (Oslo) 13.desember 2012: Statssekretær Kjell Erik Øie besøker Levanger og møter Levanger kommune, HiNT, Helse Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelags fylkeskommune og HUNT Forskningssenter 8. juni 2013: Møte med Kjell Erik Øie. HiNT, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune deltar (Værnes) Kultur og helse som politikkområde og fra prosjekt til nasjonalt kompetansesenter Spesifikt for arbeidet innen arbeidet med etablering av et tverrfaglig senter for kultur og helse i Levanger avga flertallet i Stortingets Familie- og kulturkomite i budsjettbehandlingen (Stortingsproposisjon nr 1/2012) i møte følgende uttalelse: dette flertallet vil videre peke på det nyskapende arbeidet som foregår i Levanger kommune med å opprette et faglig senter for kultur og helse. Prosessen støttes av Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og målet er å gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler bidra til mer verdighet innen pleie og omsorg, økt interesse og status for og rekruttering til omsorgsyrkene gjennom inkludering av kulturkompetanse i utdanningene, samt bidra til redusert ressursbruk i helsevesenet gjennom økt bruk av kulturkompetanse og sterkere dialog mellom kulturfaglig og helsefaglig kompetanse. Dette flertallet viser til at det ligger store muligheter i å utvikle nye samhandlings-modeller med frivillig sektor for å bidra til å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid. (Fra Post 60 Den kulturelle spaserstokken og kulturkort for ungdom) Gjennom St. Meld 29 ( ) blir kultur og helse autorisert som et eget politikkområde I Kap 2 står det bla følgende: Det er etter hvert utviklet ulike miljøtiltak som kan brukes terapeutisk mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter. I likhet med spesialisthelsetjenesten, må også omsorgssektoren utvikle systemer som sikrer at ny kunnskap tas i bruk. Videre: For å bidra til at metoder spres og i større grad benyttes i behandling og pleie, skal det etableres et kompetansemiljø som kan ha ansvar for utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. Levanger kommune har siden 1997 vært en toneangivende kultur- og helsekommune, og har tidligere vært et nasjonalt knutepunkt på dette området. Det foreslås at Levanger kommune blir tildelt ansvaret for å være et nasjonalt kompetansesenter innen kultur, helse og omsorg, i samarbeid med de forsknings- og kompetansenettverk som er etablert. Videre forutsettes det at senteret samarbeider med andre sentrale fag- og forskningsmiljøer på området 6

8 Med utgangspunkt i en interpellasjon fra Arild Stokkan-Grande 27. mai 2013 om temaet kultur og helse med påfølgende Stortingsdebatt 3, kommenterer helseminister Jonas Gahr Støre etableringen av et nytt kompetansemiljø lagt til Levanger bla med følgende utsagn: Det forutsettes at senteret samarbeider med andre fag- og forskningsmiljøer på området, bl.a. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, som har utviklet miljøbehandlingens ABC for demensomsorgen. Gjennom bestillingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 25. juni 2013 til Levanger kommune, formaliseres etableringen av det nye, nasjonale kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg. Dette arbeidet skal ivaretas av Levanger kommune sammen med Høgskolen i Levanger, HUNT Forskningssenter, NTNU, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Helse Nord-Trøndelag. Prosjektet avsluttes i løpet av første halvdel av september 2013 og det nedsettes i løpet av september et interimstyre valgt av samarbeidspartene for å iverksette etableringen av det nye kompetansesenteret. Ressurstildeling vil gå fram av Statsbudsjettet for Levanger, 31. august 2013 Odd Håpnes, prosjektleder tverrfaglig senter for kultur og helse, 3 Interpellasjon fra Arild Stokkan Grande Om tverrsektorielt samarbeid om helseutfordringer, og å stimulere til mer forskning samt utvikling av praksisfeltet der kultur inkluderes i helse og omsorg. Se: 7

9 Litteraturhenvisning: 1 Verghese, J., Lipton, R. B., Katz, M. J., Hall, C. B., Derby, C. A., Kuslansky, G., et al. (2003). Leisure activities and the risk of dementia in the elderly. New England Journal of Medicine, 348(25), Bygren LO, Konlaan BB, Johansson SE. Unequal in death. Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in choir as determinants for survival. BMJ 1996; 313: Bowl Bowling, A. (2005). Ageing well: quality of life in old age. Cambridge: Cambridge University Press. Myskja A. (2006). Den siste song. Bergen: Fagbokforlaget. 1 Gotell, E., Brown, S., & Ekman, S.-L. (2009). The influence of caregiver singing and background music on vocally expressed emotions and moods in dementia care: a qualitative analysis. International Journal of Nursing Studies, 46(4), Ayalon, L., Gum, A. M., Feliciano, L., & Arean, P. A. (2006). Effectiveness of nonpharmacological interventions for the management of neuropsychiatric symptoms in patients with dementia: a systematic review. Archives of Internal Medicine, 166(20), Koenraad Cuypers et.al., Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway, Journal of Epidemiology and Community Health, 2011 (pdf) Vedlegg 1: Organisasjonskart for prosjektet tverrfaglig senter for kultur og helse Vedlegg 2: Rapport fra Parkinsonprosjektet Vedlegg 3: osv 8